BOLIGbygging i sentrum- Hvordan heve kvaliteten?

Like dokumenter
mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg BUK sak 07/15

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Har dagens boligprosjekter god nok kvalitet?

Presentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl.

SAKSNOTAT. Saksbehandler: Nicole Kunkel-Torgersen Arkiv: GNR 95/415 Arkivsaksnr.: 16/5300

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

PLANFORSLAG: SITUASJONSSNITT

Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...

Oslo Kommune Plan- og Bygningsetaten Vahls Gate Oslo

Områdeplan Sørumsand sentrum

Detaljreguleringsplan Godkjent


NØSTEGATEN REGULERINGSPLAN ILLUSTRASJON AV UTBYGGING NORDRE NØSTEKAI 1

Vikersundgata Gnr. 91 / Bnr. 15, 321, 322 i Modum kommune

Hans Sperre Eiendom AS

Planforslag Steinsvikvegen 386. Dato: Planbeskrivelse. Revidert og forkortet etter 1. gangsbehandling.

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

Saksbehandler: Katarzyna Komorek Arkivsaksnr.:10/ Arkiv: REG 0501

Gårdsrommet i Marselisgate 31 trengte full rehabilitering. Det var ingen eksisterende fasiliteter, planter eller faste dekker

Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Hjertnespromenaden. Sandefjord. Tekst: Lund Hagem Arkitekter og Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter. Foto: Lund Hagem Arkitekter ved Sam Hughes

EN TILPASNINGSDYKTIG URBAN TREBYGNING

GARDERMOVEGEN 29b - 33

dato: Prosjektnr Løkkeveien Perspektiv fra sør. Målestokk: Plan Løkkeveien Dato: , rev

Denne høringsuttalelse er dermed den første anledning hvor jeg kan uttale meg om reguleringsplanen.

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER

KARMSUND PANORAMA. Atle Strønstad. Pål Stolt-Nielsen Reksten. Fasade vest

Fra tomrom til tomter

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

S Oslo kommune Plan- og bygningsetaten

DETALJREGULERING AV ØRNES SENTRUM, GNR/BNR: 61/61 M. FL.

REGULERINGSPLAN NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN REGULERING NØSTET - TIL MØTE MED FAGETATEN

Illustrasjoner til detaljreguleringsplan. Oversiktsbilde fra sørvest

Oslo. Dyrvik arkitekter as. Tekst: Halvor Bergan Foto: Camilla Molden, Tone Rødseth Haugen, Halvor Bergan

BLÅGRØNN FAKTOR (BGF)

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen Byingeniør Terje Lilletvedt

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

think outside the box _ _ La ikke byrakrati drepe innovasjon! div.a arkitekter _ industrigaten 52

about Illustrasjoner Bergenhus, gnr. 166 bnr. 520 mfl. Kong Oscars gate Mad Arktiekter Plankonsulent Mad Arkitekter Forslagsstiller SKB Vest AS

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ

VEDRØRENDE: REDEGJØRELSE FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR SKOGVEIEN 109

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Lade alle 71, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato: Sak: 127/15

Steinveien Planforespørsel Juli 2014

Saksframlegg. Fredheim & Paulsby Bygg AS, Fossegrenda 30B, 7038 TRONDHEIM May-Arnhild Sveen Nystad, Dronningens gate 35, 7012 TRONDHEIM

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

DETALJREGULERING FOR TORGGATA 7 PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

Konseptutkast utbygging B5 og B27, Sande. September 2015 Robuste grep

Søknad om endring i regulering.

Torggata 2 4 Sarpsborg. Søknad om rammetillatelse.

Formannskapet

6.2 Reguleringsbestemmelser

Arkitektfaglig notat - detaljregulering Nordgata 9, 11 og 13

ARKITEKTUR/ UTFORMING

Reguleringsbestemmelser

Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS

Opprop Til stede: Ole A. Werring (V) leder, Henny-Wanda Paulsen (A), Rune Haaland (A), Anne Skranefjell (SV), Jorun Gulbrandsen (R), Ted Heen (F)

S Knytning(er) mot andre planer:

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

ØSTERHUS AS REGULERINGSENDRING BRYNELUNDEN PLANBESKRIVELSE 15. AUGUST 2012

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

Planinitiativ Grinderengsletta nr. 7 i Løten

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum

INNSPILL TIL HØRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR STAVANGER SENTRUM

DRAMMEN KOMMUNE BYPLAN Reguleringsbestemmelser.

