Arkitektur- og byformingspolitikk for Bergen

Transkript

1 Arkitektur- og byformingspolitikk for Bergen

2 Bergen - en vakker og livskraftig by Visjon: Byforming og arkitektur av høy kvalitet skal danne rammer for bergensernes liv og et bærekraftig Bergen.

3 Innledning: Staten, ved Kulturdepartementet, la 27. august 2009 fram dokumentet arkitektur.nå, som grunnlag for ut for ming av en nasjonal arkitekturpolitikk. Byråd for byutvikling, klima og miljø inviterte på møte i Fag fo rum 15. september 2009 til samtaler om dette tema, og etablerte vinteren 2010 en arbeidsgruppe i kom mu nen for å utarbeide et grunnlag for en lokal arkitekturdebatt. Utkast til arkitektur- og byformings program for Bergen ble lagt ut til offentlig ettersyn i oktober 2010, og dokumentet som her legges fram, er bearbei det på bak grunn av høringsmerknadene til dette utkastet. Arkitektur og byforming på dagsorden. Hensikten med dette dokumentet er å sette grunnleggende arkitektur- og byform spørsmål på dagsorden, slik at funksjonelle og visuelle kvaliteter i vårt bygde miljø skal være et tema i alle økonomiske, faglige og demo kratiske prosesser som bidrar til å endre byen vi bor i. Dette innebærer at dokumentet ikke bare er ret tet til byg gebransjen og dens plan-, arkitekt- og landskapsfaglige rådgivere, men kanskje primært mot by ens be folk ning, media og lokalpolitikere. Dokumentet bør også kunne danne grunnlag for sektorover grip ende dialog med andre offentlige premissgivere og kommunens egne administrasjoner og fagmiljø. Inspirere og utfordre Dokumentet er ikke minst ment å skulle inspirere og utfordre alle offentlige og private bestillere av utvik lingsprosjekter, bygg og anlegg, fordi resultatene som kommer ut av de enkelte utviklingsprosessene i stor grad avspeiler oppdragsgivernes mål og kvalitetsoppfatning. For å kunne videreutvikle en bærekraftig byg gebransje er det helt nødvendig med en tverrfaglig tilnærming til samarbeid og løsninger. Føringer til prioritet Blant de mange tekniske og formelle krav i lover og forskrifter, må noen føringer gis prioritet i de enkelte plan- og byggeprosjekt for å skape grunn lag for helhetlige rom- og samfunnsløsninger. Skal dette arbeidet kunne lykkes, må det etable res arenaer for å utvikle felles språk og referanser som kan konkretiseres i for bildeprosjekt. Alle involverte parter i byutviklingsprosessene har et ansvar for å utvikle ny kunn skap, nye grep og nye prosesser som både kan svare på miljøutfordringene og sam tidig gi god form til stedsutvikling med høy arkitek tonisk kvalitet og landskapstilpasning. Ansvar for kvaliteter som ikke enkelt lar seg styre gjennom plan og bygningsloven Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter er det juridiske grunn laget for plan- og byggesaks be hand ling. Kommuneplanens arealdel legger de strategiske rammene for en klima vennlig og bære kraf tig byutvikling i Bergen. Når Bergen kom mune nå formulerer arkitekturpolitiske mål, rettes oppmerksomheten mot proses sene hvor kommunen møter private utviklingsaktører og setter fokus på behovet for; Helhetsgrep om funksjonelle og formlige kvaliteter i arealplaner, byrom, bygg og anlegg, hvor utvikling av gode planprogram har en sentral rolle. Samordning og tverrfaglig koordinering av kommunens vurderinger, som også vil bidra til effektivisering av saksbehandling. Åpne demokratiske planprosesser med bred deltakelse. Arkitektur- og byformingspolitikken vil inngå som en del av program merings- og rulleringsarbeidet med kom muneplanens arealdel, og for øvrig ned felles i private og offentlige regulerings planer. I dette politikk dokumentet rettes oppmerksomheten mot kvalitetstema som bør inngå i en gjennomgripende og tverrfaglig drøfting av alle planer og prosjekt i Bergen og som ikke så enkelt lar seg styre i formelle plan- eller saksbe hand lingsprosesser. Dokumentet søker også å tydeliggjøre hvor ansvaret for kva litet ligger i de ulike ar beids prosessene og hvor behovet for forsterket faglig diskusjon og avklaringer naturlig hører hjemme. Kommunens egne roller og ansvar som plan- og byggesaksmyndighet og tiltakshaver vil bli fulgt opp i en egen handlingsplan. Lisbeth Iversen Byråd for byutvikling, klima og miljø

