Sentral stab Administrasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG

Transkript

1 Sentral stab Administrasjonsavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 44/16 Varekostnader Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: Saksansvarlig: Jan Morten Søraker Saksbehandler: Morten Morken Arkivsak: 15/ Arkiv: 131 Innstilling Styret tar saken om varekostnader til orientering.

2 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Drøftingsprotokoll BAKGRUNN Høsten 2015 opprettet administrerende direktør en arbeidsgruppe med formål å bremse veksten i varekostnader. Oppdraget lød som følger: «Bistå klinikksjefene i å identifisere tiltak for økt avtaledekning, økt avtalelojalitet og redusert forbruk. Lage et opplegg for å måle og følge opp i løpet av året.» Prosjektleder Morten Morken (økonomisjef) opprettet to delprosjektgrupper med sikte på effektiv arbeidsmetodikk; en gruppe for medikamenter og en gruppe for alle andre varekostnader. I tillegg til prosjektleder, har klinikksjef på Laboratoriemedisinsk klinikk deltatt i begge gruppene. Foruten to ovennevnte prosjektdeltagere, har sykehusapoteker i Trondheim, fagdirektør i Sykehusapotekene i Midt-Norge, rådgiver i Sykehusapotekene i Midt-Norge, leder av legemiddelkomiteen på St. Olav og kst. fagsjef deltatt i møter. Det har også vært arrangert møte med avdelingssjefer på avdelinger med stort forbruk av legemidler, og enkelte klinikkvise møter. FAKTISKE OPPLYSNINGER 1.1 Delprosjekt medikamenter Siden årtusenskiftet har biologiske legemidler forbedret behandlingen av revmatologiske og nevrologiske sykdommer, samt magesykdommer og hudsykdommer. Dette er særlig kostbare medikamenter og omfanget har økt betydelig. Denne typen medisin hentes enten på apotek og tas utenfor sykehus (H-resepter), eller gis poliklinisk på sykehus. Dagens praksis er at Sykehusapoteket kun utleverer medisin som er en del av LIS-avtale (gjeldende anbud). Dersom det fra helseforetakene rekvireres medisin utenfor LIS-avtale, bytter Sykehusapoteket automatisk til legemiddel med lik virkning og som er innenfor LISavtale. Analyser viser at praksisen fungerer og at den medfører store besparelser for helseforetakene, sammenlignet med om medikamenter utenfor LIS-avtale ble anskaffet. Besparelsen er pr hittil i år 84 mill kr for sykehuspreparater og 45 mill kr for H- resepter. I 2014 ble finansieringsansvaret for ulike kreftmedisiner som tas hjemme overført fra Helfo til helseforetakene, og fra 2016 er finansieringsansvaret for legemiddelgruppene hepatitt C, veksthormoner, blodkoagulasjonsfaktorer, immunstimulerende legemidler og anemilegemidler som tas hjemme, overført. St. Olav fikk tilført henholdsvis 20 og 84 mill kr årlig for å dekke disse kostnadene. Pr er det kostnadsført 164,5 mill kr til H-resepter. Vi får faktura fra mange apotek på all medisin utlevert til sør-trøndere, og har funnet det fornuftig å bruke ressurser på å kontrollere at enhetsprisen er i henhold til anbud, at medisinen er godkjent, at forskrivende lege har rett til å skrive ut medisinen og at pasienten er hjemmehørende i vårt opptaksområde. Kostnadene blir budsjettert og fordelt avdelingsvis etter hvilken avdeling

3 forskrivende lege er tilknyttet, og det kommuniseres månedlig statistikk og analyser til avdelingssjefer. Prosjektgruppen har fokusert på bruken av medisiner som har lik virkning og forskjellig pris. Dette gjelder to medisiner som gis poliklinisk; Remicade («kostbar») og Remsima/Inflectra («mindre kostbar»), og to som tas hjemme; Enbrel («kostbar») og Benepali («mindre kostbar»). Det rapporteres internt månedlig utvikling i andel bruk: Total andel bruk av rimeligste variant Remsima (før ) og Inflectra (etter ) i andel av total Remsima/Inflectra/Remicade har økt fra 63 % i des 2015 til 79 % i sept Dette har medført en besparelse på 22 mill kr på årsbasis. Total andel bruk av rimeligste variant Benepali i andel av total Benepali/Enbrel har økt fra 44 % til 84 % fra mars til september. Dette har medført en besparelse på 9 mill kr på årsbasis.

