Sluttrapport: Oppfølging 6 tiltak Boligsosial handlingsplan

Transkript

1 Sluttrapport: Oppfølging 6 tiltak Boligsosial handlingsplan Oppdrag: Behovs og tiltaksanalyser for 6 tiltak, P1,P2,P4,P5,A4 og A6 i den Boligsosiale handlingsplan, hvor mål og tiltak er definert. Mandat: Lage utredinger for de ulike tiltakene, og fremlegge rapportene til Enhetsleder Boligkontoret og Enhetsleder Rus- og psykiatritjenesten. Varighet:1 år Oppdraget har gått ut på å utrede nærmere P1, P2, P4 og P5 i Boligsosial handlingsplan Rapportene for de enkelte tiltakene er utarbeidet i bredt sammensatte arbeidsgrupper. Det har vært til sammen fire forskjellige grupper. Brukerorganisasjonene RIO og Marborg har deltatt i arbeidsgruppene hvor rusavhengige er målgruppe. For tiltakene P1 og P2 hvor målgruppen er vanskeligstilte unge har ADHD Norge deltatt på ett møte, årsaken til lav brukerrepresentasjon i P1 og P2 gruppa har vært kapasitetsproblemer fra organisasjonene. Prosjektleder har hatt jevnlige status rapport møter med enhetslederne/oppdragsgiverne, og orientert Bruker- rådet for Boligkontoret i to møter i løpet av perioden. Prosjektleder orienterte gruppa Samhandlingsarena for Boligpolitiske utfordringer ved oppstart av prosjektet, i prosessen er gruppa blitt orientert om arbeidet av gruppas leder. De ansatte ved Boligkontoret er orientert om arbeidet av Enhetsleder, prosjektleder har lagt frem en av rapportene i plenum. P1: Sørge for et differensiert tilbud til de vanskeligstilte unge som styrer dem mot et selvstendig liv. Tiltak P1: Anskaffe opp til 7 samlokaliserte gjennomgangsboliger med fellesareal og base som muliggjør botrening, sosialisering, aktiviteter og oppfølging. Følge opp beboerne med ett opplegg for individuell utvikling mot et mål om å oppnå selvstendighet i hverdagen, botrening, aktivitetstilbud, jobb, skole, økonomi. Bidra med å skaffe egnet bolig med tilpasset ettervern etter gjennomgangsboligen P2: Skaffe egnede treningsboliger for unge med psykososiale problemer. Tiltak P2 Skaffe 4 samlokaliserte gjennomgangsboliger med base og fellesareal som muliggjør botrening, sosialisering, aktiviteter og oppfølging. Omsorgsboliger. Følge opp beboerne med ett opplegg for individuell utvikling mot et mål om å oppnå størst mulig grad av selvstendighet i hverdagen. Bidra med å skaffe egnet bolig med tilpasset bistand etter gjennomgangsboligen. Utrede behov for etablering av permanente boliger til personer i målgruppen. Status P1 og P2: Prosess: Vi opprettet en arbeidsgruppe for begge tiltakene. Arbeidsgruppa har vært sammensatt av representanter fra Hjemmetjenestene, Tildelingskontoret, Sosialtjenesten NAV, Barneverntjenesten, Forebyggende Helsetjenester, Rus- og psykiatritjenesten og Boligkontoret.

2 Vi valgte å slå sammen P1 og P2, innholdet på tiltakene er langt på vei like. P1 gruppa går ofte under betegnelsen hjemmesitterne. P2 gruppa har en uttalt diagnose, men er ikke i kategorien utviklingshemmet. Forslaget går til Enhetsleder Boligkontoret og Enhetsleder Tildelingskontoret 31. august Ansvarlig Enhet for videre oppfølging ligger hos Boligkontoret. Helse og Omsorg står som ansvarlig Enhet for P2, i og med at det ikke var avklart i BSH hvem det skulle rapporteres til i denne prosessen, har prosjektleder valgt å orientere Enhetsleder Tildelingskontoret. Resultat: Det medlemmene i arbeidsgruppa har vært opptatt av å få frem og synliggjøre er at Tromsø kommune mangler fleksible ungdomsboliger, hvor husleien står i forhold til målgruppen vanskeligstilt ungdom. Vi har fått frem at det er uhensiktsmessig å knytte diagnostisering/uheldige benevnelser til boliger, dette kan medføre at ungdom kvier seg for å ta i mot tilbud. Eksempler på dette er PU boliger, boliger i rusbelastede områder og lignende. Nøytralitet og fleksibilitet er nøkkelord for bygging/etablering av ungdomsboliger, benevnelser som fremmer stigmatisering av bo fellesskap må en forsøke å forhindre. Fleksibilitet må utøves i forhold til at det ses på hvem som kan bo sammen, det er de individuelle behovene som bestemmer omfanget av tjenesteutøvelsen. Bo tiden mener vi også skal være tilpasset den enkeltes behov, en ungdom vil komme seg raskt videre etter den midlertidige bo tiden i gjennomgangsboligen, en autist vil trenge lenger tid. Vi mener å se at gjennomgangsboliger ikke nødvendigvis er løsningen for ungdom i P2 gruppen, og at det er svært vanskelig å være konkret på antall boenheter for P1 gruppen. P4. Tilrettelegge et differensiert boligsosialt tilbud til de som kommer ut fra fengsel eller institusjon. Tiltaket er forankret i Boligsosial Handlingsplan, P4. Tiltak P4 Anskaffe opp til 7 samlokaliserte gjennomgangsboliger med fellesareal som muliggjør botrening, sosialisering og aktivisering. Samhandle med Kriminalomsorgen og institusjoner for å tilby riktig bolig og tilpasse tjenester for hvert enkelt individ. Samhandle med frivillige organisasjoner i oppfølging av beboerne Følge opp beboerne individuelt for å oppnå selvstendighet i hverdagen. Bidra med å skaffe egnet bolig etter gjennomgangsboligen. Prosess: Arbeidsgruppa har vært sammensatt av representanter fra Boligkontoret, Eiendom, Rus- og psykiatritjenesten, Kriminalomsorgen, Tromsø fengsel, Kirkens Sosialtjeneste, RIO, Marborg, UNN Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk. Enhetsleder Rus- og psykiatritjenesten og Enhetsleder Boligkontoret er gått inn for forslaget fra arbeidsgruppa. Ansvarlig fremdrift, sak til politisk behandling og tiltak i økonomiplan ligger jfr. BSH hos Rus- og psykiatritjenesten.

3 Resultat: Vi valgte tidlig i prosessen å foreslå videreføring av prosjektet Brukerbasen som forslag til realisering av P4. Tilbudet ligger tett opp mot P4. I tillegg foreslår vi å bygge ut tilbudet, samt supplere med to leiligheter for brukere i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Vi foreslår et stafett løp, og har fokus på å få inn alle aktørene som vi kjenner til i Tromsø som har fokus på rusavhengige i rehabilitering. P5. Etablere tilrettelagte boliger for utagerende beboere med kombinasjon av rus- og psykiske lidelser. Tiltak P5 Etablere 4 samlokaliserte boliger med fellesareal og personal base. Prosess: Arbeidsgruppa har vært sammensatt av representanter fra Boligkontoret, Rus- og psykiatritjenesten, RIO og Marborg. Eiendom har ikke vært med i arbeidsgruppeprosessen, men har vært med på befaring, og jobber parallelt med utformingen av boligen. I tillegg til arbeidsgruppe prosessen har vi fått innspill fra Psykiatrisk Boligtjeneste og ACT teamet i Tromsø kommune. Det er vedtatt å bygge en forsterket bolig (Hardbrukshus), det er avsatt 13 mill til formålet, (Ksak 136/10). Rapporten er oversendt Eiendom som følger opp og har egen prosjektleder og prosjektgruppe for bo tiltaket. Resultat: Vi har vektlagt suksesskritteriene Troms kommune har ervervet seg gjennom etableringen av boligene i Nordslettveien og Sørslettveien (Åsgård), som er beskrevet nærmere i rapporten. Boligene ble etablert i et tett samarbeid mellom Tromsø kommune og UNN, og har tilnærmet samme målgruppe som P5. Har i tillegg vært på befaring og fått en rekke innspill fra andre kommuner. Også for denne boligen er det viktig å ikke bruke ord som kan virke stigmatiserende for brukere/omverden. Ordet Hardbrukshus er kjent fra Alta og Tromsø. Vi anbefaler å gå bort fra denne benevnelsen, det er en forsterka bolig. På sikt når tomte plassering er bestemt kan en bruke adressen som indikator på å beskrive huset. A4. Utrede en optimal anvendelse av boligene på Ørretholmen i forhold til boligens beliggenhet og antall. Tiltak A4 Utrede målgruppe og tilpasning av Ørretholmen Prosess: Arbeidsgruppa har vært sammensatt av representant fra Eiendom, Boligkontoret, Rus- og psykiatritjenesten, RIO og Marborg. Rapporten ble oversendt Enhetslederne Boligkontoret og Rus- og psykiatritjenesten Boligkontoret er ansvarlig for videre oppfølging jfr BSH.

4 Resultat: Arbeidsgruppa har jfr. tiltaket som var skissert i BSH hatt søkelyset på målgruppa. Vi har hentet frem målsettingen ved prosjektet, og drøftet den negative utviklingen som har vært på Ørretholmen i lys av å utvide målgruppa og det å ikke ha en signert vedlikeholdsplan på plass. Vårt forslag inneholder ulike tiltak for å bedre på situasjonen. A6. Målet for tiltak A6 i Boligsosial handlingsplan er å utnytte deler av Natthjemmets kapasitet til andre Boligsosiale formål. Tiltak A6 Utrede bruken av overkapasiteten på Natthjemmet Prosess: Arbeidsgruppa har vært den samme som Ørretholmen, sammensatt av representant fra Eiendom, Boligkontoret, Rus- og psykiatritjenesten, RIO og Marborg. Gruppa og enhetslederne gikk for å legge frem to forslag til Rådmann. Rapporten ble levert Enhetslederne Saksfremlegg kommunestyre Innstilling til vedtak: 1. Av dagens 15 plasser i natthjemmet beholdes 15 plasser til akutt overnatting/natthjemsplasser. 2. Det øvrige arealet i Grønnegt. 103 som består av 10 natthjemsplasser gjøres om til 4-6 midlertidige boliger for rusavhengige. 3. Det iverksettes tiltak for å ivareta sikkerheten til leietakerne i de øvrige boenhetene i Grønnegt. 103, samt forhindre hærverk av bygningen. Punkt 3 er kommet som tillegg fra Rådmann. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 77/11 Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Av dagens 15 plasser i natthjemmet beholdes 5 plasser til akutt overnatting/natthjemsplasser. 2. Det øvrige arealet i Grønnegt. 103 som består av 10 natthjemsplasser gjøres om til 4 6 midlertidige boliger for rusavhengige. 3. Det iverksettes tiltak for å ivareta sikkerheten til leietakerne i de øvrige boenhetene i Grønnegt 103, samt forhindre hærverk av bygningen. 4. Det skal utarbeides leiekontrakter der også klare ordensregler inngår og der konsekvensene av brudd på reglene gjøres kjent. Beboere skal underskrive kontrakten. 5. Utkast til leiekontrakt og ordensreglement legges fram til politisk behandling. Punkt 5 er kommet som tillegg.

5 Oppsummering A6: Tiltaket A6 Natthjemmet burde vært utvidet til å gjelde hele Grønnegt Arbeidsgruppas mandat var kun Natthjemsetasjen. Vedtaket er ikke effektuert på grunn av det ikke er avklart mellom involverte tjenesteutøvere hvordan sikkerhetstiltakene skal omsettes praktisk. Saken skal følges videre opp fra Rus- og psykiatritjenesten, Boligkontoret og Eiendom. Generell oppsummering: Fire store arbeidsgrupper ble for mye, det ble stort trykk på små brukerorganisasjoner hvor de samme personene skulle delta i forhold til A4, A6, P4 og P5. Arbeidsgruppene har fungert godt, men det ville vært tilstrekkelig med en arbeidsgruppe for alle tiltakene for rusavhengige, på samme måte som for ungdomsboligene P1 og P2. Mye av tiltakene innenfor rustiltakskjeden henger sammen, og det kunne ha klart seg med en felles rapport for P4, P5, A4 og A6. Tiltakene kunne hver for seg ha gått videre til beslutningsorganene. Faren med å skrive fire rapporter er at det blir mye å lese og at det ikke blir lest. Tromsø Birgit Eilertsen

6 Prosjektrapport P1 og P2 Boliger for vanskeligstilt ungdom Bo trygt bo godt Prosjektstart: , prosjektslutt: Prosjektansvarlig: Roar Stangnes, Enhetsleder Boligkontoret Prosjektleder: Birgit Eilertsen Sammendrag: Arbeidsgruppeavtalen viser organisering av arbeidet, framdrift og avsluttes med en analyse og tiltaksdel. 1

7 Bakgrunn Enhetsleder Boligkontoret har iverksatt tiltaket med en prosjektmedarbeider i samarbeid med Husbanken for å gjennomføre en behovs og tiltaksanalyse for seks strategier/tiltak i Boligsosial handlingsplan. P1 er et av tiltakene som skal utredes. Det er konkludert med følgende hovedutfordringer i Boligsosial Handlingsplan (BSH) i forhold til P1: Totalt 19 unge er registrert i BSH som vanskeligstilt under 25 år som har søkt kommunal bolig. Tromsø kommune mangler tilrettelagte boliger for vanskeligstilte unge. Begrepsavklaringer Unge Boligsosial Handlingsplan, (BSH) P1 Sosialt vanskeligstilte, personer som diskrimineres på boligmarkedet på grunn av adferd, utseende og sosial status. Vanskeligstilte unge, (under 25 år), går inn under samme kategori som sosialt vanskeligstilte. Boligkontoret ønsker i tillegg å få tak i gruppen ungdom i sviktsonen hjemmesitterne som av ulike årsaker ikke er kommet seg videre med utdanning, jobb eller annen type oppfølging, og som på et eller annet tidspunkt tar kontakt vedrørende bolig. Disse hjemmesitterne kommer inn fra sidelinjen, fordi de ikke er definert i kategorien unge vanskeligstilte. 1. Mål P1, BSH Sørge for et differensiert tilbud til de vanskeligstilte unge som styrer dem mot et selvstendig liv. Mål P2, BSH Skaffe egnede treningsboliger for unge med psykososiale problemer. Tiltak P1: Anskaffe opp til 7 samlokaliserte gjennomgangsboliger med fellesareal og base som muliggjør botrening, sosialisering, aktiviteter og oppfølging. Følge opp beboerne med ett opplegg for individuell utvikling mot et mål om å oppnå selvstendighet i hverdagen, botrening, aktivitetstilbud, jobb, skole, økonomi. Bidra med å skaffe egnet bolig med tilpasset ettervern etter gjennomgangsboligen Tiltak P2 Skaffe 4 samlokaliserte gjennomgangsboliger med base og fellesareal som muliggjør botrening, sosialisering, aktiviteter og oppfølging. Omsorgsboliger. Følge opp beboerne med ett opplegg for individuell utvikling mot et mål om å oppnå størst mulig grad av selvstendighet i hverdagen. Bidra med å skaffe egnet bolig med tilpasset bistand etter gjennomgangsboligen. Utrede behov for etablering av permanente boliger til personer i målgruppen. 2

