Sluttrapport: Oppfølging 6 tiltak Boligsosial handlingsplan

Transkript

1 Sluttrapport: Oppfølging 6 tiltak Boligsosial handlingsplan Oppdrag: Behovs og tiltaksanalyser for 6 tiltak, P1,P2,P4,P5,A4 og A6 i den Boligsosiale handlingsplan, hvor mål og tiltak er definert. Mandat: Lage utredinger for de ulike tiltakene, og fremlegge rapportene til Enhetsleder Boligkontoret og Enhetsleder Rus- og psykiatritjenesten. Varighet:1 år Oppdraget har gått ut på å utrede nærmere P1, P2, P4 og P5 i Boligsosial handlingsplan Rapportene for de enkelte tiltakene er utarbeidet i bredt sammensatte arbeidsgrupper. Det har vært til sammen fire forskjellige grupper. Brukerorganisasjonene RIO og Marborg har deltatt i arbeidsgruppene hvor rusavhengige er målgruppe. For tiltakene P1 og P2 hvor målgruppen er vanskeligstilte unge har ADHD Norge deltatt på ett møte, årsaken til lav brukerrepresentasjon i P1 og P2 gruppa har vært kapasitetsproblemer fra organisasjonene. Prosjektleder har hatt jevnlige status rapport møter med enhetslederne/oppdragsgiverne, og orientert Bruker- rådet for Boligkontoret i to møter i løpet av perioden. Prosjektleder orienterte gruppa Samhandlingsarena for Boligpolitiske utfordringer ved oppstart av prosjektet, i prosessen er gruppa blitt orientert om arbeidet av gruppas leder. De ansatte ved Boligkontoret er orientert om arbeidet av Enhetsleder, prosjektleder har lagt frem en av rapportene i plenum. P1: Sørge for et differensiert tilbud til de vanskeligstilte unge som styrer dem mot et selvstendig liv. Tiltak P1: Anskaffe opp til 7 samlokaliserte gjennomgangsboliger med fellesareal og base som muliggjør botrening, sosialisering, aktiviteter og oppfølging. Følge opp beboerne med ett opplegg for individuell utvikling mot et mål om å oppnå selvstendighet i hverdagen, botrening, aktivitetstilbud, jobb, skole, økonomi. Bidra med å skaffe egnet bolig med tilpasset ettervern etter gjennomgangsboligen P2: Skaffe egnede treningsboliger for unge med psykososiale problemer. Tiltak P2 Skaffe 4 samlokaliserte gjennomgangsboliger med base og fellesareal som muliggjør botrening, sosialisering, aktiviteter og oppfølging. Omsorgsboliger. Følge opp beboerne med ett opplegg for individuell utvikling mot et mål om å oppnå størst mulig grad av selvstendighet i hverdagen. Bidra med å skaffe egnet bolig med tilpasset bistand etter gjennomgangsboligen. Utrede behov for etablering av permanente boliger til personer i målgruppen. Status P1 og P2: Prosess: Vi opprettet en arbeidsgruppe for begge tiltakene. Arbeidsgruppa har vært sammensatt av representanter fra Hjemmetjenestene, Tildelingskontoret, Sosialtjenesten NAV, Barneverntjenesten, Forebyggende Helsetjenester, Rus- og psykiatritjenesten og Boligkontoret.

2 Vi valgte å slå sammen P1 og P2, innholdet på tiltakene er langt på vei like. P1 gruppa går ofte under betegnelsen hjemmesitterne. P2 gruppa har en uttalt diagnose, men er ikke i kategorien utviklingshemmet. Forslaget går til Enhetsleder Boligkontoret og Enhetsleder Tildelingskontoret 31. august Ansvarlig Enhet for videre oppfølging ligger hos Boligkontoret. Helse og Omsorg står som ansvarlig Enhet for P2, i og med at det ikke var avklart i BSH hvem det skulle rapporteres til i denne prosessen, har prosjektleder valgt å orientere Enhetsleder Tildelingskontoret. Resultat: Det medlemmene i arbeidsgruppa har vært opptatt av å få frem og synliggjøre er at Tromsø kommune mangler fleksible ungdomsboliger, hvor husleien står i forhold til målgruppen vanskeligstilt ungdom. Vi har fått frem at det er uhensiktsmessig å knytte diagnostisering/uheldige benevnelser til boliger, dette kan medføre at ungdom kvier seg for å ta i mot tilbud. Eksempler på dette er PU boliger, boliger i rusbelastede områder og lignende. Nøytralitet og fleksibilitet er nøkkelord for bygging/etablering av ungdomsboliger, benevnelser som fremmer stigmatisering av bo fellesskap må en forsøke å forhindre. Fleksibilitet må utøves i forhold til at det ses på hvem som kan bo sammen, det er de individuelle behovene som bestemmer omfanget av tjenesteutøvelsen. Bo tiden mener vi også skal være tilpasset den enkeltes behov, en ungdom vil komme seg raskt videre etter den midlertidige bo tiden i gjennomgangsboligen, en autist vil trenge lenger tid. Vi mener å se at gjennomgangsboliger ikke nødvendigvis er løsningen for ungdom i P2 gruppen, og at det er svært vanskelig å være konkret på antall boenheter for P1 gruppen. P4. Tilrettelegge et differensiert boligsosialt tilbud til de som kommer ut fra fengsel eller institusjon. Tiltaket er forankret i Boligsosial Handlingsplan, P4. Tiltak P4 Anskaffe opp til 7 samlokaliserte gjennomgangsboliger med fellesareal som muliggjør botrening, sosialisering og aktivisering. Samhandle med Kriminalomsorgen og institusjoner for å tilby riktig bolig og tilpasse tjenester for hvert enkelt individ. Samhandle med frivillige organisasjoner i oppfølging av beboerne Følge opp beboerne individuelt for å oppnå selvstendighet i hverdagen. Bidra med å skaffe egnet bolig etter gjennomgangsboligen. Prosess: Arbeidsgruppa har vært sammensatt av representanter fra Boligkontoret, Eiendom, Rus- og psykiatritjenesten, Kriminalomsorgen, Tromsø fengsel, Kirkens Sosialtjeneste, RIO, Marborg, UNN Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk. Enhetsleder Rus- og psykiatritjenesten og Enhetsleder Boligkontoret er gått inn for forslaget fra arbeidsgruppa. Ansvarlig fremdrift, sak til politisk behandling og tiltak i økonomiplan ligger jfr. BSH hos Rus- og psykiatritjenesten.