4 I tillegg til ovennevnte kostnadsreduserende tiltak, er nye og kostnadskrevende medikamenter besluttet innført av Beslutningsforum. Siden Beslutningsforum ble etablert i 2014, er følgende medisiner godkjent og tatt i bruk på med tilhørende kostnad: Legemidler godkjent av Beslutningsforum (til nye indikasjoner) (mill kr) Navn Ny godkjenning mot Prognose 2016 Pr Adcetris Lymfekreft 0,5 0,7 1,1 0,8 Perjeta Brystkreft - 0,4 2,0 1,4 Keytruda Føflekk-kreft - 0,3 10,2 6,8 Mekinist Føflekk-kreft - - 0,8 0,5 Imbruvica Blodkreft - 1,1 3,9 2,6 Lynparza Gyn kreft - - 0,4 0,3 Zydelig Lymfekreft - 0,2 0,4 0,3 Plegridy Multippel sklerose - 0,0 2,0 1,3 Lemtrada Multippel sklerose - 1,8 2,3 1,6 Xtandi Prostatakreft 4,5 5,3 6,5 4,3 Zytiga Prostatakreft 12,9 6,7 5,7 3,8 Sum 17,9 16,6 35,4 23,6 Keytruda ble høsten 2016 i tillegg godkjent til behandling av lungekreft, og legemiddelkostnaden til denne behandlingen anslås for til mill kr. i Delprosjekt «Andre varekostnader» I delprosjekt «Andre varekostnader» deltar prosjektleder, klinikksjef lab, innkjøpssjef, innkjøpsrådgiver, avdelingssjef Logistikk og Forsyning, samt prosjektleder og endringsleder for innføring av nytt økonomi- og logistikksystem. Det avholdes månedlige møter, og det er identifisert og gjennomført eller igangsatt tiltak som vil øke avtaledekning, avtalelojalitet og redusere veksten i varekostnader. Arbeidsmetodikken er å avdekke tiltak som skal gjennomføres, og fordele ansvar og frist for gjennomføring. Status for det enkelte tiltak gjennomgås så i de månedlige møtene. I 2016 er blant annet følgende tiltak gjennomført: Etablere månedlig rapportering av andel kjøp innenfor og utenfor avtale Prosedyre for godkjenning av kjøp av produkter utenfor avtale er implementert og markedsført (slik godkjenning skal begrunnes og utføres av klinikksjef) Utarbeide og implementere prosedyre for avtaleimplementering Utarbeide ambisiøs regional og lokal handlingsplan for anbud som skal gjennomføres. Antall innkjøpsrådgivere er økt både hos Helse Midt-Norge RHF og på St. Olavs Hospital HF. I 2016 er blant annet følgende tiltak igangsatt: Kontrollere at prosedyre for kjøp av produkter utenfor avtale følges

5 Gjennomføre flere lokale anbud der det ikke blir regionalt anbud på kort sikt Logistikk og forsyning skal innhente tillatelse fra Sentralt innkjøp før nye produkter utenfor avtale legges inn som tilgjengelig i bestillingssystemet «Parkere» ikke-avtaleprodukter der det finnes avtaleprodukt (duplikat) Gjennomføre rask og god implementering av nye avtaler ved hjelp av ny prosedyre St. Olavs Hospital HF har i mange år benyttet elektronisk system for bestilling av varer (Visma Unique/Visma Enterprise), men har hatt et forbedringspotensial med å øke bruken på hele sykehuset. Elektronisk bestilling sikrer at inngåtte avtaler benyttes, og gir bedre mulighet for kontroll og til å analysere bruksmønster og kostnadsutvikling. Dette medfører også mulighet for riktig prioritering av ressursene som skal arbeide med anbud og innkjøpsavtaler. 1. mars 2017 vil etter planen nytt økonomi- og logistikksystem SAP innføres på St. Olavs Hospital HF, og dette vil bli et enda bedre verktøy for å bremse varekostnadsutviklingen. Utviklingen i kjøp av produkter innenfor avtale gjennom elektronisk bestilling Visma Enterprise, er som følger: Fallet i verdi innenfor avtale i september skyldes tilfeldige svingninger. Åtte av de ti produktene med størst kjøp i akkurat september hadde ikke avtaledekning. Det har vært ønskelig med enda sterkere økning av kjøp produkter innenfor avtale. Utviklingen har imidlertid gått i riktig retning, og pågående intensivering av anbudsarbeidet regionalt og lokalt vil forhåpentligvis medføre raskere bedring i tallene i 2017.

6 1.3 Utvikling i varekostnader St. Olavs Hospital HF har de siste årene hatt stadig økende varekostnader og budsjettoverskridelse knyttet til denne gruppen kostnader. Diagrammet under viser utviklingen varekostnader og budsjettavvik i perioden I 2016 er det angitt årsestimat basert på status pr Det har vært flyttinger av virksomhet og overføring av finansieringsansvar i perioden, og dette er korrigert i diagrammet for å få sammenlignbare tall: Kjøp av ambulansetjenester fra private er tatt ut av varekostnad i 2012 Kjøp av rusbehandling fra private er tatt ut av varekostnad f.o.m Noen kreftlegemidler er tatt ut av varekostnad f.o.m. 2014, se også kapittel 1.1 Legemidler fra legemiddelgruppene hepatitt C, veksthormoner, blodkoagulasjonsfaktorer, immunstimulerende legemidler og anemilegemidler er tatt ut av varekostnad f.o.m. 2016, se også kapittel 1.1 KONKLUSJON Økningen i varekostnader har flatet ut i 2016, og budsjettoverskridelsen blir lavere enn de foregående årene. Årlig økning i varekostnader har ligget rundt 100 mill kr de siste årene, men fra 2015 til 2016 ser det ut til å bli ingen endring eller kanskje også en nedgang. Årsakene til dette kan blant annet være at kostnadsøkningen til kostbare biologiske legemidler har flatet ut, og at alle tiltakene omtalt i styresaken har bidratt positivt.