Klimakur 2020 - Transport Bilimportørene 23. november 2010 Statens vegvesen, Trafikksikkerhets-, miljø- og teknologiavdelingen Erik Figenbaum
Innhold 1. Forutsetninger 2. Tiltak beregnet med Transportmodeller 3. Kjøretøy- og drivstofftiltak 4. Andre tiltak 5. Konklusjon
Innhold 1. Forutsetninger 2. Tiltak beregnet med Transportmodeller 3. Kjøretøy- og drivstofftiltak 4. Andre tiltak 5. Konklusjon
Vi blir flere og rikere i 2020 16% flere innbyggere, sentralisering Hele landet Buskerud Vest-Agder Sør-Trøndelag Hordaland Rogaland Akershus Oslo 105 110 115 120 125 130 44% velstandsøkning 2006 til 2020
Andre Klimakur forutsetninger Utslipp innenfor Norges grenser - El, Biodrivstoff, hydrogen er regnet 100% CO2 nøytralt Faste energipriser til 2020 - Råoljepris ca. 70 US$/fat Samfunnsøkonomiske tiltakskostnader Tiltakskostnader = (Endring i investeringskostnader + Endring i driftskostnader + Endring i luftforurensnings- og støykostnader) / Utslippsreduksjon (alle tall uten avgifter uten mva)
Referansebane for transport 2010: 17 mill. tonn 2020: 19 mill. tonn Transport - mål 2020 Reduksjon mellom 2,5 og 4 mill tonn
Snu alle stener - Mulige transporttiltak Kjøretøyer Veg for øvrig Jernbane Luftfart Sjøfart Biodrivstoff Bedret kollektivtransporttilbud i 6 byer, langrutebuss m.m. Intercitytog Ladbare hybridbiler Vegprising (dobbel bomtakst) Elektrifisering Organisering av luftrommet på Østlandet Dobbel flypris Landstrøm Elbiler Dobbel sykkelandel Høyhastighetstog Fartsreduksjon Effektivisering Effektivisering Parkeringsregulering Biodrivstoff Rengjøring Hydrogen Gassferjer Godsstrategi Bildekk Økokjøring Samordnet varetransport Aktiv mobilitetsstyring Arealbruk
Innhold 1. Forutsetninger 2. Tiltak beregnet med Transportmodeller 3. Kjøretøy- og drivstofftiltak 4. Andre tiltak 5. Konklusjon
Transportmodellberegninger - Persontransport En modell for korte reiser og en for lange reiser Beregner endringer i hvordan reiser foregår og reiseomfang - Ved endring i tilbud - Ved endring i priser Reisehensikter - Arbeidsreiser/tjenestereiser - Fritidsreiser - Besøksreiser - Annet Etterspørselsmatriser: - Bilfører - Bilpassasjer - Tog - Buss - Båt - Fly Referansebanen (forventet utvikling) Endring fra beregningsår 2006 til beregningsår 2020 CO2-utslipp Øker med ca. 2 millioner tonn Bil traf.arb. 26 % Bil transp.arb. 23 % Buss 4 % Båt 0,0% Trikk/Bane 16 % Tog 20 % Fly 21 % Gang/Sykkel 2 % Sum trsp.arb 20 % Andre samfunnskonsekvenser beregnes ikke 12. oktober 2010
Resultat i 2020 i f.h.t. referansebanen IC TOG GULROT PISK GULROT OG PISK Beregning 4a i fht ref: Utbygging av indre ICområde(tog) utover referansebanen Beregning 5a2 ifht ref Utbygging av av indre IC-område 50% reduksjon i kollektivtakstene (også for høyhastighetstog) Beregning 5a1 Utbygging av indre IC-område 100 % økning av drivstoffprisen for personbil Beregning 5a i fht ref Utbygging av av indre ICområde 100% økning i drivstoffprisen 50% reduksjon i kollektivtakstene Dobbeltakst i bomring i byene CO2- utslippsred. ~0 tonn CO2- utslippsred. 0,16 mill. tonn CO2- utslippsred. 1,0 mill. tonn CO2- utslippsred. 1,2 mill. tonn Bil traf.arb. -0,1% Bil traf.arb. -4 % Bil traf.arb. -18 % Bil traf.arb. -23 % Bil transp.arb. -0,1% Bil transp.arb. -4 % Bil transp.arb. -17 % Bil transp.arb. -22 % Buss 0,1% Buss 71 % Buss 21 % Buss 121 % Båt 0,0% Båt 41 % Båt 20 % Båt 77 % Trikk/Bane 0,2% Tog 3 % Fly -0,1% Gang/Sykkel 0,0% Sum trsp.arb 0,1% Trikk/Bane 54 % Tog 76 % Fly -1 % Gang/Sykkel -7 % Sum trsp.arb 6 % Trikk/Bane 10 % Tog 28 % Fly 17 % Gang/Sykkel 10% Sum trsp.arb -8 % Trikk/Bane 73 % Tog 141 % Fly 16 % Gang/Sykkel 2 % Sum trsp.arb 2 % 12. oktober 2010
Drivstoffpris engasjerer.