4 Innhold: Hva er arkitektonisk kvalitet? Aktuelle utfordringer Strategier og virkemidler for å oppnå kvalitet i arkitektur og byforming Mål for arbeidet med bærekraftig arkitektur og byforming Aktuelle aktører og samarbeidsfora

5 Hva er arkitektonisk kvalitet? Begrepet arkitektur er ikke entydig og blir brukt på ulike måter. Arkitektur har en samfunnsmessig og kunstnerisk dimensjon, der det estetiske og visuelle spiller en viktig rolle. Bygninger, byrom og skapte landskap hvor struk tur, form og uttrykk avspeiler anleggets rolle i de bygde og naturlige omgivelser, er god arkitektur. God arkitektur forutsetter at byggeoppgavenes man ge deltema og funksjoner integreres i helhetlige grep med kunstnerisk idé. God arkitektur tar stilling til lys og skygge, lokalklima, helhet og detaljer, va ri a sjon og harmoni, pro porsjoner og balanse, materialer og samspill med omgivelsene. God arkitektur handler ikke om en bestemt stil retning innenfor arkitekturen. Arkitektur er ikke rent kunstuttrykk. Arkitektur handler også om brukskvaliteter og bærekraft. Bygninger og byrom skal gi gode rammer om menneskenes hverdagsliv - også for barn, eldre og funksjons hemmede. Bygninger, byrom og landskap tjener formål; som bolig, kontor, fabrikk, lekeplass, kirke, museum og bybane holde plass. Anleggene må ha gode tekniske kvaliteter, være praktisk innrettet til sitt formål, behagelig å oppholde seg i og økonomisk oppnåelig for bru kerne. Arkitektur spiller en viktig rolle i forbindelse med utviklingen av byggemetoder, byggekomponenter og konstruksjoner. God arkitektur er her et spørsmål om å utvikle og sammenfatte moderne konstruksjoner, teknikk og materialer på en slik måte at det blir velfungerende helheter så vel i det eksisterende som i det fremtidige byggeri - og hvor kunstneriske og eksperimenterende forsøk samtidig kan ha livsvilkår. Følgende visjon er formulert i Norsk arkitekturpolitikk 2009 (arkitektur.nå, s.8); God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet og gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. God arkitektur skal utrykke felles kultur og identitet. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping, og inspirere til å bevare og berike. Arkitektur politikken skal innrettes mot helhet og sammenheng i våre fysiske omgivelser. Bergen er kjent som en vakker by. Vi må likevel erkjenne at mange bygg, byrom og byområder i Bergen har mangelfull funksjonalitet, opp levelsesrikdom og visuell kvalitet. Bergen kan bli en bedre by og blir alltid summen av de enkelte prosjekter, bygg og anlegg. Alle prosjekter kan derfor bidra til bedre fysiske omgivelser. Det gode prosjektet starter alltid med et uttrykk for vilje og en målsetting fra bestiller. Følgende viktige spørsmål bør besvares i alle plan- og byggeprosjekt: Hva er gjort for å oppnå høy arkitektonisk kvalitet i dette prosjektet og hva tilfører det sine omgivelser av nye kvaliteter? God arkitektur er ikke ensbetydende med høy pris. Vilje er kanskje den viktigste innsatsfaktoren for å oppnå kvalitet og nyskaping. 5

6 Aktuelle utfordringer Kommuneplanens arealdel er vedtatt av bystyret og fastlegger kom munens strategiske arealpolitikk. Oppfølging av kommuneplanens fortettingsmål vil medføre store endringer innenfor byggesonen i Bergen de nærmeste årene. Innarbeiding av delmål fra Klima og energihandlingsplanen i planlegging, prosjektering og forvaltning vil også gi utfordringer for bygg- og stedsutvikling. 6

