Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER

Transkript

1 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER

2 2

3 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten en veileder 3

4 INNHOLD 1 Forord 6 2 Innledning 7 3 Slik brukes veilederen 8 4 Ledelsens ansvar for arbeidsmiljøet 9 5 Brukerens hjem en arbeidsplass 12 6 Arbeidsmiljøvurdering i hjemmetjenesten (det store perspektivet) Verktøy til kartlegging og arbeidsprosess HMS-avvik og uønskede hendelser Handlingsplan for arbeidsmiljøet 16 7 Arbeidsplassvurdering og oppfølging i brukers hjem (det lille perspektivet) Vurderingsbesøk og arbeidsmiljøvurdering Vedtaksmyndigheten bestillerfunksjonen Hjemmetjenesten utførerfunksjonen Alle trenger kompetanse 21 8 HMS-saksgang i hjemmetjenesten Organisasjon Kommunens ansvar for HMS når flere arbeidsgivere utfører arbeid i brukerens hjem Saksgang HMS-grupper Bedriftshelsetjenesten i kommunen 25 9 Det er mulig å arbeide med dilemmaene Fysiske forhold Psykososialt arbeidsmiljø Tvang bruk, forebygging og begrensning Tidspress Møteplasser Biologiske og kjemiske forhold Renhold Klimatiske forhold Transport i jobben Nattarbeid Graviditet Informasjon til brukeren 41 4

5 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER 10 Vernetjenesten Verne- og sikkerhetsutstyr Skader og ulykker Regler og signaler fra myndighetene Direktoratet for arbeidstilsynet Fylkesmannen Regelverk av betydning for arbeidstakernes arbeidsmiljø Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS-forskriften). Forskrift av nr Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). LOV Lov om vern mot tobakksskader (røykeloven). LOV Lovverk relatert til brukeres rettigheter Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. FOR Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). LOV Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven). LOV nr Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). LOV nr Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV nr Noen begrepsavklaringer Viktige adresser Anbefalt litteratur Vedlegg 58 1 Metodebeskrivelse Vurdering av arbeidsmiljøet vårt 59 2 Sjekkliste for personalgruppens forberedelse til arbeidsmiljøsamtalen 60 3 Kartlegging av positive forhold i arbeidsmiljøet 65 4 Kartlegging av problemer og forbedringsområder 66 5 Forslag til løsninger, prioriteringer og handlingsplan 67 6 Avtaler om regelmessig kontroll av arbeidsmiljøet 68 7 Arbeidsplassvurdering i brukers hjem 69 8 Veileder til arbeidsplassvurderingen i brukers hjem 71 STIKKORDSREGISTER 77 5

6 1 Forord I 2004 bevilget Sosial- og helsedirektoratet midler til prosjektet «Arbeidsmiljø i hjemmebaserte tjenester». Prosjektet er forankret i «Rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell » og representerer et av flere tiltak som er iverksatt for å rekruttere og beholde personell i pleie- og omsorgstjenesten. Det overordnede målet med prosjektet er: «Å gi virksomhetene verktøy til utviklingsarbeid hvor arbeidsgiver og arbeidstakere i fellesskap kan utvikle trygge og gode arbeidsplasser, samtidig som tjenestekvaliteten sikres.» Erfaringene fra et partssammensatt arbeidsmiljøprosjekt om «Vold og trusler i arbeidslivet» på slutten av 1990-årene var svært positive. Partene ønsket derfor å samarbeide om et nytt felles prosjekt med søkelys på andre viktige utfordringer i helse- og omsorgssektoren. Arbeidstilsynets kampanje «Rett hjem» avdekket store arbeidsmiljøutfordringer i hjemmetjenestene. Resultater fra kampanjen ble presentert i en erfaringskonferanse hvor partene deltok, og det ble besluttet å bygge videre på et initiativ fra Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO) om å søke prosjektmidler fra Sosial- og helsedirektoratet. FO har vært formelt ansvarlig for prosjektet. Prosjektarbeidet har vært ledet av en styringsgruppe som har utviklet et materiale alle kunne stå samlet bak, både arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverne og tilsynsmyndighetene. En stor takk til alle! Styringsgruppen for prosjektet har bestått av: FO, Siv Karin Kjøllmoen og Tove Rydning (sekretær) Fagforbundet, John Egeli og Helge Sporsheim (vara) Norsk Sykepleierforbund, Anne-Marie Flovik og Anne Lystad (vara) KS, Marit Femmen og Liv Overaae (vara) Oslo kommune, Eli Filseth og Grete Nossum (vara) Direktoratet for arbeidstilsynet, Edle Utaaker og Astri Camilla Madshus (vara) Manuskriptet til veilederen, og verktøyene er utarbeidet av prosjektleder Hanna Vesterager. Manuskriptet er ferdigstilt av prosjektleder og Edle Utaaker. Veilederen presenterer fremgangsmåter og verktøy som er inspirert av materiell utarbeidet av danske og nederlandske myndigheter og kommuner. Erfaringer og resultater fra Arbeidstilsynets «Rett hjem»-kampanje ( ) er inkludert i veilederen. Veilederen inneholder ideer, materiale og fremgangsmåter som kan bidra i arbeidet med å systematisere og forenkle arbeidsmiljøinnsatsen i hjemmetjenesten. Samtidig ønsker styringsgruppen å understreke at kommunene må fortsette med de HMS- og arbeidsmiljøaktiviteter som allerede er kjent og fungerer bra i virksomhetene. Veilederen skal være et nyttig redskap og supplement i arbeidet for å få et godt arbeidsmiljø for alle i hjemmetjenesten, og skal bidra til å heve kvaliteten i tjenesten. Styringsgruppen ønsker å takke Sosial- og helsedirektoratet for den økonomiske støtten som er gitt. Oslo, den Siv Karin Kjøllmoen, leder av styringsgruppen. 6

7 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER 2 Innledning Når visjonen om et godt arbeidsmiljø i hjemmetjenesten skal realiseres, må alle parter målrette det forebyggende og systematiske arbeidsmiljøarbeidet. Partene har utarbeidet denne veilederen for hjemmetjenesten fordi det er en tjeneste med spesielle utfordringer og hvor arbeidsmiljøutfordringene er mange. Referansegrupper og referansepersoner har bidratt med innspill, men innholdet står for den partssammensatte styringsgruppens regning. Målet med veilederen er å bidra til et godt arbeidsmiljø ved å gi hjemmetjenesten arbeidsredskaper når den skal planlegge, kartlegge og prioritere problemer og tiltak i forbindelse med det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Veilederen skal bidra til et bedre arbeidsmiljø i hjemmetjenesten, noe som samtidig vil gi større forutsigbarhet og bedre tjenester for brukerne. Målet med veilederen Målgruppene for veilederen er først og fremst ledere med personalansvar, verneombud og tillitsvalgte i hjemmetjenesten. I tillegg kan arbeidstakere, bedriftshelsetjenester, HMSkoordinatorer, arbeidsmiljøutvalg, toppledere i kommunene, arbeidstilsynet og fylkesmennene ha nytte av den. Målgruppene for veilederen Veilederen peker på arbeidsmiljøutfordringer, men inneholder ikke alle løsningene på konkrete utfordringer og problemer. Den er derimot tenkt som «hjelp til selvhjelp» og en generell innføring i hvordan hjemmetjenesten bør ta tak i og gjennomføre et systematisk arbeid med å ivareta og utvikle arbeidsmiljøet. Viktige arbeidsmiljøutfordringer Veilederen er ikke en fremstilling av gjeldende lov med forskrifter, men er basert på de krav myndighetene stiller til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid) for alle arbeidsplasser i Norge. Den er videre spesielt tilrettelagt for hjemmetjenesten. Kommunen skal etterleve kravene i arbeidsmiljøloven, lov om helsetjenesten i kommunene og lov om sosiale tjenester. Brukeren kan ikke påberope seg retten til å bestemme hvor eller hvordan hjelpen skal gis. Kommunen avgjør hvilke tjenester søkeren skal tilbys, og har ansvaret for at tjenestene er forsvarlige. De aktuelle lovene er likestilte, og det gir spesielle utfordringer å etterleve lovverkene på en måte som ivaretar hensynet både til bruker og til arbeidstaker. Å arbeide i brukerens hjem kan skape spesielle utfordringer for både ledere og arbeidstakere. Arbeidstakerne kan være usikre når det gjelder å avveie mellom hensynet til deres eget arbeidsmiljø og hensynet til brukerens ønsker og behov. Arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten er preget av at ledere og arbeidstakere ofte befinner seg i dette dilemmaet. Arbeidstakerne skal ivareta brukernes behov for praktisk hjelp, omsorg, trening, støtte og pleie som regel i brukerens eget hjem. Samtidig skal det tas hensyn til det organisatoriske, psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet. Dette kan være en vanskelig balansegang, og innebærer at et velfungerende kvalitetssikringssystem for tjenestene også må være på plass. Her fokuserer vi imidlertid på helse, miljø og sikkerhet knyttet til arbeidsmiljøet. Det forventes at hjemmetjenesten selv går inn i en utviklingsprosess og eventuelt henter inn bistand fra bedriftshelsetjenesten eller andre fagkyndige i det omfang det er behov for. Selv om godt verktøy er halve jobben, bør verktøyene ikke benyttes isolert. Det er avgjørende å få til en god prosess. Det handler like mye om en måte å tenke på og en bevisstgjøring i arbeidsorganisasjonen. Når en virksomhet har orden i eget hus, øker sikkerheten for både arbeidstakerne og brukerne av de kommunale tjenestene! 7

8 3 Slik brukes veilederen Veilederen er utarbeidet for at ledere, arbeidstakere, verneombud og tillitsvalgte selv skal utvikle sitt arbeidsmiljø. Den skal bidra til å sette i fokus, kartlegge, diskutere, prioritere og iverksette tiltak relatert til de arbeidsmiljøutfordringene og dilemmaene som kan oppstå i hjemmetjenesten. Veilederen beskriver ulike utfordringer og presenterer mulige løsninger og konkrete anbefalinger for håndtering av systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet innen hjemmetjenesten, med fokus på de spesielle hensyn som må ivaretas i sektoren. Her ute i margen vil det gjennomgående fokuseres på enkelte stikkord og spesielt viktige saker. Vi bruker våre grønne og røde «hus» som markører for å angi hhv. gode anbefalinger og god praksis samt uheldige risikoforhold. I kapittel 4 beskrives ledelsens ansvar for HMS, herunder arbeidsmiljøet. I kapittel 5 ser vi på brukerens hjem som arbeidsplass. I kapittel 6 presenteres skjemamateriale og fremgangsmåter som anbefales brukt når hjemmetjenesten jobber med det overordnede HMS-perspektivet, det vi har kalt «det store perspektivet». Her finner leseren anbefalinger om fremgangsmåter ved arbeidsmiljøvurderinger i tillegg til verktøy tilpasset forholdene i hjemmetjenesten. I kapittel 7 presenteres arbeidsplassvurdering og oppfølging i brukers hjem. Den konkrete anbefalingen for arbeidsmiljøvurderingen i brukers hjem har vi kalt «det lille perspektivet». I kapittel 8 beskrives forslag til saksgang for arbeidsmiljøarbeidet. I kapittel 9 beskrives de viktigste arbeidsmiljøutfordringene og forslag til retningslinjer ved videreutvikling av HMS-arbeidet i sektoren. Kapittel 10 og 11 gir informasjon om verneorganisasjonen og beskriver forhold rundt verne- og sikkerhetsutstyr i hjemmetjenesten. Kapittel 12 innholder informasjon om registrering og arbeid med skader og ulykker. Til slutt, i kapittel 13, presenteres viktige signaler fra myndighetene og regelverk som har betydning for arbeidet og arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten. Her gjennomgås blant annet utvalgte paragrafer fra lovverket av spesiell interesse for hjemmetjenesten, herunder også lovverket relatert til brukeres rettigheter. I denne veilederen anvendes begrepet «bruker» om funksjonshemmede, eldre, personer med psykiske lidelser, med rusproblemer, med psykisk utviklingshemning og om syke som mottar hjemmetjenester. Partene som står bak veilederen, mener det er nødvendig at både ledere og arbeidstakere er oppmerksomme på dilemmaene mellom hensynet til brukerne og hensynet til arbeidstakernes arbeidsmiljø. I tillegg ønsker partene at ledere og arbeidstakere øker innsatsen for å finne klare og systematiske fremgangsmåter for å håndtere HMS-utfordringene, og da spesielt arbeidsmiljøet. 8

9 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER 4 Ledelsens ansvar for arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøloven gjelder for alle som arbeider i hjemmetjenesten, uavhengig av om kommunene eller private virksomheter er arbeidsgiver. Dette innebærer at arbeidsmiljøloven og HMS-forskriften gjelder for alle arbeidstakere som utfører arbeid i brukers hjem i henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. I denne veilederen har partene rettet oppmerksomheten mot arbeidsoppgaver blant annet knyttet til hjemmehjelp, hjemmesykepleie, fysioterapi, ergoterapi, vernepleie og vaktmestertjenester. Brukerstyrt personlig assistanse der assistentene er arbeidstaker i kommunen, er også tatt med. Arbeidsmiljøloven gjelder ikke dersom arbeidstakerne er ansatt direkte av den enkelte bruker (tjenestemottaker). Da gjelder forskrift om arbeid i privat arbeidsgivers hjem. (Arbeidstilsynets best.nr. 572.) Størstedelen av arbeidsoppgavene til arbeidstakerne i hjemmetjenesten utføres i brukers hjem. I tillegg har arbeidstakerne tradisjonelle arbeidsmiljøarenaer, slik som kontormiljø i samarbeid med kolleger og ledelse. En tredje arbeidsmiljøarena har vi når den enkelte arbeidstaker transporterer seg fra kontoret til bruker og fra bruker til bruker. En fjerde arena oppstår når arbeidstakerne transporterer brukerne enten i sin egen privatbil, brukerens bil eller arbeidsgivers bil. En femte arbeidsmiljøarena kan for enkelte helse- og sosialansatte være på brukerens skole, dagtilbud utenfor hjemmet, studieplass og arbeidsplass. Arbeidsgiver har ansvaret for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø er derfor en lederoppgave for rådmannen/administrasjonssjefen og alle andre som har et lederansvar i hjemmetjenesten. Arbeidsmiljøpolitikken og aktuelle fremgangsmåter for håndtering av arbeidsmiljøutfordringene skal forankres i toppledelsen, slik at øvrige ledere og arbeidstakere har toppledelsen i ryggen når de utfører den daglige jobben og foretar prioriteringer. Det er viktig med kontinuerlig oppmerksomhet på arbeidsmiljøet, det vil si at utvikling av tjenestekvalitet og arbeidsmiljø skjer parallelt. Ledere som erkjenner at disse forholdene påvirker hverandre, og som sørger for at arbeidstakerne har reell innflytelse på egen arbeidssituasjon, vil ha et godt grunnlag for å finne gode løsninger. En leders hovedoppgave er å legge til rette for at arbeidstakerne kan utføre en best mulig jobb. En av forutsetningene for å lykkes med dette er å få til et arbeidsmiljø som preges av samarbeid, åpenhet og tillit. En annen forutsetning er å avklare ansvar og rammer og å stille tydelige krav og forventninger til sine ansatte. Arbeidsmiljøarenaer i hjemmetjenesten: Brukers hjem Kontormiljø i samarbeid med kolleger og ledelse Transport fra kontor til bruker og fra bruker til bruker Transport av brukerne enten i sin egen privatbil, brukerens bil eller arbeidsgivers bil Brukerens skole, dagtilbud utenfor hjemmet, studieplass og arbeidsplass Det er av stor betydning at ledelsen jobber ut fra et verdigrunnlag basert på trygg, tydelig og tilretteleggende ledelse, med et ønske om å fremme en kultur og en struktur som støtter arbeidstakernes læringsmiljø. Kompetanseutvikling og kontinuerlig læring innebærer at arbeidstakere har tradisjon og rutine for å ta opp og diskutere faglige spørsmål og temaer knyttet til tjenesten og arbeidet. Der arbeidstakerne får tid og møteplasser til å fokusere på fag, etikk, faglig utvikling, veiledning og opplæring, vil også tjenesten bli god. 9

10 Kapittel 4 Ledelsens ansvar for arbeidsmiljøet Arbeidsgiver skal i tillegg sørge for: å ta hovedansvaret for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, samtidig som det hviler en plikt på arbeidstakerne til å medvirke i dette arbeidet (arbeidsmiljøloven 2-3) at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes at det drives en organisert og aktiv vernetjeneste at arbeidstakerne får tilstrekkelig opplæring og øvelse i å håndtere konkrete risikosituasjoner knyttet til arbeidsoppgaver å tilrettelegge for overordnede avklaringer og retningslinjer som bidrar til at arbeidstakerne kan jobbe under trygge, sikre og forutsigbare forhold å tilrettelegge spesielt for at gravide, personer med redusert funksjonsevne og eldre arbeidstakere skal kunne fortsette i arbeid Arbeidstakernes medvirkningsplikt Kvalitetsarbeid og internkontroll En kultur som fremmer registrering av avvik og feil, og som inviterer til læring av de feilene som gjøres, gir trygghet og kvalitetsforbedring. Ledelsen har ansvar for å legge til rette slik at arbeidstakere kan medvirke. Arbeidstakere som opplever å bli hørt og tatt på alvor, vil kunne yte gode tjenester, fordi deres faglige vurderinger blir viktige i utviklingen av arbeidsplassen. I arbeidsmiljøloven 2-3 beskrives arbeidstakers medvirkningsplikt: «Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske HMS-arbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø.» I tillegg beskrives arbeidstakernes medvirkningsplikt på følgende måte i folketrygdloven 8-8: «Medlemmet har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiveren og trygdeetaten om egen funksjonsevne og bidra til at hensiktmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevnen blir utredet og iverksatt.» Hjemmetjenesten er pålagt å gjennomføre kvalitetsutvikling og internkontroll både når det gjelder tjenesteutøvelsen og HMS. Kontinuerlig fagutvikling og forbedringsarbeid er nødvendig for å sikre arbeidstakernes faglige og personlige integritet. Slik sikres også mottakernes tilbud optimalt. Arbeidstakerne må ha trygg forvissning om at arbeidsplassen har rutiner som sikrer aktiv forebygging av belastende arbeidsmiljøfaktorer. Aktuelle lover i HMS-forskriften som er relevante i hjemmetjenesten: lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.m. (arbeidsmiljøloven) (lov 17.juni 2005 nr 62) lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (lov 24. mai 1929 nr. 4) produktkontrolloven (lov 11. juni 1976 nr. 79) forurensningsloven; dersom virksomheten sysselsetter arbeidstaker (lov 13. mars 1981 nr. 6) brann- og eksplosjonsvernloven (lov 14. juni 2002 nr. 20). 10

11 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Internkontroll er systematiske tiltak som skal sikre at aktivitetene i virksomheten er: 1 planlagt organisert utført vedlikeholdt i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og i samarbeid med arbeidstakerne. Når brukere av hjemmetjenesten mottar hjelp, blir hjemmet automatisk den ansattes arbeidsplass. Arbeidstakerne skal kunne utføre arbeidet sitt på en sikker og forsvarlig måte. Det betyr at hjemmet som arbeidsplass i utgangspunktet skal tilrettelegges slik at hjelp kan ytes uten at arbeidet medfører uheldige belastninger og/eller skader på arbeidstakerne. 2 Arbeidsgiveransvaret for arbeid i brukers hjem I hjemmetjenesten er det en utfordring at arbeidsplassene er spredt, og at det er mye alenearbeid. Det er nødvendig med god dialog og samarbeid mellom kommunen som tjenesteyter og brukerne. For hver ny bruker som tildeles vedtak om tjenesteyting, skal det gjennomføres en egen arbeidsmiljøvurdering og en eventuell tilrettelegging. Nærmeste leder med personal- og HMS-ansvar velger vi her å omtale som «enhetsleder». Enhetsleder har ansvaret for tilsyn, planlegging, veiledning og overholdelse av gjeldende regler, blant annet gjennom nødvendig tilrettelegging og kompetanseutvikling. Enhetsleder kan ikke til enhver tid være tilgjengelig for de ansattes spørsmål og konkrete vurderinger. Selv om arbeidstakerne i konkrete situasjoner oftest står alene, skal arbeidsgiver forberede dem på å håndtere det de erfaringsvis kan komme opp i. Det å tilrettelegge for møteplasser hvor arbeidstakerne kan ta opp alle forhold i arbeidet, er en viktig del av dette. På denne måten tar kommunen som arbeidsgiver et ansvar på systemnivå for å redusere presset på enhetsleder i de daglige arbeidsmiljøvurderingene. Enhetsleder Tenk etter: Har hjemmetjenesten utarbeidet egne mål for arbeidsmiljøarbeidet? Er du kjent med disse? Hvordan medvirker arbeidstakerne i HMS-arbeidet hos dere? 1 Kilde: 5 - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS-forskriften). 2 Arbeidsmiljøloven 4-1, 4-2, 4-3, 4-5, 4-6 og

12 5 Brukerens hjem en arbeidsplass Hjemmetjenesten yter blant annet helsetjenester, pleie og omsorg overfor brukere som bor i eget hjem. Boligen kan være en privat bolig, en gruppebolig for funksjonshemmede, en trygdebolig eller en omsorgsbolig tildelt av kommunen, eller en midlertidig bolig for eksempel i asylmottak. Arbeidstakerne i hjemmetjenesten kan ha kommunen eller en privat aktør som arbeidsgiver. I tillegg kan arbeidstakeren være en brukerstyrt personlig assistent der bruker fungerer som arbeidsleder, og der for eksempel kommunen er formell arbeidsgiver. Ordningen med brukerstyrt personlig assistent er som regel finansiert av kommunen. Å arbeide i andres hjem innebærer at arbeidstakerne ivaretar brukernes behov for praktisk hjelp, pleie, omsorg, veiledning og støtte, samtidig som de skal ivareta sitt eget organisatoriske, psykososiale og fysiske arbeidsmiljø. Det er viktig å kunne balansere mellom disse kravene når man kommer inn i andres hjem og skal yte hjelp og omsorg. I hjemmetjenesten oppleves arbeidet som meningsfylt, stimulerende og faglig utfordrende, men samtidig krevende både psykisk og fysisk. Grupper av arbeidstakere slik som hjemmehjelpere og hjelpepleiere har et svært høyt sykefravær, og en stor andel blir uføre. Arbeidstakerne arbeider i et arbeidsmiljø med store krav til oppmerksomhet og med stort eneansvar. Brukernes behov og arbeidstakernes arbeidsmiljø Det kan oppstå motstridende hensyn mellom brukernes krav og behov og arbeidstakernes arbeidsmiljø. Dette er ikke noen enkel situasjon med entydige svar. Tvert imot kan det finnes minst like mange løsninger som det finnes brukere. Ansvarsforholdene, både når det gjelder arbeidsmiljø og tjenestekvalitet, er det viktig å få avklart og gjort kjent. Kommunen har ulike roller både som arbeidsgiver, tjenesteyter og oppdragsgiver, og må avklare de ansvarsforhold og oppgaver som følger av disse rollene. Både arbeidstakere, brukere og pårørende skal gjøres kjent med ansvar og forventninger. Psykiske belastninger, som tidspress, uavklarte roller, arbeidsfordeling, trakassering og vold og trusler om vold i arbeidssituasjonen, er arbeidsmiljøproblemer som gir belastninger. Arbeidstakerne utsettes også for ergonomiske risikofaktorer som tunge løft og uheldige arbeidsstillinger. Enhetslederen må sikre åpenhet omkring forhold som er belastende, for å sikre at arbeidsmiljøforholdene ikke blir et individuelt ansvar for den enkelte arbeidstaker. Det er viktig med kunnskaper om hvordan slike forhold skal meldes og følges opp. Arbeidstakerne i hjemmetjenesten finner seg i mye som kan anses som belastende, før de sier fra til arbeidsgiver. Dette skyldes blant annet at det hersker usikkerhet om hva som kan regnes som avvik fra et godt arbeidsmiljø, hvordan de skal gå frem for å melde fra om slike forhold og hvordan slike saker skal følges opp H. Vesterager (2006): Arbeidsmiljø i særklasse? hjemmetjenesten i praksis. Kommuneforlaget.