Innhold 1. Forutsetninger 2. Tiltak beregnet med Transportmodeller 3. Kjøretøy- og drivstofftiltak 4. Andre tiltak 5. Konklusjon
Kjøretøy- og drivstofftiltak Effektivisering - Effektive forbrenningsmotorer - Aerodynamikk, vektreduksjon, effektive komponenter - Hybridisering Elektrifisering - Elbiler - Ladbare hybridbiler Hydrogen i brenselceller Biodrivstoff Uaktuelle tiltak - Naturgass og Propan/LPG - Hydrogen i forbrenningsmotor
2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 CO2-utslipp g/km. Effektivisering av personbiler med forbrenningsmotor EU-krav gj.snitts nybil ca.150 g/km i 2009, 130 g/km i 2015, 95 g/km 2020 - Deler av kravet oppnås med elkjøretøy og hydrogen - EU krav til andre komponenter gir ytterligere 5-10% reduksjon - Antatt mindre effektivisering fra 2020-2030, ingen krav vedtatt enda 180 160 CO2-utslipp Referansebanen Perspektivmeld. gj.snitt nybil g/km 140 120 100 Effektivisering forbrenningsmotorbiler Gjennomsnittsutsli pp nye biler - Effektivisering inkl. småtiltak+bildekk 80 60 Toyota Prius 2010 hybridmodell klarer dette Kilde: Statens vegvesen 2010
Rask forbedring og industrialisering av elbiler 2008 2009 2010/11 2011/12 Produsent ElbilNorge Think Mitsubishi Nissan Segment Minibil Minibil Småbil Kompaktbil Kapasitet 2 seter 2 seter 4 seter 5 seter Pris Ca 130 000 285 000 240 000 245 000 Sikkerhet Bilbelter 2 airbager ABS 6 airbager Antiskrens 6 airbager Antiskrens Batterigaranti 2 år 3 år 5 år 100 000 km 5 år 100 000 km (Sveits) Tilgjengelighet Håndlaget småserie Leveranseproblemer Noe begrenset Fritt salg Rekkevidde 70 km 180 km 150 km 160 km Ladetid Langsom Langsom Hurtiglading Hurtiglading Begrenser salget sterkt Noe begrensninger for salg Som forventet for segment
Ladbare hybridbiler industrialiseres fra 2012 Teknologien vil brukes i kompakte og større biler Første bil på markedet GM Volt - 60 km elrekkevidde, - 16 kwh batteri for lang levetid - Pris i USA ca 245 000 kr u. avgifter/mva - General Electric har bestilt 12 000 Opel Ampera kommer om ett år - Pris i Tyskland 295 000 kr u. avgifter/mva.
Sterkt økende utvalg av elektriske biler Elbiler 2010 2011 2012 2013 Ladbare hybridbiler
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Pris bil uten avgifter/mva NOK Masseproduksjon reduserer kostnader Kompaktbiler 360000 340000 320000 300000 280000 260000 Miniserie, <1000/år Småserie, 5000-10000/år Middelsstore serier, 20000-30000 Fullskala serieproduksjon 50000-100000 Ekstrakostnad uten avgifter velutstyrt elbil: 2010-120 000 kr 2015-60 000 kr 2020-25 000 kr Elbil 28 kwh Elbil 14 kwh Gjennomsnittsforbrenningsm otorbil effektivisering Gjennomsnittsforbrenningmo torbil referansebanen 240000 Full industrialisering hele bransjen Nissan Leaf USA 220000 200000 Nissan Leaf Japan 180000 160000 140000 120000 Renault Fluence Estimat 09/10 inkl batt leas 6 år Nissan Leaf Storbritannia Renault Kangoo Estimat 09/10 inkl batt lease 6 år Kilde: Statens vegvesen 2010 År
Kr/bil inkl. avanser, elbil uten avgifter/mva. Estimerte kostnader og salgspriser minibiler (Ny beregning basert på Klimakurs metodikk) 300000 280000 260000 Total pris elbil 16 kwh Total pris elbil 22 kwh Bensinbil (107/Aygo inkl AC, alufelg, navig., sidekollpute) Bensinbil med avgifter Mitsubishi I-Miev / Citroen C-Zero Norge 240000 220000 Mitsubishi I-Miev Japan (2012 er Mitsubishis mål pga økt volum, kostnadred.) Think City 4 seter (klima, CD, Alufelg) Think City 2 seter (klima, CD, Alufelg) ECC Citroen C1 konvertering UK (Uten AC) 200000 180000 160000 140000 120000 106 g/km 91 g/km 100000 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 Bensinbil = Velutstyrt bensindrevet minibil (inkl. navigasjon) i segment med for eksempel Peugeot 107. Utslipp 100 g/km i 2010, reduseres med 1,5%/år til 2020 (Downsizing eller hybridisering), det gir kostnadsøkning. Avgiftene går ned pga lavere CO2-utslipp. Målet for modellen har vært å treffe riktig for perioden fra 2012. Modellen treffer dårlig i 2010-11 fordi volumene da er små. Da øker kostnadene per bil drastisk knyttet til F&U på de elektriske systemene. Videre øker ombygnings- eller delekostnader for andre deler av bilen enn de elektriske systemene. Disse ekstrakostnadene er svært vanskelig å estimere. Merk at det antas at det er produsenten med det høyeste produksjonsvolumet som styrer reell markedspris. I dette segmentet vil det være Mitsubishi/Peugeot/Citroen I- Miev/Ion/C-zero Årsmodell
Ladbare hydrogen brenselcellebiler fra 2016 Erstatte forbrenningsmotor med brenselcellesystem i ladbare hybrider Hydrogen har store utfordringer i Norge - Få innbyggere, spredt bebyggelse - Lange avstander mellom byer Daimler og Honda ledende 9 produsenter sier de vil levere biler i volumer på hundretusener fra 2015.
