Tør vi høre på barnas meninger?

Transkript

1 Landskonferansen for politi og barnevernvakter 2012 Berit Skauge, master i sosialt arbeid og daglig leder på barnevernvakta i Trondheim Tør vi høre på barnas meninger? Foto: Carl-Erik Eriksson

2 Barna i barnevernet skal høres Reell innflytelse på beslutninger som vedrører barn har vært uttalte politiske og faglige mål Gjenspeiles i lovverk: Rett til informasjon, til å bli hørt og at deres mening tillegges behørig vekt Barn skal informeres om resultat og forklares hvordan deres meninger og argumenter er brukt, tatt med eller ikke. Vår målsetting er klar: Barns rett til å bli hørt må innebære en reell innflytelse på beslutninger som berører dem. Vi skal arbeide hardt for at barneverntjenesten i landets kommuner i økende grad får tilstrekkelig kompetanse til å sikre nettopp det (statssekretær Øie,2008) Bedre rutiner økt kompetanse Ny organisering og barnevernets prinsipper er politiske tiltak som nå skal utvikle barnevernet til beste for barn og familier (Torkildsen, 2012) Hvordan kommer dette til uttrykk i praksis?

3 Er det noen som vil høre på meg? Har endringer i barnevernloven, organisering av kommunale tjenester og innføring av nytt fagdataverktøy, der fokus har vært økt brukermedvirkning og deltakelse fra barnet, medført endringer i praksis? Blir barnets stemme mer fremtredende? Dokumentgjennomgang av 100 barnevernjournaler Sammenlignende studie : 2000 og 2009 Fokusintervju med barnevernarbeidere

4 Studiens hovedfunn Barnevernarbeiderne snakker om barn Snakker med samarbeidsparter, og noen gang foreldrene Snakker mindre med barna for kun 30% dokumenteres at barnet har deltatt Helsetilsynet sin rapport fra 2011 og Barneombudet sin rapport 2012 støtter opp om mine funn Hva har medvirket til at barns deltakelse tenderer i motsatt retning av intensjonen?

5 Samspill mellom flere faktorer Resultatene fra dokumentanalyse og intervju av barnevernarbeiderne peker på flere årsakssammenhenger Flere nivå: Samfunn - organisasjon - fag barnevernarbeideren Flere faktorer: Holdninger, barneperspektiv, politikk, organisasjon og ledelsesstrukturer og valg av metoder, kompetanse

6 Holdninger Påvirker politiske føringer, Prinsipper og lover nå utviklingsstøttende utvikling Ulike forståelser av begrep ulike holdninger Innflytelse og medbestemmelse også til å bestemme selv? Reel medbestemmelse der en deler makt og ansvar for beslutningene? Konsultere, informere, høre på dem og følge deres ønsker (Shier) Innflytelse gjennom deltakelse.

7 Dilemma mellom beskyttelse og deltakelse? Lar vi være å spørre fordi medvirkning kan pålegge barn for mye ansvar og kollidere med retten til beskyttelse? Åpner ikke for så mye valg. Får de valg blir de mer ansvarlige. verre for barna - vi beskytter de ( ) Når vi ikke har ideelle løsninger, dokumenterer vi ikke at vi har kranglet med Bufetat (statlig barnevern) i flere dager. Og så fikk vi ikke det tilbudet vi mener er best for barnet, bare det nest beste og da går vi for de. Framlegger det positivt overfor barnet etter at det er avklart Ambivalensen mellom rett til beskyttelse og rett til deltakelse krever balansekunst og tilretteleggelse for refleksjon og utvikling av skjønnskompetanse Barnets beste - mål og rett til deltakelse -framgangsmåte

8 Barneperspektiv, men uten barnas perspektiv? Tar inn det de sier og tar det med oss, men skriver ikke ned Kommer ikke til uttrykk som en mening eller et ønske fra barnet, men som et innlegg fra de voksne om barnet Barnets stemme blir definert ut fra vurdering av barnas behov Har mange dialoger om barnet som ikke tas med barna - peker i retning av at barna er i fokus for barnevernarbeidernes drøftinger, uten at dette involverer barn Barneperspektivet blir stående uten barnets perspektiv når dette ikke legges til grunn i de skriftlige dokumenter som er barnevernets vurderings og beslutningsgrunnlag

