Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK 2013-2015"

Transkript

1 Pest eller kolera? Forsideillustrasjon v. Tore Lier ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN Kompetansesenter i smittevern Helse Nord RHF Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Medisinsk klinikk, UNN HF 1

2 2

3 Innhold SAMMENDRAG... 4 Antibiotikabruk i sykehuset... 4 Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten... 4 Resistensforhold... 4 Konklusjon... 4 INNLEDNING... 5 ANTIBIOTIKABRUK I FINNMARKSSYKEHUSET... 6 Antibiotikabruk er oppgitt i definerte døgndoser (DDD) Antibiotikagrupper... 7 Aktivitetstall er oppgitt i innleggelser og liggedøgn... 7 Figur 1. Totalforbruk av antibiotika i DDD per innleggelse... 8 Figur 2. Totalforbruk av antibiotika i DDD per 100 liggedøgn... 8 Figur 3. Totalforbruk i DDD. Innkjøpstall fra apotekene... 9 Figur 4. Forbruk av bredspektrede antibiotika... 9 Figur 5-6. Avdelingenes forbruk fordelt prosentvis etter antibiotikagruppe Figur 7-8. Kirkenes. Avdelingsvis forbruk fordelt på antibiotikagruppe Figur Hammerfest. Avdelingsvis forbruk fordelt på antibiotikagruppe ANTIBIOTIKAFORBRUK I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK ANTIBIOTIKARESISTENS I FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN Inklusjon av bakterieisolater Undersøkelse av antibiotikaresistens Forekomst av viktige resistente bakterier i Finnmarkssykehuset Staphylococcus aureus Streptococcus pneumoniae Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium Escherichia coli Klebsiella pneumoniae Pseudomonas aeruginosa Appendix

4 SAMMENDRAG Antibiotikabruk i sykehuset Totalforbruket av antibiotika ved Finnmarkssykehuset synes å være noenlunde stabilt, og det er således et godt grunnlag for å vurdere om man kan redusere forbruket. Selv om man må forvente et større totalforbruk på Hammerfest sykehus enn på Kirkenes sykehus, pga større pasientgrunnlag, så er det tilsynelatende også større forbruk når man fordeler på antall innleggelser og liggedøgn. Noe forskjellig registrering av aktivitetsdata gjør imidlertid en slik sammenlikning noe usikker. Rapporten egner seg best til at hver avdeling ser på sitt eget forbruk over tid, og vurderer om det er et hensiktsmessig forbruk i omfang og sammensetning. Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Forbruket av antibiotika i primærhelsetjenesten i Finnmark ligger stort sett litt under landsgjennomsnittet. Finnmark består av mange små kommuner med spredt bosetning, og i små kommuner er det generelt lavere forskriving. Over de siste 3 års registrering er forbruket verken steget eller sunket. Resistensforhold I likhet med utfordringer globalt og nasjonalt ser vi også i Finnmark en økende forekomst av resistente mikrober, hvor spesielt ESBL produserende gram negative mikrober byr på utfordringer. Også MRSA forekomsten øker bekymringsfullt. Dette ser vi både i sykehus og primærhelsetjeneste. Konklusjon Det synes å være ett stabilt forbruk av antibiotika i Finnmarkssykehuset, men en gledelig tendens til reduksjon i bruk av bredspektrede midler fra 2014 til Det er likevel store variasjoner mellom avdelinger og innen avdelinger over tid. Forekomsten av resistente mikrober øker både i sykehus og i primærhelsetjenesten. Finnmarkssykehuset må formulere mål for antibiotikaforbruk i sitt antibiotikastyringsprogram. Denne rapporten over de siste 3 års forbruk danner et godt grunnlag for arbeidet med å redusere antibiotikaforbruket som er vedtatt i Stortinget i februar Rasjonell antibiotikabruk, og forebygging av infeksjoner med godt smittevern er nødvendig for å kunne fortsette med avansert medisinsk behandling. 4

5 INNLEDNING Antibiotikaresistens hos bakterier er et av de viktigste globale helseproblemer i vår tid. Multiresistens øker over hele verden, og det samme gjør frykten for at vi om kort tid ikke kan kontrollere infeksjonssykdommer slik vi gjør i dag. Unødvendig bruk av bredspektrede antibiotika fører til resistensutvikling som i neste omgang fører til dårligere behandling av pasientene. Alle som forskriver antibiotika må derfor ta ansvar både for den enkelte pasient og for resistenssituasjonen i sykehuset og samfunnet forøvrig. Helsedirektoratet publiserte i 2013 nasjonale retningslinjer for antibiotikabehandling i sykehus, samt oppdaterte retningslinjer for primærhelsetjenesten. Retningslinjer vil aldri kunne dekke alle tenkelige kliniske situasjoner, men helsepersonell som forskriver antibiotika på tvers av nasjonale retningslinjer påtar seg et betydelig ansvar. Helse Nord RHF har i sitt oppdragsdokument til helseforetakende satt som mål at hvert helseforetak skal ha et antibiotikastyringsporgram. For dette må man ha lokal oversikt over både antibiotikaforbruk og lokale resistensforhold for bakterier. Det er nå tredje året rapporten publiseres og det er våres håp at de som forskriver antibiotika og deres ledere vil bruke rapporten i sitt kvalitetssikringsarbeid og arbeid med et antibiotikastyringsprogram. Rapporten er basert på salgsdata fra Vitusapotek Renen Kirkenes, Vitusapotek Isbjørn Hammerfest, Norsk reseptregister ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, og Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Medisinsk klinikk, UNN HF. Forfatterne vi takke Haagen Berg (Helse Nord-IKT), Ann Helen Helmersen (Avdeling for mikrobiologi og smittevern, UNN), Anne-Lise Ekrem og Nils-Petter Hallonen (Finnmarkssykehuset), Hege Salvesen Blix (Nasjonalt folkehelseinstitutt), Inger Jørstad (Vitusapotek Isbjørn, Hammerfest) og Aila Rihimäki (Vitusapotek Renen, Kirkenes) for uvurderlig hjelp med uttrekk av data fra relevante databaser. 5

