Tillatelse til tildekking av forurenset sjøbunn i Store Lungegårdsvann

Transkript

1 Saksbehandler, innvalgstelefon Silje Tingstad, Kjell Kvingedal Vår dato Deres dato Vår referanse 2013/ Deres referanse Jernbaneverket Tillatelse til tildekking av forurenset sjøbunn i Store Lungegårdsvann Fylkesmannen i Hordaland gir Jernbaneverket tillatelse til å dekke til den forurensede sjøbunnen i Store Lungegårdsvann med steinmasser. Tillatelsen er gitt på nærmere fastsatte vilkår. Steinmassene kommer fra driving av dobbeltspor gjennom Ulriken. Forurenset sjøbunn skal dekkes med inntil en meter steinmasser og deler av vannet kan fylles med steinmasser til ti meters vanndyp. Det er satt strenge krav til overvåking av tiltaket. Det er også gitt tillatelse til midlertidig fylling i sjø for å etablere utskipingskai. For å redusere ulempene for nærmiljøet i utfyllingsperioden er det satt krav for å redusere støy, støv og lukt. Tiltaket skal gjennomføres i perioden 2014 til Tillatelse er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16 og 22-6 i forurensningsforskriften. Vi viser til søknad fra Norconsult på vegne av Jernbaneverket 20. desember Tildekking av bunnen i Store Lungegårdsvann er et krevende miljøprosjekt som forutsetter god miljøledelse og samarbeid med tiltaksplanarbeidet for Bergen havn. Tiltaket vil hindre spredning av miljøgifter og det er satt strenge krav for å redusere ulempene i tildekkingsperioden. Bakgrunn Jernbaneverket skal lage dobbeltspor gjennom Ulriken. Det vil bli stort masseoverskudd, og Jernbaneverket søker derfor om tillatelse til å dekke til den forurensede sjøbunnen i Store Lungegårdsvann med steinmasser fra tunneldrivingen. Store Lungegårdsvann er til dels sterkt forurenset av tungmetaller og organiske miljøgifter. Forurensningen stammer fra tidligere forurensende aktiviteter og fra urensede utslipp fra industri og bebyggelse. Urensede utslipp er nå sanert og ført til Holen renseanlegg der avløpsvannet blir renset før utslipp. Bergen havn, med Store Lungegårdsvann inkludert, er et av de nasjonalt prioriterte områdene i regjeringens handlingsplan for opprydning i forurenset sjøbunn, jf. Stortingsmelding nr.14 ( ) Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Miljøvern- og klimaavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

2 Bergen kommune arbeider med opprydding i forurenset sjøbunn i havneområdene, og kommunen har vært initiativtaker i denne saken for å benytte steinmassene fra ny tunnel gjennom Ulriken til tildekking i Store Lungegårdsvann. De siste årene har det vært gjennomført en rekke undersøkelser i Bergen havn, inkludert Store Lungegårdsvann, for å kartlegge innholdet av miljøgifter i sjøbunnen. Prosjektgruppen for Bergen havn, som arbeider helhetlig med mulige opprydningstiltak i sedimentene, gjennomførte høsten 2013 prøvetaking i Store Lungegårdsvann med det formål å oppdatere risikovurderingen og miljømål. I tillegg tok Norconsult ti kjerneprøver i sjøbunnen. Flere geotekniske undersøkelser er gjennomført eller i gang, og fullstendige geotekniske undersøkelser blir ferdige våren Det foreligger derfor god og oppdatert kartfestet informasjon om forurensningstilstanden i Store Lungegårdsvann. I områder av vannet der det ikke er fylt ut tidligere er sjøbunnen forurenset med PCB, PAH, kvikksølv, kobber og bly tilsvarende tilstandsklasse III-V. Sjøbunnen er forurenset med tributyltinn (TBT) tilsvarende tilstandsklasse V i hele Store Lungegårdsvann. Det samme gjelder områdene utenfor Store Lungegårdsvann som Puddefjorden og Bergen havn. Høring Søknaden ble kunngjort i Bergens Tidende, Bergensavisen og på Fylkesmannens nettside. I tillegg sendte vi høringsbrev til en rekke berørte parter i området rundt Store Lungegårdsvann. Jernbaneverket og deres konsulent Norconsult har kommentert uttalelsene i e-post 11. mars Kommentarene fra Jernbaneverket er vist etter hver høringsuttalelse. Generelt om uttalelsene En rekke av uttalelsene har omhandlet bekymring