3 Resultat: Vi valgte tidlig i prosessen å foreslå videreføring av prosjektet Brukerbasen som forslag til realisering av P4. Tilbudet ligger tett opp mot P4. I tillegg foreslår vi å bygge ut tilbudet, samt supplere med to leiligheter for brukere i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Vi foreslår et stafett løp, og har fokus på å få inn alle aktørene som vi kjenner til i Tromsø som har fokus på rusavhengige i rehabilitering. P5. Etablere tilrettelagte boliger for utagerende beboere med kombinasjon av rus- og psykiske lidelser. Tiltak P5 Etablere 4 samlokaliserte boliger med fellesareal og personal base. Prosess: Arbeidsgruppa har vært sammensatt av representanter fra Boligkontoret, Rus- og psykiatritjenesten, RIO og Marborg. Eiendom har ikke vært med i arbeidsgruppeprosessen, men har vært med på befaring, og jobber parallelt med utformingen av boligen. I tillegg til arbeidsgruppe prosessen har vi fått innspill fra Psykiatrisk Boligtjeneste og ACT teamet i Tromsø kommune. Det er vedtatt å bygge en forsterket bolig (Hardbrukshus), det er avsatt 13 mill til formålet, (Ksak 136/10). Rapporten er oversendt Eiendom som følger opp og har egen prosjektleder og prosjektgruppe for bo tiltaket. Resultat: Vi har vektlagt suksesskritteriene Troms kommune har ervervet seg gjennom etableringen av boligene i Nordslettveien og Sørslettveien (Åsgård), som er beskrevet nærmere i rapporten. Boligene ble etablert i et tett samarbeid mellom Tromsø kommune og UNN, og har tilnærmet samme målgruppe som P5. Har i tillegg vært på befaring og fått en rekke innspill fra andre kommuner. Også for denne boligen er det viktig å ikke bruke ord som kan virke stigmatiserende for brukere/omverden. Ordet Hardbrukshus er kjent fra Alta og Tromsø. Vi anbefaler å gå bort fra denne benevnelsen, det er en forsterka bolig. På sikt når tomte plassering er bestemt kan en bruke adressen som indikator på å beskrive huset. A4. Utrede en optimal anvendelse av boligene på Ørretholmen i forhold til boligens beliggenhet og antall. Tiltak A4 Utrede målgruppe og tilpasning av Ørretholmen Prosess: Arbeidsgruppa har vært sammensatt av representant fra Eiendom, Boligkontoret, Rus- og psykiatritjenesten, RIO og Marborg. Rapporten ble oversendt Enhetslederne Boligkontoret og Rus- og psykiatritjenesten Boligkontoret er ansvarlig for videre oppfølging jfr BSH.

4 Resultat: Arbeidsgruppa har jfr. tiltaket som var skissert i BSH hatt søkelyset på målgruppa. Vi har hentet frem målsettingen ved prosjektet, og drøftet den negative utviklingen som har vært på Ørretholmen i lys av å utvide målgruppa og det å ikke ha en signert vedlikeholdsplan på plass. Vårt forslag inneholder ulike tiltak for å bedre på situasjonen. A6. Målet for tiltak A6 i Boligsosial handlingsplan er å utnytte deler av Natthjemmets kapasitet til andre Boligsosiale formål. Tiltak A6 Utrede bruken av overkapasiteten på Natthjemmet Prosess: Arbeidsgruppa har vært den samme som Ørretholmen, sammensatt av representant fra Eiendom, Boligkontoret, Rus- og psykiatritjenesten, RIO og Marborg. Gruppa og enhetslederne gikk for å legge frem to forslag til Rådmann. Rapporten ble levert Enhetslederne Saksfremlegg kommunestyre Innstilling til vedtak: 1. Av dagens 15 plasser i natthjemmet beholdes 15 plasser til akutt overnatting/natthjemsplasser. 2. Det øvrige arealet i Grønnegt. 103 som består av 10 natthjemsplasser gjøres om til 4-6 midlertidige boliger for rusavhengige. 3. Det iverksettes tiltak for å ivareta sikkerheten til leietakerne i de øvrige boenhetene i Grønnegt. 103, samt forhindre hærverk av bygningen. Punkt 3 er kommet som tillegg fra Rådmann. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: 77/11 Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Av dagens 15 plasser i natthjemmet beholdes 5 plasser til akutt overnatting/natthjemsplasser. 2. Det øvrige arealet i Grønnegt. 103 som består av 10 natthjemsplasser gjøres om til 4 6 midlertidige boliger for rusavhengige. 3. Det iverksettes tiltak for å ivareta sikkerheten til leietakerne i de øvrige boenhetene i Grønnegt 103, samt forhindre hærverk av bygningen. 4. Det skal utarbeides leiekontrakter der også klare ordensregler inngår og der konsekvensene av brudd på reglene gjøres kjent. Beboere skal underskrive kontrakten. 5. Utkast til leiekontrakt og ordensreglement legges fram til politisk behandling. Punkt 5 er kommet som tillegg.

5 Oppsummering A6: Tiltaket A6 Natthjemmet burde vært utvidet til å gjelde hele Grønnegt Arbeidsgruppas mandat var kun Natthjemsetasjen. Vedtaket er ikke effektuert på grunn av det ikke er avklart mellom involverte tjenesteutøvere hvordan sikkerhetstiltakene skal omsettes praktisk. Saken skal følges videre opp fra Rus- og psykiatritjenesten, Boligkontoret og Eiendom. Generell oppsummering: Fire store arbeidsgrupper ble for mye, det ble stort trykk på små brukerorganisasjoner hvor de samme personene skulle delta i forhold til A4, A6, P4 og P5. Arbeidsgruppene har fungert godt, men det ville vært tilstrekkelig med en arbeidsgruppe for alle tiltakene for rusavhengige, på samme måte som for ungdomsboligene P1 og P2. Mye av tiltakene innenfor rustiltakskjeden henger sammen, og det kunne ha klart seg med en felles rapport for P4, P5, A4 og A6. Tiltakene kunne hver for seg ha gått videre til beslutningsorganene. Faren med å skrive fire rapporter er at det blir mye å lese og at det ikke blir lest. Tromsø Birgit Eilertsen

6 Prosjektrapport P1 og P2 Boliger for vanskeligstilt ungdom Bo trygt bo godt Prosjektstart: , prosjektslutt: Prosjektansvarlig: Roar Stangnes, Enhetsleder Boligkontoret Prosjektleder: Birgit Eilertsen Sammendrag: Arbeidsgruppeavtalen viser organisering av arbeidet, framdrift og avsluttes med en analyse og tiltaksdel. 1

7 Bakgrunn Enhetsleder Boligkontoret har iverksatt tiltaket med en prosjektmedarbeider i samarbeid med Husbanken for å gjennomføre en behovs og tiltaksanalyse for seks strategier/tiltak i Boligsosial handlingsplan. P1 er et av tiltakene som skal utredes. Det er konkludert med følgende hovedutfordringer i Boligsosial Handlingsplan (BSH) i forhold til P1: Totalt 19 unge er registrert i BSH som vanskeligstilt under 25 år som har søkt kommunal bolig. Tromsø kommune mangler tilrettelagte boliger for vanskeligstilte unge. Begrepsavklaringer Unge Boligsosial Handlingsplan, (BSH) P1 Sosialt vanskeligstilte, personer som diskrimineres på boligmarkedet på grunn av adferd, utseende og sosial status. Vanskeligstilte unge, (under 25 år), går inn under samme kategori som sosialt vanskeligstilte. Boligkontoret ønsker i tillegg å få tak i gruppen ungdom i sviktsonen hjemmesitterne som av ulike årsaker ikke er kommet seg videre med utdanning, jobb eller annen type oppfølging, og som på et eller annet tidspunkt tar kontakt vedrørende bolig. Disse hjemmesitterne kommer inn fra sidelinjen, fordi de ikke er definert i kategorien unge vanskeligstilte. 1. Mål P1, BSH Sørge for et differensiert tilbud til de vanskeligstilte unge som styrer dem mot et selvstendig liv. Mål P2, BSH Skaffe egnede treningsboliger for unge med psykososiale problemer. Tiltak P1: Anskaffe opp til 7 samlokaliserte gjennomgangsboliger med fellesareal og base som muliggjør botrening, sosialisering, aktiviteter og oppfølging. Følge opp beboerne med ett opplegg for individuell utvikling mot et mål om å oppnå selvstendighet i hverdagen, botrening, aktivitetstilbud, jobb, skole, økonomi. Bidra med å skaffe egnet bolig med tilpasset ettervern etter gjennomgangsboligen Tiltak P2 Skaffe 4 samlokaliserte gjennomgangsboliger med base og fellesareal som muliggjør botrening, sosialisering, aktiviteter og oppfølging. Omsorgsboliger. Følge opp beboerne med ett opplegg for individuell utvikling mot et mål om å oppnå størst mulig grad av selvstendighet i hverdagen. Bidra med å skaffe egnet bolig med tilpasset bistand etter gjennomgangsboligen. Utrede behov for etablering av permanente boliger til personer i målgruppen. 2

