LEGEMIDDELFORBRUKET VED UNN % endring av legemiddelkjøp % endring i pris per DDD. 6.februar 2006 Liv Unni Naalsund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEGEMIDDELFORBRUKET VED UNN 2005 -5 2000 2002 2004. % endring av legemiddelkjøp % endring i pris per DDD. 6.februar 2006 Liv Unni Naalsund"

Transkript

1 LEGEMIDDELFORBRUKET VED UNN % endring av legemiddelkjøp % endring i pris per DDD 6.februar 26 Liv Unni Naalsund

2 SAMMENDRAG UNN kjøpte legemidler for kr 95,4 mill i 25. Dette utgjorde en økning på 13,9%, 11,7 mill. kroner, i forhold til 24. Volumendringen utgjorde en økning på 6,5 % mens pris per dose økte med 7 %. Den totale rabatten som er oppnådd gjennom Legemiddelinnkjøpssamarbeidet utgjorde i 25 17,7 millioner kroner, 15,6 % av det totale kjøpsvolum, mens det i 24 ble oppnådd 13,2 millioner kroner i rabatt, som da utgjorde 13,6% av det totale legemiddelkjøpet. Månedlig kjøp av legemidler ved UNN siste 7 år Endring 24 25: +13,9 % Generelt om legemiddelkostnader og forbruk ved somatiske avdelinger Volumøkningen i legemiddelforbruket synes noe høyere enn økningen i antall liggedøgn. Legemiddelkostnaden per liggedøgn i somatiske avdelinger var i 25 på 6 kroner, mens den i 24 var på 542 kroner Dette tilsvarer en kostnadsøkning per liggedøgn for legemidler på 11 % i forhold til 24. Antall definerte døgndoser (DDD) per liggedøgn var 9,33 mens det i 24 ble brukt 9,5 definerte døgndoser per liggedøgn. Dette sier oss at det i gjennomsnitt nå brukes mer legemidler per pasient enn tidligere, og det brukes mer kostbare medikamenter. Det er imidlertid verd å legge merke til at utviklingen varierer mye fra avdeling til avdeling. Flere avdelinger har hatt til dels store reduksjoner i legemiddelkostnadene, mens flertallet nok har hatt en økning. Kreftavdelingen (sengepost + poliklinikk) har hatt en økning på 3,8 millioner kroner, revmatologisk avdeling 1,6 mill og gastromedisinsk avdeling 1,4 mill. Størst prosentvis økning har avdeling for hjerte- lunge- kar-kirurgi med nær en dobling av legemiddelkostnaden (fra 1,1 til 2,1 mill.). Store reduksjoner ser vi på ortopedisk avdeling, akuttmottaket og øye poliklinikk men denne nedgangen utgjør kun i overkant av en million kroner.

3 Generelt om legemiddelkostnader og forbruk ved voksenpsykiatriske avdelinger i Tromsø Legemiddelkostnaden per liggedøgn i de psykiatriske avdelingene var i 25 på 79 kroner mens den i 24 var 76 kroner. Dette tilsvarer en kostnadsøkning per liggedøgn for legemidler på 3,5 %. Antall definerte døgndoser var i 25 5,74 DDD/liggedøgn, mens forbruket i 24 var 5,55 DDD/liggedøgn. Det er altså brukt noe mer legemidler i psykiatrien i 25 enn i 24. LEGEMIDDELKOSTNADER PER AVDELING Følgende avdelinger har de største legemiddelkostnadene: Post/Avdeling Totale Legemiddelutgifter 25 Endring fra 24 Legemiddelkostnad i kroner per liggedøgn TOTALT ,9 % Revmatologisk sengepost ,4 % Kreft sengepost ,4 % Kreft poliklinikk , % Gastromedisinsk sengepost , % Kardiologisk lab , % Medisin B hematologisk sengep , % Intensiv ,9 % Radiologisk avdeling ,6 % Gynekologisk sengepost ,8 % Medisinsk intensivavdeling MIA ,1 % Anestesi ,7 % Store barn , % Avd for Gastroenterologisk kirurgi ,8 % Hjerte-lunge-kar-kirurgi ,8 % Medisin B lunge sengepost ,7 % Nyfødt intensiv , % Hjertemedisin ,7 % Ortopedisk sengepost ,4 % Medisin B infeksjon ,6 % Øye poliklinikk ,3 %

4 Legemiddelkjøp somatiske avdelinger Akuttmottaket Anestesi Hjerte-lunge-kar-kirurgi Operasjon Hud Intensiv Kard lab Kir gas Kir uro Kreft pol Kreft sengepost MIA Neurokir Neurologen Nyfødt/intensiv Ortop. Operasjon Ortopedisk sengepost Plastkir. Poliklin. Reuma Røntgen Med D gastro Gyn Hjertemedisin Med B hematologi Med b infeksjon Med B lunge Med C nefrologi Geriatrisk Store barn ØNH/plast Øye pol LEGEMIDDELKJØP PSYKIATRISKE AVDELINGER Alderspsykiatrisk Døgnenheten Nord 1 Nord 2 Rehab 2 (Nord 3) Ruspsykiatri Sikkerhetspost A (ny) Sikkerhetspost B (gml) Sør 1 Sør 2 Rehab 3 (Sør 3) Sør