13 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER 6 Arbeidsmiljøvurdering i hjemmetjenesten (det store perspektivet) Når hjemmetjenesten jobber med det overordnede HMS-fokuset, forholder kommunen seg til HMS-forskriften. Allikevel kan det være nyttig å anvende materiale og hjelperedskaper som er spesielt tilpasset forholdene i hjemmetjenesten. Ivaretakelse av HMS for det overordnede perspektivet i hjemmetjenesten har vi kalt «det store perspektivet». I dette kapitlet presenterer vi skjemamateriale og fremgangsmåter som anbefales brukt. Her finner dere fremgangsmåter som kan benyttes i vurderingen av arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten ut fra et overordnet perspektiv. Denne fremgangsmåten tar hensyn til HMS-forskriften ved å gi verktøy til: forberedelse til en HMS-runde sjekkskjemaet: «Hva jeg skal tenke over når jeg deltar i en arbeidsmiljøsamtale» kartlegging av de positive tingene i arbeidsmiljøet kartlegging av problemer i arbeidsmiljøet systematisk sortering og årsaksanalyse prioritering av de vesentligste arbeidsmiljøproblemene utarbeidelse av HMS-handlingsplan Sjekkskjemaet for gjennomgangen av de generelle arbeidsmiljøforholdene tar opp følgende områder: forflytnings- og arbeidsteknikk transport i jobben biologiske og kjemiske forhold renhold og hudbelastninger psykososiale forhold klimatiske forhold verneutstyr skader og ulykker kompetanse- og opplæringsbehov tidspress bemanning og turnus sykefravær annet «Sammen med min skepsis ser jeg behov for å ha systemer som sørger for at arbeidsgiver følger lover og andre forordninger på en forsvarlig måte. I tillegg trengs det gode strukturer som ordner hverdagen og gjør den mer oversiktlig. I en så sammensatt verden som arbeidsplasser er, har jeg tro på at fornuftige systemer kan gi en velegnet struktur med gode rutiner og verktøy. Dermed kan de skape ryddige rammer for det som faktisk gjøres og bør gjøres. Hvis systemene er gode, danner de et hensiktsmessig bakteppe for refleksjon og handlekraft.» Verktøy til kartlegging og arbeidsprosess Hjemmetjenesten har sine HMS-utfordringer der det er behov for en spesiell tilrettelegging ut fra de arbeidsoppgavene som utføres. HMS-systemet må tilpasses de lokale forhold med egne interne beskrivelser, rutiner, regler, retningslinjer og lignende som tilhører den enkelte virksomhet. Det må skilles mellom HMS og andre beskrivelser som vedrører virksomhetens tjenester som utføres i henhold til helse- og sosiallovgivningen. 4 G. Slaato (2004): «Til å le og gråte av» HMS-leder, Sykehuset Buskerud. 13

14 Kapittel 6 Arbeidsmiljøvurdering i hjemmetjenesten Helse, miljø og sikkerhet betyr: HELSE Helse kan defineres som vår evne til å mestre påkjenninger av fysisk, psykisk og sosial art uten at det medfører sykdom. Fysisk og kjemisk: ulykker, ergonomi, lys, lyd, temperatur, innredning m.m. Psykisk: stress, vold, trusler, forventninger, samarbeid, mobbing m.m. Organisatorisk: organisering av arbeidet, ledelse, endringer i organisasjon og oppgaver, rasjonaliseringer, konkurranseutsetting, privatisering m.m. MILJØ Ytre miljø, forurensning og avfall Renholdsmidler, giftstoffer, medisiner m.m. SIKKERHET Akutte ulykker, uhell, personsikkerhet, produktsikkerhet, driftssikkerhet, skader på materiell og arbeidsutstyr, brannvern, elektrisk utstyr For å lykkes med en kontinuerlig overvåking av arbeidsmiljøet og følge opp med nødvendige tiltak må fire viktige forutsetninger være til stede: God og synlig ledelse Gode verktøy og retningslinjer God HMS-kompetanse, spesielt med hensyn til virksomhetens egenart og spesielle utfordringer HMS inngår i den daglige driften 5 Kartlegging arbeidsmiljøvurderingen Arbeidsmiljøvurdering er betegnelsen på den kartleggingen og vurderingen av arbeidsmiljøet som leder og verneombud på enhver arbeidsplass skal gjennomføre. En arbeidsmiljøvurdering skal gjennomføres for å få oversikt over HMS-forhold. Vurderingen skal ta med gode forhold som en ønsker å utvikle videre. For å arbeide forebyggende er det viktig å se etter svakheter som i gitte situasjoner kan føre til uønskede hendelser, samt forhold der det er mulighet for forbedringer. Arbeidsmiljøvurderingen skal omfatte alt fra konkrete fysiske faktorer til forhold som har med organisering, informasjon, kommunikasjon, samarbeid og andre psykososiale faktorer å gjøre. Resultatet av vurderingen skal dokumenteres skriftlig og oppbevares i enheten. Minst en gang i året skal hver enhet gjennomføre en grundig arbeidsmiljøvurdering i det store perspektivet; ellers etter behov. Vurderingen skal så langt det er mulig gi alle arbeidstakere mulighet til å bidra aktivt. HMS-gjennomgang Ulike kartleggingsmetoder bør vurderes. En HMS-runde (vernerunde) i form av en inspeksjon gjennomført av leder og verneombud, er erfaringsmessig lite egnet når det gjelder å kartlegge for eksempel psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold. Det kan være nyttig å ta i bruk metoder som gir mulighet for bred arbeidstakermedvirkning og dialog. Det er opp til leder og verneombud å velge metode etter samråd med personalgruppen H. Vesterager (2001): Ditt hjem vår arbeidsplass, en arbeidsmiljøhåndbok.. Kommuneforlaget.

15 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER I tillegg til den årlige arbeidsmiljøvurderingen skal HMS-forholdene evalueres fortløpende, for eksempel som fast post på dagsordenen i personalmøter. Slike forhold kan være nestenulykker og uønskede hendelser, innspill fra personalmøter og medarbeidersamtaler, sykefraværsstatistikk m.m. Verneombudet bør i tillegg få tid på slike møter. Det er viktig å skape trygghet og åpenhet i møtene slik at arbeidstakerne velger å ta opp saker fra arbeidsdagen sin. Fortløpende HMS-vurderinger Det er ingen formkrav til arbeidsmiljøvurderingen. I denne veilederen presenteres eksempler på skjemamateriale og fremgangsmåter som anbefales til bruk i hjemmetjenesten. Nødvendig ajourføring Arbeidsmiljøvurderinger skal foretas når det skjer endringer i arbeidet, i arbeidsmetoder og arbeidsprosesser. Vurderinger skal også gjennomføres når det kommer ny viten, nye hjelpemidler m.m. Viktige forhold å tenke på under forberedelse av arbeidsmiljøvurderinger: Arbeidsmiljøaktivitetene og problemløsningen skal foregå så nær det aktuelle arbeidsstedet som mulig. Personalmøter og spesifikke arbeidsmiljømøter (f.eks. HMS-gruppemøter) bør brukes aktivt for å skape et godt arbeidsmiljø. Temasamlinger med målrettede diskusjoner er viktige, slik at de kan danne grunnlag for utarbeidelse av lokale retningslinjer på aktuelle risikoområder. Eksempler på verktøy til arbeidsmiljøkartlegging og arbeidsprosess Metodebeskrivelse «Vurdering av arbeidsmiljøet vårt» (vedlegg 1) se side 59 Sjekkliste for personalgruppens forberedelse til arbeidsmiljøsamtalen (vedlegg 2) «Hva skal jeg tenke over når jeg deltar i en arbeidsmiljøsamtale?» se side 60 Kartlegging av positive forhold i arbeidsmiljøet (vedlegg 3) se side 65 Kartlegging av problemer og forbedringsområder (vedlegg 4) se side 66 Forslag til løsninger, prioriteringer og handlingsplan (vedlegg 5) se side 67 Avtaler om regelmessig kontroll av arbeidsmiljøet (vedlegg 6) se side 68 Skjemaene for arbeidsmiljøkartlegging og arbeidsprosess er hjelpemidler, men bør ikke brukes alene. Det er avgjørende å få til en god prosess. Det handler like mye om en måte å tenke på og en bevisstgjøring i arbeidsorganisasjonen. 15

16 Kapittel 6 Arbeidsmiljøvurdering i hjemmetjenesten Definisjon av alvorlig ulykke, se kapittel 12, side 45 Enhetsleder eller den som har fått delegert denne myndigheten, er ansvarlig for: melding av skade til trygdekontor melding til arbeidsmiljøutvalget, politiet og Arbeidstilsynet at skadet arbeidstaker får nødvendig medisinsk oppfølging vurdering av tiltak som kan eliminere risiko at arbeidstakerne informeres om at de selv må melde fra til forsikringsselskapet 6.2 HMS-avvik og uønskede hendelser Registrering og behandling av uønskede hendelser, nestenulykker og ulykker (HMS-avvik) er en viktig kilde for å bedre arbeidsmiljøet og redusere risiko for helseskade for arbeidstakerne. (Ordliste kapittel 14, side 52). Oppfølging av avvik har som formål å sikre at brudd på lover, forskrifter og virksomheters egne prosedyrer ikke gjentar seg, begrense skadevirkninger og forebygge nye avvik og uønskede hendelser. Det er også et formål å sikre erfaringsoverføring internt på arbeidsplassen og i kommunen. En avviksprosedyre bør også brukes for å melde forslag til forbedringer. Det er viktig å poengtere at HMS-avvik gjelder arbeidstakerne og ikke brukerne som mottar tjenester i henhold til helse- og sosiallovgivningen. En avviksprosedyre omfatter behandlingen av avviket fra det er konstatert, rapportert og vurdert og til gjennomføringen av tiltak for å hindre gjentakelse. Prosedyren skal angi hvem som er ansvarlig for oppfølgingen. Brudd på regelverket og uønskede hendelser som kan rettes opp umiddelbart, og som med sikkerhet ikke medfører fare for gjentakelse, skal ikke behandles som avvik. Eksempler på HMS-avvik kan være: uhell som fører til skade på arbeidstakerne nestenuhell som kan føre til skade på arbeidstakerne uhell som fører til materielle skader forhold som er i strid med HMS-lovgivningen, forskrifter og egne prosedyrer prosedyrer eller retningslinjer som inneholder feil eller ikke fungerer hensiktsmessig alvorlig ulykke og arbeidsulykke med døden til følge 6.3 Handlingsplan for arbeidsmiljøet HMS-handlingsplan Formålet med å gjennomføre en arbeidsmiljøvurdering er å få til et systematisk og løpende arbeid med å løse arbeidsmiljøutfordringer og utvikle arbeidsmiljøet. Det er viktig at arbeidsmiljøvurderinger, prioriteringer av tiltak og oppfølging av handlingsplaner for arbeidsmiljøet blir en dynamisk prosess, hvor arbeidsgiver og arbeidstakere i fellesskap arbeider med å løse problemer og følge opp tiltak. Det er arbeidsgivers plikt å sikre at arbeidstakerne involveres og medvirker i hele prosessen og det er arbeidstakernes plikt å medvirke til å skape et godt arbeidsmiljø. Det er full metodefrihet i forbindelse med disse aktivitetene. Det eneste kravet er at arbeidet skal være dokumentert skriftlig med følgende elementer: Kartlegging av arbeidsmiljøet Vurdering av årsakene til problemene og utfordringene Prioritering av tiltak i handlingsplanen hvordan og når skal problemene og utfordringene løses, og av hvem? Gjennomføring av tiltak for å bedre arbeidsmiljøet Vurdering av om tiltakene har den ønskede effekt Under arbeidsmiljøvurderingen kan det avdekkes forhold som kan føre til skade på mennesker eller materiell. Vanligvis har vi en umiddelbar oppfatning av hva som er mest 16

17 belastende, men det stemmer ikke alltid. Kartleggingen må derfor av og til følges opp med metodisk risikovurdering av uønskede forhold. Forholdene med størst risiko må prioriteres høyest når tiltak planlegges og føres opp i handlingsplanen. Hjemmetjenesten skal til enhver tid ha en oppdatert handlingsplan for HMS-arbeidet (jf. HMS-forskriften). Leder har ansvar for at tjenesten har en slik handlingsplan. Handlingsplanen skal utarbeides på bakgrunn av for eksempel HMS-runder, personalmøter og medarbeidersamtaler. Sykefraværs- og uførestatistikk, avviksrapportering og skademeldinger er viktige kilder i tillegg til arbeidstakernes kunnskap og erfaringer. Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Målene for HMS-arbeidet kan være både av kortsiktig og langsiktig art, og dette bør gå frem av handlingsplanen. Under prioriteringen bør det skilles mellom tiltak som haster og tiltak som kan gjennomføres over lengre tid. Problemstillinger som kan løses på tjenestenivå, skal løses der. Andre problemstillinger skal formidles til neste ledd i organisasjonen. Det er viktig at planen er realistisk, og at tiltakene er prioritert. Det betyr at det kan bli nødvendig å utsette eller å velge bort saker. Hastesaker må selvsagt gjøres noe med så raskt som mulig. Planen skal gjennomgås regelmessig av leder og verneombud, f.eks. i HMS-gruppen, for å sikre at det er ønsket fremdrift, og at vedtatte tiltak blir utført. Tenk etter: Hvordan og hvor ofte gjennomføres arbeidsmiljøvurderinger i hjemmetjenesten? På hvilken måte medvirker arbeidstakerne ved arbeidsmiljøvurderinger på din arbeidsplass? Hvilke faste møteplasser har dere til å diskutere arbeidsmiljøsaker? Hvordan jobber dere med HMS-handlingsplanen på din arbeidsplass? Test din viten om arbeidsmiljøvurderinger: JA NEI Skal arbeidsmiljøvurderinger gjennomføres hvert år? Skal arbeidsmiljøvurderinger være skriftlige? Skal arbeidstakerne medvirke i arbeidsprosessen? Er det verneombudets ansvar at det blir gjennomført arbeidsmiljøvurderinger? Skal bedriftshelsetjenesten kontrollere at arbeidsstedene gjennomfører arbeidsmiljøvurderinger? Målet med arbeidsmiljøvurderinger er å forebygge risikobelastninger i arbeidet? Arbeidsmiljøvurderinger omfatter både det fysiske og psykiske arbeidsmiljø? Skal man under arbeidsmiljøvurderinger også diskutere årsaker til arbeidsrelatert sykefravær? Internkontroll omfatter kartlegging, vurdering, prioritering, handlingsplan og oppfølging? Kan man spørre Arbeidstilsynet til råds hvis man er usikker i forbindelse med internkontrollarbeid? 17

18 7 Arbeidsplassvurdering og oppfølging i brukers hjem (det lille perspektivet) Arbeidsmiljøvurderingen i brukers hjem tar utgangspunkt i de oppgaver som skal utføres i hjemmet. Det anbefalte skjemamateriale (vedlegg 7) med tilhørende veiledning (vedlegg 8) har følgende hovedinnhold: Funksjonsvurdering av søker Fysiske forhold i hjemmet Medisinske, kjemiske og biologiske forhold Psykiske arbeidsmiljøforhold Ergonomiske forhold Andre forhold Vurdering av om det er nødvendig å være to ansatte til å utføre tjenesten Samlet vurdering av behov for arbeidsplassforbedringer Beskrivelse av brukers ansvar for oppfølging Beskrivelse av kommunens ansvar for oppfølging Angivelse av nytt vurderingsbesøk Det anbefales at kommunen tar utgangspunkt i lokale forhold når dette skjemamaterialet tilpasses og tas i bruk. «Samtykke fra bruker løser de fleste problemer, men det kan oppstå motsetninger mellom brukernes krav og behov og arbeidstakernes arbeidsmiljø. Det finnes ikke noen entydige svar i slike tilfeller. Tvert imot kan det finnes minst like mange løsningsforslag som det finnes dilemmaer.» 5 «Arbeidsmiljøloven gjelder altså i brukernes eget hjem når det er snakk om hjemmebasert omsorg utført av en virksomhet, i dette tilfelle kommunene. Med andre ord er arbeidstakere i den hjemmebaserte omsorgen like fullt beskyttet av arbeidsmiljølovens bestemmelser som alle øvrige arbeidstakere i Norge. Det må derfor kunne forventes at brukere og deres pårørende medvirker til at hjemmebaserte tjenesters ansatte ikke får skader eller unødig slitasje under arbeidet.» 6 Grensesetting Når arbeidet foregår i brukerens hjem, kan kommunen etter kvalifiserte arbeidsmiljøvurderinger stille betingelser om at det gjennomføres endringer av hensyn til arbeidstakernes arbeidsmiljø. Dersom slike endringer ikke kan gjøres, skal kommunen tilby tjenesten for eksempel på et annet sted, slik at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige belastninger. Brukeren kan klage på vedtakene som fattes av kommunens vedtaksmyndighet, og brukeren skal få bistand til å klage hvis det er behov for det (jf. forvaltningsloven). Eventuelt må arbeidsgiver ta ansvaret for å avgrense tilbudet til nødvendig helsehjelp. Tilrettelegging av brukers hjem og installering av arbeidsredskaper og hjelpemidler skal alltid skje i samarbeid mellom brukeren, eventuelle pårørende eller hjelpeverger og kommunen. Det er kommunen som skal sørge for at brukere og pårørende får informasjon. Det er enhetsleder som skal motivere når det oppstår problemer med å få aksept for endringer og tilrettelegging i hjemmet H. Vesterager (2001): Ditt hjem vår arbeidsplass, en arbeidsmiljøhåndbok.. Kommuneforlaget. 6 Informasjon om arbeidsmiljøutfordringer i hjemmetjenesten. «Arbeidsmiljø hjemme hos brukerne» Arbeidstilsynet

19 «Ved behandling av søknad om hjemmebaserte tjenester etter kommunehelseloven, skal det innhentes opplysninger som i første omgang er egnet til å avklare om søkeren fyller vilkårene for kommunehelsetjenesteloven etter rettskrav til helsehjelp. I denne forbindelse vil det være naturlig å kartlegge arbeidsmiljøet.» 7 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Brukerne har etter helse- og sosiallovgivningen krav på pleie- og omsorgstjenester, men dette kan ikke settes opp mot arbeidstakernes krav til et forsvarlig arbeidsmiljø. Kravet om et forsvarlig arbeidsmiljø er i like stor grad gjeldende i hjemmetjenesten som i arbeidslivet for øvrig. Det blir derfor en ekstra utfordring for arbeidsgiver å få dette til når arbeidsplassen er brukers eget hjem. Ved å bruke arbeidsplassvurderingen i brukers hjem kan eventuelle motsetningsforhold mellom brukeres rettigheter og arbeidstakernes arbeidsmiljø reduseres. Vurderingen gjør det enklere for arbeidsgiver å ivareta sitt arbeidsgiveransvar i henhold til arbeidsmiljøloven. HMS i brukers hjem Det er viktig med informasjon og tilbakemelding til personalgruppen etter arbeidsmiljøkartleggingen. Hjemmetjenesten må ha arbeidsrutiner som sikrer kommunikasjonen både med brukeren angående tjenestetilbudene og med arbeidstakerne angående arbeidsmiljøforholdene. Det vil si at hjemmetjenesten må definere hvem som har ansvaret for oppfølgingen av arbeidsmiljøtilretteleggingen i brukers hjem, sett i nær sammenheng med brukers tjenestetilbud, slik at dette arbeidet ikke preges av tilfeldigheter. Resultatene fra den totale kartleggingen skal gjennomgås med personalet og danne grunnlag for vurdering, prioritering og igangsetting av tiltak i brukers hjem. 3 Oppfølging av arbeidsmiljøtilretteleggingen Arbeidsplassvurderinger som gjennomføres i brukers hjem, er virksomhetens eget HMSredskap (vedlegg 7) og skal verken sendes til eller godkjennes av brukeren, pårørende eller hjelpeverge. (Se kapittel 7.3 Dag, kveld og natt, side 20.) 7.1 Vurderingsbesøk og arbeidsmiljøvurdering Alle brukere i hjemmetjenesten får en vurdering av hvilket behov de har for hjelp. Det fattes vedtak hvor tjenestene beskrives og forankres i lovverket. Det er arbeidstakerne i kommunen som foretar vurderingen i sitt førstegangsbesøk hos bruker. Norske kommuner er ulikt organisert. Noen har valgt at arbeidstakerne som yter tjenester, også er de som fatter vedtak. Andre kommuner har foretatt et organisatorisk skille mellom vedtaksmyndighet og tjenesteyting. De to funksjonene utøves da av ulike enheter i hjemmetjenesten. Vedtaksmyndigheten skal definere innhold og kvalitet på tjenestene, og er ansvarlig for kontroll og oppfølging av tjenesteyting. Uavhengig av hvordan hjemmetjenesten er organisert, må det være tydelig hvem som har ansvaret for arbeidsmiljøvurderingen, og hvem som har ansvaret for oppfølgingen. Det skal alltid gjennomføres et vurderingsbesøk med arbeidsmiljøvurdering i brukers hjem, også i tilfeller der brukeren utskrives fra sykehus. Det samme bør gjennomføres hvis der skjer større funksjonsendringer hos en bruker som allerede får hjelp. I denne veilederen bruker vi begrepet «vedtaksmyndighet» om den delen av den kommunale forvaltningen som foretar vurderinger av brukeres behov, og som fatter vedtakene om tjenesteytelser i hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten skal ha retningslinjer for hva som skal gjøres når den mottar en arbeidsplassvurdering fra vedtaksmyndigheten. Nedenfor er det beskrevet hva en slik prosedyre kan inneholde. 7 Fylkesmannen i Nordland. 2003/ Vedrørende arbeidsforhold for ansatte i hjemmebaserte tjenester forholdet mellom kommunehelsetjenesteloven og arbeidsmiljøloven. 3 H. Vesterager (2006): Arbeidsmiljø i særklasse? hjemmetjenesten i praksis. Kommuneforlaget. 19

20 Kapittel 7 Arbeidsplassvurdering og oppfølging i brukers hjem Det anbefales at beskrivelsen tar utgangspunkt i lokale forhold og lokal organisering. Arbeidsplassvurderingen skal være en integrert del av det daglige arbeid i hjemmetjenesten både i det store perspektivet i virksomheten generelt og i det mer konkrete perspektivet i brukers hjem. En klar fordeling av ansvar og roller innen tjenesten er en forutsetning for at dette fungerer hensiktsmessig. Hjemmetjenesten avtaler og gjennomfører selv de nødvendige endringer sammen med brukerne. Dersom disse avtalene påvirker ytelsen, involverer bestilling av hjelpemidler eller det viser seg at brukeren ikke ønsker å iverksette endringer, skal vedtaksmyndigheten kontaktes. Prosedyren skal inneholde en beskrivelse av hva hjemmetjenesten skal gjøre dersom vedtaksmyndigheten ikke kan gjennomføre arbeidsplassvurderingen, herunder hvilke tiltak som er nødvendige når hjemmetjenesten må yte akutt hjelp. 7.2 Vedtaksmyndigheten bestillerfunksjonen Arbeidsmiljø under vurderingsbesøk I samråd med bruker bør vedtaksmyndigheten utarbeide en handlingsplan på grunnlag av arbeidsmiljøvurderingen. Gjennomføring av tiltakene settes som en forutsetning for at hjelpen kan ytes, med en etisk og rimelig fordeling av oppfølgingsansvar. Når arbeidstakerne i kommunen forbereder seg til et vurderingsbesøk hjemme hos en innbygger, skal sikkerheten deres vurderes og ivaretas. Det skal vurderes om det er behov for spesielle sikkerhetstiltak knyttet til det enkelte hjemmebesøket. Disse tiltakene kan være at arbeidstakerne skal gå to sammen på vurderingsbesøket, at arbeidstakerne alltid har mobiltelefon med seg eller andre spesielle tiltak. Sikkerhetsrutiner ved hjemmebesøk kan i tillegg være: Enhetsleder skal vite hvor arbeidstakerne er. Det kan avtales at enhetsleder varsles når arbeidstakeren starter og avslutter oppdraget sitt. Hvis ikke enhetsleder oppnår kontakt med arbeidstakeren som avtalt, varsles politiet 112. Arbeidstakerne bør instrueres i å legge følgende telefonnumre inn på hurtigtastfunksjonen på mobiltelefonene sine: 1) Ambulanse, 2) Politi, 3) Brannvesen, 4) Basekontoret. Sambandsutstyr som virker der det ikke er mobildekning. Samarbeid med politiet i nødstilfelle. Hvis arbeidstakerne under oppdraget får problemer og trenger bistand, kan enhetsleder kontaktes, fortrinnsvis via hurtigtastfunksjonen på mobiltelefon. 7.3 Hjemmetjenesten utførerfunksjonen Hjemmetjenesten bør handle ut fra vedtaksmyndighetens avgjørelse, herunder også følge opp handlingsplanen fra arbeidsplassvurderingen. Når hjemmetjenesten mottar en arbeidsplassvurdering fra vedtaksmyndigheten, tar lederen dette med i møte med arbeidstakerne. De orienteres om hvordan vedtaksmyndigheten har vurdert arbeidsmiljøforholdene i det aktuelle hjemmet, og hvilke avtaler som er inngått med brukeren om eventuelle tilrettelegginger og endringer. 20

