ARKITEKTUR- OG BYFORMINGS- POLITIKK FOR BERGEN

Transkript

1 ARKITEKTUR- OG BYFORMINGS- POLITIKK FOR BERGEN mai 2011

2 BYFORMING OG ARKITEKTUR AV HØY KVALITET SKAL DANNE RAMMER FOR BERGENSERNES LIV OG ET BÆREKRAFTIG BERGEN 2

3 I N N H O L D : INNLEDNING HVA ARKITEKTONISK KVALITET? AKTUELLE UTFORDRINGER DELMÅL OG ANSVAR FOR ARBEIDET MED BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR OG BYFORMING NIVÅ 1 - BYSAMFUNNET NIVÅ 2 - BYROM, FELLESAREALER OG HVERDAGSLANDSKAPET NIVÅ 3 - BYGG, ANLEGG OG KLIMATILPASNING NIVÅ 4 - SPESIELLE FOKUSOMRÅDER STRATEGIER OG VIRKEMIDLER FOR Å OPPNÅ KVALITET I ARKITEKTUR OG BYFORMING AKTUELLE AKTØRER OG SAMARBEIDSFORA

4 INNLEDNING 4

5 Staten, ved Kulturdepartementet, la 27. august 2009 fram dokumentet arkitektur.nå, som grunnlag for ut for ming av en nasjonal arkitekturpolitikk. Byråd for byutvikling, klima og miljø inviterte på møte i Fag fo rum 15. september 2009 til samtaler om dette tema, og etablerte vinteren 2010 en arbeidsgruppe i kom mu nen for å utarbeide et grunnlag for en lokal arkitekturdebatt. Utkast til arkitektur- og byformings politikk for Bergen ble lagt ut til offentlig ettersyn i oktober 2010, og dokumentet som her legges fram, er bearbei det på bak grunn av høringsmerknadene til dette utkastet, samt en rekke interne og eksterne fagmøter i vinter. Sette arkitektur og byforming på dagsorden Hensikten med dette dokumentet er å sette grunnleggende arkitektur- og byformspørs mål på dagsorden, slik at funksjonelle og visuelle kvaliteter i vårt bygde miljø skal være et tema i alle økonomiske, faglige og de mo kratiske prosesser som bidrar til å endre byen vi bor i. Dokumentet er ikke bare ret tet mot byg gebransjen og dens plan-, arkitekt- og landskapsfaglige rådgivere, men ikke minst mot by ens be folk ning, media og lokal politikere. Inspirere og utfordre Dokumentet er ment å inspirere og utfordre alle offentlige og private bestillere av utvik lingsprosjekter, bygg og anlegg og gi grunnlag for å drøfte oppdragsgiveres mål og kvalitetsvurderinger. For å kunne videreutvikle en bærekraftig byg gebransje er det helt nødvendig med en tverrfaglig og mulighetssøkende tilnærming til samarbeid og løsninger. Prioritering av føringer Blant de mange tekniske og formelle krav i lover og forskrifter, må noen føringer gis prioritet i de enkelte plan- og byggeprosjekt for å skape grunn lag for helhetlige romog samfunnsløsninger. Skal dette arbeidet kunne lykkes, må det etable res arenaer for å utvikle felles språk og referanser som kan konkretiseres i for bildeprosjekt - og forbildeområder. Alle involverte parter i byutviklingsprosessene har et ansvar for å utvikle ny kunn skap, nye grep og nye prosesser som både kan svare på miljøutfordringene og sam tidig gi god form til stedsutvikling med høy arkitek tonisk kvalitet og landskapstilpasning. Ansvar for kvaliteter som ikke enkelt lar seg styre gjennom plan og bygningsloven Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter er det juridiske grunn laget for plan- og byggesaks be hand ling. Kommuneplanens arealdel legger de strategiske rammene for en klima vennlig og bære kraf tig byutvikling i Bergen. Når Bergen kom mune nå formulerer arkitekturpolitiske mål, rettes oppmerksomheten mot proses sene hvor kommunen møter private utviklingsaktører og setter fokus på behovet for; Helhetsgrep om funksjonelle og formlige kvaliteter i arealplaner, byrom, bygg og anlegg, hvor utvikling av gode planprogram har en sentral rolle. Samordning og tverrfaglig koordinering av kommunens vurderinger, som også vil bidra til effektivisering av saksbehandling. Åpne demokratiske planprosesser med bred deltakelse. Arkitektur- og byformingspolitikken vil inngå som en del av program merings- og rulleringsarbeidet med kom muneplanens arealdel, og for øvrig ned felles i private og offentlige regulerings planer. I dette politikk dokumentet rettes oppmerksomheten mot kvalitetstema som bør inngå i en gjennomgripende og tverrfaglig drøfting av alle planer og prosjekt i Bergen og som ikke så enkelt lar seg styre i formelle planeller saksbe hand lingsprosesser. Dokumentet søker også å tydeliggjøre hvor ansvaret for kva litet ligger i de ulike ar beids prosessene og hvor behovet for forsterket faglig diskusjon og avklaringer naturlig hører hjemme. Kommunens egne roller og ansvar som plan- og byggesaksmyndighet og tiltakshaver vil bli fulgt opp i en egen handlingsplan. Lisbeth Iversen Byråd for byutvikling, klima og miljø 5