7 Byutvikling er sammensatte prosesser og krevende samspill Byutvikling er summen av mange beslutninger og investeringer. Byutviklingsprosessene rommer sterke interessemotsetninger og er strengt lovregulert for å ivareta et bredt spekter av hensyn. Kvaliteten på bygg, byrom og byområder er resultat av sammensatte demokratiske prosesser der mange pre missgivere og utvik lingsaktører er involvert. Markedsaktører i eiendoms- og bygge næringene, kommunens fagmyndigheter, offentlige sektormyndigheter, poli tikere og interesse orga nisasjoner har alle viktige bestiller- og beslutter roller i dette samspillet. Det er en helt sentral utfordring å etablere prosessløp med god kommunikasjon mellom aktørene, som gir mulig heter for samordning og prioritering med sikte på å utvikle gode helhetlige formsvar, selv der initiativene i utgangspunktet kan være snevert formulert. Arkitekter, planleg gere og formgivere arbeider i økende grad med enkelvise, ofte store prosjekt, med bin din ger fra sine oppdragsgivere. Helhetlige formingsgrep møter motstand i eiendomsgrenser og prosjekt økonomi. Arkitekt- og konsu lent firmaenes viktige rolle som inspirator, rådgiver og løs ningsutvik ler, både på privat og offent lig side, kan gis bedre vilkår. Plan- og bygningsloven stiller omfattende krav til med virk ning i planprosesser. For at dette skal bli reelle og konstruktive samspill, må kommuni ka sjonen mel lom byggebran sjen, kommunen og allmenn heten utvikles. Loven legger des s uten opp til at barn og ungdom skal delta i planprosesser. Det er et viktig mål å gi slike pro sesser egnet form og reelt innhold, og slik bygge opp nødvendig kunnskap om sam funnsmessige og visuelle kvaliteter og verdier som de unge skal videreføre. Bærekraftig bystruktur må gis form ut fra lokale, stedlige premisser Bergen står overfor store miljøutfordringer knyttet til bystruktur og transportsystem. I kommuneplanens are al del leg ges opp til redusert byspredning, gjennom ombruk, omforming og for tetting innenfor eksiste rende bygge sone. Samtidig skal kollek tivsystemet bygges ut som det tydelige og faste, strukturerende ele mentet for byens videre utvik ling. Utvik ling av nye tettsteder langs kollektiv aksene, sammen med omforming og fortetting av allerede bebygde områder, vil derfor være sentrale ut fordringer de nærmeste årene, som vil stille store krav til plan leg gings- og gjennom fø rings prosessene. Fortetting innebærer konflikter, fordi eksisterende kvaliteter i fortettingsområdene fortrenges eller endres. Det er derfor en viktig opp gave å drøfte hvilke lokale stedskvaliteter som skal prioriteres i endringsproses sene og hvilke nye som må tilføres, for å utvikle nye og særpregete lokalsamfunn med god funksjona li tet, opp levelses rikdom og visuell kvalitet. Der videreføring av eksisterende virk somheter ikke er forenlig med ønsket utviklingsretning, må det finnes konsen sus om virke midler som kan åpne for end ring. God lokalisering av offentlig service og anlegg skal bidra til god stedutvikling og kan gi kommunen en egen rolle i forhandling om nye formingsgrep og kvaliteter. Utbygging av ny bebyggelse skjer imidlertid hoved saklig i privat regi. En strategi for gjennomføring av langsik tige, bærekraftige utviklingsløp, må sikre en ut vikling som både gir avkastning av private investeringer og god byutvikling. Planforslag må ut vikles i dia log med eksisterende eiere og brukere - hvor de grunn leg gende end rings målene ikke må tapes av syne i de kortsiktige beslutningene. En grunnleggende utfordring er å utvikle verktøy som kan muliggjøre helhetlige grep på tvers av eiendomsgrenser. 7

