Planbeskrivelsens vedlegg 1

Transkript

1 Planbeskrivelsens vedlegg 1 Rullering av kommuneplanen for Alta, Referat av innspill under offentlig ettersyn

2 Innledning I dette heftet er innspillene som har kommet inn i forbindelse med offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel referert og gitt administrasjonens foreløpige kommentarer. 2

3 Innholdsfortegnelse LANGFJORDBOTN SKOLEKRETS... 4 TALVIK SKOLEKRETS... 6 KÅFJORD SKOLEKRETS ØVRE ALTA SKOLEKRETS GAKORI SKOLEKRETS BOSSEKOP SKOLEKRETS KOMSA SKOLEKRETS ARONNES SKOLEKRETS ELVEBAKKEN SKOLEKRETS, INKL KAISKURU SAGA SKOLEKRETS TVERRELVDALEN SKOLEKRETS RAFSBOTN SKOLEKRETS LEIRBOTN SKOLEKRETS KORSFJORD SKOLEKRETS ROGNSUND SKOLEKRETS GENERELLE INNSPILL (PÅ TVERS AV KRETSER/FORMÅL) REGIONALE MYNDIGHETER

4 Langfjordbotn skolekrets Fritidsbebyggelse 1. Per-Hugo Hansen, brev datert Innspillet retter seg mot et område avsatt til spredt fritidsbebyggelse på Herranes. Hansen og hans familie har tidligere søkt om å få etablere hytter på tre fradelte tomter på Herranes, men blitt stoppet av gjeldende kommuneplan hvor eiendommene er avsatt til LNF. Hansen ønsker nå at han kan få bebygge 3 fradelte tomter med hytter, samt etablere tre nye hytter på en ubebygd eiendom. Han viser også til en rekke kongebrev med mer som redegjør for at det er husdyrhold og fjordfiske som har vært tradisjonell næringsvei her, og ikke reindrift. Reinen har fra gammelt av holdt seg bak Storfjellet og ikke nede langs sjøen/jordbruksarealene. Samtlige av de omtalte eiendommene ligger innenfor området Herranes i Langfjorden, som i planforslaget er foreslått avsatt til LNF-område for spredt fritidsbebyggelse, med inntil 6 nye enheter. Området består av til sammen 14 ulike eiendommer som eies av ulike grunneiere. De ulike eiendommene Hansen refererer til ble alle fradelt for mange år siden (80- og 90- tallet). Siden eiendommene ble fradelt har planstatus for området endret status flere ganger, senest i 2001 i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel, og området er i gjeldende plan avsatt til LNF-område uten spredt bebyggelse. Da det er den til enhver tid gjeldende arealplan som legges til grunn for kommunal behandling av delings- og byggesøknader, er det ingen automatikk i at eiendommer som er fradelt for mange år siden vil kunne bebygges i dag. Ettersom planforslaget åpner for oppføring av inntil 6 nye fritidsboliger vil Hansen på lik linje med de øvrige grunneierne i området kunne søke om fradeling av nye hyttetomter evt. bebygge allerede fradelte tomter. Det vil imidlertid gjøres særskilte vurderinger fra sak til sak og kommunen har således på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å konkludere med hvilke tomter/områder som vil kunne bebygges. Reindriftsforvaltningen fremmet opprinnelig innsigelse til dette området i sin helhet. I samråd med Områdestyret har man kommet frem til en omforent løsning hvor den østre (ubebygde) delen av området tas ut av planen, mens antallet enheter (6 stk) opprettholdes. 2. Reinbeitedistrikt 27 - Joahkonjarga, brev datert Distriktet går i mot hyttefeltene - Sopnes, vest pga flytte- og trekkveier i tillegg til beite - Tappeluft, hytter vil hindre flytting mot Langfjordbotn på høstene - Følgende områder for spredt bebyggelse i LNFR kan ikke godtas på grunn av beiteareal og trafikkøkning; Seljelid øst og vest, Tappeluft, Elvedal og Frankebukt. Spredt hyttebygging på Suborg og Kariborg kan aksepteres. Områdene Elvedal og Frankebukt er begge avsatt som LNF-område for spredt fritidsbebyggelse i gjeldende kommuneplan og foreslås videreført (uendret) i nytt planforslag. All den tid planforslaget ikke innebærer noen endringer for disse områdene anbefales ikke merknadene fra distriktet etterkommet. Områdene Seljelid (øst og vest) er også avsatt i gjeldende kommuneplan. For disse områdene foreslås en liten utvidelse i antallet enheter som tillates fradelt. Det bemerkes at Reindriftsforvaltningen ikke har noen 4