6 HVA ER ARKITEKTONISK KVALITET? 6

7 Begrepet arkitektur er ikke entydig og blir brukt på ulike måter. Arkitektur har en samfunnsmessig og kunstnerisk dimensjon, der det estetiske og visuelle spiller en viktig rolle. Bygninger, byrom og skapte landskap hvor struk tur, form og uttrykk avspeiler anleggets rolle i de bygde og naturlige omgivelser, er god arkitektur. God arkitektur forutsetter at byggeoppgavenes man ge deltema og funksjoner integreres i helhetlige grep med kunstnerisk idé. God arkitektur tar stilling til lys og skygge, lokalklima, helhet og detaljer, va ri a sjon og harmoni, pro porsjoner og balanse, materialer og samspill med omgivelsene. God arkitektur handler ikke om en bestemt stil retning innenfor arkitekturen. Arkitektur er ikke rent kunstuttrykk. Arkitektur handler også om brukskvaliteter og bærekraft. Bygninger og byrom skal gi gode rammer om menneskenes hverdagsliv - også for barn, eldre og funksjons hemmede. Bygninger, byrom og landskap tjener formål; som bolig, kontor, fabrikk, lekeplass, kirke, museum og bybane holde plass. Anleggene må ha gode tekniske kvaliteter, være praktisk innrettet til sitt formål, behagelig å oppholde seg i og økonomisk oppnåelig for bru kerne. Arkitektur spiller en viktig rolle i forbindelse med utviklingen av byggemetoder, byggekomponenter og konstruksjoner. God arkitektur er her et spørsmål om å utvikle og sammenfatte moderne konstruksjoner, teknikk og materialer på en slik måte at det blir velfungerende helheter så vel i det eksisterende som i det fremtidige byggeri - og hvor kunstneriske og eksperimenterende forsøk samtidig kan ha livsvilkår. Følgende visjon er formulert i Norsk arkitekturpolitikk 2009 (arkitektur.nå, s.8); God arkitektur skal bidra til høy livskvalitet og gi attraktive, funksjonelle og universelt utformede byggverk og omgivelser. God arkitektur skal utrykke felles kultur og identitet. Arkitekturen skal bidra til velferd, bærekraft og verdiskaping, og inspirere til å bevare og berike. Arkitektur politikken skal innrettes mot helhet og sammenheng i våre fysiske omgivelser. Bergen er kjent som en vakker, historisk sjøfartsby, med en urban bystruktur som blant annet kjennetegnes med allmenninger og gode byrom som gir møteplasser for menneskene og byens liv. Vi må likevel erkjen ne at mange bygg, byrom og byområder i Bergen har mangelfull funksjonalitet, opp levelsesrikdom og visuell kvalitet. Bergen kan bli en bedre by og blir alltid summen av de enkelte prosjekter, bygg og anlegg. Alle prosjekt kan derfor bidra til bedre fysiske omgivelser. God arkitektur er ikke ensbetydende med høy pris. Vilje er kanskje den viktigste innsatsfaktoren for å oppnå kvalitet og nyskaping. Det gode prosjektet starter alltid med et uttrykk for vilje og en målsetting fra bestiller. Følgende viktige spørsmål bør besvares i alle plan- og byggeprosjekt: Hva er gjort for å oppnå høy arkitektonisk kvalitet i dette prosjektet og hva tilfører det sine omgivelser av nye kvaliteter? 7