8 1.1 Arbeidsgruppemål: Utarbeide en behov og tiltaksanalyse for P1 og P2 1.2 Resultatmål Tromsø kommune skal i perioden 2011/14 ha på plass fleksible ungdomsboliger som et integrert virkemiddel i samhandling med det øvrige tjenestetilbudet for å styre vanskeligstilte unge mot et selvstendig liv, jfr. Boligsosial handlingsplan. 2. Organisering 2.1 Arbeidsgruppeansvarlig Roar Stangnes Enhetsleder Boligkontoret [email protected] Birgit Eilertsen 2.2 Arbeidsgruppeleder Prosjektmedarbeider [email protected] Arbeidsgruppe Deltakere i arbeidsgruppe Medlem Stilling: Tlf.nr Karin Knudsen Trond Strøm Christine Henininen Lill Hege Lundell Kirsti Haldorsen Bente Høiseth Avdelingsleder Sør Tromsøya hjemmetjeneste Avdelingsleder Kvaløya hjemmetjenenste Saksbehandler Tildelingskontoret Saksbehandler Sosialtjenesten NAV Kurator Barneverntjenesten Prosjektkoordinator Forebyggende Helsetjenester [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Kjetil Larsen Marianne Hofstra Ulf Hansen Medarbeider Utekontakten ADHD Norge Prosjektleder Boligkontoret [email protected] [email protected] [email protected]

9 Referansegruppe er ikke oppnevnt, det er innhentet informasjon fra andre aktører enn de som er representert i arbeidsgruppa. 3. Framdrift 3.1 Milepæler Nr Dato Hendelse Prosjektet starter arbeidsgruppemøte arbeidsgruppemøte arbeidsgruppemøte arbeidsgruppemøte Innlevering Prosjektrapport 3.2 Møtevirksomhet Nr Dato Hendelse P1 og P Prosjektet starter, ide dugnad boligkontoret. Møte med Enhetsleder Sosialtjenesten NAV, Enhetsleder Boligkontoret, prosjektleder Boligsosial Handlingsplan Møte med prosjektleder Ung og inkludert Møte med Enhetsleder, prosjektleder Boligsosial Handlingsplan, prosjektleder Ung og inkludert. Møte med Fag og utvikling, Rådmannen Møte med Enhetsleder Møte med NAV, ressurssenteret Sendt ut innkalling arbeidsgruppemøte Møte med SLT koordinator 4. Utvikling ungdom og Bostedsløshet. Den siste kartleggingen av bostedsløse i Norge ble gjennomført i 2008 av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Et av hovedfunnene var en økende andel unge bostedsløse, en fjerdedel av det totale antallet bostedsløse er under 25 år. Andelen unge har vært økende siden Det registreres få bostedsløse under 18 år, fra 18 år stiger kurven drastisk. Videre viser kartleggingen at Bostedsløse under 25 år er overrepresentert i de mindre kommunene. Mer enn 50 % av bostedsløse under 25 år bor hos venner og kjente, få bor i midlertidige botilbud og akuttovernattingssteder. Akutt bostedsløshet er vanligere blant yngre enn eldre, 24 % er kastet ut av boligen de siste seks månedene. 54 % av unge bostedsløse er avhengig av rusmidler. 25 % har hatt et udekket behov for oppfølging i bolig, (Husbanken). 4

10 4.1 Situasjon i Tromsø Kommunestyret vedtok i møte årsbudsjett 2011/økonomiplan , punkt 36 sitat: Rådmannen bes legge frem en sak som viser hvordan kommunen best kan styrke arbeidet overfor ungdom som faller utenfor skole/organiserte tiltak, for eksempel ved gatemegling, styrking av utekontakten eller annen oppsøkende virksomhet. Ungdom som faller utenfor arbeid; skole og organiserte tiltak er omtalt spesifikt i økonomiplanen under fokusområder 2011, sitat: En gruppe unge ungdommer er lite kjent for hjelpeapparatet. Dette dreier seg blant annet om de såkalte hjemmesitterne, ungdom med sosial isolasjon, spilleavhengighet, famileproblematikk, psykososiale problemer, skoleproblemer etc. Erfaringer viser at mange unge mennesker ikke søker hjelp, enten fordi tilbudene ikke sammenfaller med behovene, eller at terskelen oppleves for høye, eller at det er lang ventetid på tjenester. Utfordringen er å samordne tilbud slik at ungdom opplever tilgjengelighet og lav terskel for å ta kontakt. Det er behov for mer koordinerte tjenester til unge 13 til 24 år. NAV, Oppfølgingstjenesten, helsestasjon for ungdom; Tvibit, Utekontakten, skoler, U- 18, SLT- koordinator, rus- og psykiatritjenesten og eventuelle andre aktører må samarbeide tettere om tjenester til ungdom. Fra tjenesteområdene meldes det om at kommunens innsats overfor ungdom i risiko må samordnes. Tromsø kommune er i oppstarten med prosjektet Ung og inkludert, prosjektet ter statlig finansiert og skal bygge opp nye lavterskeltiltak, styrke tverrfaglig innsats og styrke det oppsøkende og miljørettete arbeidet overfor ungdom i risiko. Prosjektet er tverrfaglig med deltakere fra NAV Tromsø, rus- og psykiatritjenensten, barneverntjenesten, skolehelsetjenesten, politiet, SLT- koordinator med flere. Formålet med prosjektet Ung og Inkludert er å prøve nye modeller for tverrfaglig samarbeid for målgruppa ungdom i risiko, prøve ut nye lavterskeltiltak og bygge og etablere tverrfaglige/tverrsektorielle samarbeidsfora. Følgende områder skal utredes nærmere: sitat fra saksframlegg 11/2162/19263/11-F40 Behov for et tverrfaglig overordnet planverktøy sett i sammenheng med levekårog folkehelse Behov for en tverrfaglig struktur som egner seg til forankring av lavterskeltiltak Behov for avklart kontaktflate mellom Gatemegling og kommunen Behov for samarbeidsavtale med NAV Tromsø Behov for utreding av tverrfaglig organisasjonsstruktur- Ei-Dør-Inn I og med at dette er ungdom som er lite for hjelpeapparatet (P1), er det også vanskelig å anslå hvor mange som er i behov av bolig. Ungdom med psykososiale problem P2, kommer i følge saksframlegget også inn under målgruppen. I Boligsosial Handlingsplan er unge med psykososiale problem beskrevet under vanskeligstilte på boligmarkedet under 68 år med annen funksjonshemming. Dette er i hovedsak personer med Tourettes, ADHD, Autisme eller Asperger. 5

11 4.2 Kartlegging/registrering/funn fra arbeidsgruppemedlemmene. For P2 har vi gjennomført en ny kartlegging av behovet, det er til sammen 6 ungdommer med en diagnose som er i behov av bolig. Det anbefales samlokaliserte løsninger med fellesareal. En hjemmesitter kan like gjerne kan være en ungdom med en diagnose Uheldig å knytte diagnoser opp mot boliger. Noen ungdommer takker nei til boliger som forbindes med diagnostisering, eks. PU bolig. Gjennomgangsbolig er ikke egnet for alle P2 ungdommene, en autist har behov for forutsigbarhet i et langt perspektiv. Det bør være den enkeltes behov som styrer varigheten på leie kontrakten. Tett på oppfølging virker for målgruppene, men det mangler ressurser som følger ungdommene tett. Boligbehovet kanaliseres ikke alltid til Boligkontoret, utøvende tjenester ordner i enkelte tilfeller boliger for egen hånd, og kontakter private utleiere direkte fordi det haster å få på plass en bolig. 5. Drøfting Vi har valgt å slå sammen P1 og P2, innholdet på tiltakene er tilnærmet like. Forskjellen er at det skal anskaffes 7 samlokaliserte gjennomgangsboliger med fellesareal under P1, og 4 samlokaliserte gjennomgangsboliger med base og fellesareal for P2, jfr. BSH. Prosjektet Ungdom i Svevet /Universitetet i Bodø/Fylkesmann i Nordland, samt prosjektet Unge utenfor i Tromsø har valgt å se etter felles kjennetegn som beskrivelse for risikoutsatt ungdom i alderen år: De har droppet ut fra skole, jobb, ordinære fritidstilbud, lokalmiljø, familie og venner. Det er snakk om rusproblematikk av ulik grad. Deres bakgrunn er ofte preget av omsorgssvikt, fattigdom, sviktende skolegang og sosiale problemer. Det er også snakk om dårlig helse (psykisk og/eller fysisk). Arbeidsgruppa støtter seg til denne innfallsvinkelen og foreslår at i stedet for å skille på ungdommer med og uten diagnose, vektlegges det hvem som passer sammen ved tildeling av bolig. Dette kan organiseres ved å etablere et tverrfaglig team sammensatt av ansatte som kjenner ungdommen og som innstiller før det fattes vedtak. Det blir nesten umulig å prosjektere boliger spesifikt for P1 gruppen, vanskelig å registrere behovet, en bør derfor gå for fleksible løsninger som medfører at boliger ikke blir stående vakant. Vi vil i liten grad gå inn på tjenesteomfanget. Det vil basere seg på den enkeltes behov. Det som derimot er viktig er tydelige skillelinjer på ansvarsområder i tilknytning til boligene. Boligsosialt arbeid kan ses som todelt, for det første omfatter det kommuners arbeid med å fremskaffe og tildele boliger, og for det andre omfatter det tjenester og enkelttiltak som kan øke individers forutsetninger for å mestre sin bo- og livssituasjon, (NAV 2008). 6

12 Med boligsosialt arbeid menes Helse- og sosialfaglig arbeid som retter seg mot å øke enkeltindividers forutsetninger til selv å mestre sitt boforhold. (Rundskriv U 10/2002: Boligsosialt arbeid - bistand til å mestre et boforhold). Det kreves tett samarbeid for å utøve boligsosialt arbeid, samtidig som det må være tydelig hvilke enheter som er ansvarlig for de ulike tjenestene. Det er ikke omforent praksis på hva som skal komme først i tiltakskjeden av bolig eller tjeneste. Noen mener bolig må komme først, andre mener vedtak om oppfølging/tjenester først, deretter bolig. Tjenester og enkeltvedtak fattes fra Tildelingskontoret. Det er utelukkende den enkeltes behov for hjelp som skal styre i hvilket lovverk tjenesten skal forankres. Tjenester som innholdsmessig gjelder opplæring med tanke på at tjeneste mottaker på sikt kan klare dagliglivets gjøremål selv, også innvilges av Tildelingskontoret, (Rutiner saksbehandling av tjenester 2011). I tillegg ønsker vi ikke at boligene må være gjennomgangsbolig, det skal være det individuelle behovet som avgjør lengden på husleiekontrakten. En ungdom med autistiske trekk vil i liten grad ha nytte av en gjennomgangsbolig, mens en uselvstendig ungdom som trenger å lære seg å bo, vil kunne dra nytte av en opptreningsleilighet. Husleie, det er svært viktig at boligene utformes og bygges på at slik måte at ungdommene har råd og mulighet til å kunne bo der. Vi har vært i kontakt med Trondheim og ser at det er mulig å få dette til, (se oversikt). 6. Tiltak 1. Anskaffe fleksible ungdomsleiligheter, hvor det også legges inn fellesareal/treningsleilighet. 2. Prosess og samarbeid mellom tjenesteutøverne på at bolig og tjenester tildeles parallelt. 3. Boligkontoret i samarbeid med utøvende tjenester søker prosjektmidler til et konkret bolig prosjekt. 7

13 6.1 Begrunnelse 1. Det mangler kommunale boliger hvor husleien er tilpasset målgruppen. Trondheim er brukt som eksempel. Ungdomsboliger - Innherredsveien 51 I Innherredsveien 51 har Trondheim kommune bygget 23 ett-roms leiligheter for ungdom. Det er ni boliger på 24 m2 og 14 boliger på 30 m2 med sovealkove. (Her ligger boligene. Se kart). Trondheim kommune ved Boligenheten tildeler boligene i Innherredsveien 51, men det er andre tildelingskriterier enn for øvrige kommunale boliger. Kriterier for tildeling Søker må være mellom 18 og 25 år. Søker må ha tilknytning til Trondheim, dvs være registrert i Trondheim i folkeregisteret på søkertidspunktet. Husleie Bolig på 24 m2: Kr 3 382,- pr. mnd. Bolig på 30 m2: Kr 4 228,- pr. mnd. Eksempel på planløsning for bolig på 30 m2. I tillegg kommer utgifter til strøm og oppvarming. 2. Få bukt med diskusjonene på hva som bør komme først av boliger og tjenester. 3. En gjennomgående tilbakemelding fra alle involverte parter er at det er for få ansatte som følger opp ungdom i sviktsonen. Oppfølgingen går ut på å ha noen som følger opp fra morgen til kveld. Vi anbefaler at det søkes om prosjektmidler til å etablere en bolig som har ansatte som følger tett på, (eks, DUE prosjektet Bergen) 6.2 Eksempler på prosjekter, (Husbanken). Tiltak Pusser opp hus og seg selv Tanken bak prosjektet Oppbygging av mennesker og hus er at ungdom som faller utenfor skole og arbeid skal bidra aktivt til å bedre egen livssituasjon. I Lødingen foregår dette gjennom at deltakerne skal pusse opp et gammelt hus, som de seinere skal kunne bo i, enten som eiere eller som leietakere. Lødingen kommune og NAV Lødingen bruker utradisjonelle metoder for å hjelpe ungdom inn i både boligmarked og arbeidsmarked. Gjennom prosjektet Oppbygging av mennesker og 8

14 hus skal deltakerne bli mer selvstendige og få økt evne til å mestre eget liv. Det lokale tiltaket er en del av Nordlandsprosjektet Ungdom i svevet. Prosjektet har som mål å skaffe til veie egnet bolig. Meningsfull hverdag Da Forsvaret la ned sin virksomhet i Lødingen for noen år siden overtok kommunen forsvarsboligene som er bygd i Den gamle forsvarsboligen pusses nå opp både utvendig og innvendig. Prosjektet har flere samarbeidsaktører, blant andre Husbanken. Målet med prosjektet er å skaffe til veie egnet bolig, gi den enkelte deltaker mulighet til å skape sin egen bolig og skaffe innpass på boligmarkedet, samt bidra til arbeidstrening og en meningsfull hverdag. Kan få eie eller leie I 2011 skal prosjektet avsluttes. Når oppussinga er ferdig vil deltakerne få tilbud enten om å kjøpe eller leie ei av de renoverte leilighetene til en pris som står i forhold til innsatsen. Nøyaktig hvordan prisen skal fastsettes har en ikke klart for seg enda. Hvordan kommunen skal sikre seg at boligen blir brukt til formålet - altså å huse personer i målgruppa - må en også finne ei løsning på, for eksempel ved at kommunen får forkjøpsrett ved videresalg. Fakta om prosjektet Prosjektet er rettet mot ungdom i risikosonen, og består av femten kommunale delprosjekt, tre fokusprosjekt og to doktorgradsprosjekt, som er bundet sammen med et sammenbindende prosjekt. Fylkesmannen leder prosjektet og har administrativt og organisatorisk ansvar, mens Høgskolen i Bodø har ansvar for forsknings- og fagutviklingsarbeidet Due prosjektet i Bergen Der Ungdommen Er Tett oppfølging i egen bolig Gjennom prosjektet "Tett oppfølging i egen bolig" samarbeider DUE-tiltaket med Husbanken. Prosjektet skal løfte DUE-tiltakets boligsosiale arbeid og utvikle og prøve ut nye metoder for å bedre muligheten for vanskeligstilt ungdom på boligmarkedet. Bergen kommune har i likhet med mange andre norske kommuner en stor utfordring med å skaffe nok kommunale boliger. Dette er en realitet som DUE-tiltaket også må forholde seg til, og en av flere grunner til at vi i økende grad fokuserer på mulighetene på det 9