21 Dette kan for eksempel være endringer i hjemmets innredning, søknad om tekniske hjelpemidler, innkjøp av praktiske hjelpemidler og annet. Vedtaksmyndigheten kan også beskrive hensyn til personalet og anskaffelser som hjemmetjenesten skal sørge for. Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Som utgangspunkt skal tilretteleggingen være i orden før tjenesten iverksettes. Hvis dette ikke er mulig, for eksempel ved behov for akutt hjelp, har leder ansvaret for at det utarbeides arbeidsplassvurdering for arbeidsoppgaver som må utføres, og at det settes i verk nødvendige tiltak. Nødvendige tiltak Enhetsleder har ansvaret for å følge den løpende utviklingen i hjemmene og ta hånd om de arbeidsmiljøproblemene som kan oppstå. Arbeidstakerne som arbeider hos den enkelte bruker, foretar fortløpende faglige vurderinger av behovet for hjelp. Små endringer følger arbeidstakerne opp selv. Ved omfattende endringer og ved behov for motivasjon av brukeren og eventuelle pårørende kan det være nødvendig at enhetsleder følger opp. Det bør skje i samarbeid med verneombudet, arbeidstakerne som jobber i hjemmet, og eventuelle ressurspersoner. Dette kan for eksempel være forflytningsveiledere og psykiatrisk utdannet personell. Alle har plikt til å melde HMS-avvik dersom de blir oppmerksomme på at eget og kollegers arbeidsmiljø ikke er forsvarlig. Enhetslederen kan be arbeidstakerne vurdere om de er enige i vedtaksmyndighetens anbefalinger, og eventuelt be verneombudet om å bistå. Hvis hjemmetjenesten vurderer forholdene vesentlig annerledes, slik at det påvirker ytelsen, skal vedtaksmyndigheten kontaktes. Om nødvendig skal arbeidstakeren melde avvik i henhold til forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Videre bør hjemmetjenesten supplere med sine vurderinger under arbeid hos brukeren. Dette gjelder spesielt forhold som først avdekkes når arbeidstakere har jobbet hos brukeren over tid. Dersom melding om avvik ikke fører frem, kan arbeidstakerne varsle offentligheten om alvorlige, kritikkverdige forhold i virksomheten der dette ikke er i strid med annen lov, eksempelvis bestemmelsene om taushetsplikt i helsepersonelloven og forvaltningsloven. Fortløpende faglige vurderinger Alle vakter, både dag, kveld og natt, skal omfattes av arbeidsplassvurderingen, og uønskede hendelser som registreres på vaktene, skal dokumenteres og følges opp. Hvis arbeidet i et hjem er spesielt komplisert, anbefales det å lage en skriftlig plan for hvordan arbeidet skal utføres, og undervise arbeidstakerne i å takle aktuelle problemstillinger. Når arbeidsplassvurderingen er fullført, oppbevares den et sted hvor alle arbeidstakerne i tjenesten har adgang til den. Dag, kveld og natt Brukerne har innsynsrett i henhold til blant annet pasientrettighetsloven. Også i henhold til journalforskriften i helsepersonelloven må det oppfattes slik at alt som dokumenteres om brukeren, skal arkiveres og journalføres ett sted altså i pasientjournalen. Dersom kommunen opererer med hjemmejournal, kan man trekke ut konklusjonen fra arbeidsmiljøvurderingen og punktene om fordeling av oppgaver og tiltak (vedlegg 7.2) i arbeidsplassvurderingsskjemaet. Dette kan legges i hjemmejournalen av hensyn til brukermedvirkning og informasjon Alle trenger kompetanse Arbeidstakerne hos vedtaksmyndigheten skal ha kompetanse til å vurdere ulike aspekter og juridiske hensyn i sin innledende kontakt med en bruker. Det er avgjørende at dette personalet kan vurdere både ut fra et perspektiv om å yte best mulig tjenester til brukeren, 3 H. Vesterager 2006: Arbeidsmiljø i særklasse? hjemmetjenesten i praksis. Kommuneforlaget. 21

22 og samtidig tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidssituasjonen best mulig for arbeidstakerne. Dette kan blant annet handle om hvilke plassforhold som kreves, hvilke rengjøringsmidler som bør brukes, forflytningssituasjoner, spesielle smitteforhold, håndtering av utagerende brukere og annet. I tillegg skal alle arbeidstakere som utfører arbeid hos brukeren (inklusiv nyansatte, vikarer og studenter), gis opplæring i arbeidsplassvurderinger og tilrettelegging av et forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidstakerne både hos vedtaksmyndigheten og utførerfunksjonen skal bevisstgjøres om at det er naturlig at de stiller krav til brukeren i en rekke arbeidssituasjoner. For øvrig må det utvises skjønn for å finne konkrete løsninger, slik at kommunen kan oppfylle sine plikter etter helse- og sosiallovgivningen. Verktøy for arbeidsplassvurdering i brukers hjem det lille perspektivet Arbeidsplassvurderingen tar utgangspunkt i de oppgaver som skal utføres i hjemmet (vedlegg 7) se side 69 Veileder til arbeidsplassvurderingen i brukers hjem (vedlegg 8) se side 71 Skjemaet for arbeidsplasskartlegging er et hjelpemiddel, men bør ikke brukes alene. Det er avgjørende å få til en god prosess. Det handler like mye om en måte å tenke på og en bevisstgjøring i arbeidsorganisasjonen. Tenk etter: Hvordan kartlegger dere arbeidstakernes arbeidsmiljø og sikkerhet hjemme hos bruker? I tillegg til den faste kartleggingen av brukers behov? Bruker dere egne kartleggingsverktøy når dere foretar en arbeidsmiljøvurdering hos en bruker? Beskriv dette verktøyet. 8 HMS-saksgang i hjemmetjenesten 8.1 Organisasjon En kommune regnes som én arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven. Kommunestyret er ansvarlig arbeidsgiver, men i det daglige er det kommunens rådmann/administrasjonssjef eller ansvarlig byrådsavdeling i kommuner med parlamentarisk styresett (byråd) som utøver arbeidsgiverfunksjonen. Myndighet og oppgaver kan delegeres nedover i organisasjonen. Selv om oppgaver delegeres, vil ansvaret for etterlevelse av lovgivningen på HMSområdet alltid være hos øverste leder i kommunen. Øverste leder har plikt til å sørge for at HMS-systemet blir satt i gang, holdt i gang, kontinuerlig vurdert og gjennomgått (intern revisjon), slik at mangler og feil fanges opp. Ansvaret for HMS er som regel delegert til enhetsleder. 22

23 Kommunale foretak er utenfor delegasjonsrekken, men er underlagt lovgivning på HMSområdet. Styret i et kommunalt foretak eller en privat virksomhet vil ha direkte ansvar og myndighet til å innføre og utøve internkontroll i overensstemmelse med kravene i denne lovgivningen på HMS-området. HMS-forskriften stiller krav om skriftlig dokumentasjon av hvordan virksomheten er organisert, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med HMS er fordelt. En måte å gjøre dette på er å beskrive HMS-organisasjonen og gjøre dette kjent for arbeidstakerne. Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER 8.2 Kommunens ansvar for HMS når flere arbeidsgivere utfører arbeid i brukerens hjem Når arbeid i brukerens hjem utføres av flere arbeidsgivere enn kommunens hjemmetjeneste, har hovedbedriften ansvar for å koordinere arbeidet for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men overtar ikke den enkelte arbeidsgivers plikter overfor deres arbeidstakere. Dette betyr at hovedvirksomheten har ansvaret for å samordne de enkelte virksomhetenes HMSarbeid. Arbeidsgiverne har plikt til å samarbeide med andre arbeidsgivere for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og hver arbeidsgiver har fortsatt ansvar for at arbeidsmiljøloven etterleves i egen virksomhet. Samordningsansvaret innebærer likevel at hovedbedriften skal ha oversikt over og kan stille krav til HMS-arbeidet i de andre virksomhetene. For eksempel kan den sette som vilkår at hovedbedriftens regler og prosedyrer skal følges. Det kan være hensiktsmessig at hovedbedriftens vernetjeneste overvåker den virksomhet som drives av andre arbeidsgivere innenfor samme arbeidsplass. 8 Arbeidsgiveren har ansvar for at egen virksomhet er innrettet og egne arbeidstakeres arbeid er ordnet og blir utført på en slik måte at også andre enn egne arbeidstakere er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Innleide arbeidstakere og selvstendige som utfører arbeidsoppgaver i tilknytning til hjemmetjenestens aktivitet, omfattes også av loven. 8.3 Saksgang Kommunens overordnede HMS-system angir saksgangen for HMS-saker. Som hovedregel skal HMS-sakene løses på lavest mulig nivå. I de tilfeller hvor det av en eller annen grunn ikke lar seg gjøre, følger HMS-saker de ordinære instruksjons- og rapporteringslinjer i kommunen, se figur 1 på neste side. Det skal være skriftlig nedfelt hvordan HMS-saker blir behandlet. Det må utarbeides saksgang for hele HMS-området, slik at også saksgangen for hjemmetjenestens HMS-arbeid blir konkretisert og forstått hos aktuelle ledere, verneombud og arbeidstakere. Hvis partene ikke kan komme til enighet i vurderingene sine, kan Arbeidstilsynet kontaktes. Arbeidstilsynet fører i utgangspunktet ikke tilsyn i brukers hjem, men derimot kan bedriftshelsetjenestens personell bistå med sakkyndig veiledning. 8 Kilder: Friberg: Kommentarer til arbeidsmiljøloven, 7. utgave, HMS-forskriften 6 og AML 2-2 (2) 23

24 Kapittel 8 HMS-saksgang i hjemmetjenesten Arbeidsmiljøvurdering Avviksvurdering Gjentatt oppfølging og egenkontroll Handlingsplan Gjennomføre tiltak Budsjett Figur 1: HMS-saksgang HMS-systemet skal beskrive hvordan vernetjenesten og personer med HMS-kompetanse skal tas med på råd, for eksempel ved budsjettbehandling av HMS-saker. Hensikten er å dra nytte av virksomhetens egen kompetanse slik at HMS-arbeidet sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det er opp til den enkelte virksomhet å etablere hensiktsmessige samarbeidsformer. Uavhengig av hvilken type arbeidsplass det er tale om, plikter arbeidsgiver i samarbeid med vernetjenesten og arbeidstakerne å jobbe systematisk med arbeidsmiljøet på aktuelle arbeidsplasser. I hjemmetjenesten blir dette spesielt, fordi arbeidet utføres på fem ulike arenaer: Brukers hjem (det lille perspektivet) Kontormiljøet i samarbeid med kolleger og ledelse (det store perspektivet) Under transport mellom brukere og av brukere med ulike former for transportmidler (det store perspektivet) Ved transport av brukere enten i egen privatbil, brukerens private bil eller arbeidsgivers bil (det store perspektivet) Når brukere følges til skole, studieplass og arbeidsplass etc. (det store perspektivet) 8.4 HMS-grupper Hvert verneområde / hver tjenesteenhet bør ha en fast gruppe som et samarbeidsorgan for gjennomføring av det systematiske HMS-arbeidet. En HMS-gruppe tjener ikke samme funksjon som et personalmøte og er ikke et arbeidsmiljøutvalg (arbeidsmiljøloven 7-2). 24

25 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Oppgavene som ivaretas av en HMS-gruppe, kan være: å kvalitetssikre enhetenes rutiner (innhold og etterlevelse) for HMS-arbeidet gjennom dette sikre et bra arbeidsmiljø for arbeidstakerne ved enhetene å sikre fremdrift i oppfølging av lokale HMS-saker, avviksbehandling og handlingsplaner på HMS-området å understreke saksgangen når HMS-utfordringer oppstår, slik at forbedringer, svakheter og mangler rettes opp i samarbeid med nærmeste leder. Dersom dette ikke er mulig, skal saken tas opp tjenestevei HMS-gruppen bør bestå av leder, verneombud og eventuelt andre med interesse og kompetanse innen HMS. Gruppen møtes jevnlig og jobber med HMS-saker innen sitt eget verneområde. Gruppen kan innhente nødvendig kompetanse ved behandling av spesielle arbeidsmiljøutfordringer. Dokumentasjon av HMS-gruppens arbeid, for eksempel referat fra møter, kan inngå som virksomhetens HMS-dokumentasjon. Det er opp til den enkelte enhet hvordan arbeidet ellers organiseres. Funksjonen som HMS-gruppe kan for eksempel gjerne tillegges en allerede etablert gruppe, hvis dette er hensiktsmessig. 8.5 Bedriftshelsetjenesten i kommunen Arbeidsmiljøloven 3-3 sier blant annet at når det er nødvendig å gjennomføre særlig overvåking av arbeidsmiljøet eller helsekontroll av arbeidstakerne, skal virksomheten ha bedriftshelsetjeneste (verne- og helsepersonale). Med verne- og helsepersonale menes personer som er sakkyndige når det gjelder: forhold som må overvåkes av hensyn til arbeidstakernes sikkerhet og helse kontroll av arbeidstakernes helse forebyggende arbeid som gjelder helse, miljø og sikkerhet Hvilke virksomheter som kommer inn under arbeidsmiljøloven 3.3, er nærmere beskrevet i Arbeidstilsynets forskrift om hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale (Arbeidstilsynets best.nr. 501). Pleie- og omsorgssektoren som helhet er ikke omfattet av forskriften. Derimot er enkelte grupper som nattevakter, renholdere og vaktmestere omfattet. Det er likevel mange kommuner som har sett nytten av å knytte verne- og helsepersonale til hjemmetjenesten på grunn av belastningene arbeidstakerne er utsatt for. Det er fra tid til annen behov for supplerende kartlegging som krever spesiell kompetanse. I slike tilfeller bør bedriftshelsetjenesten være en ressurs. Også ved mer komplekse arbeidsmiljøsaker innen hjemmetjenesten kan for eksempel bedriftshelsetjenesten involveres og rådspørres. Bedriftshelsetjenesten kan med fordel involveres når systematisk oppfølging av anbefalingene i denne veilederen igangsettes. 25

26 Tenk etter: Hvordan sikrer dere at arbeidstakernes kompetanse, tanker og ideer blir brukt aktivt i arbeidsmiljøarbeidet? Hvordan registrerer dere uønskede hendelser og avvik på arbeidsmiljøområdet? Hva gjør dere når en arbeidsarena eller arbeidsprosess er mangelfullt tilrettelagt? Hvordan gjennomføres opplæring og øvelse for å sikre at arbeidstakerne kan utføre jobben sin på en sikker og helsemessig forsvarlig måte? Beskriv saksgangen for en arbeidsmiljøsak hos dere? Hvilken form for samarbeid har dere med bedriftshelsetjenesten? 9 Det er mulig å arbeide med dilemmaene Hjemmetjenesten er en kompleks og fleksibel tjeneste. Den yter tjenester til brukere med ulike behov for hjelp. Alle innbyggere har lovmessig rett til å søke om helse- og sosialtjenester. Med en voksende andel eldrebefolkning og kortere liggetid i sykehus vil hjemmetjenesten også i fremtiden få flere brukere. Kravet til effektivitet er høyt, og arbeidstakerne må prioritere nøye for å kunne imøtekomme brukernes individuelle behov. «Arbeidet med funksjonshemmede og eldre er av en slik karakter at man ikke alltid kan detaljplanlegge. Man må ha slakk i programmet for å imøtekomme den enkelte brukers individuelle behov og uforutsigbarheten som ligger i det å jobbe i hjemmetjenesten. Arbeidstakerne i hjemmetjenesten jobber med en sterk grad av sosial samvittighet, og å forlate en bruker som ikke har fått den bistand og hjelp vedkommende trenger, oppleves som belastende og utilfredsstillende. Arbeidstakerne etterlyser mer tid til ansikt til ansikt kontakt med brukerne, for å kunne fange opp eventuelt nye behov hos brukeren og endringer i funksjonstilstand og sykdomsforløp.» 9 De krav som brukerne av velferdstjenestene i kommunene stiller, grunner seg også i forventninger om fleksibel, skreddersydd og personlig bistand og hjelp. Dette er forventninger som kan være i strid med en detaljert og standardisert måte å vurdere og planlegge jobben på. Det er mulig å arbeide med de særpregede dilemmaene man møter i hjemmetjenesten. Det er imidlertid en del suksesskriterier som må ivaretas for å lykkes: Rammer, ressurser og oppgaver må avklares. Løsninger må søkes i samarbeid med dem det gjelder, for eksempel brukerne. Rutiner må utarbeides og forankres hos både ledelsen og hos arbeidstakerne. Rutiner må tas i bruk og gjøres kjent blant alle arbeidstakerne. Opplæring må gjennomføres som en systematisk aktivitet. Opplæring må omfatte alle arbeidstakere inkludert erfarne medarbeidere, vikarer og ekstravakter slik at dette ikke kun angår opplæring for nyansatte. Oppgaver, ansvar og myndighet må tilpasses arbeidstakernes kompetanse. Hjemmetjenesten må gjennomføre de avtalte HMS-aktivitetene. Ressurser skal være i samsvar med pålagte oppgaver Kilde: Marie L. Jensen (2004) At skynde sig langsomt, hjemmehjælpere mellem kvalitet og travlhed, Ældresagen Dk.

27 Mange av de daglige arbeidsmiljøproblemene vil kunne løses umiddelbart av arbeidstakerne selv. Arbeidstakerne skal likevel ha mulighet til å komme i kontakt med lederen eller andre ressurspersoner som kan veilede om konkrete arbeidsmiljøspørsmål. Ressurspersoner kan være verneombudet og bedriftshelsetjenesten. Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER For å redusere arbeidstakerens dilemmaer er det viktig at det er klarhet i hvilke oppgaver arbeidstakeren skal utføre hos og sammen med brukeren. Dessuten skal arbeidstakeren ha klare retningslinjer for hvordan de kan grensesette ut fra felles holdninger i tjenesten. Felles holdning Det kan være nødvendig for tjenesten å beskrive sine mål for å bli klarere i sin informasjon til brukere, pårørende og hjelpeverger. På denne måten kan kommunen avgrense forventninger til tjenesten. Dette kan blant annet gjøres gjennom å utarbeide en serviceerklæring og brukerinformasjon som omhandler både hensynet til brukerne og arbeidstakerne. 3 (Brukerinformasjon omtales i avsnitt 9.12.) 9.1 Fysiske forhold Mye av arbeidet i hjemmetjenesten er fysisk krevende, og tilrettelegging av arbeidsplassen kan redusere uheldige belastninger på muskler og skjelett (knokler, ledd og sener). Belastningene oppstår spesielt i forbindelse med personlig stell og pleie, ved løft og forflytninger, ved rengjøring og ved transport av tunge hjelpemidler, m.m. Ofte er det smale passasjer, tunge møbler, overmøblering, løse tepper eller annet som vanskeliggjør pleie og rengjøring. I tillegg kan brukeren selv være tung og/eller ha nedsatt fysisk funksjonsnivå. Trange rom kan bety dårlige muligheter til å jobbe i gunstige arbeidsstillinger og dårlige muligheter til å bruke nødvendige hjelpemidler. En annen helseskadelig faktor er ensidig gjentakelsesarbeid (EGA). Eksempler på yrkesgrupper som har ensidige oppgaver, er blant andre de som utfører renholdsoppgaver. Omorganisering av arbeidet som medfører en oppsplitting av de enkelte arbeidsoperasjonene til få arbeidsoppgaver, kan gi uheldige fysiske og psykiske belastninger. Arbeidet utføres uten at arbeidstakeren får mulighet til å planlegge eller treffe beslutninger. Ensidig gjentakelsesarbeid kan gi skader på det fysiske bevegelsesapparatet og dessuten gi psykiske helseskader. Ensidig gjentakelsesarbeid kan karakteriseres som arbeid med mange gjentakelser, høyt tempo og høye krav til konsentrasjon, presisjon og syn. Forverrende faktorer er vond arbeidsstilling, tungt arbeid, manglende hvile og gjenoppbygging av arbeidsevnen og liten innflytelse på arbeidet. «En av tre ansatte i hjemmetjenesten har i løpet av de siste to årene vært sykmeldt på grunn av tidspress, tunge løft, uheldige arbeidsstillinger eller vold og trusler om vold.» 10 Ensidig gjentakelsesarbeid God fysisk tilrettelegging av brukerens hjem er viktig for å skape en arbeidsplass som ikke påfører arbeidstakerne uheldige belastninger. Stell, behandling og pleie av bruker i seng skal for eksempel tilrettelegges slik at hjelper kan jobbe i en gunstig arbeidsstilling. Ofte må det derfor anskaffes en regulerbar seng, og arbeidstakerne må kunne jobbe fra begge sider av sengen. Arbeidsteknikk Arbeidstakerne må ha tilgang til praktisk utstyr og tekniske hjelpemidler som er nødvendig for å kunne lette utførelsen av arbeidet. De må også få opplæring og øvelse i bruk av dette utstyret. Det er videre viktig med opplæring i hensiktsmessig arbeidsteknikk, for eksempel i forflytningsteknikker og renholdsteknikker. 3 H. Vesterager (2006): Arbeidsmiljø i særklasse? hjemmetjenesten i praksis. Kommuneforlaget. 10 Opinion AS på oppdrag fra Arbeidstilsynet «Rett hjem»-kampanjen per

28 Kapittel 9 Det er mulig å arbeide med dilemmaene Et undervurdert moment knyttet til tekniske hjelpemidler er at arbeidstakerne som skal bruke dem, må få opplæring og trening i bruken av dem. Instruksjonen og opplæringen må også gis der hvor hjelpemiddelet skal brukes. For eksempel kan en ekstra motor på sengen lette arbeidet for hjelperen, men dette krever at man vet at motoren er der og hvordan den skal brukes. I en opplærings- og innkjøringsperiode må alle parter være innforstått med at det tar lengre tid å utføre arbeidet med hjelpemidler enn uten. Forflytnings- og løftehjelpemidler fremmer brukerens mulighet til å være mest mulig selvstendig, men forbedrer også hjelpernes arbeidsmiljø. Forflytningsteknikk Det kan være nødvendig å innføre ulike forflytningsteknikker for å hjelpe bruker. Forflytningsteknikk er arbeidsmetoder og teknikker som brukes ved forflytning og personhåndtering, og som reduserer fysisk belastning hos arbeidstakerne og gir en bedre opplevelse av kvalitet for brukeren som blir forflyttet. Det kan også være nødvendig å installere ulike hjelpemidler i hjemmet, slik at det er mulig å utføre jobben på en ergonomisk forsvarlig måte. Samtidig vil kvaliteten på tjenestetilbudet også bli bedre. Hjelpemidler krever noe plass, og i denne sammenheng kan det være nødvendig i samarbeid med bruker å ommøblere, fjerne møbler, fjerne terskler og lignende. 11 Det er viktig at bruk av forflytningsteknikk er nedfelt i hjemmetjenestens HMS-system, slik at arbeidsmetodene og opplæringen vedlikeholdes. Dette vil medføre at opplæring i forflytningsteknikk og andre arbeidsmiljøforholdsregler integreres i programmet for introduksjon av nyansatte og vikarer i tjenesten. Målet ved bruk av forflytnings- og løftehjelpemidler er å: tilrettelegge for bedre måter å arbeide på redusere den fysiske belastningen gjennom å avskaffe løft unngå å trekke og skubbe tunge hjelpemidler. Dette kan man for eksempel gjøre ved å bruke takmontert personløfter erstatte løftearbeid med å skubbe, trekke og forflytte. Dette kan man for eksempel gjøre ved å bruke forflytningshjelpemidler og snuhjelpere støtte brukerens selvhjulpenhet for å avlaste hjelperen. Dette kan man for eksempel gjøre ved å bruke elektrisk styring av personløftere og senger løse plassproblemer. Dette kan man for eksempel gjøre ved å bruke takmontert personløfter som er lite plasskrevende, og fleksibelt, høyderegulerbart utstyr til badet og til bruk i stellesituasjonen Man bør bli enige om gode forflytningsløsninger for den enkelte brukeren, beskrive disse og sikre at alle som jobber med brukeren, får tilfredsstillende opplæring og øvelse. På denne måten kan tjenesten bidra til at alle hjelperne forflytter brukeren slik at de unngår belastningsskader. Alle arbeidstakerne må følge det man er blitt enige om. En tilleggsgevinst i denne forbindelse er at hjelpesituasjonen, fra brukerens ståsted, blir kvalitetssikret, tryggere, mer behagelig og mer forutsigbar Kilde: P.H. Lunde (1997): Bevegelse og forflytning et alternativ til løft. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget / Gyldendal Akademisk.