6 ANTIBIOTIKABRUK I FINNMARKSSYKEHUSET Det er i år tredje gang det lages rapport over antibiotikabruk i Finnmarkssykehuset. Finnmarkssykehuset har ikke formulert noen generell målsetting for antibiotikabruk, og vi håper at denne rapporten kan være med på å sette antibiotikabruk på dagsordenen i Finnmarkssykehuset. Rapporten er basert på salgstall fra de to private apoteker som leverer legemidler til sykehusene. Alt virkestoff er nødvendigvis ikke brukt i pasientbehandlingen, og eventuell kassasjon på avdeling er foreløpig ikke mulig å ta hensyn til i rapporten. To ganger i løpet av åtte år har kassasjon av legemidler blitt målt og denne har på noen avdelinger økt mellom disse målinger (ref. sykehusfarmasøyt Kjetil Bjørkli, Finnmarkssykehuset). Dette kan indikere at den observerte nedgangen i forbruket av antibiotika avspeiler nedsatt forbruk til pasienter, men bedre grunnlag for en slik slutning hadde vært ønskelig. Noen avdelinger har felles medisinrom og dermed felles bestilling (f. eks Kirkenes; mottakelse, kirurgi og intensivavdeling). Dette medfører at det ikke fra salgstallene lar seg gjøre å se forbruket for hver enkelt sengepost. Antibiotikabruk er oppgitt i definerte døgndoser (DDD). DDD angir den antatte gjennomsnittlige døgndose brukt ved preparatets hovedindikasjon hos voksne. Den definerte døgndosen er en spesifikk størrelse for hvert virkestoff og brukes som en felles internasjonal enhet når man skal sammenlikne legemiddelforbruk internasjonalt og over tid. I de fleste tilfeller vil forbruket målt i DDD svare til doseringen i klinisk bruk, men for enkelte legemidler vil det over tid skje endringer av doseringspraksis. Antibiotikabruk målt i DDD vil da ligge høyere eller lavere enn den reelle bruken av antall doser. Også forbruket til barn er omregnet til DDD for voksne for å kunne sammenlikne den totale antibiotikabelastningen i sykehusmiljøet. 6

7 Antibiotikagrupper Antibiotikaforbruket er angitt som totalforbruk og dessuten spesifisert for de ti viktigste antibiotikagruppene. Antibiotika som faller utenfor disse gruppene inngår i samlebetegnelsen annet. Totalforbruket omfatter således alle medikamenter i ATC gruppe J01 med unntak av det urinveisantiseptiske middelet methenamin (Hiprex ) som normalt ikke regnes som et antibiotikum. Penicilliner (penicillin G, penicillin V, ampicillin, amoxicillin, pivmecillinam, phenoxymethylpenicillin, dicloxacillin og cloxacillin) 1. generasjons cephalosporiner (cefalexin og cefalotin) 2. og 3. generasjons cefalosporiner (cefuroxim, cefotaxim, ceftazidim, ceftriaxon) piperacillin-tazobactam Meropenem Klindamycin Aminoglykosider Ciprofloxacin Doksysyklin Trimetoprim-sulfa Annet Aktivitetstall er oppgitt i innleggelser og liggedøgn Antibiotikabruken relateres til den kliniske aktivitet på de enkelte sengepostene. I rapporten er totalforbruket angitt både per innleggelse og per 100 liggedøgn. Årsaken til disse to beregningsmåter er at forbruket målt i DDD/100 liggedøgn vil øke dersom man reduserer liggetiden, mens dette er uendret målt i DDD/innleggelse. Samtidig er DDD/100 liggedøgn et bedre mål på antibiotikabelastningen i sykehusmiljøet til enhver tid. Man får det beste bildet av antibiotikaforbruket ved å presentere forbruket på begge måter. Det er dessverre forskjellig praksis for registrering av innleggelser og liggedøgn ved de to sykehus. Sammenlikninger mellom sykehusene er derfor beheftet med usikkerhet. I 2013 og 2014 ble fødekvinner i Hammerfest ikke registrert på en slik måte at deres innleggelser og liggedøgn kommer frem i aktivitetsrapporten. 7

8 Figur 1. Totalforbruk av antibiotika i DDD per innleggelse 3,5 Figur 1. Totalforbruk antibiotika i DDD per innleggelse. Finnmarkssykehuset ,5 2 1,5 1 0,5 0 Kirkenes Hammerfest Finnmarkssykehuset I 2013 og 2014 ble fødekvinner ikke registrert i aktivitetsrapporten for Hammerfest. Dette gir et visst usikkerhetsmoment til figuren. Figur 2. Totalforbruk av antibiotika i DDD per 100 liggedøgn 120 Figur 2. Totalforbruk antibiotika i DDD per 100 liggedøgn. Finnmarkssykehuset Kirkenes Hammerfest Finnmarkssykehuset I 2013 og 2014 ble fødekvinner ikke registrert i aktivitetsrapporten for Hammerfest. Dette gir et visst usikkerhetsmoment til figuren. 8

9 DDD per 100 liggedøgn Figur 3. Totalforbruk i DDD. Innkjøpstall fra apotekene Figur 3. Totalforbruk DDD i innkjøp Kirkenes Hammerfest Finnmarkssykehuset Denne figuren er upåvirket av forskjellig og feil registrering av aktivitetstall. Samtidig må man ta høyde for at Hammerfest har ca 1.6 ganger høyere pasientgrunnlag enn Kirkenes. Figur 4. Forbruk av bredspektrede antibiotika 30 Figur 4. Forbruk av bredspektrede antibiotika Finnmarkssykehuset l Kirkenes Hammerfest Finnmarkssykehuset gen Cefalosporiner Meropenem Ciprofloksacin Piperacillin-Tazobactam 9

10 Barn Medisin Intensiv Føde/gyn Kirugi Medisin Føde/gyn Kir/int/mot Rehab Figur 5-6. Avdelingenes forbruk fordelt prosentvis etter antibiotikagruppe Figur 5. Forbruk fordelt prosentvis per antibiotikagruppe Kirkenes % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Penicilliner 1. gen Cefalosporin gen cefalosporin Meropenem Klindamycin Gentamycin cipro Pip-Tazo doksycyklin Trim-Sulfa annet Figur 6. Forbruk fordelt prosentvis per antibiotikagruppe Hammerfest % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Penicilliner 1. gen Cefalosporin gen cefalosporin Meropenem Klindamycin Gentamycin cipro Pip-Tazo doksycyklin Trim-Sulfa annet 10