5 Kommentarer til enkeltavdelinger Reumatologisk avdeling Forbruket av Remicade har vært 15 % høyere enn i 24, tilsvarende en kostnadsøkning på i underkant av 1,7 millioner kroner. Forbruket av andre substanser i samme gruppe (adalimumab, etanercept, rituximab) har vært lavere enn i 24. Denne reduksjonen utgjør vel 2 kroner. Generelt så har kostnaden til andre legemidler enn Remicade gått ned. Kreftavdelingens sengepost og poliklinikk MabThera er fortsatt det legemiddel som samlet koster avdelingen mest. Forbruket av dette medikamentet har steget med 75% i forhold til 24, tilsvarende en kostnadsøkning på 1,4 mill. kroner. Forbruket av Cetuximab økte raskt etter introduksjonen av dette preparatet i første kvartal i år. Totalt ble det brukt cetuximab for 928 kroner. Eloxatin har økt med ytterligere 2% og ble kjøpt for 1,1 mill. kroner (2 økning). Irinotecan har økt i forbruk med ca 1% mens kostnaden til dette medikamentet har gått ned med 2% på grunn av god utnyttelse av rabattavtaler. Trastuzumab (Herceptin ) har økt med 7%, tilsvarende en kostnadsøkning på 55 kroner. Det samlede forbruket ved sengepost og poliklinikk passerte 15 mill. i 25, en økning på nesten en 3,8 mill. i forhold til 24. Gastromedisinsk avdeling Avdelingen har hatt en økning på 29% i legemiddelforbruket i 25 i forhold til 24. Økningen i forbruk av Remicade var på nær 34% (1,33 mill.). Forbruket av andre legemidler har følgelig gått noe ned. Kardiologisk laboratorium Kardiologisk lab har hatt en økning i legemiddelkostnaden på 16 %. Dette skyldes en økning i forbruk av Abciximab (ReoPro ), som brukes for å forebygge blodpropper ved PCI samt et nytt medikament, Bivaluridin (Angiox ), som ble introdusert på markedet i andre kvartal, for samme indikasjon som Abciximab. Angiox har vært kjøpt for 275 kroner. Forbruket av røntgenkontrastmidler til angiografi har gått noe ned. Intensivavdelingen Avdelingen har fortsatt å redusere medikamentkostnadene sine. Avdelingen har ingen medikamenter som utmerker seg som kostnadsdrivere. MIA Avdelingen bærer kostnaden med å utstyre ambulansene med legemidler til prehospital trombolyse. Kjøp av de trombolytiske midlene Metalyse og reteplase, som benyttes i ambulansene utgjorde litt over en million kroner i 25, mot 68 i 24, en økning på 6 %. Forbruket av Abciximab (ReoPro ) har økt med 38 %, mens det generelt har vært en nedgang i annet forbruk. Medisin B Hematologi Økningen ved denne avdelingen skyldes primært ett medikament, Voriconazol, et antimykotikum til bruk ved behandlingsresistente systemiske soppinfeksjoner. Medikamentet ble brukt for 57 kroner i 25 mot 79 i 24 (2 døgndoser). Andre medikamenter som har vært kostnadsdrivere med stor økning i 25 er antibiotikumet Meropenem og det monoklonale antistoffet Rituximab (til kreftbehandling). Store barn Avdelingen har hatt en generell økning i legemiddelforbruket. Tre kostnadsdrivere har stått for omtrent halvparten av kostnadsøkningen: Infliximab (Remicade), Caspofungin (antimykotikum) og plasma koagulasjonsfaktor VIII. Hjerte-lunge-kar kirurgi Avdelingen står for den høyeste prosentvise økning i forbruk av alle avdelinger, med nær en dobling. Et medikament skiller seg ut som en særskilt kostnadsdriver, som står for over halvparten av

6 økningen. Dette er Novo Seven, en rekombinant fremstilt koagulasjonsfaktor VIII. Det brukes ved operasjoner på pasienter med særskilte blødningsfarer. Videre har avdelingen også hatt økte kostnader til antibiotikumet Linezolid og antimykotikumet Voriconazol. KREFTBEHANDLING Antall kreftkurer blandet ved apoteket Avdeling Endring TOTALT ,7 % Kreft sengepost % Kreft poliklinikk % Medisin B Lunge % Store barn % Kvinneklinikken % Medisin B Hematologi % Revmatologisk avdeling % Avdeling for urologisk og endokrin kirurgi % Vi ser at det er kun en svak økning i antall kreftkurer som er blandet. Det er imidlertid store endringer på den enkelte avdeling, ved at et betydelig større antall behandles på kreftavdelingen med en tilsvarende reduksjon på øvrige avdelinger som behandler kreftpasienter. LEGEMIDDELKOSTNADER PER SUBSTANS Følgende legemidler utgjør de høyeste kostnader for UNN i 25 (produkt av pris og volum): Substans Samlet Antall Pris- Volum- type legemiddel kostnad DDD endring endring Infliximab (Remicade) % +17 % immunsuppresiv Rituximab (MabThera) % + 74 % cytostatikum Iopromid (Ultravist) (pkn.) + 1 % - 21 % røntgenkontrast Abciximab (ReoPro) % antitrombotikum Paclitaxel (Taxol) % - 3 % cytostatikum Trastuzumab (Herceptin) % + 88 % cytostatikum Docetaxel (Taxotere) % + 3% cytostatikum Oxaliplatin (Eloxatin) % + 4 % cytostatikum Meropenem (Meronem) % + 4 % antibiotikum Tenecteplase (Metalyse) % trombolytikum Iodixanol (Visipaque) (pakn) +42 % røntgenkontrast Ciprofloxacin (Ciproxin) % + 2 % antibiotikum Cetuximab (Erbitux) Ny Ny cytostatikum Erbitux ble tilgjengelig i mars og fikk markedsføringstillatelse i sommer og var i ordinært salg fra 1.august. Dette medførte en betydelig prisvariasjon gjennom året med prisnedgang fra 1.august. For Iodixanol har vi endret pakningstørrelsen som leveres. Dette medfører at tall på pris og volum ikke er sammenlignbart fra 24 til 25. Nye og bedre innkjøpsavtaler på paclitaxel, oxaliplatin, tenecteplase og ciprofloxacin har gitt betydelig prisreduksjon. Vi ser at det har vært en betydelig økning i forbruket av flere av substansene på ti på topp lista.

7 2 MEST KJØPTE SAMLET KOSTNAD PER SUBSTANS MINUS REMICADE Rituximab Iopromide Abciximab Paclitaxel Trastuzumab Docetaxel Oxaliplatin Meropenem Tenecteplase Iodixanol Ciprofloxacin Cetuximab Bupivacaine Voriconazol Verteporfin Piperacillin og enzymhemmer Doxorubicin Irinotecan Olanzapine REMICADE KJØP I KRONER PER ÅR Infliximab BRUK AV UREGISTRERTE LEGEMIDLER Forbruket av uregistrerte legemidler utgjorde 6,2 % av det totale legemiddelkjøpet i 25 mot 6, % i 24. Kjøpet er fordelt på 148 ulike virkestoffer. De 5 virkestoffene som står øverst på listen står nå for 39 % av kjøpet, mot 35 % i 24. Disse angis nedenfor. Cetuximab, som kom inn som nytt virkestoff i første kvartal har fått markedsføringstillatelse i Norge og var i ordinært salg fra 1.august. På denne statistikken kommer de pakninger som ble solgt til og med juli måned. Eloxatin og Lioresal har vi innkjøpsavtale på. ICG-pulsion er et diagnostikum som utelukkende brukes til forskning.

