Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Budsjett 2016

Transkript

1 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Budsjett 2016 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon: e-post:

2 1 Innledning Rådmannens kommentarer Budsjettoversikter Rammefordeling Hovedoversikt drift Hovedoversikt investering Budsjettskjema 1 A drift Budsjettskjema 1 B - drift Budsjettskjema 2 A investering Budsjettskjema 2 B - investering Hovedtall Skatt, rammetilskudd, konsesjonskraft Renter, avdrag og lånegjeld Driftsresultat Fond bruk og avsetning Flyktninger og asylsøkere Rammeområder drift Finans Politiske styringsorganer Sentraladministrasjonen PRO Helse Sosial/Barnevern/NAV Oppvekst og kultur Næring og teknisk Asylmottak Investeringer Beskrivelse av investeringene

3 1 Innledning Hattfjelldal kommunes budsjett fremlegges i samsvar med kommunelovens krav til budsjett og økonomiplan, jfr. Kommuneloven kap. 8. Kommunelovens 44 pålegger kommunene å vedta en flerårig plan for økonomiforvaltningen. Planens bindende virkning kommer til uttrykk gjennom kravet om at den skal legges til grunn ved budsjettarbeid og annen planleggingsvirksomhet. Dette innebærer at planens rammer og hovedpremisser ikke kan endres uten at endringen vurderes i en større sammenheng. Kommunestyret kan derimot ikke ansees bundet av loven når det gjelder endringer av mer begrenset karakter og som er uten betydning for kommunens fremtidige handlefrihet. I slike tilfeller vil det være kurant å fatte vedtak som avviker fra planens hovedintensjoner. Kommunelovens 45 pålegger kommunene å vedta et budsjett for det kommende kalenderår innen årets utgang. Budsjettet er i utgangspunktet en absolutt bindende ramme for kommunens økonomiske virksomhet. Årsbudsjettets bindende virkning kommer til uttrykk gjennom Kommunelovens 47 hvor det fremheves at budsjettrammer ikke skal endres vesentlig med mindre kommunestyret gjennom egen sak har endret budsjettet. Hattfjelldal kommune har valgt en delt løsning hvor økonomiplan vedtas på våren. Budsjettet vedtas på høsten. Budsjettet bygger på siste vedtatte økonomiplan. Hattfjelldal kommune har gjennom vedtatt delegasjonsreglement delegert myndighet til rådmannen når det gjelder regulering av budsjett innen hvert rammeområde. Stortinget vedtok 9.juni 2000 endringer i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper. Endringene omfattet i hovedsak reglene om økonomisk planlegging og forvaltning. Lovendringene trådte i kraft Fra samme dato er også følgende forskrifter endret/iverksatt: Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjetter. Forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsregnskap og årsberetning. Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner (kostra). Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Det er i budsjettdokumentet direkte samsvar mellom administrativ oppbygging og budsjettets oppbygging, jfr, intern kontoplan for kommunen. Budsjettet har ansvarsområder og funksjon som laveste nivå. Hvordan lese budsjettdokumentet. Budsjettdokumentet har en oppsummerende del hvor man gjennom kap. 3 og kap. 4 kan se og lese de overordnede trekk av den økonomiske situasjonen i kommunen. Kap. 5 inneholder avdelingsvis kort verbal oppsummering av driftssituasjonen, endringer i fht. inneværende år, og evt. tiltak. Til hver avdeling er det lagt inn rammebudsjett. Investeringsbudsjettet er lagt som kap. 6. I tillegg er investeringstiltakene nærmere forklart i eget vedlegg til budsjettdokumentet. Budsjettet vedtas på nivå som vist i tabellen for Rammefordeling i kapittel 3. Dvs. at hver avdeling bevilges en ramme som skal dekke avdelingens behov. 3