5 merknader til disse områdene. Reindriftsforvaltningen fremmet opprinnelig innsigelse til områdene Sopnes vest og Tappeluft. Innsigelsen til Tappeluft er senere trukket, mens man i samråd med Områdestyret har kommet frem til en omforent løsning mht. Sopnes vest som innebærer at området reduseres både arealmessig og ifht. antall enheter. Fritids- og turistformål 3. Reinbeitedistrikt 27 - Joahkonjarga, brev datert Caravanoppstilling i Langfjordbotn kan ikke aksepteres pga veldig trang flyttepassasje her - Caravanoppstilling i Seljelid kan distriktet akseptere dersom antallet reduseres til det halve. Caravanoppstillingsplassen i Langfjordbotn ligger innenfor eiendommen gnr. 6 bnr. 10 hvor det er etablert en stor campingplass (Altafjord Camping) som eies og drives av Ole Magnus Rapp. Campingplassen har vært i drift i svært mange år og representerer således ingen nye inngrep/tiltak. Caravanoppstillingsplassen i Seljelid er allerede godkjent som en del av gjeldende reguleringsplan (Gammelheimen-Tappeluft gnr. 4 bnr. 32) vedtatt den Området er ikke opparbeidet, men tenkes på sikt å inngå som en del av reiselivsbedriften Trond Olav Olsen har etablert innenfor den aktuelle eiendommen. All den tid det foreligger godkjenning på begge de to aktuelle områdene tilrås ikke merknadene fra distriktet etterkommet. Råstoffområder 4. Reinbeitedistrikt 27 - Joahkonjarga, brev datert Massetaket på Sopnes er ikke i bruk. Lokalbefolkningen henter masser i Bognelvosen. Distriktet foreslår at grustaket avsluttes og tilsåes Det aktuelle massetaket har som det blir påpekt ikke vært i drift på flere år og i tillegg er det stor usikkerhet knyttet til hvor store mengder masser det vil kunne være mulig å ta ut av området. Det er foreslått avsatt to øvrige råstoffområder i nærområdet (Langfjordbotn og Bognelvdalen) og beredskapen vurderes således å være god. Med bakgrunn i dette anbefales merknaden etterkommet ved at det aktuelle området tas ut av planforslaget. 5

6 Talvik skolekrets Boligbebyggelse 5. Heidi N. og Einar Mikkelsen, brev datert Mikkelsens ønsker ikke boligbebyggelse på eksisterende dyrka mark langs Handelsstranda i Talvik sentrum. En mindre del av Mikkelsens eiendom 11/24 (ca m2) inngår som en del av området Handelsstranda som i planforslaget er avsatt til fremtidig boligformål med krav til utarbeidelse av reguleringsplan. Området ligger svært sentralt til i Talvik med gode utsiktsog solforhold samtidig som området har ferdig utbygd teknisk infrastruktur (vei, vann, avløp, strøm m.m). Det vurderes i en boligberedskapssammenheng som viktig å sikre areal for fremtidig boligbygging i Talvik og dette er et av til sammen 3 nye områder som foreslås avsatt i planen. Alta kommune har foreløpig ingen konkrete planer om å utarbeide reguleringsplan for det aktuelle området da man basert på foreløpige vurderinger anser andre områder for å være mer aktuelle (Ressebakken og Sollia). Dette forhindrer imidlertid ikke at private grunneiere selv kan velge å fremme reguleringsplan for det aktuelle området. Inntil det er utarbeidet reguleringsplan for området vil Mikkelsens eiendom, som i dag kunne benyttes til landbruksformål. Med bakgrunn i dette tilrås ikke Mikkelsen merknader etterkommet og området anbefales opprettholdt som fremtidig boligområde i planen. 6. Toften velforening, brev datert Tilrettelegging for boliger bør prioriteres foran nye hytter på Isnestoften. Det bør legges til rette for boligbygging langs hele området fra Langnes til Finnes. Verken gjeldende eller forslag til ny kommuneplan åpner for ny boligbebyggelse på strekningen mellom Finnes (Isnestoften) og Langnes. Det har i inneværende planperiode ikke kommet inn forespørsel om å oppføre nye boliger langs den aktuelle strekningen. Det finnes i dag en lang rekke eneboliger innenfor det aktuelle området som benyttes til fritidsformål. Området ligger langt skole, barnehage og har i tillegg dårlig utbygd infrastruktur (vann/avløp), spesielt tilgang på drikkevann er en stor utfordring i det aktuelle området. Senere tids kartlegging av byggegrunnen i området viser også at det innenfor store områder antas å kunne være ustabile grunnforhold (kvikkleire). Basert på dette etterkommes ikke velforeningas ønske om å åpne for ny boligbebyggelse innenfor det aktuelle området. Dette innebærer at evt. søknader knyttet til etablering av boligbebyggelse i fremtiden vil måtte behandles som dispensasjoner. 7. Gunnar Kjellmann, e-post datert Kjellmann ønsker ikke å selge tomter av eiendommen 12/54 på Resset i Talvik. Den aktuelle eiendommen ligger innenfor et større sammenhengende område (Ressebakken) som i planforslaget er avsatt til fremtidig boligformål med krav til utarbeidelse av reguleringsplan. Planmyndighetene har etter at planforslaget ble lagt ut på høring 6