8 1.1 Arbeidsgruppemål: Utarbeide en behov og tiltaksanalyse for P1 og P2 1.2 Resultatmål Tromsø kommune skal i perioden 2011/14 ha på plass fleksible ungdomsboliger som et integrert virkemiddel i samhandling med det øvrige tjenestetilbudet for å styre vanskeligstilte unge mot et selvstendig liv, jfr. Boligsosial handlingsplan. 2. Organisering 2.1 Arbeidsgruppeansvarlig Roar Stangnes Enhetsleder Boligkontoret Roar.stangnes@tromso.kommune.no Birgit Eilertsen 2.2 Arbeidsgruppeleder Prosjektmedarbeider Birgit.eilertsen@tromso.kommune.no Arbeidsgruppe Deltakere i arbeidsgruppe Medlem Stilling: Tlf.nr Karin Knudsen Trond Strøm Christine Henininen Lill Hege Lundell Kirsti Haldorsen Bente Høiseth Avdelingsleder Sør Tromsøya hjemmetjeneste Avdelingsleder Kvaløya hjemmetjenenste Saksbehandler Tildelingskontoret Saksbehandler Sosialtjenesten NAV Kurator Barneverntjenesten Prosjektkoordinator Forebyggende Helsetjenester Karin.knudsen@tromso.kommune.no Trond.strom@tromso.kommune.no Christine.henininen@tromso.kommune.no Kirsti.haldorsen@tromso.kommune.no Bente.hoiseth@tromso.kommune.no Kjetil Larsen Marianne Hofstra Ulf Hansen Medarbeider Utekontakten ADHD Norge Prosjektleder Boligkontoret Kjetil.larsen@tromso.kommune.no Marianneh@met.no Ulf.hansen@tromso.kommune.no

9 Referansegruppe er ikke oppnevnt, det er innhentet informasjon fra andre aktører enn de som er representert i arbeidsgruppa. 3. Framdrift 3.1 Milepæler Nr Dato Hendelse Prosjektet starter arbeidsgruppemøte arbeidsgruppemøte arbeidsgruppemøte arbeidsgruppemøte Innlevering Prosjektrapport 3.2 Møtevirksomhet Nr Dato Hendelse P1 og P Prosjektet starter, ide dugnad boligkontoret. Møte med Enhetsleder Sosialtjenesten NAV, Enhetsleder Boligkontoret, prosjektleder Boligsosial Handlingsplan Møte med prosjektleder Ung og inkludert Møte med Enhetsleder, prosjektleder Boligsosial Handlingsplan, prosjektleder Ung og inkludert. Møte med Fag og utvikling, Rådmannen Møte med Enhetsleder Møte med NAV, ressurssenteret Sendt ut innkalling arbeidsgruppemøte Møte med SLT koordinator 4. Utvikling ungdom og Bostedsløshet. Den siste kartleggingen av bostedsløse i Norge ble gjennomført i 2008 av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Et av hovedfunnene var en økende andel unge bostedsløse, en fjerdedel av det totale antallet bostedsløse er under 25 år. Andelen unge har vært økende siden Det registreres få bostedsløse under 18 år, fra 18 år stiger kurven drastisk. Videre viser kartleggingen at Bostedsløse under 25 år er overrepresentert i de mindre kommunene. Mer enn 50 % av bostedsløse under 25 år bor hos venner og kjente, få bor i midlertidige botilbud og akuttovernattingssteder. Akutt bostedsløshet er vanligere blant yngre enn eldre, 24 % er kastet ut av boligen de siste seks månedene. 54 % av unge bostedsløse er avhengig av rusmidler. 25 % har hatt et udekket behov for oppfølging i bolig, (Husbanken). 4

10 4.1 Situasjon i Tromsø Kommunestyret vedtok i møte årsbudsjett 2011/økonomiplan , punkt 36 sitat: Rådmannen bes legge frem en sak som viser hvordan kommunen best kan styrke arbeidet overfor ungdom som faller utenfor skole/organiserte tiltak, for eksempel ved gatemegling, styrking av utekontakten eller annen oppsøkende virksomhet. Ungdom som faller utenfor arbeid; skole og organiserte tiltak er omtalt spesifikt i økonomiplanen under fokusområder 2011, sitat: En gruppe unge ungdommer er lite kjent for hjelpeapparatet. Dette dreier seg blant annet om de såkalte hjemmesitterne, ungdom med sosial isolasjon, spilleavhengighet, famileproblematikk, psykososiale problemer, skoleproblemer etc. Erfaringer viser at mange unge mennesker ikke søker hjelp, enten fordi tilbudene ikke sammenfaller med behovene, eller at terskelen oppleves for høye, eller at det er lang ventetid på tjenester. Utfordringen er å samordne tilbud slik at ungdom opplever tilgjengelighet og lav terskel for å ta kontakt. Det er behov for mer koordinerte tjenester til unge 13 til 24 år. NAV, Oppfølgingstjenesten, helsestasjon for ungdom; Tvibit, Utekontakten, skoler, U- 18, SLT- koordinator, rus- og psykiatritjenesten og eventuelle andre aktører må samarbeide tettere om tjenester til ungdom. Fra tjenesteområdene meldes det om at kommunens innsats overfor ungdom i risiko må samordnes. Tromsø kommune er i oppstarten med prosjektet Ung og inkludert, prosjektet ter statlig finansiert og skal bygge opp nye lavterskeltiltak, styrke tverrfaglig innsats og styrke det oppsøkende og miljørettete arbeidet overfor ungdom i risiko. Prosjektet er tverrfaglig med deltakere fra NAV Tromsø, rus- og psykiatritjenensten, barneverntjenesten, skolehelsetjenesten, politiet, SLT- koordinator med flere. Formålet med prosjektet Ung og Inkludert er å prøve nye modeller for tverrfaglig samarbeid for målgruppa ungdom i risiko, prøve ut nye lavterskeltiltak og bygge og etablere tverrfaglige/tverrsektorielle samarbeidsfora. Følgende områder skal utredes nærmere: sitat fra saksframlegg 11/2162/19263/11-F40 Behov for et tverrfaglig overordnet planverktøy sett i sammenheng med levekårog folkehelse Behov for en tverrfaglig struktur som egner seg til forankring av lavterskeltiltak Behov for avklart kontaktflate mellom Gatemegling og kommunen Behov for samarbeidsavtale med NAV Tromsø Behov for utreding av tverrfaglig organisasjonsstruktur- Ei-Dør-Inn I og med at dette er ungdom som er lite for hjelpeapparatet (P1), er det også vanskelig å anslå hvor mange som er i behov av bolig. Ungdom med psykososiale problem P2, kommer i følge saksframlegget også inn under målgruppen. I Boligsosial Handlingsplan er unge med psykososiale problem beskrevet under vanskeligstilte på boligmarkedet under 68 år med annen funksjonshemming. Dette er i hovedsak personer med Tourettes, ADHD, Autisme eller Asperger. 5