8 Strategier og virkemidler for å oppnå kvalitet i arkitektur og byforming Det er tre områder som skiller seg ut som essensielle for å oppnå en god byutvikling; 1. Prioritering av offentlige utviklingsmål og program som grunnlag for saksbehandling og beslutninger i private detaljplaner og byggesaker 2. Kunnskap og ambisjoner for kvalitet fra private og offentlige bestillere, som konsulentbransjen har et stort ansvar for å bygge opp. 3. Koordinering og samordning av utviklingsaktører for å oppnå helhetlige stedskvaliteter. Offentlige områdereguleringsplaner skal avklare hovedstruktur i endringsområder. Bergens identitet som by må videreføres i de urbane kvaliteter som skal prege de nye fortettingsområ dene. Ambisjonene om god arkitektur og kvalitet i nye offentlige rom må sikres gjennom vedtak av offentlige og private reguleringsplaner. Det må inn arbeides bestemmelser som nødvendiggjør en koordinert gjennomføring av planen. Fra kommunens side er målsettingen primært rettet mot å skape nye tettsteder med gode offentlige bykvaliteter. I priori terte fortettings om råder ønsker kommunen tidligst mulig å: avklare de lokale rammene for stedsutvikling og bystruktur, etablere gode arenaer for samarbeid med private grunneiere og prosjektutviklere, iverksette gode informasjonsopplegg overfor allmennheten og berørte parter. Koordinering av aktørene i omformingsprosesser kan gi økt effektivitet og økt kvalitet. Kommunen kan gjennom koordinering av private planprosesser legge til rette for felles programformu lering, romlig og offentlig kvalitet i møtet mellom planområdene, sammenhengende offentlige rom og grønnstruk tur, samt gjennomføring av planen, for eksempel gjennom utarbeidelse av utbyggingsavtaler. Nye modeller for koordine ring av offentlig og privat planlegging er under utvikling i planarbeid knyttet til knutepunkts utvikling. Koordinering av private utviklingsinitiativ opp mot offentlige rammer og mål må gjøres så tidlig som mu lig, for å legge til rette for effektiv saksbehandling og god gjennomføringsøkonomi. Det er avgjørende at aktuelle aktører og berørte trekkes tidlig inn i slike strategiske prosesser og får eierskap til de nye tettste dene som skal utvik les. Større inn sats fra for s lags stillere ved oppstart av planprosesser vil ofte kunne legge til rette for raskere framdrift senere i prosessen, ved at konflikter og muligheter blir synlige på et tidlig stadium og kan fanges opp og bearbeides til felles mål i utformingen av forslaget. Tillit og godt samarbeidsklima mellom offentlige og private aktører vil kunne gi gode resultat i den videre byutvikling. Erfaring, kompe tanse og tverretatlig samarbeid innad i Bergen kommune er avgjørende for å ivareta kvalitet i dette arbeidet. Visualisering som nytt forhandlingsverktøy i utviklingsprosessene. Arkitekter kan, med visualisering av utvikling av steder som sitt fagområde, spille en viktig rolle i offent lige koordineringsprosesser ved å sam ordne ulike parters og fagområders innspill og utvikle kon sept og alterna tiv i kommunens forhandlinger med private utviklere. Visualiserte rammer for utvikling av stedet kan legge et tidlig grunnlag for enighet mellom aktørene og felles forestillinger av hva de er med på å skape. 8

9 Ambisjonsnivå i private utviklingsprosjekt. Grunneiere, prosjektutviklere og byggebransje kan utnytte det nasjonale programmet Fram ti d ens byer/ Framtidens bygg til å utvikle kompetanse om energieffektive bygninger og visuelle kvaliteter i sine prosjekt. Slik kan utfordringene knyttet til energiklassifisering av bygg gi Bergen gode eksempler både på fremtidsrettete løsninger og samtidsarkitektur av høy kvalitet. Prosjektutviklere utfordres også til å lage modeller for fordeling av verdistigning mellom grunneiere innenfor sine utviklingsområder. I et eventuelt samarbeid med kommunen, vil en på tvers av tomtestruktur kunne legge til rette for områdekvaliteter som oppgradert infrastruktur, grønnstrukturer og friområder. Kommunens egne prosjekt. Bergen kommune skal gjennom sitt arbeid i Fram ti d ens byer/ Framtidens bygg søke å støtte og bidra til utvikling av pilotprosjekter i Bergen, både i offentlig og privat regi. Et mål i klima- og energihandlings planen er at innen 2014 skal alle nye kommu nale bygg ha passivhusstandard. Kommunen skal gå foran og gjennomføre forbilledlige egne bygg, byrom og anlegg, og avklare rammer for kvalitet og design knyttet til utvikling og forvaltning av byrom og offentlig byromsinnredning som skal utføres av andre. Krav til kompetanse i arkitektur og byforming skal være et kriterium ved tildeling av konsulent bistand i kommunale plan- og byggeprosjekt. Veiledere. I større plansaker kan prosessveiledere som konkretiserer forløp, kvalitetskrav og rollefordeling være nyttig, både for utviklere, saksbehandlere og politikere. Det bør drøftes om det i planprosesser i større grad skal utarbeides for mings veiledere som et hjelpemiddel til å klargjøre prosjektets ambisjons nivå og utforme bestemmelser. Det bør også vurderes om det skal utarbeides veiledere for mindre byggeprosjekter, som utforming av balkonger, takarker og endring av fasade ved energieffektivisering av eksisterende bygninger. Utarbeidelse av et byromsatlas kunne gi grunnlag for videreutvikling av kvalitet i gater og byrom. Dette kan sikre krav og forutsigbarhet til dekkeutforming knyttet til ulike bruksformål, lokalisering av byroms møblering og krav til kvalitet i privat og offentlig byromsmøblering. Mål for arbeidet med bærekraftig arkitektur og byforming På de neste sidene fremheves spesielt viktige tema i videreutvikling av Bergen. Disse temaene, som setter spesielle krav til formingskvalitet på alle nivåer, bør inngå i en gjennomgripende og tverrfaglig drøfting av planer og prosjekter. Til hvert tema er det pekt på hvor ansvar for kvalitet i utgangspunktet ligger og hvor behovet for forsterket faglig diskusjon og avklaring naturlig hører hjemme. Byens fagmiljø, både på privat og offentlig side, har en felles utfordring i å synliggjøre nye oppgaver og gode løsninger og bidra hver for seg til faglig forståelse av kvalitet og kreativitet i byutviklingen. 9