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Antall biler førstegangsregistrert. Salgsscenario for elbiler, ladbare hybridbiler og brenselcellebiler All trafikkvekst tas ut i økt bilsalg, ny teknologi står for veksten 200000 180000 160000 Hydrogen brenselcelle nybilsalg Ladbare hybridbiler nybilsalg Elbiler nybilsalg 140000 Diesel- og bensinbiler 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 For elbiler og ladbare hybridbiler forutsettes kraftige virkemidler for å nå 5% (av nybilsalg) ca. 5000/år i 2015, deretter vekstrater som er historisk høye: 10% for elbiler, 15% for ladbare hybrider Hydrogen ca. 10 år etter Elbiler, ladbare hybrider og hydrogen vil utgjøre: 5 % av bilparken i 2020 26 % av bilparken i 2030
Scenarier for anvendelse av biodrivstoff Antar ingen begrensninger i internasjonal tilgang - 2. generasjon i små kvanta i 2020, store kvanta i 2030 Basisalternativet (innblanding): - 10% i 2020 (3 % 2. generasjon) - 20% i 2030 Høyinnblanding + E85: - dieselsegmentet: 10% i 2020 40% i 2030 - bensinsegmentet: 20% benytter E85 i 2020 90% benytter E85 i 2030
2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Utslipp tonn Resultat - Utslipp personbiler 7000000 Referansebanen 6000000 Effektivisering 5000000 4000000 Effektivisering + Bildekk 3000000 2000000 1000000 0 2020 Effektivisering 200 kr/tonn Bedre bildekk 1 300 kr/tonn Hydrogen 3 800 kr/tonn Elektrifisering 1 200 kr/tonn Biodrivstoff 1 000-1 300 kr/tonn År Effektivisering + Bildekk + Elektrifisering Effektivisering + Bildekk + Elektrifisering + Hydrogen Effektivisering + Bildekk + Elektrifisering + Hydrogen + Biodrivstoff basis Effektivisering + Bildekk + Elektrifisering + Hydrogen + Biodrivstoff høy
2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Kostnadseffektivitet kr/tonn CO2 Samfunnsøkonomisk tiltakskostnad Effektivisering, elektrifisering, biodrivstoff og hydrogen i personbiler 10000 8000 Kostnadseffekt ivitet effektivisering kr/tonn CO2 6000 4000 Kostnadseffekt ivitet hydrogen kr/tonn 2000 0 Biodrivstoff Kostnadseffekt ivitet ladbare biler inkl. infrastruktur -2000
Virkemidler Effektivisering - Engangsavgiften, EU-krav Elbiler - Fritak for mva og engangsavgift - Kjøreprivilegier, kollektivfelt, gratis bomring Ladbare hybridbiler - Trenger økte insentiver Hydrogen - Testprogrammer, til 2015, deretter som for elbiler Biodrivstoff - Omsetningspåbud - Avgiftsinsentiver Transnova Offentlige innkjøp
Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des g CO2 /km Virkemidler effektivisering Engangsavgift/EU-krav 220 210 200 190 Avgiftsomlegging - CO2 erstatter motorvolum Resultat fra prosjekt om engangsavgift økning i CO2-leddet 180 170 160 150 140 Avgiftsjustering Avgiftsjustering Samlet virkning av teknologiutvikling og omlegging av engangsavgiften 130 120 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Virkelig utslipp Kurvetilpasning virkelig utslipp Lineær trend basert på januar 2006 - okt 2006 Kilde månedstall for CO2-utslipp: OFVAS
Forbrenningsmotor Ladbar hybrid 60 km Elbil 28 kwh Forbrenningsmotor Ladbar hybrid 60 km Elbil 28 kwh Forbrenningsmotor Ladbar hybrid 60 km Elbil 28 kwh Forbrenningsmotor Ladbar hybrid 60 km Elbil 28 kwh Brenselcellebil Årlige kostnader kr Private årlige bilkostnader uten avgift Bil avskrives 60% på 6 år, 7% realrente 90000 Tidlige kjøpere, innovatører Villig til å betale noe mer, opptatt av image Massemarkedet Teknologiskeptiske, tenker økonomi, må fungere 80000 70000 60000 50000 40000 30000 Oljeskift Energikostnad Rente og avskriving brenselcellesystem Rente og avskring batteri Rente og avskriving elsystemer Rente og avskriving forbrenningsmotor Rente og avskriving basisbil Dekk, forsikring, vedlikehold, service 20000 10000 0 2010 2012 2015 2020