8 Preparat Kjøp 25 Kjøp 24 TOTALT Oxaliplatin (Eloxatin ) Cetuximab (Erbitux ) ny Baclofen (Lioresal ) Tisseel vevslim ICG-Pulsion BRUK AV ANTIBIOTIKA Antibiotikakostnad per 1 liggedøgn Tetracykliner Kloramfenikol Pencilliner med utvidet spekter Penicillin i.v. Penicillin p.o Betalaktamase resistente penicilliner Penicillin og betalaktamasehemmer 1.gen. cefalosporiner 2.gen. cefalosporiner 3.gen. cefalosporiner Monobaktamer Karbapenemer (meropenem) Sulfonamider og trimetoprim Makrolider Aminoglykosider Kinoloner ( Ciprofloxacin) Vancomycin Fucidinsyre Metronidazol Nitrofurantoin Methenamin Linezolid Samlet sett er antibiotikakostnaden per liggedøgn ved UNN 5699 kroner i 25 mot 5828 kroner i 24 og 6241 kroner i 23. Vi ser en tendens til lavere forbruk for to av de mest kostbare antibiotikapreparatene: Linezolid og Meropenem. Ciprofloxacin og 3.generasjons cefalosporiner har fått betydelig lavere innkjøpspris og har følgelig også bidratt til kostnadsreduksjonen til tross for at forbruket har økt.

9 UNN TOTALFORBRUK AV ANTIBIOTIKA I DEFINERTE DØGNDOSER PER 1 LIGGEDØGN , 1, 8, 6, 4, 2,, Tetracykliner Kloramfenikol Pencilliner med utvidet spekter Penicillin i.v. Penicillin p.o Betalaktamase resistente penicilliner Komb. Penicillin og betalaktamasehemmer 1.gen. cefalosporiner (cefalexin, cefalotin) 2.gen. cefalosporiner (cefuroxim) 3.gen. cefalosporiner (cefotaxim, ceftazidim) Karbapenemer (meropenem) Sulfonamider og trimetoprim Makrolider, lincosamider og streptogramin Aminoglykosider Kinoloner ( Ciprofloxacin) Vancomycin Fucidinsyre Metronidazol Nitrofurantoin Methenamin Linezolid Følgende 1 avdelinger står for 64% av kostnadene til antibiotika ved UNN: Avdeling TOTALT 25 Kjøp av Andel antibakterielle Penimidler (J1) cilliner i kroner % Andel 1.gen Cefalosporiner 6 % Andel Andel 2.gen 3.gen Cefalosporiner Cefalosporiner 4 % 11 % Andel Cipro- Floxa- cin 13 % Andel Meropenem 13% Andel Zyvoxid 9 % TOTALT % 8 % 5 % 15 % 13 % 13 % 11 % Avdeling for gastroent. kirurgi % % 12 % 3 % 5 % 19 % 2 % Ortopedisk sengepost % 43 % 1 % 1 % 25 % % 17 % Medisinsk avdeling B, Infeksjon % 1 % 1 % 12% 19 % 4 % 18% Intensiv % 1 % 2 % 13 % 13 % 27 % 7 % Medisinsk avdeling B, Hematologi % % % 5 % 15 % 4 % 12 % Kreftavdelingen % % 3 % 1% 13 % 27 % % Avdeling for hjerte/lunge/karkirurgi % 2 % 3 % 8 % 6 % 4 % 33 % Medisinsk avdeling B, Lunge % % 7 % 37 % 16 % 3 % % Medisinsk intensiv avdeling (MIA) % 1 % 4 % 2 % 13% 23 % 9 % Urologisk kirurgi % % 6 % 14 % 13 % 5 % % Ortopedisk avdeling som i 24 hadde den klart høyeste utgift til antibiotika av avdelingene ved UNN, har redusert utgiftene med over 2 %. Dette er et resultat av at det både brukes mindre antibiotika per liggedøgn (5 % av nedgangen) og at det brukes billigere preparater (1 % av nedgangen). Gastrokirurgisk avdeling har redusert antibiotikautgiftene med 8 % i forhold til 24. Kostnaden per liggedøgn er redusert med over 2 %. Det har vært en vesentlig dreining i forbruksmønsteret ved at forbruket av de dyreste og mest bredspektrede antibiotika som Zyvoxid og Meropenem er drastisk redusert, mens bruken av penicilliner har økt.

10 Ved avdeling for hjerte- lunge- karkirurgi har det motsatte skjedd ved at totalkostnaden til antibiotika har økt med nesten 5 % og kostnaden per liggedøgn er økt med 24 %. Dette skyldes hovedsakelig en økning i forbruket av Zyvoxid. Andre avdelinger som har hatt store kostnadsreduksjoner per liggedøgn på antibiotikaforbruket er hjertemedisin, gastromedisin og hudavdelingen, mens nevrokirurgisk avdeling og nevrologisk avdeling har hatt store økninger i kostnad til antibiotika. LEGEMIDDELKOMITÉENS ARBEID Legemiddelkomitéen har hatt tre møter i 25. I tillegg til legemiddelanbudet og valg av preparater så har man diskutert: - antibiotikabruk og implementering av ny antibiotikaveileder - rasjonalisering av legemiddelbruken generelt og prosjekter for bedre legemiddelbruk på utvalgte avdelinger - generisk ordinasjon av legemidler - søknader om dispensasjon fra håndbok i legemiddelhåndtering. LEGEMIDDELFORSYNINGEN VED UNN Bestillingslister for legemidler er innført for de avdelinger/sengeposter der det er hensiktsmessig. I løpet av 25 har 2 sengeposter fått innført endose, én av disse er den første endoseposten på Åsgård (prøveprosjekt som fortsetter i 26). I 25 har vi gjennomført et prøveprosjekt på aktiv forsyning på revmatologisk avdeling. Apotekets apotekteknikere fyller opp avdelingens medisinlager tre ganger per uke i henhold til avtalt basislager. I tillegg besøkes avdelingen daglig for å sjekke behovet for medikamenter som ikke finnes på det faste lageret, og disse leveres samme dag. Her bidrar også farmasøytene som jobber i klinikken på avdelingen. Prosjektet er evaluert og systemet fortsetter i ordinær drift i 26. Etter forespørsel fra Intensivavdelingen startes det opp med tilsvarende system for forsyning der i 26. Intensiven vil få daglig besøk av farmasøyt som gjennomgår pasientkurvene for å sikre forsyningen av nødvendige medikamenter. Det planlegges å tilby ytterligere to poster aktiv forsyning i løpet av 26. LEGEMIDDELHÅNDTERINGEN VED UNN Det har i 25 vært utført regulære tilsyn med eksterne og interne legemiddellagre i UNN. Et viktig arbeidsområde har vært å implementere Håndbok i legemiddelhåndtering for UNN i avdelingene. Eksempler på problemstillinger i forbindelse med dette har vært Dobbeltkontroll av injeksjoner og infusjoner med utregninger Avviksregistrering Føring av kurve Bestilling av legemidler Tilpasning av ulike lokale prosedyrer til UNNs standarder Skriftlige direktiver for legemidler som ikke er ordinert i kardex Tilsynsfarmasøytene har deltatt aktivt i arbeidet med å effektivisere forsyningen ved avdelingene. De utarbeider bestillingslister og etablerer basislagre. Bestillings- og basislistene ved postene blir oppdatert jevnlig. De bidrar med informasjon og opplæring til personalet i forbindelse med innføring av endose og aktiv forsyning. I tillegg har tilsynsfarmasøytene bistått avdelingene med internundervisning i temaer som håndtering av cytostatika, føring av narkotikaregnskap, avviksregistrering, bestillingsrutiner,

