Kultur- og haldningsarbeid i tenestene. Gjensidig kompetanseoverføring og opplæring som kulturarbeid i Romeriksprosjektet

Transkript

1 Parallellsesjoner Sammendrag av innleggene Parallellsesjonene innledes med et innlegg. Deretter åpnes det for erfaringsutveksling og diskusjon. Deltakerne melder seg på sesjonene ved påmelding til konferansen. Man har mulighet til å velge to sesjoner, og prioritere disse etter førstevalg (1) og andrevalg (2). Alle vil få sitt første- eller andre ønske oppfylt. En faglig rådgiver fra NAPHA er møteleder. Torsdag kl. 15:30-16:30 A Kultur- og haldningsarbeid i tenestene. Gjensidig kompetanseoverføring og opplæring som kulturarbeid i Romeriksprosjektet Ved Gunnar Singstad, leiar Mental Helse Akershus, Unni Berit Schjervheim, kommuneoverlege Ullensaker/leiar av styringsgruppa, og Sigrun Heskestad, prosjektleiar. Prosjektet Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike (Romeriksprosjektet) har sidan oppstarten i april 2010 arbeidd for å utvikle eit systematisk og forpliktande samarbeid mellom sju kommunar på Romerike, to distriktspsykiatriske senter og to ruspoliklinikkar innan Divisjon psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus HF. Prosjektorganiseringa tar utgangspunkt i dei ordinære ansvarslinene som gjeld for deltakarkommunane og helseføretaket. I motsetnad til ACT-team skal dette prosjektet ikkje etablere ei ny fagleg eining eller ein ny organisasjon. Prosjektet skal nytte seg av det alt eksisterande tenestetilbodet i området. Alle deltakareiningane har til dels ulike organisasjonskulturar, ulike kunnskapssyn, og representerer ulike historiske maktforhold i psykisk helsefeltet. Prosjektet har såleis eit vell av utfordringar knytt til å skape felles forståing og motivasjon til endring. Prosjektleiar Sigrun Heskestad vil utdjupe dette med døme frå gjennomføringa av prosjektet så langt. Innleiingsvis har prosjektet arbeidd med å implementere forståinga av omgrepa forplikting, likeverd og samhandling. Kultur- og haldningsarbeid er eit sentralt tema for å nå målet til prosjektet. Unni Berit Schjervheim vil utdjupe dette nærare ut frå korleis samarbeidet og samhandlinga mellom 1. og 2. linetenesta har vore og er på Romerike, og korleis prosjektet ønskjer å bidra til endringar. Brukarorganisasjonane har delteke aktivt på alle nivå i prosjektet og bidrar med å halde brukarperspektivet i prosjektet levande. Gunnar Singstad, Mental Helse Akershus, vil drøfte korleis brukarmedverknad kan bidra til kultur- og haldningsendring framover sett i lys av korleis stoda for brukarmedverknad på Romerike har vore dei siste ti åra. 1

2 Det er gjennomført eit omfattande opplæringsprogram sidan oppstart av Romeriksprosjektet. Tema i opplæringa er i tråd med innhaldet i Håndbok i forpliktende samhandling. Handboka er utvikla i eit samarbeid mellom FOU-avdelinga, prosjektleiinga og deltakarane i prosjektet. B Verktøy for samhandling på individnivå og systemnivå Erfaringer fra to prosjekter i Namdalen/Namsos og Salten/Bodø Ved Ian Dawson og Olav Bremnes 1. Bruk av pasientforløp som metodikk for utvikling av samhandlingsmodeller a. Hva er et pasientforløp Beskrivelse av metodikk og gjennomføring, Målgruppe for gjennomgående forløp b. Hvorfor behandlingsforløp? - Rydder i eget hus Orden i sysakene - Felles forståelse av hva som er god behandling - Forutsigbarhet for pasienter og helsepersonell - Bidrar til tverrfaglig kommunikasjon redusere misforståelser - Godt utgangspunkt for OU, herunder planlegging, målinger og oppfølgning - Forenkler tilgangen til dokumentasjon, prosedyrer og retningslinjer - Godt grunnlag for informasjon og opplæring av pasienter og pårørende - Godt grunnlag for opplæring av helsepersonell - Bidrar til et helhetsperspektiv på behandlingsforløpet - Sammenheng mellom god kvalitet i behandlingen og effektiv ressursutnyttelse c. Gjennomgående forløp Kunnskapsbasert praksis, Ulike perspektiv på samhandling, Datagrunnlag for utvikling av gode forløp, Eksempler fra kartlegging på individ og systemnivå, Horisontale tjenester og vertikal organisering, Prosesser kan forstås på ulike måter avhengig av ståsted. d. Geografiske utfordringer (mange kommuner, lange avstander, små og store kommuner) 2. Utfordringer i det videre arbeidet med utvikling og implementering av samhandlingsmodeller a. Felles forståelse av Individuell plan, Kriseplan, Koordinatorrollen, Ansvarsgruppe, ansvar for tiltak m.m. 2