4 2 Rådmannens kommentarer I hht kommunelovens bestemmelser er det Formannskapet som innstiller sitt forslag til budsjett overfor kommunestyret. Det betyr at det er det politiske systemet selv som har fått oppdraget å lage årsbudsjett og økonomiplan. Rådmannens oppgave er først og fremst å være veileder i arbeidet og utrede og beskrive konsekvenser av de endringer som foreslås utført. Budsjettpolitikk handler om å prioritere tjenester innen for de økonomiske rammene som er tilgjengelig. Økonomiplan for perioden , ble vedtatt av kommunestyret den Planens første år (2016) skal ligge til grunn for budsjettdokumentet som skal gjelde for Fordi Økonomiplanen ble vedtatt såpass sent, er budsjettet mindre knyttet til økonomiplanen enn hva som er normalt. Budsjettforslaget for 2016 har tatt utgangspunkt i de rammene som er gitt gjennom fremlagt forslag til Statsbudsjett, samt de føringer formannskapet har lagt til grunn gjennom budsjettprosessen. Forpliktende plan. Hattfjelldal kommune har siden 2008 hatt en «Forpliktende plan» for hvordan tidligere års underskudd fra 2007 skulle dekkes gjennom en 10-årsperiode frem mot I juni 2015 ble det inngått forlik med DNB, med resultat at tidligere års regnskapsunderskudd kunne dekkes inn umiddelbart. Forpliktende plan er derfor avsluttet i Rammebetingelser. I forslag til Statsbudsjett som regjeringen la frem i oktober 2015, har Hattfjelldal kommune fått en nominell økning på ca. 5,7%. Sammen med økt skattevekst, stabilt nivå på eiendomsskatt og DNB forliket, har rammebetingelsene endret seg positivt for kommunen. Utfordringene er på sin side knyttet til økte behov for tjenester innen pleie og omsorg, lavere kraftpriser og dermed store inntektsreduksjoner på kraft. Se nedenfor. Kraft Kommunen har gjennom konsesjonsvilkårene for Røssågakraftverkenes utbygging tilgang på ca. 41,4 gwh (41,3 gwh i 2015) kraft som kan selges på det åpne markedet. De siste årene er kraften solgt på en ettårs fastpris-kontrakt. Prisen kommunen har oppnådd for 2016 ligger hele 8 øre lavere enn prisen for Årsaken til det er utviklingen i kraftmarkedet med svært lave priser over tid. Prognosene for 2016 og 2017 viser heller ingen vesentlige endringer. Det betyr at kommunen må påregne at kraftinntektene vil være lavere enn man har opplevd før Asylmottak og bosetting. Driften ved mottaket preges av situasjonen nasjonen opplever med svært stor tilstrømming av asylsøkere. UDI utløste opsjon 1 og 2 den Siste opsjon med virkning fra det betyr at det i 2016 vil være ca 210 beboere ved mottaket. Økningen med 60 beboere krever økte ressurser til drift. Det er ansatt to nye medarbeidere i mottaksdriften. I tillegg styrkes voksenopplæringen med to årsverk og helsetjenestene er foreslått økt med 20% helsesekretær og 50 % psykiatrisk sykepleier. Grunnskolen er tilført ett årsverk lærer. Disse tiltakene finansieres gjennom tilskudd fra UDI til kommunen for drift av mottaket. Kommunen bruker derfor ingen midler fra de frie inntektene (rammetilskudd, skatteinntekter, kommunale avgifter mv.) til drift av mottaket. Kommunestyret har bestilt en helhetlig rapport for driften av asylmottaket med beskrivelser av de utfordringer hver avdeling opplever. Denne rapporten vil bli utarbeidet i 1.halvår 2016 og fremlagt for kommunestyret. Kommunale tjenester Produksjonen av kommunale tjenester skal stå i forhold til de ressursene som kommunen disponerer. Tjenestene skal sees i fht hva som er «tilstrekkelig» for å tilfredsstille etterspørselen. Knapphet på ressurser gjør at kommunestyret må prioritere mellom tjenester og oppgaver. Endringene i tjenestene, bl.a. i form av færre/flere ansatte på noen områder, er nødvendig for å tilpasse organisasjonen til de behovene som til enhver tid er størst. Utfordringene i så måte er å finne løsninger som gjør at vi kan opprettholde noenlunde lik kvalitet og kvantitet på en tjeneste, men samtidig jobbe «smartere». Ny teknologi, endringer i brukergrupper, nye behov og 4

5 bortfall av behov, er ofte grunnlaget for endring. Rådmannens og hans ansatte strekker seg langt for å medvirke til at kommunen fortsatt er en god tilbyder av tjenester til befolkningen. Hattfjelldal den Stian Skjærvik rådmann 5

6 3 Budsjettoversikter 3.1 Rammefordeling R 2014 B 2015 B 2016 Felles finanser Utgifter Inntekter Nettoramme Politiske styringsorg. Utgifter Inntekter Nettoramme Sentraladministrasjon Utgifter Inntekter Nettoramme PRO-avdelingen Utgifter Inntekter Nettoramme Helseavdelingen Utgifter Inntekter Nettoramme NAV/Sosial/Barnevern Utgifter Inntekter Nettoramme Oppvekst og kultur Utgifter Inntekter Nettoramme Næring - teknisk Utgifter Inntekter Nettoramme Asylmottak Utgifter Inntekter Nettoramme

7 3.2 Hovedoversikt drift R 2014 B 2015 B 2016 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tjenest som inng. i kom tjprod Kjøp varer/tjen som erstatter kom tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNT. (E) Renteutg, prov. og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTG. (F) RES. EKSTERNE FINANS.TRANSAKS Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk tidlig års regnskapsm. Mindreforbr Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) MER-/MINDREFORBR (L=I+J-K)

8 3.3 Hovedoversikt investering R 2014 B 2015 B 2016 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tj som inng i kom. tj.prod Kjøp varer/tj som erstatt kom tj.prod Overføringer Renteutg, prov og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANS (N) FINANSIERINGSBEH. (O = M+N-L) Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R)

9 3.4 Budsjettskjema 1 A drift R 2014 B 2015 B 2016 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutg. provisj og andre finansutg Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Dekning tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk Budsjettskjema 1 B - drift R 2014 B 2015 B 2016 Finans Politiske styringsorganer Sentraladministrasjon PRO-avdeling Helseavdeling NAV / Sosial / Barnevern Oppvekst og kultur Næring og Teknisk Asylmottak Fordelt til drift

10 3.6 Budsjettskjema 2 A investering R 2014 B 2015 B 2016 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Innt. fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag og refusjoner Komp for merverdiavgift Andre inntekter Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2 B - investering R 2014 B 2015 B IT- infrastruktur IKT skole Utbygging av fiber H.dal - Hemnes Klatrejungel H.da. aktivitetspark Varntr. oppv.s. aktivitetspark Fotballbane GPS-utstyr Vannforsyningsanlegg/avløp Asylmottak Flyktningeboliger Komm lager og brannstasjon Bassengheis Avlastningsbolig Gatelys Kommunebil Brannbil Avdrag Finansiering SUM INVESTERINGER