11 medikamentregning, produsentuavhengige legemiddelvurderinger, legemiddelstatistikk, legemiddelhåndtering for hjelpepleiere, med mer. Vi har bistått avdelinger med råd i forbindelse med nybygging og ombygging av medisinrom, samt med rådgivning ved mistanke om svinn av A- og B-preparater. Tilsynsfarmasøytene har samarbeidet med Kvalitetsutvalget ved UNN om innmeldte avvikshendelser, og har i den forbindelse kommet med kommentarer og forslag til utbedring. PASIENTRETTEDE OPPGAVER UTFØRT AV VÅRE FARMASØYTER PÅ UNN Våre farmasøyter har vært involvert i pasientrettede oppgaver ved Revmatologisk avdeling, Lungeposten på Medisinsk avdeling B, Hjertesviktspoliklinikken på Hjertemedisinsk avdeling, og ved Alderspsykiatrisk post på Spesialpsykiatrisk avdeling. Ved alle disse postene gjennomgår farmasøyten legemiddelkurven og journalen til pasientene med tanke på å identifisere legemiddelrelaterte problemer eller potensielle problemer. Farmasøytene deltar på previsitt der problemstillinger omkring legemiddelbehandlingen tas opp og diskuteres. De hyppigste problemstillinger er interaksjoner og doseringsproblematikk. Et konkret eksempel tas med for å illustrere viktigheten av dette: En pasient på alderspsykiatrisk avdeling behandlet med epilepsimedikamentet Fenytoin var ekstremt sløv. Pasienten var kraftig overdosert fordi vedkommende på grunn av høy alder hadde redusert evne til å skille ut legemidlet. Fenytoin har en spesiell utskillelsesmekanisme som medfører at blodkonsentrasjonen kan stige dramatisk ved redusert leverfunksjon. På grunnlag av laboratoriemålinger kunne farmasøyten gjøre matematiske beregninger av korrekt dose for denne pasienten. Dosejustering førte til at pasienten ble kvitt sløvheten og øvrige bivirkninger. Ved revmatologisk avdeling gir farmasøytene informasjon til alle pasienter som starter opp med ny medikamentell behandling. Vi har i 25 startet opp et forskningsprosjekt for å evaluere pasientenes erfaringer med legemiddelinformasjon ved revmatologiske avdelinger som har farmasøyt sammenlignet med tilsvarende avdelinger som ikke har farmasøyt. Fire sykehus deltar i datainnsamlingen. Ved hjertesviktpoliklinikken har farmasøyten utarbeidet skriftlig informasjon om legemiddelbehandlingen. Det er laget en standard mal, som individtilpasses med hensyn på den enkeltes legemiddelbehandling. Også her har vi satt i gang et forskningsprosjekt der man kartlegger pasientenes erfaringer med Hjertesviktklinikken. Ved nyremedisinsk avdeling har vi i 25 tilbudt legemiddelinformasjon knyttet til medikamenter som pasientene skal ha med seg hjem ved utskrivning. Etter henvisning fra lege eller sykepleier leverer farmasøyt medisin på utskrevne resepter til pasienten på sengeposten før utskrivning, og pasienten får anledning til å diskutere aktuelle problemstillinger med farmasøyten. Andre oppgaver som farmasøytene bidrar med på disse postene er oppsett og gjennomgang av legemiddelhistorikk for enkeltpasienter etter forespørsel fra lege, litteratursøk og utredning av faglige spørsmål knyttet til legemiddelbehandling, svare på praktiske spørsmål omkring reseptutstedelse, trygderefusjoner etc.

Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset

Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset Styresak 39/218 Vedlegg 3 Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset 212-217 Elena Michaelidou, smittevernlege ved Helgelandssykehuset

Detaljer

FORBRUK AV ANTIBIOTIKA NLSH og utvalgte sengeposter ved NLSH somatikk

FORBRUK AV ANTIBIOTIKA NLSH og utvalgte sengeposter ved NLSH somatikk FORBRUK AV ANTIBIOTIKA NLSH og utvalgte sengeposter ved NLSH somatikk 2012-2016 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Beregning av antibiotikaforbruk, DDD... 3 Totalforbruk og viktige antibiotikagrupper...