Forbrenningsmotor Ladbar hybrid 60 km Elbil 28 kwh Forbrenningsmotor Ladbar hybrid 60 km Elbil 28 kwh Forbrenningsmotor Ladbar hybrid 60 km Elbil 28 kwh Forbrenningsmotor Ladbar hybrid 60 km Elbil 28 kwh Brenselcellebil Årlige kostnader kr Private årlige bilkostnader med avgift Bil avskrives 60% på 6 år, 7% realrente Usikkerhet batteribytte 90000 Tidlige kjøpere, innovatører Villig til å betale noe mer, opptatt av image Massemarkedet Teknologiskeptiske, tenker økonomi, må fungere 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 Energiavgifter og mva energi Årsavgift Rente og avskriving mva Rente og avskriving engangsavgift Oljeskift Energikostnad Rente og avskriving brenselcellesystem Rente og avskring batteri Rente og avskriving elsystemer Rente og avskriving forbrenningsmotor Rente og avskriving basisbil Dekk, forsikring, vedlikehold, service 10000 0 2010 2012 2015 2020
Teknologisk veikart
Virkemidler Veikart 2010-20 Virkemidlene tilpasses til utviklingsfase for å ha effekt
2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Utslipp tonn Resultat - Utslipp varebiler 3000000 Referansebanen 2500000 Effektivisering 2000000 Effektivisering + Biodrivstoff basis 1500000 Effektivisering + Biodrivstoff høy 1000000 500000 2020 Effektivisering 1100 kr/tonn Biodrivstoff 1 000-1 300 kr/tonn 0 År
Utslipp tonn 4500 Resultat - Utslipp tunge kjøretøy 4000 3500 3000 2500 2000 Referansebanen Biodrivstoff basis Biodrivstoff høy 1500 1000 500 2020 Effektivisering er i referansebanen Biodrivstoff 1 000-1 300 kr/tonn 0 2010 2020 2030 År
Innhold 1. Forutsetninger 2. Tiltak beregnet med Transportmodeller 3. Kjøretøy- og drivstofftiltak 4. Andre tiltak 5. Konklusjon
Resultater andre tiltak Sum reduksjonspotensial ca 0,8 mill tonn Virkemidler: investeringer, kurs/info, tilskudd, takster Hovednett for sykkel Økokjøring Gassferjer Bedre kollektivtilbud i 6 byer Energieffektivisering, fartsreduksjoner, landstrøm skip Organisering av luftrommet på Østlandet Elektrifisering av dieseltogstrekninger (alt. til bio)
Innhold 1. Forutsetninger 2. Tiltak beregnet med Transportmodeller 3. Kjøretøy- og drivstofftiltak 4. Andre tiltak 5. Konklusjon
Tiltakskostnad kr/tonn CO2 Hovedresultater for 2020 4000 3000 2000 1000 0-1000 -2000-3000 2020 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 Lønnsomt lite potensial Energisparing Biodrivstoff og elektrifisering Dyrere å kjøre bil hele landet, billigere, bedre kollektivtilbud Utslippsreduksjon 1000 tonn CO2 Innblanding biodiesel diesel veg Innblanding biodiesel anleggsdiesel Innblanding biodiesel kystflåten Innblanding biodiesel jernbane Innblanding biodiesel jernbane - høy Innblanding biodrivstoff fiskeri Innblanding. 2. gen. biodrivst. Luft Innblanding etanol bensin veg Innfasing flexifuel og E85 - høy Effektivisering personbiler Effektivisering varebiler Økokjøring Bildekk Tiltak luftfart: ASAP Fartsred/-optimalisering skip Elektrifisering personbiler Elektrifisering jernbane Landstrøm skip Hydrogenbiler Gassferjer Dob drivstoff, halv koll, dob bom (5a+5c) Dob takst bomring (5a3) Parkeringspriser (5a4) 5a1+20% økt drivstoffpris bil (5a1-20) 5a1+60% økt drivstoffpris bil (5a1-60) 5a+25% økt frekv koll (5a1-25fr) Dobbel drivstoffpris bil (5a1)
Konklusjon Mulig å nå en utslippsreduksjon på 3-4,5 mill. tonn i 2020 Langsiktig strategi er viktig, må starte nå Biodrivstoff utgjør en stor andel Krever svært sterke restriksjoner på bil- og/eller flytransport for å utløse hele potensialet Samfunnsmessige konsekvenser av svært høye avgifter er ikke analysert