11 4 Hovedtall 4.1 Skatt, rammetilskudd, konsesjonskraft. De frie inntektene består av skatteinntekter (skatt på inntekt, formue og eiendom) og rammetilskudd. Hattfjelldal kommune får en vekst på 5,7 % på frie inntekter i Skatteanslaget for 2016 er økt med ca. 6,83 % i fht budsjett Eiendomsskatten er budsjettert med kr 5,4 mill.kr. i Selve rammetilskuddet har en økning på ca 3,9 mill kr fra 2015 til Dette er inklusive løpende inntektsutjevning. Inntektsutjevningen er basert på forholdet mellom kommunens og hele landets skatteinntekter. Hattfjelldal kommune har skatteinntekter på ca 68,6 % av landsgjennomsnittet hittil i For 2016 er denne budsjettert med ca. 11 mill kr. Den løpende inntektsutjevning medfører at størrelsen på rammetilskuddet ikke blir endelig avklart før skattetallene for 2016 foreligger i januar Tallene som er brukt til beregning av rammetilskudd baserer seg på kommunens budsjetterte skatteinngang og skatteinngang på landsbasis. Det ble sommeren 2015 inngått forlik mellom «Terra-kommunene» og DnB, og det ble foretatt et sluttoppgjør. Hattfjelldal kommune er derfor ferdig med inndekningen av underskuddet fra 2007, og kommunen trenger ikke å forholde oss til «forpliktende plan» lengre. I tillegg til rammetilskuddet mottar kommunen kompensasjonstilskudd til dekning av renter/avdrag på tidligere investeringer. Disse ligger på ca.1 mill kr., og trappes årlig ned. Kompensasjonstilskudd er bl.a. Reform-97 som omfatter investeringskompensasjon for investeringer til grunnskolereformen (ny barneskole). I tillegg kommer kompensasjonstilskudd tilknyttet renovering av hovedbygget ved H.dal skole. Fra og med 2000 har kommunen mottatt kompensasjon for investeringer i eldreomsorgen (Bo- og servicesenteret) og fra 2006 mottar kommunen kompensasjonstilskudd for investeringer til sykehjem. Tilskudd knyttet til etablering av asylmottak i kommunen er innarbeidet i budsjettet sammen med øvrige inntekter for bosetting av flyktninger. Tiltak knyttet til tjenester til disse brukergruppene er budsjettert på de rammeområder som tilbyr tjenestene. Totalt er det budsjettert å motta ca. 12,3 mill kr. i tilskudd og refusjoner på dette området. Dette tallet er veldig usikkert. Det ble i 2013 opprettet kommunal drift av asylmottak i kommunen. Dette finansieres av midler fra UDI. Momskompensasjonsordning. Momskompensasjonsordningen skal omfatte refusjon av moms på varer og tjenester. Moms skal innrapporteres annen hver måned og være grunnlag for refusjon av utgifter. Momskompensasjonen for investeringsregnskapet inntektsføres nå i sin helhet i investeringsregnskapet. Konsesjonsavgift. Nivået på konsesjonsavgiften er det samme som i Konsesjonsavgiften avsettes i sin helhet til et bundet driftsfond (næringsfondet). Deretter inntektsføres bruken av fondet på de respektive ansvarsområder hvor disse midlene kan benyttes til drift og investering. I hovedsak brukes konsesjonsavgiftsinntektene til drift på NT-avdelingen, betaling av avdrag og renter på lån og til investeringsformål. Salg konsesjonskraft. Konsesjonskraftinntektene er budsjettert med kr 3,5 mill netto. Utviklingen i prisen på selvkost fastsatt av NVE, avgjør i stor grad hva kommunens utgift på dette salget blir. De siste årene har kommunen solgt kraften på ettårskontrakter. Det er markedsprisen på salgstidspunktet som avgjør hvor stor inntektssiden blir. Utbytte Helgelandskraft AS. I forbindelse med årsoppgjøret i Helgelandskraft for 2005, ble det vedtatt et ekstraordinært utbytte fra Helgelandskraft på kr 250 mill. Dette utbyttet skulle ikke utbetales kontant til eierkommunene, men omgjøres til et ansvarlig lån med samme beløp. Fra tidligere hadde eierkommunene et ansvarlig lån på kr. 200 mill. som var avdragsfritt til Generalforsamlingen vedtok den at begge lånene skulle slås sammen til et lån på kr 450 mill. På bakgrunn av dette ble da Hattfjelldal kommune registrert som långiver for lån til Helgelandskraft på kr 11

12 ,-. Lånet nedbetales over 20 år med fastlagt rente- og avdragsbetingelser. Saldo pr utgangen av 2015 kommer til å være ca 6,1 mill kr. Disse inntektene regnskapsføres i investeringsregnskapet og avsettes i sin helhet til investeringsfond. Ordinært utbytte budsjetteres på renteinntekter i driftsregnskapet og er i 2016 budsjettert til 0,7 mill.kr. 4.2 Renter, avdrag og lånegjeld Det er tegnet fastrenteavtaler på en del av lånene våre. Det må vurderes om det skal tegnes fastrenteavtale på flere lån. Det er foreslått at det avsettes kr ,- til et rentebufferfond. Dette bufferfondet skal forvaltes mot de plasseringene kommunen har i verdipapirer, hvor det enkelte år kan forekomme kurstap som må regnskapsføres som en rentekostnad. Rentenivået er valgt holdt stabilt i perioden. Det er lagt til grunn et forsiktig avkastningsnivå på kommunens kapital. Det er verdt å merke seg at avkastningen på Vefsnafondet skal tilbakeføres til fondet og kan ikke brukes i ordinær drift. Næringsfondet skal også tilføres rentemidler. Det er i 2015 tatt opp et lån på 7,5 mill kroner, som skal nedbetales over 3 år. Det er derfor stor økning på avdrag på gjeld i perioden. Avdrag på formidlingslån og mottatt avdrag formidlingslån føres i investeringsregnskapet. Ettersom investeringsregnskapet skal gjøres opp i balanse, må netto avdrag finansieres over eget fond. Det har vært innbetalt ekstraordinære avdrag på formidlingslån de siste årene. Disse er avsatt til nevnte fond. Gjeldsutviklingen viser en reduksjon fra 2008 til Fra 2013 og fram til nå, har gjelden økt. 4.3 Driftsresultat Utviklingen av driftsresultatet fremkommer som differansen mellom kommunens utgifter og kommunens inntekter, justert for avskrivninger og renter og avdrag. Driftsresultatet tilsvarer det kommunen har av handlefrihet til investeringer og avsetninger. Beskrivelse R 2014 B 2015 B 2016 Netto driftsresultat Nto driftsres i % av driftsinntekt 7,86 % 5,43 % 2,70 % 4.4 Fond bruk og avsetning I investeringsbudsjettet er det lagt opp til bruk av fond på kr ,- i Tilbakebetaling av lån fra Helgelandskraft gir en avsetning til fond på kr ,-. Begge disse gjelder generelt investeringsfond. Netto driftsresultat ligger på 2,75 % i budsjett Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har tidligere anbefalt at denne størrelsen over tid burde ligge på rundt 3 prosent. Som konsekvens av den regnskapstekniske endringen (Fra og med regnskapsåret 2014 inntektsføres merverdiavgiftkompensasjon for investeringsutgifter i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet som det ble i perioden Denne endringen påvirker regnskapsstørrelser både i driftsog i investeringsregnskapet.) er det anbefalte nivået for kommunal sektor nå nedjustert til om lag 1,75 prosent. Bosetting av flyktninger og vertskommunetilskudd for asylmottak utgjør ca. 12,3 mill kr i 2016, dvs. en økning på ca 3,3 mill kr fra budsjett I driftsbudsjettet er det når det gjelder bundne fond budsjettert med kr ,- i avsetninger, og kr ,- i bruk. Det budsjetteres med å avsette kr ,- til, og bruke kr 8.000,- fra disposisjonsfond. De viktigste postene her er: 12