Detaljer

hos barn og unge, voksne og eldre

hos barn og unge, voksne og eldre 86 Apotek og legemidler 28 Apotek og legemidler 28 87 5 Analyser av utviklingen i legemiddelmarkedet Barn og unge Med barn og unge menes de i aldersgruppen til og med 17 år. Det ble omsatt legemidler på

Detaljer

Pest eller kolera? Antibiotikabruk. Helgelandssykehuset HF,

Pest eller kolera? Antibiotikabruk. Helgelandssykehuset HF, Styresak 86/217 Vedlegg 1 Pest eller kolera? Antibiotikabruk ssykehuset HF, 213-216 Elena Michaelidou, smittevernlege ved ssykehuset HF Trine Aag, farmasøyt ved ssykehuset HF Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 Pest eller kolera Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 2 Hvem hva hvordan Gunnar Skov Simonsen Avdelingsleder Avdeling for mikrobiologi og smittevern HN-IKT

Detaljer

ÅRLIG MELDING 2006 Tromsø 15. februar 2007

ÅRLIG MELDING 2006 Tromsø 15. februar 2007 ÅRLIG MELDING 2006 Tromsø 15. februar 2007 1 Oppfølging av styringsdokumentet 2006...3 1.1 Kvalitet og prioritering...3 1.1.1 Kvalitet og metodevurdering...3 1.1.2 Prioritering...4 1.2 Legemiddelforsyningen...4

Detaljer

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Gunnar Skov Simonsen Avdeling for mikrobiologi og smittevern Bioingeniørdagen 29.03.2017 2 1 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist

Detaljer

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 071-2019 Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje E. Hansen Dato dok: 07.08.2019 Møtedato: 29.08.2019 Vår ref: 2019/5956 Vedlegg (t): Innstilling til vedtak:

Detaljer

Antibiotikabruk i norske sykehus

Antibiotikabruk i norske sykehus Antibiotikabruk i norske sykehus Hege Salvesen Blix Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Dette skal jeg snakke om: Metode og Datakilder Hva som brukes globalt, nasjonalt,

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Hvordan forbedre pasientsikkerhet + behandlerens hverdag sam6dig EHiN 2015

Hvordan forbedre pasientsikkerhet + behandlerens hverdag sam6dig EHiN 2015 Hvordan forbedre pasientsikkerhet + behandlerens hverdag sam6dig EHiN 2015 Micaela Thierley Spesialrådgiver Lege Seksjon for e-helse Haukeland Sykehus Where is the problem? Hvorfor KULE? «Legemiddelfeil

Detaljer

NLSH 2006. Bodil Stien Haugene, NLSH 2006

NLSH 2006. Bodil Stien Haugene, NLSH 2006 BASISKURS I LEGEMIDDELHÅNDTERING NLSH 2006 Hvordan finne prosedyren i Doc Map Pulsen Håndbøker Legemiddelhåndbok NLSH SYKEHUSAPOTEKETS FORPLIKTELSER Legemiddelleveranse. Smertekasetter. Cytostatikakurer.

Detaljer

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til?

Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til? Hvordan utfordrer antibiotikaresistens behandlingen av kreftpasienter og hvilke dilemmaer må vi ta stilling til? Professor Sigbjørn Smeland, leder ved Oslo universitetssykehus, kreftklinikken og styremedlem

Detaljer

Sykehusapotekenes rolle og innføring av nye legemidler

Sykehusapotekenes rolle og innføring av nye legemidler Sykehusapotekenes rolle og innføring av nye legemidler Stortingets helse- og omsorgskomités møte med Helse Nord i Tromsø 1. feb. 2016 Direktør Espen Mælen Hauge Fagsjef Margaret Aarag Antonsen Sykehusapotek

Detaljer

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2013-2016 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket

Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket Legemidler i Norge grunn til bekymring? Steinar Madsen Legemiddelverket Del 1: Nye legemidler og gamle problemer Hvor mange nye legemidler? År Nye virkestoffer Utgåtte virkestoffer 2004 29 12 2005 25 13

Detaljer

Statistikk SSHF. Alderssammensetning, stillingsprosent, prosentvis andel spesialsykepleiere, kjønn og turnover.

Statistikk SSHF. Alderssammensetning, stillingsprosent, prosentvis andel spesialsykepleiere, kjønn og turnover. Statistikk SSHF Alderssammensetning, stillingsprosent, prosentvis andel spesialsykepleiere, kjønn og turnover. Hvor er tallene hentet fra Alle tall som viser alderssammensetning, stillingsbrøk og kjønnsfordeling

Detaljer

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 213-217 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN Kompetansesenter

Detaljer

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS Forbruk av antibiotika 2012 2. tertial 2017 NORSKE SYKEHUS Helse Nord RHF Summen av forbruket av penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. gen cefalosporiner, karbapenemer og kinoloner oppgitt som DDD/100

Detaljer

ÅRLIG MELDING 2007 Tromsø 15. februar 2008

ÅRLIG MELDING 2007 Tromsø 15. februar 2008 ÅRLIG MELDING 2007 Tromsø 15. februar 2008 1 Oppfølging av oppdragsdokument 2007...3 1.1 Pasientbehandling...3 1.2 Kvalitet...3 1.2.1 Bruk av DocMap...3 1.2.2 Legemiddelforsyningen...4 1.2.3 Kvalitetssikring

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015 Prevalensundersøkelsene gir en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner

Detaljer

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?

Detaljer

Styring av antibiotikabruk: Hvilke data bruker vi i Vestre Viken?

Styring av antibiotikabruk: Hvilke data bruker vi i Vestre Viken? Styring av antibiotikabruk: Hvilke data bruker vi i Vestre Viken? Else Johanne Rønning Forum for sykehushygiene Tromsø 16.10.2012 Vestre Viken Drammen Bærum Ringerike Kongsberg Smittevern med felles mål

Detaljer

Life is like underwear change is good

Life is like underwear change is good Life is like underwear change is good Antibiotikastyring fra et ledelsessynspunkt Avdelingsoverlege Bjørn Brandsæter Medisinsk avdeling Lovisenberg Diakonale Sykehus men først litt om virus Endringsmotstand

Detaljer

Rapportering av antibiotikaforbruk

Rapportering av antibiotikaforbruk Rapportering av antibiotikaforbruk Hvem skal gjøre hva?: Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (heretter kalt KAS) vil i samarbeid med Folkehelseinstituttet utarbeide

Detaljer

Visse biologiske legemidler og ISFordningen. Innlegg for DRG-forum 12.3.2009

Visse biologiske legemidler og ISFordningen. Innlegg for DRG-forum 12.3.2009 Visse biologiske legemidler og ISFordningen 2009 Innlegg for DRG-forum 12.3.2009 Agenda 1. Konseptuell forståelse av beregningsprinsippet 2. Relevante data fra Reseptregisteret 3. Rapporteringsmessige

Detaljer

Stor skilnad i forbruksprofil av antibiotika ved to universitetssykehus i Norge

Stor skilnad i forbruksprofil av antibiotika ved to universitetssykehus i Norge Norwegian Journal of Epidemiology 2001; 11 (1): 61-65 61 Stor skilnad i forbruksprofil av antibiotika ved to universitetssykehus i Norge Lars Småbrekke Regionalt legemiddelinformasjonssenter Nord-Norge