11 DDD per 100 liggedøgn DDD per 100 liggedøgn Figur 7-8. Kirkenes. Avdelingsvis forbruk fordelt på antibiotikagruppe 100 Figur 7. Kirkenes medisin og kirurgi/intensiv/mottakelse Forbruk av antibiotika annet Trim-Sulfa doksycyklin Pip-Tazo cipro Gentamycin Klindamycin Meropenem gen cefalosporin 1. gen Cefalosporin Penicilliner KKN medisin KKN kir/int/mot Figur 8. Rehabilitering og Kirkenes føde/gynekologisk Forbruk av antibiotika Rehabilitering KKN føde/gyn annet Trim-Sulfa doksycyklin Pip-Tazo cipro Gentamycin Klindamycin Meropenem gen cefalosporin 1. gen Cefalosporin Penicilliner 11

12 DDD per 100 liggedøgn Figur Hammerfest. Avdelingsvis forbruk fordelt på antibiotikagruppe 140 Figur 9. Hammerfest medisin og kirurgi forbruk av antibiotika HFT medisin HFT kirurgi annet Trim-Sulfa doksycyklin Pip-Tazo cipro Gentamycin Klindamycin Meropenem gen cefalosporin 1. gen Cefalosporin Penicilliner Figur 10. Hammerfest intensiv, føde/gyn og barn Forbruk av antibiotika annet 140 Trim-Sulfa 120 doksycyklin 100 Pip-Tazo cipro 80 Gentamycin 60 Klindamycin Meropenem gen cefalosporin gen Cefalosporin Penicilliner HFT intensiv HFT føde/gyn Barn Føde/gyn Hammerfest ikke presentert for pga mangelfull registrering av aktivitet 12

13 Design. Merete Lorentzen og Anne Mette Asfeldt. Foto. Jan Frerik Frantzen 13

14 Andel per 1000 per år ANTIBIOTIKAFORBRUK I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK Statistikken for antibiotikaforbruk i primærhelsetjenesten i Finnmark er basert på data fra reseptregistret. Det betyr at kun antibiotika utlevert til hjemmeboende er inkludert. Sykehjem er ikke med i statistikken. Antibiotikaforbruket i figur 10 er angitt som andel per 1000 som har fått minst én resept på antibiotika Figur 11. Primærhelsetejensten i Finnmark og Hele landet Andel innbyggere som har fått antibiotika Aldersgrupper Finnmark 2013 Finnmark 2014 Finnmark 2015 Hele landet 2013 Hele landet 2014 Hele landet 2015 Forskrivingen av antibiotika i små kommuner med spredt bosetning er lavere enn i store bykommuner. Finnmark består stort sett av små kommuner, og den noe lavere forskriving av antibiotika i Finnmark i forhold til resten av landet kan være forklart av dette. Figur 12 neste side viser et ganske stabilt mønster i forbruket av de mest vanlige antibiotika både i Finnmark og i hele landet. Finnmark har jevnt over et lavere forbruk for de fleste typer av antibiotika. Dette kan delvis skyldes de små kommuner med spredt bosetning, og i den noe lavere gjennomsnittsalder i Finnmark enn i resten av landet, hvilket det ikke er justert for i figur

15 DDD/1000 innbyggere/døgn Figur 12. Primærhelsetjenesten i Finnmark og hele landet Forbruk av de mest vanlige antibiotikagrupper Finnmark Hele landet 15

16 ANTIBIOTIKARESISTENS I FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN Resistensoversikten for 2015 er basert på uttrekk fra laboratoriedatabasen ved Avdeling for mikrobiologi og smittevern, UNN. Laboratoriet utfører all resistensbestemmelse av isolater fra Troms og Finnmark samt de kommuner i Nordland som hører til UNN HF (nærkommuner rundt Narvik). Denne rapporten inneholder data for Finnmarkssykehuset og primærhelsetjenesten i Finnmark. Resultatene for UNN HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til UNN er presentert i en egen rapport, som kan man få ved henvendelse til Smittevernsentret på UNN. For hver bakterieart er det gitt en kort innledning som beskriver den kliniske betydningen, hvilke materialer bakteriearten vanligvis isoleres fra og hvordan man skal fortolke resistenstabellene. Oversiktene er spesifisert på de viktigste kliniske materialer for de enkelte bakterietypene. Uttrekket er gjort på basis av rekvirentkoder. Det er ikke mulig å sikkert identifisere smittested. Det vil således være tilfeller der en infeksjon oppstått utenfor sykehus først blir påvist etter innleggelse, og andre tilfeller der en reell sykehusinfeksjon først blir påvist etter utskrivelse. Inklusjon av bakterieisolater Det er kun inkludert ett isolat av hver bakterieart per pasient per 31 dagers periode. Dette innebærer at hvis det er gjort gjentatte funn av den samme bakteriearten hos en pasient, så vil kun det første isolatet inkluderes inntil det er gått 31 dager. Deretter vil funn av samme bakterieart bli inkludert på nytt basert på at dette hos de fleste pasienter vil representere en ny infeksjonsepisode. Funn av en annen bakterieart hos den samme pasienten innenfor 31-dagersperioden vil bli inkludert helt uavhengig av det første funnet. Likeledes vil funn av den samme bakterietypen fra et annet klinisk materiale bli inkludert uavhengig av 31-dagersperioden slik at for. eks. S. aureus fra en alvorlig sårinfeksjon kan bli inkludert både fra sår og fra blodkultur på den samme dagen. Dette sikrer at alle isolater fra blod kommer med i rapporten, selv om det er samtidige funn i andre materialer. Pasienter med resistente mikrober får oftere tatt flere prøver enn øvrige pasienter, og dette vil føre til en feilaktig forskyvning av statistikken i retning av 16