for om søknaden egentlig gjelder utfylling av steinmasser fra land og reduksjon av vannspeilet i Store Lungegårdsvann. Fylkesmannen vil presisere at søknaden fra Jernbaneverket datert 20. desember 2013 gjelder tildekking av den forurensede sjøbunnen og fylling i områder opp til ti meters vanndyp, etter forurensingsloven. Søknaden gjelder altså ingen reduksjon i Store Lungegårdsvanns areal. Momenter i uttalelser som omhandler landvinning er derfor ikke gjengitt i sammendraget av uttalelser. Bergen kommune har satt i gang en planprosess etter plan- og bygningsloven for å legge til rette for noe økt landvinning langs østbredden av Store Lungegårdsvann. Bergen kommune, 18. februar 2014 Bergen kommune anbefaler at tiltaket gjennomføres som omsøkt, og at det etableres et program for overvåking. Jernbaneverket tar uttalelsen til etterretning. I uttalelsen fra kommunen står det også at det ikke bør fylles nær Møllendalselvens munning i perioden september til november grunnet gytesesong for sjøørret og laks. Det er det satt vilkår om i tillatelsen. 2

3 Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum, 5. februar 2014 Stiftelsen vil ikke tilrå at kulturminnene som nevnt i rapporten blir overfylt. Jernbaneverket vil i samarbeid med Sjøfartsmuseet utarbeide plan for å ivareta verneverdige skipsvrak på bunnen av Store Lungegårdsvann. Tveit Historielag, 18. februar 2014 Tveit historielag sier blant annet at en fylling av overskuddsmasser vil føre til omrøring av bunnlaget. Det vil føre O 2 lenger ned i bunnen som vil føre til at D/S Topdal blir utsatt for økt nedbrytning. De ønsker videre at Jernbaneverket skal heve båten. Vi har også fått en uttalelse fra Kåre Taule, Terje Kvamme, Harald Sætre, John B. Grutle, Øyvin Konglevoll, Tor J. Bjørgås og Vilhelm Bjerknes som slutter seg til ønsket om å heve D/S Topdal. Jernbaneverket opplyser at tildekking ikke vil være til hinder for en eventuell heving av D/S Topdal senere. Omrøring av massene er forventet i anleggsperioden, men det er forventet at det vil bli O 2 -fattig sjøbunn også etter endt tiltak. Spørsmålet om heving av D/S Topdal er ikke relevant for vår behandling av søknaden etter forurensningsloven. Fløen Vel, 19. februar 2014 og 1. mars 2014 Fløen Vel mener at tunnelen bør drives med tunnelboremaskin fra Arna. Utfylling av Store Lungegårdsvann er ikke et bra miljøtiltak, og det bør brukes geotekstilduk på bunnen hvis det skal tillates. Tildekking med flere sandlag vil ikke være godt nok, og vil ikke gi renere sjø. Fløen Vel savner også en støyplan. Jernbaneverket opplyser at steintransport vil være en nødvendig konsekvens av at tunnelen skal etableres. Om det blir tunnelboremaskin eller konvensjonell sprenging, er ikke avgjørende for søknad om tildekking av sjøbunnen. Tildekking av flere lag tunnelmasser er betegnet som et godt miljøtiltak. Bruk av geotekstilduk har blitt vurdert, men det er det ikke søkt om. Støyplan vil bli utarbeidet før oppstart. Nubben Vel, 16. februar 2014 Nubben vel ber om at midlertidige utlastningsramper og lignende tilbakeføres etter gjennomført tiltak. Det må tas hensyn til nabolaget når det gjelder blant annet støy, lukt, sikkerhet, støv og fremkommelighet. Jernbaneverket vil så langt som mulig ivareta merknadene til Nubben Vel. Utlastningsramper vil fjernes etter bruk. Draugen Motorbåtforening, 20. februar 2014 Draugen Motorbåtforening er positiv til tiltaket, men forutsetter at det ikke legges hindringer for foreningens aktiviteter. Jernbaneverket tar uttalelsen til etterretning. Naturvernforbundet Hordaland, 27. februar 2014 Naturvernforbundet er opptatt av at gammel forurensning og miljøgifter blir virvlet opp og spredd utover. En del av steinen er i store stykker og vil derfor legge seg under mudderet/ morenebunnen. Forbundet kan ikke se at det er planlagt å bruke sandpute, fiberduk eller tildekking med ny sand. Det vises også til vannforskriften 4 om at tilstanden i overflatevann 3

