Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier
Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
590 000 564 000 583325 2,5 Innenlands flytting Innvandring Fødsel 538 000 2 1,5 512 000 1 486 000 468423 460 000 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 0,5 0 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Akershus vokser 1 Innenlands flytting Innvandring, relativ Fødsel, relativ Fødselsunderskudd, innvandring og innflytting 0,5 Nettoinnflytting fra andre fylker gir høyere befolkningsvekst enn landet 0-0,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1
Fødsels-balanse Flytting Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Om arbeidsplassutviklingen i Akershus
130 125 120 115 110 105 Norge Østfold Akershus Oslo (Fylke) Buskerud Vestfold 126,5 117,6 115,8 112,8 109,4 100 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kjempehøy arbeidsplassvekst i Akershus
Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting er helt sentral for å forstå dynamikken i utviklingen Flytting Fødsels-balanse Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Andre forhold Da finner vi også ut hvor viktig andre forhold er for flyttingen Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Innflytting og arbeidsplassvekst i Akershus
Nettoflytting 50 Alle Lineær (Alle) 40 30 20 10 0-10 -20 y = 0,34x + 0,54 R² = 0,48-30 -60-40 -20 0 20 40 60 80 100 Arbeidsplassvekst Norske kommuner etter arbeidsplassvekst og nettoflytting i perioden 2000-2013. Hver kommuner er en prikk.
50 Alle Fylke Lineær (Alle) 40 Ullensaker 30 Sørum 20 Eids Gjerdr Vestby 10 0 Hurdal Rælingen -10-20 -30-60 -40-20 0 20 40 60 80 100 Kommunene i Akershus har høyere netto innflytting enn arbeidsplassveksten tilsier
Befolkningsvekst Fødsels-balanse Flytting Arbeidsplassvekst Andre forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold og ekte bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Kommunene i Akershus er store og har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Det gir mer innflytting Skedsmo - 4 Lørenskog - 6 Asker - 8 Rælingen - 9 Bærum - 10 Oppegård - 11 Ullensaker - 15 Ski - 16 Nittedal - 18 Fet - 19 Sørum - 20 Ås - 21 Vestby - 31 Gjerdrum - 32 Nannestad - 41 Frogn - 46 Enebakk - 47 Nes (Akershus) - 53 Eidsvoll - 58 Nesodden - 71 Aurskog Høland - 96 Hurdal - 148 Arb.integrasjon -2 0 2 4 6 Effekten av de strukturelle flyttefaktorene på kommunenes nettoflytting siste fire treårsperioder. Rangering blant landets 428 kommuner.
2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Akershus har hatt høy netto innflytting. Hva er drivkreftene?
2,5 Arbeidsplassvekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Nettoflytting Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Ekte bostedsattraktivitet 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Arbeidsplassvekst forklarer noe av innflyttingen.
2,5 Arbeidsplassvekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Nettoflytting Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Ekte bostedsattraktivitet 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Gunstige strukturelle flyttebetingelser forklarer mer
2,5 Arbeidsplassvekst Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Nettoflytting Arbeidsmarkedsintegrasjon Befolkningsstørrelse Ekte bostedsattraktivitet 2,0 1,5 0,1 1,0 0,5 0,0-0,5-0,4-0,3-0,1-0,4-0,5-0,8-0,6-0,5-0,4-0,2-1,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Bostedsattraktiviteten har vært svak. Nå må vi forklare hvorfor det er for lite innflytting til Akershus!
Oslo, Akershus Vest, Follo og Nedre Romerike har ikke vært attraktive som bosted. Fordi det ikke har vært nok boligbygging de de mest sentrale områdene? Variasjoner i bostedsattraktivitet i regionene.
Nye boliger pr 1000 innbyggere 120 Snittpris 2008-2013 Osloregionen Lineær (Snittpris 2008-2013) 100 y = 0,3338x + 3,1461 R² = 0,2879 80 Ullensaker Ås 60 40 Bærum Oslo 20 Nesoddden 0 0 50 100 150 200 250 Boligpris i prosent av landsgjennomsnitt Varierende boligbygging forklare mye av forskjellene i bostedsattraktivitet på Østlandet.