15 private utleiemarkedet. Ønske om å til å flytte i egen bolig og å bli mer selvstendig er ofte en sterk motivasjon for å delta i DUE-tiltaket. Flere står uten egnet bolig når de blir søkt inn i DUE-tiltaket, og for mange er det heller ikke et alternativ å bo hjemme lenger. Forutsetningene og behovene er ulike, og våre koordinatorer bidrar sammen med ungdommene i den krevende prosessen det ofte er å finne egent bolig og ivareta boforholdet. Vi har et særlig fokus på verdien av å ha en bolig i sitt eget nærmiljø, i nær tilknytning til sin familie, venner, nettverk, skole eller arbeid. Vår erfaring er at når ungdommene får medvirke i prosessen med å finne en egnet bolig får de i større grad et eierforhold til boligen som betyr mye for hvordan boforholdet over tid utvikler seg. Rapporter om ungdom og bolig «Den sårbare overgangen» Rapport om å flytte fra barneverninstitusjon til egen bolig Rapporten gjør rede for det å flytte fra barnevernsinstitusjon til egen bolig. Et av formålene har vært å få fram ungdommenes egne erfaringer om hvordan de mener det best kan legges til rette for en trygg- og god livs- og boligsituasjon etter barnevernsinstitusjon «På vei til egen bolig» Kartlegging av bostedløse - NIBR-rapport 2008:15 «På rett vei» I rapporten "På rett vei" (Ytrehus, Sandlie og Skog-Hansen 2008) anbefales alternative botilbud for ungdom. «Bostedsløse i små og mellomstore kommuner» I rapporten "Bostedsløse i små og mellomstore kommuner" (Nørve og Holm 2007) påpekes det at andel bostedsløse unge er vesentlig større i små enn i store kommuner. «På randen av å bo» Rapporten "På randen av å bo" (Taksdal, Breivik, Ludvigsen og Ravneberg) ser blant annet spesielt på barneversbarns overgang til egen bolig. Dette skjer i alderen år. Det påpekes manglende rutiner og koordinering knyttet til overgang til egen bolig, og at det gjerne er de med størst behov for oppfølging som opplever å bli bostedsløs. «Bo Bra» Heftet Bo Bra har råd fra unge som vet hva som skal til for å bo bra 10

16 11

17 12

18 Prosjektrapport P4 Ut fra fengsel eller institusjon Prosjektnummer: P4, prosjektstart: , prosjektslutt: Prosjektnavn: Behovs og tiltaksanalyse for P4 Prosjektansvarlig: Roar Stangnes, Enhetsleder Boligkontoret Arbeidsgruppeansvarlig: Trude Boldermo, Enhetsleder Rus- og psykiatritjenesten Prosjektleder: Birgit Eilertsen, Prosjektleder Boligkontoret Foto Eskil Olsen Sammendrag Arbeidsgruppeavtalen viser organisering av arbeidet, framdrift og avsluttes med en analyse og tiltaksdel. 1

19 1. Bakgrunn. Enhetsleder Boligkontoret har iverksatt tiltaket med en prosjektmedarbeider i samarbeid med Husbanken for å gjennomføre en behovs og tiltaksanalyse for seks strategier/tiltak i Boligsosial handlingsplan. Et av tiltakene er å tilrettelegge et differensiert boligsosialt tilbud for de som kommer ut fra fengsel eller institusjon. For akkurat dette tiltaket er det pleie og omsorg som står som ansvarlig for sammensetting av arbeidsgruppe, Trude Boldermo har godkjent arbeidsgruppe sammensetningen. 2. Forankring Tilrettelegge et differensiert boligsosialt tilbud til de som kommer ut fra fengsel eller institusjon. Tiltaket er forankret i Boligsosial Handlingsplan, P4. Tiltak jfr. Boligsosial Handlingsplan: Anskaffe opp til 7 samlokaliserte gjennomgangsboliger med fellesareal som muliggjør botrening, sosialisering og aktivisering. Samhandle med Kriminalomsorgen og institusjoner for å tilby riktig bolig og tilpasse tjenester for hvert enkelt individ. Samhandle med frivillige organisasjoner i oppfølging av beboerne Følge opp beboerne individuelt for å oppnå selvstendighet i hverdagen. Bidra med å skaffe egnet bolig etter gjennomgangsboligen. Prosjektgruppa har spisset målgruppa til å være rusavhengige i rehabilitering. Arbeidsgruppemål 2.1 Utarbeide en behovs og tiltaksanalyse for P4. Før det legges inn bestilling til Eiendom skal arbeidsgruppa legge frem en behovs og tiltaksanalyse for et rusfritt bo tilbud. 3. Organisering 3.1 Arbeidsgruppeansvarlig Navn: Stilling: e-post: Tlf. Trude Boldermo Styringsgruppa Boligsos.Handlingsplan Enhetsleder [email protected] 2

20 3.2 Arbeidsgruppeleder Navn: Stilling: e-post: Tlf. Birgit Eilertsen Prosjektmedarbeider Arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa er stor og bredt sammensatt, alle organisasjonene bidrar med konkrete tiltak i forhold til realisering av P4. Medlem Stilling: Tlf.nr Ulf Hansen Prosjektleder [email protected] Boligsosial Handlingsplan Ann Yvonne Hoøen Leder Kriminalomsorgen [email protected] Yngve Olsen Avdelingsleder Sosialtj. SMS Veronica Prosjektleder Hole Bo for livet, Kirkens Wibecke Årst Birgit Eilertsen Asbjørn Larsen Sosialtjeneste Daglig Leder Brukerbasen, MARBORG [email protected] [email protected] [email protected] Prosjektmedarbeider [email protected] Boligkontoret Prosjektleder RIO [email protected] Arve Norgård Heidi Høie Jorunn Lorentsen Eirik Skurdal Leder Eiendom Avdelingsleder Rusog psykiatritjenesten Avdelingsleder Psykiatri og Rusbehandling, Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk Kriminalomsorgen, Tromsø fengsel [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] 3

21 4. Framdrift 4.1 Milepæler Nr Dato Hendelse Prosjekt start Arbeidsgruppemøte Arbeidsgruppemøte Arbeidsgruppemøte Arbeidsgruppemøte Arbeidsgruppemøte Arbeidsgruppemøte Møte med Enhetsleder Rus- og psykiatritjenesten, justeringer i forhold til rapporten Rapport innlevering 5. Eksisterende tilbud som ligger opp til P4 P4 ligger tett opp til bo tiltaket Brukerbasen som driftes i et samarbeid mellom Tromsø kommune og Brukerorganisasjonene RIO og Marborg. I tillegg bidrar og samarbeider Tromsø kommune i forhold til høyterskeltilbudene i regi av Kirkens Sosialtjeneste, Huset og prosjektet Bo for livet. 5.1 Brukerbasen er et korttids, rusfritt bo og oppfølgingstilbud til personer som kommer ut fra institusjon eller fengsel. Prosjektet ansatte daglig leder og en person som Veiviser i april 2009, og tok inn sine første beboere i mai Målet for Brukerbasen: Lette overgangen fra fengsel og institusjon Skape sysselsetting og dag oppfølging for tidligere rusavhengige og mennesker med dårlig psykisk helse. Redusere tilbakefall til rus og kriminalitet. Skape en trygg arena for bo trening og aktivitet. Bedre psykisk helse ved å skape mestringsopplevelser. I løpet av 6 mnd. skaffe den enkelte deltager egnet bolig og sysselsetting i samarbeid med kommunen og NAV. (Prosjektskisse Brukerbasen) 4

22 Det var Tromsø kommune ved Rus- og psykiatritjenesten som i samarbeid med Marborg søkte Fylkesmann om midler til et brukerstyrt rusfritt bo tiltak. Prosjektperioden er ut Prosjektet Brukerbasen er finansiert ved at Rus- og psykiatritjenesten er tildelt midler fra Helsedirektoratet. Marborg har fått tildelt midler gjennom Helse- og rehabilitering. Deres målgruppe er de som kommer ut fra fengsel eller institusjon. Målgruppa for midlene fra Helsedirektoratet er brukere i legemiddel assistert rehabilitering (LAR). Oppussing av Ryaveien har vært utført av tidligere deltakere i prosjektet Tilbake Til Verden (TTV) og Eiendom. Tiltaket Brukerbasen er forankret i Rusmiddelpolitisk Handlingsplan , Tiltak for behandling og rehabilitering av rusavhengige. Pkt 44 Det skal sikres tilstrekkelig med korttids, rusfrie botilbud for de som kommer ut fra fengsel/institusjon og som ikke har annen bedre egna bolig. Ansvarlige enheter er Rus- og psykiatritjenesten og Boligkontoret. Brukerbasen er under intern evaluering, vi har fått en foreløpig oversikt over viktige forutsetninger/suksesskriterier for prosjektet. Størrelsen, blir boligen for stor får den et institusjonslignende preg, og overgangen ut til egen bolig blir desto større. Null toleranse på rus, gjelder også alkohol. Ingen åpne dører i forhold til å ruse seg litt. Beboer som ruser seg må flytte ut. Grundig kartlegging på motivasjon for å komme inn i bo fellesskapet. Tydelige inntakskriterier. Fokus på relasjons og nettverksbygging. Arbeids tiltak gjennom NAV. I tillegg til intern evaluering vil UNN ved Kompetansesenteret for Rus i Nord-Norge søke om forskningsmidler fra Helse Nord, for å gjennomføre et aksjonsforskningsprosjekt på Brukerbasen. Fokuset i et slikt forskningsprosjekt vil være å evaluere Brukerbasen som et brukerstyrt tiltak sammen med brukerne. Dette under forutsetning av at tiltaket videreføres. Brukermedvirkning eller brukerstyring er vel etablerte begreper innen rusfeltet, men det eksisterer ikke noen unison forståelse av hva det reelt sett innebærer og hvordan det på best mulig måte kan praktiseres. Reell brukermedvirkning og styring innebærer ikke bare at brukerne medvirker, men at de også har reell innflytelse i sin egen rehabiliteringsprosess ( Trond Nergaard Bjerke, Seniorrådgiver Kompetansesenteret for Rus i Nord-Norge ). Prosjektet Brukerbasen er unikt i nasjonal målestokk, vi kjenner kun til et lignende tiltak i Porsgrunn som driftes av RIO. 5.2 Kirkens Sosialtjeneste HUSET i Tromsø HUSET er et høyterskel oppfølgingssenter for mennesker som ønsker å komme ut av rus og kriminalitet. 5

23 HUSET er et miljø og et utgangspunkt for aktiviteter og turer. Et sted å finne helhet og sammenheng og få hjelp til å klare seg i jungelen av etater og papirer, problemer og muligheter. En støtte i hverdagen. De ansatte og frivillige medarbeiderne på HUSET er mennesker du kan stole på og snakke med. HUSET skal være et trygt og rusfritt sted med muligheter for å bygget et godt nettverk. Å være deltaker på HUSET krever en høy grad av motivasjon. Du må ha ønske og evne å si nei til rus og kriminalitet, (Huset Kirkens Sosialtjeneste). Bo for livet, avd. Huset i Tromsø ( ) Prosjektet bygger på erfaringer med prosjekt Gode Naboer ( ) som bidro til kompetanse i forhold til samarbeid med private utleiere. Prosjektet starter opp som et forprosjekt fra januar til august 2010 og starter opp med deltakere i september. Målgruppa er personer som er bostedsløse, som ønsker å opprettholde rusfrihet etter rusbehandling eller soning, og som ønsker gode og trygge rammer rundt sin boligsituasjon. Målet med prosjektet er at målgruppa skal ha en egnet bolig, og beholde denne gjennom et differensiert oppfølgingstilbud med særlig fokus på sosialt nettverk. Prosjektet skal sørge for en egnet privat utleiebolig i et vanlig boområde og er bygget på stor grad av brukermedvirkning i forhold til prosessen rundt etablering i egnet bolig. I tillegg er deltakerne med på å bestemme hva de trenger av oppfølgingen rundt. Sosialt nettverksarbeid som metode i det boligsosiale arbeidet er noe som skal prøves ut i forhold til oppfølging rundt den enkeltes livssituasjon. Prosjektet vil også fokusere på hvordan frivillige kan være en ressurs, og hvordan vi kan få til et godt samarbeid med kommunene for å sørge for at deltakerne blir boende og unngår bostedsløshet. (Kirkens Sosialtjeneste). Huset støttes av et fast årlig beløp fra Tromsø kommune. Prosjektet Bo for livet finansieres av Husbanken og Fylkesmannen, og er forankret i Tromsø kommune ved Boligkontoret. 6. Behov I tillegg til videreføring/videreutvikling av eksisterende tilbud er det behov for høyterskel boliger til LAR brukere, som er på god vei i sin rehabilitering. Det er flere i målgruppen som har et sterkt ønske om å bli rusfri, men som ikke er kommet langt nok for å benytte tilbud som krever total rusfrihet. For disse personene er det svært uheldig å bo i rusbelastede områder. Tromsø kommune har tilstrekkelig og til tider for mye kapasitet på lavterskel bo tiltakene, Ørretholmen og Grønnegt Det mangler bredde i bolig tilbudet for rusavhengige. Arbeidsgruppa har registrert til sammen 28 personer som mangler bolig, eller som ønsker å bo et annet sted enn der de bor i dag, fordi de opplever bomiljøet rundt seg som for rusbelastet. Antallet gir et oversiktsbilde av personer som ønsker en rusfri bolig, hvor flesteparten ikke kommer ut fra fengsel eller institusjon. 6