11 4.2 Kartlegging/registrering/funn fra arbeidsgruppemedlemmene. For P2 har vi gjennomført en ny kartlegging av behovet, det er til sammen 6 ungdommer med en diagnose som er i behov av bolig. Det anbefales samlokaliserte løsninger med fellesareal. En hjemmesitter kan like gjerne kan være en ungdom med en diagnose Uheldig å knytte diagnoser opp mot boliger. Noen ungdommer takker nei til boliger som forbindes med diagnostisering, eks. PU bolig. Gjennomgangsbolig er ikke egnet for alle P2 ungdommene, en autist har behov for forutsigbarhet i et langt perspektiv. Det bør være den enkeltes behov som styrer varigheten på leie kontrakten. Tett på oppfølging virker for målgruppene, men det mangler ressurser som følger ungdommene tett. Boligbehovet kanaliseres ikke alltid til Boligkontoret, utøvende tjenester ordner i enkelte tilfeller boliger for egen hånd, og kontakter private utleiere direkte fordi det haster å få på plass en bolig. 5. Drøfting Vi har valgt å slå sammen P1 og P2, innholdet på tiltakene er tilnærmet like. Forskjellen er at det skal anskaffes 7 samlokaliserte gjennomgangsboliger med fellesareal under P1, og 4 samlokaliserte gjennomgangsboliger med base og fellesareal for P2, jfr. BSH. Prosjektet Ungdom i Svevet /Universitetet i Bodø/Fylkesmann i Nordland, samt prosjektet Unge utenfor i Tromsø har valgt å se etter felles kjennetegn som beskrivelse for risikoutsatt ungdom i alderen år: De har droppet ut fra skole, jobb, ordinære fritidstilbud, lokalmiljø, familie og venner. Det er snakk om rusproblematikk av ulik grad. Deres bakgrunn er ofte preget av omsorgssvikt, fattigdom, sviktende skolegang og sosiale problemer. Det er også snakk om dårlig helse (psykisk og/eller fysisk). Arbeidsgruppa støtter seg til denne innfallsvinkelen og foreslår at i stedet for å skille på ungdommer med og uten diagnose, vektlegges det hvem som passer sammen ved tildeling av bolig. Dette kan organiseres ved å etablere et tverrfaglig team sammensatt av ansatte som kjenner ungdommen og som innstiller før det fattes vedtak. Det blir nesten umulig å prosjektere boliger spesifikt for P1 gruppen, vanskelig å registrere behovet, en bør derfor gå for fleksible løsninger som medfører at boliger ikke blir stående vakant. Vi vil i liten grad gå inn på tjenesteomfanget. Det vil basere seg på den enkeltes behov. Det som derimot er viktig er tydelige skillelinjer på ansvarsområder i tilknytning til boligene. Boligsosialt arbeid kan ses som todelt, for det første omfatter det kommuners arbeid med å fremskaffe og tildele boliger, og for det andre omfatter det tjenester og enkelttiltak som kan øke individers forutsetninger for å mestre sin bo- og livssituasjon, (NAV 2008). 6

12 Med boligsosialt arbeid menes Helse- og sosialfaglig arbeid som retter seg mot å øke enkeltindividers forutsetninger til selv å mestre sitt boforhold. (Rundskriv U 10/2002: Boligsosialt arbeid - bistand til å mestre et boforhold). Det kreves tett samarbeid for å utøve boligsosialt arbeid, samtidig som det må være tydelig hvilke enheter som er ansvarlig for de ulike tjenestene. Det er ikke omforent praksis på hva som skal komme først i tiltakskjeden av bolig eller tjeneste. Noen mener bolig må komme først, andre mener vedtak om oppfølging/tjenester først, deretter bolig. Tjenester og enkeltvedtak fattes fra Tildelingskontoret. Det er utelukkende den enkeltes behov for hjelp som skal styre i hvilket lovverk tjenesten skal forankres. Tjenester som innholdsmessig gjelder opplæring med tanke på at tjeneste mottaker på sikt kan klare dagliglivets gjøremål selv, også innvilges av Tildelingskontoret, (Rutiner saksbehandling av tjenester 2011). I tillegg ønsker vi ikke at boligene må være gjennomgangsbolig, det skal være det individuelle behovet som avgjør lengden på husleiekontrakten. En ungdom med autistiske trekk vil i liten grad ha nytte av en gjennomgangsbolig, mens en uselvstendig ungdom som trenger å lære seg å bo, vil kunne dra nytte av en opptreningsleilighet. Husleie, det er svært viktig at boligene utformes og bygges på at slik måte at ungdommene har råd og mulighet til å kunne bo der. Vi har vært i kontakt med Trondheim og ser at det er mulig å få dette til, (se oversikt). 6. Tiltak 1. Anskaffe fleksible ungdomsleiligheter, hvor det også legges inn fellesareal/treningsleilighet. 2. Prosess og samarbeid mellom tjenesteutøverne på at bolig og tjenester tildeles parallelt. 3. Boligkontoret i samarbeid med utøvende tjenester søker prosjektmidler til et konkret bolig prosjekt. 7

13 6.1 Begrunnelse 1. Det mangler kommunale boliger hvor husleien er tilpasset målgruppen. Trondheim er brukt som eksempel. Ungdomsboliger - Innherredsveien 51 I Innherredsveien 51 har Trondheim kommune bygget 23 ett-roms leiligheter for ungdom. Det er ni boliger på 24 m2 og 14 boliger på 30 m2 med sovealkove. (Her ligger boligene. Se kart). Trondheim kommune ved Boligenheten tildeler boligene i Innherredsveien 51, men det er andre tildelingskriterier enn for øvrige kommunale boliger. Kriterier for tildeling Søker må være mellom 18 og 25 år. Søker må ha tilknytning til Trondheim, dvs være registrert i Trondheim i folkeregisteret på søkertidspunktet. Husleie Bolig på 24 m2: Kr 3 382,- pr. mnd. Bolig på 30 m2: Kr 4 228,- pr. mnd. Eksempel på planløsning for bolig på 30 m2. I tillegg kommer utgifter til strøm og oppvarming. 2. Få bukt med diskusjonene på hva som bør komme først av boliger og tjenester. 3. En gjennomgående tilbakemelding fra alle involverte parter er at det er for få ansatte som følger opp ungdom i sviktsonen. Oppfølgingen går ut på å ha noen som følger opp fra morgen til kveld. Vi anbefaler at det søkes om prosjektmidler til å etablere en bolig som har ansatte som følger tett på, (eks, DUE prosjektet Bergen) 6.2 Eksempler på prosjekter, (Husbanken). Tiltak Pusser opp hus og seg selv Tanken bak prosjektet Oppbygging av mennesker og hus er at ungdom som faller utenfor skole og arbeid skal bidra aktivt til å bedre egen livssituasjon. I Lødingen foregår dette gjennom at deltakerne skal pusse opp et gammelt hus, som de seinere skal kunne bo i, enten som eiere eller som leietakere. Lødingen kommune og NAV Lødingen bruker utradisjonelle metoder for å hjelpe ungdom inn i både boligmarked og arbeidsmarked. Gjennom prosjektet Oppbygging av mennesker og 8