17 Aksetittel mer utbredt resistens. Denne skjevhet er imidlertid til stede for hvert uttak av data og tallene kan derfor sammenliknes over tid Undersøkelse av antibiotikaresistens For mange bakteriearter vil antall isolater som er undersøkt for de enkelte antibiotika variere. Dette skyldes at ikke alle isolater undersøkes for alle antibiotika. Utvalget av antibiotika vil avhenge av den kliniske problemstillingen og materialet mikroben er isolert fra, og dermed hvilke antibiotika som vil være aktuelle for behandling av pasienten. Ved mikrobiologisk laboratorium på UNN undersøkes alle isolater på alle normalt relevante antibiotika. Hvis stammen er følsom for førstelinjepreparatene tilbakeholdes resultatene av andrelinjepreparater ved utsvaring. Alle resistensresultater er brukt i denne rapporten. Det er ikke presentert resistensdata på avdelingsnivå, da tallene blir for lave til å gi robuste estimater for forekomsten av resistens. I tillegg medfører flytting av pasienter og ulik bruk av rekvirentkoder at det er vanskelig å få et korrekt bilde av hvor infeksjonen oppsto. Forekomst av viktige resistente bakterier i Finnmarkssykehuset Den økende antibiotikaresistens globalt er også synlig på Finnmarkssykehuset. UNN HF har hatt et utbrudd av multiresistente Klebsiella pneumoniae fra 2013, og dette har antakelig påvirket Finnmarkssykehuset også. 6 Figur 13. Forekomst av MRSA, ESBLog VRE ved Finnmarkssykehuset ESBL - K. pneumoniae ESBL - E. coli MRSA VRE - E. faecium VRE - E. faecalis 17

18 Staphylococcus aureus S. aureus er en vanlig årsak til infeksjoner i hud, bløtdeler, bein og ledd. I tillegg kan S. aureus påvises ved endokarditt, pneumoni, sepsis og en rekke andre infeksjonstilstander. De fleste isolatene stammer fra hudinfeksjoner, og disse kan være ervervet både i sykehus og ute i samfunnet. S. aureus i Norge produserer ofte en betalaktamase som hydrolyserer penicilliner. Det er imidlertid svært få isolater som er resistente mot oxacillin (MRSA). MRSA er resistente mot alle betalaktamantibiotika inkludert penicilliner, cefalosporiner og karbapenemer. S. aureus i blodkultur fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater PENICILLIN G 73,3 63,2 75,0 79,2 OXACILLIN (MRSA) 0,0 0,0 0,0 0,0 ERYTROMYCIN 0,0 5,3 8,3 0,0 KLINDAMYCIN 0,0 10,5 0,0 4,2 FUCIDIN 0,0 0,0 4,2 4,2 GENTAMICIN 0,0 0,0 0,0 0,0 CIPROFLOXACIN 0,0 0,0 4,2 12,5 TRIM-SULFA 0,0 0,0 0,0 0,0 LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 RIFAMPICIN 0,0 0,0 0,0 0,0 18

19 S. aureus i sår og abscesser fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater PENICILLIN G 75,5 70,7 71,8 80,2 OXACILLIN (MRSA) 2,0 1,0 2,8 2,0 ERYTROMYCIN 2,0 5,1 7,3 3,0 KLINDAMYCIN 1,0 5,1 3,7 2,0 FUCIDIN 3,9 8,3 4,6 5,0 GENTAMICIN 0,0 0,0 0,0 0,0 CIPROFLOXACIN 25,0 4,0 1,9 4,0 TRIM-SULFA 0,0 1,0 0,0 1,0 LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 RIFAMPICIN 0,0 0,0 0,0 1,0 S. aureus (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater PENICILLIN G 70,0 69,6 73,2 77,1 OXACILLIN (MRSA) 2,1 1,2 2,7 3,3 ERYTROMYCIN 5,5 5,0 6,1 6,0 KLINDAMYCIN 4,4 3,9 4,5 4,1 FUCIDIN 5,6 3,7 4,0 5,3 GENTAMICIN 0,3 0,3 0,5 2,0 CIPROFLOXACIN 2,0 12,5 6,0 4,0 TRIM-SULFA 0,1 0,2 0,0 0,1 LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 RIFAMPICIN 0,0 4,8 0,0 0,0 19

20 Streptococcus pneumoniae S. pneumoniae (pneumokokker) er en vanlig årsak til infeksjoner både i øvre og nedre luftveier og forårsaker blant annet otitis media, sinusitt, konjunktivitt og pneumoni. Pneumokokker kan i tillegg være årsak til systemiske infeksjoner så som meningitt og sepsis. De fleste tilfellene vil komme fra luftveisinfeksjoner ervervet utenfor sykehus. Pneumokokker er vanligvis følsomme for penicilliner og cefalosporiner, og selv med noe redusert følsomhet for penicillin G er dette førstevalg ved nedre luftveisinfeksjoner. Norge har over de siste årene hatt en periode med forhøyet forekomst av serotyper med resistens mot erytromycin. S. pneumoniae i blodkultur fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater PENICILLIN G 0,0 0,0 0,0 0,0 CEFOTAXIM 0,0 0,0 0,0 0,0 ERYTROMYCIN 0,0 0,0 0,0 0,0 KLINDAMYCIN 0,0 0,0 0,0 0,0 TETRACYCLIN 0,0 0,0 0,0 0,0 TRIM-SULFA 0,0 9,1 0,0 0,0 S. pneumoniae (alle isolater) fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Preparat Totalt antall isolater PENICILLIN G 0,0 0,0 0,0 0,0 ERYTROMYCIN 4,4 7,9 15,4 7,4 KLINDAMYCIN 4,4 2,6 4,0 0,0 TETRACYCLIN 4,4 7,9 11,5 3,7 TRIM-SULFA 4,4 5,3 7,7 18,5 20

21 S. pneumoniae (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark. Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater Totalt antall isolater PENICILLIN G 0,0 0,0 0,0 0,0 ERYTROMYCIN 8,3 4,2 0,0 0,0 KLINDAMYCIN 8,3 4,2 0,0 0,0 TETRACYCLIN 8,3 8,3 0,0 7,7 TRIM-SULFA 8,3 8,3 0,0 4,0 21

22 Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium Enterokokker påvises vanligvis ved urinveisinfeksjoner, men kan også sees ved endokarditt, sepsis og abdominale infeksjoner. E. faecalis utgjør tradisjonelt % av kliniske enterokokk-isolater, men andelen av E. faecium er økende. Enterokokker er naturlig resistente mot mange antibiotikatyper (cefalosporiner, makrolider, klindamycin etc). Villtypen av enterokokker er kun intermediært følsom for aminoglykosider. E. faecalis er stort sett alltid følsom for ampicillin, mens E. faecium i de fleste tilfeller har nedsatt følsomhet for ampicillin. For begge arter er høygradig gentamicinresistens et stort problem. Vankomycinresistens er et økende problem, også i Norge. Linezolid må anvendes med forsiktighet pga bivirkninger, og dokumentasjonen ved alvorlige infeksjoner er mangelfull. Trimetoprim og nitrofurantoin (kun E. faecalis) er bare aktuelt ved ukompliserte urinveisinfeksjoner. E. faecalis i blodkultur fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater AMPICILLIN 0,0 0,0 0,0 0,0 GENTAMICIN 25,0 50,0 0,0 14,3 LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 VANKOMYCIN 0,0 0,0 0,0 0,0 22