3 b. Samarbeid på tvers Internt i kommunene, Interkommunale prosjekter, Ulike samhandlingsprosjekt, Samkjøre somatikk og psykiatri. c. Implementere forpliktende samarbeidsmodeller (individ og systemnivå) Innspill til revisjon av Samarbeidsavtaler, Kompetansebehov / implementering av tiltak, Opplæringsprogram på tvers (kommune helseforetak NAV), Hospiteringsordninger, Felles introduksjonsprogram, Fagutvikling og forskning på tvers, (kommune helseforetak NAV- Høyskole / universitet). C Fra opprør til god kommunikasjon og likeverdig samhandling Ved Kårhild Husom Løken, prosjektleder for K8 og rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune. Kultur, kompetanse og kvalitet er tre viktige stikkord for arbeidet i K8 nettverket. Vår felles visjon er Sammen om muligheter og løsninger. Hovedmålsettingen for K8 er å etablere et koordinert og sammenhengende tjenestetilbud med tydelig fokus på muligheter og løsninger, familie og nettverk til befolkningen i området, basert på brukeres og pårørendes behov. K8 er betegnelsen på samarbeidet mellom de åtte kommuner på Hedmarken, brukerorganisasjonene Mental Helse, Mental Helse Ungdom, Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP) og Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO), Sykehuset Innlandet HF, Divisjon psykisk helsevern, representert ved DPS Hamar og BUP Hedmark. K8 har også knyttet til seg eksterne samarbeidspartnere som på hver sin måte har hjulpet oss med å få prosessene framover og i riktig retning. Den viktigste samarbeidspartneren har vært KS Hedmark og Oppland. K8 samarbeidet som startet i 2007, begynte som et opprør fra kommuner og brukerorganisasjoner over det vi opplevde som et oppsplittet tjenestetilbud på psykisk helsefeltet i området, hvor vi i liten grad kunne gjenkjenne sentrale verdier, målsetting og føringer fra Opptrappingsplanen for psykisk helse. Etter mye arbeid og mange prosesser fremstår K8 nettverket i dag som et likeverdig samarbeid og en viktig arena for samhandling mellom kommunene, brukerorganisasjonene og spesialisthelsetjenesten i området. I denne sesjonen vil jeg som prosjektleder, fortelle om prosessen. Vi har lagt stor vekt på å bygge kultur for samarbeid basert på gjensidig tillit, respekt og likeverdighet mellom partene, dele erfaring og kompetanse på tvers av faggrupper og instanser og forbedre kvaliteten på det totale tjenestetilbudet. For å sikre at vi jobber målrettet og strukturert med prosessene, har vi tatt i bruk kunnskap og metodikk fra Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring , Og bedre skal det bli! 3

4 D Et liv verdt å leve i kommunen Samhandling, metoder, verktøy og implementeringen av disse. Ved Anna Maria Galambos, oversykepleier, Akershus universitetssykehus HF Samhandlingsprosjektet mellom Akershus universitetssykehus v/avdeling Spesialpsykiatri, Ullensaker og Rømskog kommune pågikk i perioden sept mai Prosjektgruppen var representert med helsepersonell fra kommunene og sykehusavdeling. En ekstern psykiater var faglig leder av prosjektet. Det overordnerede målet for prosjektet var et liv verd å leve i kommunen for pasientene. Dette omfattet følgende delmål: En stabil etablering av pasienten i kommunene med det tjenestetilbudet som er nødvendig for å opprette og vedlikeholde et verdig og godt liv. Helhet og sammenheng i behandlings- og tjenestetilbudet Fokusert, målrettet bruk av ressurser Prinsipper, tenkemåter, verktøy og metoder som kan anvendes uansett hvor pasienten befinner seg, både i spesialist helsetjenesten, i kommune psykiatrien og i samarbeidet mellom spesialist helsetjenesten og kommunene I prosjektet ble det utformet maler og undervisningsmateriell basert på kognitiv tenkning og terapi. Prosjektet utviklet maler rundt samhandlingsverktøyene IP, kriseplan, ansvarsgruppemøter, og kollegiale veiledningsgrupper. Videre ble det utarbeidet undervisningsmateriell for kognitiv terapi, kriseplan, og risiko for aggressiv adferd. Det ble utformet spørreskjema og gjennomført spørreundersøkelser både blant pasienter inneliggende ved ASP i perioden, samt blant personalt i kommunen og i avdelingen. Spørreundersøkelsen ble gjennomført før og etter prosjektperioden. Det ble dessuten gjennomført kartlegging av pasienter som var med i prosjektet. Følgende samhandlingsverktøy ble benyttet: Individuell plan Kriseplan Ansvarsgruppemøter og referatet Kollegiale veiledningsgrupper Informasjonsmapper om kommune/avd. Informasjonsmateriell til pasienter Effektmålinger av behandling Prosjektet har fulgt en plan for implementering og evaluering. 4