13 Avsetn. Pensjonsfond kr ,- Avsetn. bufferfond finans kr ,- Avsetn. bufferf asylmottak kr ,- Pensjonsfondet gjelder årets positive premieavvik som skal utgiftsføres i påfølgende år. Dette settes av til fond, slik at finansieringen er der når premieavviket skal utgiftsføres. Hattfjelldal kommune driver i dag et asylmottak. Litt av midlene kommunen får til denne driften, forsøkes å sette av til et bufferfond. Den dagen kontrakten med UDI blir oppsagt, vil kommunen trenge litt lenger tid til å avvikle driften, enn oppsigelsestiden av kontrakten. Det er foreslått at det avsettes kr ,- til et rentebufferfond. Dette bufferfondet skal forvaltes mot de plasseringene kommunen har i verdipapirer, hvor det enkelte år kan forekomme kurstap som må regnskapsføres som en rentekostnad. Spesifikasjon av bruk og avsetning næringsfond: Avsetning Bruk Konsesjonsavgift Renter Avdrag på lån Dekning av næringstiltak (bl.a. Hattfjelldal Vekst) Delvis dekning av lønn ansatt på skogbruk Delvis dekning av lønn ansatte på jordbruk Delvis dekning av veterinærtjeneste Tilskudd jordbrukstiltak Flyktninger og asylsøkere Inntekter Kommunen mottar tilskudd til bosatte flyktninger i form av integreringstilskudd. Disse utbetales over en 5-årsperiode med noe nedtrapping i perioden. I tillegg kan kommunen få særskilte tilskudd som skoletilskudd, tilskudd eldre (60 år+), tilskudd mindreårige, tilskudd barnevern mv. De særskilte tilskuddene er knyttet mot den enkelte bosattes personlige forhold. Disse forholdene er ikke alltid kjent før flyktningene ankommer kommunen. I fht. beboere ved asylmottaket mottar kommunen et vertskommunetilskudd som består av en fast del og en variabel del. Den variable delen er beregnet ut fra hvor mange beboere det er ved mottaket. Kommunen er pliktig å gi undervisning til beboerne. For dette mottar kommunen et grunntilskudd og et tilskudd pr. deltager i undervisning. Det er vanskelig å beregne hvor mange personer som har krav på undervisning i løpet av neste år. Videre er det budsjettert med grunntilskudd ut fra maks sats på kr ,-. I tillegg til disse tilskuddene, får Hattfjelldal kommune ca ,- kroner for å reservere 5 barnehageplasser til asylsøkerbarn. Kommunen får også tilskudd til å drive grunnskole for asylsøkerbarn. I sum utgjør disse tilskuddene ca 12,3 mill kr for Utgifter Undervisningen av bosatte flyktninger og asylsøkere ivaretas av avdeling for oppvekst og kultur. Dette gjelder både barn i skolealder og voksenopplæring. Arbeidet med bosetting av flyktninger er underlagt NAV. Det er også tiltak rettet mot flyktninger og asylsøkere på andre avdelinger, bl.a. helse og barnevern. Det er budsjettert med utgifter på ca 11,4 mill kr i 2016 for å ivareta disse funksjonene. 13

14 5 Rammeområder drift 5.1 Finans Følgende tabell og diagram viser utviklingen i finansområdets totale inntekter og utgifter de siste årene. Kommentarer om økonomien, og de forskjellige postene som ligger under denne rammen, lå i kapittel 4 Hovedtall. R 2014 B 2015 B 2016 Utgifter Inntekter Nettoramme

15 5.2 Politiske styringsorganer Talldel R 2014 B 2015 B 2016 Utgifter Inntekter Nettoramme Innledning Under politiske styringsorganer ligger administrative utgifter til politisk ledelse og alle politiske utvalg og nemnder. Her ligger også en del tilskudd og kontingenter, samt utgifter til revisjon Kommentarer til budsjett 2016 Oversikt over en del tilskudd som føres på rammeområdet: B 2014 B 2015 B 2016 Blå Vegen Landssammensl vassdragskomm Utmarkkomm. sammenslutning Revisjon PPT Regionrådet Partistøtte lokale partier Frivilligsentralen VTA Hag vekst Hattfjelldal menighet Tjenesteyting Hattfj.dal menighet Tilskudd andre trossamfunn

16 Kommunen har også andre medlemskap i organisasjoner/foreninger og samarbeidskonstellasjoner. Disse er ført på de enkelte fagansvarsområder Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak Det er ikke valg i Kostnadene til valg er derfor fjernet fra budsjettet.