7 gjennomført en mer detaljert kartlegging av området og kommet frem til at områdets vestre del som blant annet inkluderer Kjellmanns eiendom, ikke lengre anbefales avsatt til boligformål. Dette skyldes delvis vanskelige atkomstforhold samt at deler av området ligger innenfor nedslagsfeltet til drikkevannskilden for Talvik (Storvannet). Med bakgrunn i dette anbefales Kjellmanns merknad etterkommet ved at eiendommen 12/54 og området vest for denne tas ut av planforslaget. Fritidsbebyggelse 8. Sverre M. Guddingsmo, Toften, Guddingsmo mener det ikke er riktig å omdisponere dyrka og dyrkbar mark til hyttefelt. Fylkesmannen har fremmet innsigelse de delene av hytteområdet som består av dyrket mark, mens Reindriftsforvaltningen har fremmet innsigelse til området i sin helhet. Innsigelsen til Fylkesmannen knyttet til dyrket mark anbefales etterkommet og Guddingsmos merknad er således etterkommet. 9. Toften velforening, brev datert Hyttetomter: 30 hyttetomter er for mye. Bør reduseres til 15, og flyttes til sørsiden av Ev6 og mot Gjermundby. Det bør ikke plasseres hyttetomter der det er foreslått i arealdelen, da dette området har en del fastboende, og benyttes som friluftslivarena for fastboende og fritidsfolk. Her vises det til kommentarer gitt til uttalelse nr. 8 (se over). Etablering av fritidsbebyggelse på sørsiden av E6 vurderes som uaktuelt da dette området ligger innenfor restriksjonsområdet for drikkevannskildene i området. Reindriftsmyndighetene fremmet opprinnelig innsigelse til hele det foreslåtte hytteområdet. I samråd med områdestyret har man imidlertid kommet frem til en omforent løsning som innebærer at en mindre del av det opprinnelige området (nordligste del) avsettes til fremtidig hytteområde for inntil 5 fritidsboliger. Oppføring av et mindre antall fritidsboliger vurderes ikke å være til vesentlig ulempe for brukerne av området. 10. Tove Wistven, brev datert Foreslår at eiendommen 10/30 på Lillesandnes/Kvitnes (øst for Isnestoften) omdisponeres fra LNF til fritidsbebyggelse. Den aktuelle eiendommen (som består av 2 parseller) ligger langs en av kommunens mest rasutsatte vegstrekninger (mellom Isnestoften og Storsandnes). Statens Vegvesen holder for tiden på med utarbeidelse av ny kommunedelplan for Ev.6 på strekningen mellom Storsandnes og Langnesbukta. Basert på foreløpige vurderinger og tilbakemeldinger fra Statens vegvesen kan det virke som det mest realistiske alternativet vil være å etablere en ny tunnelforbindelse gjennom fjellet Ailegas. En slik løsning vil kunne innebære at eksisterende veg som i dag går forbi/langs den aktuelle eiendommen vil bli steng for ordinært biltrafikk og kun få funksjon som fremtidig beredskapsveg. Endelig valg av traseløsning forutsettes avklart som en del av den påbegynte planprosessen. Med bakgrunn i dette tilrås ikke ønsket om å åpne for ny fritidsbebyggelse på den aktuelle eiendommen etterkommet. 7