Detaljer

KPU STHF. Sakspresentasjon 23/6 2014

KPU STHF. Sakspresentasjon 23/6 2014 KPU STHF Sakspresentasjon 23/6 2014 Saksliste 44/2014 Godkjenning av referat og saksliste 45/2014 Saker meldt til Helsetilsynets utrykningsgruppe (3-3a) 46/2014 Antibiotikastatistikk 47/2014 Insidens og

Detaljer

Felles kontorsenter UNN

Felles kontorsenter UNN Felles kontorsenter UNN Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) Tromsø av Åse-Merete Hansen, avdelingsleder ase.merete.hansen@unn.no Presentasjon via STYRK konferanse Norsk sykehus og helsetjenesteforening

Detaljer

Sykehusapotek. Plukking /pakking. Utlevering. mottak /kontroll /kontroll. /kontroll /pakking. /kontroll. Varemottak / Varemottak / kontroll kontroll

Sykehusapotek. Plukking /pakking. Utlevering. mottak /kontroll /kontroll. /kontroll /pakking. /kontroll. Varemottak / Varemottak / kontroll kontroll Styresak nr: 03 /06 Behandles: 24.02.2006 Saksbehandler: Liv Unni Naalsund Aktiv forsyning utprøving av elektroniske løsninger Vedlegg til saken: Brosjyre fra Health Tec as Legemiddellogistikken kan beskrives

Detaljer

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae

Detaljer

Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern?

Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern? Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern? Me-e Walberg, smi-evernoverlege Vestre Viken 6. november me-e.walberg@vestreviken.no Vestre Viken består av åtte klinikker (befolkning: 500.000 mennesker) Bærum sykehus

Detaljer

Styresak. Sak 47/18 Administrerende direktørs orienteringer. Administrerende direktørs innstilling til vedtak:

Styresak. Sak 47/18 Administrerende direktørs orienteringer. Administrerende direktørs innstilling til vedtak: Styresak Dato dok.: 13.06.2018 Administrerende direktør Møtedato: 21.06.2018 Vår ref.: 18/01826-4 Postadresse: 1478 LØRENSKOG Telefon: +47 67 96 00 00 Vedlegg: Rapport for antibiotikastyringsprogrammet

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Solstrandseminar 27.oktober 2014 Ingrid Grønlie

Solstrandseminar 27.oktober 2014 Ingrid Grønlie LEGEMIDDELUTVALG VED BARNEKLINIKKEN HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS Solstrandseminar 27.oktober 2014 Ingrid Grønlie Hvor ligger barn på Haukeland Ca. 60% av barn på Barneklinikken Resten ligger på Barnekirurgen,

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken

Detaljer

Rapport 1. tertial 2011

Rapport 1. tertial 2011 Rapport 1. tertial 2011 Innhold: Personal... 2 Sykefravær... 2 Økonomi... 3... 3 Inntekter... 4 Varekostnader... 6 Lønns- og personalkostnader... 6 Andre driftskostnader... 6 Oppsummering... 7 Prognose...

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker pr NLSH HF

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker pr NLSH HF Direktøren Styresak 58-14 Pasienthendelser og tilsynssaker pr. 31.5.14 NLSH HF Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Saksnr.: /172 Dato: 4.6.14 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

RASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med)

RASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med) RASK Troms NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov. 2017 Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger i året + frivillige

Detaljer

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2012-2018 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem

Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister. Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Bedre rutiner mindre feil Samstemming av legemiddellister Margaret A. Antonsen Fagsjef Prosjektleder SamStem Samstemming av legemiddellister Legemiddelsamstemming er en metodederhelsepersonell i samarbeid

Detaljer

Automatisert legemiddelforsyning (ALF) ved Akershus Universitetssykehus og St. Olavs Hospital

Automatisert legemiddelforsyning (ALF) ved Akershus Universitetssykehus og St. Olavs Hospital Automatisert legemiddelforsyning (ALF) ved Akershus Universitetssykehus og St. Olavs Hospital Endosepakkede legemidler og elektronisk lagerstyring Helge Ovesen Farmasøyt Sykehusapoteket i Trondheim 1 Disposisjon

Detaljer

NSF- Fagmøte 20.03.14 Ny legemiddelhåndteringsforskrift

NSF- Fagmøte 20.03.14 Ny legemiddelhåndteringsforskrift NSF- Fagmøte 20.03.14 Ny legemiddelhåndteringsforskrift Adm.dir Gunn Fredriksen 1 I hovedsak 2 endringer Dette har vi ventet på så lenge 1. Ordinering etter prosedyre (endring av 7) 2. Presisering av krav

Detaljer

Om DRG-systemet og ISF-ordningen

Om DRG-systemet og ISF-ordningen Om DRG-systemet og ISF-ordningen ved Eva Wensaas fra Helsedirektoratet Fagdag i helseøkonomi - 22. april 2010 1 Hvordan finansieres somatisk spesialisthelsetjeneste 60 % behovsbasert 40 % aktivitetsbasert

Detaljer

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør 21. mai 2015 Legemiddelpolitiske mål Befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne

Detaljer

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Else Johanne Rønning Infeksjonsmedisin BS Hamar 15.10.2014 Antibiotikabruk Sammenheng antibiotikabruk og resistensutvikling

Detaljer

Store faglige utfordringer Kvinne-barn-senteret blir

Store faglige utfordringer Kvinne-barn-senteret blir nr. 4-2005 nyttfra Sykehusapotekene i Midt-Norge i Trondheim på Kvinnebarn-senteret samarbeidspartner for riktig legemiddelbruk i Trondheim vil, fra første dag, bidra ved Kvinne-barn-senteret ved St. Olavs

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010

Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalens av helsetjenesteervervede infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre våren 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 2. juni 2010 på

Detaljer

Hva. Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner?

Hva. Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner? Hva Tverrfaglig samarbeid og teamarbeid - hva kreves av merkantile støttefunksjoner? Magnus P. Hald senterleder/avd.overlege Psykiatrisk senter for Tromsø og Karlsøy, UNN Disposisjon Psykiatrisk senter

Detaljer

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker i 2013 NLSH HF

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker i 2013 NLSH HF Direktøren Styresak -14 Pasienthendelser og tilsynssaker i 13 NLSH HF Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Saksnr.: /172 Dato: 6.2.14 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg:

Detaljer

Merking av legemiddelpakninger og pasientens sikkerhet

Merking av legemiddelpakninger og pasientens sikkerhet Merking av legemiddelpakninger og pasientens sikkerhet Stein Lyftingsmo Seminar for legemiddelkomiteer 6.juni 2013 Etikett Viktig informasjon Forskjellige brukersituasjoner Begrenset plass Kompromisser!

