FORBEREDELSE TIL ECT MEDIKAMENTER UNDER OG ETTER ECT. Obligatorisk emnekurs ECT
|
|
- Sigrun Christiansen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FORBEREDELSE TIL ECT MEDIKAMENTER UNDER OG ETTER ECT Obligatorisk emnekurs ECT , overlege dr. med. Psykiatrisk klinikk, Førde sentralsjukehus
2 Muntlig og stilltiende samtykke er tilstrekkelig for ECT Å la pasient og pårørende få inntrykk av at skriftlig samtykke er nødvendig er uetisk og lovstridig
3 Det kan være for mye forlangt å insistere på et signert skriftlig samtykke. Et nikk fra pasienten som tegn på at denne har forstått og er enig, og samarbeid uten motstand ved forberedelse til behandlingen, bør være tilstrekkelig. Å insistere på et signert skriftlig samtykke oppfordrer til mistro og forstyrrer det skjøre forholdet mellom pasienten og psykiateren. Men fordi signert samtykke har blitt standard i USA og noen andre kulturer, aksepterer vi dette som en intervensjon som kan fremme bedre omsorg. Jan-Otto Ottosson and Max Fink Ethics in electroconvulsive therapy Brunner-Routledge, N.Y., 2004 (s.83) Per
4 PEDAGOGISK INFORMASJON 1. ECT kan aldri skade hjernen mikrostrøm som fra lommelyktbatterier i ¼-1 s < 1 ampère 2. Du merker ikke strømmen fordi du får en korttidsvirkende sovemedisin 3. Nervecellene stimuleres til aktivitet i ½-1 (2) min det er bra for hjernen 4. Du merker ikke denne aktiviteten 5. Du merker ikke svake muskelrykninger fordi du får en korttidsvirkende muskelavslappende medisin
5 Klinisk SOMATISKE UNDERSØKELSER FØR NARKOSE OG ECT Somatisk anamnese og status, inkl enkel nevropsykiatrisk status Anestesiavdelingen kontaktes personlig Ved somatisk sykdom: ordinær utredning og stabilisering. Evt spesialist Om ECT er forsvarlig avgjøres av psykiater + anestesilege Supplerende Hb, elektrolytter, kreatinin, albumin minstekrav ved dårlig væske- og matinntak CRP minstekrav ved mulig infeksjon INR < 3,5 ved antikoagulasjonsbehandling EKG på alle år hvis ikke normalt EKG foreligger siste 3 måneder; < år ved mistanke om hjertesykdom Røntgen thorax bare ved mistanke om hjerte-karsykdom Ellers slik somatisk spesialist anbefaler
6 Medikamenter ved ECT 1. For å redusere amnesi 2. For å forsterke effekt - psykofarmaka 3. For somatisk sykdom 4. For ECT-prosedyren
7 Kursorisk! Forebygging av ECT-amnesi: Liothyronin 50 ug under ECT-serien Studie Design N Antall ECT/ anf.varighet HAM-D Remisjon Tid etter ECT Tester P Stern et al 1991 USA RCT db 20 T3: 8/41s Pl: 12/33s HAM-D: T3 Pl Rem.T3: 11/11 Rem.Pl: 7/ d etter serien Verbal learning 1 : T3 > Pbo Remote memory 2 : T3 > Pbo Red. HAM-D korrel til red. T4 0,09/0,07 < 0,05 0,01 Stern et al 2000 USA RCT db 30 - HAM-D: T3 Pl 1 d etter serien Verbal learning 3 : T3 > Pbo Remote momory 4 : T3 > Pbo < 0,05 < 0,05 Hamidia et al 2006 Iran RCT db Etter 6. ECT Wechsler Memory Scale - R: T3 > Pl signifikant Msoudzadeh et al 2013 Iran RCT 30 - HAM-D reduksj: T3 > Pl (p=0,025) 1 d etter 6. ECT Wechsler Memory Scale - R: T3 > Pl 0,033/ 0,041 Mohagheghi et al 2015 Iran RCT db m etter serien Wechsler Memory Scale - R: T3 > Pl 0,01-0,001 1 California Verbal Learning Tes (CVLT). 2 Personal Event Test (PET) modified by Squire. 3 Randt Stories. 4 Autobiographical Memory Interview (AMI)