17 5.3 Sentraladministrasjonen Talldel R 2014 B 2015 B 2016 Utgifter Inntekter Nettoramme Innledning Sentraladministrasjonen består av ansvarsområdene Områdene omfatter rådmann, stab, IT og Hattnett. Hvert av områdene utgjør egne ansvarsområder slik at tjenestene kan vurderes adskilt. Sentraladministrasjonen har som rolle å administrere, organisere og koordinere de aktivitetene som produseres ut på avdelingene. I tillegg skal sentraladministrasjonen fungere som et støtteapparat for resten av organisasjonen. Servicekontoret er et hovedkontaktpunkt for publikum. Alle henvendelser fra publikum kanaliseres gjennom Servicekontoret. Servicekontoret skal i tillegg ha en nøkkelposisjon i fht. informasjon til publikum. Blant annet skal kommunens hjemmeside være en slik informasjonskanal Kommentarer til budsjett 2016 Sentraladministrasjonens kostnader er hovedsakelig lønnsutgifter til stabsområdet samt fellesutgifter til kontorhold (telefon, IT, trykking/kopiering, sentralbord, personalforsikring, m.v.). IKT-avdelingen vil i 2016 videreføre dagens driftssituasjon som involverer samarbeid med Grane og andre kommuner, samt Sameskolen for Midt-Norge. Avdelingen har fjernet alle serviceavtaler som dreier seg om IT-drift, og bruker i all hovedsak interne krefter Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak Det settes av til innkjøp av inventar og utstyr. Dette dreier seg i hovedsak om løpende nettverksutstyr. Det er også en intensjon å kunne dekke havarisituasjoner. utskifting av datamaskiner, servere og 17

18 Det settes av til programvare. Dette er ment å dekke oppgradering av dagens sak- og arkivsystem. Det settes av til innkjøp av PC er til skolesektoren Hovedmålsettinger for kommende års drift Sentraladministrasjonen har som rolle å administrere, organisere og koordinere de aktivitetene som produseres ut på avdelingene. I tillegg skal sentraladministrasjonen fungere som et støtteapparat for resten av organisasjonen. Alle henvendelser fra publikum skal kanaliseres gjennom Servicekontoret. Servicekontoret skal i tillegg ha en nøkkelposisjon i fht. informasjon til publikum. Blant annet skal kommunens hjemmeside være en slik informasjonskanal. Som koordinerende ledd for innkjøp er det viktig å ha en innkjøpsordning som fungerer best mulig. Ut fra dette skal sentraladministrasjonen ha følgende mål for 2016: Sykefraværet skal ikke overstige 5 %. Hjemmesiden skal kvalitetsmessig heves slik at kommunen oppnår minimum middels score på kvalitetsundersøkelser Stillingshjemler Ordinære årsverk 14,50 14,50 Årsverk finansiert av flyktningemidler 18

19 5.4 PRO Talldel R 2014 B 2015 B 2016 Utgifter Inntekter Nettoramme Innledning Pleie-rehabilitering og omsorgstjenesteavdelingen (PRO avdelingen) yter omsorgstjenester til innbyggere eller midlertidig bosatte som på grunn av alder, medfødt handicap, sykdom eller skade har varig eller midlertidig nedsatt funksjonsevne. Tjenestene som ytes er nedfelt i Helse- og omsorgstjenesteloven og Bruker- og pasientrettighetsloven. I tillegg er det mange forskrifter og rundskriv å ta hensyn til. Når det gjelder PRO avdelingens ordinære drift, bemanning, brukerantall og regnskapsresultater med mer, vises til årsmeldingene. Avdelingen er organisert med tre enheter med hver sin enhetsleder i linje under avdelingslederen (PRO-leder) som i sin tur er direkte underlagt rådmann. De tre enhetene er institusjonstjenesten (ansvar 402), heimetjenestene (ansvar 403), miljøterapitjenesten (ansvar 404). Enhetsleder for miljøtjenesten står vacant. Tjenestekoordinator (60 % stilling) er beordret til å ivareta enhetsleder funksjonen, stillingen er økt til 80 %. Stillingen må aktiveres når ny leder er ansatt. Ansatt i stab under PRO-leder er også saksbehandler (60%) til veiledning og behandling av søknader og fagsykepleier (50 %). Leder og stab ( ansvar 400.) Kommentarer til budsjett 2016 Økt helsehjelptiltak i avlastningsbolig fra høsten Ligger i budsjett 2016 Det regnes med inntekter for særlig ressurskrevende tiltak med kr , Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak 19

20 Økning av sykehjemsplasser fra 15 til 18 plasser. Kostnad ca kr ,- tilsvarende 1 årsverk Øker kapasitet til å ivareta psykisk helse hos flyktninger. Kostnad ca kr ,- Tilsvarende 0,5 årsverk psykiatrisk sykepleier Hovedmålsettinger for kommende års drift Avklaring av ledelsesstruktur i PRO. Jobbe for et godt arbeidsmiljø i hele PRO Med fokus på HMS og sykefravær. Starte opp et prosjektarbeid for å løse de lovpålagte dagaktiviteter for hjemmeboende demente. Ferdigstilling av prosjekt Trivselshagen Opprettholde tjenestenivået slik at de som vil kan bo hjemme så lange som mulig (innrette tjenester etter omsorgstrappen med vekt på hjelp på lavest forsvarlig nivå) Deltagelse i Samhandlingsreformens utvikling. (Demensomsorg, kreftomsorg, psykiatri Stillingshjemler Ordinære årsverk 58,50 60,10 Årsverk finansiert av flyktningemidler 0,50 Økt helsehjelp i avlastningsbolig = 0,6 årsverk Øker kapasitet på sykehjemmet fra 15 pasienter til 18 pasienter = 1 årsverk Øker kapasitet til å ivareta psykisk helse hos flyktninger = 0,5 årsverk psykiatrisk sykepleier