24 7. Drøfting Boligens betydning for god rehabilitering er betydelig vektlagt i Rapport om narkotika, Stoltenbergutvalgets, forslag 14 er å gjøre en trygg bo- situasjonen til en del av behandlingen. I siste boligmelding NOU 2011:15 Rom for alle står det, sitat: Utvalget støtter opp om forslaget fra Stoltenbergutvalget. En stabil bosituasjon er en forutsetning for vellykket behandling. Utvalget mener at spesialisthelsetjenesten (rus og psykiatri) har ansvar for å starte en prosess med kommunen for å etablere et egnet botilbud i god tid før utskrivelse. Brukere skal ikke skrives ut uten at det er et egnet botilbud i kommunen. Å sende brukere tilbake til kommunen uten et egnet bosted kan reversere behandlingseffekter og hindre rehabilitering. Praksis med å skrive ut rusavhengige til rusbelastede bo områder er enkelte ganger det som blir løsningen fordi det ikke finnes annet egnet bolig. Stoltenberg rapporten viser til at God rusbehandling stiller store krav til flyt: at utskriving fra ett tiltak umiddelbart følges av innskriving i videre oppfølging. Ideelt sett burde behandlingsforløpet være som en stafett. Løpet må utgjøre en helhet, der man sammen tar ansvar for å vinne. Oppsplittingen i rusfeltet gjør dette vanskelig. Det mangler en helhetlig ansvarslinje, og det er behov for et helhetlig mottaks, behandlings og oppfølgingsapparat som kan ivareta de narkotikaavhengige fra første dag de ønsker hjelp, og gjennom mange år. Under arbeidsgruppeprosessen gir deltakerne uttrykk for at det mangler gode samarbeidsrutiner mellom de ulike aktørene, de ønsker en videreføring av gruppa slik den er etablert i forhold til dette midlertidige oppdraget. Flyt i tjenesteforløpet kan oppnås ved tettere samarbeid mellom tjenesteutøverne Ansvarsfordelingen på overordnet/strategisk nivå er nedfelt i Samarbeidsavtalen som foreligger mellom UNN HF, Tromsø kommune og kriminalomsorgen- Tromsø fengsel, i tillegg utarbeides det samarbeidsavtale mellom Tromsø kommune og Kirkens Sosialtjeneste. På lik linje med at det er etablert et fast overordnet samarbeidsorgan (OSO), ser vi behovet for et fast organ sammensatt av de som jobber direkte med brukerne. Forslaget vårt til realisering av P4 er å bygge videre på de tiltakene som allerede er etablert i Tromsø. På denne måten ivaretar vi verdifull erfaring og kompetanse som er utviklet i samarbeidet mellom offentlig tjenesteutøving og de ulike interesseorganisasjonene. Prosjektet Brukerbasen kan vise til gode resultater for de som har bodd/bor der. Fra Boligkontorets side oppleves leieforholdet som ryddig, husleie blir betalt, ingen er beheftet med husleierestanser og det foreligger ingen registrerte skader av inventar og utstyr. Boligkontoret har ikke fått noen beboere i fanget etter den midlertidige bo tiden på Brukerbasen, beboerne har kommet seg videre i andre leieforhold på egen hånd i samarbeid med ansatte på Brukerbasen. Kirkens Sosialtjeneste både i regi av Huset og prosjektet Bo for livet er verdifulle supplement og fortsatt viktige samarbeidsparter i videreutviklingen av tilbudet til rusavhengige i rehabilitering. Vi som arbeidsgruppe ser ingen grunn til å foreslå et nytt konsept som realisering av P4, når Tromsø kommune var initiativtaker til opprettelsen av et bo tiltak tilsvarende P4, noe annet ville vært om prosjektet ikke hadde fungert. 7

25 7.1 Utfordringer/avkaringer Modell for videreføring av prosjektet Brukerbasen må avklares på enhetsledernivå og det må utarbeides egen sak til politisk ledelse. Vi kjenner til to ulike modeller. 1) Huset, Kirkes Sosialtjeneste og Kafe X, RIO driftes som supplement til den offentlige rusomsorgen i Tromsø. Tromsø kommune gir tilskudd til organisasjonene. 2) Tromsø kommune ansetter og tar lønnskjøring, brukerstyring innenfor et sett av rammer. Det juridiske aspektet ved modell 2 må gjennomgås, (EØS direktiver). 8. Forslag til tiltak 8.1 Vedtak 1. Brukerbasen videreføres som et permanent brukerstyrt tiltak. Etter at prosjektperioden utløper Det øremerkes tre leiligheter i tillegg som skal være rusfrie. En av disse leilighetene kan være andre del av Ryaveien 37, og inngå som en del av Brukerbasen. Andre del av Ryaveien skal driftes etter samme metodikk som Brukerbasen. De andre to leilighetene kan ligge i vanlige bomiljø, og skal øremerkes som rusfrie boliger, og driftes i henhold til oppfølging og tjenester som er tildelt beboer. Konsekvensene ved å havne i en rusepisode i de to leilighetene som er øremerket rusfrie vil ikke medføre at en mister leiligheten i første omgang. 3. Opprette samarbeidsorgan. Videreføre samarbeidet etter at utredningen vedrørende P4 er avsluttet. 8

26 Begrunnelse for vedtakene. 1. Prosjektgruppa anser det som svært uhensiktsmessig å bygge opp et tilsvarende botilbud, når Tromsø kommune stod som søker og deleier av prosjektet Brukerbasen i 2007/08. Prosjektet har fungert etter hensikten, og det er derfor riktig å realisere deler av P4 gjennom Brukerbasen. 2. Det at Tromsø kommune satser på et permanent brukerstyrt tiltak, og at Kompetansesenteret for Rus i Nord-Norge ønsker å evaluere Brukerbasen som eget forskningsprosjekt, med forbehold om at tiltaket videreføres, er banebrytende og vil ha forskningsmessig betydning i videreutviklingen av tilbudet til rusavhengige i rehabilitering. 3. I tillegg til Brukerbasen, er det behov for gjennomgangsleiligheter for de som ønsker og er motivert for å bli rusfri, men som periodevis kan ha tilbakefall på rus. Konsekvensene ved eventuell rusing medfører ikke at en mister boligen i første omgang. Disse to leilighetene bør leies inn separat Rutiner 1. Beboerne må skrive under oppfølgingsavtale. 2. Boligene er midlertidig, leiekontrakter med varighet maks 1år. 3. Etter at en person får tilbud om midlertidig bolig må det samtidig starte en prosess mellom de som følger opp i boligen, beboeren og Boligkontoret. Boligkontoret må sette en eller to ansatte på oppfølgingen etter midlertidig bolig til permanent bolig P6. Dette følges opp i tett samarbeid med prosjektet Bo for livet. I dette inngår det også å kartlegge muligheten for å kjøpe egen bolig. Ta i bruk Husbankens virkemidler Boligtilskudd, startlån og bostøtte. Klepp kommune ferdigstilte høsten 2010, 1 bolig med 8 boenheter til målgruppen for prosjekt Bu trygt- bu godt. Boligen består av 8 boenheter, 4 leiligheter og 4 hybelleiligheter. Prosjektmålet i Klepp kommune var å utvikle en modell som førere ril at 20 % flere med rus/psykisk lidelse skal eie egen bolig, og at flere med psykisk lidelse skal mestre å bo i egen bolig. 4. Tildeling. Etter de rutinene som foreligger, et inntaksteam kan vurdere søknaden og komme med innspill/innstilling. 5. Etablere samarbeidsutvalg mellom aktuelle aktører. 9

27 6. Formalisere samarbeidet mellom Brukerbasen/MARBORG og Tromsø kommune ved Rus- og psykiatritjenesten, Boligkontoret og Eiendom. Avtalen må avklare sentrale forhold, rollefordeling ansatte/ansettelsesforhold Ansvars og oppgavefordeling Marborg: Videreføre tiltaket, under forutsetning av videre kommunal/annen finansiering. Søke andre muligheter som kan bidra til å del finansiering av videre drift. NAV, fylkeskommunen, private aktører? Utarbeide samarbeids rutiner i fellesskap med involverte kommunale enheter, og andre samarbeidsparter. Evaluere tiltaket årlig i samarbeid med Rusog psykiatritjenesten, årlig rapport til Tromsø kommune. Rus- og psykiatritjenesten: Personell, Oppfølging, Metodikk. Rus- og psykiatritjenesten har i dag en 50 % stilling i prosjektet, finansiert av prosjektmidler. Her må en se på muligheten til å omdisponere internt, eller legge inn lønnsmidler for videre drift som forslag til økonomiplan. Enheten må ta stilling til hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Boligkontoret Leie inn to leiligheter, realisere A3. Tiltaket A3 skal i hovedsak iverksettes fra Boligkontoret, og skal i hht. Boligsosial Handlingsplan, videreutvikle metodikk, systematisere tiltak og rutiner som gjør den vanskeligstilte i stand til å eie eller leie privat bolig. Boligkontoret kan utføre tiltaket i samarbeid med Brukerbasen og prosjektet BO for livet, som for øvrig har endret forankring fra å ligge under Rus- og psykiatritjenesten til å forankres under Boligkontoret. I hht. BSH skal det 1) Allerede fra søknad foreligger: Årsaken til den vanskeligsiltes problemer kartlegges, og det iverksettes tiltak for å ta tak i utfordringene på individnivå. 2) Bruke gjennomgående saksbehandlingssystem som gjør individuell tverrfaglig oppfølging mulig. 3) Gi økonomisk veiledning til søkere og beboere i kommunale boliger. Det siste punktet følges opp av Boligkontoret og Sosialtjenesten. Eiendom, vedlikehold, dersom en går for å pusse opp andre del av Ryaveien 37, kan dette gjennomføres i samarbeid med de ansatte på Brukerbasen og Rus- og psykiatritjenesten, slik det ble gjort for hoveddelen som er i bruk. Midler til oppussing må ses i sammenheng med husleieinntekter, og justeres mellom enhetene Boligkontoret og Eiendom. Tromsø kommune kan i tillegg inngå samarbeid med kriminalomsorgen, på det aktuelle området, i tillegg til at de er en sentral part i forhold til samarbeid rundt målgruppa. Spesialisthelsetjenesten har vært og er en sentral samarbeidspart etter endt institusjons opphold. RIO, rusmisbrukernes interesseorganisasjon. Driver kafe X som er et dag tilbud med kommunal finansiering av daglig leder, hasjavvenningskurs og akupunktur. Alle tiltakene er brukerstyrt. Kan bidra i forhold til Brukerbasen, dersom beboerne er interessert i å benytte noen av tilbudene. TAFU, tilbakeføring arbeid, fritid, utdanning. Arbeidssøkere som er tidligere domfelte, og som har behov for bistand til å etablere fast varig arbeid, eller lage en skoleplan for videre karriere. Prosjektet som er i etableringsfasen er forankret under Tromsprodukt. 10

28 Prosjektleder har vært med i et arbeidsgruppemøte og er en sentral samarbeidspart for Brukerbasen. Wayback Stiftelsen Wayback er en uavhengig stiftelse, som arbeider for at straffedømte kan leve et liv uten kriminalitet og rusmisbruk. Vi retter vår innsats mot løslatelsesfasen og tiden etter løslatelse. Målet er at tidligere straffedømte integreres i samfunn og arbeidsliv, og dermed klarer å bli aktive og ansvarsfulle samfunnsborgere. Den viktigste funksjonen WayBack har er kanskje å forsterke et håp hos den enkelte innsatte, om at det går an å bli en vanlig samfunnsborger, selv om man har sittet i fengsel. Forutsetningene er at man er motivert og villig til å gjøre det som må til. (Hjemmeside Wayback). Organisasjonen er under etablering i Tromsø, og kan være en aktuell samarbeidspart. Kirkens Sosialtjeneste, Bo for livet, prosjektet er finansiert i et samarbeid mellom Husbanken og Fylkeskommunen. Kjennetegn for Prosjekt Bo for livet, avd. Huset ( ) Fokus på tett oppfølging i private leiligheter. Egnede boliger på det private markedet. Differensiert oppfølging, samhandling og nettverks bygging. Etter som Prosjektet går fra å være forankret i Rus- og psykiatritjenesten til å forankres under Boligkontoret, er Brukerbasen som tiltak en konkret mulighet til å inngå i et tettere samarbeid mellom ulike aktører som har samme mål. For P4, tilbud og oppfølging for målgruppa som ønsker en rusfri tilværelse. Kriminalomsorgen, Ressurser i form av arbeidskraft Både friomsorgen og fengselet har tidvis domfelte som kan bidra med praktisk arbeid. Vi ser at det kan dreie seg om to ulike kartegorier domfelte, hhv. de som trenger arbeidstrening og de som har fagbakgrunn/praktisk erfaring og kan bidra som en ressurs.. En del er gjerne samfunnsnyttig tjeneste, og det kan være aktuelt med oppdrag av type oppussing, forefallende arbeid m.v. Det forutsetter imidlertid at domfelte vurderes egnet, og at det for den enkelte vurderes å ha en kriminalitetsforebyggende effekt. Det kan for eksempel være domfelte som trenger arbeidstrening, sosial trening for å fungere sammem med andre, hjelp til å etablere rutiner i hverdagen m.v. Arbeidsledelse Å bruke domfelte som ressurs forutsetter pr dags dato at kommunen stiller med kvalifisert arbeidsleder. Øvrige samarbeidspartnere Kriminalomsorgen ser det kan være hensiktsmessig å knytte Nav opp mot et slikt tiltak. Både for å undersøke muligheten for AAP, lønnstilskudd eller liknende for de som kan ha rett på det, og ikke minst sørge for at arbeidstreningstiltaket videreføres etter endt soning der det er ønskelig. (Ann Yvonne Hoøen). de konkrete tiltakene for P4 fra Kriminalomsorgen er beskrevet under Eiendom. I tillegg vises det til rundskriv Nr. G-8, 2006, Samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, kommunenes sosialtjeneste og kriminalomsorgen overfor innsatte og domfelte rusmiddelavhengige, der de ulike ansvarsområdene er definert. Trude Boldermo Roar Stangnes 11

29 Sign

30 Prosjektrapport Hardbrukshus P5, Oppfølging Boligsosial Handlingsplan Arbeidsgruppeansvarlig: Enhetsleder Boligkontoret Roar Stangnes Arbeidsgruppeleder: Birgit Eilertsen Arbeidsgruppestart: Arbeidsgruppeslutt: Prosjektrapport innlevering:

31 1. Bakgrunn Enhetsleder Boligkontoret har iverksatt tiltaket med en prosjektmedarbeider i samarbeid med Husbanken for å gjennomføre en behovs og tiltaksanalyse for seks strategier/tiltak i Boligsosial handlingsplan. Et av tiltakene er å utarbeide en oversikt på hvordan et hardbrukshus /forsterket bolig bør utformes, sett ut i fra de erfaringene Rus- og psykiatritjenesten og Boligkontoret har gjort seg i forhold til at de yter tjenester til de personene som huset er tiltenkt. I tillegg har mandatet vært å innhente erfaring fra andre lignende tiltak, samt si noe om hvordan tjenestetilbudet bør utformes. Målgruppen for hardbrukshuset er i forslag til økonomiplan , beskrevet som en gruppe med svært omfattende problematikk innen rus, alvorlige psykiske lidelser. I Boligsosial Handlingsplan , beskrives målgruppa som utagerende beboere med kombinasjon av rus og psykiske lidelser. Hardbrukshuset er prioritert i budsjettforslaget fra rådmann , og politisk vedtatt saksnummer 136/10. Ansvarlig enhet for P5, hardbrukshus er Eiendom, etablering av arbeidsgruppe er lagt til prosjektleder Boligkontoret, etter mandat gitt fra styringsgruppa for Boligsosial Handlingsplan. Eiendom har egen prosjektleder/gruppe på Hardbrukshus, befaringen til Alta som vi kommer tilbake til i behovs og tiltaksdelen, er gjort i et samarbeid mellom Boligkontoret, Eiendom og Rus- og psykiatritjenesten. I tillegg innehar Tromsø kommune egen kompetanse på dette området ved etablering av boligene på Åsgård tomta i tett samarbeid med Psykiatrisk Senter for Tromsø og omegn (PSTO). Målgruppa for Hardbrukshuset ligger tett opp til målgruppen for Psykiatrisk Boligtjeneste, diagnostiseringen er forskjellig i den grad at det er rusproblematikken som er det dominerende for målgruppa Hardbrukshuset. Felles for begge tiltakene er at målgruppa gjerne har sammensatte utfordringer innenfor rus og psykiske lidelser. Det er konkludert med følgende hovedutfordringer jfr. Boligsosial Handlingsplan Eksisterende og tidligere bomiljø er preget av uro. Høye vedlikeholdskostnader. Leiligheter blir stående lenge vakant, på grunn av omfattende renovering. Det er behov for forsterket bolig til brukere som har liten boevne og som har utført omfattende hærverk på tildelte boliger (rådmannens forslag til økonomiplan ). 2