9 Et begrenset barneperspektiv Vi informerer de, men spør vi dem? - et begrenset barneperspektiv som får plass i barnevernets prosesser Et innenfra perspektiv (Gamst og Langballe, 2004), forsøker å se verden ut fra barnets ståsted. Ikke bare ser det samme som barnet, men også ser inn i det med de samme begrepene som barnet Et barneperspektiv som ivaretar barnets perspektiv vil gi synlige barn i dokumentene Ikke bare snakket om, men med

10 Hvilke forhold peker barnevernarbeiderne på? Holdninger, kompetanse, organisatoriske forhold, ressurser og rammebetingelser Barnas stemme er viktig Det organisasjonen etterspør er noe annet enn det de selv opplever som det sentrale i barnevernfaglig arbeid målstyringen vrir fokuset til det som måles og ikke nødvendigvis på det som er viktig Organisasjonens krav og forventinger presser de til å: Produserer noe som ikke har mening. Organisasjonsstruktur og prosedyrekrav som ikke gir mening, tar fokus fra arbeidet med barna og familien, og synes å munne ut i noe helt annet enn de mål som organisasjonen utrykker Binder barnevernarbeiderne til andre aktiviteter enn det de selv ønsker å prioritere

11 Et drastisk organisatorisk grep Ledelsesstrukturer og organisatoriske grep handler om mer enn praktiske grep og effektiv oppgaveløsning Gir retning til hva som er fokus for virksomheten og har vesentlig innvirkning på praksisutøvers handlingsrom Modeller fra teknologiske virksomheter med markedsøkonomiske prinsipper Forvaltning - og tiltaks modell i trå med strukturen i New Public Management. Ressurser skulle nå overføres fra administrative til utøvende oppgaver

12 Detaljstyring heller enn fokus på ansvar og kreativ tenking? Tidkrevende, komplisert og feil retning i forhold til hva vi må gjøre, hele systemet!!! Systemet oppleves som et hinder for å kunne gjennomføre et kvalitetsmessig godt faglig arbeid Innsatsen rettes inn mot å løse oppgaver som måles, og ikke mot det som prioriteres høyest av brukere og folkevalgte og da kan andre oppgaver bli skadelidende, Stoltenberg, 2012

13 Fokus på at arbeidet er gjennomført, og ikke hvordan det er utført? Organisasjonens fokus: økt ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestene, og tiltakene skal vise resultat Hva måles som kvalitet og resultat? Overholdelse av tidsfrister? Utfylte tiltaksplaner? Fokus på prosess heller enn praksis Implementering av metoder er ovenfra og ned styrt Reduserer medarbeider til marionetter Måler ting som er lette å måle. Prioriterer de sakene som tar kortest tid og ikke de viktigste Legges lite vekt på vurderingsevnene til fagpersonen Vi er opptatt av kvalitet

14 Målstyring, struktur, klare resultat Stimulerer til god faglig praksis Det var mindre systematisk arbeid tidligere. Etter omorganisering er det mer fokus på utredningen Vi har arbeidsplanen, - det er et punkt der om at det skal være samtale med barna Møtte barnevernets behov for system Mer struktur og systematisk arbeid - mens oppsplittingen av tjenesten i bestiller - utfører medfører en mer distansert kontakt krymper rommet for faglige vurderinger

15 Nye metoder har sammenfallende verdier og holdninger som New Public Management Framgangsmåte for organisasjon og brukere er de samme; mål, sjekklister og klare resultat Krav om tiltaksplaner, - Hva som står, tidspress formelle krav er veldig tydelige fra rådmannen (kommunens administrasjon), men er ikke opptatt av innhold bare at det er gjort. Vi er opptatt av kvalitet. Det er slitsomt og krevende at det er slik Metodene har tatt sikte på å øke brukeres deltakelse og mulighet til innflytelse i beslutninger om deres liv. Spørsmålet blir om de i praksis kun blir symbolske (Lonne, Parton, Thompson, Harris, 2009)

16 Krav mer enn nyttig redskap Samme utredningsverktøy og tiltaksprogram som risikobarnevernet Risikoutredningsverktøy i arbeidet med å kartlegge hva slag intervensjon som er aktuell og hvilket hjelpenivå, det som i barnevernet ofte benevnes som tiltaks- vifte eller kjede eller pakker Fokus er på at arbeidet gjort på riktig måte, mens arbeidets innhold i den direkte kontakt med familiene er mindre regulert og kontrolleres i begrenset grad Metoder som favner alt og alle