Detaljer

HELHETLIG LEGEMIDDELHÅNDTERING ØK SIKKERHETEN OG SPAR TID OG KOSTNADER ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM

HELHETLIG LEGEMIDDELHÅNDTERING ØK SIKKERHETEN OG SPAR TID OG KOSTNADER ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM HELHETLIG LEGEMIDDELHÅNDTERING ØK SIKKERHETEN OG SPAR TID OG KOSTNADER ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM ELS ELEKTRONISK LEGEMIDDELSYSTEM FRA HEALTH TECH Elektronisk Legemiddelsystem reduserer faren for

Detaljer

Sentral stab Administrasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG

Sentral stab Administrasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG Sentral stab Administrasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 44/16 Varekostnader Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 27.10.2016 Saksansvarlig: Jan Morten Søraker Saksbehandler: Morten Morken Arkivsak:

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009

Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og helseinstitusjoner for eldre høsten 2009 Prevalensundersøkelsene ble utført 25. november 2009 på sykehus og i uke 48 (24.-26.

Detaljer

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus

Detaljer

Legemiddelgjennomgang i boliger.

Legemiddelgjennomgang i boliger. Legemiddelgjennomgang i boliger monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling

Detaljer

Nærhetsbehov slik vurdert av klinikkene i spørreundersøkelsen

Nærhetsbehov slik vurdert av klinikkene i spørreundersøkelsen Sterilen Karen Kardiologisk Lungeen Thoraxkirurgisk AKUTTKLINIKKEN AKU - Akuttmottak 4 0 2 2 3 0 2 2 2 2 2 1 1 1 1 2 2 1 2 2 2 2 0 1 2 2 1 1 1 2 1 3 2 1 1 1 1 1 1 1 2 2 AKU - Avdeling for anestesiologi

Detaljer

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000

Detaljer

Kvalitetsutvalget behandler hver sak individuelt, men ser i tillegg på sammenhenger og trender på klinikknivå og på tvers i foretaket.

Kvalitetsutvalget behandler hver sak individuelt, men ser i tillegg på sammenhenger og trender på klinikknivå og på tvers i foretaket. Direktøren Styresak 86-14 Pasienthendelser og tilsynssaker pr. 31.8.14 NLSH HF Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Saksnr.: /172 Dato: 29.9.14 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A.

Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A. Oppfølging av Helse Nords kvalitetsstrategi Styresak nr: 28-2011 Møtedato: 26. mai 2011 Saksbehandler: fagsjef Margaret A. Antonsen Som del av foretaksgruppen Helse Nord har Sykehusapotek Nord et ansvar

Detaljer

Strategiplan for 2007 2010 er en videreføring av strategiplan 2004 2006.

Strategiplan for 2007 2010 er en videreføring av strategiplan 2004 2006. Styresak nr: 38/06 Behandles: 29. november 2006 Saksbehandler: Liv Unni Naalsund STRATEGIPLAN 2007-2010 Sammendrag Strategiplan for 2007 2010 er en videreføring av strategiplan 2004 2006. Hovedfokus for

Detaljer

Oversiktskart Nordbyhagen

Oversiktskart Nordbyhagen Oversiktskart Nordbyhagen S3 S2 S1 FB B = behandlingsbygg BUK = Barne- og ungdomsklinikken FB = Frontbygg S = sengebygg BUK S4 B3 B2 B1 B4 Akutt Funksjon Bygg Etasje A Akuttmottak B4 2 Akutt (Akutt 24)

Detaljer

«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER

«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER «RASK» Helse Fonna 04.06.18 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER Disposisjon Forbruk og resistenssituasjonen nasjonalt og globalt/presentasjon av handlingsplanen

Detaljer

Indikatorer på legemiddelområdet

Indikatorer på legemiddelområdet Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Til Helse Sør-Øst RHF v/ regional fagdirektør Alice Beathe Andersgaard Vår

Detaljer

Generisk ordinering av legemidler i UNN. Beskrive fremgangsmåten ved ordinering av legemidler i UNN.

Generisk ordinering av legemidler i UNN. Beskrive fremgangsmåten ved ordinering av legemidler i UNN. Dokumentansvarlig: Margitta Kampman Dokumentnummer: PR31144 Godkjent av: Svein Ivar Bekkelund Gyldig for: UNN HF Hensikt Beskrive fremgangsmåten ved ordinering av legemidler i UNN. Omfang Prosedyren gjelder

Detaljer

Legemiddelhåndtering. Greta Irene Hanset. 21. okt 2019

Legemiddelhåndtering. Greta Irene Hanset. 21. okt 2019 Legemiddelhåndtering Greta Irene Hanset 21. okt 2019 Tema tilsyn Tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming Om kommunen legg til rette for at mennesker med utviklingshemming

Detaljer

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) «RASK» Rogaland 30.01.18 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY J. HARBIN LEGE, PROSJEKTKOORDINATOR PROFESSOR MORTEN LINDBÆK Disposisjon Forbruk og resistenssituasjonen nasjonalt

Detaljer

Kristiansund sjukehus (presentasjon for styret/adm HMN 1.nov 2012)

Kristiansund sjukehus (presentasjon for styret/adm HMN 1.nov 2012) Kristiansund sjukehus (presentasjon for styret/adm HMN 1.nov 2012) Sykehus på Innlandet fra 1834 1877 Midlertidig sykehus på Kirkelandet 1877 1899 Sykehus på dagens område 1899 Nytt sykehusbygg i 1956,

Detaljer

ÅRSMELDING 2007 SKADE- OG KLAGEUTVALGET

ÅRSMELDING 2007 SKADE- OG KLAGEUTVALGET ÅRSMELDING SKADE- OG KLAGEUTVALGET HELSE BERGEN HF Årsrapport. Mandat for Skade- og klageutvalget Fra.februar ble Skadeutvalget og Utvalg for klagebehandling slått sammen til ett utvalg, som skal gjelde

Detaljer

Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo. Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret

Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo. Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret Om rapporten I denne rapporten vises antibiotika du har forskrevet

Detaljer

Hva kan reseptstatistikken fortelle om resistens?

Hva kan reseptstatistikken fortelle om resistens? Hva kan reseptstatistikken fortelle om resistens? Kari Jansdotter Husabø Seniorrådgiver, Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Farmasidagene 5.11.2015 Sammenheng mellom forbruk

Detaljer

Refusjon og generisk bytte

Refusjon og generisk bytte Refusjon og generisk bytte Steinar Madsen Legemiddelverket Del 1: Legemiddelkostnader Legemiddelkostnader i Norge Milliarder NOK 30,0 25,0 Nye legemidler, nye behandlingsmuligheter 25,3 mrd (+8,9%). 20,0

Detaljer

Forbruk av antibiotika til dyr og fisk i Norge status

Forbruk av antibiotika til dyr og fisk i Norge status Forbruk av antibiotika til dyr og fisk i Norge status Foto: Hanne Mari Jordsmyr Foto: Rudolf Svendsen Colourbox Folkehelseinstituttet, Oslo, 19. september 2019 Kari Grave, Kari Olli Helgesen og Petter

Detaljer

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker for NLSH HF fra

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker for NLSH HF fra Direktøren Styresak 058-2016 Pasienthendelser og tilsynssaker for NLSH HF fra 1.1-30.04.2016 Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Dato dok: 01.06.2016 Møtedato: 13.06.2016 Vår ref:

Detaljer

Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning

Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret Om rapporten I denne rapporten vises antibiotika du har forskrevet og som pasientene

Detaljer

Helsetilsynet i fylket. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering. Fylkesmannen. Historisk tilbakeblikk

Helsetilsynet i fylket. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering. Fylkesmannen. Historisk tilbakeblikk Helsetilsynet i fylket Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering Knut Fredrik Thorne seniorrådgiver Helsetilsynet/Fylkesmannen i Østfold Helsetilsynet i fylket: Fører tilsyn med alt som har

Detaljer

Optimal antibiotikaforskrivning på sykehus - kan kliniske farmasøyter på post utgjøre en forskjell?

Optimal antibiotikaforskrivning på sykehus - kan kliniske farmasøyter på post utgjøre en forskjell? Optimal antibiotikaforskrivning på sykehus - kan kliniske farmasøyter på post utgjøre en forskjell? Guri Høyem Erfaringsbasert master i klinisk farmasi 30 studiepoeng Farmasøytisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige

Detaljer

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk

ÅRSRAPPORT2010 SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD. Prehospital klinikk SPESIALFUNKSJONER OG BEHANDLINGSTILBUD Prehospital klinikk Traumesykehus Ambulansetjeneste Bil, fly, båt Nødnummer 113 Medisinsk nødhjelp Ambulanse Koordineres fra Bodø Ambulanse Koordineres fra Bodø Akuttmedisinsk

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Ahus Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Sorgenfri «Hente medisin og gi medisin» Skal det ikke være så enkelt?

Sorgenfri «Hente medisin og gi medisin» Skal det ikke være så enkelt? HelHetlig medikamenthåndtering full kontroll På medisiner og informasjonsflyt SPar tid i medikamenthåndteringen Sorgenfri «Hente medisin og gi medisin» Skal det ikke være så enkelt? - ikke bruke tid på

Detaljer

Utvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt

Utvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt Utvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt Hege Salvesen Blix Seniorforsker, Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor,

Detaljer

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente

Detaljer

PK/PD hva må en kunne?

PK/PD hva må en kunne? PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk

Detaljer

Oversiktskart Nordbyhagen

Oversiktskart Nordbyhagen Oversiktskart Nordbyhagen S3 S2 S1 FB B = behandlingsbygg BUK = Barne- og ungdomsklinikken FB = Frontbygg S = sengebygg BUK S4 B3 B2 B1 B4 Akutt Funksjon Bygg Etasje A Akuttmottak B4 2 Akutt (Akutt 24)

Detaljer

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT «RASK» Vestfold 12.02.19 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT Disposisjon Presentasjon av handlingsplanen og intervensjonen. Forbruk og

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Transplantasjon Prematur Intensiv Kreft Protese Brannskade Antibiotikagrupper norske

Detaljer

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker i NLSH i 2014

Styresak Pasienthendelser og tilsynssaker i NLSH i 2014 Direktøren Styresak 4-15 Pasienthendelser og tilsynssaker i NLSH i 14 Saksbehandler: Terje Svendsen og Eystein Præsteng Larsen Saksnr.: /172 Dato: 6.2.15 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Ikke trykt vedlegg:

Detaljer

METODE Sykehus- og pasientadministrert biologisk behandling av inflammatorisk tarmsykdom årlige ressurser og kostnader

METODE Sykehus- og pasientadministrert biologisk behandling av inflammatorisk tarmsykdom årlige ressurser og kostnader METODE Sykehus- og pasientadministrert biologisk behandling av inflammatorisk tarmsykdom årlige ressurser og kostnader Av Bjørn Moum, professor, leder IBD-seksjon og FoU, Avdeling for fordøyelsessykdommer,

Detaljer

STYREMØTE 23. mai 2016 Side 1 av tertialrapport 2016

STYREMØTE 23. mai 2016 Side 1 av tertialrapport 2016 STYREMØTE 23. mai 2016 Side 1 av 8 Styresak nr.: 25-16 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 16/00827 1. tertialrapport 2016 Sammendrag: Sykehuset Østfold (SØ) har per april et negativt resultat på 63,4

Detaljer

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus

Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus Disposisjon Definisjon av rasjonell antibiotikabruk Antibiotikastyringsprogram Hvorfor

Detaljer

Bytte og innføring av trinnpris for inhalasjonspulver

Bytte og innføring av trinnpris for inhalasjonspulver LEGEMIDDELANALYSE Bytte og innføring av trinnpris for inhalasjonspulver Om hvilke konsekvenser innføring av bytte for Symbicort og Seretide i 2018 har fått på priser og utgifter, reservasjoner mot bytte,

Detaljer

Feilmedisinering: Når, hvor og hvordan? Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.

Feilmedisinering: Når, hvor og hvordan? Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Feilmedisinering: Når, hvor og hvordan? Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Legemiddelrelaterte problemer Bivirkninger Etterlevelse Interaksjoner

Detaljer

nyttfra Sykehusapotekene

nyttfra Sykehusapotekene nr. 1-2005 Uregistrerte - uten markedsføringstillatelse Godkjenningsfritak For å ekspedere et uregistrert legemiddel til en avdeling eller til en pasient på resept kreves det en søknad om godkjenningsfritak

Detaljer