Vite mer? www.klimakur2020.no
Virkemidler - Elektrifisering Tilrettelegge og bygge ut infrastruktur - Transnova Kjøp av elbil - Fritak engangsavgift og mva - Statlige og kommunale innkjøp Bruk av elbil - Lav sats årsavgift - Kjøring i kollektivfelt, fritak for bomavgift og gratis kommunal parkering Svake virkemidler i dag for kjøp og bruk av ladbare hybridbiler - Redusert CO2-utslipp gir lavere engangsavgift, økt vekt øker avgiften - Ingen bruksinsentiver Framtidig virkemiddelbruk - Tilpasse virkemidler til utvikling i marked og kostnader - Elbiler må erstatte forbrenningsmotorbil, ikke kollektivtransport - Virkemidler for ladbare hybridbiler
Virkemidler - Hydrogen Uttestingsprosjekter - EU prosjekter i Oslo Mercedes B-kl. brenselcellebiler fra 2010-11 5 VanHool brenselcellebusser fra 2011 - Hynor-prosjektet fra 2007-2012 Bygge en hydrogenvei fra Oslo til Stavanger Fyllestasjoner i Oslo, Stavanger, Porsgrunn, Drammen Marked kan starte etter 2015 Noe usikkert - Virkemidler som for elbiler er nødvendig i starten
Virkemidler - Biodrivstoff Omsetningspåbud - Innført med 2,5% av solgt drivstoff til vegbruk i 2009, 3,5% fra april 2010 - Øker til 5% fra 2011, samtidig innføres bærekraftskriterier Avgiftsinsentiver et uoversiktlig landskap - Fritatt for CO2-avgift - Fritak for drivstoffavgifter for biodiesel fra1999, vedtatt fjernet fra 2010-2011, opptrapping av avgift utsatt i statsbudsjettet 2011 - Fortsatt fritak for drivstoffavgift for E85 bioetanol men ikke ved innblanding - E85 kapable biler får 10 000,- fradrag i engangsavgiften Andre muligheter - Pumpepåbud, pålegg om å selge for eksempel enten E85 eller 100% biodiesel
Utfordringer introduksjon av ny bilteknologi Enorm valgmulighet i bilmarkedet - 30 bilmerker med 3000 bilmodellvarianter - 2 store segmenter, få bestselgere Industrialisering tar lang tid - 20 år å skifte ut bilparken - 2-3 modellgenerasjoner til fullskala prod. - Markedet er tregt, forsiktige konsumenter - Historiske data viser 10 år til 5% andel Hva betyr dette? - Overgang til ny teknologi tar tid - Enten bredt utvalg og bestselgere er nødvendig for å få rask overgang
Alternative drivstoff (100%) i forbrenningsmotor Hydrogen - 100% CO 2 Høyt energiforbruk og svært dyr energi - 100% CO 2 Naturgass - 40 % CO 2 Liten utslippsreduksj. dyr infrastruktur - 56 % CO 2 Propan/LPG - 30 % CO 2 Minimal utslippsreduksjon, liten ressurs - 48 % CO 2 Biogass - 90-100 % CO 2 Kan bare dekke mindre - 92-100 % CO 2 2. g biodrivst. - 90-100 % CO 2 deler av drivstoff-markedet. - 92-100 % CO 2 1.g bioetanol 1.g biodiesel - 90-100 % CO 2-60-100 % CO 2 Innblanding billigst Kan påvirke matpriser (1.g) - 90-100 % CO 2-72-100 % CO 2 Muligheter - 97-100 % CO 2-97-100 % CO 2-97-100% CO 2-88-100 % CO 2 Hydrogen Brenselcelle - 100% CO 2 Dagens bil (2008) 160 g CO 2 /km 40 tonn totalt Avansert forbrenningsmotorbil - 25% CO 2 Micro hybrid Mild hybrid Fullhybrid Ladbar fullhybrid 20 km el Ladbar seriehybrid 60 km el Elbil - 30% CO 2-35% CO 2-45% CO 2-70% CO 2-80% CO 2-100% CO 2 Avansert motor Vektreduksjon Aerodynamikk Avansert motor Vektreduksjon Aerodynamikk Start stop med regen bremser Avansert motor Vektreduksjon Aerodynamikk Start stop med regen bremser Akselerer assist. Avansert motor Vektreduksjon Aerodynamikk Start stop med regen bremser Akselerer assist. Elmodus 1-2 km Som fullhybrid + Større batteri som kan lades fra nettet Elmodus 20km Som elbil med lite batteri + Avansert forbrenningsmotor med generator for elproduksjon i bilen All energi til fremdrift lagret i batteriet ved lading av el fra