4 skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Jernbaneverket har ikke vurdert fiberduk som et aktuelt alternativ, med unntak av ved midlertidig fylling, der det skal brukes uknust stein. Forringelsen av vannkvaliteten er midlertidig og det er forventet at tiltaket fører til bedre vannkvalitet etter ferdigstillelse. Verket anser derfor vannforskriften 4 som oppfylt. Stiftelsen Industrilaboratoriet, 14. januar 2014 og Universitetet i Bergen, 17. februar 2014 Det forutsettes at vannledningen som Universitetet eier og Industrilaboratoriet bruker ikke blir skadet og at det ikke blir stans i vannforsyningen. Universitetet ber om at ledningen ikke blir dekket til, men blir lagt til side mens det fylles, for deretter å legges tilbake oppå fyllingen. Jernbaneverket vil flytte ledninger mens det dekkes til, og er oppmerksomme på at ledningen ikke må skades. Det er det også satt vilkår om i tillatelsen. Leve Årstadhavet v. Alf B. Kjelling, 10. februar 2014 Han aksepterer ikke videre utfylling i Store Lungegårdsvann. Vi antar uttalelsen primært er knyttet til bekymring om Store Lungegårdsvanns areal vil bli berørt, og viser derfor til avsnittet Generelt om uttalelsene over. Aida Karin Tengren Hansen, 14. februar 2014 Aida Karin Tengren Hansen skriver blant annet at området er båndlagt og at man ikke må rasere parken. En tildekking av sjøbunnen vil ikke være vellykket, men vil virvle opp forurensede masser og skape økte luktproblemer. Jernbaneverket opplyser at Bergen kommune er initiativtaker til tildekkingen av sjøbunnen i Store Lungegårdsvann, da de ser på tildekkingen som et miljøtiltak. En midlertidig stenging av parken blir sett på som akseptabel. Det er utarbeidet en plan for hvordan tildekkingen kan utføres uten uakseptabel spredningsrisiko for forurensning. Jan Petter Åsvold, 19. februar 2014 Jan Petter Åsvold mener det går lang tid før spredning av miljøgifter vil bli mindre ved gjennomføring av tildekking. For eksempel tolker han det som at det vil gå 99 år før spredningen av PAH blir mindre enn om tiltaket ikke iverksettes. Det å lage et deponi under overflaten vil kreve andre metoder enn dem som er beskrevet i rapporten fra Norconsult. Masser fra tunnelboremaskin er ikke egnet for utfylling i vann. Jernbaneverket sier at en tildekking av sjøbunnen i Store Lungegårdsvann vil bedre vannkvaliteten, selv om det tar noen uker etter at tiltaket er ferdig før forurensingen i vannmassene er fjernet. Det opplyses at i eksempelet med PAH menes at det blir spredt opp til like mye PAH under tiltaket som det naturlig ville blitt spredt fra sedimentet i løpet av 99 år. Det er forventet at spredning av forurensning er stoppet etter at tiltaket er sluttført. Når det gjelder massenes egnethet, har Norconsult laget en rapport om konsekvenser ved tildekking av sjøbunnen og hvilke metoder som er best egnet til formålet. 4

5 Jartrud Marie Åsvold, 20. februar 2014 Jartrud Marie Åsvold er bekymret for spredningen av forurensning fra tiltaket, jf. eksempelet nevnt under Jan Petter Åsvolds uttalelse om PAH. Videre er hun bekymret for om landarealet vil minke som følge av tiltaket. Det er omtalt i avsnittet Generelt om uttalelsene. Ragnhild Hatleli, 6. oktober 2013, 15. og 27. januar 2014, 6., 9. og 19. februar 2014 Ragnhild Hatleli er blant annet bekymret for om vannspeilet vil bli mindre og om det vil virvle opp forurensning og ødelegge verneverdige båter på bunnen. Det vil bli noe spredning av forurensning i tiltaksperioden, men over tid vil summen av forurensningsspredning bli mindre. Vi viser ellers til avsnittet Generelt om uttalelsene. Jernbaneverket vil før sommeren beslutte valg av drivemetode for tunnelen og om tunnelen vil drives enten fra Fløen eller fra Arna. Anleggsstart er planlagt i november Det vil således være totaløkonomien i prosjektet som avgjør hvordan massene vil bli benyttet. Massene fra de første 800 m fra tunnelen i Arna vil bli levert til NCC/Arna Steinknuseverk. Begrunnelse for tillatelsen Tillatelse til tildekking