32 2. Mål Mål P5, Boligsosial handlingsplan. Etablere tilrettelagte boliger for utagerende beboere med kombinasjon av rus- og psykiske lidelser. Hardbrukshuset skal bidra til å gi brukeren et verdig liv innenfor stabile rammer, og baserer seg på visjonen fra Husbanken om at alle skal kunne bo trygt og godt, uavhengig av den situasjonen den enkelte måtte befinne seg i. 2.1 Arbeidsgruppemål P5 Utarbeide en behovs og tiltaksanalyse på hvordan prosjekt Hardbrukshus må utformes sett ut ifra Boligkontoret og Rus- og psykiatritjenesten sitt ståsted. Eiendom ønsker å nyttig- gjøre seg erfaringene fra feltarbeid inn i den videre prosjektplanleggingen. 2.2 Resultatmål Tromsø kommune vil etter realisering av et forsterket botiltak/hardbrukshus gi et bedre botilbud til noen personer som er i behov av en fysisk forsterket bolig. Forhindre store ødeleggelser. Vedlikeholdskostnadene vil reduseres. 3. Organisering Organisering av arbeidet er i tråd med Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem, Husbanken. Veilederen poengterer at det bør etableres en tverrfaglig prosjektgruppe satt sammen av personer med ulik kompetanse. Gruppen bør inneha kompetanse om brukergruppe, tjenestetilbud, kompetanse om planlegging, prosjektering og framdrift i en bygge sak. Arbeidsgruppa Hardbrukshus er satt sammen fra enhetene Rus- og psykiatritjenesten, Boligkontoret og Brukerorganisasjonene RIO og Marborg. Eiendom står som eier av prosjektet og skal etablere egen prosjektgruppe hvor en fra arbeidsgruppa skal inngå i den videre planleggingen av tiltaket. Mandatet til denne arbeidsgruppa er å si noe om brukergruppa, erfaringer fra feltarbeid og oppfølging av målgruppa, samt tjenestetilbudet. 3.1 Arbeidsgruppeansvarlig Navn: Stilling: e-post: Tlf. Roar Stangnes, Styringsgruppa Boligsosial Handlingsplan Enhetsleder [email protected]

33 3.2 Arbeidsgruppeleder Navn: Stilling: e-post: Tlf. Birgit Prosjektleder Eilertsen 3.3 Arbeidsgruppe Arbeidsgruppen har hatt ansvar for å gjennomføre behovsanalysene og tiltakene i henhold til arbeidsgruppemål og milepælsplan. I tillegg er det innhentet informasjon fra Psykiatrisk Boligtjeneste og ACT teamet i Tromsø kommune. Alta kommune ved Sosialtjenesten NAV og Stiftelsen utleieboliger Alta. Deltakere i arbeidsgruppen: Medlem Stilling: Tlf.nr Ulf Hansen Prosjektleder Boligsosial Handlingsplan [email protected] Heidi Høie Avdelingsleder Rus- og psykiatritjenesten Yngve Olsen Avdelingsleder Sosialtj. SMS Arne Solheim Avdelingsleder Miljøarbeidertjenesten Birgit Eilertsen Prosjektmedarbeider Boligkontoret Asbjørn RIO Larsen Hilde Nicolaisen Vidar Hårvik Daglig leder MARBORG [email protected] [email protected] Arne.solheim@tromsø.kommune.no [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Framdrift 4.1 Milepæler Nr Dato Hendelse Prosjektet starter Oppstart arbeidsgruppe, regelmessighet vurderes etter første møte Befaring Alta Arbeidsgruppemøte, oppsummering Alta Arbeidsgruppemøte Møte med avdelingsleder Psykiatrisk Boligtjeneste Innlevering av beskrivelse på hvordan hardbrukshus må utformes sett ut i fra Boligkontoret og Rus- og psykiatritjenesten sitt ståsted 4

34 5. Behovs og drøftingsanalyse En del av arbeidsgruppa har vært på befaring i Alta kommune, de har bygd boliger for samme målgruppe, i tillegg ble målgruppa definert som ikke motivert for endring. Utbyggingen var i et samarbeid med Stiftelsen utleieboliger og Alta kommune, ferdigstilt i Hardbrukshuset bestod av fire separate leiligheter kjedet sammen i rekke med egne innganger, uten personalbase og fellesrom. Leilighetene lå i en blindvei med gangavstand til sentrum. Etter samtaler med NAV og leder for Stiftelsen ble vi orientert om at dette var en svært belastet bostedsadresse, som få ville identifisere seg med. Det medførte at det var vanskelig å få leid ut, og av fire leiligheter stod den ene tom. Beboerne mottokk ikke kommunale tjenester i leilighetene, kontakten med kommunen var de samtalene/avtalene de hadde med Sosialtjenesten på NAV, samt to vaktmestere ansatt i Stiftelsen som tok vedlikehold av leilighetene. Vaktmestrene hadde opparbeidet seg gode relasjoner til beboerne, noe de mente økte terskelen fra beboernes side fra å begå skader og hærverk. De stod i et gjensidig tillitsforhold til hverandre hvor ansvar for egen bolig fikk en betydelig rolle. Skader ble utbedret kontinuerlig og belastet beboer, eller NAV i de tilfellene vedkommende ikke hadde økonomi til å ta kostnadene. Lederen Stiftelsen uttrykte forøvrig skuffelse over den manglende kommunale tjenesten knyttet til husene. I tillegg til innspill fra andre kommuner har vi kartlagt suksesskriteriene Tromsø kommune og PSTO (Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn) har erfart gjennom etablering av boliger med tjenester til målgruppen psykisk lidelse og rus problematikk. Hardbrukshuset bygges for noen av byens tyngste rusmisbrukere, hvor psykoselignende tilstander gjerne er utløst av rusbruk, og hvor de færreste har en alvorlige psykisk lidelse i tillegg. Beboerne skal ikke kvalifisere seg for å bo der, men de skal kunne bo trygt og godt som rusavhengig. Dette er personer som har flyttet mye, og boligen skal etableres med det formålet om at dette er et varig botilbud. 5.1 Tjenesteutøving Brukermedvirkning, relasjonsbygging og kompetansebygging nevnes som de viktigste faktorene fra ledelsen ved Psykiatrisk Boligtjeneste for å lykkes med bo tiltaket. Leietakerne var med i prosessene fra boligene var på planleggingsstadiet, dette har medført at den enkelte beboer har fått et eierforhold til leiligheten. Delaktighet og det å skape eier forhold, har medført liten eller nesten ingen skader på bolig og inventar. Det ble lagt stor vekt på relasjonsbygging og det foregikk i ett tett samarbeid med personalgruppene fra spesialisthelsetjenesten og kommunetjenesten. Oppbygging og drift av leilighetene er samhandling i praksis. Personalgruppen gir tjeneste til 48 personer, de jobber i team knyttet mot enkelte, men med en fleksibilitet som i praksis medfører at de skal kjenne alle beboerne. Ved sykefravær og lignende er dette spesielt viktig for å opprettholde kontinuitet og trygghet for beboerne. Kompetanseoppbygging er gjort i tett samarbeid mellom UNN og Tromsø kommune, det er utarbeidet overordnede mål og arbeidsmetodikk. Beboerne må ta i mot tjeneste og de skriver under nøkkelavtale, som innebærer at personale har mulighet til å låse seg inn i leilighetene ved mistanke om at noe er galt. Tjenestene er vedtaksfestet og utstedes fra Tildelingskontoret, i tillegg har noen beboere 5

35 individuelle oppfølgingsavtaler. Husleie kontraktene var livslange for de første som flyttet inn, det har i ettertid vist seg lite gunstig i forhold til at noen ikke passer inn, og i forhold til fleksibilitet på bruken av leilighetene. De fleste beboerne har hjelpeverge som bistår med økonomien. Noe som igjen fører til at alle er à jour med utgifter blant annet til husleie. Generelt sett er store husleierestanser en alvorlig utfordring for denne målgruppen. Det er etablert arbeids tiltak gjennom prosjektet Musketerene, fordi flere ikke er i stand til å benytte seg av etablerte aktivitets og arbeidstiltak. Prosjektet er et samarbeid mellom Spesialisthelsetjenesten, NAV og Tromsø kommune. Rusfeltet har manglet gode rutiner på å vedtaksfeste tjenestene som utøves. Dette er det tatt tak i, og det er utarbeidet forslag til Rutiner- saksbehandling av tjenester til personer med rusproblemer pr. januar Formålet er å Styrke rettssikkerheten for brukerne og avklare ansvar og myndighet med hensyn til helse og sosialtjenester. Tjenester til rusavhengige skal saksbehandles på lik linje med tjenester til andre tjenestemottakere. Problemstillingen er todelt for denne målgruppen. På den ene siden mangler det vedtak på de tjenestene som gis, på den andre siden motsetter flere seg tilbud om å ta i mot tjenester. Med det resultat at leiligheter herpes og ødelegges i langt sterkere grad enn hva som kunne ha vært tilfelle ved tettere oppfølging. Mangel på oppfølging og inngripen skyldes ofte at botilbudene langt på vei kun har vært forankret i husleieloven, som regulerer ordinære leieforhold. Det er innlysende at det må andre tiltak til for å kunne bo hensiktsmessig og godt til denne målgruppen. Det er derfor viktig med signerte godt forankrede avtaler og vedtak på tjenester. De erfaringene som er gjort på tjenesteutøving fra psykiatrien kan overføres til rusfeltet, og spesielt i forhold til Hardbrukshuset som har en målgruppe som ligger så tett opp til Psykiatrisk boligtjeneste. Tiltaket kunne langt på vei inngå som en videreføring av det etablerte prosjektet på Åsgård tomtene. Kompetanseoverføring mellom fagfeltene var også et av målene med å slå sammen Rus- og psykiatri feltet i Tromsø kommune i 2004, spesielt rettet mot at flere brukere har utfordringer innenfor psykiske lidelser i kombinasjon med rusbruk. Arbeidsgruppa har kontaktet flere andre kommuner blant annet Kristiansand og Sandnes, i forhold til jussen rundt leieforhold og tjenesteutøving. Det er mulig å komme til med oppfølging ved å benytte oppfølgingsavtaler og forankre tilbudet i langt sterkere grad til sosialtjenesteloven, men da må fokuset være på tjenestene. 5.2 Fysisk utforming: Hardbrukshuset bør ligge utenfor sentrum, men innenfor bybuss sonen, av hensyn til kollektiv transport. Det bør ikke ligge i et boligfelt eller ved siden av barnehage eller skole. Dette vet vi av erfaring vil skape mye unødvendig støy og det er ikke til det beste for de som skal flytte inn at de i utgangspunktet er uvelkommen til bolig området. Boligen kan ligge for seg selv, i tilknytning til andre bo tiltak/tjenester, eller i industriområde/stakkevollan, (tomt 351). Huset må bygges med fellesareal, det gir større fleksibilitet på sikt. Tjenestene mener i tillegg det er lettere å etablere aktiviteter/samtaler på Fellesarealet. I tillegg til Fellesarealet må det være et rom som gir mulighet for å møblere med en sofa/seng, medisinskap og nett tilgang. Det må være personal toalett og dusj tilknyttet rommet. Det må være et teknisk rom som blant annet bør inneholde varmtvannsberedere, stoppekraner, varmegjenvinning, justering av gulvvarme, brannvarslingstavle og lignende for alle 6

36 leilighetene. Det er av stor sikkerhetsmessig betydning at leilighetene er utstyrt med minst mulig elektrisk installasjon som kan flikkes og justeres på. Det må være skjult elektrisk anlegg, det må ikke festes panelovner på vegger. Det må være gulvvarme på alle rom. Fellesarealet kan også være på en slik måte at det kan leies ut i perioder, dersom det viser seg at beboerne ikke ønsker felles aktiviteter, eller at de ikke oppsøker fellesarealet. Huset må ha en utforming på en slik måte at inngangspartiene er skjermet fra hverandre. Dette for å forhindre slitasjen det kan bli dersom alle beboerne skal benytte seg av en hovedinngang, erfaring viser at en dør inn skaper mye trafikk og lager bråk. Det må oppleves som selvstendige leiligheter. Kjøkkenet må være uten overskap, eller de må være i en utførelse som ikke gjør det mulig at de hektes av, knuses eller herpes. I stedet for overskap bør det være store og gode skuffeseksjoner som gir god plass for oppbevaring. Alle hvitevarer må være i standard bredde. Forslag på materialvalg kjøkken og bad bør være stål, betong eller stein. Det må være vegg hengt ståltoalett og innfelt speil i uknuselig glass. Garderobeskap anbefales ikke, i stedet kan en ha innfelte hyller som garderobeløsning. Røykvarsler må plasseres hensiktsmessig, (Ørretholmen kan brukes som eksempel på at de ikke må plasseres rett ovenfor stekeovn, noe som har resultert i flere falske alarmer). Vinduene bør være i uknuselig glass, og være av en minimal størrelse, både av hensyn til isolasjon og innsyn. Løsninger som kan videreføres fra Alta kan blant annet være kryss finer platene på stua, platene var små og kunne skiftes enkeltvis ved skader. Det var festet en list på veggen til å henge opp bilder og annet, dette forhindret unødvendige spikersklag i veggene. Eventuelle gardinoppheng bør være på skinner. 5.3 Kontrakter og avtaler Eierskapet til prosjektet fra byggherre til drift må forenes og samkjøres for at prosjektet skal lykkes, (Stein Hamre). Dette innebærer klare avtaler mellom partene. Dette understreker igjen betydningen av å tenke tjenesteutøvelse og tilbud inn i slike prosjekt. Kontrakter og avtaler mellom utbygger og oppdragsgiver må være mye tydeligere enn hva en kan se etter eksempelvis Prosjekt bostedsløse. Det bør være en person på Eiendom, en person fra Boligkontoret, i tillegg til utøvende tjeneste, som kjenner huset og beboerne. Dette vil skape kontinuitet på sikt og et lettere oversiktsbilde for alle enhetene på vedlikehold. De gode erfaringen fra Alta kommune med to vaktmestere som kjente brukerne er vel verd å ta med videre. Vedlikeholdsavtale mellom enhetene Eiendom, Boligkontor og Rus- og psykiatritjenesten må utarbeides og signeres. Varighet på kontraktene må individuelt tilpasses, utgangspunktet er vanlige tre års kontrakter, med mulighet til forlengelse. Boligen skal oppleves dom et varig tilbud. Det kan vurderes om de som leier vil gå inn på en fast husleietrekk avtale med Boligkontoret. Trekket kan formaliseres gjennom oppfølgingsavtalen. På dette området kan en vurdere å bruke modellen til Psykiatrisk Boligtjeneste, hvor beboerne har hjelpeverge og hvor betaling av husleie går som fast trekk hver måned. Beboerne skal være sikret bolig selv om de ødelegger, kostnad knyttet til ødeleggelser skal betales av beboer. Det må allikevel utarbeides sanksjoner knyttet til ødeleggelser/hærverk. Disse må nedfelles i oppfølgingsavtalen. I oppfølgingsavtalen må det i tillegg nedfelles at ansatte kan låse seg inn i leilighetene dersom en har mistanke om at det har skjedd noe galt, eller at beboer har nektet å ta i mot tjenester. 7