nettet Fossilt drivstoff med innblanding av biodrivstoff Effektiv forbr.motor, pumpetap, termodynamisk eff., tomgangstap, eksosvarmegjenvinning Bildekk, aerodynamikk, klimaanlegg, soltak med solcelledrevet vifte mm-. Regenerering - Gjenvinning av bremseenergi Økende andel elektrisitet, rene energikilder CO2-reduksjon i forhold til gjennomsnitts 2008 modell, Økende kompleksitet gir økende bilkostnad 100% fornybar el og H 2, biodrivstoff vist regnet globalt og som 100% reduksjon Dyre batterier Kilde: Statens Vegvesen, Boston Consulting Group
Alternative drivstoff (100%) i forbrenningsmotor Hydrogen - 100% CO 2 Høyt energiforbruk og svært dyr energi - 100% CO 2 Naturgass Propan/LPG - 30 % CO 2 Minimal utslippsreduksjon, liten ressurs - 48 % CO 2 Biogass - 90-100 % CO 2-92-100 % CO 2 2. g biodrivst. - 40 % CO 2 Uaktuelt Liten utslippsreduksj. dyr infrastruktur Kan bare dekke mindre deler av drivstoff-markedet. Innblanding billigst Biodrivstoff - 90-100 % CO 2-92-100 % CO 2 1.g bioetanol - 90-100 % CO 2-90-100 % CO 2 1.g biodiesel - 60-100 % CO 2 Kan påvirke matpriser (1.g) - 72-100 % CO 2 Muligheter - 97-100 % CO 2-97-100 % CO 2-97-100% CO 2-88-100 % CO 2 Avansert forbrenningsmotorbil Hydrogen - 100% Brenselcelle CO 2 Hydrogen Dagens bil (2008) 160 g CO 2 /km 40 tonn totalt Micro hybrid Mild hybrid Effektivisering Fullhybrid Ladbar fullhybrid 20 km el Ladbar seriehybrid 60 km el - 25% CO 2-30% CO 2-35% CO 2-45% CO 2-70% CO 2-80% CO 2-100% CO 2 Elbil Elektrifisering Avansert motor Vektreduksjon Aerodynamikk Avansert motor Vektreduksjon Aerodynamikk Start stop med regen bremser Avansert motor Vektreduksjon Aerodynamikk Start stop med regen bremser Akselerer assist. Avansert motor Vektreduksjon Aerodynamikk Start stop med regen bremser Akselerer assist. Elmodus 1-2 km Som fullhybrid + Større batteri som kan lades fra nettet Elmodus 20km Som elbil med lite batteri + Avansert forbrenningsmotor med generator for elproduksjon i bilen All energi til fremdrift lagret i batteriet ved lading av el fra nettet Fossilt drivstoff med innblanding av biodrivstoff Effektiv forbr.motor, pumpetap, termodynamisk eff., tomgangstap, eksosvarmegjenvinning Bildekk, aerodynamikk, klimaanlegg, soltak med solcelledrevet vifte mm-. Regenerering - Gjenvinning av bremseenergi Økende andel elektrisitet, rene energikilder CO2-reduksjon i forhold til gjennomsnitts 2008 modell, Økende kompleksitet gir økende bilkostnad 100% fornybar el og H 2, biodrivstoff vist regnet globalt og som 100% reduksjon Dyre batterier Kilde: Statens Vegvesen, Boston Consulting Group
Utredninger Virkninger av drivstoffavgifter og engangsavgifter på sammensetningen av nybilsalget Vista Analyse 2009 Vurdering av biodrivstoff i transportsektoren Insa og KanEnergi 2009 Lavutslippskjøretøy i Norge mot 2020, Econ 2008 Effektivisering, elektrifisering, hydrogen, Statens vegvesen intern utredning 2010
Utfordringer infrastruktur el og hydrogen Elektrisitet - Lades hjemme og eventuelt på jobb - Mye infrastruktur tilgjengelig allerede i garasjer - Offentlig infrastruktur øker bruksområde - Stor utfordring hvis alle biler blir elektriske, lading langs vei i byer og tettsteder - Hurtiglading er kostbart og nettkapasitet er en utfordring Hydrogen - Lite brukt i startfasen, svært dyrt, kostnadene faller når flere biler bruker hver fyllestasjon - Infrastruktur blir svært kostbar i spredtbygde strøk
Salg av Prius hybrid globalt 3. generasjon 2. generasjon 1. generasjon