8 Forebygging av ECT-amnesi: Antidemens-medikamenter ved ECT - 1 Studie Design N Medikament Tidspunkt for testing Tester P Levin et al 1987 Israel Cross-over, dobbelbl. 17 Fysiostigmin 0,5 mg straks etter ECT 30, 50 og 90 min etter hver sesjon Kort-og langtids amnesi redusert av fysiostigmnin Ikke angitt Prakash et al 2006 India RCT 45 Donepezil 5 mg Placebo Hvert 5. min til orientert Postiktal reorient.tid: Donepezil min Placebo min < 0,05 Matthews et al 2008 USA To like kohorter 9 8 Galantamin 4 mg x 2 Ikke galantamin t etter serien Modified MMSE: Forsinket hukommelse og abstrakt tenkning bedret < 0,05 Rao et al 2009 India Kasus: Vedlikeholds-ECT 1 30 år Donepezil 5 -> 10 mg Flupentixol 40 mg/2u 7 d etter serien Rey verbal og figur test økt fra <5 til persentilen Henstra MJ et al. Acetylcholinesterase inhibitors for electroconvulsive therapy-induced cognitive side effects: a systematic review. Int J Geriatr Psychiatry 2017, Mars 10 (Epub)
9 Forebygging av ECT-amnesi: Antidemens-medikamenter ved ECT - 2 Studie Design N Medikament Hausner et al 2011 Tyskland Stryjer et al 2012 Israel Matthews et al 2013 USA Abbasinazari et al 2015 Iran Alizadeh Et al 2015 Iran Prospektiv fortløpende kasusserie RCT Dobbeltblind RCT Dobbeltblind RCT Dobbeltblind RCT Dobbeltblind Rivastigmin Memantin Rivastigmin 1,5+1,5 -> 1,5+3 mg Galantamin 4+4 -> 4+8 -> 8+8 mg Memantin 5 mg Memantin 10 -> 20 mg Tid etter ECT for test Etter 6. ECT, 6u og 6 m etter ECT Kort tid etter siste ECT: 4u etter ECT: t etter siste ECT 24 t etter siste ECT 24 t etter siste ECT Tester ADAS-Cog = Cognitive subscale of the Alzheimer Disease Assessment Score RBANS = The Repeatable Battery for the Assessment of Neuropsychological Status MMSE: Riva og Memantin forhindret forbågående kognitiv svikt hos demente ADAS-Cog: Riva 21->12, Placebo 22->21 Riva 7, Placebo 8 RBANS delayed memory: Galantamin 88,75->88,17 Placebo 80,33->68,50 MMSE: Memantin 26,8->27,4; Placebo 27,8-> 26,0 Item 3: M 2,9->2,6, P 2,8->1,5 MMSE: Mementin > PBO Digit span: Memantin > PBO Backword mem span: M >PBO P Ikke angitt < 0,05 ns < 0,05 0,02 <0,00 1 0,01 <0,00 1 0,001
10 ANTIDEPRESSIVA VED ECT Sackeim HA et al. Effect of concomitant pharmacotherapy on electro-convulsive therapy outcomes. Short-term efficacy and adverse effects. Arch Gen Psychiatry 2009;66: DSM-IV Major depression, unipolar or bipolar Average dose of nortriptylin: 67 mg ( ng/ml) Average dose of venlafaxin: 187 mg MMSE N-Back d Buschke AMI-SF (n=319) (n=309) (n=290) (n=269) (n=252) Total Recall Treatments, No.
11 Felleskatalogen om psykofarmaka ved ECT CIPRALEX (escitalopram). Pga. begrenset klinisk erfaring anbefales forsiktighet ved samtidig bruk av escitalopram og ECT. FEVARIN (fluvoksamin). Begrenset klinisk erfaring ved samtidig bruk av ECT, forsiktighet er derfor tilrådelig. ZOLOFT (sertralin). Nytte/risiko ved kombinert bruk av elektrokonvulsiv behandling og sertralin er ikke vist. WELLBUTRIN (bupropion). Forsiktighet ved behandling av pasienter som er under elektrokonvulsiv behandling (ECT), pga. begrenset klinisk erfaring. BRINTELLIX (vortioksetin). Elektrokonvulsiv behandling (ECT): Forsiktighet anbefales pga. manglende klinisk erfaring.