29 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Brukes det forflytningshjelpemidler som pasientløfter, rullestol, rullator eller lignende, bør man vurdere å fjerne dørterskler og annet som kan skape hindringer i transportveien. På bad og toalett kan det være nødvendig å tilrettelegge med for eksempel toalettforhøyer, dusjstol, sklisikre matter m.m. Tekniske og praktiske hjelpemidler Mottar brukeren hjelp til renhold, må arbeidstakeren kunne benytte hensiktsmessige arbeidsredskaper. Aktuelle renholdsartikler som støvsuger, kluter, pusseskinn, nal, toalettbørste m.m., må være i brukbar stand. Gulvmopper og støvsuger må ha langt skaft. Dette forbruksutstyret må brukeren i utgangspunktet selv holde. I likhet med pleieoppgavene er det viktig å sikre at arbeidstakerne innen hjemmehjelpssektoren får opplæring og øvelse i gode og hensiktsmessige arbeidsteknikker. Når brukeren mottar hjelp til vask av klær, skal det vurderes hvor egnete fasiliteter finnes. Det skal vurderes om vaskemaskinen fungerer, hvilke tørkemuligheter som skal anvendes, og hvordan våt klesvask kan transporteres til tørkeplassen. Det bør også vurderes om våt klesvask kan bæres eller trilles ut fra hensyn til vekt. I hjem hvor det ikke finnes egnete fasiliteter, kan det være en løsning å få utført klesvask hos et vaskeri. Arbeidstakerne skal være kjent med arbeidsplassens branninstruks og ha nødvendig opplæring og brannøvelse. Det betyr blant annet at brukers hjem skal være kartlagt for å se at røykvarslere virker og brannslukkingsutstyr er tilgjengelig, også av hensyn til arbeidstakernes sikkerhet. Arbeidstakerne skal sette seg inn i rømningsveier i brukers hjem og må aldri bruke heis i bygget ved brann (jf. HMS-forskriften). For å forebygge belastningslidelser og -skader er det viktig at arbeidsgiver organiserer arbeidet på en måte som reduserer risikoforholdene. Dette kan for eksempel bety at to eller flere arbeidstakere kan jobbe sammen hos brukere der arbeidssituasjonen tilsier at dette er nødvendig og hensiktsmessig. Klesvask Brannsikkerhet To arbeidstakere jobber sammen 9.2 Psykososialt arbeidsmiljø Et godt psykososialt arbeidsmiljø fremmer psykisk velvære, engasjement, energi og arbeidsglede. Med påvirkninger i det psykososiale arbeidsmiljøet mener vi belastninger som har sitt opphav i selve arbeidet, måten arbeidet er organisert på, samspillet mellom arbeidstakerne og ledelsen på arbeidsplassen eller samspillet mellom arbeidstakerne og brukerne. Slike påvirkninger kan ha både psykiske virkninger (for eksempel psykisk tretthet og utmattelse), sosiale virkninger (for eksempel isolasjon og utstøting) og somatiske virkninger (ulike former for fysisk sykdom). Psykososialt arbeidsmiljø er dermed ikke kun et spørsmål om hva som tapper oss for krefter og gjør oss syke, men også et spørsmål om hva som gir overskudd og holder oss friske. 12 Når man kartlegger det psykososiale arbeidsmiljøet nøye, vil man få en beskrivelse av arbeidstakernes opplevelser og reaksjoner i møte med arbeidsforholdene og arbeidsmiljøet, samt en forståelse av arbeidets krav og arbeidstakerens ressurser. I en forebyggende sammenheng er man spesielt interessert i de negative vurderinger og opplevelser som kan gi helseskader. I en organisatorisk og utviklingsmessig sammenheng er man også interessert i positive sider ut fra et vekst- og utviklingsperspektiv. Dette er to sider av samme sak. 12 J.M. Christensen, H. Nørby, CASA, M. Agervold, Psykologisk institutt Århus Universitet (2001): Psykisk arbeidsmiljø praksis. Metoder og verktøyer. Personalstyrelsen Finansministeriet og Centralorganisationernes Fællesudvalg. DK. 29

30 Kapittel 9 Det er mulig å arbeide med dilemmaene Utfordringer i det psykososiale arbeidsmiljøet: balanse mellom arbeidsoppgaver og arbeidstakernes ressurser kontroll, innflytelse og medvirkning i egen arbeidssituasjon arbeid med mennesker som har helsemessige, personlige og sosiale problemer samarbeid fordeling av roller og ansvarsområder knyttet til forventninger fra brukere, pårørende og arbeidsgiver regler og normer for arbeidets utførelse arbeid med voldelige og aggressive brukere mistenkeliggjøring, utskjelling og trakassering dårlig samvittighet over ikke å få utført en faglig forsvarlig jobb over tid alenearbeid faglig og sosial kontakt Personlig og følelsesmessig involvering grensesetting mot det private Mange brukere mottar ytelser fra hjemmetjenesten over lang tid. De ansatte blir dermed godt kjent med både brukerne og de pårørende. For de ansatte er det en utfordring å være oppmerksom på hvilken rolle de har i brukernes hjem, og grensene mellom det private og det profesjonelle. Det er en forutsetning å ha en god dialog med brukerne og at forventningene til tjenesten er avklart. Dette kan gjøre det enklere for de ansatte å sette grenser. Mange arbeidsoppgaver er greie å utføre og krever ikke spesiell nærhet mellom bruker og arbeidstaker. Andre oppgaver stiller større krav til tillit og trygghet mellom brukeren og arbeidstakeren. Dette gjelder blant annet når personlige og følelsesmessige emner skal håndteres. Faglig trygghet De ansattes kompetanse må avspeile brukernes behov for hjelp. Det er brukerens situasjon som avgjør hvilken kompetanse utøverne må ha. Nødvendig minimumskompetanse i en driftsenhet må beregnes og sikres, og ansatte må fordele arbeidet mellom seg på en forsvarlig og motiverende måte. Arbeidstakere som arbeider mye alene eller under tidspress i utøvelsen av sitt fag, har et særlig behov for faglig støtte og tid til refleksjon og veiledning. Ledere må legge til rette slik at dette er mulig. Dårlig samvittighet Mange arbeidstakere sliter med dårlig samvittighet fordi de må forlate brukerne før de har fått gjort en faglig tilfredsstillende jobb. Moland beskriver (1997) at arbeidstakere opplevde at arbeidsmengden hadde økt, og at mange var frustrerte fordi de opplevde at de ikke fikk anledning til å utøve godt faglig arbeid. Godt omsorgsarbeid er ikke en absolutt størrelse, og det er ikke lett å lage kvalitetsmål på alt en gjør. Mange arbeidstakere opplever at de går fra brukeren med halvgjort jobb. I Molands undersøkelse oppga 60 % at de følte at de ikke strakk til i jobben. Det er viktig at arbeidet organiseres og tilrettelegges med «slakk», slik at de ansatte kan håndtere uventede situasjoner og vite at de vil rekke alle de andre arbeidsoppgavene de har. Med god kjennskap til lokale forhold og kunnskap om brukergruppene bør alle ansatte få tilrettelagt en arbeidssituasjon som gir et godt arbeidsmiljø. Motstridende krav 30 Prioritering av arbeidsoppgaver kan være en utfordring, blant annet fordi det ofte kan oppstå uforutsette hendelser på veien til en bruker og hos en bruker. Motstridende krav oppstår også fordi brukernes behov kan være uforutsigbare, og fordi arbeidets rammebetingelser gjør det vanskelig å prioritere. Grensene for hva som er etisk og faglig forsvarlig, er ikke

31 alltid så lette å trekke, og de ansatte har også ulike grenser. Slike forhold kan føre til ulikt nivå på tjenesten avhengig av hvilken arbeidstaker som er hos brukeren. Dette kan være en kilde til konflikter på arbeidsplassen, blant annet fordi brukerne da kan oppfatte arbeidstakere som mer eller mindre tjenestevillige. Disse utfordringene må løses i fellesskap, og lederne må legge til rette for en kultur hvor det er legitimt å snakke om dette. Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Det er viktig at arbeidstakerne får støtte til å håndtere slike uklare eller ofte motstridende krav. Enhetsledere skal tilrettelegge og støtte slik at arbeidstakerne står bra rustet til å grensesette i disse situasjonene. Begrensninger eller nedskjæringer i tjenestetilbudet kan medføre at arbeidstakerne opplever at ressursene ikke er tilstrekkelige i forhold til brukernes behov. Det er i denne sammenheng viktig at enhetslederen informerer brukerne om endring av nivået for hjelp og bistand, slik at eventuell misnøye ikke rettes mot den enkelte arbeidstaker. Arbeidstakerne i hjemmetjenesten arbeider ofte alene. For at dette skal fungere tilfredsstillende, må arbeidstakerne få råd og veiledning i vanskelige saker. I noen tilfeller krever arbeidet at man jobber to sammen, for eksempel når brukeren er tung og fysisk pleiekrevende eller direkte motarbeider hjelpen. Der det er vedtatt at det skal være to, må dette følges lojalt opp. Alenearbeid Det er viktig å legge til rette slik at det er lett å søke råd eller tilkalle hjelp, hvis det er akutt behov for det. Alenearbeid om kvelden og natten bør tilrettelegges spesielt, slik at hjelp kan tilkalles. Alenearbeid bør ikke finne sted der arbeidsmiljøvurderingen viser risiko for uønskede hendelser. Arbeid om kvelden og natten medfører også at arbeidstakerne må ferdes i terreng i mørket og bevege seg i uopplyste portrom og oppganger med risiko for ubehagelige hendelser. Mange arbeidstakere i tjenesten arbeider i skift- og turnusordninger som medfører arbeid utenfor normal arbeidstid. Arbeid som utføres om kvelden og natten, er belastende i seg selv, fordi det ikke følger den normale døgnrytmen. Turnusarbeid Når skift- og turnusordninger skal vurderes, er det viktig å være oppmerksom på utfordringer som angår både helse og velferd og det sosiale. Turnusarbeid og nattarbeid kan gi økt risiko for helseplager som først viser seg over tid. Hviletiden mellom arbeidsperioder er viktig, og arbeidstakerne skal ha minst 11 timers arbeidsfri i døgnet (arbeidsmiljøloven 10-8). Turnusarbeid kan være vanskelig å kombinere med et normalt familieliv og omsorg for barn. Arbeidstakere som regelmessig arbeider om natten, har rett til fritak fra slik arbeidstidsordning dersom de av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det og dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven 10-2 (nr.3). Det er viktig at arbeidsmiljøperspektivet tas inn når arbeidstiden planlegges. Arbeidsplan (turnusplan) skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte, og dersom ikke annet fremkommer av tariffavtale, skal arbeidsplanen drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før iverksettelsen (arbeidsmiljøloven 10-3). Medvirkning i planleggingen av egen arbeidstid har betydning for hvordan den enkelte opplever arbeidsbelastningen. I denne planleggingen skal fordeling av ubekvem arbeidstid, tilstrekkelig tid til hvile og arbeidstakernes egne behov vurderes. 31

32 Kapittel 9 Det er mulig å arbeide med dilemmaene Det kollegiale nettverket vil vanligvis bestå av færre personer på kvelds- og nattevakt, og lederen vil ofte ikke kunne kontaktes for råd og veiledning. Trakassering, trusler, utskjelling eller vold Arbeidstakerne i hjemmetjenesten kan bli utsatt for trusler, mistenkeliggjøring, utskjelling, trakassering, vold og uønsket seksuell oppmerksomhet. Dette kan komme fra både bruker og brukerens familie og venner. Hendelser der arbeidstakerne blir trakassert, truet, utskjelt eller fysisk angrepet i forbindelse med arbeidet, og der dette blir oppfattet som en trussel mot deres sikkerhet eller helse, skal ivaretas på arbeidsplassen. Denne ivaretakelsen skal gjelde for alle arbeidstakerne som er utsatt for eller som kan bli utsatt for trusler eller vold i arbeidet sitt eller i relasjon til arbeidet sitt. Det er leders ansvar at det finnes prosedyrer på arbeidsplassen for: forebygging av vold og trusler hva man gjør i en krisesituasjon oppfølging av den som er blitt utsatt for vold og trusler om vold kompetanseheving og øvelse for arbeidstakere slik at de blir i stand til å ta ansvar for egen og kollegers sikkerhet I tillegg skal ledelsen i samarbeid med arbeidstakerne: kartlegge potensiell risiko for vold og trusler om vold mest hyppige hendelser, målgrupper, situasjoner med bakgrunn i kartleggingen utarbeide forebyggende og skadebegrensende tiltak som innarbeides i HMS-planen lokalt sikre gode arbeidsrutiner og klare ansvarsforhold etablere plan for håndtering av hendelser både i akuttfase og for reaksjonene etterpå sikre oppfølging etter hendelser f.eks. krisehjelp, oppfølgingssamtale eller kollegastøtte 13 Ved episoder som involverer vold eller trusler om vold, bør nærmeste leder sørge for at arbeidstakeren skjermes for nye oppdrag. Arbeidstakeren bør ha oppfølgende samtale umiddelbart etter oppdraget. Ingen skal forlate arbeidsplassen før dette er gjennomført. Om nødvendig bør det innkalles ekstravakter. Dersom dette ikke er mulig, anbefales det å stenge driften den tiden samtalen tar. Når det er fare for utagerende eller voldelig atferd hos brukere, skal det lages beskrivelser for hvordan den enkelte bruker skal ivaretas, både for å forebygge utagering og håndtere slike hendelser. Det bør etableres systematisk opplæring, og episoder med trusler og vold skal registreres. Arbeidstakere som har vært utsatt for slike hendelser, skal følges opp, og det skal alltid vurderes om risikoen kan reduseres ved at to arbeider sammen. 9.3 Tvang bruk, forebygging og begrensning Bruk av tvang er ikke tillatt Arbeidstakerne i hjemmetjenesten står ofte overfor vanskelige avgjørelser og avveininger når det gjelder plikten til å ivareta brukernes grunnleggende og helt nødvendige behov i situasjoner der brukerne for eksempel ikke samtykker til dette FO, NSF, NKF, NHS, KS, HSH, Arbeidstilsynet og Sosial- og helsedepartementet (2001): Trusler og vold på arbeidsplassen (veileder og arbeidsbok). Oslo: Kommuneforlaget.

33 Lov om sosiale tjenester kapittel 4 A regulerer rettsikkerheten ved bruk av tvang og makt overfor enkelte mennesker med psykisk utviklingshemning. For andre brukergrupper innen helse-, pleie- og omsorgstjenester er tvang ikke tillatt. Tvang og makt kan anvendes i nødrett (straffeloven 17), i nødverge (straffeloven 18) og etter kapittel 3 i psykisk helsevernloven. Det gir arbeidstakere og brukere en trygghet å vite at bruk av tvang og makt mv. er regulert i lovgivningen. Arbeidstakerne kan støtte seg til denne dersom de kommer opp i situasjoner der tiltak, etter deres oppfatning, er krenkende eller nedverdigende. Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Det kan medføre en stor arbeidsmiljøbelastning å ikke ha kjennskap til lovgivningen på dette området. Det kan også representere en arbeidsmiljøbelastning å vite at arbeidstakerne selv og kolleger utøver handlinger som er i grenseland mellom det som er etisk forsvarlig og det som defineres som bruk av tvang og makt. Bruk av tvang et arbeidsmiljøtema Det kan også oppstå situasjoner utenfor lovregulert område. Når spørsmålet om begrensning, forebygging og bruk av tvang ikke er lovregulert, blir forholdene om mulig enda mer utfordrende for arbeidstakerne. De skal alltid informere nærmeste leder når det oppstår arbeidssituasjoner som kan medføre bruk av tvang og makt. Det er viktig at ledere og arbeidstakere har kunnskap om hva som er å anse som tvang. Hjemmetjenesten bør også bevisstgjøre arbeidstakerne på hvilke situasjoner som kan bety at man beveger seg ut i gråsonen for hva som er lovlig praksis. Mange med stort behov for hjelp og omsorg bor i sine egne hjem, og for arbeidstakerne kan det oppleves ekstra belastende at tvangstiltak vurderes og/eller oppstår på en arena som er så privat, og der brukerne råder grunnen. Arbeidstakerne handler ut fra sin kompetanse og erfaring, sine yrkesetiske retningslinjer, sin personlige integritet og utarbeidede prosedyrer på arbeidsplassen. Samtidig er arbeidstakeren pålagt å følge helsepersonellovens krav til faglig forsvarlighet. Lederen har ansvar for at utarbeidede prosedyrer er kjent for alle arbeidstakere, og for at ikke manglende ressurser fører til unødig bruk av tvangstiltak. Lov om sosiale tjenester regulerer bruk av tvang og makt overfor enkelte mennesker med psykisk utviklingshemning for å hindre at de utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade. Med tvang og makt regnes tiltak som brukeren motsetter seg, eller tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som bruk av tvang og makt. Det er strenge krav til vurdering og saksbehandling av slike vedtak. Vi viser til lov om sosiale tjenester kapittel 4 A. Lov om sosiale tjenester Når hjemmetjenesten må yte tjenester på en slik måte at bruk av tvang er et element, er det helt avgjørende at følgende prinsipper legges til grunn for arbeidet: Hjemmetjenesten er forpliktet til å forebygge bruk av tvang, og alternative løsninger til tvang skal alltid være prøvd. Brukerne er ofte kronisk hjelptrengende og har behov for kontinuitet og stabilitet i tjenesteytingen. Denne brukergruppen vil profitere på at arbeidstakerne har et arbeidsmiljø hvor det gis muligheter til fagutvikling, veiledning og forbedringsarbeid slik at de lettere ser de faglige utfordringene og kan anvende sin fagkompetanse. Kontinuerlig fagutvikling og forbedringsarbeid 33

34 Kapittel 9 Det er mulig å arbeide med dilemmaene Plan og rutiner for forebygging og håndtering av tvangstiltak Det er viktig at arbeidsplassen har planer og rutiner for hvordan tvangstiltak kan forebygges og håndteres dersom de tas i bruk. Ledere og arbeidstakere i hjemmetjenesten skal ha god kjennskap til lov- og regelverk som regulerer bruken av tvang. Rutiner for håndtering av situasjoner hvor tvang etter vedtak må brukes, er viktig for at arbeidstakerne skal være trygge på at de håndterer slike situasjoner på best mulig måte. Tvangen skal oppleves minst mulig inngripende for brukerne. Loven beskriver at i slike situasjoner skal det alltid være to arbeidstakere, der den ene skal ha høyskoleutdanning innen helsefag, sosialfag eller pedagogiske fag. Rutinene for håndtering av tvang overfor aktuelle brukere skal vurderes individuelt og av flere arbeidstakere med den nødvendige kompetanse (jf. lov om sosiale tjenester, kapittel 4 A). Veiledning, oppfølging og refleksjon Hjemmetjenesten må også etablere rutiner for hvordan en skal følge opp arbeidstakere som er i situasjoner hvor tvang er en nødvendig del av tjenesteytingen, eller kan oppstå som akutt nødverge. Det må settes av nødvendig tid til dette. På samme måte må det settes av nødvendig tid til veiledning og refleksjon. Veiledning kan foregå individuelt og i grupper. Refleksjon rundt egen yrkesutøvelse og hva som skjer i situasjoner hvor tvang vurderes og/eller brukes, kan øke tjenesteyternes bevissthet rundt bruk av tvang og hvordan situasjoner kan håndteres på en alternativ og bedre måte. Ikke minst er dette viktig der arbeidstakerne i stor grad yter tjenester i situasjoner hvor brukerne har behov for én-til-én-bemanning. 9.4 Tidspress Hjemmetjenesten er preget av utilstrekkelig bemanning og har ikke nok fagutdannet personell. Sektoren er sårbar ved sykefravær og uforutsette hendelser, og minst arbeidstakere i hjemmetjenesten opplever fortsatt tidspress som en belastning i arbeidet. Mange arbeidstakere i sektoren oppgir at de ukentlig arbeider utover avtalt arbeidstid, og at de ukentlig må gå fra brukerne før jobben er helt fullført. 14 Tidspress kan belaste helsen på flere måter: Tidspress er en stor belastning i seg selv, men er også årsaken til at tiltak for å forebygge ergonomiske og psykiske belastninger i mange tilfeller ikke gjennomføres. Dersom man ikke har tid til å følge regler og prosedyrer, kan dette øke risikoen for overbelastning og skader. Tidspress kan også føre til at den fysiske belastningen blir for stor fordi arbeidstakere kan oppleve ikke å ha tid til å følge sitt naturlige arbeidstempo. Fysisk arbeidskapasitet varierer fra person til person og synker med alderen. Den er gjennomsnittlig ca. 1/3 lavere hos kvinner enn hos menn, og ca. 1/3 lavere hos en 60-åring enn hos en 25-åring. Jobben bør ikke kreve mer enn en tredel av den maksimale fysiske yteevnen. Arbeidstakere kan ved tidspress be om hjelp fra kolleger, men da kollegene ofte har det like travelt, blir det lett til at de i stedet strekker seg for å ivareta brukerne. Noen eksempler på situasjoner som er tegn på tidspress: arbeid som med bakgrunn i risikoforhold er planlagt utført av to eller flere arbeidstakere, utføres av én person manglende slakk i programmet til håndtering av uforutsette hendelser og oppdrag som tar lengre tid enn antatt Arbeidstilsynets «Rett hjem kampanje»

35 arbeidstakeren må forlate brukeren før avtalte arbeidsoppgaver er utført på tilfredsstillende måte i henhold til vedtak og avtale manglende tid til å benytte tekniske hjelpemidler som finnes på arbeidsstedet arbeidstaker kjører fortere enn det vær- og føreforhold skulle tilsi, bryter fartsgrensen og parkerer ulovlig for liten tid til å møtes for faglig utvikling og erfaringsutveksling arbeidstaker må stadig forskyve oppgaver til neste vakt mangel på vikarer ikke tid til spisepause, toalettbesøk eller tid til å følge opp etablerte rutiner enhetsledere har for lite tid til personalledelse lederoppgaver utføres ofte utenfor ordinær arbeidstid Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Arbeidsrelatert stress rammer 28 % av arbeidstakerne i EU, og oppstår når kravene fra arbeidslivet overstiger arbeidstakerens evne til å oppfylle eller ha oversikt over disse. 15 Stress er ingen sykdom, men hvis belastningen er intens og varer over tid, kan det føre til dårlig psykisk og fysisk helse. Stress kan føre til problemer både for arbeidsplassen og den enkelte. Det er viktig å ha en viss forutsigbarhet i jobben som skal utføres hos den enkelte bruker. Uklarhet i samarbeidsforholdet mellom kommunen som tjenesteyter og brukeren kan skape et uheldig forventningspress på arbeidstakerne. Et eksempel er når brukeren og/eller eventuelt pårørende forventer flere eller andre tjenester enn det som kommunen har lagt opp til. Dette kan skape misnøye hos brukerne, som kan velge å klage. Misnøyen rettes ofte mot arbeidstakerne som yter tjenester hos vedkommende. Dette gir en dobbelt påkjenning for disse arbeidstakere. Forutsigbarhet i arbeidet Gode erfaringer fra mange kommuner er at det er mulig å skape møteplasser for arbeidstakerne slik at de skal kunne utveksle erfaringer om brukere og arbeidsmiljø. Ved å avsette tid til dette opplever arbeidstakerne at de ikke blir presset til å prioritere arbeidsoppgaver rettet mot brukerne fremfor fellesmøter og intern opplæring og erfaringsutveksling. Det er ikke bare selve den fysiske belastningen som har betydning. Tilstrekkelig mange og lange pauser og nok tid til hvile og restitusjon er like viktig. Hverdagens jobbsituasjon skal tilrettelegges slik at det gis pusterom, og slik at arbeidstakere kan hente seg inn igjen. På samme måte skal det rent organisatorisk og ressursmessig planlegges tid til faglige og administrative møter, til å overbringe informasjon og til å ha spisepauser i fred og ro. Hvis man ikke tar dette i betraktning, tåler arbeidstakerne mindre belastning og får lettere helseproblemer. Det er et lederansvar å ta utgangspunkt i arbeidstakernes egne opplevelser av tidspress og hvilke konsekvenser dette får. Slik kan man lettere finne tiltak for å redusere uheldig tidspress. Rammer og ressurser skal stå i samsvar med arbeidsoppgavene. Dette bør danne grunnlaget for hvor mange brukere den enkelte arbeidstaker kan betjene i løpet av en vakt. Vurderingen skal også inkludere antatt tid til transport og risiko for uforutsette hendelser. Samsvar mellom ressurser og arbeidsoppgaver Arbeidsgiver må klart definere om hvile- og spisepauser regnes som fritid eller ikke, og sørge for at arbeidstakerne får benyttet spisepausene til hvile og avkopling. Dette innebærer blant annet at en foretar en vurdering av belastningen forbundet med uforutsette hendelser, trygghetsalarmer og andre alarmutrykninger. Tiden for internundervisning bør ikke legges til spisepauser. 15 Tredje europeiske arbeidsmiljøundersøkelse. (European Foundation for the improvement of living and working conditions)

