Tillitspersoner Et verktøy for medvirkning i barnevernet.

Transkript

1 Tillitspersoner Et verktøy for medvirkning i barnevernet. Astrid Strandbu Regionalt kunnskapssenter for barn og unge- Nord Universitetet i Tromsø Lanseringskonferanse «Barn i Norge»

2 «Det nye barnevernet» «De (barna) skal bli hørt i mye større grad. I dag høres barn i barnevernet ikke godt nok. De er ikke blitt tatt med på råd i saker som griper dypt inn i deres liv. I de høringer og utredninger som nå er blitt gjort, er barnevernsbarn trukket inn. De sier unisont at det verste har vært at avgjørelser blir tatt over hodet på dem, og uten at de blir spurt. Det skal vi gjøre noe med.» 1100 nye stillinger i barnevernet i 2013 Endre rutiner og holdninger i systemet og hos de ansatte 2 Inga Marthe Torkildsen Aftenposten

3 Er dette nytt? Barnevern er til for barn, og barn er selv meningsberettiget om sin egen situasjon. I lovens forstand er de selvstendige individer som har krav på vern. Å se med barns øyne er en hovedutfordring. De kjenner best sin egen livssituasjon. Barn må være i fokus for barneverntjenestens arbeid, og de ansatte må ha løpende kontakt og dialog med barna. (Fra lovforarbeidene til bvl av 1992 Ot prp nr :14). 3

4 Norge et foregangsland Først ute med å etablere et offentlig barnevern (1896) I barneloven av 1956 ble det lovfestet at barnets beste var det overordnede (FN-deklarasjonen av 1959) 1972 som første land i verden foreldrenes rett til korporlig avstraffelse av barn opphevet (1987 uttrykkelig forbud) først ute med å etablere ett barneombud Norge en driver i prosessen med å «utvide» FNs konvensjon om barns rettigheter til også å omhandle barns rett til deltakelse. 4

5 Barn skal «særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet» (barnekonvensjonens art. 12) Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. (barnevernloven, 6,3)

6 Til tross for lovfesting og endring av barnevernloven, viser flere studier at barnevernet i Norge står overfor store utfordringer når det skal legges til rette for barns deltakelse både i forbindelse med undersøkelser, beslutninger om hjelpetiltak og ikke minst i forbindelse med akuttiltak (se blant annet Christiansen og Moldestad 2008, Stang 2007, Tjelflaat og Ulset 2007). 6

7 Barrierer slik saksbehandlere ser det 1. Beskyttelsestenkning Saksbehandlere tror at det å snakke med en saksbehandler er en tileggsbyrde for barnet (Vis 2012) Saksbehandlere mener at barn bør slippe å bli involvert i det som oppfattes som voksenproblematikk (Sanders og Mace 2006) 2. Mangler ved barnet Barnets alder og utvikling kan begrense deres forståelse av saken Barn mangler kompetanse til å medvirke på en konstruktiv måte (Thomas og O Cane 1999, Sanders og Mace 2006). 3. Mangler ved saksbehandlerne 7 Mangler kompetanse i kommunikasjon med barn (Vis 2004, Vis mfl 2012, Strandbu 2010).

8 Vis (2005) 8

9

10 Verken lovendring eller kompetanseheving har vært tilstrekkelig Sammenligning av praksis før og etter lovendringen: Barnas stemme var mer fremtredende i 2000 enn i (Skauge 2010). Barn medvirker for lite i barnevernssaker. (Statens helsetilsyns tilsynsmelding 2011). Av 815 spurte barn på barneverninstitusjon og i fosterhjem, var det bare 39 % som hadde vært med på å utarbeide sin egen tiltaksplan. (Bufdir 2010, 2011). Lav deltakelse synes å spille en stor rolle for barns manglende trivsel i institusjon og fosterhjem. Dette er alvorlig! 10

11 Det trengs strukturer for tilrettelegging og arena for realisering av deltakelse! I det norske barnevernet mangler det strukturer som forbereder og ivaretar barn som skal delta i beslutningsprosesser. Det mangler også arenaer som er tilpasset barns deltakelse. I denne artikkelen presenteres erfaringer fra utprøving av en tre-trinns møtemodell og bruk av tillitspersoner i barnevernet. Erfaringer diskuteres med sikte på å inspirere videre utprøving. (Strandbu og Vis s. 1) 11

12 1) Arena for inkludering av barnets perspektiv: Barns deltakelse på møter i barnevernet 2) Deltakelse som prosess modell for barns deltakelse 3) Jakten på barnets perspektiv 4) Betydningen av deltakelse for barnet og barnevernsaken.