8 AKTUELLE UTFORDRINGER 8

9 Kommuneplanens arealdel er vedtatt av bystyret og fastlegger kom munens strategiske arealpolitikk. Oppfølging av kommuneplanens fortettingsmål vil medføre store endringer innenfor byggesonen i Bergen de nærmeste årene. Innarbeiding av delmål fra Klima og energihandlingsplanen i planlegging, prosjektering og forvaltning vil også gi utfordringer for bygg- og stedsutvikling. 1) Byutvikling er sammensatte prosesser og krevende samspill Byutviklingsprosessene rommer sterke interessemotsetninger og er strengt lovregulert for å ivareta et bredt spekter av hensyn. Det er derfor avgjørende å få til: Godt samspill mellom involverte aktører: Eiendoms- og byggenæringen, kommunens fagmyndigheter, offentlige sektormyndigheter, politikere og interesseorganisasjoner. God medvirkning i planprosesser: Kommunikasjon mellom byggebransjen, kommunen og allmennheten, barn og unges deltakelse i prosessene. 2) Bærekraftig bystruktur må gis form ut fra lokale stedlige premisser Bergen står ovenfor store miljøutfordringer når det gjelder bystruktur og transportsystem. Utvikling av kollektivsystemet og nye tettsteder langs kollektivaksene, samt omforming og fortetting av allerede bebygde områder, vil stille store krav til planleggings- og gjennomføringsprosessene. De nye tettstedene/omformingsområdene skal kjennetegnes ved at de : Er bygget på lokale stedskvaliteter Innehar særpreg, god funksjonalitet, opplevelsesrikdom og visuell kvalitet. Har en god lokalisering av offentlig service og offentlige anlegg. I dette arbeidet vil både kommunen og private aktører ha sentrale roller. En utvikling som både gir avkastning av private investeringer og god byutvikling må sikres. Planforslag må utvikles i dialog med eksisterende eiere og brukere og det må utvikles verktøy som kan muliggjøre helhetlige grep på tvers av eiendomsgrensene. DELMÅL OG ANSVAR FOR ARBEIDET MED BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR OG BYFORMING På de neste sidene fremheves spesielt viktige tema i videreutvikling av Bergen. Disse temaene, som setter spesielle krav til formingskvalitet, bør inngå i en gjennomgripende og tverrfaglig drøfting av planer og prosjekter. Til hvert tema er det pekt på hvor ansvar for kvalitet i utgangspunktet ligger og hvor behovet for forsterket faglig diskusjon og avklaring naturlig hører hjemme. Byens fagmiljø, både på privat og offentlig side, har en felles utfordring i å synliggjøre nye oppgaver og gode løsninger og bidra hver for seg til faglig forståelse av kvalitet og kreativitet i byutviklingen. 9

10 NIVÅ 1 - BYSAMFUNNET ANSVAR FOR KVALITET OVERORDNEDE FØRINGER PROGRAM BESTILLING GJENNOMFØRING SAKSBEHANDLING Tidlig dialog mellom kommunale fagetater og oppdragsgiver / konsulent KULTURHISTORISKE VERDIER I BERGEN SKAL IVARETAS GJENNOM BEVARING ELLER I SAMSPILL MED SAMTIDSARKITEKTUR Byens historie og særpreg må sikres som grunnlaget for byens utvikling inn i fremtiden. Kulturhistoriske verdier i landskap, bystruktur og bebyggelse må inkluderes i byutviklingen som identitetsbærere og kunnskapsressurser og bidra til attraksjon og mangfold av opplevelse til bybefolkningen og besøkende. DETALJREGULERINGER BYGGESAKER Lovverk Kunnskap om lovverk og planer Avklare prioritering av ulike verne-hensyn Tidlig kontakt med fagkompetanse Avklare mellom offentlige etater Beholde kvalitet i bygg, uteareal og strøkssammenheng gjennom byggeprosess Planprogram og planer Avklaring av byggeprogram i forhold til samtidsarkitektur og historisk sammenheng Tidlig dialog mellom kommunale fagetater og oppdragsgiver / konsulent BERGEN SKAL HA BÆREKRAFTIGE LOKALSAMFUNN Fortetting av bysamfunnet skal bidra til utvikling av gode lokalsamfunn for en variert befolkning, der daglige behov i størst mulig grad ivaretas i gangavstand fra boligen og med god kollektivdekning. Fortetting og ny bebyggelsesstruktur bør både kunne forsterke lokale stedskvaliteter og bidra til at eksisterende beboere også får nye kvaliteter og hverdagstilbud gjennom en tettere bystruktur. I lokale boliggrender og lokalsentra er krav til god boligkvalitet med lys, luft og trafikksikre gater og fellesarealer avgjørende for å sikre eierskap og stabile lokalmiljøer. Nye bygg og anlegg som griper inn i eksisterende strukturer, må tilføre sine omgivelser og offentlige rom bruksmessige og visuelle kvaliteter som kompenserer for de kvalitetene som fortrenges, slik at de enkelte lokalsamfunn i kommunen videreutvikles som vakre og velfungerende steder, med klar stedsidentitet. BARN SKAL HA EGNETE FYSISKE OMGIVELSER I BYEN Barn bor - og kommer alltid til å bo sammen med voksne - både i sentrum og i de ytre områdene av byen. Å planlegge for barn i alle deler av byen betyr samtidig å legge til rette for alle aldersgrupper og kan bidra til stabilitet i bysamfunnet og flere gode møteplasser mellom generasjonene. Planlegging for barn er en utfordring både til kvaliteter i innhold, materialbruk og skala i utforming. Lovverk Mangfold av funksjoner Koordinert tverretatlig samarbeid Funksjonsbredde Økologi Intern kunnskapsoppdatering Kvalitet Løsningsfokusert Planprogram og planer Generalitet Økonomi og sosiale forhold Samordning av utbyggere Tverrfaglig kompetanse Lovverk Bredde i utredningsog prosjekteringskompetanse: Pedagogikk, landskap og arkitektur. Oppmerksomhet mot område - og boligkvaliter, skala og trygghet i utearealer over døgnet Fokus på oppholdskvalitet og trygghet i uteareal og bebyggelse Bruksmangfold Samordning av offentlige tiltak Utførelseskvalitet Planprogram Idékonkurranser Pilotprosjekt Trygghet