14 hus skal deltakerne bli mer selvstendige og få økt evne til å mestre eget liv. Det lokale tiltaket er en del av Nordlandsprosjektet Ungdom i svevet. Prosjektet har som mål å skaffe til veie egnet bolig. Meningsfull hverdag Da Forsvaret la ned sin virksomhet i Lødingen for noen år siden overtok kommunen forsvarsboligene som er bygd i Den gamle forsvarsboligen pusses nå opp både utvendig og innvendig. Prosjektet har flere samarbeidsaktører, blant andre Husbanken. Målet med prosjektet er å skaffe til veie egnet bolig, gi den enkelte deltaker mulighet til å skape sin egen bolig og skaffe innpass på boligmarkedet, samt bidra til arbeidstrening og en meningsfull hverdag. Kan få eie eller leie I 2011 skal prosjektet avsluttes. Når oppussinga er ferdig vil deltakerne få tilbud enten om å kjøpe eller leie ei av de renoverte leilighetene til en pris som står i forhold til innsatsen. Nøyaktig hvordan prisen skal fastsettes har en ikke klart for seg enda. Hvordan kommunen skal sikre seg at boligen blir brukt til formålet - altså å huse personer i målgruppa - må en også finne ei løsning på, for eksempel ved at kommunen får forkjøpsrett ved videresalg. Fakta om prosjektet Prosjektet er rettet mot ungdom i risikosonen, og består av femten kommunale delprosjekt, tre fokusprosjekt og to doktorgradsprosjekt, som er bundet sammen med et sammenbindende prosjekt. Fylkesmannen leder prosjektet og har administrativt og organisatorisk ansvar, mens Høgskolen i Bodø har ansvar for forsknings- og fagutviklingsarbeidet Due prosjektet i Bergen Der Ungdommen Er Tett oppfølging i egen bolig Gjennom prosjektet "Tett oppfølging i egen bolig" samarbeider DUE-tiltaket med Husbanken. Prosjektet skal løfte DUE-tiltakets boligsosiale arbeid og utvikle og prøve ut nye metoder for å bedre muligheten for vanskeligstilt ungdom på boligmarkedet. Bergen kommune har i likhet med mange andre norske kommuner en stor utfordring med å skaffe nok kommunale boliger. Dette er en realitet som DUE-tiltaket også må forholde seg til, og en av flere grunner til at vi i økende grad fokuserer på mulighetene på det 9

15 private utleiemarkedet. Ønske om å til å flytte i egen bolig og å bli mer selvstendig er ofte en sterk motivasjon for å delta i DUE-tiltaket. Flere står uten egnet bolig når de blir søkt inn i DUE-tiltaket, og for mange er det heller ikke et alternativ å bo hjemme lenger. Forutsetningene og behovene er ulike, og våre koordinatorer bidrar sammen med ungdommene i den krevende prosessen det ofte er å finne egent bolig og ivareta boforholdet. Vi har et særlig fokus på verdien av å ha en bolig i sitt eget nærmiljø, i nær tilknytning til sin familie, venner, nettverk, skole eller arbeid. Vår erfaring er at når ungdommene får medvirke i prosessen med å finne en egnet bolig får de i større grad et eierforhold til boligen som betyr mye for hvordan boforholdet over tid utvikler seg. Rapporter om ungdom og bolig «Den sårbare overgangen» Rapport om å flytte fra barneverninstitusjon til egen bolig Rapporten gjør rede for det å flytte fra barnevernsinstitusjon til egen bolig. Et av formålene har vært å få fram ungdommenes egne erfaringer om hvordan de mener det best kan legges til rette for en trygg- og god livs- og boligsituasjon etter barnevernsinstitusjon «På vei til egen bolig» Kartlegging av bostedløse - NIBR-rapport 2008:15 «På rett vei» I rapporten "På rett vei" (Ytrehus, Sandlie og Skog-Hansen 2008) anbefales alternative botilbud for ungdom. «Bostedsløse i små og mellomstore kommuner» I rapporten "Bostedsløse i små og mellomstore kommuner" (Nørve og Holm 2007) påpekes det at andel bostedsløse unge er vesentlig større i små enn i store kommuner. «På randen av å bo» Rapporten "På randen av å bo" (Taksdal, Breivik, Ludvigsen og Ravneberg) ser blant annet spesielt på barneversbarns overgang til egen bolig. Dette skjer i alderen år. Det påpekes manglende rutiner og koordinering knyttet til overgang til egen bolig, og at det gjerne er de med størst behov for oppfølging som opplever å bli bostedsløs. «Bo Bra» Heftet Bo Bra har råd fra unge som vet hva som skal til for å bo bra 10

16 11

17 12

18 Prosjektrapport P4 Ut fra fengsel eller institusjon Prosjektnummer: P4, prosjektstart: , prosjektslutt: Prosjektnavn: Behovs og tiltaksanalyse for P4 Prosjektansvarlig: Roar Stangnes, Enhetsleder Boligkontoret Arbeidsgruppeansvarlig: Trude Boldermo, Enhetsleder Rus- og psykiatritjenesten Prosjektleder: Birgit Eilertsen, Prosjektleder Boligkontoret Foto Eskil Olsen Sammendrag Arbeidsgruppeavtalen viser organisering av arbeidet, framdrift og avsluttes med en analyse og tiltaksdel. 1

19 1. Bakgrunn. Enhetsleder Boligkontoret har iverksatt tiltaket med en prosjektmedarbeider i samarbeid med Husbanken for å gjennomføre en behovs og tiltaksanalyse for seks strategier/tiltak i Boligsosial handlingsplan. Et av tiltakene er å tilrettelegge et differensiert boligsosialt tilbud for de som kommer ut fra fengsel eller institusjon. For akkurat dette tiltaket er det pleie og omsorg som står som ansvarlig for sammensetting av arbeidsgruppe, Trude Boldermo har godkjent arbeidsgruppe sammensetningen. 2. Forankring Tilrettelegge et differensiert boligsosialt tilbud til de som kommer ut fra fengsel eller institusjon. Tiltaket er forankret i Boligsosial Handlingsplan, P4. Tiltak jfr. Boligsosial Handlingsplan: Anskaffe opp til 7 samlokaliserte gjennomgangsboliger med fellesareal som muliggjør botrening, sosialisering og aktivisering. Samhandle med Kriminalomsorgen og institusjoner for å tilby riktig bolig og tilpasse tjenester for hvert enkelt individ. Samhandle med frivillige organisasjoner i oppfølging av beboerne Følge opp beboerne individuelt for å oppnå selvstendighet i hverdagen. Bidra med å skaffe egnet bolig etter gjennomgangsboligen. Prosjektgruppa har spisset målgruppa til å være rusavhengige i rehabilitering. Arbeidsgruppemål 2.1 Utarbeide en behovs og tiltaksanalyse for P4. Før det legges inn bestilling til Eiendom skal arbeidsgruppa legge frem en behovs og tiltaksanalyse for et rusfritt bo tilbud. 3. Organisering 3.1 Arbeidsgruppeansvarlig Navn: Stilling: e-post: Tlf. Trude Boldermo Styringsgruppa Boligsos.Handlingsplan Enhetsleder Trude.boldermo@tromso.kommune.no 2

20 3.2 Arbeidsgruppeleder Navn: Stilling: e-post: Tlf. Birgit Eilertsen Prosjektmedarbeider Arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa er stor og bredt sammensatt, alle organisasjonene bidrar med konkrete tiltak i forhold til realisering av P4. Medlem Stilling: Tlf.nr Ulf Hansen Prosjektleder Ulf.Hansen@tromso.kommune.no Boligsosial Handlingsplan Ann Yvonne Hoøen Leder Kriminalomsorgen Ann.yvonne.hooen@kriminalomsorg.no Yngve Olsen Avdelingsleder Sosialtj. SMS Veronica Prosjektleder Hole Bo for livet, Kirkens Wibecke Årst Birgit Eilertsen Asbjørn Larsen Sosialtjeneste Daglig Leder Brukerbasen, MARBORG Yngve.olsen@tromso.kommune.no v.hole@s-ks.no Wibecke@marborg.no Prosjektmedarbeider Birgit.eilertsen@tromso.kommune.no Boligkontoret Prosjektleder RIO Kafe-x@riorg.no Arve Norgård Heidi Høie Jorunn Lorentsen Eirik Skurdal Leder Eiendom Avdelingsleder Rusog psykiatritjenesten Avdelingsleder Psykiatri og Rusbehandling, Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk Kriminalomsorgen, Tromsø fengsel Arve.nordgaard@tromso.kommune.no Heidi.hoie@tromso.kommune.no Jorunn.Lorentsen@unn.no Eirik.skurdal@kriminalomsorg.no 3

