Kvalitetsmelding for. barnehagene. i Bergen 2011/2012

Transkript

1 Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2011/2012

2 2 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

3 Innhold Innhold... 3 Forord... 5 Innledning... 7 Kvalitetsutvikling og styring... 8 Dokumentasjon og kilder...8 Nasjonale retningslinjer for barnehagesektoren...9 Lokale føringer og politiske vedtak Barnehageutbygging Nytt barnehagesystem Fysisk miljø i kommunale barnehager Opplevelse av det fysiske miljøet Tilsyn i barnehagesektoren System for tilsyn i kommunen Barnehagen som læringsarena Styrke barns muligheter for læring, utvikling og aktiv deltakelse Vurdering av barnehagens arbeid Kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene i Bergen Barnehagen som læringsarena kommunale barnehager Barnehagen som læringsarena hele sektoren Kvalitetsmåling av barnehagene - dokumentasjon Barnehagens ansatte Bemanning Dispensasjon fra utdanningskravet Menn i barnehagen - likestillingsarbeid i barnehagen Kompetanse og kompetanseutvikling Ledelse i barnehagen Lederoppfølging Kompetansegivende tiltak basert på statlige midler Arbeidsmiljø og trivsel Foreldrenes tilfredshet med de ansatte i barnehagen Kilder KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012 3

4

5 Forord Kvalitet i barnehagen For de nærmere barna som hver dag går i en av byens barnehager er dette starten på et livslangt læringsløp som strekker seg langt utover den tiden de tilbringer i barnehagen. Kunnskap om hverdagens kvalitet og barnehagens evne til å stimulere nysgjerrigheten, utforskertrangen og empatien hos hvert enkelt barn er derfor avgjørende at vi som barnehageeier har for at vi skal kunne ta de riktige veivalg for utviklingen av fremtidens barnehager. Lek og læring går hånd i hånd i barnehagen og den erfaring og kunnskap som barna opparbeider seg i denne tidligste delen av det livslange læringsløpet er således avgjørende for hvor godt barnet lykkes senere i livet som elev i bergensskolen. Kvalitetsutviklingsplanen «Sammen for kvalitet i barnehagen» er således den helhetlige planen som sammen med Kvalitetsutviklingsplanen for bergensskolen danner grunnlaget for hvilket liv våre yngste bergensere får. Her skaper vi bedre sammenheng mellom barnehage- og skolehverdagen, og vi binder sammen særlige områder vi ønsker å satse på i tiden fremover; språk, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Kvalitetsutviklingsplanen angir retningen vi styrer mot, mens kvalitetsmeldingen er kartet vi måler etter. Kvalitetsmeldingen 2011/2012 forteller oss om hva som er status i dag og med det hvilket utgangspunkt vi har for å nå målene i Kvalitetsutviklingsplanen. Kvalitetsmeldingen er en årlig tilstandsrapport, som viser hvilke utfordringer og muligheter som finnes i barnehagesektoren vår. Vår fremste utfordring er å tilby nok barnehageplasser til alle dem som ønsker det, der de ønsker det, men for fjerde året på rad innfrir vi barnehageretten. I barnehagene våre blir det flere og flere småbarnsplasser og det stiller krav til det gode voksen-barn-møtet på en helt annen måte enn det vi har vært vant til tidligere. Vi opplever også at flere av barna som søker og får plass i barnehagene våre er barn med minoritetsspråklig bakgrunn og den positive utviklingen viser at vår særskilte innsats mot nettopp denne gruppen lykkes godt. Gode barnehager handler om kompetente ansatte og tjenlige barnehagebygg, og i Bergen finnes der mye av begge deler! Utfordringen er å bygge nye barnehager med kompetente ansatte samtidig som vi sikrer at våre allerede eksisterende barnehager får bygningsmessige oppgraderinger og de ansatte får kompetansepåfyll gjennom etter- og videreutdanning. En økt satsing på et område betyr imidlertid ikke at man lykkes umiddelbart. Kun gjennom kontinuerlige tilstandsrapporter som kvalitetsmeldingen, får vi som skoleeiere svar på om vi har lykkes. Dette krever tålmodighet og langsiktighet, både fra eier, ansatt og forelder. For å gi leserne et best og mest korrekt bilde av tilstanden og kvaliteten i barnehagehverdagen, benytter vi oss av tellinger og fortellinger. Rene tallfremstillinger og statistikk må ofte tolkes for å gi mening, og derfor lar vi barnehagene selv bidra med fortellinger fra hverdagen inn i årets kvalitetsmelding. Vi håper at kvalitetsmeldingen blir et nyttig verktøy som kan danne grunnlag for debatt og forståelse. Målet er at kunnskapen og innsikten Kvalitetsmeldingen gir oss i dag, bidrar til en enda bedre hverdag i morgen for våre ansatte og barnehagebarn. Bergen, oktober 2012 Harald Victor Hove Byråd for barnehage og skole KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012 5

6

7 Innledning Bystyret har vedtatt at det skal legges fram jevnlige kvalitetsmeldinger for barnehagene i Bergen, og det er femte gang en slik melding synliggjør gjennom tellinger og fortellinger hva som skjer av kvalitetsarbeid innenfor barnehagesektoren i Bergen. Meldingen er en del av det helhetlige systemet for kvalitetsoppfølging i Bergen kommune. Årets melding gir informasjon om tilstanden og utfordringene i barnehagene i Bergen i på områdene barnehageutbygging, fysisk miljø, tilsyn, barnehagen som læringsarena og barnehagens ansatte. Kvalitetsmelding for er det siste året en vil rapportere på de valgte satsingsområdene fra «Tid for kvalitet i barnehage «(B-sak 166/10). Årsaken til dette er at det samtidig med meldingen vil bli lagt fram en egen Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Kvalitetsutviklingsplanen skal gi retningslinjer for den videre satsingen i sektoren, og skissere hvilke målsetninger satsingsområdene skal ha. Bildene i Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2011 er tatt av barnehagebarn i Nordås barnehage og Sælen oppveksttun barnehage. Dette er andre gang vi illustrerer en kvalitetsmelding med bilder som barnehagebarn har tatt med sitt blikk på sin barnehagehverdag. Fine bidrag til forrige kvalitetsmelding og god interesse fra barnehagene, gjorde at vi også denne gang inviterte alle byens kommunale barnehager til å bli med på fotoprosjektet. Det ble ikke stilt krav til at barna skulle få spesiell opplæring i fotografering, men det var et ønske at bildene skulle være mest mulig skarpe. Ellers sto barnehagen fritt til å velge når og hvor de ville bruke kamera i barnehagen. Barnehagene som ble med har fått to digitale kamera hver og bildene ble tatt i noen høstuker i Nordås barnehage ønsket å være med i fotoprosjektet fordi de har barns medvirkning som satsingsområde og har brukt digitale verktøy som smart board og kamera for barn. 4 til 5 barn i alderen 4-5 år har tatt bilder i ulike innesituasjoner og av forskjellige lekesituasjoner ute i barnehagen. Rundt halvparten av barna hadde noe erfaring med å ta bilder fra før. Barnehagen vil bruke foto videre, både til å få frem syn på sin barnehagehverdag og som dokumentasjon. Sælen oppveksttun barnehage har tre småbarnsavdelinger og tre storbarnsavdelinger som alle har deltatt i fotoprosjektet. Alle barn som ville ta bilder har fått muligheten til det. Kamera har vært med i garderoben, gymsalen, på avdelingen, på forskjellige turer og på en Brann-fest i barnehagen. Barna likte å ta bilder og å se resultatene. Barnehagen synes det har vært et spennende prosjekt og de vil fortsette å la barna ta bilder. Til sammen er det mange som har bidratt i utarbeidelsen av kvalitetsmeldingen; barn som har tatt bilde og styrere og andre ansatte i barnehagen som har bidratt med praksisfortellinger. For øvrig har fagpersoner i Fagavdeling for barnehage og skole samt planleggere i byrådsavdelingen utarbeidet teksten i de ulike kapitlene. På denne måten håper vi at meldingen skal gjenspeile kvaliteten og bredden i alt det gode arbeidet som gjøres i barnehagene i Bergen. Anne-Marit Presterud kommunaldirektør Byrådsavdeling for barnehage og skole KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012 7

8 Kvalitetsutvikling og styring FAKTA Kvalitetsmeldingen gir informasjon om tilstanden for barnehagene i Bergen Bergen kommune er barnehagemyndighet for alle barnehagene i Bergen og eier av de kommunale barnehagene Barnehageloven regulerer barnehagens virksomhet. I 2009 ble det for første gang presentert en stortingsmelding om kvalitet i barnehager (St. meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen. I Bergen er det utviklet et helhetlig system for kvalitetsutvikling Visjonen for barnehagesektoren i Bergen er: «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn». Pr. september 2012 bestod barnehagesektoren i Bergen av 258 barnehager, av disse var 73 kommunale og 185 private. Til sammen barn hadde en barnehageplass på samme tid. Kvalitetsmeldingen presenterer ulike sider ved kvaliteten i barnehagene i Bergen, og legger grunnlaget for debatt i bystyret i Bergen om barnehagesektoren. Det er fjerde gangen det legges fram kvalitetsmelding for barnehagesektoren i Bergen. Kvalitetsmeldingen er et dokumentasjonsarbeid som skal gi informasjon om tilstanden for barnehagene i Bergen, og er et viktig ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet for barnehagene. Kvalitetsmelding for er det siste året en vil rapportere på de valgte satsingsområdene fra «Tid for kvalitet i barnehagen» (B-sak 166/10). Årsaken til dette er at det samtidig med meldingen vil bli lagt fram en egen Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen Kvalitetsutviklingsplanen skal gi retningslinjer for den videre satsingen i sektoren, og skissere hvilke målsettinger satsingsområdene skal ha. Dokumentasjon og kilder Bergen kommune er barnehagemyndighet for alle barnehagene i Bergen og eier av de kommunale barnehagene. 31,5 % av barna i Bergen går i kommunal barnehage. Det foreligger ulike former for dokumentasjon fra kommunal og privat sektor, og det vil fremkomme av teksten i de enkelte kapitlene om dokumentasjonen omfatter bare kommunale eller både kommunale og private barnehager. Foreldreundersøkelse og Medarbeidertrivselsundersøkelse Kvalitetsmeldingen bygger på lokale data fra Foreldreundersøkelsen i kommunale barnehager, som TNS Gallup gjennomførte på vegne av Bergen kommune våren Foresatte i 70 barnehager ble oppringt, og det ble gjennomført i alt 1539 intervjuer blant foreldre for å få fram deres synspunkter på kvaliteten i de kommunale barnehagene. Undersøkelsen omfatter alle de kommunale barnehagene. Det ble stilt spørsmål om temaene trivsel, ansatte, læringsresultater, brukermedvirkning, informasjon, miljø og tilgjengelighet, samt en helhetsvurdering av barnehagetilbudet. De enkelte resultatene fra undersøkelsen blir i årets kvalitetsmelding vist og kommentert under ulike kapitler. 8 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

9 I tidligere kvalitetsmeldinger for barnehage har en tidligere brukt data fra medarbeidertrivselsundersøkelsene (MTU) i Bergen kommune. Dette er en undersøkelse som er utarbeidet av KS og som benyttes av om lag 90 kommuner. Det ble ikke gjennomført MTU i Bergen kommune i Dette henger sammen med de mange endringene på HR-feltet knyttet til innføring av nytt datasystem, herunder etablering av nye moduler for kompetanse- og medarbeiderutvikling. Bergen kommune har nå utarbeidet en ny og egen medarbeiderundersøkelse som blir gjennomført i løpet av oktober/november Undersøkelsen er mer fleksibel enn den kommunen tidligere har brukt, og dekker bedre det Bergen kommune ønsker å kartlegge. Andre kilder Kvalitetsmeldingen bygger i tillegg på data og analyser fra ASSS-samarbeidet der KS deltar. Dataene sammenligner styringsindikatorer på overordnet nivå mellom de 10 største kommunene i Norge. ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner, og nettverket består av kommunene Fredrikstad, Oslo, Drammen, Bærum, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Dokumentasjonen fra de private barnehagene bygger på KOSTRA-tall, data og analyser fra ASSSsamarbeidet, samt rapporteringer fra gjennomført tilsyn. Bergen kommune har innført årlig nettbasert (elektronisk) tilsyn i samtlige barnehager fra Årsplaner fra barnehagene, rapporter om lokalt plan- og utviklingsarbeid samt sammenligninger med forrige kvalitetsmelding barnehage legges også til grunn i analysene. En fullstendig oversikt over kilder fremkommer bak i dokumentet. I tillegg er det underveis henvist til hvilke datakilder som er brukt i meldingen. Nasjonale retningslinjer for barnehagesektoren Staten har det overordnede ansvaret for barnehagesektoren. Bergen kommune har som barnehagemyndighet på lokalt nivå og som barnehageeier ansvar for å følge opp statlige satsingsområder, samt gjennomføre egne kvalitetsfremmende tiltak. Det er Lov av 17.juni 2005 nr. 64 om barnehager (Barnehageloven) som regulerer barnehagens virksomhet. Av større endringer i lovverket de senere årene kan nevnes individuell rett til barnehageplass (2009), ny formålsparagraf (2010) og rammefinansiering av barnehagene (2011). Barnehagesektoren har i løpet av kort tid gjennomgått omfattende forandringer, både når det gjelder struktur, omfang og finansiering. Det er også store variasjoner i barnehagetilbudet landet sett under ett. På denne bakgrunn varslet regjeringen i St. meld 41 ( ) Kvalitet i barnehagen en gjennomgang av barnehageloven med forskrifter for å se om regelverket som styringsverktøy var godt nok tilpasset dagens og fremtidens barnehagesektor. Et eget utvalg, ledet av Kjell Eirik Øie, ble satt ned for å vurdere gjeldende barnehagelov med forskrifter som styringsvirkemiddel for en rammefinansiert barnehagesektor og foreslå eventuelle nødvendige endringer i regelverket. For å sikre at styringsverktøyet var godt nok tilpasset dagens og fremtidens barnehagesektor, utarbeidet utvalget et fullstendig forslag til ny barnehagelov: NOU 2012:1 Til barnas beste Ny lovgivning om barnehagene, som ble lagt fram januar Denne har vært på høring og vedtas i løpet av Rammeplan for barnehage er en forskrift til barnehageloven. Rammeplanen gir styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Rammeplanen ble endret fra 1.januar 2011 som følge av ny formålsparagraf som trådte i kraft I den nye formålsparagrafen er barnehagens samfunnsmandat tredelt. Den tar for seg samfunnsperspektivet, individperspektivet og institusjonsperspektivet. Dette har i hovedsak fått KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012 9

10 følger for den generelle delen av planen som vektlegger danning gjennom omsorg, lek og læring. Fagområdene og kapitelene for planlegging, dokumentasjon og vurdering, samt samarbeid er i mindre grad endret. Det er utdanningsdirektoratet som nå har overtatt ansvaret for arbeidet med rammeplanen. I forlengelsen av St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen er det fremlagt en NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst. Utredningen vektlegger et systematisk pedagogisk barnehagetilbud til alle barn. Barna skal delta i barnehagen på egne premisser og bli møtt med respekt og anerkjennelse, uavhengig av funksjonsnivå og sosial bakgrunn. Det ble våren 2011 lagt frem en melding til Stortinget om tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov (St.meld.nr Læring og fellesskap). I meldingen blir det foreslått at barns språkferdigheter kartlegges i barnehagen for tidlig å fange opp og følge opp de som trenger ekstra hjelp og støtte. Det foreslås og å flytte opplæringslovens bestemmelser om spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder, 5-7 til barnehageloven. Forslag til ny barnehagelov - Øie-utvalget Regjeringen har varslet at det i løpet av vinteren 2013 vil komme både ny barnehagelov og rammeplan, basert på NOU 2012:1 Til barnas beste Ny lovgivning for barnehagene og ny stortingsmelding Famtidas barnehager. Meldingen skal gi en tydelig retning for barnehagepolitikken, både om kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og sektorens styringsutfordringer. Barnehagebarns rettigheter, foreldres medvirkning, kommunen som tilsynsmyndighet, eiers ansvarsområde og ulike sider ved bemanningen i barnehagene er områder som vil gjennomgås i ny barnehagelov og rammeplan. Rammefinansiering av barnehagesektoren Tilskudd til barnehage ble tidligere gitt som øremerkede tilskudd til kommunene, men fra overtok kommunene ansvaret for finansiering av barnehagesektoren. Rammefinansiering innebærer generelt at kommunene gjennom inntektssystemet får tildelt statlige rammetilskudd basert på objektive kriterier. Formålet er at fordelingen av tilskuddene skal bidra til at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. For å oppnå dette tas det hensyn til variasjoner mellom kommunene i innbyggernes behov for kommunale tjenester, og hvor mye det koster å produsere en enhet av tjenesten (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene mellom kommunene (inntektsutjevning). Rammefinansieringen gir rom for lokalt tilpassede systemer. Kommunene kan prioritere sine ressurser mest mulig i samsvar med variasjoner i lokale kostnadsforhold, behov for ulike typer tjenester og befolkningens ønsker. Ramme finansiering kan også bidra til god kostnadskontroll og sikre mer effektiv bruk av offentlige ressurser fordi kommunene beholder selv gevinsten av effektiviseringstiltak. Overgangen til rammefinansieringen er fortsatt en stor utfordring for kommunene, da det ennå foreligger stor usikkerhet i forhold til hvordan gjeldende regelverk skal tolkes. Utdanningsdirektoratet har i løpet av 2012 publisert 23 artikler og svar vedrørende tolkning av forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Lokale føringer og politiske vedtak Kommunen som barnehagemyndighet har ansvar for å føre tilsyn med at alle barnehager i kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med barnehageloven og rammeplanen. Barnehagens eier har ansvar for at barnehagene har de rammebetingelser som skal til for at rammeplanen kan omsettes i pedagogisk virksomhet i den enkelte barnehage. Barnehagens eier og kommunen som barnehagemyndighet kan be om å få seg forelagt barnehagens årsplan, dokumentasjon av barnehagens arbeid og resultatene av barnehagens vurderingsarbeid som grunnlag for tilsyn og drøftinger med personalet om behov for kompetansetiltak og utviklingsarbeid (barnehageloven 8). 10 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