23 E. faecalis i urin fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater AMPICILLIN 3,0 0,0 2,5 0,0 GENTAMICIN 21,2 32,5 30,0 15,4 NITROFURANTOIN 0,0 0,0 2,5 2,6 TRIMETOPRIM 36,4 30,0 25,0 18,0 VANKOMYCIN 0,0 0,0 0,0 0,0 E. faecalis (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark. Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater AMPICILLIN 0,8 0,6 0,0 0,0 GENTAMICIN 22,7 20,0 24,7 15,1 NITROFURANTOIN 1,6 0,6 0,0 0,0 TRIMETOPRIM 27,2 21,7 26,5 18,9 VANKOMYCIN 0,0 0,0 0,0 0,0 E. faecium (alle isolater) fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater AMPICILLIN 100,0 87,5 77,8 83,3 GENTAMICIN 40,0 62,5 33,3 66,7 LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 VANKOMYCIN 0,0 0,0 0,0 0,0 23

24 Escherichia coli E. coli er den vanligste årsaken til sepsis i Norge. I de fleste tilfeller har infeksjonen utgangspunkt i urinveier eller gastrointestinaltraktus, men E. coli kan påvises ved en rekke forskjellige kliniske tilstander. De fleste isolatene i statistikken nedenfor er påvist i urin. Over hele verden ser man raskt økende forekomst av E. coli med bredspektret betalaktamaseproduksjon (ESBL). Slike stammer er resistente mot alle betalaktamer bortsett fra meropenem og i noen tilfeller amoxicillin-klavulanat og piperacillintazobactam. Det er også økende forekomst av isolater med resistens mot ciprofloxacin. Både i Norge og i andre land er det påvist meropenemresistente E. coli. E. coli i blodkultur fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater AMPICILLIN 52,6 47,1 33,3 38,3 PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 5,3 8,8 2,0 0,0 CEFUROXIM 5,3 0,0 11,8 4,3 CEFOTAXIM 5,3 0,0 5,9 4,3 CEFTAZIDIM 5,3 0,0 5,8 4,3 MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 GENTAMICIN 5,3 0,0 2,0 2,1 CIPROFLOXACIN 15,8 8,8 5,9 8,5 TRIM-SULFA 15,4 14,7 15,7 6,4 24

25 E. coli i urin fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater AMPICILLIN 42,4 40,9 38,0 39,2 MECILLINAM 6,6 7,8 8,2 7,5 PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 6,8 6,7 6,5 4,7 CEFUROXIM 7,9 6,7 12,3 11,4 CEFOTAXIM 1,4 2,2 3,5 4,3 CEFTAZIDIM 1,0 1,9 1,3 2,9 MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 GENTAMICIN 5,6 5,7 6,0 4,9 TOBRAMYCIN 5,6 6,1 4,2 3,4 NALIDIXIN 16,0 19,1 15,1 14,2 CIPROFLOXACIN 9,0 10,1 8,2 9,8 NITROFURANTOIN 1,7 1,9 1,3 1,0 TRIMETOPRIM 21,5 23,3 23,6 20,3 TRIM-SULFA 19,4 20,8 20,7 17,9 25

26 E. coli (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark. Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater AMPICILLIN 33,2 36,9 36,2 36,4 MECILLINAM 4,2 5,9 7,1 6,0 PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 3,0 2,9 3,2 3,3 CEFUROXIM 6,9 7,4 8,9 6,7 CEFOTAXIM 1,4 2,0 3,0 2,0 CEFTAZIDIM 1,2 1,2 1,6 1,3 MEROPENEM 0,1 0,0 0,1 0,0 GENTAMICIN 3,0 3,5 3,7 3,3 TOBRAMYCIN 2,8 4,0 3,7 2,7 NALIDIXIN 13,7 14,5 15,5 14,6 CIPROFLOXACIN 6,0 7,6 7,8 7,3 NITROFURANTOIN 1,6 1,6 2,2 1,2 TRIMETOPRIM 21,8 21,4 20,8 21,0 TRIM-SULFA 19,3 18,6 18,1 18,4 26

27 Klebsiella pneumoniae K. pneumoniae forårsaker mange av de samme infeksjonstyper som E. coli, men Klebsiella vil i større grad forårsake sykehusinfeksjoner og i mindre grad påvises ved ukompliserte infeksjoner ervervet utenfor sykehus. Klebsiella er alltid resistent mot ampicillin, og forekomsten av ESBL og meropenemresistens er ofte høyere enn hos E. coli. K. pneumoniae i blodkultur fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 0,0 0,0 0,0 0,0 CEFUROXIM 0,0 0,0 12,5 0,0 CEFOTAXIM 0,0 0,0 12,5 0,0 CEFTAZIDIM 0,0 0,0 12,5 0,0 MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 GENTAMICIN 0,0 0,0 12,5 0,0 CIPROFLOXACIN 0,0 10,0 25,0 11,1 TRIM-SULFA 14,3 0,0 25,0 0,0 27

28 K. pneumoniae i urin fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater MECILLINAM 4,7 6,1 6,7 15,1 PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 0,0 0,0 0,0 0,0 CEFUROXIM 7,9 0,0 12,8 2,0 CEFOTAXIM 0,0 0,0 2,1 2,0 CEFTAZIDIM 0,0 0,0 2,1 2,0 MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 GENTAMICIN 0,0 2,0 2,1 2,0 TOBRAMYCIN 0,0 4,2 4,3 2,1 NALIDIXIN 4,8 10,4 19,2 6,1 CIPROFLOXACIN 0,0 6,1 6,4 6,0 TRIMETOPRIM 16,7 8,2 19,2 16,0 TRIM-SULFA 14,3 6,1 6,4 10,0 28