36 Kapittel 9 Det er mulig å arbeide med dilemmaene Ledere skal ha en arbeidssituasjon som tillater at de kan ivareta sitt faglige og funksjonelle lederansvar. Tjenesten bør vurdere hvilken tilrettelegging som skal til for at arbeidstakerne kan gå to sammen til tunge eller utagerende brukere. Bemanningen må være tilstrekkelig både i antall og kompetanse, slik at belastningen på den enkelte blir forsvarlig. 9.5 Møteplasser Arbeidstakerne i hjemmetjenesten må ha god kompetanse om arbeidsmiljøutfordringer og håndtering av disse, nettopp fordi de fleste innen tjenesten jobber mye alene. I denne sammenhengen er det viktig at det eksisterer også formelle møteplasser der arbeidstakerne i samarbeid med sine ledere kan sikre erfaringsutveksling, og hvor de kan melde arbeidsmiljøsaker. Informasjon og samarbeid er spesielt viktig i hjemmetjenesten, hvor det arbeides på skiftende arbeidssteder og under vidt forskjellige forhold. Man lærer sammen med andre, og det er avgjørende å tilrettelegge for møtearenaer i arbeidstiden for å få tid og rom for læring, erfaringsoverføring, veiledning og refleksjon. Veiledning kan foregå individuelt og i grupper. Refleksjon rundt egen yrkesutøvelse, arbeidsmiljøoppfølging og hva som skjer i møtet med brukere, er en viktig del av kvalitetssystemet både relatert til internkontroll innen helse- og sosiallovgivningen og innen lovgivningen på HMS-området. Faglig og kollegial støtte Det kollegiale samarbeidet har stor betydning. Hvis alenearbeid skal fungere tilfredsstillende, er det nødvendig at arbeidstakerne har mulighet til å avklare spørsmål relatert til brukernes behov og sine egne arbeidsmiljøforhold med arbeidsleder og kolleger. Et tilsvarende krav er like viktig når den utførte jobben skal vurderes. Hvis det ikke finnes tilstrekkelige muligheter og avtalte arenaer for faglig og kollegial støtte, kan dette forsterke den psykiske belastningen. Det kan være en god idé å drøfte de ulike dilemmaene på personalmøter og i andre aktuelle møtefora. Her kan man trekke på hverandres erfaringer og forsøke å nå frem til felles holdninger til en sak. Man kan også hjelpe hverandre i en mindre gruppe eller hente støtte hos en enkelt kollega. Ledelsen skal være oppmerksom på arbeidstakernes utdanning og bakgrunn og gi dem dem relevant støtte. Hvis ledelsen ikke kan bistå med dette, kan lederen hente inn bistand fra bedriftshelsetjenesten eller andre kvalifiserte ressurser. Veiledning Man kan ikke forvente at alle typer utfordringer og problemer kan løses i en personalgruppe. Veiledning kan hjelpe arbeidstakerne til selv å få overblikk over de ulike dilemmaene på arbeidsplassen. Deretter vil de ofte være i stand til å finne frem til egne gode løsninger og bli enige om felles holdninger. 9.6 Biologiske og kjemiske forhold Biologiske og kjemiske faktorer kan påføre arbeidstakerne helseplager. I hjemmetjenesten er det tre arbeidsprosesser man bør være oppmerksom på, jf. arbeidsmiljøloven 4-5: 36 personlig pleie: stell og pleie av brukere, hyppig håndvask rengjøring i brukerens hjem: rengjøring av toaletter og bad, oppvask, vanlig rengjøring medisinering: håndtering av medisin

37 Når man arbeider tett på andre mennesker, er man mer utsatt for smittsomme sykdommer. I hjemmetjenesten, hvor man deltar i stell og pleie av brukere, er man særlig utsatt for smitte fra spytt, blod, urin og avføring. Slik smitte kan gi alvorlige sykdommer, som for eksempel bakterielle sykdommer som tuberkulose, virussykdommer som hepatitt A, hepatitt B og aids, samt sykdommer forårsaket av parasitter som toksoplasmose. Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Arbeidstakere kan unngå smitte ved å opprettholde god allmenn hygiene med hyppig håndvask, klesskifte, bruk av hansker, tildekking av sår og rifter og godkjent oppbevaring av brukte sprøytespisser. Ved sår på hendene skal arbeidstakeren ha på plaster. Alle berørte arbeidstakere i hjemmetjenesten må sikres informasjon fra sykehus eller behandlende lege om smitterisiko og hvilke forholdsregler som er nødvendig for å unngå å bli smittet. Det er leders ansvar å sørge for dette. Arbeidstakerne beveger seg mellom brukernes hjem og er i løpet av en arbeidsdag i kontakt med mange brukere som kan ha nedsatt immunforsvar og være spesielt utsatt for infeksjoner. I helt spesielle situasjoner kan det være nødvendig for arbeidstakeren å skifte klær og sko før en drar til neste bruker, for å forebygge spredning av smitte. Ved sprøytestikk eller mistanke om annen smitteoverføring skal arbeidsplassens smitteregimer følges. Cytostatika finnes i urin, oppkast, svette og avføring de første dagene etter at en pasient har vært til cytostatikabehandling. Cytostatika kan være allergifremkallende. Legen som har foreskrevet cytostatikabehandlingen, har ansvaret for å opplyse om nødvendige tiltak. Dette omfatter så vel håndtering av blodprøver, preparater og forurenset sengetøy, som ekskreter fra pasienten (urin, avføring, oppkast). Ved håndtering av pasientens klær skal det alltid brukes engangshansker og helst plastforkle. Begge deler kastes straks etter bruk. Får arbeidstakeren cytostatikaholdig materiale på huden eller i øynene, skal det skylles grundig med vann og deretter vaskes med såpe, jf. kjemikalieforskriften, Arbeidstilsynets best.nr Cytostatika 9.7 Renhold Rengjøring i hjemmetjenesten skal gjøres i tråd med moderne metoder. Mange steder foregår likevel rengjøringen på gammeldags vis og lever ikke opp til ergonomiske og helsemessig forsvarlige teknikker og metoder. Gammeldags rengjøring forutsetter bruk av mye vann. Dette medfører løft av tunge bøtter, våte og fuktige hender, gjentatte vridninger av kluter og uhensiktsmessige arbeidsstillinger på grunn av dårlige arbeidsredskaper. Ved svært omfattende rengjøring, skadedyrsbekjempelse og lignende hvor det brukes sterke rengjøringsmidler, gjelder det særlige regler for arbeidets utførelse. I slike tilfeller må nærmeste leder kontaktes for vurdering av tiltak. Arbeidstakere med renholdsoppgaver skal ha opplæring i håndtering av farlig avfall som glass, sprøytespisser og annet risikoavfall. Ledere for arbeidstakerne med renholdsoppgaver bør ha kompetanse på området og skal sikre grunnopplæring for disse arbeidstakerne. Grunnopplæringen skal gi praktisk og teoretisk innføring i riktig bruk av rengjøringsmidler, produktdatablad, utstyr og arbeidsteknikk. I noen renholdsoppdrag er det påbudt å bruke verneutstyr. Riktig bruk av slikt utstyr skal også inngå i opplæringen. Rengjøringsmetoder som medfører økt risiko for innånding eller hudkontakt med kjemikalier, krever særskilt opplæring. 16 Forskrift om endring i forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften). 37

38 Kapittel 9 Det er mulig å arbeide med dilemmaene Hvis arbeidstakeren hyppig driver med vått arbeid (personlig pleie, rengjøring), øker risikoen for å få eksem. Hos enkelte arbeidstakere kan eksem også fremkalles av allergiske påvirkninger fra blant annet nikkel, konserveringsmidler, parfymer og legemidler. Hudproblemer og allergier i forbindelse med vått arbeid kan forebygges. Er det meget uhygieniske forhold i et hjem, bør arbeidstakerne i visse situasjoner ikke gå inn i det hele tatt før det er blitt foretatt rydding, rengjøring og i spesielle tilfeller desinfisering av hjemmet. Dette bør vurderes som en spesialoppgave og skal utføres av virksomheter med spesialkompetanse på området. I slike tilfeller bør man kontakte den i kommunen som er ansvarlig for helselovgivning og forskrift for miljørettet helsevern. Ved meget dårlige hygieniske forhold menes forhold som kan være til ulempe eller risiko for arbeidstakerne, og som kan medføre at det blir vanskelig å yte forsvarlige tjenester til brukeren. Dette kan være hjem: med svært skitne møbler, inventar og klær med svært mye rot, søppel og avfall som hindrer tilgjengelighet uten bad, toalett og innlagt vann med bedervet mat, matrester, sekreter, ekskrementer og annet avfall med husdyr med sprøytespisser og annet risikoavfall Det anbefales å benytte minst mulig giftige eller helseskadelige stoffer ved rengjøring. Brukerne av hjemmetjenesten må informeres slik at de er fortrolig med hvilke rengjøringsmidler som er anbefalt. Det kan være nødvendig å motivere brukerne til å ta i bruk alternative rengjøringsmidler for å skåne både arbeidsmiljøet til arbeidstakeren og for å skåne det ytre miljø. Milde og miljøvennlige rengjøringsmidler kan med fordel listes på en «positivliste». Er det ikke mulig å oppnå tilfredsstillende beskyttelse mot helseplager på annen måte, skal arbeidsgiver stille hensiktsmessig personlig verneutstyr til disposisjon, f.eks. hansker o.l. 9.8 Klimatiske forhold Innendørs Innemiljøet i brukerens hjem påvirker arbeidstakernes arbeidsmiljø. Årsaker til problemer med innemiljø kan være dårlig renhold, tobakksrøyking, høy eller varierende lufttemperatur, lite lufting (liten luftutskiftning), allergifremkallende støv (for eksempel biologisk støv fra husdyr) samt fuktskader og sopp i bygningsmaterialer og inventar. Plager som skyldes innemiljøet, kan være en kombinasjon av flere symptomer: irritasjon av øyne, nese og svelg hudirritasjoner hodepine eller tunghetsfornemmelse i hodet unaturlig trøtthet eller konsentrasjonsvansker kvalme og svimmelhet 38 Man kan ikke pålegge brukere av hjemmetjenesten røykavholdenhet eller ikke å ha husdyr. Det vesentlige er at arbeidsgiver har et ansvar for å komme frem til løsninger som ivaretar hensynet både til arbeidstakere og brukere av hjemmetjenesten. Det er arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge forholdene slik at arbeidstakere ikke plages av røyk. Det er viktig at det utvises skjønn i eventuelle konfliktsituasjoner, og at arbeidsgiver

39 forsøker å løse situasjonen slik at den enkelte arbeidstakers ønsker og behov ivaretas best mulig. For øvrig bør man søke å oppnå dialog med brukeren om belastningsreduserende tiltak. Det kan eksempelvis også avtales at bruker lufter før arbeidstakeren kommer, hvis dette er fysisk mulig for brukeren. Alternativt kan man forsøke å avtale at brukeren avstår fra å røyke mens hjemmetjenesten er til stede. Å komme frem til avtaler i forståelse med brukeren anses som særlig praktisk og formålstjenlig. 17 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Det er viktig å være klar over at det i praksis kan oppstå situasjoner der det er fysisk eller praktisk vanskelig/umulig for brukeren å få luftet eller foretatt andre belastningsreduserende tiltak som kan redusere plagene for arbeidstakerne i hjemmetjenesten. Dersom dialog med bruker er vanskelig å oppnå, eller at avtaler av andre årsaker vanskelig kan inngås, kan arbeidsgiver for eksempel organisere sine tjenester ved at det avsettes noe tid til utlufting fra hjemmetjenestens side før arbeidet hos røykere tar til. Forholdene utendørs må tas med i vurderingen av arbeidsmiljøet. Risikoen for helseplager kan øke når arbeidstakerne utsettes for hyppige temperatursvingninger i forbindelse med at de ofte må ut og inn av bil og hus. Mangelfull eller helt manglende brøyting og strøing hos brukerne kan resultere i økt fare for fallskader samt økt tidsbruk i forbindelse med at arbeidstakerne kan kjøre seg fast, må vasse i snø eller måke snø. Slike forhold kan medføre stress hos arbeidstakerne og kan oppleves som en negativ belastning. Dette er imidlertid forutsigbare forhold som hver vinter innvirker på arbeidsforholdene i Norge. Derfor må nødvendige tiltak som for eksempel parkeringsforhold, atkomstveier, motorvarmere og garasjeforhold planlegges. Utendørs 9.9 Transport i jobben Arbeidstakere i hjemmetjenesten må ferdes ute i all slags vær. Slike arbeidsforhold kan hjemmetjenesten forberede seg på. Det bør avsettes ekstra tid når arbeidet må utføres under slike forhold, og for at arbeidstakerne skal kunne transportere seg fra bruker til bruker. En del av arbeidstiden brukes til transport fra bruker til bruker. Transportmidlene er ulike, slik som sykkel, bil, scooter, trikk, t-bane og buss. Et presset arbeidsprogram kan øke faren for ulykker hvis det fører til uoppmerksomhet i trafikken. Kommunen bør ha retningslinjer for hvordan arbeidstakerne skal forholde seg når veiene er vanskelig fremkommelige, og når det er vanskelig å finne parkeringsplass. Transport av brukere i arbeidstakernes egen bil skal kun forekomme etter klar avtale mellom arbeidstakeren og kommunen. En tjenestebil er et arbeidsredskap som kan være nødvendig for å kunne levere en tjeneste ute hos brukerne. Kommunen er som arbeidsgiver ansvarlig for at tjenestebiler er sikre og helsemessig forsvarlige å bruke. Arbeidsgiver er også ansvarlig for at tjenestebiler vedlikeholdes, at de forsikringsmessige forholdene er i orden og at arbeidstakerne instrueres i bruken av bilene. I forbindelse med anskaffelse av tjenestebiler skal arbeidsgiver sørge for at vernetjenesten medvirker. Arbeidstakerne må melde fra om feil og mangler ved bilene. 17 Kilde: Brev fra Sosial- og helsedirektoratet og Direktoratet for arbeidstilsynet, 05/ Informasjon til alle landets kommuner om rettigheter til henholdsvis arbeidstakere i hjemmetjenesten og brukere av hjemmetjenesten når det utføres arbeid i røykers hjem. 39

40 Kapittel 9 Det er mulig å arbeide med dilemmaene HMS-forhold som bør vurderes ved bruk av tjenestebiler: innredning i tjenestebiler, avstandsinnstilling og høydeinnstilling av seter, kupévarmer, plassforhold, belysning i kupeen, sentrallås, bagasjeforhold, airbag, ABS-bremser, nakkestøtte, brannslukkingsutstyr vedlikehold av tjenestebiler 9.10 Nattarbeid Arbeidsmiljøloven (ledd 7) omtaler nattarbeid og tilbud om helseundersøkelse til arbeidstakere som hovedsakelig arbeider om natten: «Arbeidstaker som hovedsakelig utfører arbeid om natten, skal gis tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom.» Departementets vurderinger fremgår av lovbestemmelsens forarbeider i Ot.prp. nr. 67 (1996/97). Nattarbeid er en belastning både for menn og kvinner, men gravide er særlig utsatt for å få problemer med slikt arbeid.18 Arbeidstaker kan ha rett til fritak fra nattarbeid dersom vedkommende kan påvise helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner og fritaket ikke er til vesentlig ulempe for virksomheten. 19 Helseundersøkelse Departementet har foreslått at arbeidstakere som utfører minst 3/4 av arbeidet mellom kl og 06.00, skal tilbys helsekontroll. «I utgangspunktet må det være opp til den enkelte arbeidsgivers eget skjønn å vurdere behovet for helsekontroll, både i forhold til tilbudets omfang og hyppighet.» Det er ikke nevnt hva en eventuell helsekontroll skal innebære, bortsett fra informasjon om mulige helseeffekter av mye nattarbeid. Denne informasjonen burde også kunne gis på annen måte enn ved personlig fremmøte hos bedriftshelsetjenesten, f.eks. ved skriftlig informasjon og gruppesamtaler. En mulighet vil være å tilby alle som skal starte opp med nattarbeid i ovennevnte omfang, en helsekontroll for å finne frem til dem som eventuelt må følges opp tettere eller frarådes å gå nattevakter. Det er viktig med informasjon om mulige negative helseeffekter av å jobbe hovedsakelig om natten, og om hvilke aktuelle sykdommer som tilsier at en ikke bør ha nattarbeid Graviditet Ivaretakelse av gravide bør ta utgangspunkt i målet om å utvikle et arbeidsmiljø slik at gravide kan jobbe helt frem til den lovbestemte svangerskapspermisjonen begynner. Ingen gravide arbeidstakere skal utsettes for helsefare. Arbeidsgiveren har plikt til aktivt å tilrettelegge arbeidet og arbeidsplassen etter den enkeltes forutsetninger, jf. arbeidsmiljøloven 4-2 andre ledd. Hvis graviditeten fører til at kvinnen midlertidig ikke kan utføre sitt vanlige arbeid, og arbeidet ikke kan tilrettelegges, skal arbeidsgiveren forsøke å finne annet passende arbeid i denne perioden. Arbeidsgiver skal tilrettelegge for at graviditet ikke fører til ekstrabelastninger for andre arbeidstakere slik at driften baseres på kollegers godvilje og ekstra arbeidsinnsats. Arbeidsgiver skal også tilrettelegge for at det utarbeides generelle planer som kan anvendes til individuell utforming for den enkelte gravide arbeidstaker. I dette kan arbeidsgiver søke råd hos bedriftshelsetjenesten Brosjyre fra arbeidstilsynet: «Arbeidsmiljø og graviditet», best.nr Arbeidsmiljøloven Nattarbeid.

41 Eksempler på arbeidsmiljøforhold som kan være uheldige for den gravide: Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER langvarig arbeid i stående stilling arbeid som innebærer tunge løft og fysisk tungt arbeid arbeid som krever god balanse, smidighet eller raskhet arbeid ved høye temperaturer ubekvem arbeidstid, skiftarbeid, nattarbeid arbeid uten adgang til hvilepauser fare for slag og spark cytostatika smittefare eksponering for røyk 9.12 Informasjon til brukeren Ledere og arbeidstakere skal tydelig opplyse brukere, pårørende og hjelpeverger om at når det ytes hjelp i hjemmet, er dette også en arbeidsplass for arbeidstakerne i tillegg til at det er et hjem for brukeren. I tillegg til muntlig kommunikasjon skal kommunen ha informasjonsmateriell som beskriver hva brukerne kan forvente fra hjemmetjenesten. Slik informasjon må være lett forstålig og kan være tilgjengelig på Internett og i brosjyremateriell, i form av for eksempel serviceerklæringer og brukerinformasjon. Temaer som kan være aktuelle å presentere for brukerne: Arbeidsmiljølovens krav til arbeidsgiver er blant annet at alle aktuelle arbeidsplasser skal vurderes. Dette skal skje for å forebygge unødig slitasje og arbeidsrelaterte skader hos arbeidstakerne. Konsekvenser ved installering av hjelpemidler i hjemmet, som blant annet kan gjøre det nødvendig å flytte og fjerne møbler. Rengjøringsmidler skal ikke være helseskadelige. Arbeidstakerne kan gi råd og bistå med innkjøp av rengjøringsmidler som er gode å bruke. Arbeidsredskaper skal være i forsvarlig stand. For eksempel skal støvsugeren ha utskiftbare poser, et forlengelsesrør og bevegelig munnstykke. I tillegg er det viktig at arbeidstakerne har plass til å gjøre rent og utføre jobben for øvrig. Atkomstforholdene skal være i orden. Det skal være synlig husnummer og lys ved hoveddøren. Har brukeren behov for hjelpemidler som for eksempel personlift, rullestol og toalettstol, er det ofte nødvendig å fjerne tepper og terskler. Dessuten krever det noe plass når de skal brukes. Når brukeren mottar hjelp til dusjing og toalettbesøk, er det nødvendig med god plass, slik at arbeidstakeren kan utføre bistanden på en forsvarlig måte. Er det ikke tilstrekkelig plass på badet, skal hjelpen tilbys et annet sted, inntil eventuelle endringer og tilrettelegginger er gjennomført. Når brukeren mottar hjelp til personlig stell eller trening i sengen, skal sengen plasseres slik at arbeidstakeren kan arbeide fra begge sider. Etter en helsefaglig vurdering kan det bli nødvendig å bytte ut en privat seng med en høyderegulerbar seng Fritt etter Helsingør kommunes brosjyre «Dit hjem er også hjælperens arbejdsplads»,

42 Tenk etter: Hva gjør dere for å tilrettelegge arbeidet for gravide? Hvordan jobber dere med smittevern? Hvordan jobber dere med forflytningsteknikk? Hva gjør dere for å tilrettelegge transport i jobben? Har arbeidsplassen din egne retningslinjer for arbeid med pasienter som er i cytostatikabehandling? Hvordan håndterer dere tidspress på arbeidsplassen? Undersøk om alle vakter er dekket opp av faste stillinger. Hvordan avvikles spisepauser med kolleger? Har dere brukerinformasjon som beskriver både hensynet til brukeren og arbeidstakeren? Hva gjør dere for å tilrettelegge hjem med meget dårlig hygiene? Hvilke retningslinjer har dere når arbeidet skal foregå hos bruker som røyker? Hvilken praksis har dere for bruk av tvang og makt? Hvilke krav har dere til renholdsutstyr og renholdsmetoder? Hvordan håndterer dere situasjonen hvis en bruker motsetter seg tilrettelegging av en arbeidssituasjon? Hvordan håndterer dere trusler, mistenkeliggjøring, trakassering, vold og uønsket seksuell oppmerksomhet? 10 Vernetjenesten Vernetjenesten er et samlebegrep for arbeidsmiljøutvalg, hovedverneombud og verneombud. Den enkelte virksomhet skal opprette lokal vernetjeneste slik det er bestemt av det sentrale arbeidsmiljøutvalget. 42 Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet generelt (arbeidsmiljøloven 6-2). Verneombudet skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt og arbeidet utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Verneombudet representerer alle arbeidstakerne innen verneområdet uavhengig av fagforeningstilknytning.