10 NIVÅ 1 - BYSAMFUNNET KULTURHISTORISKE VERDIER Byens historie og særpreg må sikres som grunnlaget for byens utvikling inn i fremtiden. Kulturhistoriske verdier i landskap, bystruktur og bebyggelse må inkluderes i byutviklingen som identitetsbærere og kunnskapsressurser og bidra til attraksjon og mangfold av opplevelse til bybefolkningen og besøkende. BÆREKRAFTIGE LOKALSAMFUNN Fortetting av bysamfunnet skal bidra til utvikling av gode lokalsamfunn for en variert befolkning, der daglige behov i størst mulig grad ivaretas i gangavstand fra boligen. Fortetting bør kunne forsterke lokale stedskvaliteter og bidra til at eksisterende beboere også får nye kvaliteter og hverdags tilbud gjennom det nye. I lokale boliggrender og lokalsentra er krav til boligkvalitet og lys, luft og fellesarealer avgjørende for å sikre eierskap og stabile lokalmiljøer. Nye bygg og anlegg som griper inn i eksisterende strukturer, må tilføre sine omgivelser og offentlige rom bruksmessige og visuelle kvaliteter som kompenserer for de kvalitetene som fortrenges, slik at de enkelte lokalsamfunn i kommunen videreutvikles som vakre og velfungerende steder, med klar stedsidentitet. BARN I BYEN Barn bor - og kommer alltid til å bo sammen med voksne - både i sentrum og i de ytre områdene av byen. Å planlegge for barn i alle deler av byen betyr samtidig å legge til rette for alle aldersgrupper og kan bidra til mindre mobilitet i bysamfunnet og flere gode møteplasser mellom generasjonene. Planlegging for barn er en utfordring både til innhold, materialbruk og skala i utforming. 10

11 HOVEDANSVAR FOR KVALITET OVERORDNEDE FØRINGER PROGRAM DETALJREGULERINGER BYGGESAKER BESTILLING SAKSBEHANDLING GJENNOMFØRING Tidlig dialog mellom kommunale fagetater og oppdragsgiver / konsulent. Lovverk Planprogram og planer. Kunnskap om lovverk og planer. Tidlig kontakt med fagkompetanse. Avklaring av byggeprogram i forhold til samtidsarkitektur og historisk sammenheng Avklare prioritering av ulike vernehensyn. Avklare mellom offentlige etater. Beholde kvalitet i bygg, uteareal og strøkssammenheng gjennom byggeprosess. Tidlig dialog mellom kommunale fagetater og oppdragsgiver / konsulent. Lovverk Planprogram og planer. Mangfold av funksjoner. Økologi Økonomi og sosiale forhold Tverrfaglig kompetanse. Koordinert tverretatlig samarbeid. Intern kunnskapsoppdatering. Løsningsfokusert. Funksjonsbredde Generalitet Kvalitet Samordning av utbyggere Lovverk Planprogram Idékonkurranser Pilotprosjekt Bredde i utrednings- og prosjekteringskompetanse: Pedagogikk, landskap og arkitektur. Oppmerksomhet mot område - og boligkvaliter, skala og trygghet i utearealer over døgnet Fokus på oppholdskvalitet og trygghet i uteareal og bebyggelse. Samordning av offentlige tiltak. Bruksmangfold Trygghet Utførelseskvalitet 11