5 Fredag kl. 11:30-13:00 A Praktisk prosjektledelse Ved Kari Hauff, klinisk spesialist/ Kari Margrethe Kepple, prosjektarbeider, klinisk spes.spyk.sykepleie, A-Hus, alderspsykiatrisk avdeling. I vår travle hverdag prøver vi gjerne nye ideer i prosjekter. Vi kan tas ut av vanlig arbeid for å drive små eller store prosjekt. Uansett størrelse så er prosjekt en prosess med mange faktorer som må ivaretas. Dette er en arbeidsform som blir mer og mer vanlig. Den er knyttet til endringer. Fleksible virksomheter er endringsfokusert og prosjekt blir da et naturlig verktøy for å nå strategiske mål. For å sikre organisasjonens måloppnåelse tilstrebes høy prosjektevne, det vil si evne til prosjektgjennomføring. Man kan ikke bare å ha en god ide. For at et prosjektarbeid skal gjennomføres godt, nå sitt mål og gi en rapport som utdanner, informerer og blir lest må det ledes godt. Prosjektet må ha en gyldighet for andre enn prosjektlederens faglige interesser. For å lykkes må man ha fokus på ledelse, god planlegging, klar prosjektbeskrivelse, nettverk, kommunikasjon samt målrettet satsning og oppfølging. For at vi skal lykkes med vårt prosjekt må ansvarlig ha formelt lederskap. Leder må ha mange fokus samtidig som eier og mottaker. Man må se prosjektets framdrift og forløp, organisere prosjektdeltakerne og deres prestasjoner. Prosjektleder må med andre ord være tusenkunstner integrator, samordner, en helhetlig tilrettelegger som gir kursen for prosjektet og energi til prosesser og mennesker. Prosjektledelse innebærer å være foran, være synlig, være tilgjengelig og i bevegelse. Dette er både mulighetens og utfordringens kunst. Foredraget vil bygge på kunnskap om god ledelse og vise eksempel på et godt prosjektnotat for å synliggjøre praktisk prosjektledelse. B Brukernes samhandlingserfaringer Ved Vidar Bjørn, Prosjektleder SPoR Vestfold. SPoR Vestfold samhandling psykiatri og rus er et lite samarbeidsprosjekt mellom Psykiatrien i Vestfold HF, NAV Vestfold og fem kommuner (Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik). Prosjektets deltakere er 22 av de brukerne (fra tre til seks fra hver av kommunene) som man er enig om representerer de største samhandlingsutfordringene. Brukerne er grundig intervjuet om sine erfaringer med hjelpeapparatet, og formålet er å samle kunnskap om hvordan bedre samhandling kan bidra til økt brukeropplevd nytte og økt kostnadseffektivitet av de samlete tiltakene. I en innsatsfase på ca. et år vil prosjektet prøve ut aksjonslæringsmetodikk i ansvarsgruppene, før deltakerne på ny intervjues med tanke på endring i brukeropplevd nytte. I siste fase vil prosjektets erfaringer oppsummeres med tanke på å beskrive 5

6 pasientforløp (behandlingslinjer) på tvers av nivåene i hjelpeapparatet, og påpeke evt. behov for re-design på systemnivå. C Muligheter og dilemmaer i brukermedvirkning Ved Heidi Westerlund, faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektivet er et sentralt verdigrunnlag innen psykisk helsearbeid. Bruker Spør Bruker er et metodeverktøy for kvalitetsutvikling i et brukerperspektiv. Metoden er en kvalitativ tilnærming til innsamling og dokumentasjon av brukeres erfaringer med helsetjenester og med en dialogbasert formidlingsform. Brukere, som selv har erfaring med psykisk sykdom gis opplæring i fokusgruppemetode, og engasjeres til å intervjue en tjenestes brukere om deres erfaringer og opplevelser av kvalitet. Derav Bruker Spør Bruker. Resultatene blir deretter grunnlag for dialogbaserte møter mellom tjeneste/bruker med henblikk på å oppnå felles virkelighetsforståelse av kvalitet. Metoden er resultatet av et utviklingsarbeid som strekker seg fra 1997 og frem til i dag. Heidi Westerlund har vært sentral i dette arbeidet. Basert på historien bak utviklingen av Bruker-Spør-Bruker metoden belyser hun i dette innlegget muligheter og dilemmaer i det praktiske arbeidet med å iverksette brukermedvirkning i tjenestene. D Pasient- og brukerforløp hos unge med psykiske lidelser kontinuitet etter brudd? Ved Marian Ådnanes, seniorforsker/post doc SINTEF Helse.*. *Marian erstatter Britt Mari Olsen, som dessverre har meldt forfall pga sykdom. 6