37 Det bør etableres fast vasking av leilighetene en gang i uka, rengjøringen kan dersom det er mulig utføres av beboer, eventuelt beboer og ansatt, eller fra vaskebyrå. Boligene kan ikke gå under kategorien vanlige kommunale leiligheter, fokuset må være må tjenesten. Hardbrukshuset bør defineres som rehabilitering/behandling for å komme inn under bo tiltak som reguleres av sosialtjenesteloven i tillegg til husleieloven. Noe annet vil medføre store begrensinger i forhold til oppfølgingsavtale, reglement og graden av muligheter for ansatte til å gripe inn. Det er urealistisk å tenke at Hardbrukshuset skal være rusfritt, men en kan allikevel definere det som et rehabiliteringstiltak. Brukerne kan rehabilteres på en lang rekke områder selv om en ikke har rusfrihet fremst i tiltakskjeden. 6. Tiltak 6. 1 Tiltak Tjenesteutøving Brukermedvirkning Viktig å avklare på et tidlig tidspunkt hvem som skal inn i boligen og at utøvende tjeneste bruker tid i prosessen til å forberede beboeren, og at vedkommende som skal flytte inn får en eierforhold til boligen Relasjonsbygging. Kompetansebygging. Nyttiggjør seg den kompetansen som er etablert i Psykiatrisk Boligtjeneste, Sosialtjenesten SMS, Miljøarbeidertjenesten og ACT teamet, som har lang erfaring fra å jobbe med denne målgruppen. Kompetansebygging med 2. linje tjenesten. Arbeidsgruppa foreslår at tjenestene legges inn under Tildelingskontoret på lik linje med øvrige tjenester for andre mottakere av kommunale helse og omsorgstjenester. Tjenestetildeling fra sentralt vedtakskontor tror gruppa sikrer rettsikkerheten til brukergruppa. Det er lett å tenke seg at tjenestetildeling fra samme avdeling som skal utføre tjenestene vil basere seg utelukkende på ressurstilgangen til avdelingen. Tjenestetilbudet kan organiseres gjennom de etablerte tjenestene. Av erfaring vet vi at det skaper mer ro og har en forebyggende effekt på rusing, hærverk og kriminalitet dersom boligen er bemannet, (referanse Ryaveien 37, Bukta hybelhus). Behovet for en fast stab tilknyttet huset må avgjøres av de utøvende tjenestene. Vi anbefaler at det i oppstartsfasen må settes inn ekstra ressurser til alle individuelle behov er kartlagt, og pratiske hensyn er etablert. Det bør legges inn en ekstra driftsramme tilsvarende to årsverk tilknyttet leilighetene. Alternativet er å benytte vaktselskap, poenget er at det fra innflytting ikke skal utvikle seg en åpen hus praksis med til dels uvedkommende besøkende. Oppfølgingsavtaler Utarbeide konkrete mål med tiltaket, og arbeidsmetodikk. Opprette kontakt med NAV, søke prosjektmidler som retter seg mot arbeidslignende tiltak for de tyngste rusmisbrukerne. Samarbeide med brukerorganisasjonene. Samarbeide med 2. linjetjenesten der det er felles brukere, samarbeidet skal stå i forhold til intensjonene i Samhandlingsreformen. Tjenester og tilbud må utvikles på sikt i samarbeid med NAV, Musketerene kan benyttes som modell eller at en innlemmer beboere av Hardbrukshuset i prosjektet 8

38 6.2 Oppsummert fysisk utforming: Utenfor sentrum Innenfor by buss sonen Fellesareal Teknisk rom Personal fasiliteter Høyteknologi Egne separate innganger Kjøkken uten overskap Standardbredde hvitevarer Vegg hengt ståltoalett Dusj i forsterket stål utførelse, innebygd servant og speil i uknuselig glass. Innfelt lysarmatur i alle rom Garderobeskap erstattes av innfelte hyller Prosjektet hardbrukshus bør vurderes innenfor velferdsteknologi elementet. 6.3 Oppsummert kontrakter og avtaleverk: Avtale mellom byggherre og Tromsø kommune som sikrer felles forståelse av ansvarsfordeling etter overtagelse. Samarbeidsavtale/vedlikeholdsavtale mellom Eiendom, Rus- og psykiatritjenesten og Boligkontoret. Oppfølgingsavtaler Nøkkelavtaler 6.4 Andre forhold En person fra denne arbeidsgruppa bør være med i den videre planleggingen av prosjektet i regi av Eiendom. Rus- og psykiatritjenesten bør sette ned et team sammensatt av Psykiatrisk Boligtjeneste, ACT team, Sosialtjenesten og Brukerorganisasjonene RIO og MARBORG, som får et spesielt fokus på dette tiltaket. 6.5 Økonomi To årsverk som legges til Rus- og psykiatritjenesten. Legges inn i økonomiplan fra enhetsleder Rus- og psykiatritjenesten. Vedlegg: Erfaringer fra Alta Forslag til oppfølgingsavtale 9

39 Prosjekt rapport Ørretholmen Prosjektnummer: A4, prosjektstart: , prosjektslutt: Prosjektnavn: Behovs og tiltaksanalyse for Ørretholmen, A4 Prosjektansvarlig: Roar Stangnes, Enhetsleder Boligkontoret Prosjektleder: Birgit Eilertsen, Prosjektleder Boligkontoret Rekkehuset på Ørretholmen Sammendrag Prosjektavtalen viser organisering av prosjektet, framdrift og avsluttes med en analyse og tiltaksdel. Prosjektgruppa skal fremme tiltak som skal danne beslutningsgrunnlag for involverte parter til å avgjøre fremtidig bruk av boligmassen på Ørretholmen. Ørretholmen var et av boligtiltakene som ble etablert under den nasjonale satsingen Prosjekt Bostedsløse. Prosjektet pågikk i de 7 største byene. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen og Tromsø. 1

40 Bakgrunn og historikk Enhetsleder Boligkontoret har iverksatt tiltaket med en prosjektmedarbeider i samarbeid med Husbanken for å gjennomføre en behovs og tiltaksanalyse for seks strategier/tiltak i Boligsosial handlingsplan. Et av tiltakene er å utrede en optimal anvendelse av boligene på Ørretholmen i forhold til boligens beliggenhet og antall. (A4 Boligsosial Handlingsplan). Tromsø kommune startet arbeidet med to boligprosjekter for vanskeligstilte bostedsløse våren Tilbudet til denne målgruppen fungerte ikke hensiktsmessig og etter enstemmig vedtak i helse- og sosialkomiteen vår 01, og formannskap høst 01, startet arbeidet med etableringen av lavterskeltilbud for de mest vanskeligstilte bostedsløse. Tiltakene var Ørretholmen hvor målgruppen skulle være Bostedsløse som ønsker et varig bosted og som har bodd på hospits eller har hatt midlertidig botilbud med dårlig standard. Bostedsløse som har hatt et omfattende rusproblem, og som ønsker å bo utenfor sentrum. Grønnegt. 103 skulle være en bygård med ulike tilbud som Natthjem, gjennomgangsleiligheter, kafe, aktivitetsrom, base for Miljøarbeidertjenesten. Målgruppe Bostedsløse- primært rusmisbrukere/kombinasjon rus/psykiatri. (Sluttrapport prosjekt Bostedsløse). Fra og med 2002 ble Tromsø kommune invitert av Husbanken til å delta i Prosjekt Bostedsløse, Ørretholmen og Grønnegt. 103 ble en del av det nasjonale boligsosiale arbeidet i Prosjekt Bostedløse. Stiftelsen Kommunale boliger ervervet områdene og utbyggingen foregikk i et samarbeid med Tromsø kommune som leier byggene av stiftelsen. Utbyggingen ble finansiert av Husbanken. På bakgrunn av ulike endrede behov og innspill fra brukere, naboer og media er det besluttet av styringsgruppa Boligsosial Handlingsplan å se grundigere på forholdene rundt Ørretholmen og Natthjemmet. Det er konkludert med følgende hovedutfordringer i forhold til Ørretholmen i Boligsosial handlingsplan (BSH) Bomiljøet er preget av uro. 2. Manglende fellesareal og lite oppfølging er ikke heldig for rehabiliteringsprosessen. 3. Problem med å få leid ut boligene til tross for at det finnes bostedsløse rusavhengige. 4. Det utøves periodevis mye ødeleggelser/hærverk på boligen, inventar og varslingsanlegg. Enhetsleder Boligkontoret har i samarbeid med andre involverte enheter og styringsgruppe Boligsosial handlingsplan fått mandat til å omdisponere/utvikle boligmassen for Ørretholmen. I dette mandatet ligger det også en aksept fra Husbanken om at Ørretholmen kan omdisponeres fra å ha målgruppen bostedsløse med rusproblemer, til også å kunne benyttes av andre vanskeligstilte i Tromsø kommune. 2

41 2. Mål A4, BSH Utrede en optimal anvendelse av boligene på Ørretholmen i forhold til boligens beliggenhet og antall. 2.1 Prosjektmål for arbeidsgruppa: Utarbeide en behovs og tiltaksanalyse for fremtidig bruk av Ørretholmen. Mandat for arbeidsgruppa er å belyse viktige utfordringer, beskrive status i dag og fremme tiltak for å bedre måloppnåelsen ved boligkomplekset. 3. Organisering 3.1 Prosjektansvarlig Roar Stangnes Enhetsleder [email protected] Prosjektleder Birgit Eilertsen Prosjektleder [email protected] Prosjektgruppe Deltakere i prosjektgruppen/arbeidsgruppen: Medlem Stilling: Tlf.nr Ulf Hansen Prosjektleder [email protected] Boligsosial Handlingsplan Arne Avdelingsleder Arne.solheim@tromsø.kommune.no Solheim Miljøprosjektertjenesten Arve Leder [email protected] Norgård Eiendom Birgit Prosjektmedprosjekter [email protected] Eilertsen Boligkontoret Asbjørn Leder RIO [email protected] Larsen/Hilde Nicolaisen Vidar Hårvik Daglig leder MARBORG [email protected] Styringsgruppe: Enhetsleder Boligkontoret rapporterer til styringsgruppa for Boligsosial Handlingsplan inntil Ressursgruppe/andre. Andre personer som har vært konsultert i prosessen er Rollnes/ Stiftelsen kommunale Boliger, og Dan Tore Lyseggen/Brann og redning. 3

42 4. Framdrift 4.1 Milepæler Nr Dato Hendelse Oppsart utarbeide prosjektavtale prosjektgruppemøte prosjektsgruppemøte prosjektgruppemøte, møte gikk i sin helhet til Natthjemmet prosjektgruppemøte Prosjektavtale innlevert Roar Stangnes, utkast sendt prosjektgruppa og Trude Boldermo 5. Behovsanalyse Ørretholmen/Drøfting. Hovedutfordringene ved Ørretholmen er kartlagt i BSH, det er viktig å understreke at flere av beboerne trives på Ørretholmen og ønsker å bo der. I tillegg har vi valgt å belyse utfordringene og utviklingen i et historisk, organisatorisk og teoretisk perspektiv. Det har pågått en prosess siden Ørretholmen ble etablert, og endringene kan være medvirkende årsaker til at utviklingen ikke har gått i den retning som var ønskelig. Ansvarlige enheter for boligene på Ørretholmen foregår i et tre delt forhold mellom Rus- og psykiatritjenesten, Boligkontoret og Eiendom. Tjenestene er i liten grad vedtaksfestet. Det er utarbeidet forslag gjennom en sammensatt gruppe bestående av Rus- og psykiatritjenesten, Fag- og utvikling og Tildelingskontoret som skal endre denne praksisen. Rutiner for saksbehandling av tjenester til personer med rusproblem. Formålet er å Styrke rettsikkerheten for brukerne og avklare ansvar og myndighet med hensyn til saksbehandling og helse- og sosialtjenester. Tjenester til rusavhengige skal saksbehandles på lik linje med tjenester til andre tjenestemottakere. Forslaget pr. januar 2011, er i tråd med arbeidsgruppas foreslag for tjenestemottakere bosatt på Ørretholmen. 5.1 Strategi I prosjekt bostedsløse skulle forsøkskommunene utvikle modeller for tilrettelegging av boliger og oppfølgingstjenester. Tromsø kommune satte ikke navn på sin strategi men oppdraget var å 1) Etablere varige botilbud. 2) Utarbeide en helhetlig strategi og modell for oppfølgingstjenestens brukere. 3) Utarbeide en organisasjonsplan for oppfølgingstjenestens virksomhet. 4) Vurdere samarbeidsopplegg med humanitære organisasjoner, (Sluttrapport Prosjekt Bostedsløse 2005, Husbanken). Bosettingsstrategier som benyttes: Trappetrinnsmodellen har i lengre tid vært mye benyttet i rusomsorgen. Det innebærer at beboerne skal avansere opp en boligtrapp fra herberge/gata til spesialbolig og derfra til egen bolig med vanlig leiekontrakt. Modellen er beheftet med en del moralisme og med strenge krav om rusfrihet og til atferd. 4