11 Tid for kvalitet i barnehagen I forrige kvalitetsmelding for barnehagene ble det rapportert på hva som var oppnådd innenfor satsingsområdene/målsetninger for fireårsperioden ; z Realisere full barnehagedekning z Få alle barnehager inneklimagodkjente innen utgangen av 2009 z Styrke barns mulighet for læring, utvikling og aktiv deltakelse z Redusere sykefraværet z Øke antall minoritetsspråklige barn i barnehagene I Tid for kvalitet i barnehagen (B-sak 166/10), den politiske saken som følger kvalitetsmelding for barnehagen 2008/2009, ble det lagt grunnlag for prioritering av følgende strategiske mål og tiltak : z Kvalitet i barnehagen skal være et satsingsområde i med vekt på de minste barna innenfor pedagogisk ledelse og system for kvalitetsoppfølging i barnehagene, herunder dokumentasjon og vurdering z Alle de kommunale barnehagene skal ha profilert sine satsingsområder på nett i løpet av barnehageåret z Bystyret ber byrådet utvikle tiltak i barnehagesektoren for å øke kunnskapen og bedre rutinene rundt omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn Status for de enkelte satsings-/fokusområdene vil bli omtalt i de ulike kapitlene i denne kvalitetsmeldingen. Kvalitetsmelding for er det siste året en vil rapportere på disse satsingsområdene. Plan for barnehageutbygging Våren 2011 behandlet Bergen bystyre Plan for barnehageutbygging (B-sak 144/11). Arbeidet med full barnehagedekning har hatt høyeste prioritet i Bergen kommune gjennom flere år. Bergen kommune har årlig oppfylt lovfestet rett til barnehage siden denne ble innført i Planen skisserer hvordan Bergen kommune skal sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser i den enkelte bydel slik at alle barn som ønsker det, får en barnehageplass. Med de tiltak som skisseres i planen, mener Bergen kommune å kunne realisere dette i løpet planperioden Prinsipper for realisering av barnehageretten For å sikre fortsatt god fremdrift i barnehageutbyggingen, også etter at kontantstøtten for 2-åringer opphørte i 2010, er det utarbeidet sak med noen prinsipper som skal legges til grunn for barnehageutbyggingen i perioden , blant annet at barnehageutbygging skal ha hovedprioritet i alle avdelinger og etater i kommunen. Arealnormen for de minste barna i kommunale barnehager justeres noe ned etter skjønnsmessige vurdering i den enkelte barnehage, samt at det innføres vilkår for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Prinsippene omtales mer utførlig i kapitlet om barnehageutbygging. Tidlig innsats Det er en målsetting at alle barn og unge i Bergen skal oppleve økt mestring og læringsutbytte i læringsløpet. Våren 2012 har vedtok bystyret saken Tidlig innsats - læring for alle (B-sak 55/12). Saken inneholder ulike strategier for tidlig innsats i barnehagenes og skolenes arbeid på ulike områder som språk, grunnleggende ferdigheter og læringsutbytte, læringsmiljø og rammer for kvalitetsutvikling, plan for samarbeid og sammenheng barnehage og skole samt skolenes støttesystemer. Strategiene gjelder for perioden KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

12 Helhetlig system for kvalitetsutvikling Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeider systematisk med dokumentasjon av resultater, rutiner for rapportering, analyse og oppfølging - for å oppnå best mulig kvalitet i barnehagene. I Bergen er det etablert et helhetlig system for kvalitetsutvikling som inneholder elementene Plan for kvalitetsutvikling, balansert målstyring (BMS), lederoppfølging, kvalitetsoppfølging, enhetenes egne planer for kvalitetsutvikling/planverk og kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen. Det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling kan illustreres på følgende måte: Helhetlig system for kvalitetsutvikling Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene - bygger på nasjonale og lokale føringer -utvalgte satsingsområder gjennom rullering av Kvalitetsmelding barnehage Kvalitetsmelding - gir tilbakemelding på satsingsområdene - gir grunnlag for justeringer BMS Handlingsplan: - omhandler satsingsområdene - angir metoder - tellinger og fortellinger Intern rapportering KOSTRA Undersøkelser Tilsyn Elektronisk tilsyn (Publisia) Tematilsyn Inspeksjonstilsyn Kvalitetsoppfølging - Analyse av data - Kvalitetstilstand - Forbedringspunkter Lederoppfølging - Lederfunksjoner - Lederavtalen - Styrer som leder Støttefunksjoner Årsplan og langtidsplan -er barnehagens eget dokument som viser hvordan barnehagen arbeider med intensjonene i nasjonale og lokale foringer ( profilering på nett) Et helhetlig system for kvalitetsutvikling skal sikre sammenheng mellom kvalitetsutvikling og vurdering og sikre sammenheng mellom ulike rutiner og tiltak på de ulike nivåene i organisasjonen. Videre vil status for de enkelte elementene i systemet kort bli beskrevet. Plan for kvalitetsutvikling Plan for kvalitetsutvikling beskriver satsingsområder for barnehagene i en planperiode på 4 år og vedtas av bystyret. Planen viser også mål for satsingsområdene, samt hvordan barnehagens ledelse gjennom arbeidet med barnehagen som organisasjon skal legge grunnlaget for arbeidet med satsingsområdene. BMS Balansert målstyring (BMS) ble innført som styringssystem for alle tjenestesteder i Bergen kommune i I dette systemet skal lederne balansere de fire perspektivene økonomi, arbeidsprosesser, bruker og medarbeider. De fire perspektivene vil gjensidig påvirke hverandre. Gjennom BMS formuleres konkrete mål som bygger på utvalgte satsingsområder. Målene i BMS konkretiseres i en handlingsplan som skal gjennomføres og dokumenteres for hver barnehage. I handlingsplanene fyller styrer ut hva som må være på plass for å nå målet og hva barnehagen konkret gjør for å nå målet. Kvalitetsoppfølging i barnehagene Byrådsavdeling for barnehage og skole utviklet i løpet 2011 et system for kvalitetsoppfølging for de kommunale barnehagene. Kvalitetsoppfølgingen skal ivareta målene om å øke barnehagens pedagogiske kvalitet samt gi barnehageeier kunnskap om barnehagens innhold og pedagogiske praksis, og vil være et viktig ledd i det helhetlige systemet for kvalitetsutvikling. Kvalitetsoppfølgingen skal bidra til å gjøre barnehagene i stand til å vurdere egen kvalitet, og til å iverksette tiltak for kvalitetsutvikling. Det er utarbeidet kvalitetsstandarder på to fokus-/oppfølgingsområder: 12 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

13 z språk som basiskompetanse og z pedagogisk relasjonskompetanse. Høsten 2011 og våren 2012 ble det gjennomført dialogmøter i samtlige av de kommunale barnehagene. Møtene ble ledet av to kvalitetsoppfølgere fra byrådsavdeling for barnehage og skole, fagavdeling barnehage. I dialogmøtene deltok også barnehagens styrer og pedagogiske ledere/konsulenter, samt områdeleder. PP-tjenesten var invitert til å delta som observatør. I dialogmøtene ble barnehagens praksis, framlegging av ekstern og intern dokumentasjon og analyse av «nå-tilstand» belyst gjennom kvalitetsstandarder på de utvalgte områdene. Analysen av barnehagens kvalitetstilstand munnet ut i en vurderingskonklusjon som belyser hva barnehagen lykkes med og områder til forbedring. Barnehagen og oppfølgerne har samarbeidet om konklusjonen. Vurderingskonklusjonen gir et godt grunnlag for videre arbeid både i barnehagen og som ledelsesverktøy. Det er den enkelte barnehage som «eier» vurderingskonklusjonen og som er ansvarlig for å diskutere konklusjonene fra møtet og for videre kvalitetsutviklingstiltak internt i barnehagen. Fagavdelingen skal bistå barnehagene i det videre arbeidet. Lederoppfølging Gjennom lederoppfølgingen praktiseres samarbeidet mellom beslutningsnivåene i kommunen dvs. mellom byrådsavdelingen, nivå 1 og den enkelte resultatenhetsleder på nivå 2. Lederavtalen regulerer samarbeidet mellom overordnet nivå og resultatenheten. Avtalen underskrives av områdeleder (en i hver bydel) og resultatenhetsleder. Hensikten med lederavtalen er å klargjøre resultatenhetsleders ansvar for å utøve ledelse og prioritere i henhold til avklarte resultatmål og rammer. Lederavtalen og de ulike perspektivene i BMS følges opp gjennom ledersamtalen som finner sted to ganger i året (se mere om lederavtale og ledersamtale under «lederoppfølging» i kapittel 6). Årsplan og langtidsplan Alle kommunale barnehager skal utarbeide langtidsplan og årsplan. Årsplanperioden følger barnehageåret og legges ut på nett mens langtidsplanen utarbeides for en periode på 3-5 år. Både ansatte, barn og foreldre skal medvirke i arbeidet med planlegging og vurdering. Kvalitetsmelding Kvalitetsmeldingen gir informasjon om tilstanden i barnehagene i Bergen og legger grunnlaget for debatt i bystyret I Bergen om barnehagesektoren. # # utfordringer Videreutvikle rollen som tydelig barnehageeier gjennom gode møteplasser, rutiner og fagsystemer KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

14 I praksis - Sælen oppveksttun Barnehagevandring På Sælen oppveksttun startet avdelingsleder for barnehage og rektor med barnehagevandring høsten Vi brukte modellen vi bruker på skolen, der mål og kriterier er kjent på forhånd. Vi valgte sammen med personalet at vi skulle se på gjennomføring av måltid, og målet for et godt gjennomført måltid var kjent for alle. De voksne tilrettelegger for ro og harmoni og barna opplever mestring. Vi så etter følgende kriterier: z De voksne har tilrettelagt for en god oppstart av måltidet. z De voksne snakker med barna. z De voksne veileder og støtter barna. z De voksne bruker riktige benevnelser på pålegg. z De voksne tilrettelegger for en god avslutning av måltidet. Det var i forkant avtalt tid vi skulle komme, og tid for et avdelingsmøte der vi reflekterte sammen omkring det vi hadde observert i forhold til kriteriene. Personalet har opplevd barnehagevandringen som positiv, og vi har avtalt tema for neste vandring. Da skal vi se på hvordan de voksne legger til rette for utelek. Lisbeth Morland Rektor Sælen oppveksttun 14 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

15

16 Barnehageutbygging fakta Alle barn med lovfestet rett har fått tilbud om barnehageplass hvert år etter at retten ble innført i Det har vært en stor økning i antallet små barn (1-2 åringer) i barnehagen Fra 2011 til 2012 ble det etablert 280 nye barnehageplasser i kommunen barn hadde en barnehageplass pr. september 2012 Nytt fagsystem barnehage/søknadssystem for barnehageplasser etablert i 2011 Arbeidet med full barnehagedekning har hatt høyeste prioritet i Bergen kommune gjennom flere år. Bergen kommune oppfylte barnehageretten for fjerde året på rad i 2012, som betyr at alle barn som er fylt ett år innen utgangen av august måned og som søkte plass innen søknadsfristen 1.mars, fikk tilbud om barnehageplass. Bergen kommune vil i tillegg arbeide for full behovsdekning. Dette betyr at alle barnefamilier som ønsker og søker barnehageplass innen fristen for hovedopptak, skal få tilbud om dette. Med tiltak skissert i planen, mener Bergen kommune å kunne realisere dette innen utgangen av Det har vært en betydelig vekst i barnehagetilbudet i Bergen kommune de siste vel 10 årene. Ved utgangen av år 2000 var det rundt 9100 barn med barnehageplass i Bergen kommune. September 2012 gikk barn i bergensbarnehagene. Dette betyr at antall barnehageplasser i Bergen kommune har økt med ca plasser på 12 år. Fra 2011 til 2012 har det blitt etablert 280 nye barnehageplasser som ble tildelt i hovedopptaket. 160 av plassene er i nye barnehager, mens resten er som følge av utvidelse av eksisterende barnehager. Økningen fra 2010 til 2011 var på 312 barnehageplasser. Tabell 1 Dekningsgrad barnehage barn 1-5 år i Bergen kommune pr År Dekningsgrad 72,8 % 81,1 % 88,1 % 91,2 % 88,3 % 90,8 % *Dekningsgrad for 2012 ikke klart før SSB offentligjør foreløpige Kostratall Plan for barnehageutbygging I juni 2011 vedtok bystyret Plan for barnehageutbygging (B-sak 144/11). Planen skal rulleres hvert 4. år. Planen viser hvordan det skal etableres ca nye barnehageplasser i kommunal og privat regi i Bergen kommune i perioden Den løpende ferdigstillelsen av disse plassene vil være nødvendige i forhold til fortsatt innfrielse av den lovfestede retten til barnehageplass. Bergen kommune har også vedtatt bydelsvis prioritering ved tildeling av barnehageplass, det vil si at 16 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

17 barn med bostedsadresse i en bydel prioriteres til plass framfor barn med bostedsadresse i annen bydel. Dette vil i første rekke gjelder for de kommunale barnehagene fra Kommunen har også et felles opptakssystem og opptakskriterier med barnehagene til Studentsamskipnaden (SIB) og Helse Bergen. For å realisere målsetting om full bydelsvis behovsdekning må utbygging av barnehager framover styres til bydeler der dekningen er lavest og der det forventes størst vekst i barnetallet. Dersom alle tiltakene i Plan for barnehageutbygging blir realisert vil den totale dekningsgraden ved utgangen av 2015 være 97 %. Av planen skisseres tiltak som skal gi til sammen vel 1800 nye barnehageplasser i perioden , ca av disse skal bygges i privat regi. Tidshorisonten for Plan for barnehageutbygging er Planen rulleres hvert 4 år. Planen skal bidra til å: z sikre et mangfoldig barnehagetilbud z sikre tilstrekkelig antall barnehageplasser på bydelsnivå z sikre et godt barnehagetilbud z sikre gode arbeidsforhold for de ansatte z sikre en helhetlig gjennomgang av de kommunale barnehagene og oppdatering av status z legge til rette for barnehagebygg der det er et samspill mellom pedagogiske målsettinger og bygningsmessig utforming Bydeler med sammenhengende utbyggingsplaner for boliger og infrastruktur, som for eksempel Fana, Fyllingsdalen, Ytrebygda og Åsane fikk barnehagetomter regulert og utbygd samtidig med boligbyggingen. Disse områdene har dermed hatt god barnehagedekning. På den andre siden har en sentrumsnære områder som Årstad hvor det ikke har vært satt av tilstrekkelig med barnehagetomter. Det har i ettertid vært utfordrende og kostbart å få regulert egnede tomter, og dette byområdet har fortsatt behov for barnehageplasser. Historisk sett har det vært store ulikheter mellom de ulike delene av kommunen. I noen bydeler er det arealknapphet og mangel på godt egnete kommunale tomter. Byrådet ønsker at det opprettes nye plasser der behovet til enhver tid er. Ved å ta større styring med regulering og kjøp av tomter til barnehageformål sikres at det bygges plasser i disse områdene. I egen politisk sak (Prinsipper for realisering av barnehageretten , B-sak 70/12) som ble vedtatt av bystyret våren 2012, er det vedtatt noen prinsipper for at retten til barnehageplass skal kunne realiseres hvert år i årene fremover: z Barnehageutbyggingssaker gis hovedprioritet i alle avdelinger og etater i kommunen z Barnehageutbyggingen prosjektorganiseres z Kommunen kjøper tomter til barnehage, for bortfesting til private eller bygging i kommunal regi. z Det innføres vilkår om arealutnyttelse tilsvarende kommunale barnehager og at oppsatt framdriftsplan for utbyggingsprosjekter følges for tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager z Justering av arealnormen for de kommunale barnehagene fra 5,3m 2 til 5m 2 for barn under tre år etter vurdering av hver enkelt barnehage I forbindelse med etablering av prosjektorganisering av barnehageutbyggingen er det engasjert prosjektkoordinator og prosjektmedarbeider. Gruppen innehar både barnehagefaglig- og KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

18 planleggingskompetanse for å imøtekomme fremtidig behov for utbygging av barnehageplasser og skal veilede private barnehageutbyggere. Av barnehagelovens 14 fremgår det at kommunen «kan» yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at sektoren er rammefinansiert fra og med På grunnlag av dette vil det høsten 2012 bli lagt frem sak om retningslinjer for tildeling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager ved nyetableringer og utvidelse av barnehageplasser. Retningslinjene vil gjelde tiltak som ikke er nevnt i plan for barnehageutbygging Barnehageopptaket i 2011 og 2012 For våren 2012 viser tall fra hovedopptaket at det var 3020 søkere med lovfestet rett til plass som søkte barnehageplass i Bergen kommune, 259 færre barn enn ved opptaket i Av de totalt 3020 søkerne ved hovedopptaket, har 78 prosent søkt en barnehage i bydelen de bor i som første prioritet. De resterende 22 prosent av søkerne valgte en barnehage i en annen bydel enn de bor i som første prioritet. Pr. september 2012 hadde barn en barnehageplass. Det er store forskjeller mellom byområdene 1 i Bergen når det gjelder barnehageplasser, behov og forventet barnetallsutvikling. Prognoser viser at barnetallet i Bergen forventes å øke med ca barn fram mot I år er det andre året at de kommunale barnehagene prioriterer hvilken bostedsbydel barnet har ved tildeling av plass. Å gjennomføre et hovedopptak er tids- og ressurskrevende for barnehageeier. Bergen kommune har en stor andel private barnehager, som kan ha egne opptakskretser og - opptakskriterier. Høsten 2010 ble saken Organisering av barnehageopptaket i Bergen (B-sak 596/10) vedtatt av bystyret. I saken skisseres en rekke tiltak for å strømlinjeforme opptaket. Hovedopptaket i 2012 var avsluttet 20. juni. Under følger en oversikt over hvor stor andel av plassene i den enkelte bydel som blir benyttet av barn som bor i bydelen, per september 2011 og Andel barn som har plass i egen bostedsbydel (%) Bydel Pr Pr Arna 92,88 93,85 Bergenhus 71,18 72,34 Fana 83,06 83,50 Fyllingsdalen 78,69 79,18 Laksevåg 92,10 93,02 Ytrebygda 77,49 76,40 Årstad 80,40 70,60 Åsane 90,07 91,43 Tallene over må ses i sammenheng med at ikke alle søkere har ønsket plass i egen bydel. En rekke søkere bor også like ved en bydelsgrense, og det er derfor naturlig å søke plass i en tilgrensende bydel. Andre søker barnehageplass i nærhet til arbeidssted. Barnehageutbygging i Bergen kommune i 2011 og 2012 Det ble etablert 312 flere barnehageplasser i Bergen kommune i I 2012 er det frem til nå ( ) etablert ytterligere 280 barnehageplasser. Økningen i barnehageplasser kommer som følge av nye barnehager, utvidelse av eksisterende og som 1 Planleggingen av barnehageutbyggingen tar utgangspunkt i barnehageområder basert på skolenes opptakskretser. Bakgrunnen er at dette gir bedre muligheter for å planlegge nye barnehager på rette sted i byområdet. Et byområde består av flere barnehageområder. Totalt er det 25 barnehageområder i kommunen og 8 byområder. Barnehageområdene er bygget opp som en sum av barneskoleområder, og vil derfor ikke helt samsvare med bydelsgrensene. 18 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

19 følge av merinntak. Plassene i 2011 og 2012 er fordelt på følgende prosjekter: z Kniksens plass barnehage (K) ny, midlertidig z Indre Arna barnehage (K), ny, midlertidig z Furukollen (P), familiebarnehage z Smurfene (P), familiebarnehage z Løvås oppveksttun (K) - utvidelse z Lyshovden oppveksttun (K) - utvidelse z Vappus Midtbygda barnehage (P) - utvidelse z Vappus Olsvikfjellet barnehage (P) - utvidelse z Vappus Festtangen (P) barnehage - utvidelse z Neshaugene barnehage (P) Ny. z Ny Krohnborg oppveksttun (K) - Utvidelse z Jekteviken barnehage (P) Utvidelse z Kvernslåtten barnehage (P) - Utvidelse Nytt barnehagesystem Bergen kommune gikk i 2011 over til et nytt fagsystem for barnehage (Hypernet). Dette ble gjort for at innbyggere i kommunen skulle få et bedre og mer brukervennlig system for håndtering av sin(e) barnehageplass(er). Systemet har en høyere grad av brukervennlighet og oversikt, og det vil nå bli lettere å søke og ikke minst endre sin søknad. Kommunens SFO-opptak inngår også i samme systemet. Innføring vil lette situasjonen for kommunens mange private barnehager ved at det nye systemet er tilgjengelig via enhver nettleser, og blant annet forventes det at tidsbruken i opptaksprosessen for barnehagene vil gå ned, med at barnehagene vil bruke mindre tid pr. barnehagetilbud som registreres. Bergen kommune ble kåret til årets E-kommune for Barnehagesøknadsprosessen er en av de største tjenestene en har i Portalen, og som første kommune i landet er barnehagesøknadssystemet koblet opp mot Id-porten (felles innloggingsløsning for en rekke offentlige tjenester på internett). # # Utfordringer Tilby barnehageplass når foresatte ønsker det og der de ønsker det KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