13 Melding om enkeltvedtak «Skolen beskriver Arne som utfordrende. Han har konsentrasjonsvansker og lav impulskontroll. Arne fungerer dårlig sosialt på skolen. Han har lavt selvbilde og få venner. Faglig sett har han særlig utfordringer i matematikk. Skolen har sendt henvisning til pedagogisk psykologisk tjeneste for utredning.» (Strandbu og Vis 2008: 7)

14

15

16

17

18

19

20 Ulik strategi ved implementering av barns rett til deltakelse Storbritannia Regulering av saksbehandlerprosedyrer i barnevernet Review meetings Children s Advocates Norge Forankring av retten til deltakelse i loven Endring av 6-3 Øke saksbehandlernes Kompetanse Ingen lovfesting av at barn skal delta på møter eller støttepersonordning 20

21 Tretrinnsmodell for barns deltakelse Forberedende samtale mellom barnet og tillitspersonen. Formål: å utforske barnets agenda og klargjøre hvem barnet ønsker å ta opp sitt/sine problemer med Selve møtet mellom barnet og den/de barnet vil ha et møte med. (Tillitspersonen er med) Formål: styrke barnets mulighet for deltakelse 1. Informere om møteregler barnet og tillitspersonen har blitt enige om. 2. Barnet eller tillitspersonen presenterer hva barnet ønsker å diskutere. 3. Saksbehandleren presenterer eventuelt sin agenda 4. Diskusjon og konklusjon Oppfølgende samtale mellom barnet og tillitspersonen. 21 Formål: sjekke hvordan barnet har det, hva det tenker om møtet, sin egen deltakelse og beslutningene som eventuelt ble tatt.

22 Vår utprøving To tillitspersoner i 40 % stilling Åtte motiverte saksbehandlere En ansatt i kommunen i 20 % stilling som kommunens koordinator Ukentlige drøftingsmøter i kommunen Dialogkonferanse før prosjektstart Erfaringsutveksling Sluttkonferanse 18 barn fikk tilbud om en tillitsperson For fem barn ( tre jenter på 12, 15 og 16 år og to gutter på 12 og 15 år) ble det gjort avtaler om bruk av møtemodellen og tillitsperson 22

23 Datamaterialet Fokusgruppeintervjuer på erfaringssamlingene med tillitspersonene, saksbehandlerne og koordiantoren Individuelle intervjuer med tillitspersonen og saksbehandleren i ei av de fem sakene Dagbok 23

24 Erfaringer fra jente 15 år Barnevernets syn på sakens problematikk: Det var en typisk atferdssak der barnet måtte reguleres. (Saksbehandleren) 24

25 Den forberedende samtalen mellom tillitspersonen og jenta Jentas «bestilling»: 1. Hjelp til å forbedre sin kommunikasjon med mor. 2. Hjelp til å håndtere det å leve med skilte foreldre som var i stor konflikt. 3. Tre møter; ett med moren, ett med faren og ett med dem begge. 25

26 Møtet med mor: Nye momenter kom frem Jenta fortalte at hun ble utsatt for vold i hjemmet. Hun sa at dette hadde pågått helt siden faren flyttet ut da hun var liten. Saksbehandleren visste at det var beskrevet enkeltepisoder med bruk av vold i sakspapirene, men det var som nevnt jentas utfordrende atferd som hadde preget tiltakene som tidligere var satt inn. Jenta gråt hele tiden, mens hun fortalte hvordan hun hadde det hjemme. Hun fikk lite støtte fra mor. Mor på sin side søkte støtte fra både tillitspersonen og saksbehandleren. Et opprivende møte, men jenta ble ivaretatt: Det var som om jenta eide rommet. Hun var godt forberedt og når hun trengte pauser, var det mor og jeg som gikk ut. Ikke jenta og tillitspersonen. 26

27 Saksbehandleren og tillitspersonen var urolige Jenta og mor skulle treffe saksbehandleren dagen etter for å følge opp det de hadde snakket om på møtet. Var trygt at jenta dro hjem etter møtet? Kunne jenta overnatte hos en venninne over helgen. Verken jenta og mor ønsket ikke å involvere venninnen og venninnens mor i situasjonen i familien. Moren lovet at hun ikke skulle ta opp det de hadde snakket om når de kom hjem. 27