av sjøbunnen er gitt i medhold av forurensningsloven 11 jf. 16. Miljødirektoratet har delegert myndighet til å behandle saken til Fylkesmannen, jf. e-post av 5. mars Tillatelse til dumping av masser oppå det tildekkede laget er gitt i medhold av forurensningsforskriften Forurensningsloven 7 slår fast at tiltak som fører til forurensning er forbudt, men det kan gis tillatelse etter samme lov 11 jf. 16 etter søknad. Dumping av steinmasser med det formål å bringe det av veien krever også løyve, og da etter forurensningsforskriften Når en søknad skal vurderes, skal forurensningsmyndigheten legge vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med fordelene tiltaket ellers vil medføre. I dette prosjektet vil steinmasser fra et nasjonalt miljøprosjekt som bedrer forholdene for jernbanen inn til Bergen kunne utnyttes i et annet nasjonalt prioritert miljøprosjekt for å rydde opp i forurenset sjøbunn i indre deler av en av landets mest forurensede havner. Store Lungegårdsvann er inkludert i tiltaksplanområdet for Bergen havn, og tiltak på sjøbunnen ville uansett blitt gjennomført på sikt. Det er også positivt at man unngår transport av anslagsvis lastebillass med steinmasser ut av Bergen sentrum, både av hensyn til utslipp av klimagasser, luftkvaliteten i byen og trafikksikkerhet. I 1997 ble det igjen etablert tilgang til bredden av Store Lungegårdsvann. Bebyggelsen rundt vannet har økt, og det er planlagt enda flere boliger. Flere får nærhet til vannet, og vil ønske å bruke det. Da blir det ekstra viktig med en forbedret miljøkvalitet. God vannkvalitet er en klar forutsetning for dette. Tildekking av den bløte bunnen i dyplagene i Store Lungegårdsvann er et krevende miljøprosjekt. Ved tildekking med egnede steinsmasser vil det skje lokal oppvirvling av forurensede sedimenter og omrøring i svart anoksisk bunnvann. Store Lungegårdsvann er fra naturens siden et avgrenset fjordbasseng med liten tersklet åpning mot Puddefjorden. Det er en fordel for dette prosjektet. Terskelen ved Strømmen gir økt oppholdstid og redusert risiko for spredning av forurensende partikler ut av området. Sjøbunn grunnere enn ti meter innenfor Strømmen vil ikke bli tildekket. 5

6 Fylkesmannen har tatt hensyn til innspill fra høringsrunden ved utforming av kravene i tillatelsen. Flere av merknadene omhandler andre viktige forhold som ikke er dekket av denne tillatelsen. Det gjelder eventuell ny landevinning og hensynet til kulturminner. I vår vurdering av søknaden har vi satt vilkår for å begrense spredning av miljøgifter under tiltaksarbeidet. Det skal gjennomføres kontinuerlig overvåking undervegs og etter at tiltaket er gjennomført. Det er også satt vilkår om månedlig rapportering til Fylkesmannen. En forutsetning for at tiltaket blir vellykket er at Jernbaneverket har tett kontakt med prosjektet Til-taksplan for Bergen havn, slik at prosjektet i Store Lungegårdsvann blir et viktig bidrag i den helhetlige opprydningen i havneområdet i byen. Dersom Jernbaneverket følger vilkårene i tillatelsen, mener vi at tiltaket vil være et godt miljøopprydningsprosjekt og vi gir derfor tillatelse dette prosjektet i Store Lungegårdsvann. Tildekkingsmaterialer Det er enda ikke valgt om tunnelen skal drives med tunnelboremaskin (TBM) eller ved tradisjonell fjellsprenging. Det foreligger en del informasjon om de alternative tildekkingsmaterialenes egnethet. Når det er valgt drivemetode, skal det dokumenteres at steinmassene tilfredsstiller kravene for bruk som tildekkingsmateriale over forurensede sedimenter, jf. vei-leder fra Miljødirektoratet. I tilfelle tradisjonell fjellsprenging vil steinen måtte knuses for å tilfredsstille krav til tildekkingsmateriale. Det vil også trolig føre til nitrogenforbindelser i vannet. Det er ikke ventet at det vil medføre nevneverdig skade eller ulempe for vannet. Det er satt vilkår om at det skal tas prøver av massene for å dokumentere at de er rene for oljeforbindelser. Det er også satt vilkår om at smøreoljer