29 K. pneumoniae (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater MECILLINAM 6,4 8,9 8,3 8,0 PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 0,0 0,0 0,7 0,7 CEFOTAXIM 0,0 1,0 8,9 2,9 MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 GENTAMICIN 0,0 0,5 9,0 1,8 TOBRAMYCIN 0,6 1,5 7,1 2,6 NALIDIXIN 9,6 12,0 18,0 8,3 CIPROFLOXACIN 0,0 2,0 8,4 2,9 TRIMETOPRIM 12,1 14,9 25,5 19,8 TRIM-SULFA 7,8 10,3 13,3 12,9 29

30 Pseudomonas aeruginosa P. aeruginosa forekommer vanlig i naturen, men kan også være årsak til ukompliserte urinveisinfeksjoner og alvorlige infeksjoner hos immunsupprimerte pasienter. P. aeruginosa kan spesielt være et problem på intensivenheter, brannskadeavdelinger og blant hematologiske pasienter. P. aeruginosa er naturlig resistent mot mange antibiotikatyper, og i mange land er det også utbredt resistens mot de få aktuelle behandlingsalternativene som finnes. P. aeruginosa (alle isolater) fra Finnmarkssykehuset. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 3,7 9,1 6,3 5,3 CEFTAZIDIM 2,9 6,7 6,3 5,3 MEROPENEM 0,0 6,7 6,3 10,5 TOBRAMYCIN 0,0 2,3 6,3 0,0 CIPROFLOXACIN 5,7 18,2 0,0 5,3 P. aeruginosa (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark. Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%) Totalt antall isolater PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 3,8 4,3 7,5 6,9 CEFTAZIDIM 5,6 4,3 5,2 4,9 MEROPENEM 2,8 3,3 5,1 3,5 TOBRAMYCIN 0,0 0,0 0,0 0,7 CIPROFLOXACIN 6,5 5,1 6,0 4,1 30

31 Appendix Tallgrunnlag Antibiotiakforbruk i sykehus er salgstall fra apotekene Vitusapotek Isbjørn, Hammerfest og Vitusapotek Renen, Kirkenes. Det avspeiler således ikke kassasjon eller faktisk utlevering til pasient på avdeling. For 2014 var det bare mulig å få salgstall for månedene mai til desember. Aktivitetstallene som er lagt til grunn er tatt ut slik at de for 2014 avspeiler også bare denne periode. Tall for 2014 i denne rapporten er derfor annerledes og mer korrekte enn i fjorårets rapport hvor denne feil i apotekets salgstall gikk ubemerket hen. På Kirkenes sykehus deler mottakelsen, intensiv og kirurgisk avdeling medisinrom og det er ikke mulig å spesifisere salget til de enkelte avdelinger. Antall innleggelser og liggedøgn er virksomhetsdata fra DIPS rapport D-5845, basert på kolonnene for registrering av inn på post i perioden og liggedøgn i perioden. Innleggelser og liggedøgn registreres forskjellig på Hammerfest og Kirkenes sykehus. På Hammerfest sykehus er det langt flere enheter (f. eks kan man registreres inn på 12 forskjellige enheter på intensivavdelingen i Hammerfest) enn på Kirkenes sykehus. På Hammerfest har man i 2013 og 2014 ikke registrert fødekvinnene slik at de kommer med i rapporten. Det er bare de nyfødte barn som har blitt registrert. Rapporten D-5845 er den som brukes i Pest eller Kolera ved UNN. Antibiotiakforbruk i primærhelsetjenesten er basert på data fra Norsk reseptregister. Kun antibiotika utlevert til hjemmeboende er inkludert. Sykehjem er ikke med i statistikken. Resistensdata er laboratoriedata fra vanlig drift på mikrobiologisk laboratorium på UNN. Alle aktuelle prøver fra Finnmarkssykehuset analyseres her. 31

32 . 32

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2013-2016 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 213-217 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN Kompetansesenter

Detaljer

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark PEST ELLER KOLERA? Forsideillustrasjon v. Tore Lier Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark 2012-2018 ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN

Detaljer

Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset

Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset Styresak 39/218 Vedlegg 3 Pest eller kolera? Antibiotikabruk Helgelandssykehuset HF og primærhelsetjenesten i opptaksområdet til Helgelandssykehuset 212-217 Elena Michaelidou, smittevernlege ved Helgelandssykehuset

Detaljer

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013

Pest eller kolera. Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 Pest eller kolera Smittevernoverlege UNN HF Torni Myrbakk Antibiotikamøte Gardermoen 2.september 2013 2 Hvem hva hvordan Gunnar Skov Simonsen Avdelingsleder Avdeling for mikrobiologi og smittevern HN-IKT

Detaljer

Pest eller kolera? Antibiotikabruk. Helgelandssykehuset HF,

Pest eller kolera? Antibiotikabruk. Helgelandssykehuset HF, Styresak 86/217 Vedlegg 1 Pest eller kolera? Antibiotikabruk ssykehuset HF, 213-216 Elena Michaelidou, smittevernlege ved ssykehuset HF Trine Aag, farmasøyt ved ssykehuset HF Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner i almenpraksis Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013 Urinveisinfeksjoner, UVI Ukompliserte UVI Sporadiske, nedre UVI hos friske, ikke gravide kvinner 15-55

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Resistensrapport for Ahus

Resistensrapport for Ahus Resistensrapport for Resistensrapport for Avdeling for mikrobiologi og smittevern utarbeider årlig en rapport for å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos noen utvalgte bakterier på Akershus Universitetssykehus.

Detaljer

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Fagdag smittevern og hygiene 13.09.18 Liv Marit Seljeflot Hvilke antibiotika er riktig å bruke? Ciprofloxacin? Penicillin? Erytromycin? Dicloxacillin? Meropenem? Gentamicin?

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

FORBRUK AV ANTIBIOTIKA NLSH og utvalgte sengeposter ved NLSH somatikk

FORBRUK AV ANTIBIOTIKA NLSH og utvalgte sengeposter ved NLSH somatikk FORBRUK AV ANTIBIOTIKA NLSH og utvalgte sengeposter ved NLSH somatikk 2012-2016 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Beregning av antibiotikaforbruk, DDD... 3 Totalforbruk og viktige antibiotikagrupper...

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan?

Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Antibiotikastyring i sykehus hvorfor og hvordan? Gunnar Skov Simonsen Avdeling for mikrobiologi og smittevern Bioingeniørdagen 29.03.2017 2 1 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av systemiske antiinfektiva i sykehjem høsten 2015 Prevalensundersøkelsene gir en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner

Detaljer

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER Avdeling for medisinsk mikrobiologi November 2017 Redaksjon: Ståle Tofteland, overlege PhD (leder) Unn Houge, overlege Hilde Strand, bioingeniør, kvalitetskoordinator,

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig?

Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Forbedring av antibiotikabruk effektiv grafikk nødvendig, men er det tilstrekkelig? Else Johanne Rønning Infeksjonsmedisin BS Hamar 15.10.2014 Antibiotikabruk Sammenheng antibiotikabruk og resistensutvikling

Detaljer

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Resistensutvikling og overvåking i Norge Resistensutvikling og overvåking i Norge Gunnar Skov Simonsen Bioingeniørdagen 29.3.217 Hva er resistens? Kliniker: Antibiotika virker ikke! Manglende effekt ut fra klinikk og erfaring Mikrobiolog: Endring

Detaljer

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Detaljer

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?

Detaljer

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet

Detaljer

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig

Detaljer

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016 Forbruk hos barn vs. voksne 80 000 70 000 Definerte døgndoser (DDD) 60 000 50 000 40 000

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT «RASK» Vestfold 12.02.19 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT Disposisjon Presentasjon av handlingsplanen og intervensjonen. Forbruk og

Detaljer

Antibiotikabruk i norske sykehus

Antibiotikabruk i norske sykehus Antibiotikabruk i norske sykehus Hege Salvesen Blix Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Dette skal jeg snakke om: Metode og Datakilder Hva som brukes globalt, nasjonalt,

Detaljer

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland 1 Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens

Detaljer

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens NORM dagen 2009 12.11.09 Per Espen Akselsen Reg. kompetansesenter i sykehushygiene for Helse Vest Haukeland universitetssykehus

Detaljer

«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER

«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER «RASK» Helse Fonna 04.06.18 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER Disposisjon Forbruk og resistenssituasjonen nasjonalt og globalt/presentasjon av handlingsplanen

Detaljer

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus Utarbeidet av: Dag Berild, Per Espen Akselsen, Gunnar S Simonsen, Hege S Blix, Marion Neteland Disposisjon Sammenheng mellom antibiotikabruk og resistens

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen? Per Espen Akselsen Overlege, faglig leder Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten Haukeland universitetssykehus Solstrand 12.11.2012

Detaljer

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) «RASK» Rogaland 30.01.18 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY J. HARBIN LEGE, PROSJEKTKOORDINATOR PROFESSOR MORTEN LINDBÆK Disposisjon Forbruk og resistenssituasjonen nasjonalt

Detaljer

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Antibiotika "pan-drug resistance" Et skrekkscenario som kan MÅ forebygges Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker? Jon Birger Haug Smittevernoverlege, SØ Illustrasjoner: Colourbox og pestposten.no

Detaljer

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING 13.01.2017 SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD Dr. Zsuzanna Jakab; WHO-direktør for Europa: Våre pasienter er utsatt for resistente

Detaljer

RASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med)

RASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med) RASK Troms NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov. 2017 Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger i året + frivillige

Detaljer

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen våren 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning

Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret Om rapporten I denne rapporten vises antibiotika du har forskrevet og som pasientene

Detaljer

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae

Detaljer

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens: Endring av bakterier slik de

Detaljer

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst 15. juni 2016 mette.walberg@vestreviken.no Smittevernoverlege Agenda dere må vente litt på denne Vestre Viken Drammen, Bærum, Kongsberg

Detaljer

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in

Detaljer

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen

Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt. Gunnar Skov Simonsen Resistensepidemiologi nasjonalt og internasjonalt Gunnar Skov Simonsen 2 Overvåking av antibiotikaresistens Antall enkelttilfeller eller andel av isolater med en gitt egenskap Antall enkelttilfeller kan

Detaljer

Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo. Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret

Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo. Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret Om rapporten I denne rapporten vises antibiotika du har forskrevet

Detaljer

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 En kvinne med sepsis etter brannskade i Pakistan Onarheim H, Brekke RL, Leiva RA, Oma DH, Kolstad H, Samuelsen

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål Hur?gruta april 2016 Definisjoner MRSA Me?cillinresistente stafylokokker Resistente mot alle betalaktaman?bio?ka

Detaljer

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Transplantasjon Prematur Intensiv Kreft Protese Brannskade Antibiotikagrupper norske

Detaljer

«RASK» Finnmark & (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR

«RASK» Finnmark & (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR «RASK» Finnmark 25.09 & 26.09 2018 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR Disposisjon Presentasjon av handlingsplanen og intervensjonen! Forbruk

Detaljer

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus? NORM-dagen 16.11.2010 Per Espen Akselsen Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene i Helse Vest Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

NORM / NORM VET 2018 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF NORM / NORM VET 218 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 1 Antibiotikaforbruket i Norge 218 Antibiotikaresistens i Norge 218 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema

Detaljer

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

NORM / NORM VET 2016 Antibiotikabruk og resistens i Norge. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF NORM / NORM VET 216 Antibiotikabruk og resistens i Norge Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF 2 Antibiotikaforbruketi Norge 216 Antibiotikaresistens i Norge 216 Mennesker og dyr Artikler om aktuelle tema Tonnes

Detaljer

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF

Styresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 071-2019 Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje E. Hansen Dato dok: 07.08.2019 Møtedato: 29.08.2019 Vår ref: 2019/5956 Vedlegg (t): Innstilling til vedtak:

Detaljer

«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK

«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK «RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK Disposisjon Presentasjon av handlingsplanen og intervensjonen. Forbruk og resistenssituasjonen nasjonalt og globalt!