8 Sentrumsformål 11. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert Det er viktig å utarbeide en områdeplan for Talvik sentrum Dette innspillet vurderes å være i ivaretatt ved at det i planforslaget stilles krav til utarbeidelse av områdeplan for deler av sentrumsområdet. Prioritering mht. når planarbeidet skal gjennomføres forutsettes avklart på et senere tidspunkt. Fritids- og turistformål 12. Toften velforening, brev datert Caravanoppstillingsplass: På Isnestoften foretrekkes det østligste alternativet for caravanoppstilling. Det må tilrettelegges for tømming av kloakk med mer. Reindriftsforvaltningen fremmet opprinnelig innsigelse til begge de foreslåtte lokaliseringsalternativene for ny caravanoppstillingsplass på Isnestoften. I samråd med Områdestyret har man kommet frem til en omforent løsning som innebærer at den vestligste lokaliseringsalternativet opprettholdes. Med bakgrunn i at dette området i dag benyttes som utsalgsplass for reindrifta, stilles det i planforslaget krav til at området ikke tillates tatt i bruk til caravanoppstilling før ny utsalgsplass er tilrettelagt. Dette forutsettes avklart i forbindelse med pågående planprosess for E6 (strekningen mellom Storsandnes og Langnesbukt). Det forutsettes videre at renovasjonsløsninger knyttet til den aktuelle caravanoppstillingsplassen blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Næringsbebyggelse 13. Arne O. Holmen, e-post datert Holmen reagerer på at rullert plan ikke har avsatt hans eiendommer 12/17,88 til næringsformål, og ber om at dette korrigeres. Holmen synes dessuten at det er synd at industriområdet i havna avsettes til park-anlegg. Dette er lite næringsvennlig. Holmens eiendommer inngår i en gjeldende reguleringsplan; Reguleringsplan for Skrivarjordet-Øra, Talvik. Denne skal fortsette å gjelde, jf bestemmelsenes vedlegg 1 s 52. Planstatusen er derfor uendret selv om dette ikke kommer fram av det grove kartet. For Talvik sentrum med sjøfronten er det forutsatt utarbeidet egen områdeplan som skal avklare arealbruken nettopp på bakgrunn av at det har kommet ulike signaler fra bygda om hva man ønsker at dette arealet skal benyttes til. Idrettsanlegg 8

9 14. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Utvidelse av idrettsanlegget i Talvik må sikres Merknaden vurderes å være ivaretatt gjennom at det i planforslaget er avsatt et større område på ca. 30 dekar til idrettsformål like sør for eksisterende idrettsanlegg (fotballbane). Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 15. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alta/Eiby og Mathisdalen, brev datert Isnestoften: Dyrka og dyrkbare arealer må ikke omdisponeres. Benytt uproduktive arealer til utbyggingsformål. Fylkesmannen har fremmet innsigelse de delene av hytteområdet som består av dyrket mark, mens Reindriftsforvaltningen har fremmet innsigelse til området i sin helhet. Småbrukarlagets merknad anbefales med bakgrunn i dette etterkommet. 16. Håkon Solli, brev innregistrert Solli viser til reportasje i Altaposten 12. november hvor det står at Melsvik mister 188 daa til hytter og fritidsboliger, men at dette stort sett er skogsområde. Dette betegner Solli som feilinformasjon, da det i Melsvika er dyrket/dyrkbar mark. Samtlige eiendommer har beiterett i utmarka. Planforslaget innebærer tilnærmet ingen endringer i Melsvik i forhold til gjeldende kommuneplan mht. oppføring av ny fritidsbebyggelse. Den eneste endringen består i at det i planforslaget nå stilles krav til utarbeidelse av reguleringsplan for området i bygda hvor det åpnes for etablering av fritidsbebyggelse. Innenfor de områdene av bygda hvor det er dyrket eller dyrkbar jord åpnes det i planen ikke for oppføring av fritidsbebyggelse. Hensynssoner 17. Toften velforening, brev datert Bevaring av kulturmiljø: Foreslår at et annet område avsettes til bevaring av kulturmiljø som av lokalbefolkningen ansees å være mer bevaringsverdig (Storhaugen, Valen og Sommernes). Denne merknaden må bero på en misforståelse da det i planen ikke er foreslått avsatt noe slikt område. Misforståelsen beror trolig på at man innenfor et mindre område på plankartet har overlapp mellom to ulike hensynssoner (drikkevannskilde + plankravområde) og at dette ligner på skravuren for kulturminneområder. 9