til TBM ikke må inneholde prioriterte miljøgifter. Topplaget på sedimentet i Store Lungegårdsvann er i utgangspunktet lite egnet for tildekking. Tildekkingsmasser vil synke ned til det fastere sedimentlaget. I samsvar med søknaden er det satt vilkår om at tildekkingen skal gjennomføres ved at det legges fire lag på 25 cm, total tykkelse en meter. Det er for å mette det svært vannløselige øverste laget på bunnen. Dersom fire tildekkingslag ikke er tilstrekkelig for å isolere de forurensede sedimentene på sjøbunnen, må ytterligere tildekking gjennomføres. Støy, støv og lukt Det er satt vilkår om å begrense støy og støv fra virksomheten. Kravene her er strenge og det er viktig at utbygger informerer berørte naboer på en god måte og tilpasser anleggsaktiviteten slik at støygrensene blir overholdt om kvelden, natten og i helgene. Dersom lukt fra tiltaket viser seg å være et vedvarende problem, bør man vurdere om det finnes tiltak som kan gjennomføres for å minske luktproblemene, eller stoppe arbeidet midlertidig. Det er tidligere fylt og dekket til i vannet både i nord og øst uten at lukt er registrert som et problem. 6

7 Gjennomføring av tiltaket Forurenset sjøbunn i Store Lungegårdsvann kan dekkes til med steinmasser i tilstrekkelig tykkelse for å isolere forurensningen. Det inkluderer også ved småbåthavnene i vannet. Det er tiltakshaver sitt ansvar å sørge for tilgang til området ved småbåthavner og andre kaikonstruksjoner slik at tildekking av forurenset sjøbunn kan gjennomføres. Det er satt vilkår om at ledninger på sjøbunnen ikke må skades i forbindelse med tiltaket og at eier av ledningene skal kontaktes for å sikre forsvarlig håndtering. Det er enda ikke avklart hvilke vilkår som blir satt fra kulturminnemyndighetene om de marinarkeologiske kulturminnene på sjøbunnen. Vi har derfor ikke satt spesifikke vilkår for hvordan tildekking skal gjennomføres ved vernede vrak. Formålet med tildekkingen er å ha minst mulig utlekking fra forurenset sjøbunn. Skånsomme tildekkingsmetoder finnes. Vi har satt vilkår om å bli informert når endelig avgjørelse fra kulturminnemyndighetene foreligger, slik at beste tilpasning rundt kulturminner kan gjennomføres. Det gjennomføres ennå geotekniske undersøkelser i området. Det gjennomføres også en supplerende risikovurdering i regi av Bergen kommune i sammenheng med tiltaksplanarbeidet for den forurensede sjøbunnen i hele havneområdet i Bergen. Disse skal oversendes Fylkesmannen, inkludert en vurdering av om det vil utløse endringer i tildekkingsprosessen eller avbøtende tiltak. Dersom de nye geotekniske undersøkelsene gir ny kunnskap, kan Fylkesmannen endre tillatelsen. Avbøtende tiltak og utslippskontroll Det er satt vilkår om å gjennomføre turbiditetsmålinger på to stasjoner ved utløpet av Store Lungegårdsvann, i tillegg til en referansestasjon. Det er også satt vilkår om sedimentfeller for å dokumentere partikkelspredning og vannprøver som skal testes for tributyltinn (TBT). Det er i samsvar med søknaden. Vi har satt vilkår om at det skal plasseres siltgardin i Store Lungegårdsvann. Det er en innstramming fra forslaget i søknaden. Siltgardinen skal plasseres i linjen Florida Møllendal, se kart over omtrentlig plassering i tillatelsen. Siltgardinen skal dekke minimum øvre fem meter av vannsøylen, og det skal være mulig å komme forbi med båter i sørenden av vannet. Det er ikke avdekket uakseptabel risiko for partikkelspredning i prosjektet. Det er også høye verdier av miljøgifter i Puddefjorden utenfor Store Lungegårdsvann. Å plassere siltgardin i nærheten av utløpet av vannet vil begrense skjemmende blakking og hindre spredning av forurensede partikler ut av vannet. Langsiktig overvåkning Det er satt vilkår om at det skal utarbeides et overvåkningsprogram for langsiktig overvåkning. Det skal utarbeides i samråd med Bergen kommune og prosjektgruppen for Bergen havn. For å dokumentere at tiltaket har vært vellykket og at miljømål er nådd, er det viktig at prøvepunkt blir plassert slik at de er representative for de ulike delene av tiltaksområdet. Man må også ta prøver i samme punkt som ble undersøkt før tiltaket startet. 7