21 4. Framdrift 4.1 Milepæler Nr Dato Hendelse Prosjekt start Arbeidsgruppemøte Arbeidsgruppemøte Arbeidsgruppemøte Arbeidsgruppemøte Arbeidsgruppemøte Arbeidsgruppemøte Møte med Enhetsleder Rus- og psykiatritjenesten, justeringer i forhold til rapporten Rapport innlevering 5. Eksisterende tilbud som ligger opp til P4 P4 ligger tett opp til bo tiltaket Brukerbasen som driftes i et samarbeid mellom Tromsø kommune og Brukerorganisasjonene RIO og Marborg. I tillegg bidrar og samarbeider Tromsø kommune i forhold til høyterskeltilbudene i regi av Kirkens Sosialtjeneste, Huset og prosjektet Bo for livet. 5.1 Brukerbasen er et korttids, rusfritt bo og oppfølgingstilbud til personer som kommer ut fra institusjon eller fengsel. Prosjektet ansatte daglig leder og en person som Veiviser i april 2009, og tok inn sine første beboere i mai Målet for Brukerbasen: Lette overgangen fra fengsel og institusjon Skape sysselsetting og dag oppfølging for tidligere rusavhengige og mennesker med dårlig psykisk helse. Redusere tilbakefall til rus og kriminalitet. Skape en trygg arena for bo trening og aktivitet. Bedre psykisk helse ved å skape mestringsopplevelser. I løpet av 6 mnd. skaffe den enkelte deltager egnet bolig og sysselsetting i samarbeid med kommunen og NAV. (Prosjektskisse Brukerbasen) 4

22 Det var Tromsø kommune ved Rus- og psykiatritjenesten som i samarbeid med Marborg søkte Fylkesmann om midler til et brukerstyrt rusfritt bo tiltak. Prosjektperioden er ut Prosjektet Brukerbasen er finansiert ved at Rus- og psykiatritjenesten er tildelt midler fra Helsedirektoratet. Marborg har fått tildelt midler gjennom Helse- og rehabilitering. Deres målgruppe er de som kommer ut fra fengsel eller institusjon. Målgruppa for midlene fra Helsedirektoratet er brukere i legemiddel assistert rehabilitering (LAR). Oppussing av Ryaveien har vært utført av tidligere deltakere i prosjektet Tilbake Til Verden (TTV) og Eiendom. Tiltaket Brukerbasen er forankret i Rusmiddelpolitisk Handlingsplan , Tiltak for behandling og rehabilitering av rusavhengige. Pkt 44 Det skal sikres tilstrekkelig med korttids, rusfrie botilbud for de som kommer ut fra fengsel/institusjon og som ikke har annen bedre egna bolig. Ansvarlige enheter er Rus- og psykiatritjenesten og Boligkontoret. Brukerbasen er under intern evaluering, vi har fått en foreløpig oversikt over viktige forutsetninger/suksesskriterier for prosjektet. Størrelsen, blir boligen for stor får den et institusjonslignende preg, og overgangen ut til egen bolig blir desto større. Null toleranse på rus, gjelder også alkohol. Ingen åpne dører i forhold til å ruse seg litt. Beboer som ruser seg må flytte ut. Grundig kartlegging på motivasjon for å komme inn i bo fellesskapet. Tydelige inntakskriterier. Fokus på relasjons og nettverksbygging. Arbeids tiltak gjennom NAV. I tillegg til intern evaluering vil UNN ved Kompetansesenteret for Rus i Nord-Norge søke om forskningsmidler fra Helse Nord, for å gjennomføre et aksjonsforskningsprosjekt på Brukerbasen. Fokuset i et slikt forskningsprosjekt vil være å evaluere Brukerbasen som et brukerstyrt tiltak sammen med brukerne. Dette under forutsetning av at tiltaket videreføres. Brukermedvirkning eller brukerstyring er vel etablerte begreper innen rusfeltet, men det eksisterer ikke noen unison forståelse av hva det reelt sett innebærer og hvordan det på best mulig måte kan praktiseres. Reell brukermedvirkning og styring innebærer ikke bare at brukerne medvirker, men at de også har reell innflytelse i sin egen rehabiliteringsprosess ( Trond Nergaard Bjerke, Seniorrådgiver Kompetansesenteret for Rus i Nord-Norge ). Prosjektet Brukerbasen er unikt i nasjonal målestokk, vi kjenner kun til et lignende tiltak i Porsgrunn som driftes av RIO. 5.2 Kirkens Sosialtjeneste HUSET i Tromsø HUSET er et høyterskel oppfølgingssenter for mennesker som ønsker å komme ut av rus og kriminalitet. 5

23 HUSET er et miljø og et utgangspunkt for aktiviteter og turer. Et sted å finne helhet og sammenheng og få hjelp til å klare seg i jungelen av etater og papirer, problemer og muligheter. En støtte i hverdagen. De ansatte og frivillige medarbeiderne på HUSET er mennesker du kan stole på og snakke med. HUSET skal være et trygt og rusfritt sted med muligheter for å bygget et godt nettverk. Å være deltaker på HUSET krever en høy grad av motivasjon. Du må ha ønske og evne å si nei til rus og kriminalitet, (Huset Kirkens Sosialtjeneste). Bo for livet, avd. Huset i Tromsø ( ) Prosjektet bygger på erfaringer med prosjekt Gode Naboer ( ) som bidro til kompetanse i forhold til samarbeid med private utleiere. Prosjektet starter opp som et forprosjekt fra januar til august 2010 og starter opp med deltakere i september. Målgruppa er personer som er bostedsløse, som ønsker å opprettholde rusfrihet etter rusbehandling eller soning, og som ønsker gode og trygge rammer rundt sin boligsituasjon. Målet med prosjektet er at målgruppa skal ha en egnet bolig, og beholde denne gjennom et differensiert oppfølgingstilbud med særlig fokus på sosialt nettverk. Prosjektet skal sørge for en egnet privat utleiebolig i et vanlig boområde og er bygget på stor grad av brukermedvirkning i forhold til prosessen rundt etablering i egnet bolig. I tillegg er deltakerne med på å bestemme hva de trenger av oppfølgingen rundt. Sosialt nettverksarbeid som metode i det boligsosiale arbeidet er noe som skal prøves ut i forhold til oppfølging rundt den enkeltes livssituasjon. Prosjektet vil også fokusere på hvordan frivillige kan være en ressurs, og hvordan vi kan få til et godt samarbeid med kommunene for å sørge for at deltakerne blir boende og unngår bostedsløshet. (Kirkens Sosialtjeneste). Huset støttes av et fast årlig beløp fra Tromsø kommune. Prosjektet Bo for livet finansieres av Husbanken og Fylkesmannen, og er forankret i Tromsø kommune ved Boligkontoret. 6. Behov I tillegg til videreføring/videreutvikling av eksisterende tilbud er det behov for høyterskel boliger til LAR brukere, som er på god vei i sin rehabilitering. Det er flere i målgruppen som har et sterkt ønske om å bli rusfri, men som ikke er kommet langt nok for å benytte tilbud som krever total rusfrihet. For disse personene er det svært uheldig å bo i rusbelastede områder. Tromsø kommune har tilstrekkelig og til tider for mye kapasitet på lavterskel bo tiltakene, Ørretholmen og Grønnegt Det mangler bredde i bolig tilbudet for rusavhengige. Arbeidsgruppa har registrert til sammen 28 personer som mangler bolig, eller som ønsker å bo et annet sted enn der de bor i dag, fordi de opplever bomiljøet rundt seg som for rusbelastet. Antallet gir et oversiktsbilde av personer som ønsker en rusfri bolig, hvor flesteparten ikke kommer ut fra fengsel eller institusjon. 6