Usikkerhet - Elektrifisering Alternativ batteripris 2010-2020 Lavt estimat Høyt estimat Scenarier Kun elbiler Kun ladbare hybridbiler Ladeinfrastruktur Ingen infrastruktur 30% ladestasjoner, hurtiglading Bykjøring 5000 kr/kg partikler, 2*støypris Råoljeprisendring +80 US$ -20 US$ Energiforbruk årlig reduksjon Ingen reduksjon Energiforbruk eldrift 170 Wh/km 230 Wh/km Årlig kjørelengde 20 000 km 8 000 km Lærekurve batterier 11% reduksjon per dobling 5% reduksjon per dobling -500 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 Tiltakskostnad Kr/tonn CO2
Beregningsforutsetninger - Personbiler Faste energipriser og avgifter - Drivstoffprisen tilsvarer en råoljepris på ca. 70 US$/fat - 2010 satser for alle avgifter Mellomstor referansebil med forbrenningsmotor 2010-modell - Slapp ut ca 150 g CO2/km, Antatt 76% dieselandel - Pris uten avgift og mva ca. 170 000,- i 2010, med avgifter 305 000,- - Effektiviseres som følge av EU-forordningen om CO2-utslipp Elbiler (antatt halvparten av hver) - 28 kwh batteri, >160 km rekkevidde - 14 kwh batteri, ca 80 km rekkevidde Ladbare hybridbiler (antatt halvparten av hver) - Fullhybrid med 20 km ren elrekkevidde Toyota Prius plug-in - Seriehybrid med 60 km ren elrekkevidde GM Volt / Opel Ampera Hydrogenbil - 80 kw brenselcelle ladbar hybrid med 20 km ren elrekkevidde
Virkemidler Hensikten er ikke å subsidiere bilbruk Hensikten er bedre konkurranseevne for nye produkter - Dekke reelle ekstrakostnader, redusere risiko - Overvinne kjøpernes teknologiskepsis - Kostnadsreduksjon gjennom å ta ny teknologi i bruk 3 delanalyser i Klimakur - Virkemiddelbruk i teknologi- og markedsutviklingsfaser - Privatøkonomiske kjøps- og bilholdskostnadsberegninger - Eksternt prosjekt: Virkninger av avgifter på nye bilers utslipp
Alternative drivstoff (100%) i forbrenningsmotor Hydrogen - 100% CO 2 Høyt energiforbruk og svært dyr energi - 100% CO 2 Naturgass - 40 % CO 2 Liten utslippsreduksj. dyr infrastruktur - 56 % CO 2 Propan/LPG - 30 % CO 2 Minimal utslippsreduksjon, liten ressurs - 48 % CO 2 Biogass - 90-100 % CO 2 Kan bare dekke mindre - 92-100 % CO 2 2. g biodrivst. - 90-100 % CO 2 deler av drivstoff-markedet. - 92-100 % CO 2 1.g bioetanol 1.g biodiesel - 90-100 % CO 2-60-100 % CO 2 Innblanding billigst Kan påvirke matpriser (1.g) - 90-100 % CO 2-72-100 % CO 2 Muligheter - 97-100 % CO 2-97-100 % CO 2-97-100% CO 2-88-100 % CO 2 Hydrogen Brenselcelle - 100% CO 2 Dagens bil (2008) 160 g CO 2 /km 40 tonn totalt Avansert forbrenningsmotorbil - 25% CO 2 Micro hybrid Mild hybrid Fullhybrid Ladbar fullhybrid 20 km el Ladbar seriehybrid 60 km el Elbil - 30% CO 2-35% CO 2-45% CO 2-70% CO 2-80% CO 2-100% CO 2 Avansert motor Vektreduksjon Aerodynamikk Avansert motor Vektreduksjon Aerodynamikk Start stop med regen bremser Avansert motor Vektreduksjon Aerodynamikk Start stop med regen bremser Akselerer assist. Avansert motor Vektreduksjon Aerodynamikk Start stop med regen bremser Akselerer assist. Elmodus 1-2 km Som fullhybrid + Større batteri som kan lades fra nettet Elmodus 20km Som elbil med lite batteri + Avansert forbrenningsmotor med generator for elproduksjon i bilen All energi til fremdrift lagret i batteriet ved lading av el fra nettet Fossilt drivstoff med innblanding av biodrivstoff Effektiv forbr.motor, pumpetap, termodynamisk eff., tomgangstap, eksosvarmegjenvinning Bildekk, aerodynamikk, klimaanlegg, soltak med solcelledrevet vifte mm-. Regenerering - Gjenvinning av bremseenergi Økende andel elektrisitet, rene energikilder CO2-reduksjon i forhold til gjennomsnitts 2008 modell, Økende kompleksitet gir økende bilkostnad 100% fornybar el og H 2, biodrivstoff vist regnet globalt og som 100% reduksjon Dyre batterier Kilde: Statens Vegvesen, Boston Consulting Group