10 Kåfjord skolekrets Generelle innspill 18. Kåfjord bygdelag, brev datert Det ønskes ikke scooterløype fra Auskarnes, slik noen foreslo på folkemøtet i Talvik. Scooterløyper er ikke et tema som inngår i arbeidet med rulleringen av kommuneplanens arealdel, da dette hjemles i særlov (motorferdelloven). Alta kommune holder for tiden på med en egen prosess rundt revisjon av eksisterende scooterløypenett. Boligbebyggelse 19. Knut Rydningen, brev datert Rydningen foreslår at deler av hans eiendom omdisponeres fra friluftsformål til boligformål. Omdisponeringen gjøres mulig etter at E6 er omregulert gjennom Kvenvik Det aktuelle området ligger innenfor et område hvor det foreligger en gjeldende reguleringsplan (Kvenvikbakken vedtatt i 1984). All den tid denne planen bør en eventuell omdisponering av areal skje gjennom at Rydningen fremmer en søknad om reguleringsendring. Omdisponering av areal innenfor en gjeldende reguleringsplan vil normalt utløse krav til at det må utarbeides en ny reguleringsplan for det angjeldende området. 20. Kåfjord bygdelag, brev datert Kåfjord trenger attraktive boligtomter, og bygdelaget er derfor positive til boligfelt på Kreta sør og utvidelse av eksisterende boligfelt på Stokstadbakken. Ingen kommentarer. 21. Nordbohus Østlyngen AS, e-post datert Firmaet kjøpte i 1997 ferdig regulerte og byggeklare tomter på Simanes. I tillegg kjøpte firmaet noen tilliggende eiendommer som de mener de fikk signaler på fra kommunen ville være uproblematisk å bygge på. Firmaet registrerer nå at eiendommene ikke er avsatt til boligformål i forslag til rullert arealdel, og ber om at dette endres. Simanes er et område hvor det over tid har vært en del arealbruksrelaterte konflikter mellom bolig og næringsformål. I forsalg til ny plan foreslås det etablert et nytt sjørettet industriområde på kvenviknes. Simanes er videre et område med stor avstand til skole, barnehage og øvrig sosial infrastruktur. I tillegg er det begrensninger knyttet til tekniske infrastrukturen (vei, vann og avløp) og området mangler blant annet gang- og sykkelvegforbindelse. Etter en helhetlig vurdering vil derfor ikke planadministrasjonen anbefale at det åpnes for nye boliger i området utover det som allerede er etablert. Det foreslås imidlertid åpnet for fradeling av et mindre antall boliger innenfor en naboeiendom noe lengre øst etter konkret innspill fra grunneieren i forbindelse med varsel om 10