1.2 Området er etter Plan- og bygningslova 12-5 og 12-6 regulert til følgende formål:

Nye Søreide barneskole

Hus D. 24. april

Fram Ingeniørkontor AS

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: GBNR 113/403 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET

Stipulerte driftskost. pr/mnd, år 1 1. ETASJE

Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet

Fredrikstad sykehus mulighetsstudie ny bebyggelse Illustrasjoner

GNR. 123, DEL AV BNR. 3, 5178 LODDEFJORD FØLGEBREV TIL SØKNAD OM TILTAK

FORELØPIGE SKISSER

Målfrid Nyrnes Sivilarkitekt, har jobbet i ulike lederstillinger i Plan- og bygningsetaten gjennom en årrekke. Er nå enhetsleder i Utviklingsenheten

Fram Ingeniørkontor AS

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

KONSEPT 7-ETT SAMLENDE BYGULV

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BOLIGER KIRKEVEGEN GNR. 167 BNR.357 OG 409 LYNGDAL SENTRUM PLANBESTEMMELSER

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

VILLA LINDÅS. enebolig i betongelementer, Sokndal, Rogaland ARKITEKT JONE VISTNES

eksisterende byrom 1:2500 bygg som rives 1:2500 nye bygg 1:2500

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

Strategi for fortetting i Sandefjords sentrale områder

ROLFSTANGVEIEN. boliganlegg på Fornebu i Bærum ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Tekst: KNB AS Foto: Nina Brodtkorb Spilling.

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget /10 EKBAS

REGULERINGSPLAN FOR LUNDEGATA 7, GNR/BNR 300/2663

Dato: Dato for siste revisjon: Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning:... *

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Reguleringsplan for Marienhø i Ringebu kommune. Reguleringsbestemmelser. Gjeldende for plankart datert Vedtak: K. Sak 112/

Trones og sentrum bydelsutvalg sak 9/09. Sandnes,

Mælumenga Terrasseboliger i Åmot Gnr./Bnr: 52/277 (tomt 1-08 og 1-09)

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR DELPLAN VIII, STRANDKANTEN SØR - PLAN NR. 1510

Transkript:

Boligbygging i sentrum- Hvordan heve kvaliteten? Innlegg på konferansen Gode bustader i sentrum med bolig- og næringsbygg i Christian Krohgsgate 39 som eksempel

INNHOLDSFORTEGNELSE.. Vi vektlegger noen fys iske, romlige og opplevde kvaliteter. 3 Grøntstrukturer avgjørende for god for tetting. 4 Grøntstruktur i kvartalet 5 Vi argumenterte for for delene ved å spare grøntstrukturen i søknad om ramme tillatelse: 6 Uterommene trenger ikke være store. Men De må være brukbare. 7 Christian Krohgsgate 39 8 33 leiligheter hegner om et gårdsrom 8 Kunne vært formet som et volum som følger gaten 9 Billig byggemetode gir mer penger til kvalitet 14 Modulbygging gjorde pro sjektet gjennomførbart 15 Gårdsrommet. 16 Gårdsrommet er gjort tilgjengelig fra nabobygget som nesten ikke har utearealer 17 Gårdsrommet er lite, ca 500m2 18 Er bygget for høyt med tanke på det rommet mellom husene tåler? 19 Bygg og planer. 20 Smale bygningskropper gir lang fasade og mye dagslys fra flere kanter 20 De minste leilighetene er på 40m2. 21 Flere steder å oppholde seg ute. 22 Beboere har to takterrasser og flere private uteoppholdsarealer 22 Modulbygging gjorde det mulig å bevare trærenes grener i stor grad 23 Små dimensjoner i byen er ok 24 Fasaden mot byen 25 Fasaden mot gården 26 Detaljer 27 Dagslys 28 Prosjektinformasjon 29 Boligarkitektur er viktig. 30

Vi vektlegger noen fysiske, romlige og opplevde kvaliteter 1. Lokal grøntstruktur 2. Felles uterom 3. Privat uteoppholdsareale 4. Solforhold 5. Brukbare leiligheter 6. Dagslys 7. Varierte leilighetsstørrelser 8. Stedstilpassing 9. Materialbruk 10. Rikholdighet og omsorg i detaljene 11. Ulike muligheter for å møte andre beboere 12. Dynamiske planløsninger

Grøntstrukturer avgjørende for god for tetting -Gir liv til byen 4

christian Krohgsgate 16 - Google Maps 01.11.11 19.14 Grøntstruktur i kvartalet To see all the details that are visible on the screen, use the "Print" link next to the map. Flere store trær langs vestsiden av gårdsrommet 2011 Google - Imagery 2011 DigitalGlobe, GeoEye, Map data 2011 Google - 5