20 I praksis - Blokkhaugen barnehage Omgjøring til flere plasser for småbarn Barnehageåret 2009/10 begynte vi å merke en nedgang i antall barnehagesøknader for barn over 3 år. Barnehagen vår var inndelt i 1 småbarnsavdeling og 3 avdelinger med barn fra 2-6 år. På nyåret 2011 var nedgangen enda større. Vi bestemte oss for å gjøre om en avdeling til småbarnsavdeling, for å imøtekomme et økende behov for småbarnsplasser. Vi hadde gjennom mange år hatt faste personalgrupper på hver avdeling; noe vi mente var trygt og forutsigbart både for barn, foreldre og personalet. Omorganiseringen ville dermed berøre alle parter. Vi startet prosessen i personalgruppen, og det ble tatt hensyn til følgende punkter: z Minimum en av personale skulle ha fersk erfaring fra småbarnsavdeling z Ta hensyn til ønske om å jobbe på småbarnsavdeling z Minimum 1 kjent person igjen på den «gamle avdelingen» z Stabilitet på avdelingene Alle i personalgruppen ville bli berørt av omorganiseringen: alle ville få nye nære medarbeidere, noen måtte bytte avdeling, noen måtte bli igjen, noen ville få 1 ny medarbeider og andre ville få 3 nye medarbeidere. Vi brukte samtaler mellom styrer og medarbeider, drøftingsmøter og personalmøter til dette arbeidet. Den «røde tråden» vår var at dette skulle være en ryddig prosess i alle ledd, og at alle skulle medvirke. Da personalkabalen var lagt, tok vi saken til FAU og Samarbeidsutvalget. I slutten av april 2011 sendte vi ut orienteringsskriv skriv til alle foreldrene, hvor vi redegjorde for bakgrunnen til omorganiseringen, samt oversikt over hvilke barn og voksne som skulle være på de ulike avdelingene fra høsten Vi inviterte dem til å ta kontakt med styrer dersom de hadde spørsmål utover orienteringen. I tillegg til ivaretakelsen av barn, foreldre og personalet, måtte vi også gjøre en del endringer av det fysiske miljøet form å skjerme de minste barna. Vi opplevde at det ble en god og lærerik prosess som vi kan dra nytte av i andre sammenhenger. Toril Maurseth Olsen Styrer Blokkhaugen barnehage 20 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

21

22 Fysisk miljø i kommunale barnehager fakta 69 kommunale barnehager helseverngodkjent. 4 kommunale barnehager under godkjenningsprosess. Det avsettes midler årlig til ombygging av eksisterende barnehager til tidsriktige barnehager, og til oppgradering av barnehagenes uteområde 20 kommunale barnehager fikk tildelt midler til utbedring og oppgradering av lekeplassutstyret i 2011 Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser (Barnehageloven 2). Tidsriktige barnehagebygg Arbeidet med plan for barnehageutbygging har avdekket behov for mer tidsriktige barnehagebygg. I planen fremgår det prioriteringsliste og plan for rehabilitering og oppjustering av eksisterende kommunale barnehagebygg til tidsriktig standard. Prioriteringslisten er fordelt fra A, B til C kategorier. Et tidsriktig barnehagebygg bør ha: z Stelleplasser og stelleplass med hev/senk mulighet slik at barnehagedriften kan være fleksibel med hensyn til fordeling av småbarns- og storbarnsplasser. z God tilgang til kjøkken, evt kjøkkenkrok. Desentraliserte kjøkken hvor det er hensiktsmessig/ praktisk. z Garderobeløsninger med tilstrekkelig kapasitet og tørkemuligheter for barns- og ansattes klær. z Uteareal som gir varierte muligheter for lek og som er tilrettelagt for økt antall småbarn i barnehagene. Flere kommunale barnehager har fått oppgradert kjøkken i Det er i tillegg gjort tiltak i barnehager på bakgrunn av behov tilknyttet universell utforming og tilgjengelighet i 2011 og våren Med hensyn til tidsriktige barnehagebygg vil en vurdere å igangsette tiltak i barnehager som har mest behov, jf. prioriteringsliste og plan for rehabilitering av barnehager. Som en del av helseverngodkjenningen har blant annet Eldsbakkane barnehage fått utført flere tiltak 2011/2012. Arbeidet med tidsriktige barnehagebygg vil bli sett i sammenheng med at det skal utarbeides vedlikeholdsplaner for alle kommunens bygg. Det er etat for eiendom, under byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap, som er ansvarlig for utarbeidelsen av vedlikeholdsplan. Det er foreslått avsatt 7 mill. kroner årlig i byrådets forslag til budsjett/økonomiplanperioden til tidsriktige barnehagebygg. I tillegg er det avsatt midler til oppgradering av eksisterende kommunale barnehager: Minde, Fredriksberg (Nordnes oppveksttun), Vadmyra og Trollskogen barnehager. 22 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

23 Arbeidstilsynet - Tilsyn etter arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet har fokus på ergonomi og forebygging av muskel-/skjelettplager i barnehager. Det utføres derfor tilsyn i virksomheter hvor medarbeidere utfører tungt og/eller ensformig manuelt arbeid. Målet for arbeidstilsynet er å gi informasjon om forebygging av muskel og skjelettplager, samt iverksette de reaksjoner som måtte være nødvendige for at virksomheten skal iverksette tiltak for et bedre ergonomisk arbeidsmiljø. I 2011 var arbeidstilsynet på tilsyn i Granebo naturbarnehage og Nattlandsfjellet barnehage. Som en følge av tilsynet fikk kommunen blant annet pålegg om å bedre garderobe og personalfasiliteter. Bergen kommune har etterkommet påleggene med ombygging av personalfasiliteter og garderobeforhold for de ansatte. Tiltak er ferdigstilt i begge barnehagene i 2011/2012. Helseverngodkjenning av private og kommunale barnehager En helseverngodkjenning innebærer en vurdering av en barnehages fysiske miljø, utforming av inneuteareal, og en gjennomgang av barnehagens internkontrollrutiner, hygiene, ulykkesforebyggende tiltak m.m. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. trådte i kraft fra og med 1.januar Skal bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Ivaretakelse av miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v krever kontinuerlig oppfølging av barnehageeier, da eksisterende barnehager som innehar en eldre helseverngodkjenning kan måtte godkjennes på nytt, eksempelvis etter tilsyn, utvidelser av eksisterende barnehager eller ved eierskifte. Antall helseverngodkjente barnehager vil derfor variere over tid. Våren 2012 manglet 12 private og 6 familiebarnehager godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Pr september 2012 var det 73 kommunale barnehager, hvorav 4 barnehager mangler godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. I Bergen kommune er det etat for helsetjenester, under byrådsavdeling for helse og inkludering, som forvalter forskriften. I flere tilfeller utløser pålegg og vedtak i forbindelse med helseverngodkjenning kostnader for kommunen, enten vedlikeholds-, eller investeringskostnader. Dette kan blant annet komme som følge av endrede lovkrav, for eksempelvis ny strålevernsforskrift. Følgende kommunale barnehager manglet godkjenning pr. september 2012: z Rolland/Ulsetåsen barnehage z Liakroken barnehage z Nordås barnehage z Laksevåg barnehage Arbeidet for å få disse helseverngodkjent er i prosess. I løpet av 2011 og til september 2012 har Myrholtet, Grøntulien, Sandalsbotn og Ulsmåg barnehage fått helseverngodkjenning. Som følge av ny strålevernsforskrift som trådte i kraft 1.januar 2011 skal etat for helsetjenester utføre radonmålinger ved alle barnehager innen utgangen av Det vil også måtte gjennomføres eventuelle tiltak som følge av målingene. Bedriftshelsetjenesten - kartlegging av støy Bedriftshelsetjensten har utgitt en samlerapport «Rapport etter kartlegging av støynivå I Bergen kommunes barnehager 2007/2010». I alt 27 kommunale barnehager fikk utført måling av lydnivå flere forskjellige plasser i barnehagen. Rapporten ble våren 2012 oversendt til arbeidsmiljøavdelingen i Byrådsavdeling for barnehage og skole. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

24 Arbeidsmiljøavdelingen har, som følge av støy og hygieneprosjektet og i etterkant av støymålingene, anbefalt at tiltak bør settes i verk for å redusere den opplevde totale støybelastningen i barnehagene. Uteareal utbedring og oppgradering Lekeplassutstyret utgjør et sentralt element i utformingen, bruken og standard på barnehagenes uteområder. Både kvalitet/tilstand og sikkerhetsavvik ved lekeplassutstyret kategoriseres i ulike tilstands- og avvikskategorier fra A- feil, som klassifiseres som de mest alvorlige til de mindre alvorlige C- feilene. Byrådsavdeling for barnehage og skole har siden 2010 hatt et samarbeid med Grønn etat/barnas byrom om lukking av sikkerhetsavvik på uteområdene i de kommunale barnehagene. Sikkerhet ved lekeplassutstyr er nedfelt i Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Norsk standard 1176 anbefaler at det gjennomføres rutinemessig visuelt ettersyn, funksjonsettersyn, og et årlig hovedettersyn av lekeplassutstyret 20 kommunale barnehager som søkte på bakgrunn av utlyst rundskriv fikk tildelt ca. 2. mill. kroner til utbedring av sikkerhetsavvik og oppgradering av uteområdet i Statusoversikten under er ment som en tilstandsrapport på lekeplassutstyr pr. hovedkontroll Det er viktig å understreke at selv om gjennomsnittlig avvik kan fremstå som noe høyt pr. barnehage/skole, kan et enkelt lekeapparat ha flere sikkerhetsavvik. z A-feil: Gjennomsnitt pr. kommunale barnehage: 1,94 A- avvik i 2010 mot 0,35 A - avvik i z B-feil: Gjennomsnitt pr. kommunale barnehage: 3,76 B- avvik i 2010 mot 3,04 B- avvik i z C-feil: Gjennomsnitt pr. kommunale barnehage: 5,72 C- avvik i 2010 mot 5,00 C- avvik i Antall sikkerhetsavvik når det gjelder kommunale barnehagers uteområder har vist en betydelig nedgang fra 2010 til Erfaring viser at det er like viktig å følge opp med god og tilstrekkelig informasjon til de ulike resultatenhetene for å utvikle gode rutiner rundt vedlikehold og ettersyn av uteområdene og lekeplassutstyret. Dette gjelder spesielt mindre feil og avvik som avdekkes under kontrollrundene, eller ved rutinekontroller. Oppfølging og lukking av disse er viktig for at de ikke skal utvikle seg til mer alvorlige avvik i A, eller B kategorien. Økt bevissthet blant enhetsledere og oppfølging fra barnas byrom gjennom hovedkontroller og kvartalsvise ettersyn, kombinert med tildeling av midler til lukking av avvik kan være forklaringen på den positive utviklingen. Det er viktig å understreke at antall sikkerhetsavvik fremdeles er på et nivå hvor det er nødvendig med tiltak og fortsatt fokus på å få ned antallet. Opplevelse av det fysiske miljøet Foreldreundersøkelsen - foresattes tilfredshet med kommunens barnehager er en TNS gallup undersøkelse gjennomført for Bergen kommune. Undersøkelsen målet brukernes (foresattes) tilfredshet med det kommunale barnehagetilbudet. Brukertilfredshet er en subjektiv vurdering av kvalitet, basert på egne erfaringer men vil også påvirkes gjennom dialog med andre brukere og medias omtale av tilbudet. Undersøkelsen bruker en skala fra 1-6, hvor 1 betyr at man er svært misfornøyd, mens 6 betyr at man er svært fornøyd. I framstillingen/figurene kategoriseres 1-2 som misfornøyd (rød), 3-4 kategoriseres som mellomfornøyd (gul) og 5-6 meget/svært godt fornøyd (grønn). De kommunale barnehagenes fysiske miljø inne og ute var og et av områdene i foreldreundersøkelsen for de kommunale barnehagene i Bergen i Spørsmålet som ble stilt var: Hvor fornøyd/misfornøyd er du med barnehagens uteområder/ inneområder? 24 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

25 Tilfredshet med fysisk miljø - inneområder: Kilde: TNS gallup. Foreldreundersøkelse gjennomført for Bergen kommune «Foresattes tilfredshet med kommunale barnehager Tilfredshet med fysisk miljø - uteområder: Kilde: TNS gallup. Foreldreundersøkelse gjennomført for Bergen kommune «Foresattes tilfredshet med kommunale barnehager KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

26 Tilfredshet med fysisk miljø etter bydel, totalt: Kilde: TNS gallup. Foreldreundersøkelse gjennomført for Bergen kommune «Foresattes tilfredshet med kommunale barnehager De foresattes opplevelse av barnehagens fysiske miljø er et område som i 2011 gir et noe svakere resultat totalt sett enn de øvrige områdene en etterspør i foreldreundersøkelsen. 43 % av de foresatte er meget/svært godt fornøyde. 49 % er mellomfornøyd, mens 8 % er misfornøyd med barnehagens fysiske miljø. Utviklingen på dette området har vært stabilt de siste årene med rundt 4,3 i snitt. (Skår fra 1-6, hvor snittskår over 4,5 regnes som et godt resultat). Fysisk miljø er delt mellom barnehagens inneområde og barnehagens uteområde. Når det gjelder barnehagens uteområde viser den en liten tilbakegang på 0,1 fra 2010, tilbake på samme nivå som i Barnehagens inneområder vurderes som tidligere år litt svakere enn uteområdene, og viser en skår på 4,2, samme resultatet i Det er fortsatt en del variasjon bydelene imellom. Foresatte i Årstad og Fyllingsdalen er signifikant mer fornøyd med det fysiske miljøet totalt sett enn i øvrige bydeler. Foreldreundersøkelsen 2011 viser en liten økning i forskjellene mellom bydelene når det gjelder tilfredshet med fysisk miljø. For barnehagens inneområde er det en økning i forskjellene med 0,4 i 2009, 0,4 i 2010 og 0,7 i Når det gjelder barnehagens uteområder er forskjellene økt noe mellom bydelene med 0,5 i 2008, 0,4 i 2009, 0,6 i 2010, 0,7 i utfordringer. # # utfordringer Oppgradere kommunale barnehager til tidsriktig standard Utvikle helhetlige uteareal Få alle kommunale barnehager helseverngodkjent 26 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

27 I praksis - Årstad brannstasjon barnehage Kan man drive barnehage i en brannstasjon? Ja, klart det! Med klare tanker for barnas beste, har organiseringen av barnehagen tatt form. Vi har to inngangsdører og to baser; Brigaden og Hydranten. Barna har fast garderobeplass og møtested om morgenen. Videre er barna delt inn i team, med 5-6 voksne og barn. Det er samme forholdstall mellom personale / pedagogiske ledere og antall barn som i andre barnehager. Teamene har fargenavn; Blått, Grønt, Gult, Oransje og Rødt. Barnas oppholdsrom er i stor grad i andre etasje, og med eget rekkverk blir selv de minste barna snart kompetente «trappegåere». Inne er det både store og mindre rom, alt fra garasjen til brannbilene til soverommene til brannmennene. Ute har vi både en asfaltert innegård og et større uteområde i parken mot Fridalen skole. I rommene der brannvesenet hadde verksted og garasje, har vi nå oppbevaring av er, sykler og barnevogner. Lek og læring blir mer i fokus når rommet er tilpasset behovet. I atelieret står alle formingsmaterialene fremme, klar for kreative barnehender. Vi har også familierom, bibliotek, konstruksjonsrom, sanserom, tumlerom og aktivitetsrom. Personalet kan og vil endre innholdet på rommene etter satsingsområde og behov. Gjennom uken vil alle barna ha tilgang til alle rom inne og ute i følge romplanen vår. Siden barna har utetid enten om formiddagen eller om ettermiddagen, vil alle få mer tumleplass og et bedre utgangspunkt for læring. Vi har et godt samarbeid med Brannvesenet, og har fått uventet besøk og demonstrasjon av både veteranbrannbil og ambulanse. Stigebilen er aldri langt unna når flaggstangen trenger ny snor! I det gamle vaktrommet har vi møte- og arbeidsrom og gymsalen har blitt pauserom. Det er spesielt å drive barnehage i et hus som nesten alle brannmenn i Bergen Brannvesen har gode minner fra. Grethe Haugland Styrer Årstad Brannstasjon barnehage KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

28

29 Tilsyn i barnehagesektoren fakta Tilsyn hjemlet i barnehagelovens 16 Tilsyn og 8 Kommunens ansvar Det er ulike metoder for tilsyn: systemrevisjon, tematilsyn, inspeksjonsstilsyn og områdeovervåkning Bergen kommune som tilsynsmyndighet etter barnehageloven arbeider for at hele barnehagesektoren i Bergen skal drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Fagavdeling barnehage og skole, byrådsavdeling for barnehage og skole sitt mandat i tilsynssaker er på den ene side å ivareta den tilsynsplikt kommunen har etter barnehageloven 16 Tilsyn, og på den annen side å ivareta den veiledningsplikt kommunen har etter barnehageloven 8 Kommunens ansvar. Bergen kommune har høy kvalitet og effektivitet når det gjelder forvaltningen av sin rolle som tilsynsmyndighet. I 2011 er det utarbeidet en revidert plan for systematisk tilsyn i ikke-kommunale og kommunale barnehager i kommunen for perioden Planen er en videreføring av forrige tilsynsplan for perioden En tilsynsplan eller et dokumentert system er fundamentalt viktig i denne sammenheng, fordi det bidrar til både rettssikkerhet, legitimitet og effektivitet i tilsynet. Tilsynet er balansert i forholdet mellom proaktiv (veiledning, forebygging) og reaktiv (sanksjonsbruk) kontroll med barnehagene. Felles for alle tilsynsmetodene er at de planlegges, gjennomføres og følges opp. Tilsynsmyndighet identifiserer utfordringer og problemstillinger, analyserer, vurderer og avstemmer utfordringsbildet før funn blir rapportert til barnehageeiere, politisk- og administrativ ledelse. System for tilsyn i kommunen Kommunen som tilsynsmyndighet har ulike metoder for tilsyn. Tilsynsmetodene er: z Elektronisk tilsyn z Tematilsyn z Inspeksjonstilsyn z Systemrevisjon Barnehagene kan enten få avvik eller merknader etter tilsyn: z Avvik: Benyttes der barnehagedriften ikke fyller barnehagelovens krav på det enkelte tilsynspunkt. z Merknad: Benyttes der lovens krav ikke er spesifikke, men der manglende retting etter hvert kan utvikle seg til avvik. Dette omfatter også de punkt der eiers tilbakemelding er uklar i forhold til eksisterende godkjenning eller til loven. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