11 planoppstart. Innspillet fra Nordbohus om å åpne for flere boliger på Simanes anbefales ikke tatt til etterretning. Fritidsbebyggelse 22. Odd Walseth, brev datert Walseth har tidligere i planprosessen bedt om at det skal åpnes for hyttebygging på eiendommen gnr 15 bnr 52 i Alta. Dette ble ikke tatt inn i planforslaget pga adkomst, infrastruktur og friluftshensyn. Walseth imøtegår denne argumentasjonen og viser til at flere andre har fått etablere hytter innenfor 100-metersregelen Den aktuelle eiendommen ligger i sin helhet nærmere strandsonen enn 100 meter og er lokalisert innenfor et sentralt område i Kåfjord bygd. Kåfjord er ei livskraftig bygd med relativt mange fastboende. Med ny bru over Kåfjordstrømmen vil kjøreavstanden til Alta by bli vesentlig redusert. Etablering av fritidsbebyggelse innenfor deler av bygdas mest attraktive strandsone vurderes ikke å være god planmessig løsning. Innspillet fra Walseth anbefales ikke imøtekommet. Offentlig og privat tjenesteyting 23. Kåfjord bygdelag, brev datert Bygdelaget ønsker å overta de arealene som vegvesenet pr i dag benytter på Strømsnes til bygdehus. Det aktuelle området er i gjeldende reguleringsplan (E6 parsell 6 vedtatt 2007) regulert til kombinert formål for tilrettelegging turister/severdigheter m.m. Før området kan tas i bruk etter at Vegvesenet har trukket seg ut av området, vil det måtte gjøres en avklaring rundt flere forhold (arealbruk, grunneierforhold m.m.). Det er foreløpig for tidlig å konkludere hva en slik prosess vil resultere i og dette forutsettes derfor avklart på et senere tidspunkt. Fritids- og turistformål 24. Kåfjord bygdelag, brev datert Auskarnes: Parkeringskapasiteten på Auskarnes bør økes, pr i dag er det kun areal til snuplass og 2-3 biler. Kreta nord: Bygdelaget ønskes tatt med i planprosessen. Kommunen bør også invitere Kåfjord jeger- og fiskeforening og NCC avd. Alta. Mathisdalen: Caravanoppstillingsplass bør ikke etableres i tilknytning til p-plassen. Bygdelaget er redd for økt trafikk og forurensning av vannet. Men p-plassen bør utvides. Innenfor området som foreslås avsatt vil det være plass til å kunne utvide eksisterende plass noe. All den tid parkeringsplassen ligger på privat grunn forutsetter imidlertid dette at man kommer til enighet med grunneier. Når det gjelder området Kreta, vil det bli nedsatt en egen 11

12 arbeidsgruppe hvor flere ulike aktører vil få tilbud om deltakelse. Parkeringsplassen i Mathisdalen er foreslått utvidet noe mot nord ihht. merknad). Både Reindriftsforvaltningen og Fylkesmannen har begge fremmet innsigelse til caravanoppstillingsplassen i Mathisdalen. Med bakgrunn i dette samt at den aktuelle parkeringsplassen kun inneholder noen få plasser anbefaler administrasjonen at området tas ut av planforslaget. 25. Rambøll på vegne av Øystein Volden, brev datert Volden ønsker å bygge turistanlegg på nordsiden av Langstrømneset i Kåfjord (ved tunnellinngangen, mot sjø), og ber om at dette arealet avsettes til turistformål. Øystein Volden har i ettertid skriftlig gjort oppmerksom på at den aktuelle lokaliseringen ikke lengre vurderes å være aktuell. 26. Alta kommune, Kultur- og landbrukssektoren, brev datert Det bør ikke anlegges faste caravanoppstillingsplasser på Kreta hvor caravanklubben skal disponere området. Dette er et viktig friluftsområde for allmennheten hvor Alta kommune bør ta ansvar og drifte området. Avklaringer rundt hvilke aktører som evt. skal drifte de ulike caravanoppstillingsplassene som foreslås avsatt i planen forutsettes avklart gjennom egne prosesser på et senere tidspunkt. Næringsbebyggelse 27. Jan Inge Nilsen, e-post datert Nilsen er skeptisk til nytt industriområde på Kvenviknes, bla på bakgrunn av negative erfaringer med industriområdet som er på Simanes mht støy og trafikkproblemer. Folk bor her fordi man ønsker å være på landet. Et nytt industriområde på Kvenviknes vil åpenbart påvirke nærområdene rundt på ulike måter. Før det eventuelt blir aktuelt å etablere området stilles det derfor krav til at eventuelle negative konsekvenser (støy, trafikk, lysbruk, byggegrunn m.m.) av tiltaket vil måtte dokumenteres slik at avbøtende tiltak kan gjennomføres. Tiltaket vil være så vidt omfattende at det vil måtte utarbeides reguleringsplan og konsekvensutredning. 28. Knut Karlsen, e-post datert Beboerne på Simanes er sterkt i mot at det etableres industriområde på Kvenviknes, og er redd dette bare er første ledd i å bygge ut hele Simanes til industri. Folk har bosatt seg her fordi det er naturskjønt og landlig. Ved evt salg vil det bli dårligere pris på eiendommene. Vil kommunen dekke tapet. Dersom industriområdet likevel etableres, ber Karlsen om følgende: 1) Fylle ut Leirbukta og anlegg båtplasser til beboerne 2) Lag myk/fin adkomst til industriområde 3) Skjerm boligbebyggelsen mot innsyn, støy og støv fra industriområdet 12