12 ANTIPSYKOTIKA VED ECT Petrides G et al. Electroconvulsive therapy augmentation in clozapine-resistant schizophrenia: a prospective, randomized study. Am J Psychiatry 2015; 172: 52-8 Clozapin: Response 0% Crossover 47% Clozapin Clozapin + ECT Clozapin + ECT: Response 50%
13 LITIUM VED ECT 4 alternativer avhengig av behovet for litium 1. Seponere under hele ECT-serien fra 1-2 døgn før oppstart av ECT 2. Seponere 1-2 døgn før hver enkelt ECT-sesjon 3. Seponere kvelden før hver enkelt ECT-sesjon 4. Kontinuere litium daglig under ECT-serien, men med relativt lav s-litium
14 ANTIEPILEPTIKA Bør om mulig unngås ved ECT Men kontinueres hvis nødvendig for epilepsi BENZODIAZEPINER OG Z-PREPARATER Bør om mulig unngås ved ECT Om nødvendig: opphev effekten med flumazenil
15 Anestesimidler ved ECT Dose Effekt på anfall Metohexital (Brietal) 0,5 1,5 mg/kg Tiopental (Pentotal ) 1,5 3,0/5,0 mg/kg Propofol (Diprivan ) 0,75-1,5/2,5 mg/kg Etomidate (Hypnomidate) 0,15-0,30 mg/kg Annet + remifentanil (Ultiva ) 0,8-1,2 g/kg Annet + alfentanil (Rapifen ) g/kg Esketamin (Ketanest ) 1,0 mg/kg ( 65 mg)
16 Richard Abrams ELECTROCONVULSIVE THERAPY Fourth Edition 2002 While the patient counts loud from 1 to 100 an initial dose of 0.75 mg/kg methohexital by rapid bolus push. As soon as the patients has stopped counting and is unresponsive to questions 0.6 mg/kg succinylcholine.
17 ANDRE MEDIKAMENTER VED ECT Glykopyrrolat el atropin 2,5 μg/kg i.v. / 0,01 mg/kg i.v. Suksametonium 0,5 0,75 mg/kg i.v., bør virke 1½ -2 min Flumazenil ved benzo el dårlige anfall 0,2-1,0 mg i.v. etter narkosen el suksa VED ANGST FØR BEHANDLINGEN Deksmedetomidin (Dexdor) 0,2-1.4 mg/kg/t Quetiapin 12,5-100 mg 1-2 timer før Loksapin (Adasuve) 10 mg inhal Jaffe et al 2016 Narang et al 2017 VED ANFALL > s Midazolam Propofol el Tiopental Stesolid 1 2,5 mg i.v., om nødv. gjentatt variabel, i.v. 10 mg i.v. VED POSTIKTAL AGITASJON Deksmedetomidin (Dexdor) 0,2-1.4 mg/kg/t før anest el postiktalt Midazolam 1 2,5 mg i.v., om nødv. gjentatt Propofol el Tiopental variabel, i.v. Stesolid 10 mg i.v. Aripiprazol 9,75 mg i.m. Olanzapin 10 mg i.m. Donepezil 5 mg før/under ECT Rivastigmin 4,6 mg/24t /under ECT Amlodipin 5 mg 1 time før ECT Logan & Stewart van Schalk et al 2015 Shahrari, Khooshideh, Sheikh 2016 Narang et al 2017
18 GENERELT ETTER ECT Pass på at pasienten ikke faller ut av sengen. Når pasienten føler seg bra nok til det kan hun/han reise seg opp i sengen. Obs ortostatisme - stå på gulvet med støtte. Hold pasienten i armen når hun/han går tilbake til posten. Pasienten kan spise og drikke så snart hun/han føler seg bra og har lyst på mat. Ikke forlat pasienten før personalet føler seg trygge. AMBULANT ECT den lokale anestesiavdelingen bestemmer, f.eks. Ukomplisert: hjem etter 2 t med følge, etter 3 t uten følge. Hvis tvil: observeres lengre eller kontakt ansvarshavende lege. Pasienten skal ikke selv kjøre bil behandlingsdagen.