SAK: Dispensasjonssøknad Chr. Krohgsgate 39-41 Gnr. 208 Bnr. 119-120 Vi argumenterte for fordelene ved å spare grøntstrukturen i søknad om 6 Utforming Eksisterende tre som skal bevares er avmerket på plankartet med definert sirkulær byggegrense. Byantikvaren og/eller Friluftsetaten skal forelegges spørsmål vedrørende byggetiltakets ramme tilpasning tillatelse: og/eller trepleie for uttalelse. Arbeidet som kan endre vekstforutsetningene kan ikke settes igang før det foreligger Mer Rasjonell både aktuelle parkeringskjeller uttalelser fra og disse næringslokaler myndighetene og en tillatelse fra Plan- og bygningsetaten. Økt trivsel og bokvalitet for kvartalet og for beboere i prosjektet Landskapsarkitektens beskrivelse; Eksisterende trær I søknaden søkte vi om disp i samarbeid med Dronninga landskap AS: Tre karakteristiske og meget identitetsskapende edelløvtrær har vokst seg store mellom Krohgstøtten sykehus og Christian Krohgsgate 39-41. Disse tre trærne skal beskyttes under byggeperioden og stammes opp for å fjerne stammeskudd og greiner som går bort til fasaden. Et fjerde og mindre tre fjernes helt. Bygningene spuntes 2,7m fra tomtegrense for å ta vare på rotsonen til trærne som står på den andre side av grensen. Byggegropa spuntes i hele tomtas lengde for å ta vare på de flotte trærne. På denne måten får de to elegante askene og den fargerike spisslønna hedersplassen i det nye anlegget. Vi søker om dispensasjon fra reguleringens sirkulære byggegrense i den hensikt å bevare ytterligere to eksisterende trær. Dette skjer i samråd med Trepleiegruppa se referat under vedlegg I1. 6

Uterommene trenger ikke være store. Men De må være brukbare. Bidrar til at mennesker har lyst til å oppholde seg ute, selv midt i byen. Utvider leverommet. Fra Kartoffelrækkerne i København. 2,5 et (tre etasjer høyt inkl saltak) KARTOFFEL- 13-14m 7 Bystrukturen består av gater med parkering og forhager samt bakhaver som adskilles av

Christian Krohgsgate 39 33 leiligheter hegner om et gårdsrom På denne måten er uterommet upåvirkelig av fremtidige prosjekter på nabotomten i syd. I vest ligger Krohgsstøten som er vernet. Christian Krohgs gate Hausmanns gate 8

Kunne vært formet som et volum som følger gaten Gårdsrommet blir større men mister identitet og blir utflytende. 9

Trærene har vi klart å bevare. De står i forbindelse med en kanal som fordrøyer takvannet fra boligprosjektet Illustrasjon: Dronninga landskap AS 10

Kanalen tilfører området kvaliteter 11

Fasade mot Christian Krohgsgate Fasade mot gårdsrom bygg B 12

Trærene blir en del av de nære omgivelsene. De rager over, og står helt inntil takterrassen 13

Billig byggemetode gir mer penger til kvalitet 14

Modulbygging gjorde pro sjektet gjennomførbart De kvalitetene vi hadde lagt inn viste seg å være for kostbare med konvensjonell byggemetode. Prosjektet ble skrinlagt til vi fant en billigere byggemetode. Boliger i denne delen av byen ligger i lav prisklasse. 15

Gårdsrommet innhylles av pro sjektet, og bruker gamle krohgstøtten sykehus som fjerde vegg 16

Gårdsrommet er gjort tilgjengelig fra nabobygget som nesten ikke har utearealer 17

Gårdsrommet er lite, ca 500m2 FELLES UTEAREAL PRIVAT UTEAREAL FELLES UTEAREAL PRIVAT UTEAREAL 18

Er bygget for høyt med tanke på det rommet mellom husene tåler? Oslo kommune har laget en norm for å sikre kvalitet på uteoppholdsarealer. Forholdet mellom byggenes avstand og høyde tilfredsstiller ikke PBEs normer for felles leke- og uteoppholdsarealer for boligbygging i indre Oslo. Avstanden fra fasade til fasade er 1,25 ganger høyden, dog 20m (med unntak for trappetårn 13m). Gårdsrommet hadde mistet intimitet uten fløyene. Rommelighetsnormen hadde vært oppfylt med ett bygg langs gaten, men mange kvaliteter hadde ved oppfølging av normen blitt borte. 15,9m 20m Avstand fra fasade til fasade skal være mer enn 1,5 ganger gesimshøyden, og uansett minst 17 meter. Fra PBE i Oslos rommelighetsnorm. 19