11 NIVÅ 2 - BYROM, FELLESAREALER OG HVERDAGSLANDSKAPET HØY KVALITET PÅ BYROM I HELE KOMMUNEN SKAL IVARETAS OG UTVIKLES Særpregete byrom er en viktig og prisbelønt kvalitet i Bergen. De bergenske allmenningene er vakre, åpne og inkluderende møteplasser og gir rom for sosialt liv. Byrom med disse grunn leg gende kvalite tene må også gis en sentral rolle i utvikling av offentlige rom i bydelene og ved knute punkts fortetting. Byrom og fellesarealer er byens og lokalområdenes blodomløp og skal gi alle aldersgrupper gratis rekreasjon, opp levelser og trygghet over døgnet og hele uken. Å prioritere fotgjengerne og syklister som trafikkantgruppe bidrar både til bærekraft og en sunn befolkning i bevegelse. BYROMSVEGGENE SKAL BIDRA TIL KVALITETER I BYROM OG GATER En attraktiv by er karakterisert ved sin menneskelige skala og at utforming og innhold i bygningenes første etasje gir opplevelse og trygghet til byens plasser og ferdselsveier. Byen skal ikke ha bakgater. ANSVAR FOR KVALITET OVERORDNEDE FØRINGER PROGRAM DETALJREGULERINGER BYGGESAKER BESTILLING GJENNOMFØRING SAKSBEHANDLING Tidlig dialog mellom kommunale fagetater og oppdragsgiver / konsulent. Planprogram og planer. Kunnskap og kreativitet, bredde i fagkompetanse Oppmerksomhet mot byrommenes kvalitet og sammenheng Funksjonsbredde Legge til rette for god forvaltning Prioritering av krav Kvalitet Formulering av rekkefølgekrav i reguleringsplaner Åpne prosesser - informasjon Generalitet Tverretalig koordinering Informasjon Arena for gratis møteplass og bykultur, tilbud til ulike alders- og interessegrupper Samordning av utbyggere Oppfølging av planer og avtaler Flerfunksjonalitet på gateplan Byggeprogram skal utover å løse egne behov tilstrebe å gi kvaliteter tilbake til bysamfunnet. Oppmerksomhet mot skala, opplevelse og kvalitet langs fellesarealer, gater og byrom - byen skal ikke ha bakgater Fokus på kvalitet, trygghet og opplevelse Langs bygningenes møte med fellesarealer, gater og byrom Funksjonsmangfold Lokalisering av offentlig service Utførelseskvalitet Koordinering av offentlige og private tiltak GODE SAMMENHENGER MELLOM BYGG OG ANLEGG SKAL TRYGGE OG BERIKE HVERDAGSLANDSKAPET De fleste utbyggere, store eller små, prioriterer egne behov og løsninger. I alle områder mellom bygninger og utbyggingområder må det derfor utvikles modeller for hvordan ansvar for hverdagslandskapet skal ivaretas, slik at det kan tas bevisste formingsgrep for å skape god sammenheng, med brukbare grøntom råder og gode gangtraseer mellom utbyggingsområdene. Planprogram og planer Omtanke for sammenheng med tilstøtende områder og areal i prosjektering Avgrensing av reguleringsplaner Beholde kvalitet i bygg, uteareal og landskapssammenheng gjennom byggeprosess Formulering av rekkefølgekrav i reguleringsplaner Samarbeid mellom utbyggere Samordning av enkeltsaker i byggesaksbehandling