12 NIVÅ 2 - BYROM OG FELLESAREALER BYROM Byrom med spesielle kvaliteter er en viktig og prisbelønt kvalitet i Bergen. De bergenske allmenningene er vakre, åpne og inkluderende møteplasser og gir rom for sosialt liv. Byrom med disse grunnleggende kvalitetene må gis en sentral rolle i utvikling av nye byrom i bydelene og ved knutepunktsfortetting. Lokale senterområder skal være gode og opplevelsesrike steder for barn og øvrige innbyggere i alle aldre, over døgnet og hele uken. Byrom og fellesarealer er byens blodomløp og skal gi alle aldersgrupper gratis rekreasjon, opplevelser og trygghet. Å prioritere fotgjengerne som trafikkantgruppe bidrar både til bærekraft og en sunn befolkning i bevegelse. "BYROMSVEGGENE" En attraktiv by er karakterisert ved sin menneskelige skala og at utforming og innhold i bygningenes første etasje gir opplevelse og trygghet til byens plasser og ferdselsveier. Byen skal ikke ha bakgater. Galleriet er et godt eksempel på hvordan en organisatorisk enhet kan berike både Torgallmenningen og omkringliggende gater. Hvem tenker på hvor vareleveringen skjer? 12

13 HOVEDANSVAR FOR KVALITET OVERORDNEDE FØRINGER PROGRAM DETALJREGULERINGER BYGGESAKER BESTILLING SAKSBEHANDLING Utførelseskvalitet GJENNOM- FØRING Planprogram og planer. Formulering av rekkefølgekrav i reguleringsplaner Tidlig dialog mellom kommunale fagetater og oppdragsgiver / konsulent. Kunnskap og kreativitet, bredde i fagkompetanse. Legge til rette for god forvaltning. Åpne prosesser - informasjon. Arena for gratis møteplass og bykultur, tilbud til ulike alders- og interessegrupper. Oppmerksomhet mot byrommenes kvalitet og sammenheng. Prioritering av krav. Tverretalig koordinering. Informasjon Funksjonsbredde Generalitet Kvalitet Samordning av utbyggere. Oppfølging av planer og avtaler. Flerfunksjonalitet på gateplan. Lokalisering av offentlig service. Byggeprogram skal utover å løse egne behov tilstrebe å gi kvaliteter tilbake til bysamfunnet. Oppmerksomhet mot skala, opplevelse og kvalitet langs fellesarealer, gater og byrom - byen skal ikke ha bakgater. Fokus på kvalitet, trygghet og opplevelse Langs bygningenes møte med fellesarealer, gater og byrom. Funksjonsmangfold Koordinering av offentlige og private tiltak 13

14 NIVÅ 3 - BYGG, ANLEGG OG HVERDAGSLANDSKAP KLIMATILPASNING NYE OG EKSISTERENDE BYGG OG ANLEGG. KLIMATILPASNING Nye utfordringer knyttet til havstigning og økte nedbørsmengder krever større kunnskap og bevissthet i tilpasning og utførelse av bygg og anlegg generelt. Nye krav til energikrav og klimagassregnskap til det bygde miljø setter fokus både på verdien av - og behov for - å gradvis utbedre eksisterende bebyggelse og finne klimaeffektive løsninger i nye bygg og anlegg. Nye løsninger vil generelt gi nye visuelle uttrykk og utfordre krav til å gi samtidsarkitekturen plass i eksisterende byområder. E BYGG Det offentlig skal gå foran i å vise kvaliteter i bygg og anlegg. Offentlige bygg kan ved sitt innhold og utforming bidra til å komme bysamfunnet i møte, profilere kommunen og det offentlige på en positiv måte og invitere til samarbeid, samordning av offentlig og private ressurser i utvikling av bysamfunnet MØTE MED VESTLANDSLANDSKAPET Det vestnorske landskapet er en utfordring for dagens byggemetoder, som ofte krever store terrenginngrep. Gode landskapsgrep må vises i planer og prosjekter og danne grunnlag - både for enkeltbygg og ved utvikling av steder. Å bygge og bruke vestlandskapet til å skape lokalt særpreg - ikke forandre det til flatlandskap og stygge sår i et harmonisk landskap - er en stor utfordring i nesten alle saker. HVERDAGSLANDSKAPET. SAMMENHENGER SOM MOTVIRKER "LEFT-OVER-SPACE" De fleste utbyggere, store eller små, prioriterer egne behov og løsninger. I alle områder mellom bygninger og utbyggingområder må det derfor utvikles modeller for ansvar for hverdagslandskapet, slik at det kan tas bevisste formingsgrep for gode sammenhengende områder generelt og grøntområder og gangtraseer mellom utbyggingsområdene. 14