24 7. Drøfting Boligens betydning for god rehabilitering er betydelig vektlagt i Rapport om narkotika, Stoltenbergutvalgets, forslag 14 er å gjøre en trygg bo- situasjonen til en del av behandlingen. I siste boligmelding NOU 2011:15 Rom for alle står det, sitat: Utvalget støtter opp om forslaget fra Stoltenbergutvalget. En stabil bosituasjon er en forutsetning for vellykket behandling. Utvalget mener at spesialisthelsetjenesten (rus og psykiatri) har ansvar for å starte en prosess med kommunen for å etablere et egnet botilbud i god tid før utskrivelse. Brukere skal ikke skrives ut uten at det er et egnet botilbud i kommunen. Å sende brukere tilbake til kommunen uten et egnet bosted kan reversere behandlingseffekter og hindre rehabilitering. Praksis med å skrive ut rusavhengige til rusbelastede bo områder er enkelte ganger det som blir løsningen fordi det ikke finnes annet egnet bolig. Stoltenberg rapporten viser til at God rusbehandling stiller store krav til flyt: at utskriving fra ett tiltak umiddelbart følges av innskriving i videre oppfølging. Ideelt sett burde behandlingsforløpet være som en stafett. Løpet må utgjøre en helhet, der man sammen tar ansvar for å vinne. Oppsplittingen i rusfeltet gjør dette vanskelig. Det mangler en helhetlig ansvarslinje, og det er behov for et helhetlig mottaks, behandlings og oppfølgingsapparat som kan ivareta de narkotikaavhengige fra første dag de ønsker hjelp, og gjennom mange år. Under arbeidsgruppeprosessen gir deltakerne uttrykk for at det mangler gode samarbeidsrutiner mellom de ulike aktørene, de ønsker en videreføring av gruppa slik den er etablert i forhold til dette midlertidige oppdraget. Flyt i tjenesteforløpet kan oppnås ved tettere samarbeid mellom tjenesteutøverne Ansvarsfordelingen på overordnet/strategisk nivå er nedfelt i Samarbeidsavtalen som foreligger mellom UNN HF, Tromsø kommune og kriminalomsorgen- Tromsø fengsel, i tillegg utarbeides det samarbeidsavtale mellom Tromsø kommune og Kirkens Sosialtjeneste. På lik linje med at det er etablert et fast overordnet samarbeidsorgan (OSO), ser vi behovet for et fast organ sammensatt av de som jobber direkte med brukerne. Forslaget vårt til realisering av P4 er å bygge videre på de tiltakene som allerede er etablert i Tromsø. På denne måten ivaretar vi verdifull erfaring og kompetanse som er utviklet i samarbeidet mellom offentlig tjenesteutøving og de ulike interesseorganisasjonene. Prosjektet Brukerbasen kan vise til gode resultater for de som har bodd/bor der. Fra Boligkontorets side oppleves leieforholdet som ryddig, husleie blir betalt, ingen er beheftet med husleierestanser og det foreligger ingen registrerte skader av inventar og utstyr. Boligkontoret har ikke fått noen beboere i fanget etter den midlertidige bo tiden på Brukerbasen, beboerne har kommet seg videre i andre leieforhold på egen hånd i samarbeid med ansatte på Brukerbasen. Kirkens Sosialtjeneste både i regi av Huset og prosjektet Bo for livet er verdifulle supplement og fortsatt viktige samarbeidsparter i videreutviklingen av tilbudet til rusavhengige i rehabilitering. Vi som arbeidsgruppe ser ingen grunn til å foreslå et nytt konsept som realisering av P4, når Tromsø kommune var initiativtaker til opprettelsen av et bo tiltak tilsvarende P4, noe annet ville vært om prosjektet ikke hadde fungert. 7

25 7.1 Utfordringer/avkaringer Modell for videreføring av prosjektet Brukerbasen må avklares på enhetsledernivå og det må utarbeides egen sak til politisk ledelse. Vi kjenner til to ulike modeller. 1) Huset, Kirkes Sosialtjeneste og Kafe X, RIO driftes som supplement til den offentlige rusomsorgen i Tromsø. Tromsø kommune gir tilskudd til organisasjonene. 2) Tromsø kommune ansetter og tar lønnskjøring, brukerstyring innenfor et sett av rammer. Det juridiske aspektet ved modell 2 må gjennomgås, (EØS direktiver). 8. Forslag til tiltak 8.1 Vedtak 1. Brukerbasen videreføres som et permanent brukerstyrt tiltak. Etter at prosjektperioden utløper Det øremerkes tre leiligheter i tillegg som skal være rusfrie. En av disse leilighetene kan være andre del av Ryaveien 37, og inngå som en del av Brukerbasen. Andre del av Ryaveien skal driftes etter samme metodikk som Brukerbasen. De andre to leilighetene kan ligge i vanlige bomiljø, og skal øremerkes som rusfrie boliger, og driftes i henhold til oppfølging og tjenester som er tildelt beboer. Konsekvensene ved å havne i en rusepisode i de to leilighetene som er øremerket rusfrie vil ikke medføre at en mister leiligheten i første omgang. 3. Opprette samarbeidsorgan. Videreføre samarbeidet etter at utredningen vedrørende P4 er avsluttet. 8

26 Begrunnelse for vedtakene. 1. Prosjektgruppa anser det som svært uhensiktsmessig å bygge opp et tilsvarende botilbud, når Tromsø kommune stod som søker og deleier av prosjektet Brukerbasen i 2007/08. Prosjektet har fungert etter hensikten, og det er derfor riktig å realisere deler av P4 gjennom Brukerbasen. 2. Det at Tromsø kommune satser på et permanent brukerstyrt tiltak, og at Kompetansesenteret for Rus i Nord-Norge ønsker å evaluere Brukerbasen som eget forskningsprosjekt, med forbehold om at tiltaket videreføres, er banebrytende og vil ha forskningsmessig betydning i videreutviklingen av tilbudet til rusavhengige i rehabilitering. 3. I tillegg til Brukerbasen, er det behov for gjennomgangsleiligheter for de som ønsker og er motivert for å bli rusfri, men som periodevis kan ha tilbakefall på rus. Konsekvensene ved eventuell rusing medfører ikke at en mister boligen i første omgang. Disse to leilighetene bør leies inn separat Rutiner 1. Beboerne må skrive under oppfølgingsavtale. 2. Boligene er midlertidig, leiekontrakter med varighet maks 1år. 3. Etter at en person får tilbud om midlertidig bolig må det samtidig starte en prosess mellom de som følger opp i boligen, beboeren og Boligkontoret. Boligkontoret må sette en eller to ansatte på oppfølgingen etter midlertidig bolig til permanent bolig P6. Dette følges opp i tett samarbeid med prosjektet Bo for livet. I dette inngår det også å kartlegge muligheten for å kjøpe egen bolig. Ta i bruk Husbankens virkemidler Boligtilskudd, startlån og bostøtte. Klepp kommune ferdigstilte høsten 2010, 1 bolig med 8 boenheter til målgruppen for prosjekt Bu trygt- bu godt. Boligen består av 8 boenheter, 4 leiligheter og 4 hybelleiligheter. Prosjektmålet i Klepp kommune var å utvikle en modell som førere ril at 20 % flere med rus/psykisk lidelse skal eie egen bolig, og at flere med psykisk lidelse skal mestre å bo i egen bolig. 4. Tildeling. Etter de rutinene som foreligger, et inntaksteam kan vurdere søknaden og komme med innspill/innstilling. 5. Etablere samarbeidsutvalg mellom aktuelle aktører. 9