12 ANSVAR FOR KVALITET NIVÅ 3 - BYGG, ANLEGG OG KLIMATILPASNING VESTLANDSKAPET SKAL IVARETAS VED ALLE TILTAK Det vestnorske landskapet er en utfordring for dagens byggemetoder, som ofte krever store terreng inn grep. Gode land skapsgrep må vises i planer og prosjekt og danne grunnlag for enkeltbygg og utvikling av steder. Å bygge og bruke vestlandskapet til å utvikle lokalt særpreg - ikke forandre det til flatt landskap med stygge sår i et ellers harmonisk landskap - er en stor utfordring i nesten alle saker. KOMMUNEN SOM BYGGHERRE SKAL STÅ FOR FORBILLEDLIGE BYGG Det offentlige skal generelt gå foran i å vise kvaliteter i bygg og anlegg. Offentlige bygg kan ved innhold og utforming komme bysamfunnet i møte og profilere kommunen og det offentlige på en positiv måte. OVERORDNEDE FØRINGER PROGRAM DETALJREGULERINGER BYGGESAKER BESTILLING GJENNOMFØRING SAKSBEHANDLING Planprogram og planer Benytte landskapskompetanse i prosjektering Benytte landskapskompetanse i saksbehandling Beholde kvalitet i bygg, uteareal og landskapssammenheng gjennom byggeprosess Vektlegge landskapstilpassing i evaluering Pilotprosjekt som strekker seg ut over forskriftene Lovverk Tilegne seg ny kunnskap Tilegne seg ny kunnskap Kvalitetssikre oppfølging, evaluere, dele erfaringer Forskrifter Strekke seg Målprogram Kreativitet - samordne tverrfaglighet Sikre kvalitet og bredde Utviklingsorientert Enkelhet, økonomi forvaltning Pilotprosjekt som strekker seg ut over forskriftene NYE OG EKSISTERENDE BYGG OG ANLEGG SKAL VÆRE KLIMATILPASSET Nye utfordringer knyttet til havstigning og økte nedbørsmengder krever større kunnskap og bevissthet i tilpasning og utførelse av bygg og anlegg generelt. Energikrav og klimagassregnskap for det bygde miljø setter fokus både på verdien av - og behovet for - å både utbedre eksisterende bebyggelse samtidig som man må finne klimaeffektive løsninger i nye bygg og anlegg. Klimaeffektive løsninger kan generelt gi nye visuelle uttrykk. Dette bør utnyttes til å utvikle samtidsarkitektur - i nye utbyggingsområder, men også ved innfylling og bearbeiding av bebyggelse i eksisterende byområder. Lovverk Tilegne seg ny kunnskap Tilegne seg ny kunnskap. Strekke seg Kvalitetssikre oppfølging, evaluere, dele erfaringer Sikre kvalitet og bredde. Kreativitet - samordne tverrfaglighet Utviklingsorientert Forskrifter Målprogram Enkelhet, økonomi forvaltning

13 ANSVAR FOR KVALITET NIVÅ 4 - SPESIELLE FOKUSOMRÅDER OVERORDNEDE FØRINGER PROGRAM ressurs. Forventninger om store nedbørmengder i fremtiden nødvendiggjør at overflatevann må håndteres separat. Overflatevann som føres i åpne vannveier kan bidra til nye, bruksmessige og visuelle kvaliteter i rekreasjonsområder, grønnstrukturer og offentlige byrom. BESTILLING GJENNOMFØRING SAKSBEHANDLING Utvikle felles program for store bekkeløp og vannveier som ressurs i rekreasjonsområder og fellesarealer. BERGEN SKAL UTNYTTE VANN SOM RESSURS I BYROM OG REKREASJONSOMRÅDER I regnbyen Bergen må nedbøren betraktes som en DETALJREGULERINGER BYGGESAKER Lovverk. Overvannshåndtering som ressurs i Tverretalig kompetanse Forskrifter. uteareal Koordinere oppfølging Planprogram og planer. Oppfylle kvalitetsmål ved gjennomføring Formulering av rekkefølgekrav i reguleringsplaner BYROMSMØBLERING I byens offentlige byrom skal både offentlige og private møbleringselementer understreke byens krav til kvalitet og design og gode rammer for bylivet. De offentlige designelementene knyttet til offentlig infrastruktur som kollektivterminaler og stoppesteder, avfallselementer, lysmaster, trafikkskilt og sykkelstativer krever samordning - ikke minst også på grunn av nye krav til universell utforming og fotgjengernes fremkommelighet. Planprogram og planer Sikre høy kvalitet i offentlige byromselement Tverretatlig koordinering Utvikle rammeplaner for lokalisering og samordning av funksjoner i gater, veier og byrom Samordne formingsuttrykk som gir informasjon om bruk Samordning av enkeltsaker i byggesaksbehandling Oppfylle kvalitetsmål ved gjennomføring Oppmerksomhet om kvalitet og sammenheng med omgivelser for private byromselement Behov for forbildeprosjekt knyttet til nye og eksisterende bygg og anlegg. UNIVERSELL UTFORMING Gode grep og løsninger for universell utforming skal sjekkes ut og ligge inne i all planlegging og gjennom føring. Dette krever ofte nye løsninger i byrom og felles møteplasser. Design av adkomstforhold til eksiste rende og nye bygg og anlegg skal gi tilgjengelighet en verdig og attraktiv utforming. Designoppga v e ne blir spesielt utfordrende ved vanskelige topografiske forhold og må da gis prioritet tidlig i utviklingsprosessen. Lovverk Legge til rette for gode løsninger tidligst mulig i prosjekteringsfase Vektlegge godt integrerte løsninger i byggesaksbehandling Forskrifter Planprogram og planer Oppfylle kvaitetsmål for form, funksjon og materialbruk ved gjennomføring