Private årlige totalkostnader med avgift Bil avskrives 60% på 6 år, 7% realrente
2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 Batteripris fra batteriprodusent Euro/kWh, US$/kWh Kostnadsreduksjon for elbilbatterier - Lærekurve Pris til bilprodusent, overhead 16% legges til batteriprisen som bilkjøperen betaler 800 700 Lærekurver blir mindre pålitelige jo lenger frem i tid de strekkes Batteripris fra batt.lev. Elbil inkl læring US$/kWh uten overhead Batteripris fra batt.lev. Elbil inkl læring Euro/kWh uten overhead Roland Berger Estimat Renault/Nissan estimat Bosch estimat 600 500 Kalhammer et al (basert på volum) estimat Think Batteri ifølge estimate produsent Ener1 Argonne National Laboratory 2009 PHEV 60 km Batteriestimater øvre grense 400 300 Batteriestimater nedre grense McKinsey estimat (justert ned med overhead 1,16) Electrification coalition estimat IEA 2009 lavt estimat 200 100 0 Statens vegvesen 2010 Estimater fra Roland Berger Strategy Concultants 2009 ARB IEP 2007 US$, antatt full serie fra 2018-20, midtestimater Bosch 2009 presseseminar, 300-350 Euro/kWh Estimat for Renault Nissan basert på presseintervju i sept 09. Pris mindre enn 100 Euro/måned batterileie, 5 års levetid, 24 kwh batteri. Samt Nissan Leaf 24 kwh batteri under 10000 US$ Argonne National Laboratory presentasjon EVS24 i 2009, antar samme som for PHVEV40. Fremtidig masseprod, utvikling nedbetalt McKinsey, Kilde: Dokumentasjon levert til Klimakur. IEA: Transport energy and CO2
Teknologisk veikart
Vanskelig å beregne kostnader Bilprodusentene presenterer ikke kostnadsdata Biler prises etter ønsket volum i ulike land Priskutt i framtiden kan ligge inne i dagens pris Bilprodusenten med størst volum har lavest kostnader, kan bestemme prisen som tas Gamle data fort utdaterte når utvikling går raskt Ulik kvalitet på data om ny teknologi og gammel teknologi Sterkt volumavhengig - Under 1 000/år gir dobbelt pris i forhold til 50 000/år, - Fulle volumeffekter krever volumer over 100 000/år
Konklusjoner: Eksternt prosjekt avgifter Samlet virkning: Kilde: Vista Analyse as 2009
Ny generasjon elbiler klarer flere brukerkrav SVV / AsplanViak undersøkelse Vår verdering av hvordan tilbudet matcher Viktighet av: Dagens elbileiere Befolkningen Typisk elbil i Nye elbiler fra 2012 generelt bilparken Bilens størrelse Nokså viktig Nokså viktig Minibiler 2 seter, noen brukte franske småbiler med 4 seter Økt utvalg mini-biler og 4-5-seters småbiler, kompaktbiler Begrenset rekkevidde Viktig, men har kjøpt bil tilpasset bruk Svært viktig Reell året rundt rekkevidde 30-50 km Året rundt rekkevidde 80-120 km Tid det tar å lade batteriene Ikke så viktig, lader om natten Svært viktig Kun langsomlading Hurtiglading blir mulig Bilens topphastighet Ikke så viktig Ikke så viktig Begrenset til 70-100 100-140 km/t km/t Bilens akselerasjon Ikke så viktig Ikke så viktig God under 50, tregere fra 50-100 km/t Som en vanlig bil Bilens sikkerhet Viktig Svært viktig Dårlig, ikke testet i EuroNcap Bilens kjørekomfort Ikke full så viktig Viktig Dårligere enn en vanlig bil Bilens miljøprofil Nokså viktig Nokså viktig Begrenset hvor mye kjøring som erstattes Som en vanlig bil Bedre enn en vanlig bil, lydløs Kan erstatte mer av kjøringen med elbil Bilens anskaffelsespris Bilens driftskostnader i bruk Nokså viktig Nokså viktig Enkle minielbiler koster like mye som større små bensinbiler Nokså viktig Nokså viktig Lave, men batteribytte tar mye av gevinsten Prisene blir like eller lavere enn for tilsvarende bensinbil med dagens avgiftspolitikk, leasing reduserer risikoen for forbrukeren Lave, men batteribytte kan ta mye av gevinsten