43 Kjedemodellen innebærer en kjede av tiltak tilpasset brukernes funksjonsnivå i en avgrenset overgangsfase før egen bolig. Modellen er kjent fra psykiatrien, hvor personer flyttet fra institusjon til ettervernsbolig før egen bolig. Normaliseringsmodellen er hentet fra ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Dette innebærer innflytting i egen bolig med en gang og med individuelt tilpasset hjelp og støtte, (Paul A. Thyness, Boligsosialt arbeid). Av de tre tilnærmingene opererer kjedemodellene med en overgangsfase mellom for eksempel hospits og vanlig bolig. De fleste som flyttet inn på Ørretholmen ved oppstart bodde på hospits. Tiltaket ligger sånn sett nærmest en kjedemodell, men med elementer også fra normaliseringsmodellen, hvor rammebetingelsene i bomiljøet skulle gi mulighet til å kunne fungere på en hensiktsmessig måte. Tromsø kommune ønsker Normaliseringsmodellen som grunnlag for boligsosial tenkning. (Boligsosial Handlingsplan , side 22). Målet er at Vanskeligstilte skal kunne skaffe og beholde egen egnet bolig. Kjedemodellen har mest til felles med normaliseringsmodellen. Harvey (1998). Kjedemodellen kan karakteriseres som mindre ambisiøs, mindre optimistisk og mer realistisk i synet på hjemløses og marginaliserte gruppers mulighet til å klare seg i egen bolig. Hvis normaliseringsmodellen er optimistisk i sitt ide grunnlag og sine målsettinger, er kjedemodellen realistisk, (Evelyn Dyb, Liv Johanne Solheim og Siri Ytrehus, Sosialt perspektiv på bolig 2004). Tromsø kommune har ved å etablere Ørretholmen og Grønnegt. 103 valgt samlokaliserte løsninger for en gruppe bostedsløse. Strategisk tenkning, eierskapet og målsettinger til hvordan de øremerkede boligene til bostedsløse skulle fungere fremstår ikke som tydelige i henhold til målsettingene og sluttrapporten fra Husbanken De gode intensjonene og målsettingene i Prosjektet, har kanskje fått for liten plass i den organisatoriske prosessen. Det har manglet et strategisk overordnet ledd, noe som har ført til dårlig samkjøring mellom enhetene på oppgave og ansvarsfordeling av tilbudet ved Ørretholmen. Med tilbud mener vi tjenester, vedlikehold og oppfølging i forhold til leieforholdet. Noe av utfordringen opplever vi at det et tatt tak i ved at den Boligsosiale samhandlingsarena gruppen videreføres. Gruppa ble etablert ved utarbeidelsen av den Boligsosiale handlingsplan, og er sammensatt av flere enheter. Målet er at det boligsosiale arbeidet skal forankres tettere opp mot politisk ledelse, i tillegg til at strategisk og operativ tjeneste skal arbeide tettere sammen, (Roar Stangnes). I prosjektrapporten for Samhandlingsarena for boligpolitiske utfordringer i Tromsø kommune skisseres suksessfaktoren for samhandling mellom enhetene som strategisk nivå (kommunalsjefene) involverer seg i prioritering av en velfungerende matriseorganisasjon bestående av prosjekt, arbeids- og faggrupper. 5

44 5.2 Mål Målsettingen med utbyggingen av Ørretholmen er å etablere et varig botilbud for bostedsløse i Tromsø. Målgruppen er bostedsløse med primært rusproblemer som ønsker en bolig som er deres i et bomiljø hvor rammebetingelsene gir de mulighet til å kunne fungere på en hensiktsmessig måte. De fleste som ønsker en bolig på Ørretholmen gir klart uttrykk for at de for første gang får mulighet til å etablere seg i egen bolig, som de selv kan ta ansvar for. Mange gir og uttrykk for at beliggenheten er ideell på grunn av avstanden til byen med gode bussforbindelser til foretning og post, (Sluttrapport prosjekt bostedsløse, Husbanken 2005). Målsettingen med utbyggingen er fortsatt gjeldende, det foreligger ikke bruksendring for noen av leilighetene. Det er allikevel eksempler på at målsettingen har endret seg de siste årene av ulike årsaker. Overkapasitet av boliger øremerket bostedsløse med primært rusproblemer. Avstand til sentrum, kollektiv tilbudet oppleves av enkelte som for dårlig. (16 bussavganger fra sentrum, 17 avganger til sentrum). Området oppleves som stigmatiserende, dette gjør at flere som kunne vært innenfor målgruppa takker nei til tilbud om bolig på Ørretholmen. Målgruppen bostedsløse med primært rusproblemer, er i tillegg utvidet til å gjelde flere vanskeligstilte. Personer med alvorlig psykisk lidelse har fått tildelt leilighet, i mangel av annen egnet bolig. Ungdom som ikke har et rusproblem kan få tilbud om bolig på Ørretholmen. Den yngste beboeren på Ørretholmen er for tiden 19 år. Rusavhengige i rehabilitering som utskrives fra behandling som får tilbud om bolig på Ørretholmen. Denne typen adhoc plasseringer er ikke i tråd med BSH, hvor målet er Boligen skal være en del av en individuell løsning som skal være til det beste for brukeren, og som skal være tilpasset behandlingen dersom dette gjelder mennesker i rehabilitering på ulike områder. I mangel av andre egna boliger er dette en praksis som utøves. Det er ikke mulig å overse at denne uheldige blandingen har utløst flere uheldige episoder, og at dette også er en medvirkende årsak til at området oppleves som ytterligere belastet. 5.3 Tjenester Dette er de boligene i Tromsø kommune som har størst skadeomfang, og som har et kontinuerlig behov for vaktmestertjeneste. Fordelingsnøkkelen på utbedringer og kostnader internt mellom enhetene, og mellom Tromsø kommune og ansvar til eier, Stiftelsen kommunale Boliger, er langt på vei avklart. Avtalen mellom Tromsø kommune og Stiftelsen kommunale Boliger har vært gjennomgått med juridisk bistand. Eiendom har påtatt seg alt vedlikehold på Ørretholmen. Det gjenstår fortsatt avklaring på driftsutgifter knyttet til, varslingsanlegg og vakant husleie, og det mangler en signert samarbeidsavtale mellom de involverte enhetene på tjenesteutøving. For tiden står 4 leiligheter tomme, til dels på grunn av omfattende renovering. Miljøtjeneste knyttet direkte til enkelte hus ble avviklet i Rustjenesten i 2003, og ble erstattet av en ambulerende tjeneste med ansvar for ulike boliger øremerket rusavhengige. Erfaringen viser at det på den ene siden er uhensiktsmessig å bemanne selve bygningene, fordi en aldri hadde oversikt på hvor mange som hadde behov for oppfølging på dagtid. På den andre siden medførte bemanning på boligene større ro, og det skapte en trygghetsfølelse for enkelte. 6

45 Vi anser det som hensiktsmessig at tjenestene knyttes opp til den enkelte bruker, på lik linje med forslaget som ligger i Rutiner for samhandling av tjenester til personer med rusproblemer. Utfordringene blir å nå en brukergruppe med tiltak og tjenester hvor en del vil motsette seg å søke om tjenester, og ta i mot tilbud om tjenester. Det vil kreve et tett samarbeid mellom Tildelingskontoret, Rus- og psykiatritjenesten og Boligkontoret for å nå enkelte. Oppsøkende virksomhet basert på ideologien til Oppsøkende team, har visst seg å være en hensiktsmessig tilnærming, for å komme i posisjon for oppfølging/tjenester. For å skape ro rundt Ørretholmen, kan en knytte andre tjenester til selve bygningene med et tettere samarbeid med Eiendom/Boligkontoret eventuelt benytte vaktselskap. Oppsummering hovedutfordringer: Mangel på strategi og forankring Uklare mål. Mangelfull samordning mellom de ulike tjeneste. 5.4 Andre kommuner Vi har vært i kontakt med andre kommuner, og fått innspill på hvordan de løser bolig behovet for vanskeligstilte, blant annet Kristiansand, Sandnes, Alta, Lørenskog og Inderøy kommune. Organiseringen ev bolig og tjenestetilbudet utøves forskjellig i alle kommunene. Lørenskog kommune har lagt stor vekt på å koble vedlikehold bolig tett opp mot de øvrige oppfølgingstjenestene, og holder dette oppe som en suksessfaktor. Det samme gjøres i Alta som har organisert en fast stasjonær vaktmestertjeneste tilknyttet boligene for vanskeligstilte. Boligsosial handlingsplan for Inderøy kommune , har mål som kan generaliseres til alle de vi har vært i kontakt med. Kommunen skal disponere tilstrekkelig antall boliger som er tilpasset behovet blant de vanskeligstilte, rutiner som sikrer nødvendig vedlikehold av eksisterende boligmasse, samordning av de kommunale tjenestene på en slik måte at tjenestene gjør beboeren i stand til å mestre hverdagen i egen bolig, en vellykket rehabilitering som kan føre til rullering i kommunale boliger. 5.5 Andre hensyn Av fremtidige utbyggingsplaner for Ørretholmen opplyser Eiendom om at industrikaianlegget i Tønsvika påbegynnes sommeren Kai anlegget vil ligge tett opptil Ørretholmen, og kan medføre at flere takker nei til bolig, fordi det vil medføre ekstra støy og mer trafikk enn hva som er tilfelle i dag, (se vedlegg). 7

46 5.6 Oppsummering drøfting Kartlegging Det har manglet et overordnet ledd som har samkjørt og utøvd strategisk tenkning og tiltak i oppfølgingen av Prosjekt Bostedsløse Mangel på tydelige mål for tiltaket. Lite oppfølging. Mangler vedtak på tjenestene. Problemer med å få leid ut boligene Konsekvenser Manglende felles forståelse, og forankring av tiltak. Etableres rutiner på tildeling som avviker fra det opprinnelige målet for tiltaket. Feilplasseringer og uro. Svekket rettsikkerhet for mennesker som er rusavhengige. Beboerne får ikke tilstrekkelig hjelp og støtte, og mangler klageadgang på tilbudet. Tjenestene som i dag gis i form av oppfølging i og utenfor hjemmet blir ikke synliggjort innenfor de økonomiske rapporteringsverktøyene, som viser tilbudet i sin helhet ovenfor denne målgruppen. Manglende vedlikehold Overkapasitet av boliger Avstand til sentrum Området oppleves som stigmatiserende 6. Tiltaksdel 6.1 Vedtak 1. Beholde Ørretholmen til målgruppa inntil år 2023, under forutsetning av at tiltakene iverksettes. 2. Klargjøre de 4 leilighetene som står vakant/ledig til midlertidige boliger med varighet inntil 3 måneder. 3. I løpet av en 10 års periode utvikle tiltak som er i tråd med BSH , som har som visjon at Vanskeligstilte skal kunne skaffe og beholde egen egnet bolig. 8

47 Begrunnelse for vedtakene 1. Det er behov for et varig botilbud til bostedsløse med et rusproblem fortsatt i Tromsø, men i en mindre størrelsesorden enn hva som er disponibelt i dag. 2. Ved å gjøre om deler av bebyggelsen til midlertidige boliger utvider en fleksibiliteten, og en kan tilby bostedsløse som ikke ønsker Ørretholmen som et varig bosted en midlertidig løsning. Ved omgjøring fra varige boliger til midlertidige boliger må det søkes om bruksendring, og leilighetene må oppgraderes brannteknisk, se vedlegg. 3. Boligene fortsetter å være øremerket målgruppen Bostedsløse som boligene var tiltenkt. 4. Det medfører ingen innfrielseskostnader i forhold til tidligere tilskudd fra Husbanken. 5. Avvikling ses i sammenheng med overordnet strategi for Tromsø kommune. Avviklingen skjer fra , da kan boligene avhendes kostnadsfritt Tiltak vedtak 1 Tiltak: Inntakskriterier som er godt forankret i tildelingsutvalget, tildeling skjer i henhold til målgruppa. Målene må være tydelige. Husreglene skal være godt forankret før en takker ja til bolig på Øretholmen Utarbeide en vedlikeholdsplan, herunder renhold og vaktmester ansvar. Sikre at helse- og sosialtjenester skal saksbehandles på lik linje med tjenester til andre tjenestemottakere. Ansvar: Rus- og psykiatritjenesten Boligkontoret Eiendom og Boligkontoret Rus- og psykiatritjenesten Tildelingskontoret Søke prosjektmidler som kan utløse arbeidstiltak, for de beboerne som ikke oppholder seg i sentrum på dag tid. Rus- og psykiatritjenesten Boligkontoret NAV 9

48 Avhending av Boligmassen Alternativet kan være at Tromsø kommune avhender Boligmassen, noe arbeidsgruppa ser på som en videre løsning. Vi mener at en slik løsning er vanskelig å gjennomføre på kort sikt, men at det kan være et alternativ fra Dette begrunner vi ut i fra de økonomiske tilbakeføringene en slik løsning vil medføre for Tromsø kommune (se vedlegg). En kan og bør også i løpet av perioden mot avvikling undersøke muligheten til å selge ut boligene til de som ønsker å bo på Ørretholmen. Et annet alternativ kan være å benytte boligmassen til andre vanskeligstilte, eller ungdomsboliger. Da må en legge forslaget inn i en langsiktig planlegging, og det må jobbes systematisk med å skaffe andre egnede boliger til boboerne på Ørretholmen. Roar Stangnes Enhetsleder Boligkontoret Trude Boldermo Enhetsleder Rus- og psykiatritjenesten Vedlegg: Prosjekt Bostedslose sluttrapporttromso.doc Tromso Kom Bostedslosprosjektet LAHTI.pdf Kai Tønsvika Beregning resttilskudd Orretholmen.pdf Møtereferat fra doc Møtereferat doc 10

49 Forslag fra arbeidsgruppa til utnyttelse av Natthjemmet A6 Boligsosial Handlingsplan

50 Arbeidsgruppenummer: Arbeidsgruppenavn: Arbeidsgruppeavtale 1 Saksnummer: Natthjemmet A6 Fase. Arbeidsgruppestart: Arbeidsgruppeslutt: Arbeidsgruppeansvarlig: Navn: Stilling: E-post: Tlf.nr.: [email protected] Roar Stangnes Enhetsleder Arbeidsgruppeleder: Navn: Stilling: E-post: Tlf.nr.: [email protected] Birgit Eilertsen Prosjektmedarbeider Sammendrag: Arbeidsgruppa skal fremme tiltak som skal danne beslutningsgrunnlag for enhetslederne Boligkontoret og Rus- og psykiatritjenesten på hva de ledige rommene på Natthjemmet skal benyttes til. I dag står ca. 60 % av arealet ubenyttet. Det skal være en entydig bestilling som går til Eiendom fra disse to enhetene, før det foretas utbedringer. Arbeidsgruppeavtalen viser organisering av arbeidet, framdrift og avsluttes med en analyse og tiltaksdel. Arbeidsgruppa har i samarbeid med Enhetslederne Roar Stangnes og Trude Boldermo gått for å fremme to forslag til utnyttelse av ledig areal for Natthjems etasjen i Grønnegt Dette var nødvendig fordi en har ulik forståelse og tilnærming alt etter hvor i organisasjonen en står i forhold til midlertidig og akutt bolig problematikken. Tiltaksdelen inneholder to forslag til vedtak. 2