27 6. Formalisere samarbeidet mellom Brukerbasen/MARBORG og Tromsø kommune ved Rus- og psykiatritjenesten, Boligkontoret og Eiendom. Avtalen må avklare sentrale forhold, rollefordeling ansatte/ansettelsesforhold Ansvars og oppgavefordeling Marborg: Videreføre tiltaket, under forutsetning av videre kommunal/annen finansiering. Søke andre muligheter som kan bidra til å del finansiering av videre drift. NAV, fylkeskommunen, private aktører? Utarbeide samarbeids rutiner i fellesskap med involverte kommunale enheter, og andre samarbeidsparter. Evaluere tiltaket årlig i samarbeid med Rusog psykiatritjenesten, årlig rapport til Tromsø kommune. Rus- og psykiatritjenesten: Personell, Oppfølging, Metodikk. Rus- og psykiatritjenesten har i dag en 50 % stilling i prosjektet, finansiert av prosjektmidler. Her må en se på muligheten til å omdisponere internt, eller legge inn lønnsmidler for videre drift som forslag til økonomiplan. Enheten må ta stilling til hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Boligkontoret Leie inn to leiligheter, realisere A3. Tiltaket A3 skal i hovedsak iverksettes fra Boligkontoret, og skal i hht. Boligsosial Handlingsplan, videreutvikle metodikk, systematisere tiltak og rutiner som gjør den vanskeligstilte i stand til å eie eller leie privat bolig. Boligkontoret kan utføre tiltaket i samarbeid med Brukerbasen og prosjektet BO for livet, som for øvrig har endret forankring fra å ligge under Rus- og psykiatritjenesten til å forankres under Boligkontoret. I hht. BSH skal det 1) Allerede fra søknad foreligger: Årsaken til den vanskeligsiltes problemer kartlegges, og det iverksettes tiltak for å ta tak i utfordringene på individnivå. 2) Bruke gjennomgående saksbehandlingssystem som gjør individuell tverrfaglig oppfølging mulig. 3) Gi økonomisk veiledning til søkere og beboere i kommunale boliger. Det siste punktet følges opp av Boligkontoret og Sosialtjenesten. Eiendom, vedlikehold, dersom en går for å pusse opp andre del av Ryaveien 37, kan dette gjennomføres i samarbeid med de ansatte på Brukerbasen og Rus- og psykiatritjenesten, slik det ble gjort for hoveddelen som er i bruk. Midler til oppussing må ses i sammenheng med husleieinntekter, og justeres mellom enhetene Boligkontoret og Eiendom. Tromsø kommune kan i tillegg inngå samarbeid med kriminalomsorgen, på det aktuelle området, i tillegg til at de er en sentral part i forhold til samarbeid rundt målgruppa. Spesialisthelsetjenesten har vært og er en sentral samarbeidspart etter endt institusjons opphold. RIO, rusmisbrukernes interesseorganisasjon. Driver kafe X som er et dag tilbud med kommunal finansiering av daglig leder, hasjavvenningskurs og akupunktur. Alle tiltakene er brukerstyrt. Kan bidra i forhold til Brukerbasen, dersom beboerne er interessert i å benytte noen av tilbudene. TAFU, tilbakeføring arbeid, fritid, utdanning. Arbeidssøkere som er tidligere domfelte, og som har behov for bistand til å etablere fast varig arbeid, eller lage en skoleplan for videre karriere. Prosjektet som er i etableringsfasen er forankret under Tromsprodukt. 10

28 Prosjektleder har vært med i et arbeidsgruppemøte og er en sentral samarbeidspart for Brukerbasen. Wayback Stiftelsen Wayback er en uavhengig stiftelse, som arbeider for at straffedømte kan leve et liv uten kriminalitet og rusmisbruk. Vi retter vår innsats mot løslatelsesfasen og tiden etter løslatelse. Målet er at tidligere straffedømte integreres i samfunn og arbeidsliv, og dermed klarer å bli aktive og ansvarsfulle samfunnsborgere. Den viktigste funksjonen WayBack har er kanskje å forsterke et håp hos den enkelte innsatte, om at det går an å bli en vanlig samfunnsborger, selv om man har sittet i fengsel. Forutsetningene er at man er motivert og villig til å gjøre det som må til. (Hjemmeside Wayback). Organisasjonen er under etablering i Tromsø, og kan være en aktuell samarbeidspart. Kirkens Sosialtjeneste, Bo for livet, prosjektet er finansiert i et samarbeid mellom Husbanken og Fylkeskommunen. Kjennetegn for Prosjekt Bo for livet, avd. Huset ( ) Fokus på tett oppfølging i private leiligheter. Egnede boliger på det private markedet. Differensiert oppfølging, samhandling og nettverks bygging. Etter som Prosjektet går fra å være forankret i Rus- og psykiatritjenesten til å forankres under Boligkontoret, er Brukerbasen som tiltak en konkret mulighet til å inngå i et tettere samarbeid mellom ulike aktører som har samme mål. For P4, tilbud og oppfølging for målgruppa som ønsker en rusfri tilværelse. Kriminalomsorgen, Ressurser i form av arbeidskraft Både friomsorgen og fengselet har tidvis domfelte som kan bidra med praktisk arbeid. Vi ser at det kan dreie seg om to ulike kartegorier domfelte, hhv. de som trenger arbeidstrening og de som har fagbakgrunn/praktisk erfaring og kan bidra som en ressurs.. En del er gjerne samfunnsnyttig tjeneste, og det kan være aktuelt med oppdrag av type oppussing, forefallende arbeid m.v. Det forutsetter imidlertid at domfelte vurderes egnet, og at det for den enkelte vurderes å ha en kriminalitetsforebyggende effekt. Det kan for eksempel være domfelte som trenger arbeidstrening, sosial trening for å fungere sammem med andre, hjelp til å etablere rutiner i hverdagen m.v. Arbeidsledelse Å bruke domfelte som ressurs forutsetter pr dags dato at kommunen stiller med kvalifisert arbeidsleder. Øvrige samarbeidspartnere Kriminalomsorgen ser det kan være hensiktsmessig å knytte Nav opp mot et slikt tiltak. Både for å undersøke muligheten for AAP, lønnstilskudd eller liknende for de som kan ha rett på det, og ikke minst sørge for at arbeidstreningstiltaket videreføres etter endt soning der det er ønskelig. (Ann Yvonne Hoøen). de konkrete tiltakene for P4 fra Kriminalomsorgen er beskrevet under Eiendom. I tillegg vises det til rundskriv Nr. G-8, 2006, Samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, kommunenes sosialtjeneste og kriminalomsorgen overfor innsatte og domfelte rusmiddelavhengige, der de ulike ansvarsområdene er definert. Trude Boldermo Roar Stangnes 11