15 HOVEDANSVAR FOR KVALITET OVERORDNEDE FØRINGER PROGRAM DETALJREGULERINGER BYGGESAKER BESTILLING SAKSBEHANDLING GJENNOM- FØRING Pilotprosjekt som strekker seg ut over forskriftene Lovverk Forskrifter Målprogram Tilegne seg ny kunnskap. Strekke seg Kreativitet - samordne tverrfaglighet Tilegne seg ny kunnskap. Sikre kvalitet og bredde. Utviklingsorientert Kvalitetssikre oppfølging, evaluere, dele erfaringer. Enkelhet, økonomi forvaltning Pilotprosjekt som strekker seg ut over forskriftene Lovverk Forskrifter Målprogram Tilegne seg ny kunnskap. Strekke seg Kreativitet - samordne tverrfaglighet Tilegne seg ny kunnskap. Sikre kvalitet og bredde. Utviklingsorientert Kvalitetssikre oppfølging, evaluere, dele erfaringer. Enkelhet, økonomi forvaltning Planprogram og planer Benytte landskapskompetanse i prosjektering Samordne bygg med lokale landskapskvaliteter. Presentere gode illustrasjoner. Benytte landskapskompetanse i saksbehandling. Vektlegge landskapstilpassing i evaluering. Beholde kvalitet i bygg, uteareal og landskapssammenheng gjennom byggeprosess. Planprogram og planer. Formulering av rekkefølgekrav i reguleringsplaner. Omtanke for sammenheng med tilstøtende områder og areal i prosjektering. Samarbeid mellom utbyggere Avgrensing av reguleringsplaner. Samordning av enkeltsaker i byggesaksbehandling. Beholde kvalitet i bygg, uteareal og landskapssammenheng gjennom byggeprosess. 15

16 NIVÅ 4 - SPESIELLE FOKUSOMRÅDER VANN SOM RESSURS Forventninger om store nedbørmengder i fremtiden krever at overflatevann skal håndteres separat. Det nye kravet gir nye muligheter for å utnytte vann som en ressurs i byrom og rekreasjonområder I regnbyen Bergen må nedbøren betraktes som en ressurs. Forventninger om store nedbørmengder i fremtiden krever at overflatevann skal håndteres separat. Overflatevann som føres i åpne vannveier kan bidra til nye, bruksmessige og visuelle kvaliteter i rekreasjonsområder, grønnstrukturer og offentlige byrom. BYROMSMØBLERING I byens offentlige byrom skal både offentlige og private møbleringselementer understreke byens krav til kvalitet og design og gode rammer for bylivet. De offentlige designelementene knyttet til offentlig infrastruktur som kollektivterminaler og stoppesteder, avfallselementer, lysmaster, trafikkskilt og sykkelstativer krever samordning - ikke minst også på grunn av nye krav til universell utforming. UNIVERSELL UTFORMING Gode grep og løsninger for universell utforming skal sjekkes ut og ligge inne i all planlegging og gjennomføring. Dette krever nye løsninger i alle byrom og felles møteplasser og i ny design av adkomstforhold til eksisterende og nye bygg og anlegg. I møte med et variert topografi skal optimale løsninger søkes gjennomført 16

17 HOVEDANSVAR FOR KVALITET OVERORDNEDE FØRINGER PROGRAM DETALJREGULERINGER BYGGESAKER BESTILLING SAKSBEHANDLING GJENNOM- FØRING Utvikle felles program for store bekkeløp og vannveier som ressurs i rekreasjonsområder og fellesarealer. Lovverk. Forskrifter. Planprogram og planer. Overvannshåndtering som ressurs i uteareal. Tverretalig kompetanse. Koordinere oppfølging Oppfylle kvalitetsmål ved gjennomføring Formulering av rekkefølgekrav i reguleringsplaner. Planprogram og planer. Utvikle rammeplaner for lokalisering og samordning av funksjoner i gater, veier og byrom Sikre høy kvalitet i offentlige byromselement. Samordne formingsuttrykk som gir informasjon om bruk. Tverretatlig koordinering. Samordning av enkeltsaker i byggesaksbehandling. Oppfylle kvalitetsmål ved gjennomføring Oppmerksomhet om kvalitet og sammenheng med omgivelser for private byromselement. Behov for forbildeprosjekt knyttet til nye og eksisterende bygg og anlegg. Lovverk. Forskrifter. Planprogram og planer. Legge til rette for gode løsninger tidligst mulig i prosjekteringsfase. Vektlegge godt integrerte løsninger i byggesaksbehandling. Oppfylle kvalitetsmål for form, funksjon og materialbruk ved gjennomføring. 17