21 5.5 Helse Talldel R 2014 B 2015 B 2016 Utgifter Inntekter Nettoramme Innledning Helseavdelingens oppgaver er å drive med kurativt pasient-arbeide, forebyggende arbeide med bla. folkehelse, frisklivssentral, miljørettet helsevern, smittevern, fysioterapi, helsestasjon og sykeheimslege virksomhet. Avdelingen arbeider pasientrettet og tverrfaglig med våre samarbeidspartnere. Vi har vaktsamarbeid med Grane kommune. Virksomheten er hjemlet i lov og forskrifter. Helseavdelingen ønsker fortsatt å gi en like god tjeneste som i Avdelingen driver rasjonelt og ligger på en nettokostnad per innbyggere på landsgjennomsnittet for legekontoret og på fylkesgjennomsnittet for hele helseavdelingen, dvs langt under Kostra gruppe 6. Kommunelege II holder på med spesialisering innen samfunnsmedisin og vår kommunale fysioterapeut holder på med masterutdanning. Samhandlingsreformen legger mye mer ansvar på kommunene og helseavdelingen vil kunne bruke våre helsesekretærer og sykepleier i delegert pasientbehandling. Kommunen har kontrakt med Helgelandssykehuset om mottak av to turnusleger/ år samt med Universitetet i Tromsø om mottak av inntil 3 legestudenter/ år. Det er viktig i den langsiktige rekrutteringen å ha og å lære opp både studenter og turnusleger samt for å styrke den akuttmedisinske beredskapen i kommunen vår. Kommunen har partnerskapsavtale med Nordland Fylkeskommune gjeldende lokalt folkehelsearbeid og det utarbeides årlig handlingsplan for dette arbeidet. Frisklivssentralen driver bla. med trim på resept og kostholdskurs. Kommunefysioterapitjenesten fungerer godt i arbeidet med rehabilitering og habilitering av barn og unge. Det er stor pågang for fysikalsk behandling. Andelen barn og unge som sliter med psykiske plager er økt Nasjonalt og likeså i Hattfjelldal. Mange av våre barn og unge har i tillegg behov for koordinerte tjenester, ansvarsgrupper og trenger individuelle planer. Dette er tidskrevende. Avdelingen har fortsatt stor pågang fra asylsøkere, de har mange spørsmålsstillinger som må tas fatt i, ikke minst gjeldende smittevern, overgrep og psykiske lidelser m.v. 21

22 Helseavdelingen er med i prosjekt: Felles legekontor/ tettere samarbeide Hattfjelldal - Grane. Kommuneoverlegen er representant i OSO (overordnet samarbeidsorgan) dette er et faglig/ administrativt samarbeidsorgan mellom kommunene på Helgeland og Helgelandssykehuset. Kommuneoverlegen er også representant i fagråd interkommunal Legevakts-formidling Helgeland. Kommuneoverlegen deltar også i LMS (lokal medisinsk senter) Grane, Hattfjelldal og Vefsn for å utrede hvilke tjenester som kommunene kan samarbeide om. Frisklivssentralen driver flere prosjekt bland annet Glad og aktiv, fallforebygging hos eldre, turgrupper, diabetesforebyggende arbeid hos innvandrer kvinner samt utstyrssentral, disse prosjektene har kommunen fått sentrale midler til. I samband med innføring av samhandlingsreformen er det overført mange oppgaver og ansvar fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten uten at det har blitt tilført noen resurser for dette. Det har ikke vært noen økning i bemanningen på legekontoret siden Kommunen driver et asylmottak. Etter utløsning av opsjon I og II vil det være inntil 210 flyktninger på mottaket. Mottaksdriften og økning av antall flyktninger gir en betydelig økning av oppgaver til legekontoret og til hele helseavdelingen. Per i dag er kapasiteten sprengt med alle obligatoriske oppgaver iht. lov, forskrift og veiledere Kommentarer til budsjett 2016 Det er lagt inn kostnader til ny interkommunal legevaktformidlingssentral. Det er også økte kostnader til digitalt helsenett og pasientskadeforsikring Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak Det økes med 20 % medarbeiderstilling for å ivareta økningen av antall asylsøkere på mottaket Hovedmålsettinger for kommende års drift Helseavdelingen har stor aktivitet, lavt netto driftsutgift pr. innbygger. Mål for avdelingen formuleres slik: Helseavdelingen skal arbeide aktivt med utfordringene i Samhandlingsreformen. Helseavdelingen skal fortsatt prioritere det Helseavdelingen skal fortsatt dekke forebyggende folkehelsearbeidet i et livs kommunen med et rimelig nivå på helsetjenester, perspektiv, plan for lokal folkehelse skal overholdes. mål: bestillingstime fås innen 5 dager samt Frisklivssentralen skal videreutvikles, å besvare > 80 % av alle telefonsamtaler inngår i ovenfor folkehelse. innen 2 minutter. Opplæring av turnusleger og legestudenter Helseavdelingen skal fortsette arbeidet med kvalitetssikring og utvikling av tjenestene: regelmessige treninger av hjerte- og lungeredning minst 2/ år samt regelmessig internundervisning. Måles ved preseslister. Helseavdelingen skal arbeide aktivt med utfordringene i Folkehelseloven. videreføres, måles ved sluttevaluering. Helseavdelingen skal fortsatt ha et godt arbeidsmiljø, årlig evaluering ved personalmøte og medarbeidersamtale. Helseavdelingen skal fortsatt ha lavt korttids sykefravær, måles ved statistikk. Helseavdelingen skal arbeide aktivt med de ulike prosjektene Stillingshjemler Ordinære årsverk 8,30 8,30 Årsverk finansiert av flyktningemidler 1,20 1,40 22