43 Hovedoppgaven til vernetjenesten (arbeidsmiljøutvalget og verneombud) er å medvirke til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, selv om det er arbeidsgivers ansvar å drive arbeidsmiljøarbeidet fremover (arbeidsmiljøloven 7-2 og 6-2, forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg, Arbeidstilsynets best.nr. 321). Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Arbeidsmiljøutvalget er både et besluttende og et rådgivende organ som kan pålegge arbeidsgiver å gjennomføre konkrete tiltak for å bedre arbeidsmiljøet. Verneombudet kan medvirke i arbeidet med å kartlegge arbeidsmiljøet. Det kan oppleves lite hensiktsmessig og for ressurskrevende at verneombudet deltar i kartlegginger av den enkelte brukers hjem. Det er likevel et krav at verneombudet skal medvirke i utformingen, evalueringen og videreutviklingen av kartleggingsrutiner og handlingsplaner for HMS. Verneombudet kan stanse arbeidet hvis det blir vurdert å innebære overhengende fare for arbeidstakernes liv og helse, og hvis dette ikke kan avverges på annen måte (arbeidsmiljøloven 6-3). Verneombudet vil i slike tilfeller ikke være erstatningsansvarlig for eventuelle tap som virksomheten påføres. Det bør velges eller utpekes egne verneombud blant arbeidstakerne i hjemmetjenesten for å sikre at verneombudet har god kjennskap til arbeidsmiljøet. Verneområdet må ikke være større enn at verneombudet klarer å holde full oversikt og ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte (arbeidsmiljøloven 6-1, andre ledd). Dette betyr at det gjerne kan være flere verneombud i hjemmetjenesten, avhengig av organiseringen, geografiske forhold og størrelsen på tjenesten. Det er viktig at arbeidsgiver og arbeidstaker er kjent med henholdsvis tillitsvalgtes og verneombudets ulike roller og oppgaver. I arbeidsmiljøloven 8-1 og 8-2, gjennomføring av plikten til informasjon og drøfting, er nå tillitsvalgtes rolle forsterket. Arbeidsgiver skal sørge for at tillitsvalgte involveres i arbeidsplassens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Saker der de tillitsvalgte skal involveres på HMS-området, er blant annet utvikling av virksomhetens aktiviteter og økonomiske situasjon, aktuell og forventet bemanningssituasjon i virksomheten, og beslutninger som kan føre til vesentlig endring i arbeidsorganisering eller ansettelsesforhold. Tenk etter: Hvem er ditt lokale verneombud? Beskriv de arbeidsmiljøsakene arbeidstakerne tar opp med lokal leder. Beskriv de arbeidsmiljøsakene arbeidstakerne tar opp med lokalt verneombud. Beskriv de oppgavene verneombudet jobber med hos dere. Hvilken HMS-opplæring har ledere og vernetjenesten? Hvilke typer av HMS-saker melder hjemmetjenesten til arbeidsmiljøutvalget (AMU)? 43

44 11 Verne- og sikkerhetsutstyr Når det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende vern om liv og helse på annen måte, skal personlig verneutstyr stilles til rådighet. Aktuelt verneutstyr i hjemmetjenesten kan være: smitteforebyggende frakker, munnbind og hansker hudpleieprodukter til forebygging av uttørket hud overtrekksbukser og støvler i vannavstøtende materiale isbrodder sklisikre sko til bruk på glatte baderomsgulv varmedresser mobiltelefon eller annet sambandsutstyr der det ikke er mobiltelefondekning hørselsvern slik som ørepropper og øreklokker Gjennom en arbeidsplassvurdering og eventuell risikovurdering må arbeidsgiver og arbeidstakerne i samarbeid komme frem til om personlig verneutstyr er nødvendig for å utføre arbeidet på en forsvarlig måte (arbeidsmiljøloven 3-2). Arbeidsgiver skal sørge for at vernetjenesten medvirker i vurderingen av hvilket verneutstyr som skal brukes på arbeidsplassen, og ved anskaffelsen av dette. Det kan også være nødvendig å ha annet utstyr som ikke defineres som verneutstyr, tilgjengelig. Slikt utstyr, som for eksempel lommelykt, sykkelhjelm, hodelykt og trillebag, kan likevel bidra til å redusere risikoen for helseskader hos arbeidstakerne. Tenk etter: Hvilket verneutstyr bruker dere i hjemmetjenesten? 12 Skader og ulykker Det er viktig å registrere ulykker og helseskader i hjemmetjenesten. Intern registrering av uønskede hendelser er viktig, slik at omfanget blir kartlagt og kjent på arbeidsplassen. Synliggjøring av risikosituasjoner gir god mulighet for forebygging, og tjenesten kan målrette tiltak der helsefaren er størst. Det er også viktig at tjenesten kan dokumentere uønskede hendelser og eventuelle akutte skader eller senskader dersom den skadelidte har krav på yrkesskadeerstatning. Melding om og oppfølging av yrkesskader og andre avvik skal gjøres i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Dette innebærer blant annet en oppfølging av det enkelte avviket både for å hindre gjentakelse og begrense konsekvensene. Skaderegisteret skal også brukes mer langsiktig i det forebyggende arbeidet. Dokumentasjon skal begrenses til det som er nødvendig. Dette gjelder også rapportering av uønskede hendelser og nestenulykker. 44 I forbindelse med arbeidsplassvurderingen i brukerens hjem skal et av temaene være forebygging av skader og ulykker, slik at tiltak settes i verk før arbeidstakerne starter arbeidet hos bruker.

45 Arbeidstakerne skal melde fra til arbeidsgiver hvis de blir skadet i arbeidet eller får en sykdom som de mener har sammenheng med arbeidet. Arbeidsgiver skal på sin side sørge for en registrering av alle personskader som oppstår i arbeidet. Det samme gjelder sykdom som antas å ha sammenheng med arbeidet. Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Alle skader og sykdom som påføres i arbeid, og som på sikt kan gi varige lidelser, skal meldes til trygdekontoret på RTV skademeldingsblankett 1101A. Dette er også viktig for å sikre yrkesskadeerstatning fra arbeidsgivers forsikringsselskap. Arbeidsgiver skal sende skademelding i alle skadetilfeller, og dersom det er uenighet om det er en yrkesskade, skal arbeidsgiver i alle fall sende skademelding dersom arbeidstaker ber om dette. I tillegg kommer meldeplikten av alvorlig ulykke etter arbeidsmiljøloven 5-2. Arbeidstilsynet har satt opp ni punkter som karakteriserer begrepet «alvorlig skade»: 1. Hodeskade/hjernerystelse med tap av bevissthet og/eller andre alvorlige konsekvenser 2. Skjelettskade (unntatt enkle brister eller brudd på fingrer eller tær) 3. Indre skader (skader på indre organer som lunger, nyrer, milt osv.) 4. Tap av kroppsdel (amputasjon av legemsdel eller deler av slike) 5. Forgiftning (med fare for varige helseskader) 6. Bevissthetstap på grunn av arbeidsmiljøfaktorer som f.eks. oksygenmangel 7. Forbrenning, frostskade eller etseskade 8. Generell nedkjøling (hypotermi) 9. Skade som krever sykehusbehandling, unntatt enklere poliklinisk behandling Disse ni punktene er til hjelp for å vurdere om skaden er av en slik karakter at den skal meldes som alvorlig arbeidsulykke. Hvis man er i tvil, kan man søke råd hos verneombudet, bedriftshelsetjenesten eller Arbeidstilsynet. Alvorlig personskade eller dødsulykke skal umiddelbart varsles til Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet. Arbeidstilsynet må varsles for å kunne gjøre nødvendige vurderinger av behov for tiltak i virksomheten. Registreringer og oppfølgende tiltak må også her gjennomføres for å forebygge at andre arbeidstakere blir utsatt for tilsvarende skader eller ulykker. Behandlende lege skal melde fra til Arbeidstilsynet om alle tilfeller av yrkessykdom, slik at Arbeidstilsynet kan registrere og eventuelt følge opp dette. Skjema 154b kan bestilles fra Arbeidstilsynet. Tenk etter: Tar dere nestenulykker og ulykker opp i personalmøter eller andre møtefora? Hva er typiske nestenulykker hos dere? Hvilke skader skjer hos dere? Hvorfor tror du at disse skadene og nestenulykkene skjer? 45

46 13 Regler og signaler fra myndighetene 13.1 Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for arbeidstilsynet har i 2000 beskrevet sitt syn på arbeidsmiljølovens anvendelse i private hjem. Etter henvendelse fra Arbeidstilsynet i Troms og Finnmark svarte direktoratet på en rekke spørsmål i tilknytning til arbeid i hjemmetjenesten. Direktoratet skriver blant annet: «Det er på det rene at arbeidsmiljøloven gjelder for arbeidstakere som utfører arbeid i private hjem når en virksomhet, f.eks. en kommune, er arbeidsgiver. Hjemmehjelp- og hjemmesykepleietjenesten er derfor omfattet av arbeidsmiljøloven.» «Siden arbeidsmiljøloven gjelder i forhold til hjemmehjelp- og hjemmesykepleietjenesten, så plikter arbeidsgiver blant annet å tilrettelegge arbeidet, se aml. 12.» (Gjelder arbeidsmiljøloven LOV ) «Hvilke tiltak som er hensiktsmessige, mulig å iverksette og bruke i private hjem, må vurderes i det enkelte tilfellet.» «Arbeidsgiver plikter f.eks. på vanlig måte å foreta en løpende kartlegging av det eksisterende arbeidsmiljøet i virksomheten. Siden Arbeidstilsynet ikke fører tilsyn i private hjem, blir vår kontroll med at virksomheten (kommunen) har et internkontrollsystem, som omhandler arbeidsforholdene i hjemmetjenesten, enda viktigere.» «I henhold til arbeidsrettslige prinsipper har arbeidstaker rett til å nekte å utføre farlig arbeid. Retten er ulovfestet idet den er antatt å være så vidt klart anerkjent i norsk arbeidsliv at det ble ansett overflødig å lovfeste den, jfr. Ot.prp. nr. 3 ( ). Aml. 16 nr. 1 fjerde ledd (gjelder arbeidsmiljøloven LOV ) omhandler arbeidstakernes plikt til å avbryte arbeidet når dette medfører fare for hans eller andres liv eller helse.» Fylkesmannen Fylkesmannen i Nordland har i 2003 beskrevet sitt syn på arbeidsforhold for arbeidstakere i hjemmebaserte tjenester forholdet mellom kommunehelsetjenesteloven og arbeidsmiljøloven. I et svar til en kommune i fylket sitt skriver Fylkesmannen blant annet: «Internkontroll og internkontrollsystem er virkemidler for å sikre kvalitet i helsetjenesten, og på arbeidsmiljølovens område har internkontroll til formål å oppnå et bedre arbeidsmiljø. Gjennom internkontroll skal en påse at krav som er fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, overholdes. Ansvaret for å etablere og vedlikeholde et internkontrollsystem ligger hos de ansvarlige for virksomheten. Helsetjenestens plikt til å etablere internkontrollsystem følger av tilsynsloven 3. Det vises i denne forbindelse til forskrift av 20. desember 2002 nr om internkontroll i sosialog helsetjenesten. Etter arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver ansvar for å etablere et internkontrollsystem. Dette er nærmere utdypet i forskrift av 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter Direktoratet for arbeidstilsynet. Arbeidsmiljølovens anvendelse ved arbeid i private hjem. 99/

47 Det fremgår av kommunehelsetjenesteloven 2-1 første ledd at enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg. Dersom kommunen finner at vilkåret er oppfylt, plikter den å yte «nødvendig helsehjelp», og søker har et rettskrav på dette. Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER En søker har ikke rettskrav på å bestemme hvor helsehjelpen skal gis, eller på hvilken måte. Kommunen står fritt til å vurdere hvilken tjeneste som søkeren skal tilbys, forutsatt at det tilbud som ytes er forsvarlig. Det vises i denne forbindelse til lovens 1-3a hvor det fremgår at kommunen skal planlegge, organisere og legge forholdene til rette for at kommunen, helsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Helsepersonell plikter etter lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell 4 å yte forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Verken kommunehelsetjenesteloven eller arbeidsmiljøloven er gitt forrang fremfor den andre. En bruker av hjemmetjenesten har rettskrav på nødvendig helsehjelp etter kommunehelsetjenesteloven, og det er kommunen som er pliktsubjekt etter loven. På den andre siden har arbeidstakere (ansatte i hjemmetjenesten) krav på et forsvarlig arbeidsmiljø. Også etter denne loven er det kommunen som arbeidsgiver som er pliktsubjekt. Kommunen må med andre ord legge forholdene til rette slik at kravene i begge lovene etterleves.» Regelverk av betydning for arbeidstakernes arbeidsmiljø Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. (arbeidsmiljøloven), LOV , pålegger arbeidsgivere en plikt til å sikre at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt. Det følger av arbeidsmiljøloven 1-2 at «loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven». Arbeidsmiljøloven gjelder således også for arbeidstakere i hjemmetjenesten dersom de er ansatt av kommunen eller privat virksomhet som driver hjemmebasert omsorg. Arbeidstakere i hjemmetjenesten har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø selv om de utfører arbeid i det private hjem. Det er kommunen som arbeidsgiver som plikter å sørge for dette. For å oppfylle arbeidsgiverplikten skal arbeidsgivere etter arbeidsmiljøloven 4.1, 4.2, 4.4 og 4.5 tilrettelegge arbeidet slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige belastninger. Etter lovens 3.1 og 3.2 skal arbeidsgivere også sørge for en løpende kartlegging av det eksisterende arbeidsmiljøet i virksomheten blant annet når det gjelder risikoforhold og helsefarer, og iverksette de nødvendige tiltak for å redusere eller fjerne slike forhold. 7 Fylkesmannen i Nordland. 2003/ Vedrørende arbeidsforhold for ansatte i hjemmebaserte tjenester forholdet mellom kommunehelsetjenesteloven og arbeidsmiljøloven. 47

48 Kapittel 13 Regler og signaler fra myndighetene Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS-forskriften). Forskrift av nr Den som er ansvarlig for virksomheten, plikter å sørge for systematisk oppfølging av krav fastsatt i en rekke lover. Lovene som er aktuelle for hjemmetjenesten, er: arbeidsmiljøloven forurensningsloven brann- og eksplosjonsvernloven lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr I forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomhetene beskrives myndighetenes minimumskrav til arbeidet med arbeidsmiljøet. Systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid er en viktig del av virksomhetens totale kvalitetsarbeid. Forskriften beskriver de systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Virksomhetens ledelse møter krav til helse, miljø og sikkerhet fra en rekke tilsynsmyndigheter. Disse myndighetene krever at den som er ansvarlig for en virksomhet, innfører og utøver internkontroll for å gi arbeidstakerne og allmennheten vern mot personskade eller skade på det ytre miljø. Det fremgår også av HMS-forskriften og arbeidsmiljøloven at arbeidstakerne skal medvirke i innføring og utøvelse av internkontroll. 48 Regler for virksomheters samordningsansvar HMS-forskriften 6 Denne bestemmelsen gjelder i situasjoner hvor flere virksomheter utfører arbeid/aktivitet sammen på samme arbeidsplass, eller for hverandre. Virksomheter som samtidig utfører arbeid på samme arbeidsplass, skal skriftlig avtale hvem av dem som skal ha ansvaret for å samordne internkontroll for felles aktiviteter eller områder. Foruten å fastslå hvilken virksomhet som har samordningsansvaret, bør avtalen også inneholde en oversikt over hvilke områder og/eller aktiviteter som inngår i samordningsansvaret. Hvilken virksomhet som i det enkelte tilfelle er den mest naturlige til å ivareta samordningsansvaret, vil variere. Det kan være den som bestiller et arbeid, mens for noen virksomheter kan samordningsansvar fremgå av konsesjonsvilkår. Virksomhet med hovedvirksomhetsansvar vil normalt kunne ha ansvaret også etter internkontrollforskriften. Utgangspunktet er at den virksomheten som skal ha ansvar for å samordne internkontrollen på et område hvor flere ulike virksomheter arbeider, må ha nødvendig oversikt, kompetanse og myndighet til å ivareta ansvaret. Det er internkontrollen til den virksomheten som skal utføre oppdraget, som skal legges til grunn. Det innebærer bl.a. at oppdragsgiver må vurdere hvilken risiko som oppstår når leverandører og oppdragstakere utfører aktiviteter inne på oppdragsgivers område. I tilfeller hvor bruk av oppdragstakere er fast ordning eller skjer ofte, kan det være nødvendig å innta faste rutiner for dette i egen internkontroll. Når oppdragstakere bare unntaksvis er inne, må risiko vurderes i det enkelte tilfelle. Utgangspunktet er at det er belastninger eller faremomenter knyttet til oppdraget, som må vurderes. Reglene innebærer at den som er ansvarlig for virksomheten, må undersøke om de oppdragstakere virksomheten engasjerer, har tilfredsstillende internkontroll. Ofte vil det være nødvendig å vurdere om ens egen internkontroll dekker generelle rutiner og tiltak på området som har betydning f.eks. for arbeidsmiljø, ildsbruk, verneutstyr eller fare for forurensning. Graden av tilpassing og/eller korrigering mellom oppdragsgivers internkontroll og oppdragstakers internkontroll vil variere, både med type og omfang av oppdraget,

49 virksomhetens størrelse og risikofaktorer, og med hvor tilfredsstillende oppdragstakers internkontroll vurderes å være. Utgangspunktet er hele tiden at en skal sikre seg at internkontrollen er samordnet i nødvendig grad slik at resultatet blir i samsvar med lovgivningen. Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). LOV Lovens formål er: A. å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet B. å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet C. å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon D. å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet E. å bidra til et inkluderende arbeidsliv Paragrafer i arbeidsmiljøloven som kan være av spesiell interesse for hjemmetjenesten 2-1. Arbeidsgivers plikter 2-2. Arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere 2-3. Arbeidstakers medvirkningsplikt 2-4. Forbud mot gjengjeldelse som følge av varsling 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 3-2. Særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten 3-3. Bedriftshelsetjeneste 3-5. Plikt for arbeidsgiver til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet 4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet 4-5. Særlig om kjemisk og biologisk helsefare 4-6. Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne 5-1. Registrering av skader og sykdommer 5-2. Arbeidsgivers varslings- og meldeplikt 6-2. Verneombudets oppgaver 6-3. Verneombudets rett til å stanse farlig arbeid 49

50 Kapittel 13 Regler og signaler fra myndighetene Lov om vern mot tobakksskader (røykeloven). LOV Loven har til formål å begrense de helseskader som bruk av tobakk medfører, og inneholder regler om røyking i offentlige lokaler og transportmidler, arbeidslokaler og restauranter. Loven retter seg da mot eierne av lokalene eller de som disponerer dem. Sosial- og helsedirektoratet i samråd med Direktoratet for arbeidstilsynet skriver: «Lov av 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) 6 inneholder regler som beskytter mot passiv røyking. Etter denne lovbestemmelsen skal luften være «røykfri» i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, og i arbeidslokaler hvor to eller flere er samlet. Tobakksskadeloven 6 gjelder ikke i private hjem. Tobakksskadeloven 6 gjelder heller ikke i beboelsesrom i institusjon, jf. 6 første ledd tredje punktum. Fra 1. juni 2004 fikk tobakksskadeloven 6 også virkning for alle typer serveringssteder, og de fleste arbeidstakere har nå fått et vern mot passiv røyking på jobben. I forbindelse med denne lovendringen ble det fokusert på at «alle har rett til en røykfri arbeidsplass», dvs. også de som arbeider på ulike typer serveringssteder. Denne lovendringen har medført at også andre arbeidstakergrupper som fortsatt utsettes for passiv røyking på jobben, har reist spørsmål om hvilke rettigheter de har i denne sammenheng. Arbeidstakere i hjemmetjenesten jobber i private hjem der forholdene i enkelte tilfeller kan medføre en belastning for arbeidstakeren. Eksempelvis kan dette gjelde når luften i det private hjem er røykfylt, eller når bruker av hjemmetjenesten røyker eller må ha hjelp til å røyke under utførelsen av hjemmetjenestens arbeid. Tilsvarende problemstilling kan oppstå når personale skal arbeide i beboelsesrom i institusjon hvor det røykes, jf. ovenfor. I slike situasjoner kan de formål som arbeidsmiljøloven søker å ivareta, komme i konflikt med de formål som kommunehelsetjenesteloven, pasientrettighetsloven og sosialtjenesteloven søker å besørge. Arbeidsmiljølovens bestemmelser tar sikte på å verne arbeidstakernes helse, mens brukere av hjemmetjenesten gjennom helse- og sosiallovgivningen er sikret rett til behandling/pleie/omsorg og forsvarlige sosiale tjenester også i det private hjem. Det er viktig å presisere at hensynet til arbeidstaker og hensynet til brukere av hjemmetjenesten må ivaretas parallelt.» Lovverk relatert til brukeres rettigheter Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. FOR Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester og til at sosial- og helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. I denne forskriften betyr internkontroll systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av sosial- og helselovgivningen Brev fra Sosial- og helsedirektoratet og Direktoratet for arbeidstilsynet. Informasjon til alle landets kommuner om rettigheter til henholdsvis arbeidstakere i hjemmetjenesten og brukere av hjemmetjenesten når det utføres arbeid i røykers hjem. 05/

51 Lov om helsetjenesten i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). LOV Lovens formål er at kommunen ved sin helsetjeneste skal fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven). LOV nr Lovens formål er - å fremme økonomisk og sosial trygghet, å bedre levevilkårene for vanskeligstilte, å bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, - bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). LOV nr 63 Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV nr 64 Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Organisering av virksomhet som yter helsehjelp og internkontroll Virksomhet som yter helsehjelp, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Leder har et systemansvar, bl.a. for at det til enhver tid er tilstrekkelig og kompetent bemanning på arbeid, slik at helsepersonell blir i stand til å overholde de lov- og forskriftskrav som gjelder for dem. Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter Ifølge 30 skal helsepersonell gi Helsetilsynet «alle de opplysninger som anses påkrevd for utøvelsen av tilsyn med helsepersonells virksomhet». Ifølge 38: «Helsepersonell med autorisasjon eller lisens skal snarest mulig gi skriftlig melding til Helsetilsynet i fylket om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsehjelp eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade». 51

52 14 Noen begrepsavklaringer Avvik: Avviksbehandling: Arbeidsmiljøvurdering: Forebyggende HMS-tiltak: Risikovurdering: Serviceerklæring: Bedriftshelsetjeneste: Vernetjenesten: Skader, ulykker, yrkesrelatert fravær og spesifiserte krav som ikke er oppfylt. I praksis vil dette si brudd på krav fastsatt i eller i medhold av lover, forskrifter og kommunens egne prosedyrer, og som krever tiltak for å sikre helse-, miljø og sikkerhet og for å forebygge uønskede hendelser. Tiltak for å sikre helse, miljø og sikkerhet pga. registrerte avvik. Arbeidsmiljøvurdering er betegnelsen på den kartleggingen og vurderingen av arbeidsmiljøet som leder og verneombud på enhver arbeidsplass skal gjennomføre. Tiltak for å redusere risiko. Med risiko menes sannsynligheten for at noe uønsket kan skje og hvilken konsekvens dette kan få: Risiko = sannsynlighet og konsekvens. Vurderingen baseres på kvalifisert skjønn og gjennom drøfting i tjenesten ut fra arbeidstakernes kunnskap og erfaringer. Serviceerklæringene skal med utgangspunkt i brukernes behov på en forståelig og oversiktlig måte formidle konkret og realistisk informasjon om de tjenestene som tjenesteyteren gir. Serviceerklæringene skal gi brukerne realistiske forventninger til tjenesten. Serviceerklæringen er hjemmetjenestens forpliktende kvalitetserklæring vis à vis brukerne av tjenestene, men den er ikke rettslig bindende. Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. HMS-tjeneste brukes også om verne- og helsepersonale. AMU, hovedverneombud, verneombud. 52

53 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER 15 Viktige adresser Arbeidsforskningsinstituttet Norge Telefon for arbeidslivet Utgivelser fra Branchearbejdsmiljørådene og Arbejdsmiljøinstituttet i Danmark BrancheArbejdsmiljø Råd, Danmark sosial og sundhed BrancheArbejdsmiljø Råd, Danmark BrancheArbejdsmiljø Råd, Danmark Felles portal Center for alternativ samfundsforskning Danmark Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning as Norge Arbeidsmiljørådets portal Danmark Fire tilsynsetater har hovedansvaret for at virksomheter jobber systematisk med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Arbeidstilsynet, Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Statens forurensningstilsyn. Idébanken er et virkemiddel for partene i arbeidslivet og sentrale myndigheter for å formidle ideer og resultater som kan bidra til bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær BrancheArbejdsmiljø Råd, Danmark sosial og sundhed