Bygg og planer Smale bygningskropper gir lang fasade og mye dagslys fra flere kanter 20

De minste leilighetene er på 40m2. Leilighetene har både privat uteplass og to dører ut. Mulighet for å gå igjennom boligens rom gjør at den virker større, og får en dynamisk sammenheng med uterommet og dermed byen. 21

Flere steder å oppholde seg ute Beboere har to takterrasser og flere private uteoppholdsarealer OP17 R 22

Modulbygging gjorde det mulig å bevare trærenes grener i stor grad Modulene kunne svinges inntil fra siden slik at trærenes kroner ble bevart. 23

Små dimensjoner i byen er ok Sitteplassen er 1,15m dyp, men bedre enn ingen uteplass. Passasjen forbi er 1m 24

Fasaden mot byen Bygget står i et område preget av industri- og næringsbygg. Gatefasaden er bevisst utformet i tråd med omkringliggende bygg. Det gjør ikke forsøk på å fremstå som ikonisk, ved å signalisere en annerledeshet. I dette strøket må bygget vise at det tør å stå ute om natta sammen med de andre tøffingene i gata. Bygget er kledd i fibersementplater på gatesiden. 25

Fasaden mot gården Inn mot gårdsrommet er materialene varmere og mykere. Beboere skal sitte inntil - og bevege seg langs fasaden. Volumene er mer oppløst og mindre stramme enn mot gaten. 26

Detaljer Tettere og varmere materiale i svalgangsrekkverk foran sitteplasser gjør uteplassene skjermet og definerer gangsonen som del av sitteplassen 27

Dagslys Romhøyden er 2,5 og 2,6m. Den ekstra høyden over 2,4m er følbar. Leilighetene har store vindusarealer 28

Prosjektinformasjon Leilighetene ble solgt for gjennomsnittlig 42 /m2. Alle konstruksjoner over betongdekke eksklusive heis, heistårn og utomhus, kostet 12,5 /m2 inkl MVA komplett og ferdig montert. Ansvarlig Arkitekt: Amund Gulden Sted: Oslo sentrum Tiltaksklasse: 3 Ferdigstilt: Nov-2011 Landskap: Dronninga landskap v/geir Nummedal/Rainer Stange Ansvarsområder: SØK/PRO Arkitektur Oppdragsgiver: Christian Krohgsgate 39/41/43 AS c/o SEFF eiendom AS Referanse: Direktør Finn Strøm, t:90949771 Publisert: Aktuelle prosjekter i Arkitektur N #7 2011 Arkitektur N #5 2012 Kandidater til Oslo bys arkitekturpris 2012 Totale byggekostnader: 53mill Hvorav kostnader landskap: 2,5mill Tomteareal:1,1 dekar Energiforbruk beregnet energiramme (grenseverdi): Bolig: 55,7KWh/m2 Næring 134KWh/m2 Omfang: 5084m2 Leilighetsstørrelser: 40m2 (10 stk) 55-57m2 (15) 75m2 (8) 29

Boligarkitektur er viktig Det trengs flere gode arkitekter med omtanke for boligarkitektur, som er villige til å bruke tid på å heve kvaliteten. Boligarkitektur brukes hver dag, og er den delen av vår produksjon som samlet har innvirkning på flest mennesker. Det er ikke så mye prestisje knyttet til boligarkitektur i mellom- og lavprissjiktet, men det er rom for å heve nivået. Vi arkitekter må utfordre utbyggere og vise at god planlegging gir konkurransefortrinn. 30

Boligarkitektur er viktig Det trengs flere gode arkitekter med omtanke for boligarkitektur, som er villige til å bruke tid på å heve kvaliteten. Boligarkitektur brukes hver dag, og er den delen av vår produksjon som samlet har innvirkning på flest mennesker. Det er ikke så mye prestisje knyttet til boligarkitektur i mellom- og lavprissjiktet, men det er rom for å heve nivået. Vi arkitekter må utfordre utbyggere og vise at god planlegging gir konkurransefortrinn. -Gode prosjekter burde med fordel bygges før de selges. Det er først når bygget står der, at kjøpere ser kvalitetene. www.futhark-arkitekter.no Bolig i byen -Hvordan heve kvaliteten?