8 Naturforhold og økologisk tilstand i vann Databasen Vann-Nett er under oppdatering i forbindelse med utarbeidelse av vannforvaltningsplan for Hordaland. Per 7. april 2014 står det at vannforekomsten i indre del av Byfjorden har moderat økologisk tilstand og er i risiko for ikke å nå miljømålet etter vannforskriften innen 2021 uten tiltak. Det er et mål etter vannforskriften at alle vannforekomster skal ha god økologisk tilstand innen I denne saken vil tiltaket være i samsvar med den nasjonale handlingsplanen for opprydding i forurensede sedimenter og miljømålet i vannforskriften. Tiltaket vil medføre redusert miljøtilstand mens tildekkingen pågår, noe også risikovurderingen viser. For å dokumentere miljøeffekten av tiltaket er det satt strenge krav til tiltaks-overvåking og rapportering. Samlet sett har vi vurdert at tillatelsen til tildekking etter forurensningsloven vil gi miljøforbedring i et viktig sjøområde sentralt i Bergen, og bidra til å nå miljømålet etter vannforskriften. Søk i databasen Naturbase 7. april 2014 ga ingen treff for prioriterte arter og vernede områder. Søk i databasen Artsdatabanken 7. april 2014 viser at det er observert hettemåke, fiskemåke, stær og sivhøne i tiltaksområdet. De er klassifisert som nær truet. Det er også observert de sårbare artene makrellterne, bergand, alke og sanglerke. Det er også observert den regionalt utdødde arten klippedue. Artene er mobile og de fleste er utbredt i Hordaland. Det er ikke ventet at selve tiltaket vil ha negativ innvirkning på fugleartene. Både forurensningssituasjonen og naturmangfoldet er kartlagt, og kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er dermed oppfylt. Kunnskapsgrunnlaget for tiltaket vurderes som tilstrekkelig, og føre-var prinsippet i naturmangfoldloven 9 dekkes ved fastsettelse av krav i dette vedtaket etter forurensningsloven. Sjøbunnen i Store Lungegårdsvann er preget av svært vannløselige masser i til dels anoksisk miljø. Eventuell bunnfauna og flora som er på stedet nå vil bli berørt av tildekkingen. Det er informasjon om at det går sjøørret, laks, røye og stingsild i Møllendalselva, men det er ikke klassifisert som viktige i Naturbase. Det er likevel satt vilkår at tildekking ikke gjennomføres nær Møllendalselvens munning i perioden september til november av hensyn til eventuell gyting i elven. Berggrunnen i Ulriken består av harde bergarter. Dannelsen av nåleformete partikler som kan gjøre skade på gjellene til fisk er således begrenset. Tildekkingen vil på sikt ha positiv effekt på livet i vannet da forurensningsgraden blir redusert. Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. naturmangfoldloven 11. Jernbaneverket må derfor kontrollere utslipp og spredning av miljøgifter ved avbøtende tiltak og analyse. Det er Jernbaneverket sitt ansvar å gjennomføre tiltaket med miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder for å begrense skade på naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven 12. Utfra kunnskapen som er tilgjengelig vil ikke tiltaket forringe eller ødelegge leveområdet for truede eller nær truede arter, heller ikke sammen med andre påvirkninger. Prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10 blir derfor ikke nærmere vurdert. Rapportering til Fylkesmannen For å sikre miljøhensyn så lenge prosjektet pågår er det satt vilkår om månedlig rapportering til Fylkesmannen. Frekvens for rapportering kan bli endret ved behov. Det er også satt vilkår om sluttrapport etter gjennomført tiltak, der resultatene fra tiltaket sammenfattes. 8