Nye boliger pr 1000 innbyggere bygg pris Avvik Vestby 56,8 119 13,5 Ski 27,9 125-17,5 Ås 73,3 121 29,4 Frogn 30,7 149-23,0 Nesodden 20,5 151-33,8 Oppegård 39,7 153-15,3 Bærum 30,2 185-35,6 Asker 37,5 160-19,7 Aurskog Høland 49,7 76 21,0 Sørum 50,4 102 12,9 Fet 36,7 104-1,7 Rælingen 24,7 128-21,5 Enebakk 22,2 94-12,7 Lørenskog 32,7 146-19,8 Skedsmo 37,4 137-12,0 Nittedal 39,1 121-5,0 Gjerdrum 48,9 104 10,7 Ullensaker 69,5 113 28,0 Nes 43,8 82 13,1 Eidsvoll 46,8 80 16,5 Nannestad 22,5 88-10,5 Hurdal 14,3 65-10,7 120 100 80 60 40 20 0 Snittpris 2008-2013 Osloregionen Akershus Lineær (Snittpris 2008-2013) y = 0,3338x + 3,1461 R² = 0,2879 0 50 100 150 200 250 Boligpris i prosent av landsgjennomsnitt
Befolkningsvekst antall personer Antall nye boliger Fordi befolkningsveksten i Norge skal avta, 30 000 25 000 20 000 9000 8000 7000 6000 Kommer boligbyggingen i de mest sentrale områdene til å kunne ta den potensielle innflyttingen 15 000 10 000 5 000 Årlig befolkningsvekst Boligbygging 5000 4000 3000 2000 1000 0 0 2037 2034 2031 2028 2025 2022 2019 2016 2013 2010 2007 2004 2001 Forventet årlig befolkningsvekst og boligbygging i Oslo/Akershus.
Arbeidsplasser - næringsliv
Fødsels-balanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Befolkningsvekst Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
300 000 250 000 200 000 150 000 Privat Offentlig 71 282 69 542 68 588 66 132 65 581 63 639 62 903 61 342 59 514 59 617 59 678 58 472 58 761 57 728 130 125 120 115 110 Akershus privat Akershus offentlig Norge privat Norge offentlig 127,7 123,5 118,5 114,6 100 000 50 000 189 370 187 327 184 474 179 640 176 803 181 286 175 746 167 024 160 572 156 515 153 816 156 026 151 567 148 297 105 100 0 95 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Kjempevekst i antall arbeidsplasser i Akershus, særlig i næringslivet
Strategiske næringstyper Befolkningsvekst Flytting Fødsels-balanse Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplassvekst Strukturelle forhold Andre forhold Lokale næringer Næringsliv Regionale næringer Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Fylke og stat 26 108 9 % Lokal og kommune 56 618 19 % Netto utpendling 36 235 12 % Basis 43 587 15 % Besøk 39 466 13 % Lokal og kommune 573 451 22 % Fylke og stat 329 420 13 % Basis 492 091 19 % Norge Besøk 376 104 14 % Regional 94 873 32 % Regional 847 934 32 % Litt mindre av alle typer (netto utpendling)
Akershus: Høy vekst i alle næringstyper 135 125 115 Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional 129,7 129,5 124,5 127,7 121,1 105 95 125 120 115 Basis Fylke og stat Regional Norge Besøk Lokal og kommune 121,4 120,6 119,3 113,8 85 75 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 110 105 100 95 90 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 103,6 Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Akershus fra 2000 til 2013.
Regional * Besøk Basis Næringsstruktur i Akershus: Mye teknologiske tjenester Agentur og engros Transport Lite av alt annet Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,0 0,5 0,5 0,6 0,4 0,5 0,4 0,4 0,4 0,9 1,0 0,7 0,8 0,9 0,8 0,7 0,8 0,9 0,7 1,3 1,5 1,7 1,7 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Lokaliseringskvotienter for de ulike bransjene i privat sektor i Akershus, 2013.