30 Elektronisk tilsyn Tilsynsmetoden er nært knyttet opp til internkontrollprinsippet. Internkontroll skal dokumentere at lover og forskrifter blir fulgt. Systematiske tiltak i barnehagen skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, utføres, organiseres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i, eller i medhold av lov. Bergen kommune har innført et web-basert tilsyn etter barnehageloven i samtlige barnehager i Bergen. Det elektroniske tilsynsprogrammet - Publicia er et systemtilsyn. Innføringen startet som en pilot i to bydeler i 2009, deretter i de resterende seks bydelene i I 2011 ble det gjennomført i samtlige bydeler. Elektronisk tilsyn gjennomføres på nytt vinteren 2013 og vil bli gjennomført årlig i årene fremover. Webbasert tilsynsrapportering (Publicia) gjennomføres i samtlige barnehager med fokus på lovmessige krav (barnehageloven). Resultat fra elektronisk tilsyn 2010 og 2011 Tilsyn årstall Totalt antall Barnehager Private barnehager Kommunale barnehager Private familiebarnehager Kommunale familiebarnehager Totalt antall merknader * Gjennomsnittlig merknader 3,65 1,67 3,75 0, * Gjennomsnittlig merknader 1,44 1,31 1, * De 83 barnehagene som deltok i piloten i 2009 er ikke med i dette tallmaterialet Tilsynsmyndighet har ved enkelte anledninger avdekket at barnehagene har blir gitt uriktige opplysninger i det elektroniske tilsynet. På bakgrunn av dette har tilsynsmyndighet innført en praksis med å gjennomføre stikkprøver av det elektroniske tilsynet på det stedlige tilsynet. I 2011 ble det foretatt stikkprøver på opplysninger gitt i forhold til Barnehageloven 19 politiattest og 20 taushetserklæring. Det er 16 av 20 barnehager som har fått avvik på ett eller begge punkt. Tematilsyn Dette er tilsyn i forhold til enkelttema knyttet til barnehageloven og rammeplanen. Tema velges av tilsynsmyndighet, også i forhold til antall tilsynsobjekter, tidsramme og gjennomføring. Tilsynet gjennomføres som et stedlig tilsyn av barnehagemyndighet. Tilsyn etter barnehageloven er ikke knyttet opp til enkeltområder, men gjelder hele loven. Barnehageloven inneholder regler som eierne skal innfri og bør innfri. Tilsynet kan da ikke avgrenses til bare å omfatte konkrete vedtak eller rettes mot faktiske situasjoner der det foreligger et konkret lovkrav. Tilsyn med barnehagene omfatter også den generelle tjenesteproduksjonen i barnehagene som ikke er nedfelt i konkrete vedtak om omfang og kvalitet. Dette innebærer at ved valg av tematilsyn vil bruk av skjønn være aktuell tilsynsfaktor. Dette kan gi noe ulik praksis, men kan også forstås slik at det åpner for et visst lokalt handlingsrom i den enkelte barnehage. Tematilsyn må være meldt til barnehagen/ barnehageeier for å gjennomføres på en god måte. 30 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

31 Stedlig tilsyn i barnehagen etter funn i det elektroniske tilsynet, er eksempel på tematilsyn. Meldt stedlig tilsyn gjennomføres som et dialogmøte i barnehagen jf. barnehagelovens 8 og 16. Faglig tema under tilsynet i 2010 var årsplan for barnehagen. Tema i 2011 var foreldresamarbeid. Tematilsyn i barnehager planlegges og utføres på bakgrunn av elektroniske funn i publicia, mottatte klager samt stikkprøver i barnehagene. Kommunen har målsetting om å utføre tematilsyn i alle private og kommunale barnehager over en femårsperiode. Det er en målsetting å gjennomføre 40 tematilsyn blant kommunale og private barnehager i året. Et utvalg av barnehagene baserer seg på anmerkninger på elektronisk tilsyn, og vurdering basert på barnehagesektorens oppbygging mellom kommunale, ikke-kommunale barnehager, ulike aktører blant de private barnehagene, familiebarnehager, åpne barnehager osv. I tillegg baserer en valget utifra at ulike bydeler er representert, og hvilke barnehager som tidligere har fått gjennomført tilsyn. Temabasert stedlig tilsyn Tilsyn årstall Totalt antall barnehager Private barnehager Kommunale barnehager Private familiebarnehager Kommunale familiebarnehager Totalt antall avvik Totalt antall merknader Totalt antall avvik Totalt antall merknader *En barnehage kan få flere avvik/merknader etter tilsyn. Inspeksjonstilsyn Tilsyn basert på aktuelle hendelser eller situasjoner i løpet av et driftsår. Tilsynet kan være meldt eller uanmeldt. Tilsynet blir ofte utløst av klager og bekymringsmeldinger fra foreldre, ansatte eller andre, og tilsynet avdekker et der og da forhold. Det foreligger formelle rutiner for gjennomføring, tilbakemelding fra tilsynsmyndighet på forhold som skal utbedres, og dokumentasjon på retting av forhold fra barnehage-eier, innen fastsatt frist. z Oppfølging etter henvendelser og klager. z Tilsynet kan være meldt eller uanmeldt. Tabellen under viser oversikt over mottatte henvendelser fra brukerne vedrørende klage og bekymringer over forhold i barnehager. Oversikten viser antall henvendelsene som har ført til stedlig tilsyn i gjeldende barnehage, antall forhold som lot seg løse ved veiledning per telefon eller ved skriftlig tilbakemelding. Henvendelser fra brukerne År Totalt antall henvendelser Totalt antall henvendelser Private barnehager Kommunale barnehager Henvendelse førte til stedlig tilsyn Private barnehager Kommunale barnehager Henvendelser besvart per tlf/ skriftlig Private Kommunale barnehager barnehager KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

32 Systemrevisjon Denne typen tilsyn baseres ofte på statistikk og systematisert datagrunnlag innhentet gjennom kartlegging/utfylling av skjema om virksomheten. KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet, og alle barnehager rapporterer i forhold til dette den hvert år. Denne rapporteringen blir vurdert av tilsynsmyndigheten opp mot myndighetskrav, og funn i denne kontrollen kan føre til tilsyn. z I 2010 ble 276 kommunale og private barnehager kontrollert, og det fremkom 42 funn. z I 2011 ble 292 kommunale og private barnehager kontrollert, og det fremkom 49 funn. Funn i 2010, tilsyn basert på kostrarapportering per (kommunale og private barnehager) Områder Antall For lav pedagogisk bemanning 19 Brukt for mye areal i forhold til godkjenning 17 Manglende midlertidig dispensasjon 3 For høy foreldrebetaling 3 Funn i 2011, tilsyn basert på kostrarapportering per (kommunale og private barnehager) Områder Antall For lav pedagogisk bemanning 39 Brukt for mye areal i forhold til godkjenning 8 Manglende midlertidig dispensasjon 0 For høy foreldrebetaling 2 I presisering fra Kunnskapsdepartementet, , F-04/2011, «Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter», skal barnehager tilsette hele pedagogstillinger hvis barnetallet i barnehagegrupper overskrider 9 barn under 3 år eller 18 barn over 3 år. Som følge av dette har i alt 67 barnehager for lav pedagogdekning. Dette kan dreie seg om mellom % pedagogstilling. Flertallet av barnehagene som hadde for lav pedagogisk bemanning manglet en lav % -stilling. Bergen kommune ønsker å se justering av arealnormen i de kommunale barnehagene i sammenheng med veilederen til norm om pedagogisk bemanning, og benytter 2012 til å gjennomføre endringer i de kommunale barnehagene. Ved å styrke pedagogbemanningen opererer en innenfor barnehagelovens norm, og utnytter arealet på en mer fleksibel måte. Løsningen innebærer å erstatte en assistent med en pedagog. # # utfordringer Gjennomføre tilsyn etter tilsynsplanen Begrensede sanksjonsmuligheter for tilsynsmyndighet. 32 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

33 I praksis petedalsheia barnehage Tilsyn sikrer kvalitet Tilsyn i barnehagene er med og sikrer kvalitet. Med gitte standarder i forhold til praktisk og pedagogisk arbeid kan enhver barnehage måle seg opp mot det som er med og gir kvalitet på tjenesten. Standardene vil være noe å strekke seg etter og noe som er med og utfordrer oss i forhold til å jobbe systematisk for å nå målene. Vi ønsker tydelige forventninger og krav. Slik kan vi oppnå mestring og måloppnåelse. Bente Hammersland Styrer Petedalsheia barnehage KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

34

35 Barnehagen som læringsarena Fakta Varme, se barnet og inkludering er felles verdier for de kommunale barnehagene Det er gjennomført kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene i 2011/2012 Satsingen innenfor barnehagen som læringsarena omfatter en rekke tiltak og prosjekter som Antall, rom og form, NORM, Språk, TRAS, DKB, digitale verktøy, ICDP og samarbeid og sammenheng barnehage-skole 2 Av utviklingsprosjekter innenfor feltet er noen rettet mot kommunale barnehager og noen omfatter hele sektoren 221 flere barn med minoritetsbakgrunn hadde en barnehageplass i Bergen kommune ved utgangen av 2011 enn året før Foreldreundersøkelsen viser at 77 % av foreldrene og foresatte er godt førnøyde med barnehagens tilbud totalt sett Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2011/2012 vil fortsatt rapportere om status for det valgte satsingsområdet «styrke barns mulighet for læring, utvikling og aktiv deltakelse». I forbindelse med den politiske behandlingen av saken «Tid for kvalitet i barnehagen» (B-sak 166/10). ble det også vedtatt at z kvalitet i barnehagen skal være et satsingsområde i med vekt på de minste barna innenfor pedagogisk ledelse og system for kvalitetsoppfølging i barnehagene, herunder dokumentasjon og vurdering z alle de kommunale barnehagene skal ha profilert sine satsingsområder på nett i løpet av barnehageåret z det skal utvikles tiltak i barnehagesektoren for å øke kunnskapen og bedre rutinene rundt omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn Konkrete tiltak under de to første fokusområdene vil bli omtalt i dette kapittelet. Tiltak for å bedre rutinene rundt omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn blir omtalt under kapitlet Barnehagens ansatte. Styrke barns muligheter for læring, utvikling og aktiv deltakelse I barnehagen skal barna få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven 1 Formål, 2.ledd) Læring vil være preget av kvaliteten på samspillet mellom barn og personale. Personalet skal vektlegge 2 NORM står for Nysjerrighet, Opplevelser, Refleksjon og Mestring. TRAS er Tidlig registrering av språkutvikling, DKB er Den kulturelle bæremeisen, ICDP står for International Child Development Programmes og er et sensitivitetsprogram KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

36 en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter skal barnehagen støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi dem utfordringer. St.meld. nr.41 ( ) Kvalitet i barnehagen ble oppfulgt av NOU 2010:8 Med lekelyst og forskertrang som gir anbefalinger og forslag som skal bidra til å sikre at alle barn får et systematisk pedagogisk tilbud av høy kvalitet. De mest aktuelle forslagene i forhold til barns læring er: z At det i rammeplanen i tillegg til mål knyttet til fagområdene også settes mål for barnehagens arbeid med lek, omsorg og sosial kompetanse z Rammeplanen må stille tydeligere krav til årsplanarbeidet i barnehagen og til kravet om progresjon i barns læring og utvikling z At skoleforberedende aktiviteter legger hovedvekt på utvikling av barns sosiale kompetanse, språk og andre former for kommunikasjon Vurdering av barnehagens arbeid Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehagelov, rammeplan og eventuelle lokale retningslinjer og planer. Rammeplanens kapittel 4 krever at barnehagens pedagogiske virksomhet vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte. Vurderingen foregår i forståelse med personalet, og barnehagens foreldreråd og samarbeidsutvalg skal ha mulighet til reell innflytelse i vurderingsarbeidet. Barns erfaringer og synspunkter skal også inngå i vurderingsgrunnlaget. Plan for vurderingen nedfelles i barnehagens årsplan: Hva som skal vurderes, hva hensikten er, hvem som skal delta og hvordan og når. Barnehagene nytter ulike vurderingsmetoder, løpende vurdering i faglige møter på avdelingene, på personalmøter og i samtaler med foreldre og barn. Vurdering på bakgrunn av systematisk informasjonsinnhenting, pedagogisk dokumentasjon og observasjon i barnegruppene, samt kartlegging av barns språkutvikling med TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling). Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn, men ha fokus på tilrettelegging av læringsmiljø og læringsprosesser. Informasjon og dokumentasjon gir grunnlag for diskusjoner i personalgruppe og med barn og foreldre og legger grunn for arbeidet med neste års årsplan. Både i 2010 og 2011 ble det gjennomført foreldreundersøkelse som kartlegger foreldres tilfredshet med tilbudet. Kommunale barnehager gjennomførte en intern kompetansekartlegging på organisasjonsnivå med utgangspunkt i Rammeplanens arbeidsområder høsten Gjennom refleksjon i ledergruppe og personalgruppe vurderte barnehagen sin faglige kunnskap på ulike arbeids- og fagområder, samt sitt pedagogiske arbeid med barna. På bakgrunn av denne vurderingen prioriterer barnehagen utviklingstiltak i personalgruppen. Kontroll av lovhjemlede oppgaver skjer gjennom kommunens tilsynsrutiner. Kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene i Bergen I løpet av 2011 ble det utarbeidet og igangsatt et system for kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene, som en integrert del av helhetlig system for kvalitetsutvikling. De to områdene som er valgt ut er språk som basiskompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Målsettingen med oppfølgingen er todelt: at kommunen som barnehageeier bidrar til et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid i barnehagene, i tillegg til å skaffe seg mer kunnskap om den pedagogiske kvaliteten på de barnehagetjenestene som tilbys barn og foreldre. Det er utarbeidet kvalitetsstandarder på de to områdene: 36 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

37 Språk som basiskompetanse - kvalitetsstandard Barnehagen arbeider systematisk med språklig kompetanse etter en plan og praksis som synliggjør z rammeplanens mål og intensjoner operasjonalisert slik at det fremgår hvordan det arbeides med barn i ulik alder z sammenheng mellom kunnskap om barns språkutvikling og barnehagens tilrettelegging av et stimulerende språkmiljø for alle barn, herunder språkutvikling hos flerspråklige barn z at bruk av litteratur, materiell, barnehagens rom og organisering støtter barnehagens målsetting og metodevalg z at personalet reflekterer over bruk av språk i sin daglige kommunikasjon med barn z bruk av TRAS og/eller tilsvarende språkkartleggingsverktøy z strategi for utvikling og deling av faglig kunnskap i personalgruppen z vurdering av barnehagens arbeid med språkutvikling og språkmiljø Pedagogisk relasjonskompetanse kvalitetsstandard z Verdiene i formålsparagrafen drøftes i sammenheng med ansattes handlinger i møtet med barn og voksne z Barnehagen arbeider aktivt med de kommunale verdiene: varme, se barnet og inkluderende z Barnehagen har et uttalt barnesyn og en bevisst praksis som fremmer tilstedeværende og aktivt lyttende voksne i møte med barn z Barnehagen har en bevisst og uttalt praksis som fremmer barns medvirkning i et demokratisk felleskap z Barnehagen arbeider aktivt med å møte kulturelt mangfold på en inkluderende måte z Barnehagen har et uttalt syn og bevisst praksis som fremmer barnehagens foreldresamarbeid og -medvirkning Med bakgrunn i dokumentasjon, tellinger og fortellinger har et oppfølgingsteam fra Byrådsavdeling for barnehage og skole, fagavdeling barnehage, gjennomført dialogmøter med samtlige kommunale barnehager i løpet av barnehageåret I dialogmøtene ble barnehagens arbeid vurdert på de valgte områdene opp mot kvalitetsstandardene. Analysen av barnehagens kvalitetstilstand munner så ut i en vurderingskonklusjon som belyser hva barnehagen lykkes med og områder til forbedring. Barnehagen og oppfølgernes enes om konklusjonen i møtet. På dette grunnlag skal barnehagen lage utviklingsplaner på områdene og iverksette tiltak. Fagavdeling barnehage på sin side skal bidra med utviklingstiltak, og områdeleder vil følge opp via arbeid i ledernettverkene og i ledersamtaler. Kvalitetsoppfølgingen ble svært godt mottatt i barnehagene, og flertallet gav tilbakemelding om faglig læringsutbytte. Tilsendt dokumentasjon fra fagavdeling barnehage og standardene dannet et godt grunnlag for barnehagens forberedelser. Dialogmøte gav anledning til mer systematisk gjennomtenking og framstilling av barnehagens praksis på satsingsområdene. Barnehagene var godt forberedte til dialogmøtet og delte ansvaret for dokumentasjonen mellom de pedagogiske lederne. Dialogen med fagavdeling barnehage og vurderingskonklusjonen fra møtet bidro til at barnehagene fikk bekreftet sin gode praksis samtidig som utviklingsområdene ble fastsatt. Med utgangspunkt i vurderingskonklusjonen utarbeidet barnehagen en skisse for videre utvikling i barnehagen. Dette arbeidet blir støttet av områdeledere og fagavdelingen. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

38 Erfaringene fra første runde av kvalitetsoppfølgingen i barnehagen viser at barn og foreldre i hovedsak får et barnehagetilbud preget av høy kvalitet. Det er imidlertid noe ulik praksis i barnehagene i forhold til systematikk og progresjon i det pedagogiske arbeidet. Endrede krav til barnehagen på medvirkning og møtet med et flerkulturelt samfunn avspeiler seg naturlig nok i vurderingskonklusjonene og er et langsiktig og krevende holdningsmessig arbeid for barnehagene. Barnehagen som læringsarena kommunale barnehager I de kommunale barnehagene omfatter satsingen følgende områder: z Profilering z Opplæring i planverk z Handlingsplan for de kommunale barnehagene z Realfagsatsing z ICDP (International Child Development Programmes) z TRAS (Tidlig Registrering Av Språk) Profilering Siden 2007 har de kommunale barnehagene arbeidet med å implementere verdiene varme, se barnet og inkludering i sitt arbeid med barn, og å synliggjøre sitt pedagogiske arbeid på egne nettsider. Barnehagene viser gjennom profileringen mange ulike pedagogiske innfallsvinkler og satsingsområder med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Dette er i tråd med Bergen kommune sin visjon for barnehagesektoren - En barnehage av høy kvalitet for alle barn. Slik har Petedalsheia barnehage profilert seg på nettet: 38 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