Detaljer

RASK Sogn og Fjordane. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 sept Data et år etter intervensjonen i september Grafer av Øyunn Holen MD

RASK Sogn og Fjordane. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 sept Data et år etter intervensjonen i september Grafer av Øyunn Holen MD RASK Sogn og Fjordane NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 sept. 2018 Data et år etter intervensjonen i september 2017. Grafer av Øyunn Holen MD NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 ESBL Anna Senske Lege Avdeling for smittevern 19. 20 og 27. april 2016 April 2016 Inndeling Hva er ESBL? Forekomsten av ESBL ESBL-spredning ESBL-bærerskap Betydning av ESBL på sykehuset Terapi og sanering

Detaljer

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere

Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere Antibiotikaresistens hos barn - epidemiologi og drivere Gunnar Skov Simonsen Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler hos barn 25.10.2016 2 Stenger avdeling på UNN etter funn av MRSA-bakterie Påvist

Detaljer

Antibiotika og resistens

Antibiotika og resistens Antibiotika og resistens Brita Skodvin Overlege, regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Bergen, 27.10.14 1 2 Gram positive MRSA (Methicillin resistente gule stafylokokker) VRE (Vancomycinresistente

Detaljer

Styring av antibiotikabruk: Hvilke data bruker vi i Vestre Viken?

Styring av antibiotikabruk: Hvilke data bruker vi i Vestre Viken? Styring av antibiotikabruk: Hvilke data bruker vi i Vestre Viken? Else Johanne Rønning Forum for sykehushygiene Tromsø 16.10.2012 Vestre Viken Drammen Bærum Ringerike Kongsberg Smittevern med felles mål

Detaljer

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser

Detaljer

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi MED STUD JAN 2017 INGRID SMITH, OVERLEGE, FOU, HELSE-BERGEN / 1. AMAN., KLINISK INSTITUTT 2, UIB Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og

Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen og INFEKSJONSUTBRUDD BLANT BRANNSKADEDE: KLINISK BAKGRUNN OG MIKROBIOLOGISKE UTFORDRINGER Henning Onarheim overlege, Kirurgisk serviceklinikk, Haukeland universitetssjukehus professor II, Klinisk institutt

Detaljer

Forbruk av antibiotika ved HDS. frå topp til botn- -eller omvendt

Forbruk av antibiotika ved HDS. frå topp til botn- -eller omvendt Forbruk av antibiotika ved HDS frå topp til botn- Ottar Hope Smittevernoverlege Haraldsplass Diakonale Sykehus -eller omvendt Norsk forum for sykehushygiene 13.-15. oktober 2015 Haraldsplass Diakonale

Detaljer

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika

Detaljer

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og

Detaljer

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?

Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen? Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen? Smitteverndag 13.10.2014 Per Espen Akselsen P.E.Akselsen 2014 All bruk av antibiotika setter spor Stor bruk setter store spor Den enkelte pasient

Detaljer

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget 8.9.14

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget 8.9.14 Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin Leder for Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP) Fastlege Stokke legesenter Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

Detaljer

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens

Detaljer

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier) Spørsmål og svar Hvorfor er ikke cefalotin/cefalexin med i noen av panelene? I følge felleskatalogen er Keflex og Keflin et ok middel til urinveisinf, luftveisinf. og inf. i hud og bløtvev. Felleskatalogne

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 25. september 2015 Saksbehandler: Viseadm. dir. Medisin Helsefag og utvikling Vedlegg: SAK 59/2015 ANTIBIOTIKARESISTENS VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag

Detaljer

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på? NICOLAY J. HARBIN LEGE,RÅDGIVER PROFESSOR MORTEN LINDBÆK ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) Antibiotikasenteret for primærmedisin

Detaljer

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013. Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august 2013 Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF Staph. aureus = gule stafylokokker Vanlig hos mennesker 20 40 % av befolkningen kan

Detaljer

Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern?

Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern? Farmasidagene Hjelper bedre smi-evern? Me-e Walberg, smi-evernoverlege Vestre Viken 6. november me-e.walberg@vestreviken.no Vestre Viken består av åtte klinikker (befolkning: 500.000 mennesker) Bærum sykehus

Detaljer

Klinisk betydning av antibiotikaresistens

Klinisk betydning av antibiotikaresistens Klinisk betydning av antibiotikaresistens AFA-kurs, 18. november 2015 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

«RASK» Troms fylke (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

«RASK» Troms fylke (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) «RASK» Troms fylke + Narvik, Evenes og Lødingen kommune 12.04.18 (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY J. HARBIN RÅDGIVER, PROSJEKTKOORDINATOR, LEGE Disposisjon Regjeringens Handlingsplan

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE Fylkeskonferanse Sykehjem og Hjemmetjenesten Sandnessjøen 21.04.16 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern

Detaljer

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Resistensbestemmelse med agar-diffusjon Kort gjennomgang av metoden for

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt

Detaljer

SCREENING AV VRE OG ESBL

SCREENING AV VRE OG ESBL SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker

Detaljer

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,

Detaljer

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae NordicAST workshop 2012 Bjørg Haldorsen K-res Universitetssykehuset Nord-Norge Antibakteriell virkningsmekanisme Yttermembranen Erstatter Mg 2+ and Ca 2+ som

Detaljer

Utvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt

Utvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt Utvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt Hege Salvesen Blix Seniorforsker, Avdeling for legemiddelepidemiologi, Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor,

Detaljer

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER Antibiotikasenteret for primærmedisin Opprettet i 2006 5 ansatte 15 forskere 3 hovedoppgaver Fagutvikling, forskning og kvalitetssikring

Detaljer

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE Smittevernkonferanse Stavanger 06.10.15 Øyunn Holen Overlege, Avdeling for smittevern og infeksjonsovervåkning Folkehelseinstituttet

Detaljer

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase NOTAT Til Leverandører og IT-personell Fra Annebeth Askevold, KITH Dato 15.09.2004 Tema Eksempelmeldinger på mikrobiologisvar Eksempler på mikrobiologi Notatet inneholder noen eksempler på mikrobiologisvar,

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem

Infeksjoner på sykehjem Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt

Detaljer

RASK Vestfold. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov 2018 Ved start av intervensjonen 12. februar Øyunn Holen (spes. infek.

RASK Vestfold. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov 2018 Ved start av intervensjonen 12. februar Øyunn Holen (spes. infek. RASK Vestfold NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov 2018 Ved start av intervensjonen 12. februar 2019. Øyunn Holen (spes. infek. med) NOIS-PIAH Obligatorisk punktprevalensundersøkelse en dag to ganger

Detaljer

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM) Disposisjon Resistens hos gule stafylokokker AFA-kurs 15.11.17 Overlege Hege Enger MRSA referanselab Kort om stafylokokker Oversikt over resistens hos stafylokokker. NORM Penicillinresistens Meticillinresistens

Detaljer