23 5.6 Sosial/Barnevern/NAV Talldel R 2014 B 2015 B 2016 Utgifter Inntekter Nettoramme Sosial/barnevern Innledning Sosialavdelingen har ansvar for kommunens barneverntjeneste. Barneverntjenestens hovedoppgaver er råd og veiledning, forebyggende arbeid, håndtere meldinger, foreta undersøkelser, iverksette hjelpetiltak, utarbeide tiltaksplaner, føre tilsyn i fosterhjem, godkjenne fosterhjem osv. Som ledd i forebyggende arbeid har barneverntjenesten tett samarbeid med oppvekstsentra og aktiv tilstedeværelse i skolene etter nærmere definert behov. Sosialavdelingen har i tillegg ansvar for saksbehandling etter alkohollovens bestemmelser som for eksempel salgs- og skjenkebevillinger, skjenkekontroll og kunnskapsprøven. Sosialavdelingen behandler søknader om startlån og boligtilskudd (Husbankmidler), utbetaler kommunale boligtilskudd og deltar i arbeidet med boligsosial planlegging. Sosialavdelingen er kommunens representant i to interkommunale samarbeidstiltak: Koordineringsgruppe for oppfølgingsteam for ungdom (ledes av Konfliktrådet) og samarbeidsorganet for Mosjøen krisesenter. Sosialavdelingen er fast deltaker i følgende kommunale samarbeidsteam: Psykososial støttegruppe, integreringsteam., fellesmøter med BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), basisteam rus/psykiatri og faste møter med Hattfjelldal oppvekstsenter. Avdelingsleder har ansvar for barnevernsarkivet og journalføring av post i Acos barnevern (fagprogram). Det er ikke forespeilet vesentlig endring i arbeidsoppgavene i Sosialavdelingen inngår i prosjektet med sammenslåing av PROhelse-sosial til én avdeling. 23

24 Kommentarer til budsjett 2016 Fylkesmannen har kunngjort at statlige øremerkede midler til kommunalt barnevern skal videreføres i Tilskuddet utgjorde i 2015 kr ,- for Hattfjelldal kommune noe som tilsvarer 50 % stilling. Under forutsetning av fortsatt øremerkede midler kan 2 stillingshjemler videreføres. Det er lagt inn økte utgifter til drift av Mosjøen krisesenter basert på årets kostnad med samarbeidsavtalen. Det er også lag inn egenfinansiering til det vedtatte prosjektet Los- og oppfølgingfunksjoner for ungdom som skal arbeide for å styrke gjennomføringen i videregående skole. Det skal ansettes 60 % stilling som ungdomskoordinator og Bufdir finansierer 50% av utgiftene med prosjektet Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak Barnevern er en lovpålagt tjeneste. Når faktisk behov gjennom flere år. Dersom det situasjonen krever det må det iverksettes blir påkrevet med kostnadskrevende tiltak har forsvarlige tiltak uavhengig av ressurstilgang. avdelingen selv ikke egne midler til dette. Budsjettet for tiltaksmidler er holdt lavere enn Hovedmålsettinger for kommende års drift Utvikle en stadig mer profesjonell barneverntjeneste med fokus på gode rutiner og system, samt godt dokumenterte faglige forankrede vurderinger og beslutninger. Opprettholde forebyggingsperspektivet gjennom tidlig innsats på lavest mulige nivå. Utvikle gode miljøterapeutiske tiltak i det forebyggende tverrfaglige arbeidet rettet mot barn/ungdom og deres familier. Fokus på bedre rutiner for dokumentasjon. Sikre barns medvirkning i alle saker Stillingshjemler Ordinære årsverk 1,40 1,40 Årsverk finansiert øremerk + (LOS-prosj) 0,50 1,10 Årsverk finansiert av flyktningemidler 0,10 0,10 Tiltak for å nå hovedmålene: Formelt og forpliktende tverrfaglig samarbeid i kommunen for på tidligst mulig tidspunkt å avdekke barn og foreldre som kan ha behov for støttetiltak. Kompetansehevende tiltak i form av kurs, videreutdanning eller veiledningsprogram innenfor anerkjente metoder i barnevernet. Være et synlig og tilgjengelig barnevern. Fortsatt deltakelse i interkommunalt prosjekt med å utrede regionale samarbeidsløsninger for barnevernet NAV Innledning NAV-kontoret ble offisielt åpnet i Hattfjelldal den NAV Hattfjelldal er et likeverdig partnerskap mellom Arbeids- og velferdsetaten og Hattfjelldal kommune. Opprettelse av NAV-kontor er lovpålagt og driften er regulert i lokal driftsavtale og samarbeidsavtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og Hattfjelldal kommune. Fra juli 2013 opphørte integreringsavdelingen og arbeidet med integrering ble lagt til NAVkontoret. NAV-kontoret har ansvar for å yte lovpålagte tjenester på følgende områder: Lov om sosiale tjenester i NAV Lov om folketrygd Lov om arbeidsmarkedstjenester Lov om barn og foreldre 24