39 Barnehagens planverk For å styrke pedagogisk ledelse og bidra til kvalitetssikring av barnehagens systematiske pedagogiske arbeid har Bergen kommune utarbeidet maler for langtidsplan og årsplan for bruk i kommunale barnehagene. Det er gjennomført obligatorisk opplæring i malene for styrere og pedagogiske ledere. Den samme ledergruppen er også kurset i planprosesser med vekt på ansattes, barns og foreldres medvirkning. Alle de kommunale barnehagene har nå utarbeidet årsplan etter ny mal, og de fleste har også publisert planene på nettet. Handlingsplan Styrer skal i en egen handlingsplan for barnehagen nedfelle konkrete mål som bygger på satsingsområdene for de kommunale barnehagene I Bergen. I handlingsplanen fyller styrer ut hva som må være på plass for å nå det enkelte mål, og hva barnehagen konkret gjør for å nå målet. Utdrag fra handlingsplan Indre Arna barnehage , per Perspektiv Mål (Hva skal oppnås?) Hva er ønsket tilstand? (Indikatorer) Hva må være på plass for å nå målet? (Kritiske suksessfaktorer) Hva gjør vi? (Ytelses/ driverindikatorer) Dokumentasjon (Hvordan fremskaffes opplysninger om tilstanden?) 3. Bruker 3.1. Tilfredse brukere 3.1 -Barnet deltar i et pedagogisk læringsmiljø som stimulerer utvikling og livslang læring - Foreldre medvirker aktivt for et godt barnehagemiljø - Foresatte blir møtt med respekt og ansatte som kjenner og bryr seg om barna - Styrket dialog mellom barnehage og hjem - Brukere som har behov for hjelp, opplever at barnehagen og hjelpetjenestene opptrer som en enhet med kompetanse 3.1- Barnehagens planer, strategier og verdier i forhold til foreldresamarbeid skal virke som et redskap for alle ansatte. - Ansatte møter og anerkjenner foreldre, deres behov og kunnskaper om eget barn. - Samarbeid mellom barnehagen og hjelpetjenestene Barnehagen holder på med å utarbeide planer for foreldresamarbeid. - Tema på foreldremøte om foreldremedvirkning, samt lagt opp til diskusjon om ønsker for sitt barn. - opparbeider oss kunnskap og kjennskap til de ulike hjelpetjenestene i Arna bydel. Langtidsplan og årsplan er utformet i tråd med rammeplanens krav Foreldreundersøkelse Sjekkliste internkontroll Realfagsatsing - NORM Flere barnehager og oppveksttun har deltatt i NORM-prosjektet, med bakgrunn i byrådssak 206/07 Handlingsplan for grunnleggende realfagskompetanse NORM er en forkortelse for grunnelementene nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon og mestring. Visjonen i NORM er å styrke naturfaglig- og teknisk eksperimentering hos barn og unge; det å plukke fra hverandre ting, bli skitten på hendene - kort sagt å få kjennskap til realfag i praksis, og det i kombinasjon med digitalt utstyr. Alle deltakerne har fått tildelt en digital grunnpakke, bestående av ulike digitale verktøy som tavle og lupe, og en årlig driftsstøtte til prosjektet. Følgende barnehager har deltatt i prosjektet: Arnatveit barnehage: I prosjektperioden arbeidet barnehagen mye med konkreter i uterommet, KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

40 matematiske former og digitale verktøy, som digitale kamera og Smart board. Petedalsheia barnehage: Barnehagen har arbeidet med å bygge en vannrenne i barnehagens uteområde. Barna har deltatt i både planlegging og utførelse; tegnet prosjektskisser, vært med til den lokale byggevarebutikken og vært med på både byggeprosessen og dokumentasjon av prosjektet. Hop oppveksttun: Oppveksttunet har gjennom prosjektperioden arbeidet med et romprosjekt, som et samarbeid mellom barnehagen og ungdomstrinnet. Ungdomsskoleelever har sammen med barna laget planeter og romutstyr av ulike materialer. I prosjektet har barnehagen også arbeidet mye med digitale verktøy, blant annet digital tavle. Sælen oppveksttun: Barnehagen og barnetrinnet har samarbeidet om et drageprosjekt. Flere klasser og lærere har deltatt, og oppveksttunet har brukt digitale verktøy i arbeidet. NORM-prosjektet ble avsluttet våren 2011 i sin nåværende form, og markert med en konferanse der de enkelte barnehageprosjektene ble presentert. Det er innledet et samarbeid med VilVite om tilbud til alle 5-åringer; et læringsprogram for barnehagebarn som tar utgangspunkt i konkreter, som eksempelvis vann, vær eller kroppen. Det skal etableres kontakt og kommunikasjon med Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø for å støtte progresjonen med Grønt flagg-sertifisering ved alle bergensbarnehager. Digitale verktøy Bergen kommune har samarbeidet med Høgskolen i Bergen om prosjektet «Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena», med undertittel «Hva skjer når digitale verktøy tas i bruk som redskap i barnehagen?» Øyjorden barnehage har brukt digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet, både i barnehagens rom og på tur i nærområdet. Mulesvingen barnehage har prøvd ut læringsplattformen It`s Learning. Det langsiktige målet er at kommunikasjon skal skje papirløst. Pedagogiske utviklingsprosesser dokumenteres og formidles digitalt og personalet og foreldre kommuniserer digitalt gjennom læringsplattformen. Erfaringene fra Øyjorden og Mulesvingen barnehagen vil nyttet videre i arbeidet med digitale verktøy. ICDP (International Child Development Programmes) ICDP er et sensitivitetsprogram som bevisstgjør en på samspill og kommunikasjon i møte med barn og foreldre. Det bygger på kunnskap om at kvalitet på samspill mellom omsorgsgivere og barnet har stor betydning for barnets utvikling. Målet med programmet er å støtte og styrke de voksne i deres rolle som oppdragere og omsorgsgivere for barn. De voksne skal bli bevisst sin egen rolle og skal lære å bruke de sidene ved samspillet med barnet som fungerer godt. Bergen kommune har i 2011 ytterligere sertifisert 17 veiledere i basis varianten av programmet, og fire tospråklig assistenter har fått opplæring i minoritetsvarianten. Flere barnehager har gjennomført veiledning med ICDP metoden for foreldregrupper i barnehagen. I 2012 planlegges det å sertifisere nye veiledere i basis varianten, samt gi tilleggsopplæring til spesialpedagoger og støttepedagoger i ICDP varianten som er tilpasset til foreldre for barn med funksjonsnedsettelse. Det er satset på større samarbeid med ulike instanser som arbeider med ICDP, for å koordinere arbeidet i kommunen. Veiledere har fått tilbud om nettverksgrupper og fagsamlinger i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familieetaten (BUF etat). 40 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

41 Barnehagen som læringsarena hele sektoren For hele barnehagesektoren i Bergen omfatter satsingen følgende områder: z Barnehageløftet statlig kompetansestrategi z Den kulturelle bæremeisen (DKB) z TRAS (Tidlig Registrering Av Språk) z Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole / 4-8 årsprosjektet Barnehageløftet - statlig kompetansestrategi Barnehageløftet er en statlig satsing i barnehagesektoren, og er basert på innholdet i Kunnskapsdepartementets Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Strategien ble videreført med ett år i For å realisere de statlige føringene, tildeles Bergen kommune årlig statlige midler til kompetanseheving av barnehagene. 30 % av midlene er øremerket utviklingsprosjekter i barnehagene. Gjennom barnehageløftet har 49 barnehager deltatt i ulike typer utviklings- og prosjektarbeid. I 2011 ble kommunen etter søknad tildelt kroner til et språkstimuleringsprosjekt for flerspråklige barn. Prosjektet har fått navnet Fra kunst til språk. Byrådsavdeling for barnehage og skole samarbeider med Fylkesmannen i Hordaland og Høgskolen i Bergen / NLA Lærerhøgskolen om å tilby kompetanseutviklingsprosjekter i kommunale og private barnehager. Gjennom Barnehageløftet har byrådsavdelingen invitert til nye samarbeidsprosjekter som kunne være med å realisere intensjonene i rammeplanen, og fra 2010 har 15 private og kommunale barnehager deltatt. Prosjektene er basert på fagområdene antall, rom og form samt digitale verktøy i barnehagene. Barnehagene får tildelt midler til prosjektstøtte og deltar i ulike samlinger, kurs og nettverk i prosjektperioden. Prosjektene avsluttes med en årlig erfaringskonferanse. Den Kulturelle Bæremeisen (DKB) Kunst og kultur har blitt et viktig satsingsområde i mange bergensbarnehager, og mye av æren har kommunens kunstformidlingsprosjekt Den Kulturelle Bæremeisen (DKB). Kunstformidlingsprosjekt har to hovedoppgaver: z utvikle gode produksjoner og formidlingsmåter for mindre barn i samarbeid med kunstinstitusjoner z utvikle og gjennomføre prosjekter i barnehagene i samarbeid med kunstnere DKB er et samarbeid mellom Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett og Byrådsavdeling for barnehage og skole. Kunstprosjektet er lagt til Barnas Kulturhus, og det er ansatt prosjektleder. Prosjektet har fått god oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. I 2005 vedtok bystyret Den kulturelle bæremeisen som et prøveprosjekt. Prosjektet kan vise til svært gode resultater, og med bakgrunn i dette vedtok bystyret våren 2012 at Den Kulturelle Bæremeisen videreføres som fast virksomhet. DKB arbeider kunstnere sammen med barnehagene, og det er opprettet en kunstnerbank med et titalls kunstnere som kan engasjeres til å arbeide sammen med barnehagene. Følgende private og kommunal barnehager utgjør pilotbarnehagene i DKB: Midtunhaugen Kanvas barnehage, Olsvikåsen Kanvas barnehage, Vappus Christinegård barnehage, KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

42 Nordåsgrenda barnehage, Fagertun barnehage, Salhus barnehage, Søre Skogvei barnehage, Gyldenpris barnehage, Ytrebygda barnehage, Vappus Øvsttun barnehage Byrådsavdeling for barnehage og skole har det administrative koordineringsansvaret for ni kompetansebarnehager tilknyttet Den kulturelle bæremeisen, som består av de første pilotbarnehagene i prosjektet, og som nå skal bidra til erfaringsspredning. Disse barnehagene er: Vappus Ladegården barnehage, Solbakken barnehage, Morvikbotn barnehage, Klosteret barnehage, Bortigard barnehage, Arnatveit barnehage, Skjoldtun barnehage, Akrobaten barnehage, Sandsli barnehage. Barnehager, kunstnere og fagpersoner tilknyttet DKB presenterer årlig sine prosjekter og erfaringer med å arbeide med barnehagebarn og kunst og kultur. I tillegg har ansatte i barnehagene deltatt på PUBstudiet i Kunst, kultur og kreativitet, 30 studiepoeng (Høgskolen i Bergen), både i 2010 og DKB prosjektets kvalitet har blitt befestet de tre siste årene, og har vakt både nasjonal og nordisk oppmerksomhet. Den nasjonale barnehageprisen har vært tildelt barnehager i prosjektet tre år på rad. Sandsli barnehage i 2009, Klosteret barnehage i 2010 og Akrobaten barnehage i TRAS TRAS står for Tidlig Registrering Av Språkutvikling - i daglig samspill. TRAS handler om observasjon av språk i daglig samspill og er det verktøyet som Bergen kommune prioriterer for å øke kompetansen i barnehagene når det gjelder forståelse av språk og forhold som har nær sammenheng med språkutvikling. Når det gjelder minoritetesspråklige barn vil det gjerne være behov for å bruke andre språkkartleggingsverktøy som er tilpasset denne gruppen. Ansvaret for oppfølgingen av TRAS, som å holde kurs, drive veiledning og oppfølging av kommunale og private barnehager i bydelene, ble i 2009 overført fra byrådsavdeling for barnehage og skole ved fagavdelingen til de pedagogiske fagsentrene. Bakgrunnen for dette var ønsket om å utvikle et bedre faglig miljø i den enkelte bydel. Personalet i fagsentrene fikk kompetanseoppfølging i løpet av høsten Det ble avholdt kurs i TRAS med til sammen 307 ansatte i private og kommunale barnehager høsten Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole årsprosjektet Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en veileder Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng barnehage og skole (2008). Veilederen anbefaler at kommunene utvikler en plan som konkretiserer sammenhengen barnehage og skole og legger rammene for overgangen mellom de to institusjonene. Fra våren 2009 har en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Fagavdeling barnehage og skole, ulike skoler og barnehager, samt fra et Pedagogisk fagsenter i Bergen kommune arbeidet med å utvikle en plan for dette samarbeidet. Planen er basert på Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i barnehagen, Stortingsmelding nr Og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring, Stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen og veilederen Fra eldst til yngst. Også Kunnskapsløftet og Rammeplan for barnehagens innhold har vært relevante styringsdokumenter på området. Arbeidsgruppen sitt mandat var å utvikle et felles arbeidsredskap for barnehagepersonalet og lærere i småskolen, som gir retning for samarbeidet og sammenhengen mellom barnehage og skole i Bergen. Fagavdeling for barnehage og skole inviterte pedagoger som skulle undervise på 1. trinn sammen med pedagoger for de eldste barna i barnehagene, til en todagers samling i begynnelsen av september 2011 («4-8-årsmøtet»). Samlingen inneholdt forelesninger om overgang barnehage og skole, samt parallellsesjoner innen felles fagområder for barnehage og skole, som sosial kompetanse, psykososialt læringsmiljø, lesing, realfag og digital læring. «4-8 års kurs» er avholdt for 63 pedagoger fordelt på 35 kommunale barnehager. Målsettingen er at både foresatte og barn skal oppleve en planlagt overgang fra barnehage til skole slik at barnet føler trygghet og opplever mestring. Ved utvikling av et godt samarbeid, en god sammenheng og en planlagt overgang mellom barnehage og skole kan en i større grad legge til rette for et helhetlig 42 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

43 opplæringsløp som ivaretar enkeltbarnets behov. Plan for samarbeid og sammenheng i barnehagene og bergensskolen ble ferdigstilt i 2011, og implementert fra og med våren Planen er presentert og distribuert til kommunale barnehager og skoler våren Det er avsatt egne budsjettmidler for gjennomføring av planen. Begrepet tidlig innsats ble introdusert i St. meld 16 ( ) Og ingen sto igjen som en nøkkel i arbeidet med å fange opp og følge opp de som trenger særskilt hjelp og støtte. Dette ble og et sentralt tema i stortingsmelding 18 ( ): Læring og fellesskap, hvor en belyser utfordringer knyttet til en høyere andel elever som mottar spesialundervisning og økt frafall i videregående skole. Våren 2012 har Bergen kommune vedtatt strategier for perioden i Tidlig innsats - læring for alle (B-sak 55/12). Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole års prosjektet inngår som en av strategiene for tidlig innsats. Følgende strategier med hensyn til sammenhengen mellom barnehage og skole ble vedtatt av bystyret: z Etablere gode møtearenaer og nettverk mellom ansatte i barnehage og skole. z Satse på felles kompetansehevende tiltak for ansatte i barnehagen og på småskoletrinnet. z Utvikle samarbeidet mellom private barnehager og grunnskolene. Minoritetsspråklige barn Barnehagen er en viktig integrerings- og språkopplæringsarena for barn i førskolealder, og et viktig grunnlag for opplevelsen av mestring på ulike områder senere i livet. Språket er både et kommunikasjonsmiddel, redskap for tenkning og refleksjon, samt uttrykk for følelser og opplevelser. Det er derfor viktig at barn med minoritetsbakgrunn lærer godt norsk før skolestart. Ved utgangen av 2010 var det til sammen 1280 barn med minoritetsspråklig bakgrunn med barnehageplass i Bergen kommune. Ved utgangen av 2011 var tallet 1501 barn; som gir en økning på 221 barn. Høsten 2012 hadde seks barnehager i Bergen kommune mer enn 50 % minoritetsspråklige barn. Disse barnehagene kan etter søknad tildeles ekstra ressurser. Bergen kommune har en lavere andel minoritetsspråklige i barnehagen enn andre store kommuner. Det er nå en økning i andel minoritetsspråklige barn i barnehage, men Bergen ligger fortsatt lavere enn andre store kommuner. Noe av forklaringen på dette er at mange minoritetsspråklige i Bergen er bosatt i bydeler der behovet er større enn antall plasser i bydelene/området (Årstad, indre Laksevåg i Laksevåg bydel og Bergenhus). Tallene fra 2011 viser en økning av yngre barn i målgruppen som søker barnehageplass. Figur 1 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter med barnehageplass i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, 2010 for alle kommuner Kilde: ASSS Nettverket Hovedrapport Rapporteringsåret 2010 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

44 Figuren illustrer at det er store forskjeller mellom kommunene i forhold til andelen i denne gruppen som går i barnehage. Men alle, bortsett fra Fredrikstad og Sandnes, har økt andelen fra i 2009 til Snitt for nettverket er nå på 69,4 %, og Bergen ligger litt under snittet. Det er utarbeidet brosjyrer som informerer om viktigheten av barnehageplass, og få foreldrene til å velge barnehage framfor kontantstøtte. Brosjyren er oversatt til 6 språk, og blir blant annet benyttet av helsestasjoner i rekrutteringsarbeidet. Høsten 2010 ble det startet en språkgruppe på Fridalen skole for å gi et tilbud til barn uten barnehageplass i bydelen. Språkgruppen er nå avsluttet, men tilbudet til denne gruppen er videreført ved at det er etablert en ny åpen barnehage (Språkstien åpen barnehage) høsten 2011 med to avdelinger. Den ene avdelingen har tilbud 2 dager i uken, den andre har utvidet sitt tilbud til 3 dager i uken. Avdelingen i Joachim Lampes vei er et samarbeidsprosjekt med Kirkens bymisjon, og avdelingen i Løvstakkveien er drevet av Bergen kommune. Åpen barnehage i Løvstakkveien har ansatt pedagogisk leder og en assistent. Foreldrene deltar med egne barn, og har et pedagogisk tilbud med fokus på systematisk språkstimulering Det er gitt ut tilbud til alle barn i Årstad som ikke har barnehageplass. Forsøket med gratis kjernetid i barnehage i områder med høy andel minoritetsspråklige barn er et statlig initiert forsøk av barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet. For å øke andel barn med minoritetsbakgrunn til barnehagen, er Bergen kommune tildelt statlige midler til gratis kjernetid i barnehage. Prosjektet startet opp 1. mars 2011, og gir alle barn som bor i utvalgte områder i Årstad bydel redusert foreldrebetaling av barnehageplass i 20 t/u. Våren 2011 var det i snitt 340 barn som hadde tilbud om gratis kjernetid. Prosjektet ble utvidet fra 1. oktober 2011 til å gjelde flere områder/bostedsadresser innen for skolekretsene Fridalen, Slettebakken og Ny Krohnborg og fra vil 400 barn være med i dette prosjektet. Norge er i dag et flerkulturelt samfunn og språklig, kulturelt og religiøst mangfold preger også barnehagen. Dette får konsekvenser for barnehagens pedagogiske innhold, arbeidsmåter og organisering. Ved økt andel minoritetsspråklige barn i barnehagen må personalet ha kunnskap til å møte utfordringer i hverdagen. Kompetanseplan i migrasjons-pedagogikk startet opp i september 2011 med 250 ansatte fra Årstad bydel. Gjennom 4 samlinger og nettverksarbeid, skal dette bidra til at de ansatte skal bli tryggere i sitt arbeid med å møte mangfold i barnehagen. Alle barnehager i Bergen vil få tilbud om deltakelse i kompetanseplanen. Det er fra høsten 2011 ansatt to migrasjonspedagoger og alle barnehager som har utfordringer knyttet til flerspråklig arbeid, kan benytte denne tjenesten. Tjenesten er knyttet til Pedagogisk fagsenter Årstad, men er byomfattende og gjelder for alle barnehagene i Bergen. Migrasjonspedagogene kan: z Veilede på systemnivå for å utvikle og tilrettelegge barnehagens språkmiljø. z Veilede barnehagepersonalet i arbeidet med å styrke det enkelte barns språklige ferdigheter i et andrespråks perspektiv. z Bidra med kurs og opplæring for personalet i barnehagen. 44 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