14 STRATEGIER OG VIRKEMIDLER FOR Å OPPNÅ KVALITET I ARKITEKTUR OG BYFORMING 18

15 Det er tre områder som skiller seg ut som essensielle for å oppnå en god byutvikling; 1. Prioritering av offentlige utviklingsmål og program som grunnlag for saksbehandling og beslutninger i private detaljplaner og byggesaker. 2. Kunnskap og ambisjoner for kvalitet fra private og offentlige bestillere, som konsulentbransjen har et stort ansvar for å bygge opp. 3. Koordinering og samordning av utviklingsaktører for å oppnå helhetlige stedskvaliteter. Offentlige områdereguleringsplaner skal avklare hovedstruktur i endringsområder Bergens identitet som by må videreføres i de urbane kvaliteter som skal prege de nye fortettingsområ dene. Ambisjonene om god arkitektur og kvalitet i nye offentlige rom må sikres gjennom vedtak av offentlige og private reguleringsplaner. Det må inn arbeides bestemmelser som nødvendiggjør en koordinert gjennomføring av planen. Fra kommunens side er målsettingen primært rettet mot å skape nye tettsteder med gode offentlige bykvaliteter. I priori terte fortettings om råder ønsker kommunen tidligst mulig å: avklare de lokale rammene for stedsutvikling og bystruktur, etablere gode arenaer for samarbeid med private grunneiere og prosjektutviklere, iverksette gode informasjonsopplegg overfor allmennhet og berørte parter. 19

16 ILLUSTRASJON: 3RW Arkitekter Koordinere aktørene i omformingsprosesser Kommunen kan gjennom koordinering av private planprosesser legge til rette for felles program formu lering, romlig og offentlig kvalitet i møtet mellom planområdene, med sammenhengende offentlige rom og grønnstruk tur. Koordinering av private utviklingsinitiativ opp mot offentlige rammer og mål må gjøres så tidlig som mu lig, for å legge til rette for effektiv saksbehandling og god gjennomføringsøkonomi. Det er avgjørende at aktuelle aktører og berørte trekkes tidlig inn i slike strategiske prosesser og får eierskap til de nye tettste dene som skal utvik les. Større inn sats fra for s lags stillere ved oppstart av planprosesser vil ofte kunne legge til rette for raskere framdrift senere i prosessen. Konflikter og muligheter kan da bli synlige på et tidlig stadium og kan fanges opp og bearbeides til felles mål i utformingen av forslaget. Tillit og godt samarbeidsklima mellom offentlige og private aktører vil kunne gi gode resultat i den videre byutvikling. Erfaring, kompe tanse og tverretatlig samarbeid innad i Bergen kommune er avgjørende for å ivareta kvalitet i dette arbeidet. Gjennomføring av planer kan sikres gjennom utarbeidelse av utbyggingsavtaler. Nye modeller for koordine ring av offentlig og privat planlegging er under utvikling i planarbeid knyttet til knutepunktsutvikling. Kommunen som tiltakshaver Kommunen ønsker å være en foregangsaktør der kommunen har byggherreansvar. Kommunens bygninger og anlegg skal utvikles med god arkitektur, hvor gode brukskvaliteter, gode energi- og vedlikeholdsløsninger og helhetlige formingsgrep bidrar til god investerings- og driftsøkonomi. Kommunen vil ved alle oppgaver vurdere hvordan den arkitektoniske kvalitet kan bli så god som mulig. Kvalitetskriterier bør utvikles i tråd med forbildeprosjektene innenfor Fremtidens byer. Overordnete retningslinjer for kommunen som byggherre: Byggherren må ha faglig kompetente medarbeidere som skal ha nok tid, forståelse og ansvar for valg og gjennomføring av prosjektene. Kommunen skal vektlegge gode rammebetingelser for utvikling av arkitektur, byforming og kvalitet i planleggings-, prosjekterings- og byggefasen. Kompetanse og kunnskapsflyt mellom kommunens etater og avdelinger må bidra til at den tverrfaglige kvaliteten i kommunens prosjekter blir best mulig - og innenfor prosjektets rammebetingelser. Krav som går lenger enn teknisk forskrift skal spesielt omtales i prosjektets rammebetingelser. Kommunale byggprosjekter deles i 3 hovedgrupper: 1. Store og/eller viktige prosjekt Gjennomføres med plan- og designkonkurranse. 2. Ordinære prosjekt Prosjekteringsgruppe engasjeres som hovedregel ved anbudskonkurranse der kompetanse og kvalitet er en vesentlig del av evalueringskriteriene. 3. Mindre vesentlige prosjekt Anskaffelsen vurderes i hvert enkelt tilfelle. Arkitektfaglig kompetanse skal - i samsvar med lov og forskrift om offentlige anskaffelser - alltid være representert i juryen ved plan- og designkonkurranser. 20