54 16 Anbefalt litteratur Abrahamsen, B. (1991): Pleiearbeid og helse. Daglige belastninger, slitasjelidelser og sykefravær blant hjelpepleiere. Oslo: Institutt for Samfunnsforskning Arbejde med voksne plejekrævende mennesker. (1999) Arbejdstilsynet. Danmark Arbeidsmiljø for ansatte som utfører arbeid i andres hjem. Sluttrapport fra et pilotprosjekt. (1998) Oslo kommune: Byrådsavdeling for eldre og bydelene Branchevejledning om handicaphjælpernes arbejdsmiljø. Branchesikkerhedsrådet for sosial og sundhed (1999) Danmark Byrådet Oslo kommune (2000): Fellesskriv 2/2000. Oslo kommunes mal for individuell omsorgsplan og tilhørende veileder Dahl-Jørgensen, C., Skogstad, A. og Sørensen, B.Å. (1998): Arbeids- og arbeidshelse i pleie- og omsorgssektoren en kunnskapsoversikt med forslag til modellforsøk. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet Arbeidsmiljø hjemme hos brukerne. Informasjon om arbeidsmiljøutfordringer i hjemmetjenesten. (2002) Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøloven, lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. LOV AT-meddelelse nr febr Danmark: Arbejdstilsynet Den gode arbejdsplads. Sosialpedagogernes landsforbund. (2004) Danmark. Direktoratet for Arbeidstilsynet: Tungt og ensformig arbeid. Forskrift best.nr. 531 Dit hjem er også hjælperens arbejdsplads. Infobrosjyre til brugere af døgnplejens service. (1999). Helsingør, Danmark Bach, E., Bast-Pettersen, R., Lindstrøm, K., Toormingas, A., Kiviranta, J. Vårdens arbeidsmiljø som forskningsobject i Norden (1994) prosjektkatalog. København: Nordiska ministerrådet Beter thuis wonen met onze zorg. Amsterdam Thuiszorg. Nederland Eldring, L. og Svendsen, I.M. (1990): Vask og følelser. En arbeidsmiljøundersøkelse blant hjemmehjelpere i fire kommuner. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet Fejrø, T. og Mørch, S. (1997): «En historie fra det virkelige liv». Danske Fysioterapeuter nr. 6/ Bolinder, E. (1966): Individen och den industriella miljøn. Stockholm: Primsa Branchesikkerhedsmiljørådet (2004): Hvis borgeren er truende. Danmark Branchevejledning fra Branchesikkerhedsrådet for Social- og sundhedsvæsenet (1998): At arbejde i brugernes hjem. Danmark: Arbejdsmiljørådet Flølo, O. (2001): Enkeltvedtak, begrunnelse og klage. Håndbok i kommunal saksbehandling. Oslo: Kommuneforlaget FO, NSF, NKF, NHS, KS, HSH, Arbeidstilsynet og Sosial- og helsedepartementet (2001): Trusler og vold på arbeidsplassen (veileder og arbeidsbok). Oslo: Kommuneforlaget

55 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Forskrift om husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold. FOR Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften) (2003). Kommunal- og arbeidsdepartementet, Miljødepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften). FOR Få check på det psykiske arbejdsmiljø ved arbejde med voksne plejekrevende mennesker. (1999) Arbejdstilsynet. Danmark Hasle, P., Hansen, H.A.B. og Møller, N. (1995): Når EGA skal afskaffes en hjælp til virksomhedens indsats mod Ensidig, Gentaget Arbejde. Danmark: Arbejdsmiljøfondet Hetle, A. og Skarpaas, I. (1996): Vold og trusler mot helse- og sosialarbeidere. Arbeidsforskningsinstituttet, notat 1/96 Jensen M. L. (2004) At skynde sig langsomt, hjemmehjælpere mellem kvalitet og travlhed, Ældresagen Dk. Jensen, R.C. (1990): «Back injuries among nursing personnel related to exposure». Appl Occupational Envir, s Johansen, H. (1997): Når et privat hjem blir en offentlig arbeidsplass. En drøfting av hvordan ergoterapeut i kommunehelsetjenesten kan bidra til at både de ansattes arbeidsmiljøkrav og pasientenes selvråderett blir ivaretatt. Fordypningsoppgave. Diakonhjemmets høyskolesenter 1995/1997 Kjellevold, A. (1995): Sosialhjelp på vilkår. Oslo: Juridisk forlag Kompetanseudvikling en del af prosjektet «Den gode arbejdplads». Sosialpedagogernes landsforbund. (2004) Danmark. Kvalitetsstandard for pleje. Med verdighed og omtanke. Århus kommune. Danmark Hjemmehjelp og hjemmehjelper i dag og i morgen. NGI Rapport 5/1991 Kvalitetsstandard for praktisk hjælp. Med verdighed og omtanke. Århus kommune. Danmark Hvis borgeren er truende. ( 2004) Branchesikkerhedsmiljørådet. Danmark Jensen, L., Donbæk, Schibye, B., Hansen, A.F., Knudsen, H., Gonge, H. og Lyng, K. (1998): Personhåndtering arbeidsmiljø og helbred. Forskningsrapport. Danmark: Arbejdsmiljøfondet Lagerstrøm, M., Hansson, T., Hagberg, M. (1997): «Lendryggsbesvär i sjukvårdarbete». Arbete och Helsa 22 Lingås, L.G. (1996): Over andres dørstokk Yrkesetikk i arbeid hjemme hos klienter og pasienter. Oslo: Kommuneforlaget Larsen, T. (1997): «For farlig å bo hjemme?» Handicappnytt nr. 5/

56 Kapittel 16 Anbefalt litteratur Lov av om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). LOV Lov om helsetjenesten i kommunene. LOV Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). LOV Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven). LOV Lov om straff (straffeloven). LOV Lunde, P.H. (1997): Bevegelse og forflytning et alternativ til løft. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget/ Gyldendal Akademisk Næss, S.(2005): Omsorgens vilkår i de kommunale pleieog omsorgstjenestene. Rokkansenteret, Bergen Næss, S. og Wærness, K. (1994): Arbeidssituasjonen i hjemmebasert omsorg. Bergen: SEFOS, Universitetet i Bergen Når vold er hverdag. Arbejdstilsynet (2001), Danmark Omenn, G.S. og Morris, S.L. (1984): «Occupational hazards to health care workers. Report of a conferance». Am J Ind Med 6, Omvårdnadsarbete i enskilt hem, forskrift nr. 18, (1990). Arbetarskyddsstyrelsens förfatningssamling, Sverige Overordnet handleplan for arbejdsmiljøet for det samlede ældreområde i Helsingør kommune Danmark Mandal, O. (1999): Grunnboka i pleie og omsorg. Oslo: Kommuneforlaget Ramvi, E. og Lie, T. (1998): Å sette vilkår på tjenesten. Rogalandforskning 98/045 Mathiesen, B.R. (1998): «Når omsorgen krenker». Velferd 7/98 Moland, L.E. (1997): Ingen grenser? Arbeidsmiljø og tjenesteorganisering i kommunene. Oslo: Fafo-rapport 221 ROS-program for risiko- og sårbarhetsforskning. Norges forskningsråd, 1997 Rundskriv 1-41/98, Lov om sosiale tjenester mv. Rettigheter for og begrensning og kontroll med bruk av tvang og makt mv overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. 56 Moland, L.E. (1999): Suksess og nederlag i pleie- og omsorgstjenestene, kvalitet, effektivitet og miljø. Oslo: Fafo-rapport 269 Næss, S. (2003): I tøffeste laget? Dokumentasjonsrapport om arbeidssituasjonene i pleie- og omsorgstjenesten. Rokkansenteret, Bergen Saml brikkerne forebygg trusler og vold en vejledning til ledere og sikkerhedsrepræsentanter om forbyggelse i hjemmepleje og bofællesskaper. Branchearbejdsmiljørådet, sosial og sundhed. (2003) Danmark Skaug, L. (1998): Jus i eldreomsorgen saksbehandling av omsorgssaker. Oslo: Kommuneforlaget

57 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Slaato, G. (2004): Til å le og gråte av Helse Miljø Sikkerhet. Sykehuset Buskerud Sluttrapport fra et pilotprosjekt, Oslo kommune, Byrådsavdeling for eldre og bydelene, (1998). Arbeidsmiljø for ansatte som utfører arbeid i andres hjem Sosial- og helsedepartementet (1997): Veiledende retningslinjer for individuelle omsorgsplaner St.meld. nr. 8 ( ) Om handlingsplan for funksjonshemma , deltaking og likestilling. Sosial- og helsedepartementet Stubbs, D.A., Buckle, P.W., Hudson, M.P. et al. (1983): Back pain in the nursing profession 1. Epidemiology and pilot methodology. Ergonomics 26, no. 8: Vesterager, H. (2006): Arbeidsmiljø i særklasse? hjemmetjenesten i praksis. Oslo: Kommuneforlaget Vesterager, H. (2001): Ditt hjem vår arbeidsplass, en arbeidsmiljøhåndbok. Oslo: Kommuneforlaget Waters, T.R., Putz-Anderson, V. et al. (1993): Revised NIOSH equation for the design and evaluation of manual liftning tasks. Ergonomics 36, no. 7: Wergeland, E. og Bjerkedal, T. (1991): Sykefraværsdebatten misbruk av trygd eller misbruk av tall? Universitetet i Oslo, Institutt for forebyggende medisin, Norsk tidsskrift for arbeidsmedisin, 6/1991 Sund hud på arbejde. BST København kommune. (1999) Danmark Tjenestebiler i hjemmeplejen. Branchesikkerhedsrådet for sosial og sundhed. (1996) Danmark Toft, A. (1996): Sitt eget beste bedre internkontroll, helse, miljø og sikkerhet for pleie- og omsorgssektoren. Oslo: Kommuneforlaget Veiledning til Oslo kommunes overordnede HMS-system, 2003 Vejviser til de viktigste arbejdsmiljøproblemer, Arbejdsmiljøvejviser 45, Hjemmepleje og døgninstitusjoner mv. for voksne. Danmark: Arbejdstilsynet 57

58 17 Vedlegg På de neste 18 sidene presenteres de 8 vedleggene som er introdusert i Veilederen. Det er lov å kopiere vedleggene til eget bruk. Her er en oversikt over vedleggene: vedlegg 1 vedlegg 2 Metodebeskrivelse Vurdering av abeidet vårt Sjekkliste for personalgruppens forberedelse til arbeidsmiljøsamtalen vedlegg 3 Kartlegging av positive forhold i arbeidsmiljøet (1/4) vedlegg 4 Kartlegging av problemer og forbedringsområder (2/4) vedlegg 5 Forslag til løsninger, prioriteringer og handlingsplan (3/4) vedlegg 6 Avtaler om regelmessig kontroll av arbeidsmiljøet (4/4) vedlegg 7 vedlegg 8 Arbeidsplassvurdering i brukers hjem Veileder til arbeidsplassvurderingen i brukers hjem 58

59 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Vurdering av arbeidsmiljøet vårt Vedlegg 1 Metodebeskrivelse: 1. Den enkelte ansatte trenger ca. 1 time til egen forberedelse for å besvare spørsmålene i det utleverte sjekkskjemaet: «Hva jeg skal tenke over når jeg deltar i en arbeidsmiljøsamtale». (Vedlegg 2) Skjemaet er personlig, og skal ikke utleveres til noen. 2. Personalgruppen samles. Ta en runde hvor dere kort forteller hverandre om eksemplene deres på de positive tingene i arbeidsmiljøet deres. Kartlegg disse og gjør avtaler om hvordan dere fastholder de positive tingene. Skriv ned kartleggingen av de positive tingene i skjema Ta en ny runde i personalgruppen hvor dere kort forteller hverandre om eksemplene deres på problemer i arbeidsmiljøet med bakgrunn i sjekkskjemaet. Skriv ned problemene i skjema Ta en ny runde i personalgruppen hvor dere systematisk sorterer og årsaksanalyserer alle eksemplene deres, og lag forslag til løsninger. Skriv ned dette i skjema 3. Personalgruppen prioriterer de vesentligste arbeidsmiljøproblemene som dere vil løse i løpet av det neste året. Velg en person som ansvarlig for å sikre at gruppen løser problemene. Fastsett en tidsfrist for ferdigstillelse av arbeidet. Skriv ned prioriteringen i skjema Heretter er HMS-runden og handlingsplanen deres ferdig. 6. Fyll ut HMS-gruppens skjema 4 (se kap. 8.4 i Veilederen), hvor dere noterer hvilken dato HMS-gjennomgangen er ferdig, samt når dere tar neste HMS-runde. Send en kopi av skjemaet til arbeidsmiljøutvalget i kommunen deres, representert ved enhetsleder og attestert ved lokalt verneombud. 59

60 Kapittel 17 Vedlegg Sjekkliste for personalgruppens forberedelse til arbeidsmiljøsamtalen Vedlegg 2 side 1 av 5 Hva skal jeg tenke over når jeg deltar i en arbeidsmiljøsamtale? Skjemaet utleveres til gruppens/avdelingens ansatte. Avsett ca.1 time. Ansatte besvarer spørsmålene nedenfor. Skjemaet er personlig, og skal ikke utleveres til noen. Deretter går personalgruppen i gang med en arbeidsmiljøsamtale. Husk at saker som ikke er konkretisert, ikke kan løses! FORFLYTNINGS- OG ARBEIDSTEKNIKK JA NEI Opplever du problemer med å få tilrettelagt de fysiske arbeidsforholdene hos brukerne?... Jobber dere to sammen når dette er vurdert som ergonomisk viktig?... Bruker du forflytningsteknikk i alle situasjoner med forflytninger?... Mener du at bruken av forflytningsteknikk bør justeres eller innskjerpes?... Har dere god tilgang på forflytningshjelpemidler?... Bruker du alltid hjelpemidler når dette er vedtatt?... Passer hjelpemidlene til ansatte og den oppgaven som skal løses?... Blir det utført service og kontroll på forflytningsutstyr?... Er du bevisst på å bruke gode sko/såler når du jobber?... Bruker dere senger med lettvinte reguleringsmuligheter?... Har dere retningslinjer for vedlikehold av hjelpemidlene?... Mener du at arbeidsrommene er innredet slik at du har tilstrekkelig plass til arbeidsoppgavene også på bad?... Har du plass til å jobbe fra begge sider av regulerbare senger hos brukere med store pleiebehov? Melder du fra om forhold som medfører tunge løft og/eller uheldige arbeidsstillinger?... Melder du fra om skader og sykdom som følge av tunge løft og/eller uheldige arbeidsstillinger? TRANSPORT I JOBBEN JA NEI Opplever du problemer ved arbeid utendørs når du skal frakte deg frem til brukerens bolig? Opplever du problemer ved transport av brukere i rullestol?... Planlegger dere turnus og sikkerhet også i forhold til vær- og føreforhold?... Har kommunen retningslinjer for hvordan du skal forholde deg når veiene er vanskelig fremkommelige?... Har kommunen retningslinjer for hvordan du skal forholde deg når det er vanskelig å få parkert ved brukers bopel?... Har kommunen retningslinjer som sikrer at tjenestebiler som anskaffes er sikre og helsemessig forsvarlige? Kilde: Vesterager 2004 Denne sjekklisten jobber den enkelte ansatte med ALENE

61 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Vedlegg 2 side 2 av 5 BIOLOGISKE OG KJEMISKE FORHOLD JA NEI Opplever du risiko for direkte kontakt med blod fra brukerne?... Opplever du risiko for å komme i kontakt med for eksempel avføring, urin, sårpuss eller spytt fra brukerne?... Har du kontakt med brukere som tilhører særlige risikogrupper for eksempel pasienter med tuberkulose, hiv, stafylokokker eller leverbetennelse?... Jobber du med medisiner som krever spesielle forholdsregler for eksempel cytostatika?... RENHOLD OG HUDBELASTNINGER JA NEI Har du mye vått arbeid som kan gi hudplager? (Når arbeidet forekommer sjelden eller sporadisk, er det sjelden et problem.)... Bruker du rengjøringsmidler som er merket «Lokalirriterende»?... Har du adgang til mild håndsåpe og hudkremer?... Benytter du egnede beskyttelseshansker og hudkremer?... Veksler du mellom tungt og lett arbeid for å unngå ensidig gjentatt arbeid?... Skifter dere produsent av rengjøringsmidler, håndsåper og hudkremer med jevne mellomrom? Har dere retningslinjer for hvilket renholdsutstyr dere skal bruke?... PSYKISKE FORHOLD JA NEI Må du konstant leve deg inn i og engasjere deg i brukernes helsemessige, sosiale eller personlige problemer?... Stemmer din oppfatnig av brukernes behov for hjelp og omsorg overens med de faktiske muligheter for å yte dette?... Har du endret holdning til arbeidet ditt fra å være engasjert til å bli mer likegyldig?... Må du jobbe hos samme brukeren over lang tid hver dag, hver uke?... Samarbeid og roller JA NEI Er det klart for deg hvilke arbeidsfunksjoner du har?... Er det klart for deg hvilke arbeidsfunksjoner dine samarbeidspartnere har?... Er det klare retningslinjer for den enkelte og faggruppenes ansvar og kompetanse?... Får du den nødvendige informasjonen for å kunne gjøre jobben din?... Opplever du at det er en tydelig arbeidsfordeling på arbeidsplassen din?... Mener du at du og dine kolleger respekterer og overholder alle de kollektivt trufne beslutningene?... Arbeider dere aktivt med konfliktløsning når dette er aktuelt?... Trusler og vold på jobben (så vel fysisk som psykisk vold) JA NEI Utsettes du i bestemte situasjoner for trusler eller vold?... Opplever du utrygghet ved arbeid i hjem med husdyr?... Arbeider du alene med brukere som kan være utagerende eller voldelige?... Kilde: Vesterager 2004 Denne sjekklisten jobber den enkelte ansatte med ALENE 61

62 Kapittel 17 Vedlegg Vedlegg 2 side 3 av 5 Har dere en løpende vurdering av hvor arbeidstakere eventuelt kan bli utsatt for vold og trusler; fra bruker, fra pårørende, på veg mellom brukere etc.?... Melder du fra om episoder med vold og trusler?... Er du utsatt for trakassering og anklager?... Registrerer dere skader og sykdom som følge av vold og trusler?... JA NEI Alenearbeid JA NEI Har du møteplasser hvor du kan prate med kolleger om brukernes personlige, sosiale og helsemessige problemer?... Har du daglig mulighet for faglig kontakt med kolleger i arbeidstiden?... Har dere mulighet for å planlegge arbeidet slik at dere kan jobbe to og to sammen ved behov? Har ansatte mulighet for å ta igjen søvnunderskudd (lang friperiode) etter en periode med nattarbeid?... Har du mulighet for avveksling eller korte pauser under arbeidet?... Er det bruk for å kunne tilkalle hjelp på jobb ute hos/på vei til brukerne for eksempel anvende alarmsystem, mobiltelefon eller annet?... KLIMATISKE FORHOLD JA NEI Må du utføre hovedrengjøring eller storrengjøring hos brukere hvor det er meget uhygieniske forhold?... Opplever du at noen av brukernes hjem er mer uhygieniske enn alminnelig standard?... Opplever du høy eller varierende lufttemperaturer i rom hvor du utfører arbeid?... Opplever du god allmenn arbeidsbelysning ute hos brukerne?... Opplever du irriterende støv, for eksempel dyreavfall og hår fra kjæledyr i brukerens hjem?... Opplever du ubehagelig støy i lokalene?... Foretas det systematisk og regelmessig utluftning av rom hvor du utfører arbeid?... Er dine arbeidsklær tilpasset arbeidsforholdene?... Har dere en god håndtering av røykepolitikk ute hos brukerne?... Opplever du fukt eller fuktskader på arbeidsplassene dine?... VERNEUTSTYR JA NEI Har du vurdert behov for verneutstyr?... Har du aktuelt verneutstyr til disposisjon?... Bruker du verneutstyr i henhold til interne retningslinjer?... SKADER OG ULYKKER JA NEI Opplever du problemer med ujevne og hullete fortau, glatte trapper og gulv?... Opplever du problemer med dårlig belysning på atkomstveier?... Er du utsatt for risiko for ulykker med elektriske installasjoner?... Er du utsatt for risiko for trafikkuhell eller fallulykker?... Er du utsatt for skader/ulykker i forbindelse med trusler og vold? Kilde: Vesterager 2004 Denne sjekklisten jobber den enkelte ansatte med ALENE

63 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Vedlegg 2 side 4 av 5 KOMPETANSE OG OPPLÆRINGSBEHOV JA NEI Får alle ansatte (inkl. nyansatte og vikarer) opplæring og øvelse i bruk av utstyr, hjelpemidler og arbeidsteknikk regelmessig?... Får alle ansatte (inkl. nyansatte og vikarer) opplæring i forebygging og håndtering av trusler og vold?... Får alle ansatte som jobber med renholdsoppgaver, opplæring og øvelse i korrekt bruk av praktiske hjelpemidler, bl.a. arbeidsteknikk ved renholdsoppgaver?... Har du fått opplæring og øvelse i forflytningsteknikk?... Får alle ansatte (inkl. nyansatte og vikarer) opplæring i melding og oppfølging av ulykker og andre uønskede hendelser?... Har du fått opplæring i bruk av verneutstyr?... Mener du at sjekkskjemaene for arbeidsplassvurdering og bruken av skjemaene bør justeres eller innskjerpes?... Er rutiner for opplæring av nyansatte nedfelt i internkontrollsystemet?... TIDSPRESS BEMANNING OG TURNUS JA NEI Opplever du samsvar mellom brukernes behov for hjelp og den tiden du har tilgjengelig?... Dekker grunnbemanningen opp for det fraværet dere erfaringsmessig har?... Må du ofte jobbe ekstra vakter, for eksempel i forbindelse med sykefravær?... Opplever du det er nødvendig kompetanse som kan ivareta brukernes behov?... Har dere faste stillinger til å dekke opp alle faste vakter?... Har dere rutiner for bruk av overtid og merarbeid i henhold til AML 10-6?... Har dere møteplasser hvor det er tid og anledning til å si fra om forhold i arbeidet?... Har dere registrering og oppfølging av skader og sykdom som følge av tidspress?... Tilrettelegger dere arbeidet slik at det er mulighet for pauseavvikling?... Tillater arbeidssituasjonen at du kan avvikle de planlagte pausene?... Tillater arbeidssituasjonen at du kan avvikle spisepauser sammen med kolleger?... Har dere møtearenaer for erfaringsoverføring og drøfting av arbeidsmiljøsaker?... Bryter du av og til fartsgrensen og parkerer ulovlig pga. tidspress?... Velger du av og til ikke å bruke forflytningsteknikk og anbefalt arbeidsteknikk pga. tidspress?... SYKEFRAVÆR JA NEI Mener du det er forhold i arbeidsmiljøet som kan medvirke til sykefravær?... Mener du at endringer i arbeidsmiljøet kan bevirke at sykefraværet reduseres?... Annet? Kilde: Vesterager 2004 Denne sjekklisten jobber den enkelte ansatte med ALENE 63

64 Kapittel 17 Vedlegg Vedlegg 2 side 5 av 5 Oppsummer minimum 5 positive forhold i arbeidsmiljøet ditt Oppsummer minimum 5 forhold i arbeidsmiljøet ditt som kan forbedres Kilde: Vesterager 2004 Denne sjekklisten jobber den enkelte ansatte med ALENE

65 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Kartlegging av positive forhold i arbeidsmiljøet Vedlegg 3 Arbeidssted:... HMS-gruppe (gruppenummer/navn):... Dato:... Enhetsleder:... Verneombud:... Hva går bra? Hvorfor går det bra? Hvordan sikrer vi det fremover? Kilde: Helsingør Kommune + Vesterager 2004 Dette skjema fylles ut av HMS-gruppen og undertegnes av leder og verneombud 65

66 Kapittel 17 Vedlegg Kartlegging av problemer og forbedringsområder Vedlegg 4 Arbeidssted:... HMS-gruppe (gruppenummer/navn):... Dato:... Enhetsleder:... Verneombud:... Problemer? Årsak? Kilde: Helsingør Kommune + Vesterager 2004 Dette skjema fylles ut av HMS-gruppen og undertegnes av leder og verneombud

67 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Forslag til løsninger, prioriteringer og handlingsplan Vedlegg 5 Arbeidssted:... HMS-gruppe (gruppenummer/navn):... Dato:... Enhetsleder:... Verneombud:... Prioritet? Hva er problemet? Løsningsforslag/tiltak Ansvarlig Tidsfrist Kilde: Helsingør Kommune + Vesterager 2004 Dette skjema fylles ut av HMS-gruppen og undertegnes av leder og verneombud 67