25 Lov om barnetrygd AFP-ordningen Lov om kontantstøtte Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere Av disse områdene vil sosialtjenesteloven og introduksjonsloven komme inn under det kommunale ansvar. NAV-kontoret har ansvaret for å utføre følgende oppgaver/tjenester: behandle søknader om økonomisk sosialhjelp samt gi råd og veiledning med sikte på å gjøre den enkelte bruker bedre i stand til å mestre sin livssituasjon. gjeldsrådgivning, både utenomrettslige avtaler og oppfølging av gjeldsordninger etter loven. offentlig forvaltning av privatøkonomi. boligsosialt arbeid. parkeringstillatelser for forflytningshemmede. transporttjeneste for funksjonshemmede. behandle søknader om Kvalifiseringsprogrammet (KVP) og følge opp brukere som får tildelt KVP. organisering og oppfølging i forbindelse med bosetting av flyktninger i kommunen. introduksjonsprogram for bosatte flyktninger. søke om diverse tilskudd i forbindelse med bosetting av flyktninger. delta i det tverrfaglig samarbeid internt i kommunen og opp mot eksterne samarbeidspartnere. div. administrativ saksbehandling innenfor saksområdet som er delegert til NAVkontoret. I tillegg til alle tjenester/oppgaver som ligger til statens ansvar Kommentarer til budsjett 2016 Det er gjort noen reguleringer i konsekvensjustert budsjett, hvor enkelte poster er økt. Dette som en konsekvens av driftsmessige endringer. I 2015 har utgiftene økt innenfor flere av de tjenestene NAVkontoret forvalter. Dette er lovpålagte tjenester og behovene for bistand i brukergruppen varierer fra år til år. Små endringer i brukergruppene gir store svingninger i bruk av de forskjellige virkemidlene. Dette gir en uforutsigbarhet i forhold til budsjett, og over år har avdelingen sett at nivået på disse tiltakene har blitt regulert både opp og ned. Det vurderes at denne ustabiliteten, er en varig situasjon Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak Det er ingen nye tiltak i budsjett Hovedmålsettinger for kommende års drift Arbeide i tråd med intensjonene i NAVreformen. Gjennomføre introduksjonsprogrammet for alle bosatte flyktninger ihht plan. Å utføre oppgavene i NAV-kontoret med Være tilgjengelig for brukerne slik at best mulig utnyttelse av ressursene. førstelinjetjenesten oppleves som et Arbeide med Kvalifiseringsprogrammet slik brukere som har rettigheter til KVP kan benytte ordningen. lavterskeltilbud i kommunen. Tiltak for å nå hovedmålene Ta i bruk bestemmelsen om aktivitetsplikt ved mottak av økonomisk sosialhjelp. Aktivt bruke medarbeidernes kompetanse og ta i bruk alle tiltak/virkemidler i NAVkontoret Bidra til at brukerne snarest mulig både får avklart sin inntektssituasjon, får vurdert sine rettigheter til andre ytelse og oppnår meningsfylt arbeid/aktivitet i sin hverdag. i oppfølging av den enkelte bruker. Bosette flyktninger i tråd med vedtak gjort av kommunestyret. Gode opplæringstiltak, slik at alle medarbeiderne har nødvendig kunnskap og kompetanse om de ulike virkemidler og muligheter som fins innenfor NAV. 25

26 Formelt og forpliktende samarbeid med øvrige kommunale tjenesteytere for å kunne gi den enkelte bruker riktig støttetiltak og et helhetlig hjelpetilbud Stillingshjemler Ordinære årsverk 1,80 1,80 Årsverk finansiert av flyktningemidler 1,20 1,20 26

27 5.7 Oppvekst og kultur Talldel R 2014 B 2015 B 2016 Utgifter Inntekter Nettoramme Innledning Avdeling for oppvekst og kultur har ansvar for våre tre oppvekstsentre (skole og barnehage), voksenopplæringen (inkludert norskopplæring for asylsøkere og bosatte), bibliotek, ungdomsarbeid, kulturskole, kommunens engasjement i forhold til museum og bygdebøker, samt Frivilligsentralen Kommentarer til budsjett 2016 Budsjettet for 2016 medfører at avdelingen i vesentlig grad greier å opprettholde ønsket aktivitet og kvalitet innenfor kultur og voksenopplæring. Budsjettet er nøkternt, og spesielt gjelder dette for skoleorganisering og undervisning av fremmedspråklige ved Hattfjelldal oppvekst-senter. Voksenopplæringen er i en særstilling innenfor avdelingens budsjett, da de i sin helhet henter midlene fra «flyktningedelen» av kommunens budsjett. Det er vanskelig å forutsi behovet for opplæring relatert til flyktningmottaket, da det både avhenger av antall på mottaket, og antall som får bosetting i vår kommune og andre kommuner, slik at det i 2016 nok en gang kan bli behov for å justere antall stillinger ved voksenopplæringen fortløpende Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak Det er tilført midler til en ny lærerstilling, og dette tiltaket er øremerket opplæring av fremmedspråklige elever. Det er i budsjett for 2016 tatt høyde for at Varntresk barnehage skal ha åpent 5 dager pr uke. Det er også lagt inn en økning av lisensutgifter i forbindelse med IKT/telefoni. Forandringen i stillingshjemler for årsverk finansiert av flyktningemidler, skyldes i sin 27

28 helhet flere flykninger og bosatte i kommunen, og dermed et større behov for undervisning av flyktninger og bosatte ved voksenopplæringen Hovedmålsettinger for kommende års drift Heve kvaliteten på arbeidet innen oppvekst og kultur Organisere avdelingens arbeid på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte i forhold til brukernes og de ansattes behov. Holde et stabilt og lavt sykefravær Drive i balanse økonomisk uten at det i for stor grad påvirker tjenestene avdelingen leverer Stillingshjemler Ordinære årsverk 48,96 48,96 Årsverk finansiert av flyktningemidler 7,85 10,85 28

29 5.8 Næring og teknisk Talldel R 2014 B 2015 B 2016 Utgifter Inntekter Nettoramme Innledning Etter lang tid med «Forpliktende plan» som har begrenset handlingsrommet til avdelingen, er det heller ikke i år funnet rom for endringer. Men økningen i kostnader kommer avdelingen ikke unna, spesielt i brøytebudsjettet Kommentarer til budsjett 2016 I budsjettet er det kun tatt høyde for lønnsog prisstigning, samt pålegg fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB). Nødnettet er utbygd og brannvesenet har dermed fått nytt sambandsutstyr. Dette har vært «gratis», men lisensene koster oss ca ,- pr år. Utløst opsjon på brøytekontraktene sikrer prisen for enda to år. Men på grunn av en oppsigelse har fire roder vært utlyst. Her ble prisen doblet, da det ikke er noen reell konkurranse. Sammen med prisstigningen har dette medført en økning av utgiftene på ca , Endringer fra 2015/Konsekvenser av årets tiltak Uendret bemanning, men flere oppgaver omfattende kursing. Målet er at avdelingen krever nye arbeidsmetoder, økt effektivitet skal være relativt «selvgående» for og endring i de oppgaver der det lar seg gjøre. Derfor har avdelingen gjennomført fremtiden, uten det store behovet for kursholdere utenfra. Kun oppfriskning i ny en omstillingsprosess spesielt innen og ne. Mangelen på ingeniør, pga vaktmester- og renholdstjenesten, gjennom sykefravær og ikke kvalifiserte søkere til 29