17 Gjennomføre pilotprosjekter i egen regi Bergen kommune skal gjennom sitt arbeid i Fram ti d ens byer/ Framtidens bygg søke å støtte og bidra til utvikling av pilotprosjekter i Bergen, både i offentlig og privat regi. Et mål i klima- og energihandlings planen er at innen 2014 skal alle nye kommu nale bygg ha passivhusstandard. Kommunen skal gå foran og gjennomføre forbilledlige egne bygg, byrom og anlegg, og avklare rammer for kvalitet og design knyttet til utvikling og forvaltning av byrom og offentlig byromsinnredning som skal utføres av andre. Krav til kompetanse i arkitektur og byforming skal være et kriterium ved tildeling av konsulent bistand i kommunale plan- og byggeprosjekt. Sikre ambisjonsnivå i private utviklingsprosjekt Grunneiere, prosjektutviklere og byggebransje kan utnytte det nasjonale programmet Fram ti d ens byer/ Framtidens bygg til å utvikle kompetanse om energieffektive bygninger og visuelle kvaliteter i sine prosjekt. Slik kan utfordringene knyttet til energiklassifisering av bygg gi Bergen gode eksempler både på fremtidsrettete løsninger og samtidsarkitektur av høy kvalitet. Prosjektutviklere utfordres også til å lage modeller for fordeling av verdistigning mellom grunneiere innenfor sine utviklingsområder. I et eventuelt samarbeid med kommunen, vil en på tvers av tomtestruktur kunne legge til rette for områdekvaliteter som oppgradert infrastruktur, grønnstrukturer og friområder. LOOK TO STRØMSØ, Norconsult og Alliance arkitekter AS. Benytte visualisering som forhandlingsverktøy i utviklingsprosessene Arkitekter kan, med visualisering av utviklingsfaser eller alternativer som et forhandlingsverktøy, spille en viktig rolle i offent lige koordineringsprosesser ved å sam ordne ulike parters og fagområders innspill. Visualiserte rammer for utvikling av stedet kan legge et tidlig grunnlag for enighet mellom aktørene og felles forestillinger av hva de er med på å skape. ILLUSTRASJON: Arkitektgruppen CUBUS Veiledere I større plansaker kan prosessveiledere som konkretiserer forløp, kvalitetskrav og rollefordeling være nyttig, både for utviklere, saksbehandlere og politikere. Det bør drøftes om det i planprosesser i større grad skal utarbeides for mings veiledere som et hjelpemiddel til å klargjøre prosjektets ambisjons nivå og utforme bestemmelser. Det bør også vurderes om det skal utarbeides veiledere for mindre byggeprosjekter, som utforming av balkonger, takarker og endring av fasade ved energieffektivisering av eksisterende bygninger. Utarbeidelse av et byromsatlas kunne gi grunnlag for videreutvikling av kvalitet i gater og byrom. Dette kan sikre krav og forutsigbarhet til dekkeutforming knyttet til ulike bruksformål, lokalisering av byroms møblering og krav til kvalitet i privat og offentlig byromsmøblering. 21