Regional Regional * * Besøk Besøk Basis Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,0 0,5 0,5 0,6 0,4 0,5 0,4 0,4 0,4 0,9 1,0 0,7 0,8 0,9 0,8 0,7 0,8 0,9 0,7 1,3 1,5 1,7 1,7 Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -26,2-13,3-33,3-0,5-20,7-28,6-4,0-12,3 10,2 62,9 71,2 35,4 27,7 12,9 16,4 44,0 4,3 52,9 19,5 10,1 37,4 42,2 186,6 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0-100 0 100 200 LQ i Akershus Vekst i Norge siden 2000
Regional * Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,0 0,5 0,5 0,6 0,4 0,5 0,4 0,4 0,4 0,9 1,0 0,7 0,8 0,9 0,8 0,7 0,8 0,9 0,7 1,3 1,5 1,7 1,7 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Mye den samme næringsstrukturen som i 2000, men en del mer tele og IKT (som flyttet inn fra Oslo)
Fødselsbalanse Stat og fylke Kommune Besøksattraktivitet Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Flytting Lokale næringer Næringsliv Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis attraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling
Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Arbeidsplassveksten i næringslivet i Akershus. Tre års glidende gjennomsnitt. 2009 2010 2011 2012 2013
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Nasjonale konjunkturer forklarer mye 2012 2013
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Gunstig struktur i Akershus
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Besøksattraktivitet betyr lite
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Basisnæringene også
Strukturelle faktorer Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Besøksattraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassvekst 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Høy vekst i regionale næringer i stedet Blir de presset ut av Oslo? 2013
Samlet næringsattraktivitet etter 2008: Regionale næringer vokser unormalt mye, ellers er det ganske normalt. Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Regionale attraktivitet Finnmark Hordaland Møre og Romsdal Akershus Buskerud Nord-Trøndelag Rogaland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Vest-Agder Nordland Aust-Agder Vestfold Næringslivet i Akershus Oppland har god vekst på grunn Hedmark Telemark av gunstig Østfold bransjestruktur. -6-3 0 3 6 Oslo Strukturelle faktorer Besøksattraktivitet
Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Norge Rogaland Buskerud Vest-Agder Vestfold Troms Aust-Agder Møre og Telemark Østfold Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Sogn og Finnmark Nordland 18,3 17,9 17,8 17,3 17,2 16,4 16,2 21,2 19,9 19,5 19,5 23,0 22,2 22,1 28,0 27,3 26,9 25,9 31,0 42,5 0 20 40 Andel med høyere utdanning i næringslivet, etter arbeidssted i 2013. Høyt utdanningsnivå i næringslivet i Akershus Samme Pendler Pendler sted inn ut Differanse Oslo 51,7 43,6 51,6 8,0 Vestfold 31,8 30,8 36,2 5,4 Finnmark 29,5 30,7 34,0 3,3 Akershus 35,1 42,5 45,7 3,3 Sør-Trøndelag 37,6 37,8 39,6 1,8 Buskerud 29,8 36,5 38,1 1,6 Rogaland 33,1 29,5 28,5-0,9 Østfold 28,3 34,6 31,7-2,9 Møre og Romsdal 29,1 30,4 27,4-3,1 Sogn og Fjordane 29,0 31,8 28,4-3,4 Aust-Agder 30,9 36,3 32,9-3,4 Oppland 27,6 33,5 29,7-3,9 Vest-Agder 31,7 34,6 30,3-4,3 Hedmark 28,7 36,4 30,2-6,2 Nordland 28,8 33,6 26,3-7,4 Hordaland 36,4 37,3 28,9-8,4 Telemark 29,4 38,0 27,9-10,1 Troms 35,0 39,9 29,4-10,5 Nord-Trøndelag 29,0 42,5 30,4-12,1 Og det er tilsynelatende attraktivt for høyt utdannede å bo i Akershus
19 18 17 16 15 13 14 12 11 10 8 9 7 6 5 4 3 2 1 Produkt Prosess Marked Ganske bra med innovasjon i næringslivet i Akershus. Sør-Trøndelag Akershus Sogn og Fjordane Oslo Hordaland Møre og Romsdal 319 315 265 307 294 295 118 104 104 98 138 112 86 117 100 103 97 98 Vestfold 290 82 104 Men små forskjeller mellom fylkene Rogaland Oppland Telemark Buskerud Nord-Trøndelag 280 262 264 268 197 88 75 97 85 92 85 79 84 116 90 Nordland 203 111 84 Østfold 226 76 99 Vest-Agder 242 65 89 Aust-Agder 212 75 95 Troms 187 102 74 Hedmark 157 93 93 Finnmark 106 59 51 0 100 200 300 400 500 Indeks for innovasjonsgrad