18 Aktuelle aktører og samarbeidsfora Å videreutvikle Bergens mange kvaliteter, med høye krav til all byforming, arkitektur og design, er avhengig av at temaet holdes varmt i den offentlige debatten - alltid. Planlegging, arkitektur og design er noe alle har meninger om. For å skape større forståelse for de mange utfordringer som byformingsfagene kan og skal gi svar på, må endringer i bysamfunnet kunne drøftes i ulike interessegrupper, aldersgrupper, i fagmiljøer og i det politiske miljø. Presse og media som når bredt ut til befolkningen har både en spesiell mulighet, men også et spesielt ansvar i dette arbeidet. Bergen kommune ser for seg at følgende aktører og samarbeidsfora vil kunne bidra til økt kunnskap og være et viktig grunnlag for en viktig og forsterket innsats på byen byformings- og arkitekturpolitikk. 18

19 Rådet for byforming og arkitektur (RBA) Bystyret vedtok den 24. januar 2010 å legge ned Tilsynsutvalget for byen utseende, TFBU. Bystyret opprettet samtidig Rådet for byforming og arkitektur, RBA som skal videreføre rollen som et konsultativt organ for byrådet og kommunens plan- og byggesaksadministrasjon. RBA skal gjennom skriftlige uttalelser medvirke til å gjennomføre Bergen kommunes arkitekturpolitikk, slik den er uttrykt i kommuneplanen og andre dokumenter. Byutviklingskonferansen Bergen kommune gjennomfører årlig en byutviklingskonferanse. Her settes fokus på de viktigste utfordringene kommunen står overfor, det vises ulike grep og virkemidler som grunnlag for debatt. Byutviklingskonferansen, som det inviteres bredt til, er en viktig møteplass og et formidlingssted. Fagforum Byutvikling Byråden for byutvikling, miljø og klima gjennomfører 3 ganger i året en uformell møteplass med sentrale aktører i fagmiljøet og i byggebransjen. Ut fra samarbeidet i fagforum Byutvikling har de eksterne fagmiljøene dannet nettverket Byfriksjoner som ved å gjennomføre arbeidsmøter på byen følger opp eller tar tak i sentrale problemstillinger som berører, byplan, landskap og byrom, arkitektur og design. Bergen kommune deltar i planleg gings møter som bidrar til å koordinere fagmiljøet mot sentrale oppgaver. I en forsterket innsats på temaet byforming og arkitekturpolitikk vil videreføring av dette nettverket og samarbeidet med Bergen kommune være viktig. Byfriksjoner Nettverket består av ledelsen fra Bergen Arkitekt Skole, Kunsthøgskolen, Bergens Arkitektforening, Landskapsarkitektforeningen, Bolig og byplanforeningen og Design Region Bergen. Arkitektur- og byformprisen Det skal årlig utdeles en arkitektur- og byformpris. Utdelingen skal knyttes til Byutviklingskonferansen. Bergen kommune har sekretariat for nominasjon og kåring av prisvinner. Byggherreprisen Bergens Arkitektforening har tatt initiativ til at det hvert annet år skal utdeles Byggherreprisen. Lokale kompetanseressurser Bergen Arkitektskole, Kunsthøgskolen i Bergen og Høgskolen i Bergen har fagmiljø innenfor tema knyttet til byforming, arkitektur og byggprosjektering. Disse kan skape grunnlag for forskning, rådgiving og infor ma sjon til bransjen, samt bidra til nytenking og debatt i tema knyttet til byforming og arkitektur. Klimautfordringene krever ny kompetanse. Husbanken, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune samarbeider om kooordinering og utvikling av fagfeltet innenfor de ulike undervisningsinstitusjonene og få etablert en felles base for disse. De samme aktørene samarbeider også for å få i gang et planfaglig studium på masternivå ved Universitetet i Bergen. Begge disse utviklingsprosjektene vil kunne bidra til ny lokal kompetanse og høy kvalitet i den lokale fagmiljø. Frokostmøter De siste to årene har de lokale fagmiljøene i regi av kommunen samarbeidet om månedlige frokostmøter på Rådhuset. Dette har vist seg å være et attraktivt tilbud til hele bransjen. Samarbeidet om Frokostmøtene viser både behovet for ny kunnskap i byggebransjen og de gir samtidig grunnlag for nyttig, tverrfaglig kontakt på alle nivåer. Å drøfte kvalitet til arkitektonisk utforming i prosjekter i denne sammenheng er en utfordring. 19