18 AKTUELLE AKTØRER OG SAMARBEIDSFORA Å videreutvikle Bergens mange kvaliteter, med høye krav til all byforming, arkitektur og design, er avhengig av at temaet holdes varmt i den offentlige debatten - alltid. Planlegging, arkitektur og design er noe alle har meninger om. For å skape større forståelse for de mange utfordringer som byformingsfagene kan og skal gi svar på, må endringer i bysamfunnet kunne drøftes i ulike interessegrupper, aldersgrupper, i fagmiljøer og i det politiske miljø. Presse og media som når bredt ut til befolkningen har både en spesiell mulighet, men også et spesielt ansvar i dette arbeidet. Bergen kommune ser for seg at følgende aktører og samarbeidsfora vil kunne bidra til økt kunnskap og være et viktig grunnlag for en viktig og forsterket innsats på byen byformings- og arkitekturpolitikk. 22

19 Rådet for byforming og arkitektur (RBA) Bystyret vedtok den 24 januar 2010 å legge ned Tilsynsutvalget for byen utseende, TFBU. Bystyret opprettet samtidig Rådet for byforming og arkitektur, RBA som skal videreføre rollen som et konsultativt organ for byrådet og kommunens plan- og byggesaksadministrasjon. RBA skal gjennom skriftlige uttalelser medvirke til å gjennomføre Bergen kommunes arkitekturpolitikk, slik den er uttrykt i kommuneplanen og andre dokumenter. Byutviklingskonferansen Bergen kommune gjennomfører årlig en byutviklingskonferanse. Her settes fokus på de viktigste utfordringene kommunen står overfor, det vises ulike grep og virkemidler som grunnlag for debatt. Byutviklingskonferansen, som det inviteres bredt til, er en viktig møteplass og et formidlingssted. Fagforum Byutvikling Byråden for byutvikling, miljø og klima gjennomfører 3 ganger i året en uformell møteplass med sentrale aktører i fagmiljøet og i byggebransjen. Ut fra samarbeidet i fagforum Byutvikling har de eksterne fagmiljøene dannet nettverket Byfriksjoner som ved å gjennomføre arbeidsmøter på byen følger opp eller tar tak i sentrale problemstillinger som berører, byplan, landskap og byrom, arkitektur og design. Bergen kommune deltar i planleg gings møter som bidrar til å koordinere fagmiljøet mot sentrale oppgaver. I en forsterket innsats på temaet byforming og arkitekturpolitikk vil videreføring av dette nettverket og samarbeidet med Bergen kommune være viktig. Byfriksjoner Nettverket består av ledelsen fra Bergen Arkitekt Skole, Kunsthøgskolen, Bergens Arkitektforening, Landskapsarkitektforeningen, Bolig og byplanforeningen og Design Region Bergen. Arkitektur- og byformprisen Det skal årlig utdeles en arkitektur- og byformpris. Utdelingen skal knyttes til Byutviklingskonferansen. Bergen kommune har sekretariat for nominasjon og kåring av prisvinner. Byggherreprisen Bergens Arkitektforening har tatt initiativ til at det hvert annet år skal utdeles Byggherreprisen. Lokale kompetanseressurser Bergen Arkitektskole, Kunsthøgskolen i Bergen og Høgskolen i Bergen har fagmiljø innenfor tema knyttet til byforming, arkitektur og byggprosjektering. Disse kan skape grunnlag for forskning, rådgiving og infor ma sjon til bransjen, samt bidra til nytenking og debatt i tema knyttet til byforming og arkitektur. Klimautfordringene krever ny kompetanse. Husbanken, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune samarbeider om koordinering og utvikling av fagfeltet innenfor de ulike undervisningsinstitusjonene og få etablert en felles base for disse. De samme aktørene samarbeider også for å få i gang et planfaglig studium på masternivå ved Universitetet i Bergen. Begge disse utviklingsprosjektene vil kunne bidra til ny lokal kompetanse og høy kvalitet i den lokale fagmiljø. Frokostmøter De siste to årene har de lokale fagmiljøene i regi av kommunen samarbeidet om månedlige frokostmøter på Rådhuset innenfor temaet Framtidens byer/ Framtidens bygg. Dette har vist seg å være et attraktivt tilbud til hele bransjen. Samarbeidet om Frokostmøtene viser både behovet for ny kunnskap i byggebransjen og de gir samtidig grunnlag for nyttig, tverrfaglig kontakt på alle nivåer. Å drøfte kvalitet til arkitektonisk utforming i prosjekter i denne sammenheng er en utfordring. 23

20