45 Kvalitetsmåling av barnehagene - dokumentasjon Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager TNS Gallup gjennomfører årlig denne foreldreundersøkelsen på vegne av Bergen kommune. Spørreskjemaet er utviklet og tilpasset i samarbeid mellom TNS Gallup og Bergen kommune med utgangspunkt i KS Bedrekommune-spørreskjema. I alt 70 barnehager deltok i foreldreundersøkelsen for de kommunale barnehagene i Bergen våren 2011, og det var femte året på rad at kommunen gjennomførte en undersøkelse blant foreldre til barn i de kommunale barnehagene. Nærmere 1550 foreldre har gitt tilbakemeldinger på barnehagens tjenestetilbud. Undersøkelsen bruker en skala fra 1-6, hvor 1 betyr at man er svært misfornøyd, mens 6 betyr at man er svært fornøyd. I framstillingen/figurene kategoriseres 1-2 som misfornøyd (rød), 3-4 kategoriseres som mellomfornøyd (gul) og 5-6 meget/svært godt fornøyd (grønn). Undersøkelsen viste at 77 % av de foresatte i Bergen kommune er svært godt eller meget godt fornøyd med barnehagens tilbud sett i forhold til sitt barns behov totalt sett, samme resultat som året før. Kun to prosent er misfornøyd med tilbudet. Det er likt med resultatet for Tilsvarende tall for 2009 var 74 %. Foreldreundersøkelsen i Bergen 2011 har et snitt på 4,7 totalt, som er uendret fra Dette er et resultat som må regnes som godt sammenlignet med andre foreldreundersøkelser innenfor offentlig sektor, der et snittskår på 4,5 eller høyere på en skala fra 1-6 regnes som et godt resultat. Brukertilfredshet vil alltid være en subjektiv vurdering av kvalitet, og basert på foreldres erfaringer. Det er noe avvik mellom bydelene; foresatte i Ytrebygda bydel er signifikant mindre fornøyd med barnehagetilbudet i Bergen kommune helhetlig sett med en skår på 4,5. Foresatte til barn i Åsane bydel er signifikant mer fornøyd med barnehagetilbudet helhetlig sett, med en skår på 4,8. Årstad bydel viser mest framgang, og ligger i 2011 likt med Bergenhus, Fana og Fyllingsdalen med en gjennomsnittskår på 4,7 poeng. Det er størst forskjell mellom bydelene når det gjelder tilfredshet på områdene fysisk miljø (barnehagens ute- og inneområder) med en variasjon på 0,6 poeng (se kapitlet Fysisk miljø). I tillegg tilfredshet med de ansatte og med informasjon (omtalt i kapittelet Barnehagens ansatte). Når det gjelder resultater for barnehagen som læringsarena omfatter undersøkelsen: z Foreldres tilfredshet med resultater (barnets kunnskap, adferd og holdninger) z Foreldrenes tilfredshet med barnets trivsel z Brukermedvirkning (barn og foresattes mulighet til medbestemmelse) z Foreldrenes tilfredshet med resultater (barnets kunnskap, adferd og holdninger) Snitt 2011 Snitt 2010 Snitt 2009 Snitt 2008 Barnehagens bidrag til ditt barns språkutvikling ,8 4,8 4,8 4,8 Tilrettelegging for ditt barns læring generelt ,8 4,8 4,7 4,8 Barnehagens bidrag til ditt barns fysiske utvikling ,7 4,8 4,7 4,7 Barnehagens bidrag til ditt barns sosiale utvikling Barnehagens arbeid med å skape holdninger som fremmer toleranse og respekt for andre ,0 5,0 5,0 5, ,9 4,9 4,9 4,9 Misfornøyd Mellomfornøyd Fornøyd Vet ikke Kilde: Foreldreundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunale barnehager TNS gallup. Skala 1-6 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

46 Foreldrenes tilfredshet med resultater (bydeler) Totalt sett er 68 prosent av de foresatte meget godt fornøyd med barnets utbytte av å gå i barnehage. Resultatene omfatter språkutvikling, barns læring, fysiske og sosiale utvikling, samt holdninger som fremmer toleranse og respekt for andre. Dette er områder som inngår i barnehagens samfunnsmandat, og som barnehagen har lange tradisjoner for å arbeide med. Det er barnehagens bidrag til barns sosiale utvikling som skårer høyest, og det har vært stabilt i alle år. Her er hele 77 prosent av de foresatte svært godt fornøyd, og de fleste bydelene oppnår samme skår som tidligere år, med unntak av Ytrebygda som går 0,3 poeng tilbake fra i fjor. Barnehagens arbeid med å skape holdninger som fremmer toleranse og respekt for andre ligger også høyt. Skåren har vært lik siden 2008, og 70 prosent av de foresatte er meget godt fornøyd med barnehagenes holdningsskapende arbeid. Når det gjelder barnehagens bidrag til barn språkutvikling oppnås samme snittskår som tidligere år. Det er 67 prosent av de foresatte som er godt fornøyd, men det er varierer fra 60 prosent i Laksevåg bydel til 74 prosent i Åsane. Årstad bydel har hatt størst fremgang, fra 57 prosent i fjor til 67 prosent i år. Barnehagenes tilrettelegging for barns læring generelt har lik skår som i Det er 65 prosent av de foresatte som er meget godt fornøyde med dette området, men med en variasjon på 57 prosent i Laksevåg bydel til 71 prosent i Åsane. På underpunktet barnehagens bidrag til ditt barns fysiske utvikling er totalskåren gått tilbake med 0,1 poeng fra Det er i gjennomsnitt 60 prosent av de foresatte som er meget godt fornøyd, og det varierer fra 49 prosent i Arna bydel til 66 prosent i Fana og Laksevåg. Arna bydel har gått tilbake med hele 0,3 poeng i år. Trivsel Trivsel for barn i barnehage handler om at det enkelte barn skal sees og høres som det unike barnet det er. Barnet skal møtes med forståelse, respekt, vennlighet og forutsigbarhet, samt positive forventninger og tilbakemeldinger. Det enkelte barn skal oppleve å mestre nye ferdigheter, både praktiske og teoretiske, og stimuleres til nysgjerrighet. Lek og aktiviteter og samspill med voksne og barn, er grunnlaget for trivsel, utvikling og læring i barnehagen. 46 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

47 Foresattes tilfredshet med barnets trivsel Foresattes tilfredshet med barnets trivsel Snitt 2011 Snitt 2010 Snitt 2009 Snitt 2008 Ditt barns muligheter for lek og aktiviteter ,0 5,1 5,0 5,0 Ditt barns samspill med de voksne ,1 5,1 5,0 5,1 Vennskapet med de andre barna ,1 5,1 5,0 5,1 Misfornøyd Mellomfornøyd Fornøyd Vet ikke Kilde: Foreldreundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunale barnehager TNS gallup. Skala 1-6 Barna trives svært godt i de kommunale barnehagene. Totalskåren er på 5,1 og viser et stabilt snitt de siste årene. Området har tre underpunkt: Mulighet for lek og aktiviteter, Barnets samspill med de voksne og Vennskap med de andre barna. Dette er et område som vurderes meget godt i alle bydeler, og forskjellene er relativt små. Foresattes tilfredshet med barnets trivsel (bydeler) KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/ Barnehagene i Bergenhus, Fana og Åsane vurderes best av bydelene med et snittskår på 5,1 på underpunktet Mulighet for lek og aktiviteter. Underpunktet Barnets samspill med de voksne vurderes best i Bergenhus og Åsane med et snittskår på 5,2 poeng. Årstad skårer høyest i forhold til underpunktet Vennskap med de andre barna med 5,2 poeng, og her har barnehagene i bydelen gått frem 0,2 poeng. Totalt sett er det hele 79 prosent av de foresatte er svært godt fornøyd og tilfreds med barnet trivsel i barnehagen. Det er 19 prosent som sier de er mellomfornøyd med barnets trivsel, og kun en prosent er misfornøyd. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

48 Brukermedvirkning Både barns medvirkning og foreldremedvirkning ble sterkere vektlagt da den nye barnehageloven trådde i kraft i Tilfredshet med brukermedvirkning er også for 2010 det området som har det svakeste resultat totalt sett i undersøkelsen. Tilfredshet med brukermedvirkning (bydeler) Dette området skårer svakere enn de øvrige områdene vi etterspør i foreldreundersøkelsen, og har gjort det i alle år undersøkelsen har vært gjennomført. Skåren er på 4,2 som i For 2011 var det 36 prosent av de foresatte meget godt fornøyd og gruppen mellomfornøyd er på 48 prosent. Det er 6 prosent som er misfornøyd, og det er hele 10 prosent som svarer vet ikke her. Tilfredshet med brukermedvirkning inneholder 3 underpunkt, der ett omhandler en vurdering av barnets mulighet for å være med å bestemme innholdet i barnehagen: Barnets mulighet for å være med å bestemme innholdet i barnehagen Barnets mulighet for å være med å bestemme innholdet i barnehagen Snitt 2011 Barnets muligheter for å være med å bestemme innholdet i barnehagen Snitt 2010 Snitt 2009 Snitt ,2 4,2 4,1 4,1 Kilde: Foreldreundersøkelse Misfornøyd gjennomført for Mellomfornøyd Bergen kommune Foresattes Fornøydtilfredshet Vet med ikke kommunale barnehager TNS gallup. Skala 1-6 Området skårer 4,2 og holder seg stabil fra Det er en stor andel, 46 prosent mellomfornøyde foresatte på dette området. I Arna er tilsammen 57 prosent i kategorien mellomfornøyd, og Ytrebygda bydel går hele 0,3 poeng tilbake fra i fjor. De andre to punktene under medvirkning handler om foresattes muligheter for medinnflytelse over tilbudet og hvordan samarbeidsutvalget med foreldrene fungerer: 48 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

49 Foreldrenes medvirkning og samarbeidsutvalget i barnehagen Foreldrenes medvirkning og samarbeidsutvalget i barnehagen Snitt 2011 Snitt 2010 Snitt 2009 Snitt 2008 Dine muligheter for medinnflytelse over tilbudet i barnehagen Hvordan samarbeidsutvalget med foreldrene fungerer ,2 4,2 4,1 4, ,2 4,2 4,1 4,2 Misfornøyd Mellomfornøyd Fornøyd Vet ikke Kilde: Foreldreundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunale barnehager TNS gallup. Skala 1-6 For underpunktet foresattes muligheter for medinnflytelse over tilbudet er totalskåren på 4,2 og den er lik med Hele 52 prosent er mellomfornøyd med dette området, og 7 prosent er misfornøyd. I Arna og Ytrebygda er 11 prosent misfornøyd med området. Barnehagene i Årstad har gått opp fra en snittskår på 4,0 til 4,2 i år, men fortsatt er 10 prosent av de foresatte misfornøyd med området. Når det gjelder underpunktet om hvordan samarbeidsutvalget med foreldrene fungerer er skåren på 4,2, og den er lik med Imidlertid viser undersøkelsen i år også at det er mange som ikke har kjennskap til dette, og dermed ikke tar stilling til hvordan samarbeidsutvalget fungerer. Hele 12 prosent svarer vet ikke på dette. I Bergenhus og Årstad er det i alt 16 prosent som svarer vet ikke. Både barns medvirkning og foreldremedvirkning skårer lavt, og som tidligere år har dette området det største utviklingspotensialet. # # utfordringer Videreutvikle barnehagen som læringsarena Sikre godt samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Tilrettelegge for økt brukermedvirkning (barn og foreldre) Få minoritetsspråklige til å søke barnehageplass Øke språkferdighetene til minoritetsspråklige barn før skolestart KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/ KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

50 i praksis Søre Skogvei barnehage Samarbeid med Adele Duus våren 2012: «Fra kunst til språk» Så er vi her igjen. Spente barn skal være med på en ny reise sammen med Mitwa Potovanja, det reisende øredyr. Adele som skal lede oss gjennom reisen, møter oss. «Hvor skal vi i dag mon tro?» Ingen vet enda, for reisen blir til underveis. Der hører vi den velkjente musikken, som ber oss tre inn i reiserommet. Vi starter på samme måte som de forrige gangene. Vi synger Mitwas reisesang, og vi er i gang. Vi kryper inn i skogen, og der er huset til Mitva. «Hvilken farge er det på døra?» «rød?, blå?, rosa?, svart?». Ingen forslag blir forkastet for døren kan ha mange farger. Vi banker på, og får komme inn og møte Mitwa. Han er klar for å reise. Men hvor skal vi i dag? I dag er det Ahmed som får bestemme. «Tyrkia» sier han høyt. Ahmed får ansvar for sekken og passet til Mitwa. Pass må en ha, for det har disse barna lært etter utallige reiser til ulike land som barna har tilknytning til, Irak, Polen, Somalia. Hva skal Mitwa ha med i sekken? Sekken blir sendt rundt og barna «lekelegger» oppi det de mener Mitwa må ha med, «Solbriller, teppe, bamse, bok..» Alle bidrar, og alt er like viktig. Selve reisen må planlegges. «Hvordan skal vi komme oss til Tyrkia?» Her er det Ahmed som bestemmer. «Vi må ta fly». Ja vi skal langt avgårde, så det er nok lurt og vi må fly av gårde. Ut med armene, så drar vi Slik fortsetter reisen. Adele tar hele tiden imot barnas innspill. Det er de som bestemmer, og de bidrar på hver sin måte. Noen har mye å komme med, andre er mer forsiktige. Det blir en annen måte å kommunisere. De leker seg inn i språket sammen. Vi er et annet sted, og ikke helt oss selv. Vi er en flerkulturell barnehage, og det vil si at mange av barna har et annet morsmål enn norsk. Språklig er de kommet ulikt i sin utvikling, men det har ikke noe å si, for dette er med på å bidra til videre utvikling, samme hvor de er på veien. Det å kombinere kunsten, musikken, språk og bevegelser gjør noe med barna. Det la opp til at barna fikk bruke sin kreativitet og fantasi på en ny måte, og vi oppdaget ressurser hos enkelte av barna som vi ikke ante var der. Tone Sandstå Styrer Søre Skogvei barnehage 50 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

51

52 Barnehagens ansatte Fakta Foreldrene til barna i de kommunale barnehagene er godt fornøyd med barnehagens personale Andel menn i barnehagene i Bergen i 2011 var 11,9 %, noe som er en liten nedgang fra 2010 (12,6 %) Stadig flere ansatte ønsker kompetanseheving mot fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kurs for barnehageansatte om omsorgssvikt og seksuelle overgrep Fra 2010 til 2011 har antall dispensasjoner fra utdanningskravet gått ned fra 35 til 25 Høy medarbeidertilfredshet i de kommunale barnehagene Sykefraværet i barnehagene har gått ned fra 12,3 % til 11,7 % fra 2010 til 2011 Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, læring og sosial utjevning. Det er derfor viktig for Bergen kommune å sikre et godt pedagogisk personale i barnehagene. En viktig forutsetning for livslang læring er at det enkelte individ er motivert for læring og utvikling. Motivasjon og lærelyst fremmes først og fremst når en mestrer den situasjonen en er i. Spesielt for barn er mestring viktig for å opprettholde troen på at en kan lære, og at en er i utvikling. Denne erkjennelsen er gyldig for alle menneskers læring. Den stiller barnehagesektoren overfor store utfordringer. En stor andel av de ansatte i barnehagene mangler barnehagefaglig kompetanse, samtidig som kravene til et systematisk pedagogisk barnehagetilbud øker. Bergen kommune har som mål å øke kvaliteten på barnehagetilbudet gjennom pedagogiske kompetanseutviklingstiltak for barnehagepersonalet på valgte satsingsområder og ved å videreutvikle og videreføre kvalitetsoppfølgingen i kommunale barnehager. I dette kapittelet ser en på kvalitet i barnehagen i forhold til bemanning, pedagogisk personell, menn i barnehagen, bemanningsnorm, dispensasjoner og ansatte i barnehagen. Videre presenteres status knyttet til kompetanse og kompetanseutvikling for assistenter, pedagogisk personell og i forhold til ledelse. Tilslutt presenteres noen resultater for Bergen kommune i forhold til arbeidsmiljø og nærvær. Bemanning Pedagogene i barnehagen Krav om formell utdannelse - førskolelærerutdanning eller annen høyskoleutdanning som gir barnehagefaglig og pedagogisk utdanning - er forbeholdt barnehagens styrer og stilling som pedagogisk leder. Disse utgjør ca. en tredel av bemanningen i barnehagen. Pedagognormen er basert på antall barn over og under 3 år. Utover dette må bemanningen være tilstrekkelig til at personalet kan drive en pedagogisk virksomhet (Barnehageloven 18). Det er ikke satt krav om utdannelse for det øvrige personalet i barnehagen. 52 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

53 Tall fra ASSS-nettverket 3 når det gjelder andel ansatte i private og kommunale barnehager med førskolelærerutdanning, viser at Bergen kommune ligger nest høyest med 40,3 %. Bare Trondheim kommune ligger høyere med 41,7 %. Bergen ligger altså 6,3 prosentpoeng over snittet, som er på 34 %. Dårligst ut kommer Stavanger kommune med 27,0 % førskolelærerdekning og Oslo kommune med 27,7 %. Andel ansatte med førskolelærerutdanning i Snitt ASSS-kommuner Kilde: ASSS Nettverket Hovedrapport rapporteringsåret 2010 Tall fra tidsperioden viser at andel med førskolelærerutdanning er stabil over tid. Tidsserie. Andel ansatte med førskolelærerutdanning i Kilde: ASSS Nettverket Hovedrapport rapporteringsåret Hovedrapport 2012 for rapporteringsåret 2011 foreligger per oktober 2012 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

54 Dette nøkkeltallet i ASSS-rapporteringen gjelder andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning i basisvirksomhet. I Bergen har noen barnehager ansatt eget renholdspersonale, mens andre kjøper renholdstjenester. Barnehager med eget renholdspersonale vil få en lavere skår på nøkkeltallet når sammenligningen omfatter samtlige ansatte. I Bergen er det gjort en bevisst innsats for å rekruttere nye ansatte med førskolelærerutdanning til de nye barnehagene. Andel ansatte med førskolelærerutdanning, annen pedagogisk utdanning eller fagutdanning. Kostratall per Kilde: ASSS Nettverket Hovedrapport Rapporteringsåret Kostra tall per Andel ansatte i kommunale og private barnehager med førskolelærerutdanning eller fagutdanning viser at Bergen kommune ligger på andre plass blant ASSS-kommunene med 43,6 %, etter Trondheim kommune med 45,3 %. Snittet for ASSS nettverket er på 38 %. Bergen har en høy andel faglærte og har hatt det over lang tid. Med to utdanningsinstitusjoner har Bergen er barnehagene hittil hatt gode muligheter for å ansette kvalifisert personale i barnehagene. Både Høgskolen i Bergen og Norsk Lærerakademi tilbyr i tillegg deltids-/arbeidsplassbasert utdanning. Barnehageeier har en plikt til å drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk, og å påse at kravene til utdanning og bemanning gitt i barnehagelovens 17 og 18 og tilhørende forskrifter følges. I barnehageloven 17 fremgår det at barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Av 18 fremgår det at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Høsten 2011 kom det en veileder fra Kunnskapsdepartementet om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter. I forskrift om pedagogisk bemanning heter det at det skal være minimum en pedagog per barn når barna er over tre år og en pedagog per 7-9 barn når barna er under tre år og barnas daglige oppholdstid er over seks timer. Å vurdere hva som er tilstrekkelig bemanning er et skjønnsspørsmål. Våren 2012 sendte Kunnskapsdepartementet ut på høring forslag til ny barnehagelov («Til barnas beste- ny lovgivning for barnehagene»). Et av lovforslagene fra Øie-utvalget går ut på å tallfeste barnehagens grunnbemanning ved å sette et makstall for antall barn per voksen i barnehagen. I Bergen kommune sin høringsuttalelse til ny lov støttes en styrking av pedagogtettheten i barnehagene, men Bergen kommune ønsker en kommunal fleksibilitet av antall barn per assistent/fagarbeider. Bergen kommune har i sin 54 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