19 REGN MED TILBAKEFALL, DERFOR: FØLG OPP MED KONSULTASJON OG/ELLER TELEFON TILPASS MEDIKAMENTELL PROFYLAKSE MED MINST MULIG BIVIRKNINGER VENLAFAXIN, NORTRIPTYLIN, LITIUM OG PSYKOTERAPI BEST DOKUMENTERT VÆR LIBERAL MED KONTINUASJONS-ECT VED MINSTE TEGN TIL TILBAKEFALL
20 Continuation Pharmacotherapy in the Prevention of Relapse Following Electroconvulsive Therapy A Randomized Controlled Trial Sackeim HA et al. JAMA 2001;285: % relapse rate/24-weeks: placebo 84 nortriptyline 60 nortriptyline-lithium 39
21 Continuation electroconvulsive therapy vs Pharmacotherapy for relapse prevention in major depression A multisite study from the Consortium for research in electroconvulsive therapy (CORE) Bilateral ECT Kellner CH et al. Arch Gen Psychiatry 2006;63:
22 c Axel Nordenskjöld et al. Continuation Electroconvulsive Therapy With Pharmacotherapy Versus Pharmacotherapy Alone for Prevention of Relapse of Depression: A Randomized Controlled Trial. J ECT 2013;29:86-92 N=28 32% tilbakefall på 1 år PHARMAKOTERAPI Antidepressiva 98 % Litium 56 % Antipsykotika 30 % ECT: 29 sesjoner på et år N=28 P = 0,036 61% tilbakefall på 1 år 1 mistenkt suicid 3 suicidforsøk v/intoks Stabil kognitiv funksjon i begge grupper hos dem uten tilbakefall 2
23 Kellner CH et al. A novel strategy for continuation ECT in geriatric depression: Phase 2 of the PRIDE study. Am J Psychiatry, July eldre pasienter i remisjon etter ECT ble randomisert til 1. Venlafaxin + litium eller 2. Venlafaxin + litium + 4 ukentlige kontinuasjons-ect + kontinuasjons- ECT etter behov deretter Resultat etter 24 uker: ECT-gruppen hadde signifikant lavere HAM-D og signifikant flere not ill at all med CGI. Ingen forskjell i MMSE skåre.
24 K 57 år: ECT nr 1. Propofol 100 mg
25 K 57 år: ECT nr 2. Tiopental 225 mg
26 K 57 år: ECT nr 3. Tiopental 500 mg
27 K 57 år: ECT nr 4. Tiopental 225 mg
ECT HOS ELDRE Dette snakker vi om! Svensk ECT register 2017, n=3427. ECT «foreslås» som førstevalg (Hdir)
ECT hos eldre Psykiatriveka 2019 Aakhus 2 ECT HOS ELDRE Psykiatriveka 2019 Eivind Aakhus Avdelingsoverlege, phd Sykehuset Innlandet Hvem er vi? ECT hos eldre Psykiatriveka 2019 Aakhus 3 ECT hos eldre Psykiatriveka
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO
Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer
Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente
Effekter av elektrokonvulsiv behandling på kognisjon hos ikkedemente deprimerte eldre v/ Gro Strømnes Dybedal PhD, Spesialist i klinisk nevropsykologi Diakonhjemmet sykehus, Oslo NNFs årsmøte 2015 Elektrokonvulsiv
Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen
Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av
ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017
ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth
Regionalt register for nevrostimulerendebehandling. Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15
Regionalt register for nevrostimulerendebehandling Nasjonal fagdag kvalitetsregistre 16.11.15 Nevrostimulerendebehandling terapeutisk aktivering av deler av nervesystemet bl.a. Deep Brain Stimulation (DBS),
Vibeke Juliebø Delirium. - Forebygging og behandling
Vibeke Juliebø 04.11.10 Delirium - Forebygging og behandling Disposisjon Hva er delirium og hvem rammes? Patofysiologiske teorier Hvorfor bør delirium forebygges og behandles? Strategier for forebygging
Den behandlingsresistente eldre pasienten, er det lov å gi opp? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Veka 2019,
Den behandlingsresistente eldre pasienten, er det lov å gi opp? Overlege Dagfinn Green St. Olavs hospital Veka 2019, 8.30-09.15 Eldre, er det en egen art? Njei.. dvs i mange tilfeller gjelder de samme
Bruk av elektrokonvulsiv terapi (ECT) i psykiatrien. Presentasjon av PhD Lindy Jarosch-von Schweder Psykiatriveka 11.3.15
Bruk av elektrokonvulsiv terapi (ECT) i psykiatrien Presentasjon av PhD Lindy Jarosch-von Schweder Psykiatriveka 11.3.15 1 Elektrokonvulsiv terapi (ECT) ECT behandling introdusert i 1938, i Roma Brukes
ELEKTRODEPLASSERING DOSEBEREGNING BEHANDLINGSMONITORERING
ELEKTRODEPLASSERING DOSEBEREGNING BEHANDLINGSMONITORERING Obligatorisk emnekurs ECT 15.3.2018, overlege dr. med. Psykiatrisk klinikk, Førde sentralsjukehus Unilateral electrode placements Pridmore and
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
Medikamenter ved ECT-behandling Side 1 av 5
Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling\fellesdokumenter Generelt dokument Medikamenter ved ECT-behandling Side 1 av 5 Dokument ID: Tilknyttet: Godkjent dato: Revisjon 18.06.2013
Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse
Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse Psykiatriveka, mars 2019, Stavanger Erlend Bøen Overlege PhD Enhet for psykosomatikk og CL-psykiatri, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
Klonidin for delirium
Klonidin for delirium Norsk geriatrikongress, april 2013 Bjørn Erik Neerland, Karen Roksund Hov, Torgeir Bruun Wyller Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo LUCID THE OSLO STUDY OF CLONIDINE IN
Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse
Tibialisstimulering Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved Transkutan overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse tibialisstimulering To former for tibialisstimulering: Transkutan tibialisstimulering
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?
Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015
Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA
Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon
Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon Anne-Brita Knapskog Overlege Hukommelsesklinikken OUS PhD student UIO Klinisk emnekurs i geriatri, 17. okt. 2013 Atferdsforstyrrelser og psykiske
Hva skjer på demensområdet?
Hva skjer på demensområdet? Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no Likepersonsamlingen 17.11 2017 08.12.2017 Innhold Nye retningslinjer Behandling Forskning Hva skjer i
Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri
Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser
Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
BEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON
BEHANDLING AV BIPOLAR DEPRESJON 13.03.2019 Anders Lund Professor og overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssykehus SOMATISK SYKDOM / MEDISINER som kan gi depressive symptomer CNS: Epilepsi;
Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten
Torfinn Lødøen Gaarden, Overlege, Phd stipendiat, Alderspsykiatrisk avd. Depresjon hos eldre Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus 20.4.2017
Neuroscience. Kristiansand
Neuroscience Kristiansand 16.01.2018 Neuroscience Frank E. Sørgaard Medisinsk rådgiver «Hvordan kan MS medikamentenes effekt og sikkerhet sammenlignes»? Neuroscience Når det ikke finne head to head studier
Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?
Depresjon ved demens årsaker og behandling
Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk
Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
Antidepressiva. Overlege Randi Nesje Myhr Stavanger BUP dagene 2018
Antidepressiva Overlege Randi Nesje Myhr Stavanger BUP dagene 2018 Antidepressiva jenter Norge Hartz et al Høgskolen Hedemark 2016 Tall fra reseptregisteret 2015 og 2017 Antall og pr 1000 innbyggere
Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen
Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre
Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12
Brosjyre for ofte stilte spørsmål
Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen
Utredning og behandling av PNES ved SSE. Antonia Villagrán Når det ikke er epilepsi hva da? 14. mai 2018
Utredning og behandling av PNES ved SSE Antonia Villagrán Når det ikke er epilepsi hva da? 14. mai 2018 Disposisjon Pasientens bakgrunn før henvisning til SSE Utredning og oppfølging ved SSE Videre behandlingen
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG
VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG Mrek: Endringene i preparatomtalen og pakningsvedlegget må eventuelt senere oppdateres av de nasjonale kompetente myndighetene,
Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet
Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Tema for dagen Barnepsykiatrisk behandling Hva er barnepsykiatrisk
Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
Delirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada
1 Anita Relapsing Multiple Sclerosis Norway Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada Anne Lise K. Hestvik, PhD, Medisinsk rådgiver MS Til Sykehusinnkjøp HF på forespørsel
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling
AL-DON A randomized, double-blind, placebo-controlled, 9 monthparallell groupstudyofallopurinol to reduce left ventricular mass in living kidney donors Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme
Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin
TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling
Antidepressiva virker ikke på alt!