28 Oppfølgende samtale Umiddelbart etter møtet. Tillitspersonen og jenta dro ut og spiste sammen. Avtale om at jenta kunne ringe tillitspersonen når som helst hvis hun følte behov for det. 28

29 Betydningen av relasjon eller funksjon? Tid til å bygge relasjoner er viktig for å opparbeide tillit. I vår utprøving var like fult tillitspersonens funksjon og rolle i sentrum, ikke person og relasjon : 1. Evne til å fokusere mot barnets agenda 2. Å bidra til at saksbehandleren tilnærmet seg barnet som subjekt og ikke en sak 3. Tillitspersonens rolle med tanke på å øke intersubjektiviteten i barnet møte med barnevernet 29

30 Dilemma og ambivalens knyttet til beskyttelse og deltakelse, og tvang og frivillighet. Var jenta trygg hjemme? Hadde det vært forsvarlig av saksbehandleren å sende henne hjem til mor etter møtet? Skulle jenta vært akuttplasert på institusjon mot jenta og morens vilje? Burde barnevernet ha reist sak om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda? Saksbehandlerens opplevelse: «å velge mellom pest og kolera. Det er vanskelig å finne fosterhjem til ungdommer og jenta ville ikke bo hos faren på grunn av forholdet hun hadde til stemoren. Det ble også vurdert om jenta kunne bo på hybel for en periode med oppfølging av barnevernet.» 30

31 Jeg er fornøyd med møtet. Det gikk bedre enn jeg hadde trodd. Jeg har aldri før sagt så mye til noen. Det var godt å ha støtte og jeg håper at forskerne finner ut at det er bra å ha en tillitsperson ( ) Tidligere har jeg alltid vært alene med mamma i møter og jeg er også redd for hva som skjer når jeg går ut fra møter. 31

32 Tillitspersonenes kvalifikasjoner og rolle Systemkunnskap Kompetanse i verktøy for kommunikasjon med barn Opplæring i betydningen av arena og møtestrukturer dersom barn skal innrømmes mulighet til reell deltakelse Tillitspersonen skal være barnets forlengede arm i møtet med barnevernet og andre. Være barnets advokat og støtte barnet ved å sørge for at barnets opplevelse av egen situasjon kommer frem. 32

33 Deltakelse og beskyttelse- en iboende rollekonflikt? Tilrettelegging for barns deltakelse bryter med øvrige arbeidsformer i et formalistisk og byråkratisk barnevern der tidsfrister og krav om dokumentasjon står sentralt. (Christiansen 2012) På den ene siden saksbehandlerens objektiverende ansvar for barnets beste og på den andre siden ansvaret som ilegges dem gjennom barnets rett til deltakelse. Vil flere ansatte, nye rutiner og endrede holdninger bidra til ny praksis? 33

34 Tillitspersoner i det norske barnevernet BLD sitt forslag til tilføyelse av et annet ledd i 4-1 om at barn kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan gi nærmere forskrifter om tillitspersonens oppgaver og funksjoner. (BLD 2012:79). 34

35 Tillitsperson Samme begrep ulik betydning Lovforslaget 1. Tillitspersoner rekruttert fra barnets nettverk 2. For barn under omsorg 3. Ikke spesifikt knyttet opp mot prosedyrer for deltakelse 4. Ingen administrative eller økonomiske kostnader Vår utprøving 1. Profesjonelle/nøytrale tillitspersoner 2. For alle barn som ønsker en tillitsperson 3. Deltakelse er en prosess - Tre trinns modell for barns deltakelse 4. Ressurskrevende med behov for en ny organisasjon 35

36 Det er forskjell på å få emosjonelle støtte fra noen man er trygg på og kjenner godt, og det å få hjelp til å tydeliggjøre egen agenda og meninger i forbindelse med en beslutningsprosess. Kan den foreslåtte endringen i barnevernloven kompensere de utfordringer barn har når det gjelder mulighet for makt og innflytelse i barnevernet? Støttepersoner rekruttert fra barnets private nettverk, kan oppleve avmakt både i møte med det offentlige og i møte med andre fra det private systemet. En støtteperson som for eksempel er barnets mormor kan også oppleve lojalitetskonflikt i forhold til barnets mor (egen barn) og barnet (sitt barnebarn). (Strandbu 2007). 36