55 høringsuttalelse også sagt at kommunen ønsker lokal frihet i forhold til fastsetting av gruppestørrelser. Forslag til ny lovgivning for barnehagene er nå til behandling, og forventes ferdigbehandlet i Bystyret har vedtatt å justere arealnormen i de kommunale barnehagene fra 5,3m 2 til 5m 2 for barn under tre år fra høsten 2012 etter vurdering av hver enkelt barnehage. Justeringen skal sees i sammenheng med pedagogtetthet i barnehagene. Ved å styrke pedagogbemanningen opererer en innenfor barnehagelovens norm, og samtidig utnytte arealet på en mer fleksibel måte. Løsningen innebærer å erstatte en assistent med en pedagog. Barnehagene vil således få styrket kompetanse og høyere pedagogisk kvalitet. Korrigerte oppholdstimer Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager er en indikator for produktivitet og kvalitet, og viser voksentettheten (barn pr voksne) i de kommunale barnehagene. Lave verdier betyr høyere voksentetthet, og tallene for Bergen har i flere år lagt over snittet i forhold til de øvrige kommunene i ASSS-nettverket. Høy voksentetthet i barnehagen har over flere år vært et kjennemerke ved barnehagene i Bergen, både kommunale og private. Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager i Kilde: ASSS Nettverket Hovedrapport Rapporteringsåret 2010 Bærum har hatt høy voksentetthet de siste tre årene, og har sammen med Oslo, Stavanger og Bergen hatt den høyeste voksentettheten i nettverket. Både Bærum, Oslo og Stavanger har en lav andel førskolelærere. Drammen og Trondheim har den laveste voksentettheten, og har samtidig høy andel med førskolelærere og faglærte medarbeidere. For Bergen kommune er mønsteret et annet; idet de kommunale barnehagene i Bergen både har høy voksentetthet og høy andel faglærte. Tendensen er en svak nedgang i voksentettheten. Dispensasjon fra utdanningskravet Barnehageloven 17, 3.ledd og 18, 3.ledd åpner for at kommunen som barnehagemyndighet kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder i tilfellene der det ikke kan skaffes personale som oppfyller kravene til utdanning. Bestemmelsene er fulgt opp i Forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder. Bergen kommune har hittil hatt god tilgang på søkere med godkjent førskolelærerutdanning, og få KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

56 dispensasjoner. Den gode tilgangen har vært naturlig med bakgrunn i at både Høgskolen i Bergen (HiB) og Norsk Lærerakademi tilbyr denne utdanningen. Bergen kommune har også satset på høy andel faglærte i barnehagene. Antallet ferdig utdannete førskolelærere ved HIB varierer noe fra år til år, men ligger mellom 160 og 200 i året. HiB tilbyr også førskolelærerutdanning på deltid over 4 år, som særlig vil være rettet mot fagarbeidere og assistenter som allerede er ansatt i barnehage og som ønsker å utdanne seg til førskolelærer. Dispensasjoner fra utdanningskravet Bergen kommune År Antall dispensasjoner Tallet for 2011 viser en nedgang i antall dispensasjoner siste år; fra 35 til 25. Majoriteten av de som har fått dispensasjon fra utdanningskravet er assistenter med lang fartstid i den barnehagen som søker dispensasjon. Sammenlignet med andre storbyer ligger Bergen kommune meget godt an med få dispensasjoner. Menn i barnehagen - likestillingsarbeid i barnehagen Evalueringsrapporten «Alle teller mer»(2009) slår fast at arbeidet med likestilling ikke vektlegges tilstrekkelig gjennom tiltak i barnehagen. Likestillingen inngår i barnehagens verdigrunnlag og det understrekes at gutter og jenter skal ha like muligheter til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Underskuddet på mannlige rollemodeller i barnehagen kan bidra til forsinke likestillingsarbeidet og arbeidet med kjønnsspørsmål. Det synes som om barnehagene kan ha en tendens til å understøtte et tradisjonelt kjønnsrolle-mønster. Byrådsavdeling for barnehage og skole gjennomførte i 2010 en likestillingsstudie med problemstillingen Hva forstår personalet i bergensbarnehagene med likestilling? - en studie av barnehager i Bergen Studien ble støttet av likestillingsmidler fra Fylkesmannen i Hordaland, og Høgskolen i Bergen fungerte som faglig veileder i arbeidet. Begrunnelsen for problemstillingen var at personalets forståelse vil være avgjørende for den praksis som utøves i barnehagens hverdag. Det ble både gjennomført gruppeintervjuer, individuelle intervjuer samt spørreskjema til 300 personer i kommunale og private bergensbarnehager. Svarprosenten var 33. Resultatene fra undersøkelsen ble analysert i fire kategorier; hvordan arbeidstakerne i barnehagen forstår begrepet likestilling, likestillingsarbeid i barnehagehverdagen, implementering av styringsdokumenter samt personalet holdninger til menn i barnehagen. Noen funn fra undersøkelsen z Begrepet likestilling blir oppfattet og tolket på ulike måter; mange bruker likhet og likeverd når de skal forklare hva de legger i likestilling z Gutters og jenters lekemønstre representerte for en stor del tradisjonelle kjønnsrollemønstre 91 % svarte at det var viktig med menn i barnehagen, men likestillingsarbeid hadde likevel lav prioritet Få styrerne hadde grundig innsikt i styringsdokumentene om rekruttering av menn «Menn er viktige kun om de er kvalifiserte - ikke for å få opp prosentandel menn». 56 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

57 I 2011 fikk Bergen kommune midler av Fylkesmannen i Hordaland til oppstart og drift av en MiB-gruppe (Menn i barnehage) barnehageåret Nettverksgruppen har arrangert faglig orienterte kveldsmøter for menn som arbeider i bergensbarnehagene, og barnehageansatte som ønsker mer informasjon om temaet, etter tilsvarende modell fra flere andre norske byer. Målet med arbeidet er å øke andelen menn i barnehagen, men ikke minst også å beholde menn i eksisterende stillinger. Tiltaket vil bli videreført i regi av kvalitetsutviklingsplanen for barnehagene i Bergen «Sammen for kvalitet». Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene i Kilde: ASSS Nettverket Hovedrapport Rapporteringsåret 2010 ASSS-kommunene ligger et stykke unna målsetningen om 20 % menn i barnehagene, men de fleste kommunene har likevel hatt en vekst de siste årene. For Bergen kommune viser andelen menn i barnehage en jevn økning i perioden , med 12,6 % i 2010, en økning med 2 prosentpoeng siden Kommunene Oslo (14,5 %) og Tromsø (14,2 %) hadde høyeste andelen menn til basisvirksomhetene i barnehage i rapporteringsåret For 2011 er andel menn til basisvirksomhet i barnehagene i Bergen 11,9 %, en liten nedgang fra Kompetanse og kompetanseutvikling Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Kompetanseutvikling er helt sentralt for å styrke barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus. Bergen kommune vil, både i rollen som barnehagemyndighet og barnehageeier, legge grunnlag for nødvendige kompetanse i barnehagen. Det har vært stor aktivitet relatert til etterutdanning i Bergen kommune. Byrådsavdeling for barnehage og skole har et tett samarbeidet med Fylkesmannen i Hordaland, Høgskolen i Bergen og NLA Lærerhøgskolen om å tilby kompetanseutviklingsprosjekter i kommunale og private barnehager. Kompetanseheving av assistenter - fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget Assistenter i barnehagen kan ha ulik utdanningsbakgrunn, men det vanligste er yrkesutdanning fra videregående opplæring. Bergen kommune satser på kompetanseheving av assistenter. Det pågår et treårig prosjekt med varighet fra til for å kartlegge og oppgradere kompetansen til assistentene i barnehager og skoler med sikte på å øke denne til godkjent fagarbeider i barne- og ungdomsarbeiderfaget for flest mulig i målgruppen, og det er ansatte egen prosjektleder å arbeide med KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

58 dette. Det er utarbeidet ulike kartleggingsmetoder i henhold til tilrettelegging for å kvalifisere ansatte, med tanke på å melde seg opp til fagprøve. Assistentene er gruppert etter hvilken bakgrunn de har med tanke på å få utnyttet voksenretten knyttet til videregående opplæring, og ut i fra dette er det laget ulike læringsveier. Per november 2011 hadde 241 assistenter svart på kartleggingen. I løpet av 2011 deltok ca. 30 ansatte i studiering og var oppe til teoretisk eksamen, 14 ansatte har bestod fagprøven og 60 ansatte oppmeldt til fagprøve. Det arbeides kontinuerlig for å gi tilbud til alle som ønsker fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Stadig flere ansatte ønsker kompetanseheving mot fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Tallene pr viser at tilsammen 280 assistenter har respondert. Av disse har 180 ansatte gått opp til den teoretiske eksamen. 75 ansatte har bestått fagprøven og 21 ansatte er oppmeldt til fagprøve og venter på å få avlegge den. Fagdag Byrådsavdeling for barnehage og skole har gjennom flere år arrangert fagdager for ansatte i private og kommunale barnehager, første store samling ble avholdt i Fagdagene legges normalt til en planleggingsdag i november måned. Tema for fagdagen i 2010 var «Kvalitet i barnehagen». På fagdagen i november 2011 deltok til sammen 1100 ansatte fra private og kommunale barnehager, og temaet var «Barnehagen i bevegelse - samfunnsmandatet». Både i 2010 og 2011 ble det arrangert en rekke parallellseksjoner om temaene. Tema for fagdagen 9.november 2012 er «Vennskap og deltakelse». Økt kunnskap og bedre rutiner rundt omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn I saken «Tid for kvalitet i barnehagen» (B-sak 166/10) ble det vedtatt å utvikle tiltak i barnehagesektoren for å øke kunnskapen og bedre rutinene rundt omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn. Det er derfor utarbeidet en egen kompetanseutviklingsplan for å øke handlingskompetanse til de ansatte i barnehagen, og kursrekken har blant annet tema som «samspill mellom barn og foreldre», «skadevirkninger av rus, vold og andre belastninger» og «den nødvendige samtalen». Kompetansepakken er tenkt som et hjelpemiddel når barnehagen er bekymret for et barn, og målet med opplæringen er å gjøre ansatte i barnehagen i stand til å se signaler som kan gi grunn til bekymring. Det er imidlertid viktig at barnehagene har et godt samarbeid med blant annet helsestasjon og barnevern. I løpet av 2011 fikk 90 ansatte - både pedagoger og assistenter - fordelt på 23 barnehager i Fyllingsdalen og Laksevåg bydeler kompetanseheving på feltet. I løpet av 2012 har de resterende bydelene fått tilbud om slik opplæring og det er det gjennomført kurs i 92 barnehager og for 350 pedagoger. Siste samling avholdes i løpet av oktober måned. Kurset har som mål å styrke de barnehageansattes handlingskompetanse i møte med risikoutsatte barn. Ledelse i barnehagen Styrer, pedagogisk konsulent og pedagogiske ledere utgjør barnehagens lederteam. Lederteamet har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for hele personalet, og at det utvikles en felles forståelse for målene. Barnehagens lederteam skal også tilrettelegge for bredest mulig medvirkning fra barn, foreldre og personale. Godt lederskap danner grunnlaget for at de ansatte kan ta i bruk sin kompetanse slik at kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. Pedagogisk ledelse handler om å lede læringsarbeid ved å stimulere personalet til å reflektere over egen og barnehagens praksis, der målet er at personalet lærer av den innsikten refleksjonene gir og bruker kunnskapen i sitt videre arbeid. I dette arbeidet inngår metodiske tilnærminger til samhandling, deling og refleksjon for å se hvordan barnehagens samlede ressurser kan utvikles og organiseres for å ivareta barnehagens kjernevirksomhet, nemlig barnets trivsel og utvikling. Pedagogisk ledelse i barnehagen som organisasjon handler om utvikling av et felles språk og begrepsapparat og felles mentale modeller basert på et felles barne-, lærings- og organisasjonssyn. 58 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

59 Pedagogisk kvalitet Styrer har stor betydning for barnehagens pedagogiske kvalitet og personalets læring og utvikling, og har som leder mange roller å fylle. Hun/han skal være brobygger, oversetter, gi mening til valg i arbeidet og skal være en som kan være med å fortolke og gjøre begripelig det som skjer i omgivelsene og det som ligger i styringen av sektoren. Styrer skal også ha rollen som kunnskapsutvikler og kunnskapsspreder, men kanskje mest av alt lede læringsprosesser. Pedagogisk ledelse er ikke bare knyttet til å få i gang læring i organisasjonen, men også å få aktørene til å anvende det de lærer på en selvstendig og kreativ måte som kommer organisasjonen til gode. Lederoppfølging Gjennom lederoppfølgingen praktiseres samarbeidet mellom beslutningsnivåene i kommunen dvs. mellom byrådsavdelingen, nivå 1 og den enkelte resultatenhetsleder på nivå 2. Lederavtalen er det styringsdokumentet som regulerer samarbeidet mellom overordnet nivå og resultatenheten. Avtalen underskrives av områdeleder (en i hver bydel) og resultatenhetsleder. Hensikten med lederavtalen er å klargjøre resultatenhetsleders ansvar for å utøve ledelse og prioritere i henhold til avklarte resultatmål og rammer. Lederavtalen klargjør samtidig sentralt nivås ansvar for å gi støtte og tilrettelegging for at målene skal nås. Samlet skal dette skape et grunnlag for utvikling. Lederavtalen tar utgangspunkt i de mål og verdier som er nedfelt som kommunens gjeldende arbeidsgiverpolitiske mål, forventninger til lederutførelse, handlingsplanen og måltall fra BMS som ligger i styringskortet. Vurderingskonklusjonen fra kvalitetsoppfølging vil framover bli tatt inn i lederavtalene. Lederavtalen og de ulike perspektivene i BMS følges opp gjennom ledersamtalen. Ledersamtalen er resultatenhetsleders form for medarbeidersamtale med kommunaldirektøren eller den vedkommende bemyndiger. I byrådsavdeling for barnehage og skole er det 166 enheter, det er områdelederne som gjennomfører ledersamtaler i hver sin bydel på vegne av kommunaldirektøren. Ledersamtalene holdes to ganger i året, den ene på høsten, i forkant av inngåelse av ny lederavtale. I denne samtalen gjennomgås lederavtalen og det er fokus på hva som skal oppnås og hvordan dette skal gjøres. Et halvår etter er det en oppfølgingssamtale i forhold til det som ble nedfelt i lederavtalen. Begge samtalene har fokus på resultatoppnåelse og utvikling i henhold til resultatmålene for virksomheten, og vurdering og utvikling av resultatenhetsleders ledelsesutøvelse. Samtalen inneholder også tydelige forventninger fra arbeidsgiver mht utvikling av resultater og innsats. I tillegg til de to ledersamtalene har områdelederne og oppfølgingsenhetene mange uformelle samtaler med lederne. Dette er samtaler der lederne har behov for veiledning og råd eller samtaler der de bare har behov for å snakke med noen som kan høre på gleder og utfordringer i jobben. På denne måten sikres at lederne blir sett og hørt og har et støtteapparat i en noen ganger ensom og utfordrende lederrolle. Områdeleder er styrers nærmeste overordnete. Bergen kommune avvikler hvert år en digital medarbeidertilfredshetsundersøkelse (MTU). Oppfølging av MTU sammen med enhetens arbeidsmiljøgruppe(amg), er et tema som tas opp i ledersamtalen. Lederutvikling z Styrermøter avholdes et par ganger i halvåret og er informasjons- og fagmøter der innholdet bestemmes av fagavdelingen i samarbeid med kommunaldirektør og byråd. Målsettingen med møtene er å gi faglig påfyll og dialog direkte med lederne for fremtiden er det ønskelig at også disse møtene følger anbefalingene hva gjelder, lærende møter og med gode læringsprosesser for å få til kvalitetsutvikling. z Ledersamlinger. En gang hvert annet år samles alle ledere i Byrådsavdeling for barnehage og skole over 2 dager. Innhold i samlingene er knyttet mot lederfunksjonen og byrådsavdelingens satsningsområder. KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

60 z Områdemøter ledes av områdelederne, og har faglig fokus der arbeidsmåten er læring og dialog, samt erfaringsutveksling og kunnskapsdeling. Det tilstrebes at det er en viss parallellitet i temavalg innenfor ledelsestema mellom skole og barnehage. Personal- og økonomi rådgiverne deltar også på disse møtene. Bakgrunnen for dette er at faglig fokus også influerer på personal- og økonomistrategi. Kompetanseheving for ledere Med bakgrunn i at det stilles store krav til styrer, har staten startet et nasjonalt program for lederutdanning. Lederutdanning for styrere er en utdanning for styrere/ daglig ledere som har faglig ansvar, administrativt ansvar og personalansvar. Utdanningen er på 30 studiepoeng og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. Utdanningen gjennomføres på deltid mens styrer/daglig leder er i arbeid. Norges Handelshøyskole (NHH) og Administrativt Forskningsfond (AFF), tilbyr programmet i Bergen. Det har vært stor søknad både nasjonalt og i Bergen til nasjonalt program for lederopplæring (NHH). 8 styrere tar denne lederutdanningen som er ferdig til jul 2012 og 7 nye styrere skal begynne i januar 2013 (ferdig 2014). De siste 6 årene har byrådsavdeling for barnehage og skole hatt et tilbud om masterutdannelse for ledere. Utdanningen gis i regi av BI, går over tre år og foregår parallelt med at deltakeren fungerer som enhetsleder. Tre styrere har deltatt. Bergen kommune har utviklet et system for lederutvikling, som består av blant annet følgende elementer: z Lederskolen: Utdanning for utvalgte og erfarne ledere i Bergen kommune. Programmet går over 2 år og gir 30 studiepoeng på masternivå. Første kull begynte på studiet i 2012, her startet 2 styrere opp. Byrådsavdeling for barnehage og skole vil prioritere styrere til lederskolen. For å sikre at kommunen kan dra nytte av den økte kompetanse som lederne tilføres gjennom programmet, er det innført en bindingstid på to år. z Basisledelse: Obligatorisk kursprogram for alle ledere med personalansvar i Bergen kommune. Kursprogrammet består av 5 kurs som skal gjennomføres i løpet av de to første årene som leder. z Lederverktøy: Valgfrie kurs på Kursbørsen innen viktige kompetanseområder for ledere. Samlet gir dette et helhetlig og bredt kompetansetilbud til ledere i Bergen kommune. Med Lederskolen innføres også et spisset tilbud for de lederne som den enkelte byrådsavdeling ønsker å satse på. Kompetansegivende tiltak basert på statlige midler Det er arrangert en rekke kurs og kompetansehevingstiltak basert på statlige midler for hele barnehagesektoren i Bergen. Punktene under synliggjør tiltak som byrådsavdelingen har gjennomført i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner og andre aktører. Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning (Abf) I 2009 ble de ni første kommunale assistentene/ barne- og ungdomsarbeidere tatt opp til Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning ved NLA Lærerhøgskolen. Året etter ble tre kommunale søkere tatt opp til studiet, og i 2011 ble ytterligere 3 til tatt opp. Tilsammen 15 assistenter/barne- og ungdomsarbeidere nå følger dette studiet. Byrådsavdeling for barnehage og skole ved fagavdelingen gjennomførte intervju og innstilling i forkant av opptaket. Det har siden blitt tildelt studiestøtte til alle de kommunale assistentene/fagarbeiderne. Studier igangsatt for pedagogisk personell z Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med vekt på Kunst, kultur og kreativitet, PUB - 15 studiepoeng, ved Høgskolen i Bergen. Studiet ble startet henholdsvis i 2009, 2010 og z Studie i pedagogisk utviklingsarbeid, PUB - 30 studiepoeng, Forebyggende og tidlig innsats tverrfaglig samarbeid i barnehagen til barnets beste ble startet opp i 2010 og KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