Antidepressiva virker ikke på alt! Sverre Bergh, Forsker/stipendiat Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Bakgrunn Når er børen tung nok? Hva kan vi ta
Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)
Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom
Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening
Generaliseringsproblemet Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening Utgangspunkt 1 Mine opplevelser /erfaringer => slik er verden Utgangspunkt 1 Mine opplevelser
Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien
Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,
Anafylaksi. Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS
Anafylaksi Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS Viktig med rask gjenkjennelse av symptombilde for riktig diagnose og behandling Beredskap blant helsepersonell
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DLB- hvorfor diagnos8sere?
Haugesund, Norway DLB- hvorfor diagnos8sere? For at pasient og pårørende kan få informasjon og planlegge fremover Raskere progresjon 25% innlagt i sykehjem eger 1 år (10% ved AD) Effekt av kolinesterasehemmere.
Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15
Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC
Kan ALLOPURINOL beskytte HJERTET?
Kan ALLOPURINOL beskytte HJERTET? AL-DON A randomized, double-blind, placebo-controlled, 9 month parallell group study of allopurinol to reduce left ventricular mass in living kidney donors Prosjektleder
Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret Psykiater Maria Engebretsen
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Er psykofarmaka effektivt overfor utfordrende atferd PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykiater Maria Engebretsen Holdninger/etikk Vanskelig område hvor
Eldre og psykofarmaka
Eldre og psykofarmaka Fylkesmannens høstkonferanse, Vrådal 1. oktober 2013 Ulrike Sagen Overlege, PhD Seksjon for alderspsykiatri Psykiatrisk klinikk, STHF Disposisjon Spesielle forhold hos eldre - farmakokinetikk
2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder
2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF
Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt
hva virker og hva virker ikke?
God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket
Spiseforstyrrelse og depresjon.
Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig
Hukommelsesstimulerende terapi
Hukommelsesstimulerende terapi Turid V. Risnes, psykiatrisk sykepleier Kristine G. Madsø, psykolog og PhD-student NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hukommelsesstimulerende terapi Internasjonalt:
Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med
Regional enhet for psykoser
Regional enhet for psykoser Spesialpsykiatrisk avdeling Nordlandssykehuset Bodø Aldersgruppe fra 16 år og oppover. 20 døgnplasser Utredning og behandling av psykoselidelser Godkjent for bruk av tvang hvis
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist
Behandling av depresjon i sykehjem
Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten
Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom
Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller
Anestesi ved kardiovaskulær sykdom
Anestesi ved kardiovaskulær sykdom Andreas Lervik, Dipl. ECVAA, Spec. hundens och kattens sjukdomar Førstelektor i anestesi NMBU, Inst. SportFaMed, Seksjon for anestesi og radiologi Henvisningskveld 29.11.2018
Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse
Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt
Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus
Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold
Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk. Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
Seponeringsreaksjoner eksempler fra psykofarmakologisk poliklinikk Sigrid Narum Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege Mange begreper Abstinens(reaksjoner) Seponeringsreaksjoner Pendeleffekt
Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem
Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem Geir Selbæk Alderspsykiatrisk kompetansesenter SIHF / Akershus Universitetssykehus Fra syndrom til symptom Agitasjon Psykose APSD Depresjon Angst Apati APSD
«Praktiske aspekter» Epilepsikurs Avd for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus
«Praktiske aspekter» Epilepsikurs 140917 Avd for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus Psykisk utviklingshemning og epilepsi > 25-30% med psykisk utviklingshemning har epilepsi McGrother CW, Bhaumik
Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom?
Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Hvem har ansvaret? Birger Lillesveen Fagsjef Alderspsykiatri, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. HVEM ER DEN
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka
Røykeavvenning hvilke råd bør vi anbefale
Røykeavvenning hvilke råd bør vi anbefale Serena Tonstad Oslo Universitetssykehus Oslo 19 november 2018 Trender i daglig røyking i Norge Men store ulikheter.. Geografiske forskjeller I røyking og røyk/snus
Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus
Promille Propille Like ille Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus Promille-grenser 0,0 0/00 0,2 0/00 0,4 0/00 0,5 0/00 0,8 0/00
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER
LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES
Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog.
Eksamensoppgave. Klinisk nevropsykologi høst 2018. Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog. Bakgrunnnen som blir beskrevet i henvisningen er
Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre
Søvn psykofarmaka og bivirkninger hos eldre Psykiatriveka 2018 Marit Tveito, overlege ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Forskrivning Kasuistikk Bivirkninger av psykofarmaka
«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå
«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå Ellen Lunde, Thomas Lie, og Egil Bekkhus* Sykehuset Østfold HF Anestesiavdelingen Høgskolen i Østfold AAIO* 2007 I mine øyne
Bivirkninger av montelukast, steroider og annen astmabehandling Hva er meldt og hva skal meldes?
Bivirkninger av montelukast, steroider og annen astmabehandling Hva er meldt og hva skal meldes? Jenny Bergman cand.pharm. og bivirkningsentusiast Nettverkets vårseminar juni 2018 Produsentuavhengig legemiddelinformasjon
Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter
Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,
Elektrokonvulsiv behandling (ECT): i konflikt med den hippokratiske eden? Roar Fosse Klinikk for psykisk helse og rus Vestre Viken HF
Elektrokonvulsiv behandling (ECT): i konflikt med den hippokratiske eden? Roar Fosse Klinikk for psykisk helse og rus Vestre Viken HF 1 I konflikt med den hippokratiske eden? Tre mulige scenarioer for
Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom
Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom
Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15
Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15 LEGEMIDDELVURDERING VED KONSULTASJON ELLER INNLEGGELSE Innhent medisinlister: Pasient, fastlege, hjemmesykepleien, epikriser/medisinlister fra sykehus. -E-resept/Kjernejournal
Nasjonal retningslinje for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) Arne Johannesen og Eivind Aakhus for arbeidsgruppen
Nasjonal retningslinje for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT) Arne Johannesen og Eivind Aakhus for arbeidsgruppen Bakgrunn for oppstart av retningslinjearbeid Det er behov for kunnskap om: hvor
Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 24.09.15
Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 24.09.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer
Farmakologisk behandling av depresjon
Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling
Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken 16.11.15
Psykofarmaka & hoftebrudd Marit Stordal Bakken 16.11.15 Innhold Eldre og legemidler Psykofarmaka og hoftebrudd Forskningsresultater I+II Klinisk betydning I+II Diskusjon Sårbarhet Aldersforandringer Sykdomsforandringer
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
Ergoterapi og demensutredning
Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring
Eldre og depresjon. Diakonhjemmet Sykehus. 31. Januar 2017
Torfinn Lødøen Gaarden Medikamentell behandling av depresjon hos eldre Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Innhold Forberedelser før medikamentell behandling av depresjon. Rammer
Oslo, NSH 14.10.2014. Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.
Oslo, NSH 14.10.2014 Ny veileder hvordan bruke angst og søvnmedisiner Jørgen G. Bramness psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO j.g.bramness@medisin.uio.no 1 SERAF - Senter for
Røykeavvenning hvilke råd bør vi anbefale
Røykeavvenning hvilke råd bør vi anbefale Serena Tonstad Oslo Universitetssykehus Oslo 01 april 2019 Trender i daglig røyking i Norge Geografiske forskjeller I røyking og røyk/snus i forhold til alder
POST-ASCO 2019 GI Cancer. Halfdan Sorbye Professor, MD Haukeland Univ Hospital Bergen, Norway
POST-ASCO 2019 GI Cancer Halfdan Sorbye Professor, MD Haukeland Univ Hospital Bergen, Norway DISCLOSURES Consultant: Novartis, Pfizer, Keocyt, AstraZeneca. Honoraria: Ipsen, Novartis, Roche, Amgen, Merck,
Rusmiddelforgiftninger 2003
Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger Vurdering og behandling på legevakt Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten Legevakten i Oslo!
Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig