PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark"

Transkript

1 PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN Kompetansesenter i smittevern Helse Nord RHF Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Medisinsk klinikk, UNN HF 1

2 2

3 3

4 Innhold SAMMENDRAG... 6 Antibiotikabruk i sykehuset... 6 Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten... 6 Resistensforhold... 6 Konklusjon... 6 INNLEDNING... 7 ANTIBIOTIKABRUK I FINNMARKSSYKEHUSET... 8 Definerte døgndoser (DDD)... 8 Antibiotikagrupper... 9 Aktivitetstall i innleggelser og liggedøgn... 9 Figur 1. Totalforbruk av antibiotika i DDD per innleggelse... 1 Figur 2. Totalforbruk av antibiotika i DDD per 1 liggedøgn... 1 Nasjonalt mål om 3% reduksjon Figur 3. Forbruk av bredspektrede antibiotika Figur 4. Forbruk av bredspektrede antibiotika ved ulike sengeposter Figur 5. Endring i forbruk (%) av bredspektrede antibiotika Figur 6. Prosentvis forbruk etter antibiotikagruppe, Kirkenes sykehus Figur 7. Prosentvis forbruk etter antibiotikagruppe, Hammerfest sykehus Figur 8. Kirkenes. Medisinsk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Figur 9. Kirkenes. Medisinsk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika Figur 1. Kirkenes. Kirurgisk/intensiv/mottaks avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Figur 11. Kirkenes. Kirurgisk/intensiv/mottaks avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika Figur 12. Kirkenes. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Figur 13. Kirkenes. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika 16 Figur 14. Kirkenes. Fysikalsk medisin og rehabilitering. Forbruk etter antibiotikagruppe Figur 15. Kirkenes. Fysikalsk medisin og rehabilitering. Forbruk av bredspektrede antibiotika Figur 16. Hammerfest. Medisinsk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Figur 17. Hammerfest. Medisinsk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika Figur 18. Hammerfest. Kirurgisk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Figur 19. Hammerfest. Kirurgisk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika

5 Figur 2. Hammerfest. Intensiv avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe... 2 Figur 21. Hammerfest. Intensiv avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika... 2 Figur 22. Hammerfest. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Figur 23. Hammerfest. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika Figur 24. Hammerfest. Barneavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Figur 25. Hammerfest. Barneavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika ANTIBIOTIKAFORBRUK I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK Figur 26. Primærhelsetjenesten. Andel innbyggere som har fått antibiotika fordelt på alder ANTIBIOTIKARESISTENS I FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN Inklusjon av bakterieisolater Undersøkelse av antibiotikaresistens Forekomst av viktige resistensfenotyper Figur 28. andel resistente isolater, MRSA, ESBL og VRE, ved Finnmarkssykehuset Staphylococcus aureus Streptococcus pneumoniae... 3 Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium Escherichia coli Klebsiella pneumoniae Pseudomonas aeruginosa... 4 APPENDIX

6 SAMMENDRAG Antibiotikabruk i sykehuset Totalforbruket av antibiotika ved Finnmarkssykehuset ligger forholdsvis lavt i sammenlikning med landet for øvrig. Tilsynelatende er det i Kirkenes et noe mindre totalforbruk enn i Hammerfest. Siden første utgave av Pest eller Kolera rapporten fra 213 har det vært en reduksjon i totalforbruket på godt 2%. Noen avdelinger har bidratt mer til dette enn andre og noen avdelinger har økt forbruket av bredspektrede midler. Tall i «Pest eller Kolera» skiller seg litt fra tall for forbruk av bredspektrede antibiotika på Helsenorge.no som baserer seg på NPR tall. Rapporten egner seg best til at hver avdeling ser på sitt eget forbruk over tid, og vurderer om det er et hensiktsmessig forbruk i omfang og sammensetning. Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Forbruket av antibiotika i primærhelsetjenesten i Finnmark ligger stort sett litt under landsgjennomsnittet. Finnmark består av mange små kommuner med spredt bosetning, og i små kommuner er det generelt lavere forskriving. Det lave forbruket i Finnmark utgjøres primært av mindre forbruk at fenoksymetyhylpenicillin. Det er ikke mindre forbruk av mer bredspektrede midler i Finnmark enn i resten av Norge Resistensforhold I likhet med utfordringer globalt og nasjonalt ser vi også i Finnmark en økende forekomst av resistente mikrober, hvor spesielt ESBL produserende gram-negative tarmbakterier byr på utfordringer. Dette ser vi både i sykehus og primærhelsetjeneste. 217 ble året da Finnmarkssykehuset fikk sine første funn av VRE. Konklusjon Det synes å være eter fallende forbruk av bredspektrede antibiotika i Finnmarkssykehuset, men noen avdelinger bidrar i høyere grad til dette en andre, og noen har økende forbruk. Forekomsten av resistente mikrober øker både i sykehus og i primærhelsetjenesten. Finnmarkssykehuset må jobbe mer systematisk med antibiotikabruk og smittevern for å oppnå reduksjon i forbruket av bredspektrede antibiotika. Rasjonell antibiotikabruk og forebygging av infeksjoner med godt smittevern er nødvendig for å kunne fortsette med avansert medisinsk behandling. 6

7 INNLEDNING Antibiotikaresistens er et globalt helseproblemer og FN har vurdert det som en trussel på linje med klimatrusselen. Vi har i Norge sett dødsfall på grunn av multiresistente bakterier. Infeksjoner med resistente mikrober gir forlenget, komplisert behandling og økt risiko for død. Bruk av bredspektrede antibiotika fører til resistensutvikling. Alle som forskriver antibiotika må derfor ta ansvar både for den enkelte pasient og for resistenssituasjonen i sykehuset og samfunnet forøvrig. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har på oppdrag av regjeringen utarbeidet en nasjonal strategi mot antibiotikaresistents. HOD har fulgt opp dette med en handlingsplan med det mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 3% innen utløpet av 22 (målt mot 212 nivå). Mesteparten av denne reduksjon skal skje i allmennpraksis hvor 9% av antibiotikaforskrives. I sykehus er målet å redusere forbruket av bredspektrede antibiotika med 3%. Helse Nord RHF har i sitt oppdragsdokument til helseforetakende satt som mål at hvert helseforetak skal ha et antibiotikastyringsporgram. Finnmarkssykehuset har igangsatt dette arbeidet. Vi håper at denne rapporten kan være et grunnlag for å sette mål for antibiotikabruk på sykehuset generelt og på hver avdeling. Rapporten er basert på Antibiotikasalg fra Vitusapotek Renen Kirkenes og Vitusapotek Isbjørn Hammerfes til Finnmarkssykehuset. Aktivitetstall (innleggelser og liggedøgn) på Finnmarkssykehuset. Resistensdata fra mikrobiologisk laboratorium, UNN, som analyserer alle mikrobiologiske prøver fra Finnmark. Norsk reseptregister ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Forfatterne vi takke Haagen Berg (Helse Nord-IKT), Maja Skoghøy (Avdeling for mikrobiologi og smittevern), Nils-Petter Hallonen (Finnmarkssykehuset), Hege Salvesen Blix (Nasjonalt folkehelseinstitutt), Inger Jørstad (Vitusapotek Isbjørn, Hammerfest) og Aila Riihimäki (Vitusapotek Renen, Kirkenes) for uvurderlig hjelp med uttrekk av data fra relevante databaser. 7

8 ANTIBIOTIKABRUK I FINNMARKSSYKEHUSET Dette er femte gang det lages rapport over antibiotikabruk i Finnmarkssykehuset. Rapporten er basert på salgstall fra de to private apoteker som leverer legemidler til sykehusene. Alt virkestoff er nødvendigvis ikke brukt i pasientbehandlingen, og eventuell kassasjon har vi ikke dokumentasjon på. Noen avdelinger har felles medisinrom og dermed felles bestilling (f. eks Kirkenes; mottakelse, kirurgi og intensivavdeling). Dette medfører at det ikke lar seg gjøre å se forbruket for hver enkelt av disse sengeposter. Definerte døgndoser (DDD) DDD angir den antatte gjennomsnittlige døgndose brukt ved preparatets hovedindikasjon hos voksne. Den definerte døgndosen er en spesifikk størrelse for hvert virkestoff og brukes som en felles internasjonal enhet når man skal sammenlikne legemiddelforbruk internasjonalt og over tid. I de fleste tilfeller vil forbruket målt i DDD svare til doseringen i klinisk bruk, men for enkelte legemidler vil det over tid skje endringer av doseringspraksis. Antibiotikabruk målt i DDD vil da ligge høyere eller lavere enn den reelle bruken av antall doser. Også forbruket til barn er omregnet til DDD for voksne for å kunne sammenlikne den totale antibiotikabelastningen i sykehusmiljøet. 8

9 Antibiotikagrupper Antibiotikaforbruket er angitt som totalforbruk og dessuten spesifisert for de ti viktigste antibiotikagruppene. Antibiotika som faller utenfor disse gruppene inngår i samlebetegnelsen annet. Totalforbruket omfatter således alle medikamenter i ATC gruppe J1, A7A A9 peroral vancomycin, A7A A12 fidaksomicin, P1A B1peroral metronidazol. Penicilliner (penicillin G, penicillin V, ampicillin, amoxicillin, pivmecillinam, fenoxymetylpenicillin, dicloxacillin og cloxacillin) Klindamycin Doksysyklin Trimetoprim-sulfametoksazol Aminoglykosider (gentamicin, tobramycin) Annet (vancomycin, metronidazol, makrolider, trimetoprim, nitrofurantoin, fucidin, methenamin, samt andre lite brukte antibiotika) 1. generasjons cephalosporiner (cefalexin og cefalotin) 2. og 3. generasjons cefalosporiner (cefuroxim, cefotaxim, ceftazidim, ceftriaxon) Karbapenem (meropenem, imipenem, ertapenem) Ciprofloxacin (flourokinoloner) Piperacillin-Tazobactam Aktivitetstall i innleggelser og liggedøgn Antibiotikabruken relateres til den kliniske aktiviteten på de enkelte sengepostene. I rapporten er totalforbruket angitt både per innleggelse og per 1 liggedøgn. Årsaken til disse to beregningsmåter er at forbruket målt i DDD/1 liggedøgn vil øke dersom man reduserer liggetiden. Samtidig er DDD/1 liggedøgn et bedre mål på antibiotikabelastningen i sykehusmiljøet til enhver tid. Man får det beste bildet av antibiotikaforbruket ved å presentere forbruket på begge måter. Det har dessverre vært forskjellig praksis for registrering av innleggelser og liggedøgn ved de to sykehus frem til sommeren 216 hvor dette ble harmonisert. Hverken innleggelser eller antibiotikaforbruk i Alta inngår i rapporten. I 213 og 214 ble fødekvinner i Hammerfest ikke registrert. Innleggelser på pasienthotell inngår ikke i rapporten fordi de frem til 216 ikke er koblet til moderavdeling i DIPS rapporten. 9

10 DDD per 1 liggedøgnl DDD per innleggelse Figur 1. Totalforbruk av antibiotika i DDD per innleggelse 3,5 3 2,5 2 1,5 1, Kirkenes Hammerfest Finnmarkssykehuset Totalforbruk av antibiotika omfatter både sengeposter, akuttmottak, anestesi, dagbehandling og poliklinikk, i somatikken i Hammerfest og Kirkenes. I 213 og 214 ble fødekvinner ikke registrert på i aktivitetsrapporten for Hammerfest. Dette gir et visst usikkerhetsmoment. Figur 2. Totalforbruk av antibiotika i DDD per 1 liggedøgn Kirkenes Hammerfest Finnmarkssykehuset Totalforbruk av antibiotika omfatter både sengeposter, akuttmottak, anestesi, dagbehandling og poliklinikk, i somatikken i Hammerfest og Kirkenes. I 213 og 214 ble fødekvinner ikke registrert på i aktivitetsrapporten for Hammerfest. Dette gir et visst usikkerhetsmoment. 1

11 DDD per 1 liggedøgn Nasjonalt mål om 3% reduksjon Det er et nasjonalt mål at sykehusene skal redusere sitt forbruk av bredspektrede antibiotika med 3% innen utgangen av 22 forhold til forbruket i 212. For Finnmarkssykehuset betyr det et mål om reduksjon fra 18,48 DDD per 1 liggedøgn i 212 til 12,94 DDD per 1 liggedøgn i 22. Forbruket og reduksjonen i dette beregnes ut fra salgstatistikk fra apotekene og aktivitetstall fra nasjonalt pasientregister (NPR). NPR tallene skiller seg litt fra aktivitetstall hentet fra DIPS rapporter i «Pest eller Kolera», ved bl a å innregne innleggelser på pasienthotell. Pest eller kolera ble laget første gang for 213 og vi har derfor ikke lokale data for 212. Figurerne i denne rapporten vil derfor blott være veiledende i forhold til måloppnåelse, men rapportens styrke er at avdelingsvis forbruk er angitt. Figur 3. Forbruk av bredspektrede antibiotika Pip-Tazo Ciprofloxacin Karbapenemer gen Cefalosporin 5 Kirkenes Hammerfest Finnmarkssykehuset 11

12 % endring DDD per 1 liggedøgn Figur 4. Forbruk av bredspektrede antibiotika ved ulike sengeposter 217 Fysmed/rehab Kirkenes Gyn/obs Barn Hammerfest gyn/obs Kirkenes medisin Hammerfest kirurgi Hammerfest medisin Kirkenes kir/int/mot Hammerfest intensiv og 3. generasjons cefalosporiner Karbapenem Ciprofloksacin Pip-Tazo Figur 5. Endring i forbruk (%) av bredspektrede antibiotika ,9 5 12,1 14, 25, ,4-26,4-24,6-21,8-2,4-15,6-3, -1-1, -15 NB: PGA ekstremt lavt forbruk på gyn/føde i Kirkenes i 213 er tallet for dette året erstattet av gjennomsnitt for årene

13 Barn Medisin Intensiv Gyn/obs Kirurgi Medisin Gyn/obs Kir/int/mot Fys/rehab Figur 6. Prosentvis forbruk etter antibiotikagruppe, Kirkenes sykehus % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Penicilliner Clindamycin Doksycyklin Trim-sulfa Aminoglykosider Annet 1. gen Cefalosporin gen Cefalosporin Karbapenemer Ciprofloxacin Pip-Tazo Figur 7. Prosentvis forbruk etter antibiotikagruppe, Hammerfest sykehus % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 1 % Penicilliner Clindamycin Doksycyklin Trim-sulfa Aminoglykosider Annet 1. gen Cefalosporin gen Cefalosporin Karbapenemer Ciprofloxacin Pip-Tazo 13

14 DDD per 1 liggedøgn DDD per 1 liggedøgn Figur 8. Kirkenes. Medisinsk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe 7 6 Pip-Tazo Ciprofloxacin Karbapenemer gen Cefalosporin 1. gen Cefalosporin Annet Aminoglykosider Trim-sulfa Doksycyklin Clindamycin Penicilliner KKN medisin Figur 9. Kirkenes. Medisinsk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika gen Cefalosporin Karbapenemer Ciprofloxacin Pip-Tazo Kirkenes medisin 14

15 DDD per 1 liggedøgn DDD per 1 Liggedøgn Figur 1. Kirkenes. Kirurgisk/intensiv/mottaks avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Pip-Tazo Ciprofloxacin Karbapenemer gen Cefalosporin 1. gen Cefalosporin Annet Aminoglykosider Trim-sulfa Doksycyklin Clindamycin Penicilliner KKN kir/int/mot Figur 11. Kirkenes. Kirurgisk/intensiv/mottaks avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika gen Cefalosporin Karbapenemer Ciprofloxacin Pip-Tazo Kirkenes kir/int/mot 15

16 DDD per 1 liggedøgn DDD per 1 liggedøgn Figur 12. Kirkenes. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Pip-Tazo Ciprofloxacin Karbapenemer gen Cefalosporin 1. gen Cefalosporin Annet Aminoglykosider Trim-sulfa Doksycyklin Clindamycin Penicilliner KKN gyn/føde Figur 13. Kirkenes. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika gen Cefalosporin Karbapenemer Ciprofloxacin Pip-Tazo Kirkenes gyn/obs 16

17 DDD per 1 liggedøgn DDD per 1 liggedøgn Figur 14. Kirkenes. Fysikalsk medisin og rehabilitering. Forbruk etter antibiotikagruppe Pip-Tazo Ciprofloxacin Karbapenemer gen Cefalosporin 1. gen Cefalosporin Annet Aminoglykosider Trim-sulfa Doksycyklin Clindamycin Penicilliner KKN fysmed/rehab Figur 15. Kirkenes. Fysikalsk medisin og rehabilitering. Forbruk av bredspektrede antibiotika gen Cefalosporin Karbapenemer Ciprofloxacin Pip-Tazo Fysmed/rehab 17

18 DDD per 1 liggedøgn DDD per 1 liggedøgn Figur 16. Hammerfest. Medisinsk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Pip-Tazo Ciprofloxacin Karbapenemer gen Cefalosporin 1. gen Cefalosporin Annet Aminoglykosider Trim-sulfa Doksycyklin Clindamycin Penicilliner HFT medisin Figur 17. Hammerfest. Medisinsk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika gen Cefalosporin Karbapenemer 5 Ciprofloxacin Pip-Tazo Hammerfest medisin 18

19 DDD per 1 liggedøgn DDD per 1 liggedøgn Figur 18. Hammerfest. Kirurgisk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Pip-Tazo Ciprofloxacin Karbapenemer gen Cefalosporin 1. gen Cefalosporin Annet Aminoglykosider Trim-sulfa Doksycyklin Clindamycin Penicilliner HFT kirurgi Figur 19. Hammerfest. Kirurgisk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika gen Cefalosporin Karbapenemer Ciprofloxacin 5 Pip-Tazo Hammerfest kirurgi 19

20 DDD per 1 liggedøgn DDD per 1 liggedøgn Figur 2. Hammerfest. Intensiv avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Pip-Tazo Ciprofloxacin Karbapenemer gen Cefalosporin 1. gen Cefalosporin Annet Aminoglykosider Trim-sulfa Doksycyklin Clindamycin Penicilliner HFT intensiv Figur 21. Hammerfest. Intensiv avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika gen Cefalosporin Karbapenemer Ciprofloxacin Pip-Tazo Hammerfest intensiv 2

21 DDD per 1 liggedøgn DDD per 1 liggedøgn Figur 22. Hammerfest. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Pip-Tazo Ciprofloxacin Karbapenemer gen Cefalosporin 1. gen Cefalosporin Annet Aminoglykosider Trim-sulfa Doksycyklin Clindamycin Penicilliner HFT gyn/obs I 213 og 214 ble mødrene liggedøgn ikke registrert. Derfor er data fra disse år utelatt i figuren Figur 23. Hammerfest. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika gen Cefalosporin Karbapenemer Ciprofloxacin Pip-Tazo Hammerfest gyn/obs 21

22 DDD per 1 liggedøgn DDD per 1 liggedøgn Figur 24. Hammerfest. Barneavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe Pip-Tazo Ciprofloxacin Karbapenemer gen Cefalosporin 1. gen Cefalosporin Annet Aminoglykosider Trim-sulfa Doksycyklin Clindamycin Penicilliner HFT Barn Figur 25. Hammerfest. Barneavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika gen Cefalosporin Karbapenemer Ciprofloxacin Pip-Tazo Barn DDD begrepet gjelder ikke for barn da antibiotika til barn doseres etter vekt. Det kan være store variasjoner mellom års forbruk avhengig av alder og vekt på de barn som har blitt behandlet. 22

23 Design. Merete Lorentzen og Anne Mette Asfeldt. Foto. Jan Frerik Frantzen 23

24 Andel pr 1 innbygger som har fått minst en antibiotikaresept, 217 ANTIBIOTIKAFORBRUK I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK Statistikken for antibiotikaforbruk i primærhelsetjenesten i Finnmark er basert på data fra reseptregistret. Det betyr at kun antibiotika utlevert til hjemmeboende er inkludert. Sykehjem er ikke med i statistikken. Antibiotikaforbruket i figur 26 er angitt som andel per 1 som har fått minst én resept på antibiotika. Figur 26. Primærhelsetjenesten. Andel innbyggere som har fått antibiotika fordelt på alder Alder Finnmark Hele landet Forskrivingen av antibiotika i små kommuner med spredt bosetning er lavere enn i store bykommuner. Finnmark består stort sett av små kommuner, og den noe lavere forskriving av antibiotika i Finnmark i forhold til resten av landet kan være forklart av dette. Dessuten er det en lavere gjennomsnittsalder i Finnmark i forhold til resten av landet hvilket det ikke er justert for. Figur 27 neste side viser et lavere forbruk av spesielt fenoxymetylpenicillin i Finnmark i forhold til hele landet, mens det ikke er lavere forbruk av mer bredspektrede midler. 24

25 25

26 ANTIBIOTIKARESISTENS I FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN Resistensoversikten for 217 er basert på uttrekk fra laboratoriedatabasen ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern, UNN. Laboratoriet utfører all resistensbestemmelse av isolater fra Troms og Finnmark samt de kommuner i Nordland som hører til UNN HF (nærkommuner rundt Narvik). Denne rapporten inneholder data for Finnmarkssykehuset og primærhelsetjenesten i Finnmark. Resultatene for UNN HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til UNN er presentert i en egen rapport, som kan man få ved henvendelse til Smittevernsentret på UNN. For hver bakterieart er det gitt en kort innledning som beskriver den kliniske betydningen, hvilke materialer bakteriearten vanligvis isoleres fra og hvordan man skal fortolke resistenstabellene. Oversiktene er spesifisert på de viktigste kliniske materialer for de enkelte bakterietypene. Uttrekket er gjort på basis av rekvirentkoder. Det er ikke mulig å sikkert identifisere smittested. Det vil således være tilfeller der en infeksjon oppstått utenfor sykehus først blir påvist etter innleggelse, og andre tilfeller der en reell sykehusinfeksjon først blir påvist etter utskrivelse. Inklusjon av bakterieisolater Det er kun inkludert ett isolat av hver bakterieart per pasient per 31 dagers periode. Dette innebærer at hvis det er gjort gjentatte funn av den samme bakteriearten hos en pasient, så vil kun det første isolatet inkluderes inntil det er gått 31 dager. Deretter vil funn av samme bakterieart bli inkludert på nytt basert på at dette hos de fleste pasienter vil representere en ny infeksjonsepisode. Funn av en annen bakterieart hos den samme pasienten innenfor 31-dagersperioden vil bli inkludert helt uavhengig av det første funnet. Likeledes vil funn av den samme bakterietypen fra et annet klinisk materiale bli inkludert uavhengig av 31-dagersperioden slik at for. eks. S. aureus fra en alvorlig sårinfeksjon kan bli inkludert både fra sår og fra blodkultur på den samme dagen. Dette sikrer at alle isolater fra blod kommer med i rapporten, selv om det er samtidige funn i andre materialer. Pasienter med resistente mikrober får oftere tatt flere prøver enn øvrige pasienter, og dette vil føre til en feilaktig forskyvning av statistikken i retning av mer utbredt resistens. 26

27 Andel resistente isolater Denne skjevhet er imidlertid til stede for hvert uttak av data og tallene kan derfor sammenliknes over tid. Screeningprøver er ikke inkludert i figurer og tabeller. Undersøkelse av antibiotikaresistens For mange bakteriearter vil antall isolater som er undersøkt for de enkelte antibiotika variere. Dette skyldes at ikke alle isolater undersøkes for alle antibiotika. Utvalget av antibiotika vil avhenge av den kliniske problemstillingen og materialet mikroben er isolert fra, og dermed hvilke antibiotika som vil være aktuelle for behandling av pasienten. Ved mikrobiologisk laboratorium på UNN undersøkes alle isolater på alle normalt relevante antibiotika. Hvis stammen er følsom for førstelinjepreparatene tilbakeholdes resultatene av andrelinjepreparater ved utsvaring. Alle resistensresultater er brukt i denne rapporten. Det er ikke presentert resistensdata på avdelingsnivå, da tallene blir for lave til å gi robuste estimater for forekomsten av resistens. I tillegg medfører flytting av pasienter og ulik bruk av rekvirentkoder at det er vanskelig å få et korrekt bilde av hvor infeksjonen oppsto. Forekomst av viktige resistensfenotyper Den økende forekomst av antibiotikaresistens som vi ser globalt er også til stede ved FIN Figur 28. andel resistente isolater, MRSA, ESBL og VRE, ved Finnmarkssykehuset ESBL - K. pneumoniae ESBL - E. coli MRSA VRE - E. faecium VRE - E. faecalis Figuren inneholder bare kliniske isolater, ikke screeningsprøver 27

28 Staphylococcus aureus S. aureus er en vanlig årsak til infeksjoner i hud, bløtdeler, bein og ledd. I tillegg kan S. aureus påvises ved endokarditt, pneumoni, sepsis og en rekke andre infeksjonstilstander. De fleste isolatene stammer fra hudinfeksjoner, og disse kan være ervervet både i sykehus og ute i samfunnet. S. aureus i Norge produserer ofte en betalaktamase som hydrolyserer penicilliner. Det er imidlertid svært få isolater som er resistente mot oxacillin (MRSA). MRSA er resistente mot alle betalaktamantibiotika inkludert penicilliner, cefalosporiner og karbapenemer. S. aureus i blodkultur fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater PENICILLIN G 63,2 74,9 79,2 67,9 71,4 OXACILLIN (MRSA),,,,, ERYTROMYCIN 5,3 4,4, 3,6, KLINDAMYCIN 1,5, 4,2 3,6, FUCIDIN, 4,4 4,2 3,6, GENTAMICIN,,,,, CIPROFLOXACIN, 4,4 12,5 3,6, TRIM-SULFA,,,,, LINEZOLID,,,,, RIFAMPICIN,,,,, 28

29 S. aureus i sår og abscesser fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater PENICILLIN G 7,7 71,7 8,2 68,8 76,5 OXACILLIN (MRSA) 1, 2,9 3, 4,7 2,3 ERYTROMYCIN 5,1 7,6 3, 7, 6,3 KLINDAMYCIN 5,1 3,8 2, 3,9 3,9 FUCIDIN 8,3 4,8 5, 11, 3,9 GENTAMICIN,,, 1,6,8 CIPROFLOXACIN 4, 1,9 4, 4, 2,4 TRIM-SULFA 1,, 1,,8, LINEZOLID,,,,, RIFAMPICIN,, 1,,8, S. aureus i isolater fra primærhelsetjenesten i Finnmark Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater PENICILLIN G 69,6 72,6 76,4 75,9 75,9 OXACILLIN (MRSA) 1,2 1,1 1,1 2, 1,1 ERYTROMYCIN 5, 6,1 6, 4,5 5,1 KLINDAMYCIN 3,9 4,5 4,1 2,9 4,3 FUCIDIN 3,7 4,1 5,1 4,3 3,8 GENTAMICIN,3,3,, 5,3 CIPROFLOXACIN 12,5 5,7, 3,1 5,6 TRIM-SULFA,2,,1,, LINEZOLID,,,,, RIFAMPICIN 4,8,,,, 29

30 Streptococcus pneumoniae S. pneumoniae (pneumokokker) er en vanlig årsak til infeksjoner både i øvre og nedre luftveier og forårsaker blant annet otitis media, sinusitt, konjunktivitt og pneumoni. Pneumokokker kan i tillegg være årsak til systemiske infeksjoner så som meningitt og sepsis. De fleste tilfellene vil komme fra luftveisinfeksjoner ervervet utenfor sykehus. Pneumokokker er vanligvis følsomme for penicilliner og cefalosporiner, og selv med noe redusert følsomhet for penicillin G er dette førstevalg ved nedre luftveisinfeksjoner. Norge har over de siste årene hatt en periode med forhøyet forekomst av serotyper med resistens mot erytromycin. S. pneumoniae i blodkultur fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater PENICILLIN G,,,,, CEFOTAXIM,,,,, ERYTROMYCIN,,,, 14,3 KLINDAMYCIN,,,, 14,3 TETRACYCLIN,,,, 14,3 TRIM-SULFA 9,1,,, 25, S. pneumoniae (alle isolater) fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater PENICILLIN G,,, 4,8 6,7 ERYTROMYCIN 7,9 15,4 7,4 9,1 6,3 KLINDAMYCIN 2,6 4,,, 6,3 TETRACYCLIN 7,9 11,5 3,7 13, 18,8 TRIM-SULFA 5,3 7,7 18,5 4,6 11,8 3

31 S. pneumoniae (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark. Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater Preparat Totalt antall isolater PENICILLIN G,,,,, ERYTROMYCIN 4,2,, 8, 12,5 KLINDAMYCIN 4,2,, 8, 12,5 TETRACYCLIN 8,3, 7,7 12,, TRIM-SULFA 8,3, 4,,, 31

32 Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium Enterokokker påvises vanligvis ved urinveisinfeksjoner, men kan også sees ved endokarditt, sepsis og abdominale infeksjoner. E. faecalis utgjør tradisjonelt 8 9 % av kliniske enterokokk-isolater, men andelen av E. faecium er økende. Enterokokker er naturlig resistente mot mange antibiotikatyper (cefalosporiner, makrolider, klindamycin etc). Villtypen av enterokokker er kun intermediært følsom for aminoglykosider. E. faecalis er stort sett alltid følsom for ampicillin, mens E. faecium i de fleste tilfeller har nedsatt følsomhet for ampicillin. For begge arter er høygradig gentamicinresistens et stort problem. Vankomycinresistens er et økende problem, også i Norge. Linezolid må anvendes med forsiktighet pga bivirkninger, og dokumentasjonen ved alvorlige infeksjoner er mangelfull. Trimetoprim og nitrofurantoin (kun E. faecalis) er bare aktuelt ved ukompliserte urinveisinfeksjoner. E. faecalis i blodkultur fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater AMPICILLIN,,,,, GENTAMICIN 5,, 14,3 18,2 22,2 LINEZOLID,,,,, VANKOMYCIN (VRE),,,,, 32

33 E. faecalis i urin fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater AMPICILLIN, 2,6,,, GENTAMICIN 32,5 26,3 15,4 22,2 15,2 NITROFURANTOIN, 2,6 2,6,, TRIMETOPRIM 3, 23,7 18, 15,6 15,2 VANKOMYCIN (VRE),,,,, E. faecalis (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark. Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater AMPICILLIN,6,,,, GENTAMICIN 2, 25, 15,1 14,7 19,2 NITROFURANTOIN,6,,,, TRIMETOPRIM 21,7 26,8 18,9 19,2 18,3 VANKOMYCIN (VRE),,,,, E. faecium (alle isolater) fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater AMPICILLIN 87,5 77,8 83,3 1, 8, GENTAMICIN 62,5 33,3 66,7 4, 13,3 LINEZOLID,,,,, VANKOMYCIN (VRE),,,, 17,7 33

34 Escherichia coli E. coli er den vanligste årsaken til sepsis i Norge. I de fleste tilfeller har infeksjonen utgangspunkt i urinveier eller gastrointestinaltraktus, men E. coli kan påvises ved en rekke forskjellige kliniske tilstander. De fleste isolatene i statistikken nedenfor er påvist i urin. Over hele verden ser man raskt økende forekomst av E. coli med bredspektret betalaktamaseproduksjon (ESBL). Slike stammer er resistente mot alle betalaktamer bortsett fra meropenem og i noen tilfeller amoxicillin-klavulanat og piperacillintazobactam. Det er også økende forekomst av isolater med resistens mot ciprofloxacin. Både i Norge og i andre land er det påvist meropenemresistente E. coli. E. coli i blodkultur fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater AMPICILLIN 47,1 33,3 38,3 4,5 49,2 PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 8,8 2,, 2,7 4,8 CEFUROXIM, 11,8 4,3 9,6 14,3 CEFOTAXIM a, 5,9 4,3 6,9 11,1 CEFTAZIDIM a, 5,8 4,3 6,9 11,1 MEROPENEM,,,,, GENTAMICIN, 2, 2,1 11, 12,7 CIPROFLOXACIN 8,8 5,9 8,5 12,3 19,1 TRIM-SULFA 14,7 15,7 6,4 28,8 28,6 a Resistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende E. coli resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende E. coli i blodkultur er således 11,1% i

35 E. coli i urin fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater AMPICILLIN 4,9 39, 39,6 39,9 38,2 MECILLINAM 7,8 8,2 7,7 8,6 9,1 PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 6,7 7, 5, 5,8 4,6 CEFUROXIM 6,7 12,3 12, 14, 14,7 CEFOTAXIM a 2,2 3,8 4,9 4,7 9,4 CEFTAZIDIM a 1,9 1,4 3,1 3,1 4,8 MEROPENEM,,,,, GENTAMICIN 5,7 6,5 4,9 2, 4,9 TOBRAMYCIN 6,1 4,2 3,3 3,9 4, NALIDIXIN 19,1 16, 14,5 15,4 19,1 CIPROFLOXACIN 1,1 8,9 1, 9,5 11,3 NITROFURANTOIN 1,9 1, 1,,9, TRIMETOPRIM 23,3 23,8 2,8 21,2 24,7 TRIM-SULFA 2,8 2,7 18,4 19,1 21,3 a Resistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende E. coli resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende E. coli i urin er således 9,4% i

36 E. coli (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark. Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater AMPICILLIN 36,9 36,4 36,8 33,9 35, MECILLINAM 5,9 7,1 5,9 5,6 6,5 PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 2,9 3,3 3,3 3,5 3,7 CEFUROXIM 7,4 8,8 7,2 9,8 9, CEFOTAXIM a 2, 3, 2,5 3,2 5,5 CEFTAZIDIM a 1,2 1,6 1,6 2,2 2,3 MEROPENEM,,1,,,1 GENTAMICIN 3,5 3,7 3,4 3,6 3,9 TOBRAMYCIN 4, 3,7 2,8 3,3 4, NALIDIXIN 14,5 15,6 14,8 14,9 16,4 CIPROFLOXACIN 7,6 7,8 7,4 7,9 9,9 NITROFURANTOIN 1,6 2,1 1,2,8 1, TRIMETOPRIM 21,4 2,8 21,2 2,4 22,3 TRIM-SULFA 18,6 18,2 18,6 18,2 18,4 a Resistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende E. coli resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende E. coli i primærhelsetjenesten er således 5,5% i

37 Klebsiella pneumoniae K. pneumoniae forårsaker mange av de samme infeksjonstyper som E. coli, men Klebsiella vil i større grad forårsake sykehusinfeksjoner og i mindre grad påvises ved ukompliserte infeksjoner ervervet utenfor sykehus. Klebsiella er alltid resistent mot ampicillin, og forekomsten av ESBL og meropenemresistens er ofte høyere enn hos E. coli. K. pneumoniae i blodkultur fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater PIPERACILLIN-TAZOBACTAM,,,,, CEFUROXIM, 12,5,,, CEFOTAXIM a, 12,5,,, CEFTAZIDIM a, 12,5,,, MEROPENEM,,,,, GENTAMICIN, 12,5, 12,5, CIPROFLOXACIN 1, 25, 11,1, 11,1 TRIM-SULFA, 25,, 12,5 44,4 a Resistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende K. peneumoniae resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende K. pneumoniae i blodkultur er således % i

38 K. pneumoniae i urin fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater MECILLINAM 6,1 6,8 15,1 11,9 2,4 PIPERACILLIN-TAZOBACTAM,,, 1,8 6,4 CEFUROXIM, 1,9 2, 11,7 9,8 CEFOTAXIM a, 2,2 2, 3,3 9,3 CEFTAZIDIM a, 2,2 2, 1,6 3,9 MEROPENEM,,,,, GENTAMICIN 2, 2,2 2, 1,7 3,9 TOBRAMYCIN 4,2 4,4 2,1 1,7 2, NALIDIXIN 1,4 17,4 6,1 13,8 12,5 CIPROFLOXACIN 6,1 6,5 6, 3,3 3,9 TRIMETOPRIM 8,2 19,6 16, 15, 23,5 TRIM-SULFA 6,1 6,5 1, 8,3 19,6 a Resistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende K. peneumoniae resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende K. pneumoniae i urin er således 9,3% i

39 K. pneumoniae (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater MECILLINAM 8,9 7,8 8, 14,2 13,5 PIPERACILLIN-TAZOBACTAM,,7,7, 1,8 CEFOTAXIM a 1, 8,5 2,4,6 4,4 MEROPENEM,,,,, GENTAMICIN,5 8,5 1,8 1,2 1,1 TOBRAMYCIN 1,5 7,2 2,6,7 1,8 NALIDIXIN 12, 17,7 8,3 7,7 8,8 CIPROFLOXACIN 2, 7,9 2,9,6 4, TRIMETOPRIM 14,9 25,3 19,8 18,1 19,5 TRIM-SULFA 1,3 12,9 12,4 1,7 9, a Resistens mot cefotaxim indikerer ESBL produksjon. Andelen ESBL produserende K. pneumoniae i primærhelsetjenesten er således 4,4% i

40 Pseudomonas aeruginosa P. aeruginosa forekommer vanlig i naturen, men kan også være årsak til kompliserte urinveisinfeksjoner og alvorlige infeksjoner hos immunsupprimerte pasienter. P. aeruginosa kan spesielt være et problem på intensivenheter, brannskadeavdelinger og blant hematologiske pasienter. P. aeruginosa er naturlig resistent mot mange antibiotikatyper, og i mange land er det også utbredt resistens mot de få aktuelle behandlingsalternativene som finnes. P. aeruginosa (alle isolater) fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 9,1 6,3 5,3 2,2 5,6 CEFTAZIDIM 6,7 6,3 5,3 2,2 5,6 MEROPENEM 6,7 6,3 1,5,, TOBRAMYCIN 2,3 6,3, 2,2 2,8 CIPROFLOXACIN 18,2, 5,3 16,7 13,9 P. aeruginosa (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark. Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 4,3 7,5 6,9 7,1 3,3 CEFTAZIDIM 4,3 5,2 4,9 4,4 4,2 MEROPENEM 3,3 5,1 3,5 1,8 1,7 TOBRAMYCIN,,,7, 1,7 CIPROFLOXACIN 5,1 6, 4,1 9,8 7,5 4

41 APPENDIX Tallgrunnlag Antibiotiakforbruk i sykehus er salgstall fra apotekene Vitusapotek Isbjørn, Hammerfest og Vitusapotek Renen, Kirkenes. Det avspeiler således ikke kassasjon eller faktisk utlevering til pasient på avdeling. For 214 var det bare mulig å få salgstall for månedene mai til desember for Hammerfest sykehus. Aktivitetstallene som er lagt til grunn for Hammerfest er tatt ut slik at de for 214 avspeiler også bare denne periode. På Kirkenes sykehus deler mottakelsen, intensiv og kirurgisk avdeling medisinrom og det er ikke mulig å spesifisere salget til de enkelte avdelinger. Apotekene har levert tall for salg på alle medikamenter i ATC gruppe J1 for alle år (inklusive methenamin). Fra 216 også ATC gruppe A7A A9 (peroral vancomycin), A7A A12 (fidaksomicin), og P1A B1 (peroral metronidazol). Rifampicin inngår ikke da det er registrert som tuberkulostatikum. I figurer for totalforbruk er det forbruk på hele sykehuset, både sengeavdelinger og dagbehandling/pol/anestesi som er i teller, mens i figurer som presenterer avdelingenes forbruk utgår forbruket på dagbehandling/poliklinikk og anestesi. Antall innleggelser og liggedøgn er virksomhetsdata fra DIPS rapport D-5845 (brukes også i UNN rapport), basert på kolonnene for registrering av inn på post i perioden og liggedøgn i perioden. Innleggelser og liggedøgn ble registrert forskjellig på Hammerfest og Kirkenes sykehus frem til sommeren 216. På Hammerfest sykehus var det langt flere enheter (f. eks kunne man registreres inn på 12 forskjellige enheter på intensivavdelingen i Hammerfest) enn på Kirkenes sykehus. På Hammerfest har man i 213 og 214 ikke registrert fødekvinnene slik at de kommer med i rapporten. Det er bare de nyfødte barn som har blitt registrert. Frem til juni 216 ble hotelldøgn og hotellinnleggelser ikke registrert i sammenheng med deres moderpost. Dvs man kan ikke koble antibiotikabruk på hotelldøgn til noen sengepost. Derfor er hotelldøgn ikke en del av Pest eller Kolera. NPR aktivitetstall skiller seg noe fra aktivitetstallene i DIPS rapporten bl a ved å inkludere innleggelser på pasienthotell. For måloppnåelse i forhold til å begrense forbruk av bredspektrede antibiotika med 3% henvises derfor til NPR tallene og statistikken på antibiotika.no som KAS drifter. Antibiotiakforbruk i primærhelsetjenesten er basert på data fra Norsk reseptregister. Kun antibiotika utlevert til hjemmeboende er inkludert. Sykehjem er ikke med i statistikken. Resistensdata er laboratoriedata fra vanlig drift på mikrobiologisk laboratorium på UNN. Alle aktuelle prøver fra Finnmarkssykehuset analyseres her. 41

42 42

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2013-2016 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2012-2018 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset

Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset Styresak 39/218 Vedlegg 3 Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset 212-217 Elena Michaelidou, smittevernlege ved Helgelandssykehuset

Detaljer

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 Pest eller kolera Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 2 Hvem hva hvordan Gunnar Skov Simonsen Avdelingsleder Avdeling for mikrobiologi og smittevern HN-IKT

Detaljer

Pest eller kolera? Antibiotikabruk. Helgelandssykehuset HF,

Pest eller kolera? Antibiotikabruk. Helgelandssykehuset HF, Styresak 86/217 Vedlegg 1 Pest eller kolera? Antibiotikabruk ssykehuset HF, 213-216 Elena Michaelidou, smittevernlege ved ssykehuset HF Trine Aag, farmasøyt ved ssykehuset HF Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

FORBRUK AV ANTIBIOTIKA NLSH og utvalgte sengeposter ved NLSH somatikk

FORBRUK AV ANTIBIOTIKA NLSH og utvalgte sengeposter ved NLSH somatikk FORBRUK AV ANTIBIOTIKA NLSH og utvalgte sengeposter ved NLSH somatikk 2012-2016 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Beregning av antibiotikaforbruk, DDD... 3 Totalforbruk og viktige antibiotikagrupper...

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Ahus Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Gunnar Skov Simonsen Avdeling for mikrobiologi og smittevern Bioingeniørdagen 29.03.2017 2 1 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015 Prevalensundersøkelsene gir en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,

Detaljer

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000

Detaljer

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier

Detaljer

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae

Detaljer

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Resistensutvikling og overvåking i Norge Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken

Detaljer

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT «RASK» Vestfold 12.02.19 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT Disposisjon Presentasjon av handlingsplanen og intervensjonen. Forbruk og

Detaljer

Antibiotikabruk i norske sykehus

Antibiotikabruk i norske sykehus Antibiotikabruk i norske sykehus Hege Salvesen Blix Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Dette skal jeg snakke om: Metode og Datakilder Hva som brukes globalt, nasjonalt,

Detaljer

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Else Johanne Rønning Infeksjonsmedisin BS Hamar 15.10.2014 Antibiotikabruk Sammenheng antibiotikabruk og resistensutvikling

Detaljer

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

RASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med)

RASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med) RASK Troms NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov. 2017 Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger i året + frivillige

Detaljer

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig

Detaljer

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in

Detaljer

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?

Detaljer

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente

Detaljer

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 En kvinne med sepsis etter brannskade i Pakistan Onarheim H, Brekke RL, Leiva RA, Oma DH, Kolstad H, Samuelsen

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt

Detaljer

Antibiotika og resistens

Antibiotika og resistens Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst 15. juni 2016 mette.walberg@vestreviken.no Smittevernoverlege Agenda dere må vente litt på denne Vestre Viken Drammen, Bærum, Kongsberg

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Transplantasjon Prematur Intensiv Kreft Protese Brannskade Antibiotikagrupper norske

Detaljer

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012

Detaljer

Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo. Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret

Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo. Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret Om rapporten I denne rapporten vises antibiotika du har forskrevet

Detaljer

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Detaljer

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 071-2019 Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje E. Hansen Dato dok: 07.08.2019 Møtedato: 29.08.2019 Vår ref: 2019/5956 Vedlegg (t): Innstilling til vedtak:

Detaljer

«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER

«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER «RASK» Helse Fonna 04.06.18 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER Disposisjon Forbruk og resistenssituasjonen nasjonalt og globalt/presentasjon av handlingsplanen

Detaljer

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser

Detaljer

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF NORM / NORM VET 218 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 1 Antibiotikaforbruket i Norge 218 Antibiotikaresistens i Norge 218 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema

Detaljer

Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning

Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret Om rapporten I denne rapporten vises antibiotika du har forskrevet og som pasientene

Detaljer

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen? Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen? Smitteverndag 13.10.2014 Per Espen Akselsen P.E.Akselsen 2014 All bruk av antibiotika setter spor Stor bruk setter store spor Den enkelte pasient

Detaljer

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere Gunnar Skov Simonsen Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler hos barn 25.10.2016 2 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist

Detaljer

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) «RASK» Rogaland 30.01.18 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY J. HARBIN LEGE, PROSJEKTKOORDINATOR PROFESSOR MORTEN LINDBÆK Disposisjon Forbruk og resistenssituasjonen nasjonalt

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? NORM-dagen 16.11.2010 Per Espen Akselsen Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene i Helse Vest Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no

Detaljer

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt Gunnar Skov Simonsen 2 Overvåking av antibiotikaresistens Antall enkelttilfeller eller andel av isolater med en gitt egenskap Antall enkelttilfeller kan

Detaljer

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet

Detaljer

Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern?

Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern? Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern? Me-e Walberg, smi-evernoverlege Vestre Viken 6. november me-e.walberg@vestreviken.no Vestre Viken består av åtte klinikker (befolkning: 500.000 mennesker) Bærum sykehus

Detaljer

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus

Detaljer

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Antibiotika "pan-drug resistance" Et skrekkscenario som kan MÅ forebygges Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Jon Birger Haug Smittevernoverlege, SØ Illustrasjoner: Colourbox og pestposten.no

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka

Detaljer

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF NORM / NORM VET 216 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 Antibiotikaforbruketi Norge 216 Antibiotikaresistens i Norge 216 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema Tonnes

Detaljer

RASK. Forskrivning av antibiotika 1. januar desember 2016

RASK. Forskrivning av antibiotika 1. januar desember 2016 Toloheimen Kleppestø Sykehjem Austevoll Pleie- og o.. Kolstihagen Sykehjem Fjell Sjukeheim Voss Sjukeheim Ulvik alders og sjuke.. Solhaug Sjukeheim Frieda Fasmers Minne Husnes sjukeheim Knarvik Sjukeheim

Detaljer

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens

Detaljer

«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK

«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK «RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK Disposisjon Presentasjon av handlingsplanen og intervensjonen. Forbruk og resistenssituasjonen nasjonalt og globalt!

Detaljer

Utvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt

Utvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt Utvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt Hege Salvesen Blix Seniorforsker, Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor,

Detaljer

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og

Detaljer

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt

Detaljer

Forbruk av antibiotika ved HDS. frå topp til botn- -eller omvendt

Forbruk av antibiotika ved HDS. frå topp til botn- -eller omvendt Forbruk av antibiotika ved HDS frå topp til botn- Ottar Hope Smittevernoverlege Haraldsplass Diakonale Sykehus -eller omvendt Norsk forum for sykehushygiene 13.-15. oktober 2015 Haraldsplass Diakonale

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier) Spørsmål og svar Hvorfor er ikke cefalotin/cefalexin med i noen av panelene? I følge felleskatalogen er Keflex og Keflin et ok middel til urinveisinf, luftveisinf. og inf. i hud og bløtvev. Felleskatalogne

Detaljer

Styring av antibiotikabruk: Hvilke data bruker vi i Vestre Viken?

Styring av antibiotikabruk: Hvilke data bruker vi i Vestre Viken? Styring av antibiotikabruk: Hvilke data bruker vi i Vestre Viken? Else Johanne Rønning Forum for sykehushygiene Tromsø 16.10.2012 Vestre Viken Drammen Bærum Ringerike Kongsberg Smittevern med felles mål

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

«RASK» Troms fylke (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

«RASK» Troms fylke (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) «RASK» Troms fylke + Narvik, Evenes og Lødingen kommune 12.04.18 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY J. HARBIN RÅDGIVER, PROSJEKTKOORDINATOR, LEGE Disposisjon Regjeringens Handlingsplan

Detaljer

«RASK» Finnmark & (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR

«RASK» Finnmark & (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR «RASK» Finnmark 25.09 & 26.09 2018 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR Disposisjon Presentasjon av handlingsplanen og intervensjonen! Forbruk

Detaljer

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,

Detaljer

Klinisk betydning av antibiotikaresistens

Klinisk betydning av antibiotikaresistens Klinisk betydning av antibiotikaresistens AFA-kurs, 18. november 2015 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS

Forbruk av antibiotika tertial 2017 NORSKE SYKEHUS Forbruk av antibiotika 2012 2. tertial 2017 NORSKE SYKEHUS Helse Nord RHF Summen av forbruket av penicillin med enzymhemmer, 2. og 3. gen cefalosporiner, karbapenemer og kinoloner oppgitt som DDD/100

Detaljer

AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010

AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010 AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon 1.13.1 Gjelder fra mars 2010 ISBN 978-82-92345-14-6 Innholdsfortegnelse Forside 1 Introduksjon 2 Tabell 1. Enterobacteriaceae 3 Tabell

Detaljer

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens

Detaljer

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet i 2006 5 ansatte 15 forskere 3 hovedoppgaver Fagutvikling, forskning og kvalitetssikring

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

RASK Nordland. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai Grafer av Øyunn Holen (spes. infek.

RASK Nordland. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai Grafer av Øyunn Holen (spes. infek. RASK Nordland NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai 2019 Grafer av Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,

Detaljer

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? NICOLAY J. HARBIN LEGE,RÅDGIVER PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin

Detaljer

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Hva kan smittevern- og legemiddelregistre si oss om bruken av antibiotika i sykehus?

Hva kan smittevern- og legemiddelregistre si oss om bruken av antibiotika i sykehus? Hva kan smittevern- og legemiddelregistre si oss om bruken av antibiotika i sykehus? 4 desember 2015 Årskonferansen i medisinsk mikrobiologi Hege Salvesen Blix Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

RASK Vestfold. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov 2018 Ved start av intervensjonen 12. februar Øyunn Holen (spes. infek.

RASK Vestfold. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov 2018 Ved start av intervensjonen 12. februar Øyunn Holen (spes. infek. RASK Vestfold NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov 2018 Ved start av intervensjonen 12. februar 2019. Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger

Detaljer

Rapportering av antibiotikaforbruk

Rapportering av antibiotikaforbruk Rapportering av antibiotikaforbruk Hvem skal gjøre hva?: Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (heretter kalt KAS) vil i samarbeid med Folkehelseinstituttet utarbeide

Detaljer

RASK Sogn og Fjordane. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 sept Data et år etter intervensjonen i september Grafer av Øyunn Holen MD

RASK Sogn og Fjordane. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 sept Data et år etter intervensjonen i september Grafer av Øyunn Holen MD RASK Sogn og Fjordane NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 sept. 2018 Data et år etter intervensjonen i september 2017. Grafer av Øyunn Holen MD NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag

Detaljer

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika

Detaljer

PK/PD hva må en kunne?

PK/PD hva må en kunne? PK/PD hva må en kunne? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012 Farmakokinetikk

Detaljer