68 Kapittel 17 Vedlegg Avtaler om regelmessig kontroll av arbeidsmiljøet Vedlegg 6 Arbeidssted:... HMS-gruppe (gruppenummer/navn):... Dato:... Enhetsleder:... Verneombud:... Dato/Sign. Dato/Sign. HMS-runde avsluttet: Mottatt i AMU:... Avtale for neste runde: HMS-runde avsluttet: Mottatt i AMU:... Avtale for neste runde: HMS-runde avsluttet: Mottatt i AMU:... Avtale for neste runde: HMS-runde avsluttet: Mottatt i AMU:... Avtale for neste runde: HMS-runde avsluttet: Mottatt i AMU:... Avtale for neste runde: 68 Kilde: Helsingør Kommune + Vesterager 2004 Dette skjema fylles ut av HMS-gruppen og undertegnes av leder og verneombud

69 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Arbeidsplassvurdering i brukers hjem Vedlegg 7 side 1 av 2 Arbeidsplassvurderingen tar utgangspunkt i de oppgaver, som skal utføres i hjemmet Dato:... Navn:... Gruppe:... F.nr.:... Ansvarlig:... Gate:... Hjelper:... By:... Hjelpens art:... Telefon:... Funksjonsvurdering av søker JA NEI Konsekvens Kan søker sitte på sengekant uten støtte?... Har søker sikker ståfunksjon?... Kan det benyttes hensiktsmessige arbeidsstillinger ved personlig stellog pleie?... Fysiske forhold i hjemmet JA NEI Konsekvens Er det tunge møbler, overmøblering, løse tepper eller annet som vanskeliggjør pleie og rengjøring?... Har gulvmopp og støvsuger teleskoprør / langt skaft?... Er renholdsartiklene i brukbar stand?... Brukers toalettsituasjon, er det fare for risikabelt tungt arbeid?... Brukers stellesituasjon, er det fare for risikabelt tungt arbeid?... Kan klesvask transporteres hensiktsmessig?... Er det problemer med atkomst til hjemmet?... Er det synlige feil ved aktuelle elektriske installasjoner?... Er det tilstrekkelig arbeidsbelysning?... Medisin, kjemiske/biologiske forhold JA NEI Konsekvens Er det forhold rundt smitte/medisin/ behandling som krever spesielle forholdsregler?... Er søker innforstått med å kjøpe inn anbefalte rengjøringsmidler?... Finnes det allergifremkallende eller luftforurensende elementer i boligen?... Er det husdyr som er til sjenanse?... Mal for arbeidsplassvurdering i brukers hjem - Kilde: Vesterager

70 Kapittel 17 Vedlegg Vedlegg 7 side 2 av 2 Psykiske arbeidsmiljøforhold JA NEI Konsekvens Er det mulig å utarbeide felles mål sammen med søker?... Er det meldt om risiko for voldsom eller truende atferd?... Språk, er det noe å være spesielt oppmerksom på?... Ergonomiske forhold JA NEI Konsekvens Hjelpemidler som må benyttes ved forflytninger: 1. pasientløfter regulerbar seng, 2- eller 3-motors rullestol toalettstol rullator... Etablere forflytningsregime?... Er det problemer i forbindelse med bruk av hjelpemidler?... Andre forhold Samlet vurdering av behov for arbeidsplassforbedringer: Forslag til tiltak for å forebygge slitasje og helsefare Tiltak rettes mot årsak til problemet Vurderes det som nødvendig å være JA NEI to ansatte til å utføre tjenesten? Bruker av tjenesten har ansvar for: Tidsfrist: Kommunens tjenester har ansvar for: Tidsfrist: Nytt vurderingsbesøk planlagt: Mal for arbeidsplassvurdering i brukers hjem - Kilde: Vesterager 2000

71 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER VEILEDER til arbeidsplassvurderingen i brukers hjem Vedlegg 8 side 1 av 6 Funksjonsvurdering av søker/bruker I dette avsnittet beskriver du din funksjonsvurdering av brukeren. Imidlertid gjelder den kun den delen av din funksjonsvurdering som er av ergonomisk relevans. Kan søker sitte på sengekant uten støtte? Dette spørsmålet er relevant for søkere som har større fysiske funksjonsnedsettelser. Her må du vurdere om søker trenger personstøtte for å sitte på sengekanten. Hvis svaret er Nei, kan du gi en kort beskrivelse av hvor mye og hvilken form for støtte. Dette vil være av relevans for fysisk håndtering og forflytning av søker. Har søker sikker ståfunksjon? Dette spørsmålet er relevant for søkere som har større fysiske funksjonsnedsettelser eller balanseproblemer. Her må du vurdere om søker trenger ulike former for hjelpemidler for å komme seg fra A til B. Spesifiseres senere i skjemaet. Hvis svaret er Nei, kan du gi en kort beskrivelse av hvor mye og hvilken form for støtte/hjelpemiddel som vil være relevant å benytte. Dette vil være av relevans for fysisk håndtering og forflytning av søker. Kan det benyttes hensiktsmessige arbeidsstillinger ved personlig stell og pleie? Dette spørsmålet er relevant for søkere som har behov for hjelp til personlig stell og pleie. Kan dette oppfylles slik hjemmet er tilrettelagt i dag? Hvis svaret er Nei, kan du beskrive dine observasjoner, som det er viktig å følge opp. Dette kan handle om plass, rydde bort møbler, innarbeide forflytningsteknikk, bruk av hjelpemidler m.m. Fysiske forhold i hjemmet Når brukere mottar hjelp fra hjemmetjenesten, blir hjemmet automatisk den ansattes arbeidsplass. Den ansatte er omfattet av arbeidsmiljøloven. Den ansatte skal kunne utføre arbeidet sitt på en sikker og helsemessig forsvarlig måte. Det betyr at hjemmet skal innredes på en slik måte at hjelp kan ytes på best mulig måte. Det forventes at brukere og pårørende medvirker til at ansatte i hjemmetjenesten ikke får arbeidsskader under arbeid. Er det tunge møbler, overmøblering, løse tepper eller annet som vanskeliggjør pleie og rengjøring? Her kan du konsentrere deg om de rommene i hjemmet som ansatte kommer til å jobbe i. Det kan dreie seg om plassforhold og smale passasjer, og i noen tilfeller kan det være nødvendig å flytte og/eller fjerne møbler for å kunne utføre jobben. Hvis svaret er Ja, kan du beskrive de forholdene som må følges opp. VEILEDER til arbeidsplassvurdering i brukers hjem - Kilde: Vesterager

72 Kapittel 17 Vedlegg Vedlegg 8 side 2 av 6 Fysiske forhold i hjemmet (forts.) Har gulvmopp og støvsuger langt skaft? For å kunne utføre jobben på en forsvarlig måte er det viktig at hjemmets arbeidsredskaper er i god stand. For eksempel skal støvsuger ha engangspose, et rør som kan innstilles i lengde, og munnstykke som kan vippes. Gulvmopp skal også ha langt skaft. Skaftene på mopper og koster skal være justerbare. En grei regel er at de skal rekke til nesen. Skaftet skal være behagelig å holde i, og en gunstig diameter er ca. 2,3 2,5 cm. Hvis skaftet er for tynt, finnes det holker til å tre på som gir et bedre grep. Hvis svaret er Nei, kan du beskrive hvilke forhold det er nødvendig å følge opp. Er renholdsartiklene i brukbar stand? Dette er et spørsmål som er mest relevant for hjemmehjelpstjenesten. Hjemmetjenesten kan rådgi bruker ved innkjøp av aktuelle rengjøringsmidler, slik som: kluter, pusseskinn, nal, toalettbørste, støvsuger, bøtter, mopp m.m. Bruk mikrofiberkluter, mikrofibermopp med teleskopskaft og personlig verneutstyr, slik som hansker og hudpleieartikler. Støvsugeren skal være lett og stabil og ha et akseptabelt støynivå. Den skal ha god sugeevne og finstøvpose eller mikrofilter. Slangen skal være så lang at den kan holdes bak ryggen, slik at den ene hånden brukes til å støvsuge mens den andre trekker støvsugeren. Støvsugeren bør ha regulerbart skaft. Hvis svaret er Nei, kan du beskrive hvilke forhold det er nødvendig å følge opp. Brukers toalettsituasjon, er det fare for risikabelt, tungt arbeid? Får bruker hjelp til stell og toalettbesøk, er god plass nødvendig for at hjelperen kan utføre arbeidet på forsvarlig vis. Er det ikke tilstrekkelig plass på badet til stell og hjelp i toalettsituasjonen, må du vurdere alternative løsninger. Stell må kanskje foregå i et annet rom, det må anskaffes toalettstol o.l. Det kan også dreie seg om glatte gulv, dårlig belysning, dårlig fungerende baderomsarmatur og blandebatteri. Hvis svaret er Ja, kan du beskrive hvilke forhold det er nødvendig å følge opp. Brukers stellesituasjon, er det fare for risikabelt, tungt arbeid? Får bruker hjelp til personlig stell og pleie i seng, skal sengen plasseres slik at hjelperen kan arbeide fra begge sider. Er det ikke tilstrekkelig plass på begge sider av sengen, kan det være nødvendig å ommøblere eller fjerne møbler. Stell/behandling og pleie av bruker i seng skal tilrettelegges slik at hjelper kan jobbe i en ergonomisk god høyde. Ofte må det anskaffes en høyderegulerbar seng. Hvis svaret er Ja, kan du beskrive hvilke forhold det er nødvendig å følge opp. Kan klesvask håndteres hensiktsmessig? Når bruker får hjelp til vask av klær, vurderes det hvor hensiktsmessige fasilitetene er. Det bør vurderes om vaskemaskin fungerer, hvilke tørkefasiliteter som skal anvendes av den ansatte, og hvordan våt klesvask kan transporteres til tørkeplassen. Det bør i denne sammenhengen vurderes om våt klesvask må bæres eller kan trilles av hensyn til vekt. Er det problemer med atkomst til hjemmet? Personalet må ha lett atkomst til hjemmet. Det bør være utvendig lys og navneskilting. Privat vei skal så vidt mulig være farbar. Her kan det også oppstå utfordrende situasjoner med husdyr og annet publikum. Hvis svaret er Ja, kan du beskrive hvilke forhold det er nødvendig å følge opp. 72 VEILEDER til arbeidsplassvurdering i brukers hjem - Kilde: Vesterager 2000

73 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Vedlegg 8 side 3 av 6 Fysiske forhold i hjemmet (forts.) Er det synlige feil ved aktuelle elektriske installasjoner? Dette handler ikke om en totalsjekk av hjemmets elektriske installasjoner. Derimot handler det om at aktuelle installasjoner, ledninger, skjøteledninger, stikkontakter og maskiner som skal benyttes i jobben hos bruker, må være intakte. Hvis svaret er Ja, kan du beskrive hvilke forhold det er nødvendig å følge opp. Medisin, hud, kjemiske/biologiske forhold Dette handler om ulike smittetilstander, medisinske forhold og behandlingsforhold som ansatte bør vite om for å kunne ta riktige forholdsregler i jobben hos bruker. I tillegg kan et tiltak være å utarbeide prosedyrer for bruk av transporthylser eller bokser i hjemmet til kanyler som oppbevares og leveres til destruksjon på apoteket. Er det forhold rundt smitte/medisin/behandling som krever spesielle forholdsregler? Dette kan handle om stafylokokker, leverbetennelse (hepatitt), tuberkulose, bruk av surstoffapparat, hiv, aids m.m. Hvis svaret er Ja, kan du beskrive hvilke forhold det er nødvendig å følge opp. Er søker innforstått med å kjøpe inn anbefalte rengjøringsmidler? Det kan være nødvendig å motivere brukere til å ta i bruk alternative rengjøringsmidler for å skåne både arbeidsmiljøet til den ansatte og for å skåne det ytre miljø. Det anbefales å benytte minst mulig giftige/ helseskadelige stoffer ved rengjøring. Ved vanlig rengjøring i hjemmene er det ofte kun nødvendig å benytte vann og to eller tre ulike vanlige rengjøringsmidler. - Oppvaskemiddel - Universalt rengjøringsmiddel - Ev. sitronsyre til avkalkning Både av hensyn til den ansatte og det omgivende miljøet skal man unngå å bruke mange og sterke rengjøringsmidler. Ansatte skal for eksempel ikke desinfisere med klorholdige produkter eller bruke midler med innhold av organiske oppløsningsmidler (for eksempel sprit, bensin, aceton eller petroleum) eller produkter med innhold av fargestoffer og parfyme. Følgende retningslinjer kan ansatte med fordel bruke når de velger rengjøringsmidler, og når de jobber med rengjøringsoppgaver i hjemmet hos brukeren: Positivliste for rengjøringsmetoder og renholdsmidler i hjemmetjenesten Bruk aldri mange forskjellige og sterke midler. Vann og et enkelt, godt universalt rengjøringsmiddel er tilstrekkelig til vanlig rengjøring. Kjøp kun produkter med god informasjon på etiketten vær en miljøbevisst forbruker når du handler for brukerne. Beskytt deg mot direkte hudkontakt med vann og rengjøringsmidler for å unngå hudeksemer eller andre helseskadelige påvirkninger. Bland ikke forskjellige produkter sammen, da det kan oppstå giftige damper. VEILEDER til arbeidsplassvurdering i brukers hjem - Kilde: Vesterager

74 Kapittel 17 Vedlegg Vedlegg 8 side 4 av 6 Medisin, hud, kjemiske/biologiske forhold (forts.) Unngå produkter i pulver- og sprayform, da dette øker faren for påvirkning ved innånding. Beskytt huden ved å bruke langskaftede, egnede rengjøringshansker. Slike hansker (verneutstyr) skal holdes tørre og hele. Bytt ut hanskene hyppig, da de fort blir slitte og går i stykker. Når du jobber med fuktige hansker, skades huden din. Derfor kan det være lurt å bruke en tynn bomullshanske inni for å suge opp svette. Vær varsom og praktiser god hudpleie og hygiene. Ikke jobb med smykker på hendene. Sørg for å bruke en nærende håndlotion som kan hindre uttørring av huden. En ødelagt hud øker risikoen for eksemer og allergiske reaksjoner. Kontakt arbeidsledelsen eller verneombudet ditt hvis du er i tvil om produkter og rengjøringsmetoder Hvis svaret er Nei, kan du beskrive hvilke forhold det er nødvendig å følge opp. Finnes det allergifremkallende midler / luftforurensende elementer i boligen? Dette kan handle om katter, hunder, røyking og lignende. Røykeloven gjelder ikke i folks eget hjem. Allikevel kan kommunen være opptatt av å beskytte ansatte mot passiv røyking. Man kan oppfordre brukere til ikke å røyke når ansatte befinner seg i hjemmet. Hvis bruker er i stand til å lufte i aktuelle rom før hjelperen kommer, kan dette være en løsning. Hvis svaret er Ja, kan du beskrive hvilke forhold det er nødvendig å følge opp. Psykiske arbeidsmiljøforhold Typiske forhold kan være: samarbeidsvansker, uklarhet om roller, å jobbe alene, å jobbe med voldelige og aggressive brukere. Er det mulig å utarbeide felles mål sammen med søker? Det er viktig å ha en viss forutsigbarhet i jobben som skal utføres hos den enkelte. Hvis det er vanskelig å samarbeide / bli enig med bruker/pårørende om målene for tjenesten/jobben som skal utføres, er det viktig å få dette stadfestet. Hvis svaret er Nei, kan du beskrive hvilke forhold det er nødvendig å følge opp. Er det meldt om risiko for voldsom eller truende atferd? Hvis alenearbeid er forbundet med særlig fare, skal dette vurderes spesielt. Kan ikke slik fare/vold/ trusler reduseres tilstrekkelig, bør den ansatte ikke jobbe alene. Hvis svaret er Ja, kan du beskrive hvilke forhold det er nødvendig å følge opp. Språk, er det noe å være spesielt oppmerksom på? Kommunikasjon er viktig for å få til et godt samarbeid. Problemer med den språklige kommunikasjonen kan handle om fremmedspråk, manglende taleevne o.l. Det kan i noen tilfeller være behov for å benytte fremmedspråklig tolk eller døvetolk. Hvis svaret er Ja, skal du beskrive hvilke forhold det er nødvendig å følge opp. 74 VEILEDER til arbeidsplassvurdering i brukers hjem - Kilde: Vesterager 2000

75 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Vedlegg 8 side 5 av 6 Ergonomiske forhold Det kan være nødvendig å innføre ulike forflytningsteknikker ved håndtering av bruker. Det kan også være nødvendig å installere hjelpemidler i hjemmet, slik at det er mulig å utføre jobben på en ergonomisk forsvarlig måte. Samtidig vil kvaliteten av tjenestetilbudet også bli bedre. Det kan dreie seg om ulike hjelpemidler. Hjelpemidler krever en del plass i denne sammenheng kan det være nød-vendig å ommøblere, fjerne møbler, fjerne terskler o.l. Hjelpemidler som må benyttes ved forflytning: Kryss av for relevante hjelpemidler som skal benyttes. Det kan være behov for å utarbeide faste måter/teknikker å forflytte brukeren på fra A til B. Hjelperne må ha tilgang til det utstyr og de tekniske hjelpemidler som er aktuelle for å lette utførelsen av arbeidet. Tekniske hjelpemidler er imidlertid kun en del av den innsats som kan redusere belastninger for de ansatte. Det kan være lurt å bli enige om hensiktsmessige forflytningsløsninger for den enkelte brukeren, beskrive disse og sikre at alle som jobber med brukeren, mottar opplæring i disse forflytningsteknikkene. På denne måten kan tjenesten bidra til at alle hjelperne forflytter brukeren på sammen måte og slutter å løfte. Det er også viktig å registrere synlige feil og mangler ved hjelpemidler som allerede finnes i brukeres hjem. Hvis det er relevant å bruke forflytningsteknikk, kan du beskrive hvordan tjenesten vil følge opp dette. Er det problemer i forbindelse med bruk av hjelpemidler? Dette kan handle om manglende rutine hos de ansatte når det gjelder å bruke hjelpemidlene. Bruker og/ eller pårørende kan motsette seg anskaffelse av og bruk av hjelpemidler. Hvis svaret er Ja, kan du beskrive hvilke forhold det er nødvendig å følge opp. Andre forhold Her kan du beskrive arbeidsmiljøforhold som du ønsker å registrere, og som du ikke har beskrevet til nå. For eksempel kan husdyrhold, matinnkjøp, samarbeid med pårørende, hjelpeverger og personer som kommer i hjemmet, være tema. Det kan også handle om røykvarslere og brannslukkingsutstyr som skal være tilgjengelig i brukers hjem også av hensyn til ansattes brannsikkerhet. Beskriv stikkordsmessig. Samlet vurdering av behov for arbeidsplassforbedringer: Her må du summere opp alle de tiltakene som skal følges opp, og som handler om arbeidsmiljøforhold. Beskriv forslag til tiltak for å forebygge slitasje og helsefare. Tiltakene rettes mot årsak til problemet. Beskriv stikkordsmessig. VEILEDER til arbeidsplassvurdering i brukers hjem - Kilde: Vesterager

76 Kapittel 17 Vedlegg Samlet vurdering av behov for arbeidsplassforbedringer: (forts.) Vedlegg 8 side 6 av 6 Vurderes det som nødvendig å være to ansatte til å utføre tjenesten? Ut fra en samlet vurdering av de ergonomiske og de sikkerhetsmessige arbeidsmiljøforholdene kan det vurderes som nødvendig å jobbe to sammen i hjemmet. Hvis svaret er Ja, må du beskrive din vurdering og eventuelt om det er behov for å sikre en bestemt kompetanse hos en eller begge arbeidstakere. Ansvarsfordeling: Av hensyn til brukermedvirkning og brukers ressurser er det viktig å fordele ansvar for oppfølging av tiltak mellom bruker og tjenesten på en realistisk måte. Beskriv derfor en ønskelig og realistisk fordeling av oppfølgingsansvar. (Arbeidsmiljørelevans) Dette kan gjerne kalles en arbeidsmiljøhandlingsplan for den enkelte brukers hjem. Det er viktig at du forsøker å angi tidsfrister og hvem som har ansvaret, spesielt ved delegering innen tjenesten. Nytt vurderingsbesøk planlagt: Før opp tidspunkt for ny arbeidsplassvurdering, der dette planlegges. En ny vurdering kan være å følge opp tiltakene ute hos bruker. Når brukers sykdomsbilde eller funksjonsnivå endres/forverres, kan det være behov for å vurdere nye arbeidsmiljøtiltak. Som ved alt annet kvalitetssikringsarbeid er det viktig å tenke på fortløpende revurderinger og oppfølging av arbeidsmiljøtiltakene. Denne oppfølgingen skal skje integrert med den praktiske og faglige oppfølgingen hos bruker. Problemtilfeller som ikke lar seg løse i tjenesten gjennom tverrfaglig samarbeid, skal heves opp til ledelsen og vernetjenesten. Bedriftshelsetjenesten er også en verdifull rådgiver i disse spørsmålene. 76 VEILEDER til arbeidsplassvurdering i brukers hjem - Kilde: Vesterager 2000

77 Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten EN VEILEDER Stikkordregister Registeret henviser til viktige områder i teksten, som utdyper stikkordene. Stikkordsregisteret er IKKE relatert til noen av vedleggene eller litteraturoversikten. Alenearbeid; 31 alvorlig skade; 45 arbeidsmiljøarenaer; 9 Arbeidsmiljøloven; 7; 9-10; 18-19; 22-25; 31; 36; 40-50; 54 arbeidsmiljøutvalg; 7; 24; 42-43; 52 arbeidsredskaper; 7; 18; 29; 37; 39; 41 arbeidsteknikk; 13; 27; 29; 37 Arbeidstilsynet; 6-7; 9; 17; 23; 25; asylmottak; 12 avvik; 10; 12; 16-17; 21; 25; 42; 44; 52 bedriftshelsetjeneste; 25 biologisk; 36; 49 branninstruks; 29 brukerinformasjon; 27; brukermedvirkning; 21 Brukerstyrt personlig assistanse; 9 egen bil; 39 eneansvar; 12 ensidig gjentakelsesarbeid; 27 erfaringsutveksling; forflytningsteknikk; 27-28; 42 forflytningsveiledere; 21 førstegangsbesøk; 19 gravide; 10; helsekontroll; 25; 40 Helsepersonelloven; 51 hjelpemidler; 15; 18; 20-21; 27-28; 35; 41 HMS-arbeid; 7; 8; 10-11; 17; HMS-forskriften; 9; 10; 13; 17; 23; 29; 48 HMS-runde; 13; 14; 17 hovedbedriften; 23 husdyr; 38 kjemiske forhold; 13; 38 konkurranseutsetting; 14 ledelse; 9; 14; 48 Lov om helsetjenesten i kommunene; 7; 51 Lov om sosiale tjenester; 7; 33-34; 51 medvirkningsplikt; 10; 49 møteplasser; 9; 11; 17; nattarbeid; 31; nestenulykker; 16; nødverge; parkeringsforhold; 39 pasientjournalen; 21 Pasientrettighetsloven; 21; personhåndtering; 28 politiet; 16; 20 privatisering; 14 psykisk utviklingshemming; 8; 33 psykososialt; 29 rammebetingelser; 30 restitusjon; 34-35i «Rett hjem»-kampanje; 6 røyk; 38; 41 serviceerklæring; 27 sikkerhetsutstyr; 8; 44 skader; 8; 11; 13-14; 16; 18; 27-29; 34; 38-41; 44-45; smitte; 37 smitteregimer; 37 sosial samvittighet; 26 Sykefravær; 12; 17 sykehus; 19; 26; 37 tidspress; 27; 30; 34-35; 42 tillitsvalgte; 7-8; 31; 43 tjenestebil; 39; 40 trakassering; 12; 30; 32; 42 trusler; 6; 12; 14; 27; 32; 42 trygdeetaten; 10 trygghetsalarmer; 35 tunge løft; 12; 27; 41 tvang; 32-34; 42 ulykker; 8; 13-16; 39; 44-45; 52 uønskede hendelser; 14-16; 21; 26; 31; 44; 52 verneombud; 7-8; 14-15; 17; 21; 23; 25; 27; 42-43; 45; 49; 52 verneområde; 24-25; vernetjeneste; 10; 23-24; 39; 42-44; 52 verneutstyr; 13; 37-38; 44; 48 vilkår; 19; 23; 48; 51 vurderingsbesøk;

78 NOTATER 78

79 NOTATER Layout og grafisk produksjon: Håkon Skau as. Fotos: Johnny Olsson, Bente Larsen /

80