61

62 Rundt 25 studenter fra Hordaland har blitt tatt opp til de enkelte studiene. Høgskolen i Bergen tilbyr også veilederutdanning av mentorer for nyutdannede pedagoger i barnehage og skole, samt førskolelærerutdanning deltid. Danningsprosjekt Rammeplanen understreker at gode danningsprosesser setter barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Bergen kommune har samarbeidet med Høyskolen i Bergen om prosjektet «Barnehagen som danningsarena». To barnehager har deltatt i prosjektet i 2010 og 2011; Øyjorden (Smartboard) og Mulesvingen (It s learning). I tillegg har Fylkesmannen i Hordaland et prosjekt kalt «Barnehagen som danningsarena og læringsmiljø» og her deltar seks bergensbarnehager sammen med 11 barnehager fra kommunene Voss, Askøy, Kvam, Sveio, Meland, Ullensvang, Kvinnherad, Fusa og Stord. Høgskolen i Bergen (HiB) og NLA Lærerhøgskolen tilbyr to ulike undervisningsopplegg i barnehagenettverk innen temaet. De seks barnehagene som - etter interessepåmelding - er tildelt plass er Blokkhaugen barnehage, Einerhaugen barnehage, Eldshovden barnehage, Fanatunet barnehage, Storetveit barnehage og SiB Oppigard barnehage. Prosjektet går ut 2012, og det vil publiseres fagartikler fra utviklingsarbeidet fra de respektive barnehagene, som også skal brukes i arbeidet med nasjonal plan for kvalitetsutvikling i barnehagen. Lokal praksisplan - samarbeid mellom barnehageeier og høgskole Byrådsavdeling for barnehage og skole samarbeidet med Høgskolen i Bergen om prosjektet, som var godkjent av Utdanningsdirektoratet. Tema for prosjektet som ble avsluttet våren 2011 var samarbeid om praksisopplæringen i førskolelærerutdanningen mellom Bergen kommune og Høgskolen i Bergen. Prosjektet satt fokus på praksisteam som er ett av møtestedene mellom barnehage og høgskole som kan bidra til faglig samarbeid. I prosjektet har også styrere og praksislærere i fellesskap laget en mal for utarbeidelsen av lokal praksisplan i barnehagen. Bergen kommune og Høgskolen i Bergen skal bygge på erfaringene fra prosjektet i samarbeidet om studentpraksis i førskolelærerutdanningen. Samarbeid med Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og utdanning Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og utdanning (OMEP) Norge har som oppgave og mål fremme gode oppvekstsvilkår for ethvert barn, dets utvikling, velvære og trivsel i familien, barnehagen og samfunnet. Organisasjonen ønsker å arbeide aktivt for å øke kvaliteten i barnehager og andre omsorgsformer for småbarn og ivareta barns interesser i slike saker overfor myndigheter og eiere, sant å støtte forskning og virksomhet som kan bedre barns livskvalitet og ivareta barns rettigheter slik de kommer til uttrykk i FNs konvensjon for barns rettigheter. Hovedarbeidsområdene i 2010 og 2011 har vært å fremme temaet bærekraftig utvikling og barns rettigheter. Bergen kommune har bidratt aktivt til å fremme bærekraftig utvikling i barnehagen gjennom medvirkning og tilrettelegging av to konferanser i Nesten 100 barnehagefolk fra både barnehager og høgskoler besøkte Øyjorden barnehage 14. november På den fulltegnede kveldskonferansen fikk deltakerne innblikk i OMEP som organisasjon. Det ble også holdt ulike foredrag om de yngste barna og OMEPs arbeid med bærekraftig utvikling i barnehagen. På VilVite-senteret 31. oktober og 1. november arrangerte OMEP Norge konferanse for 80 nasjonale og internasjonale deltakere om temaet bærekraftig pedagogikk, hvor den kjente engelske forskeren Paul Clark var hovedforedragsholder. Konferansen hadde sitt primære fokus på kunnskap om natur og miljø, biologisk mangfold, forbruk, ressurser og fordeling, og hvordan barnehager kan arbeide med dette. 62 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

63 HiB ønsker å fortsette samarbeidet med OMEP, og er i dialog med interesserte barnehager om fortsatt deltakelse i prosjektet. Arbeidsmiljø og trivsel Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen i Bergen kommune (MTU) ble gjennomført for femte gang i september Til sammen 91 kommuner benyttet denne undersøkelsen i 2010, og spørsmålene er utarbeidet av KS («Bedrekommune»). Det ble gjort en del endringer i spørsmålsstillingen i 2008, da det ble lagt til spørsmål om mobbing, diskriminering, varsling, samt medarbeidersamtalen. Dette gjør at resultatene i MTU de siste årene ikke uten videre kan sammenlignes med funn fra før Svarprosenten for Bergen totalt sett i MTU 2010 var på 65. Tilfredsheten var på samme nivå som landsgjennomsnittet. Medarbeiderne er mest fornøyd med samarbeid og trivsel med kolleger og med innholdet i jobben. I 2011 ble det ikke gjennomført medarbeidertilfredshetsundersøkelse, men Bergen kommune har fra inneværende år utarbeidet egen medarbeidertrivselsundersøkelse. Denne erstatter KS-undersøkelsen som har vært brukt tidligere, og er tilgjengelig for alle ansatte i Bergen kommune i november Nærvær Sykefraværet i Bergen kommune - og totalt sett for Bergen kommune - årene (2012) Barnehage 12,2 12,6 12,3 11,7 Bergen kommune totalt 9,7 9,9 9,3 9,4 Sykefravær er en faktor som innvirker på stabiliteten i barnehagen og kan redusere kvaliteten på barnehagetilbudet. Sykefraværet i barnehagene viser en nedgang fra 12,3 % til 11,7 % fra 2010 til Til tross for stort fokus på området har flere storbyer opplevd en økning i sykefravær de senere år. Stor nyetablering og mange nye medarbeidere i barnehagene på kort tid, kan ha gitt økt sykefravær. Sykefravær er i rapporteringen definert som eget fravær som er egenmeldt og legemeldt (ikke sykt barn og ulike permisjoner pga sykdom). Gjennomsnitt sykefravær i ASSS-nettverket i 2010 var 10,1 %, slik at Bergen kommune ligger noe over snittet. Bergen kommune har store utfordringer knyttet til et høyt sykefravær i barnehagesektoren. Langtidsfraværet utgjør halvparten av det samlete fraværet, og tilbakemeldingene fra barnehagene kan tyde på at en stor del av langtidsfraværet er knyttet opp til graviditet. Nærværsprosjektet, som ble startet i 2008, har arbeidet systematisk for å øke nærværet i Bergen kommune. Sentralt i prosjektet er å legge vekt på dem som er på jobb, ikke bare på dem som er borte. Hovedmålet var å redusere sykefraværet med to prosentpoeng i hele kommunen i løpet av en periode på 4 år, fra 9,9 % til 7,9 %. I prosjektet var det opprettet en ressursgruppe med 5 nærværspionerer som jobbet systematisk med de enhetene - herunder også de barnehagene- som slet med lavt nærvær. Det systematiske arbeidet innebar at de gikk gjennom HMS-rutinene ved barnehagen, organisering av arbeidsmiljøgruppen og innhold i denne gruppen, kartla fraværet og gjennomgikk av rutiner for oppfølging av sykemeldte. I tillegg til enkelttiltak vil arbeidet med å få økt nærværet først og fremst skje gjennom å få de enkelte ledere og medarbeidere til å ta et større ansvar for nærværet. Av konkrete tiltak kan nevnes opprettelse av arbeidsmiljøgrupper, nærværsdager, jordmor-oppfølging av friske, gravide samt bedre rutinene for kontakt mellom arbeidsplass og den sykemeldte. Byrådsavdelingen har i 2011 gjennomført 4 kurs for ledere med personalansvar der tema er nærvær og KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

64 oppfølging av arbeidstakere i et IA perspektiv. På forespørsel deltar oppfølgingsenheten sammen med NAV på personalmøter ute i enhetene med likelydende tema. Byrådsavdelingen har et godt samarbeid men NAV arbeidslivssenter og faste kontaktpersoner i NAV lokalt. Det er satt opp faste samhandlingsmøter med NAV arbeidslivssenter og byrådsavdelingen. Med nye IA regler ser byrådsavdelingen at lederne er tettere på sine ansatte med oppfølging av sykemeldte på et tidlig tidspunkt. En ser også at NAV gjennomfører en tettere oppfølging av Bergen kommune som arbeidsgiver. Bergen kommune som IA bedrift tilrettelegger for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, i stor utstrekning. I noen tilfeller fører tilrettelegging til at stillingens innhold blir varig endret. I de tilfeller strekker barnehagene seg for langt med tilrettelegging og beholder dermed de personer som gjerne har et hyppig fravær. Nærværsprosjektet ble avsluttet høsten 2011 og endret da status fra prosjekt til hverdagsliv. Nærværsarbeidet skal i fortsettelsen inngå systematisk HMS-arbeid, lederutvikling og individuell oppfølging av medarbeidere. Foreldrenes tilfredshet med de ansatte i barnehagen Kvaliteten i barnehagen er avhengig av barnehagens personale. De ansattes personlige og pedagogiske kompetanse er den viktigste forutsetningen for å skape gode barnehager og å utvikle virksomheten i tråd med brukernes behov. I foreldreundersøkelsen Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager, som TNS Gallup har gjennomført for Bergen kommune våren 2011, ble de foresatte spurt om grad for fornøydhet med barnehagens faglige dyktighet, personalets omsorg for barnet og om personalets samarbeid med foresatte. Undersøkelsen bruker en skala fra 1-6, hvor 1 betyr at man er svært misfornøyd, mens 6 betyr at man er svært fornøyd. I framstillingen/figurene kategoriseres 1-2 som misfornøyd (rød), 3-4 kategoriseres som mellomfornøyd (gul) og 5-6 meget/svært godt fornøyd (grønn). Foresattes tilfredshet med de ansatte Snitt 2011 Snitt 2010 Snitt 2009 Snitt 2008 Personalets faglige dyktighet ,8 4,8 4,8 4,8 Personalets omsorg for barnet ,2 5,2 5,1 5,1 Personalets samarbeid med deg som foresatt ,8 4,8 4,8 4,8 Kilde: Foreldreundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunale barnehager TNS gallup. Skala KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

65 Foresattes tilfredshet med de ansatte (bydeler) Kilde: Foreldreundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunale barnehager TNS gallup. Skala1-6 Foresattes tilfredshet med de ansatte har en totalskår på 4,9. En tilbakegang på 0,1 poeng fra Av de tre underpunktene er det personalets omsorg for barnet som viser høyest gjennomsnittskår med 5,2 poeng. Dette underpunktet vurderes som meget godt på tvers av bydelene. Barnehagene i Åsane har høyest skår på 5,3 poeng, mens Ytrebygda ligger lavest med en skår 5,0. Når det gjelder de foresattes vurderinger av personalets faglige dyktighet har skåren vært stabil på 4,8 poeng de tre siste årene. Totalt sett er 68 prosent godt fornøyd mot 67 prosent i fjor. Her er det ulikheter bydelene i mellom. Ytrebygda ligger lavest med et snitt på 4,7, mens Åsane sitt er på 5,0. Underpunktet personalets samarbeid med de foresatte har skåret likt i alle år, og snittet er 4,8. Det vurderes meget godt i de fleste bydelene, men det er en variasjon på 0,4 poeng fra Ytrebygda med 4,5 til Åsane på 4,9 poeng. # # UTFORDRINGER Intensivere arbeidet med å rekruttere og beholde menn i barnehagene og sette fokus på likestillingsarbeidet gjennom holdnings- og verdiarbeid Utvikle barnehagens pedagogiske ledelse gjennom ulike tiltak for styrerne og styrking av barnehagens lederteam Gi assistenter mulighet til å ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget Øke nærværet KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

66 I praksis Granebo/RADIOSTASJONEN naturbarnehage Rekruttere og beholde menn i barnehagen Barne-og familiedepartementet har gitt ut en handlingsplan for likestilling hadde som mål å få 20 % mannlige ansatte i barnehagen innen utgangen av De fleste kommuner, bydeler og private barenhagedrivere har nok ikke oppnådd denne målsetningen. Derfor er jeg som styrer veldig stolt over å kunne si at vi i Granebo/Radiostasjonen Naturbarnehage oppe på Fløyen, har over halvparten av vårt personalet menn. I og med at vi er en naturbarnehage så tror nok de fleste at dette er grunnen til at vi har så mange menn som søker seg hit. Dette kan nok til en viss grad stemme. Men for at de skal bli værene i barnehagen er det nok mer som spiller inn en at vi kun driver med naturbarnehage. Det er mye som kan sitte i «veggene» Altså kulturen for hvordan man er mot hverandre, og hvilken forventing man har av hverandre som menn eller kvinner. Det å få lov til å være den personen man er i stedet for å bli lagt til forventinger til at mennene som er i barnehagen skal gjøre «manneting» kan være et tankekors. Hos oss er det viktig at alle føler seg inkludert, og at man blir tatt vare på. Her trenger man ikke å være verdensmester i å hogge ved selv om man er mann. Fellesskapet og omsorgen for hverandre med et motto om å gjøre hverandre gode, er av stor viktighet. Jeg tror at det fort kan bli stigmatisering at man forventer et sett med interesser, ferdigheter eller egenskaper bare fordi man er mann. Hos oss er ikke mennene i barnehagen en minoritetsgruppe, og en konsekvens av det er at jeg synes at personalet er flinke til å se hver enkelt person enten man er dame eller mann. Med å se på de gode kvalifikasjonene hvert enkelt individ har, så blir fokuset rettet etter subjektet og ikke objektet. Jeg tror det aller viktigste en barnehage må gjøre for å klare å holde på mennene i sin barnehage, er hvordan kulturen, forventingene og holdningene til hverandre er. Hvis en barnehage har en tro kopi av et hjem med mange symboler og effekter, der det blir strikket og heklet på pauserommene. Så kan dette være med å avvike til en balansegang mellom kjønnene. Etter mitt syn, så er det aller viktigste at du er en god medarbeider, ivaretar barnas behov for omsorg og lek, fremmer læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling og vil barnets beste om du nå er en mann eller kvinne. Elin Elisabeth Eggen Styrer Granebo/Radiostasjonen Naturbarnehage 66 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

67 i praksis rosetårnet BARNEHAGE En hverdag i barnehagen I alle år har me i Rosetårnet Barnehage hatt karneval på seinvinteren, og sidan vi begge er musikarar, har vi stått for det musikalske innslaget. Vi tok med eige utstyr og spelte opprocka barnesongar. Etter eit karneval for nokre år sidan snakka me saman og var einige om at dette var for gøy, og for bra til å berre gjere ein gong for året. Vi kontakta styraren, som var ny av året, og la fram vår sak. Ho tente umiddelbart på ideen, og etter kvart kjøpte også barnehagen inn sanganlegg og anna utstyr for å gjennomføre rockekonsertar. Første konserten vart gjennomført og var ein stor suksess frå første stund. Kort tid etter denne konserten, såg me spontane konsertar ute på leikeplassen med bøtter og spader og barnestemmer som hylte ut «Oiiiive oiiiive vakkju!» (We Will Rock You). Etterspørselen etter ny konsert begynte å komme både frå barn, foreldre og kollegaer, så me vart einige om å prøve å halde ein konsert ca. ein gong i månaden. I tillegg har me spelt på barnehagen sine sommarfestar, og etter kvart også blitt hyra inn for å spele for nye lærlingar i Bergenhus. Vi ser at dette har truffe ein nerve i enkelte barn som tidlegare kanskje har vore litt stille og sjenerte, men gjennom musikken fått større sjølvtillit og nyvunnen status blant dei andre barna. Denne solskinshistoria er ei av mange årsakar til at me har valgt å bli verande i Rosetårnet barnehage. Det å få bruke av seg sjølv og sine eigne interesser og evner, og samstundes sjå at dette gir meining for både barn og vaksne, gjer at jobben blir endå meir givande. Hjalmar Rongevær og Inge Joakim Rypdal Ansatte i Rosetårnet barnehage KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

68 Kilder z ASSS nettverket Hovedrapport 2011, rapporteringsåret 2010 z ASSS nettverket Kommunerapport 2011, rapporteringsåret 2011 z Lov av 17.juni 2005 nr. 64 om barnehager (Barnehageloven) z Rammeplan for barnehage (forskrift til barnehageloven) z Forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder z Veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter (KD 2011) z Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. z Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr z St. meld. nr. 16 Og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring z St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen z St.meld.nr 18 ( ) Læring og fellesskap z Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren (KD) z Fra eldst til yngst samarbeid og sammenheng barnehage og skole (KD 2008) z NOU 2012:1 Til barnas beste Ny lovgivning om barnehagene z NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst z Organisering av barnehageopptaket i Bergen (B-sak 596/10) z Tid for kvalitet i barnehagen (B-sak 166/10) z Plan for barnehageutbygging (B-sak 144/11) z Prinsipper for realisering av barnehageretten (B-sak 70/12) z Tidlig innsats - læring for alle (B-sak 55/12) z Plan for systematisk tilsyn i ikke-kommunale og kommunale barnehager z Den kulturelle bæremeisen (B-sak 307/05) z Den kulturelle bæremeisen- videreført fast virksomhet fra juli 2012 (B-sak 102/12) z Foresattes tilfredshet med kommunale barnehager 2011, TNS Gallup z Medarbeidertrivselsundersøkelsen for 2010 (MTU) Bergen kommune 68 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

69 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/

70 70 KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012

71

72 Formgivning: Seksjon informasjon, Bergen kommune Kvalitetsmelding for barnehagene i Bergen 2011/ KVALITETSMELDING FOR BARNEHAGENE I BERGEN 2011/2012