17 Velferdsbarnevernet møter risikobarnevernet Velferdsbarnevernet - den positive sosialpolitikken Økt fokus på forebyggende arbeid og nedtone utredning Empowerment og partnerskap, ordlyden er ressursorientert ladet Bærer bud om at medvirkning, tilgjengelighet og tverrfaglig samarbeid skulle realiseres i samarbeid klientene Hvordan kan faglige og politiske intensjoner om økt medvirkning ende opp i det motsatte? Formidabel økning i antall barn og familier som skal undersøkes og ha tilrettelegging og oppfølging av tiltak

18 Økt tidspress, nye sosialarbeiderroller og ensidig metodesatsing er dette noe av forklaringen? Økning i utredninger, men ikke tilsvarende økning i ressurser - økt krav til effektiv sortering og derav mer instrumentell behandling? eller juks Fokus på sjekklister og standardisering tar tid. Detaljfokus går utover forståelse og innsikt i barnas perspektiv Fokus på indre og ytre kontroll, noe å vise til når organisasjonen blir møtt med kritisk lys Krav om både forebygging og risiko = prosedyrer å vise til for kvaltitesmessig godt utført utredningsarbeid Den nye samarbeidsrollen og den gamle ekspertrollen

19 Falske håp om å redusere risiko Utviklet et byråkratisk system med et vel av prosedyrer som forsøker å forutsi alle mulige eventualiteter Et alternativ syn er å se systemet som kompleks og at det ikke er mulig å forutsi eller kontrollere det med presisjon. Beredskap for å møte det uforutsette Risikosensitiv heller enn risikosky - det uforutsette vil skje

20 Mot et barnesentrert barnevern? (Gilbert, Parton, Skivenes, 2011). Ny retning som innehar elementer både fra risikobarnevernet og velferdsbarnevernet - et både og:statens ansvar for å beskytte barn og barns egne rettigheter. Skivenes bygger sine antagelser på: barns lovfestede rettigheter til deltakelse barnevernarbeideres syn på barnets som hovedaktør i egen sak politikeres opptatthet av barnets perspektiv, bla at prinsippet om barnets beste og barnets nåværende behov prioriteres foran foreldrenes rettigheter og det biologiske prinsipp Spørsmålet er om vi gjenfinner de uttalte holdninger og iverksatte lover i praksis?

21 Det er først og fremst i utføringen barn og familier møter barnevernet Det er i møte mellom praksisutøver og brukerne av våre tjenester vi ser resultatet av hvordan politikken fungerer Tilbakemelding fra barn, familier og barnevernarbeiderne som en viktig mekanisme for å overvåke om systemet og våre tiltak hjelper Sørge for at det man lærer av tilbakemeldinger utgjør en forskjell i praksis for barn og familier Utvikle lærende kulturer og godt faglig skjønn

22 Barnesentrert barneperspektiv i praksis? Spenningsfeltet mellom regler, rutiner og prosedyrer på den ene siden og på den andre siden, nærheten og det unike møtet med hver familie Det enkelte barn og den enkelte situasjon vil alltid framstå som unik Forutsetter at barnevernarbeideren involverer seg og er tilstede i situasjonen med hele seg Å finne fram til barnets beste innbefatter en forståelse av barnets opplevelse og en forankring i hvordan godt faglig skjønn utøves Fagarbeideres vurderingsevne må fokuseres det er her kompetanseheving og ressurser må settes inn Samspillet mellom politikk, fag og praksis må utforskes nærmere

23 Medias rolle Storbritannia har vært opptatt av medias rolle Ikke samme erfaringer i Norge Hva med slike serier som Adresseavisa hadde i fjor? Hva gjør Christoffer- saken med barnevernets utvikling? Film om barnevernssak fra Trondheim der mor spiller seg selv Hva skjer med det folk flest tenker? Politikere beslutter og praktikere blir opptatt av?

24 Tør vi høre barnas meninger? Svaret krever mer enn gode intensjoner - at det er faglig nytting og politisk korrekt Studien viser - gode intensjoner blir ikke alltid satt ut i praksis Vårt syn på barn må ikke bare være at vi tenker at de er viktige, kompetente deltaker som skal respekteres på linje med voksne. Skal de reelt nå frem med sine meninger krever det at beslutninger og intensjoner når ut til praksis. Der politikk og fag utøves Stoltenberg: ledelse, holdninger og endringer i arbeidskultur Vi står overfor viktige valg i barnevernet lovendringer, organisering, valg av prinsipper og mål Er vi rede til å la barn delta?