51 1. Bakgrunn Enhetsleder Boligkontoret har iverksatt tiltaket med en prosjektmedarbeider i samarbeid med Husbanken for å gjennomføre en behovs og tiltaksanalyse for seks strategier/tiltak i Boligsosial handlingsplan. Et av tiltakene er å kartlegge muligheter for å utnytte ledig arealkapasitet ved Natthjemmet, (A6 Boligsosial Handlingsplan ). Natthjemmet i Grønnegt.103 var en del av Prosjekt Bostedsløse. Tromsø kommune startet arbeidet med boligprosjekter for vanskeligstilte bostedsløse i Stiftelsen Kommunale boliger ervervet bygården Grønnegt.103, og utbyggingen foregikk i et samarbeid med Tromsø kommune som leier bygget av Stiftelsen kommunale Boliger. Utbyggingen ble finansiert av Husbanken. Natthjemmet ble offisielt åpnet i Grønnegt. 103 skulle være en bygård med ulike tilbud som Natthjem, gjennomgangsleiligheter, kafe, aktivitetsrom, base for Miljøarbeidertjenesten. Målgruppe: Bostedsløse- primært rusmisbrukere/kombinasjon rus/psykiatri. (Sluttrapport prosjekt Bostedsløse, 2005). Tidligere benyttet Tromsø kommune seg av hospitsplasser for å ivareta vanskeligstilte som var i akutt mangel av et sted å overnatte. Etter fem års drift kommer det frem at behovet for natthjemsplasser ligger langt under det Tromsø kommune har av øremerkede overnattingsplasser. Det er konkludert med følgende hovedutfordringer i forhold til Natthjemmet i Boligsosial Handlingsplan Kapasiteten på Natthjemmet er 15 senger, behovet er et gjennomsnittlig belegg på ca. tre til fire senger. Natthjemmet er stengt på dagtid og dermed underkjent av Fylkesmannen som midlertidig bolig jfr. 4-5, sosialtjeneste lov. 2. Målet for tiltak A6 i Boligsosial handlingsplan er å utnytte deler av Natthjemmets kapasitet til andre Boligsosiale formål. Arbeidsgruppemål: 2.1 A4, Utarbeide en behovs og tiltaksanalyse for fremtidig bruk av deler av Natthjemmet. 3

52 3. Organisering 3.1 Arbeidsgruppeansvarlig Roar Stangnes Enhetsleder Arbeidsgruppeleder Birgit Eilertsen Prosjektmedarbeider Øvrige roller Det er etablert en arbeidsgruppe i forhold til tiltak A4 og A6 som har ansvaret for å gjennomføre behovsanalysene og foreslå tiltak i henhold til arbeidsgruppemål og milepælsplan. Mandatet til gruppa er å fremme forslag til Enhetslederne Boligkontoret og Rus- og psykiatritjenesten, arbeidsgruppa rapporterer til arbeidsgruppeansvarlig Roar Stangnes. Deltakere i arbeidsgruppen: Medlem Stilling: Tlf.nr Ulf Hansen Prosjektleder [email protected] Boligsosial Handlingsplan Arne Avdelingsleder Arne.solheim@tromsø.kommune.no Solheim Miljøarbeidertjenesten Arve Prosjektleder [email protected] Norgård Eiendom Birgit Prosjektmedarbeider [email protected] Eilertsen Boligkontoret Asbjørn Larsen/Hilde Prosjektleder RIO [email protected] Nicolaisen Vidar Hårvik Daglig leder Marborg [email protected]

53 4. Framdrift 4.1 Milepæler Nr Dato Hendelse Prosjektet starter Arbeidsgruppemøte, Arbeidsgruppeplan ferdigstilt og oversendt samhandlingsarena for Boligpolitiske utfordringer, og Enhetslederne for boligkontoret, Rus- og psykiatritjenesten og Eiendom Statusrapport mellom arbeidsgruppeleder og Enhetslederne Roar Stangnes og Trude Boldermo Arbeidsgruppemøte Statusrapport møte mellom arbeidsgruppeleder og Enhetslederne Roar Stangnes, Trude Boldermo Statusrapport møte mellom arbeidsgruppeleder og Enhetslederne Roar Stangnes, Trude Boldermo og Gunn Elin Kristiansen Arbeidsgruppemøte, ferdigstillelse av to forslag. Innlevering Enhetsleder Roar Stangnes 4.2 Beslutningspunkt Enhetslederne Roar Stangnes og Trude Boldermo har valgt å legge frem to vedtak på utnyttelse av Natthjemmet til kommunal sjef Eva Olsen, som får ta den endelige beslutningen. Forslagene fra arbeidsgruppa leveres Enhetsleder boligkontoret Roar Stangnes Drøfting 5.1 Midlertidig botilbud, (nødsituasjon). NAV Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 pålegger kommunene å finne midlertidig botilbud for de som ikke klarer det selv. Tjenesten vil være aktuell i akutte situasjoner, for eksempel ved brann, utkastelse, familie- eller samlivsbrudd. Definisjoner: Midlertidig botilbud er et botilbud som ikke er ment å vare over tid, men som skal avhjelpe akutt bostedsløshet. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet. 5

54 5.2 Dagens situasjon Natthjemmet ligger i andre etasje i Grønnegt.103, og har et bruksareal på i underkant av 300 kvm. Etasjen innholder for tiden, vakt rom, soverom nattevakt, kontor, lager, 5 enkeltrom og 5 dobbeltrom. Natthjemmet fremstår som nesten nytt fordi det er lite brukt, det er ikke begått ødeleggelser i denne etasjen. Det er lagt opp vannledninger og strømuttak ved trapp i korridoren som var tiltenkt en eventuell kjøkkenkrok. Benyttede Natthjemsplasser for 2010 avviker ikke fra den forrige registreringen som ble gjennomført i forbindelse med Boligsosial Handlingsplan. Status viser et gjennomsnittsbelegg på 3-5 plasser pr. natt. De siste registreringer hittil i 2011 viser imidlertid en økning på akutt overnatting med et gjennomsnittet fra 4 til 6 plasser. Natthjemmet fungerer tidvis som et midlertidig botilbud, men defineres som akutt overnatting. På den ene siden har det vært beboere som har benyttet seg av Natthjemsplass i flere døgn/uker. På den andre siden følges rutinene for akuttovernatting ved at personer som benytter Natthjemsplass i flere døgn/uker sammenhengende må ut hver morgen. Tromsø kommune har i dag behov for midlertidige boliger til vanskeligstilte, med varighet inntil tre måneder. I løpet av tre måneder er det mulig å finne annen egnet bolig. Boligsosial Handlingsplan ble utarbeidet i en periode hvor Tromsø kommune hadde dette tilbudet, og behovet fremkommer derfor ikke i planen. Tilbudet opphørte da Nordøya 1 og Stakkevollveien 309 ble avviklet, i tillegg ble Stakkevollveien 351 totalskadet i brann i Enkelte tjenestemottakere opplever i dag å få vedtak om midlertidig bolig på NAV, for deretter å få beskjed på Boligkontoret om at det ikke er mulig å tildele bolig. 5.3 Drøfting vedtak 1 En del av gruppa anser det som hensiktsmessig å se mangelen på midlertidige boliger opp i mot det ledige arealet som til en hver tid står ubrukt i Grønnegt Forslaget om å gjøre om ledig areal om til midlertidige boliger løser noe av behovet for midlertidige boliger til rusavhengige. Boligkontoret vil parallelt fremskaffe andre midlertidige boliger til andre som ikke er målgruppe for et lavterskel alternativ, eller av andre årsaker ikke vil bo i Grønnegt RIO understreker at disse midlertidige boligene ikke må tildeles de som kommer ut fra institusjon etter endt behandling eller fengselsopphold. Det samme er gjeldende for personer som venter på institusjonsplass, Grønnegt 103 som helhet er ikke et alternativ for de som er i en rehabiliteringsprosess. 6

55 5.4 Drøfting vedtak 2 Miljøarbeidertjenesten har søkt fylkesmann om prosjektmidler tilsvarende 6 årsverk til å følge opp, drifte Cafe 103, og drive frem ulike aktivitetstilbud tilknyttet by gården 103, i tillegg til andre boliger. For å videreutvikle tilbudene og ha nok personal fasiliteter har tjenesten behov for å kunne ta i bruk hele andre etasje (Natthjemmet). Dette medfører at Natthjemmet i Grønnegt.103 nedlegges, behovet for akutt plass ivaretas og tildeles fra NAV på lik linje med midlertidig bolig. Rus- og psykiatritjenesten ved Miljøarbeidertjenesten kan vanskelig se for seg at en belastet bygård skal ekspandere ytterligere i forhold til at flere i aktiv rus skal ha sin faste oppholdsadresse i Grønnegt.103. Tjenesten har i dag store utfordringer med å håndtere komplekse og til tider svært alvorlig problematikk, og oppsummerer at de i dag har mistet kontrollen over Grønnegt Miljøarbeidertjenesten opplever det som uhåndterlig å plassere flere rusavhengige i bygården med dagens ressurser. Omgjøring til andre formål vil medføre en tilbakebetaling på anslagsvis kr 2 mill til Husbanken fordi hele bygården var en del av Prosjekt Bostedløse, i løpet av 20 år fra oppstart vil tilskuddet være nedskrevet, (Husbanken Hammerfest). Det vil si at bygget kan avhendes kostnadsfritt etter 20 år. Et alternativ kan være å gå i dialog med Husbanken dersom et aktivitetsrom oppfyller kravet om at bruken av etasjen fortsatt er øremerket målgruppen. 5.5 Andre behov I plan mot vold i nære relasjoner foreslås det å tilrettelegge 1-2 eksisterende rom i Natthjemmet til akuttplasser for volds utsatte rusbrukende kvinner. Arbeidsgruppa anbefaler at tiltaket legges utenfor Grønngt Videre drift av krisesenteret legges til ideelle organisasjoner, og ingenting er avgjort, (kilde: Gørild Høyer). 5.6 Andre kommuner Gruppa har vært i kontakt med Sandnes og Kristiansand kommune etter ønske fra oppdragsgiverne. Vi har sjekket ut hvordan disse kommunene løser utfordringene til midlertidige boliger og behovet for akutt overnatting. Tilbakemeldingene ligger i referatet fra Kort oppsummert så ligger tildeling av midlertidige bolig hos NAV. Det vi kan hente ut av de kommunene er tilleggsavtaler som sikrer oppfølging, avtale om husleietrekk, renhold og lignende. Tromsø kommune har i langt mindre grad benyttet seg av avtaler som sikrer oppfølging. For å komme dit må vi ha større fokus på tjenesteutøvelsen og forankre oppfølgingen i sosialtjenesteloven. Forankring hittil har gjerne vært knyttet til leieforholdet gjennom husleieloven, og i beskjeden grad vært knyttet opp mot tjeneste tilbudet. 7

56 6. Tiltak 6.1 Vedtak akuttplasser opprettholdes. Det øvrige arealet i 2.etasje i Grønnegt. 103 gjøres om til midlertidige boliger. Begrunnelse vedtak Akutt overnatting tilbudet ivaretas og kapasiteten er i samsvar med etterspørselen. 2. Ved omgjøring til midlertidige boliger ivaretas behovet for en relativt stabil bo situasjon i påvente av en varig bolig til rusavhengige i Tromsø kommune. 3. Tilfredsstiller krav om midlertidig bolig jfr. 4-5, sosialtjeneste lov. 4. Bygget fortsetter å være øremerket målgruppen Bostedsløse, som bygget var tiltenkt. 5. Det medfører ingen innfrielseskostnader i forhold til tidligere tilskudd fra Husbanken. Økonomiske konsekvenser: 1. For Rus- og psykiatritjenesten Miljøarbeidertjenesten må styrkes. Dette uavhengig av om tjenesten søker prosjektmidler med varighet inntil ett år av gangen, fordi belastningen i henhold til beskrivelsen under 5.4 blir ytterligere forsterket. 2. Kostnader Utbedringskostnadene av 2. etasje, må ses i sammenheng med husleieinntektene som vil komme inn på de midlertidige hyblene. Stiftelsen Kommunale Boliger er konsultert, og er klar til å påta seg utbedringene etter bestilling fra Eiendom Tiltak vedtak 1 Endring av rutiner ved akutt plass/natthjem: Maks bo tid på akutt plass er 3 virkedager. Første døgn er gratis, 2. og 3. døgn kr I de tilfellene noen ikke kan betale for 2. eventuelt 3. døgn skal Miljøarbeidertjenesten fakturere NAV, dette kan gjøres en gang i måneden eller kvartalsvis. Etter å ha benyttet seg av akutt plass tre døgn sammenhengende, er det karantene tid i en måned før en kan benytte seg av akutt plass igjen. De øvrige rutinene for akuttplass videreføres slik de er i dag. Rutiner midlertidige boliger: Vedtak om midlertidige boliger fattes av NAV. Maks botid 3 måneder. For de som får vedtak på midlertidig bolig inngås det avtale om oppfølging, og en starter umiddelbart arbeidet med å skaffe en varig egnet bolig til vedkommende. Oppfølgingen er fra NAV og Rus- og psykiatritjenesten i samarbeid med Boligkontoret. Erfaring viser at den største brukergruppen av midlertidige boliger er innenfor målgruppen til Rus- og psykiatritjenesten. 8

57 6.2 Vedtak: Boligoppfølgingen må forpliktes i langt sterkere grad i IP (individuelle plan), for den enkelte slik at en forhindrer at 3 måneder blir til 6, 9 og 12 måneder. I de tilfellene vedkommende ikke vil ha individuell plan, må det skriftliggjøres gjennom avtale hvem som skal følge opp behovet for varig bolig sammen med brukeren. 2. Benytte 2. etasje i Grønnegt.103 til kontorlokaler og aktivitetsrom til Rus- og psykiatritjenesten. Natthjemmet legges ned. Begrunnelse vedtak 2 1. Miljøarbeidertjenesten har behov for flere kontor. 2. Aktivitetsrommet kan benyttes av beboerne i Grønngt.103, og på sikt bidra til et bedre bo miljø. 3. Forslaget kan være med på å redusere uønsket virksomhet av ulik art beskrevet under punkt Forslaget er i tråd med de overordnede målsettingene for Boligsosiale tiltak for vanskeligstilte i Tromsø kommune, hvor det heter seg at en ønsker å bygge ned getto lignende tiltak. Målet om å avskaffe denne typen bo tiltak er en del av en overordnet målsetting og strategiske tenkning for Tromsø kommune. Konsekvenser 1. Tromsø kommune legger ned Natthjemmet, akutt overnattings plasser blir på hotell eller hospits, (tidligere praktisert før Natthjemmet åpnet). NAV tildeler. 2. Tilgjengeligheten for en akutt overnattingsplass reduseres i form av at NAV kontoret som blir tildeler, har stengt i helgene. 3. Forslaget kan medføre at Tromsø kommune må tilbake betale tilskudd fra Husbanken, i en størrelsesorden på ca. 2 mill. 4. Forslaget er vanskelig i tråd med målet for tiltaket A6 i Boligsosial Handlingsplan, utnytte deler av Natthjemmets kapasitet til andre Boligsosiale formål. Med mindre en ikke definerer kontor og aktivitetsrom som andre Boligsosiale formål. Trude Boldermo Enhetsleder Rus- og psykiatritjenesten Tromsø Roar Stangnes Enhetsleder Boligkontoret 9

58 Vedlegg: Møtereferat fra arbeidsgruppemøtene Arb.gr.ref doc Ref. A4 og A doc Ref. enhetsl doc Ref. enhetsl doc Ref.arb.gr.m. A6, doc Beregning resttilskudd, tegning og forslag til kontrakt Beregning resttilskudd Natthjemmet.xls Tegning natthjem 2etg.pdf Vedlegg kontrakt.doc 10