19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Rogaland (1) 10,0 10,0 5,7 Rogaland 10,0 10,0 6,0 Oslo (2) 7,1 8,0 10,0 Hordaland 6,9 9,3 7,7 Hordaland (3) 7,0 8,4 7,1 Sør-Trøndelag 6,2 8,7 6,8 Sør-Trøndelag (4) 6,6 8,6 6,1 Oppland 8,3 9,4 3,7 Akershus (6) 7,7 6,3 7,0 Østfold 8,3 6,1 5,4 Buskerud (5) 6,9 6,9 4,9 Nord-Trøndelag 8,3 6,8 4,6 Østfold (9) Oppland (13) Vestfold (8) Hedmark (15) Nord-Trøndelag (12) Troms (14) Aust-Agder (11) Finnmark (19) Sogn og Fjordane (17) Vest-Agder (7) Telemark (16) Møre og Romsdal (10) Nordland (18) 7,2 6,2 5,7 5,6 5,4 3,1 2,6 0,0 4,7 4,3 4,2 4,0 0,0 1,70,7 5,6 3,50,7 3,9 3,7 0,0 1,6 1,6 5,4 9,4 6,7 4,6 7,7 3,3 6,8 2,3 4,7 4,9 3,2 4,5 3,2 2,8 5,7 2,5 Akershus Hedmark Oslo Buskerud Vestfold Troms Finnmark Sogn og Fjordane Aust-Agder Telemark Møre og Romsdal Nordland Vest-Agder 6,8 6,6 6,0 8,7 0,0 9,6 6,9 7,0 5,3 7,6 3,4 5,4 4,5 0,2 5,6 5,6 5,7 4,8 0,0 3,2 2,7 4,2 3,2 1,6 3,0 2,1 2,3 1,0 3,1 0,2 0,0 2,5 2,1 5,1 6,3 5,0 10,0 3,8 2,5 NæringsNM 2013 Næringslivet i Akershus presterer litt bedre enn middels av fylkene NæringsNM 2013 Justert for forskjeller i bransjestruktur og størrelse
Framtiden
Antall arbeidsplasser i Nroge, linje Årlig vekst i antall arbeidsplasser Den nasjonale veksten 3 000 000 4,0 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5 Skal bli svakere
Regional * Besøk Basis Hvordan blir den strukturelle utviklingen? Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -26-13 -33-1 -21-29 -4-12 10 63 71 35 28 13 16 44 4 53 19 10 37 42 187-75 0 75 150 225
Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Scenario med historisk attraktivitet
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 850 000 800 000 Dette er SSB sin framskriving 750 000 752 511 700 000 650 000 600 000 550 000 500 000 Normalscenario MMMM 450 000 400 000
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 850 000 800 000 810 391 750 000 752 511 700 000 650 000 600 000 550 000 500 000 Normalscenario MMMM Dette er hva vi tror, hvis Akershus er helt som gjennomsnittet attraktivitetsvis 450 000 400 000
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 850 000 800 000 750 000 700 000 650 000 600 000 550 000 500 000 450 000 Normalscenario Historisk MMMM 810 391 758 518 752 511 Dette er hva vi tror, hvis Akershus er like attraktive som før (siste ti år) Fortsetter den lave bostedsattraktiviteten? 400 000
2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 1 000 000 963 653 900 000 800 000 789 363 810 391 700 000 600 000 645 996 Normalscenario Historisk 758 518 752 511 Dette er best case, hvis Akershus er blant de mest attraktive i landet. 500 000 566 399 MMMM Høyvekstscenario Vil kreve mer boligbygging 400 000
3,0 2,5 2,0 1,5 Historisk befolkningsvekst og SSBs MMMM Ifølge SSB vil befolkningsveksten i fylkene på Østlandet konvergere 1,0 0,5 0,0 20072009201120132015201720192021202320252027202920312033203520372039 01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland Norge
2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 Differanse mellom framskrivingen MMMM og MM00: Skal det bli mer nettoinnflytting til Hedmark og Oppland enn Akershus? 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland
Akershus har sterk arbeidsplassvekst, på grunn av at bransjestrukturen har vært gunstig. Vil det fortsette? Det er potensial for langt sterkere innflytting og befolkningsvekst enn SSB framskriver. Er det ønskelig? I så fall bygg flere boliger.
Takk for meg! Knut Vareide