9 Før anleggsarbeidene starter, skal Jernbaneverket rapportere om valgt drivemetode, egnethet av tildekkingsmaterialer og vilkår fra kulturminnemyndighetene. Formålet med rapportering før oppstart er å kunne gjøre eventuelle endringer i tillatelsen. Vi vil minne om at dersom det undervegs i planleggingen av tiltaket blir klart at man ønsker å gjennomføre tiltaket på en annerledes måte enn søknaden skisserer, må det søkes om endring av tillatelsen. Det kan for eksempel være hvis man får oppdatert informasjon om de geotekniske forholdene, som fører til at tildekking og utfylling må gjennomføres annerledes enn først antatt, eller at massene brukes til andre formål. Vi mener at det er viktig at prosjektet har et mest mulig presist formulert miljømål slik at det blir mulig å dokumentere om miljømålene er oppnådd etter gjennomført tiltak. Det er foreslått miljømål for tiltaket. I prosjektet Tiltaksplan for Bergen havn, der Bergen kommune er prosjektleder, arbeides det nå med å oppdatere miljømålene. Vi har derfor satt vilkår om at endelig miljømål for tiltaket etableres i samråd med Bergen kommune. Informasjon om miljømål skal sendes til Fylkesmannen, jf. punkt 10.1 i tillatelsen. Risikoklasse Ut fra opplysningene gitt i søknaden klassifiserer Fylkesmannen tiltaket i risikoklasse 2. Klassifiseringen er et uttrykk for risikoen og er avhengig av forventet forurensning fra tiltaket og kvaliteten på sjøområdet. Det er valgt risikoklasse 2 fordi det er et omfattende tiltak som skal gjennomføres i et område med forurenset sjøbunn. Risikoklassen er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyest risiko. Risikoklassen angir forventet ressursbruk og gebyrsats ved et eventuelt tilsyn, jf. forurensningsforskriften Gebyr for saksbehandling Fylkesmannen tar gebyr for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. I e-post 7. januar 2014 varslet vi at vi trolig ville plassere søknaden i gebyrsats 3. Fylkesmannen har brukt svært mye tid på saken, og vi plasserer derfor søknaden i gebyrsats 2. Det betyr at søker skal betale kr ,- i gebyr for behandling av søknaden, jf. forurensningsforskriften 39-3 jf Faktura blir sendt fra Miljødirektoratet. Forurensningsforskriften kapittel 39 har nærmere beskrivelse av saksbehandlingsgebyret. Endring og omgjøring Utbygger plikter å unngå unødvendig forurensning, jf. forurensningsloven 7. Viser det seg at forurensningsforholdene endrer seg, kan Fylkesmannen med hjemmel i forurensningsloven 18 endre vilkårene i tillatelsen og sette nye vilkår, og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utgreiing av saken. At det er gitt tillatelse til forurensning, ekskluderer ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. 9

10 Rett til å klage Søker kan klage til Miljødirektoratet på tillatelsen, inkludert vedtaket om gebyrsats og plassering i risikoklasse. Parter i saken og andre med rettslig klageinteresse kan også klage på tillatelsen, jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker etter at man er gjort kjent med vedtaket. Klage skal sendes til Fylkesmannen i Hordaland. Med hilsen Lars Sponheim Kjell Kvingedal miljøvernsjef Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi til: Universitetet i Bergen Tveit Historielag Fløen Vel Jartrud Marie Åsvold Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Draugen Motorbåtforening Bergen kommune v. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Bergen kommune v. Grønn Etat Bergen kommune v. Etat for helsetjenester Jernbaneverket Ragnhild Hatleli Bergen kommune v. Vann- og avløpsetaten Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Statens vegvesen Region Vest Nubben Vel Aida Karin Tengren Hansen Fløenbakken 50 a 5009 BERGEN Jan Petter Åsvold Fløenbakken 21 A 5009 BERGEN Naturvernforbundet i Bergen Miljødirektoratet Stiftelsen industrilaboratoriet Leve Årstadhavet v. Alf B. Kjelling Torvmyrveien KOLNES Bergen og omland havnevesen Bergen kommune v. Etat for plan og geodata 10

11 Miljødirektoratet Norconsult AS Bergen og Omland havnevesen Hordaland fylkeskommune Statens vegvesen Region Vest Bergen kommune v. Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Byantikvaren Vann- og avløpsetaten Grønn etat Etat for helsetjenester Etat for plan og geodata 11