13 Det vises til kommentarer gitt til uttalelse fra Jan Inge Nilsen, se over. Eventuell erstatning knyttet til et prisfall på eiendommer i området som følge av en utbygging er et forhold som vil avklares i forbindelse med en evt. fremtidig reguleringsplanprosess. Konkrete innspill jfr. pkt 1-3 vil kunne løses som en del av en reguleringsplan, og vil måtte spilles inn i en slik planprosess. 29. Grieg Seafood Finnmark AS, e-post datert Dersom prosessanlegget skal flyttes fra Simanes til Møllenes vil det være behov for godkjent ventemerdanlegg på Møllenes (slik man i dag har på Simanes). Dette bør i tilfelle inn i planen. Dersom slakterianlegget Grieg Seafood planlegger å etablere i Alta blir lokalisert på Møllenes vil det måtte utarbeides en egen reguleringsplan for dette tiltaket. Lokalisering av areal til ventemerder vil måtte avklares i en slik prosess når man har større klarhet i hvor de ulike funksjonene på slakteanlgget vil bli plassert. Det hersker videre noe usikkerhet til hvorvidt det vil være behov for omlegging av tidligere regulert trase for E6 gjennom det aktuelle området og administrasjonen vil med bakgrunn i dette ikke kunne tilrå at det settes av areal til ventemerder i tilknytning til det aktuelle området. 30. Kåfjord bygdelag, brev datert Det bør stilles estetiske krav til samenes salgsboder langs E6, det samme gjelder krav til hygiene for både selgere og kjøpere (toaletter med mer). Planadministrasjonen stiller seg bak dette. Krav og retningslinjer knyttet til etablering av salgsplasser for samisk brukskunt forutsettes avklart som en del av reguleringsplan for E6 parsell 4 og 5 som for tiden er under utarbeidelse av Statens vegvesen. 31. Kerstin S. og Juha Pirskanen, brev datert Pirskanen ønsker ikke at det skal etableres industriområde i Kvenvikbukta. Det ødelegger leveområder for dyr og livskvaliteten til de som bor i området. De har kjøpt hus i dette området for to år siden, og har spørsmål knyttet til hvem som er ansvarlig for tapt verdi på eiendommen samt andre ulemper som det nye industriområdet og økt trafikk til dette potensielt kan medføre. Se tidligere kommenterer til uttalelse nr. 27 og 28. Boligen deres ligger om lag 150 meter unna det foreslåtte industriområdet på Kvenviknes, og de vil således være blant de som vil kunne bli mest berørt av beboerne i området. Planadministrasjonen har forståelse for deres bekymring og mener det derfor vil være svært viktig at man i en fremtidig planprosess legger vekt på å få til en tett og nær dialog spesielt med de av partene som bli mest berørt. All den tid det enda ikke er utarbeidet en konkret plan for området og man heller ikke vet helt klart hvilke konkrete industrietableringer som vil kunne komme til å etablere seg i området vil man nødvendigvis måtte leve med en viss usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser tiltaket vil kunne få for omkringliggende bebyggelse. 32. Kvenvik bygdelag, brev datert

14 Bygdelaget ønsker ikke mer industri i boligområdene/simanes. Rydd heller ut butikker, lager, kontorer og annen virksomhet i Bukta og etabler sjørettet industri her. I Kvenvik er det observert leire i fjæra mellom Kvenvik og Simanes, veistandarden ut mot Simanes er dessuten under lavmål, bla mangler g/s-veg. Se tidligere kommenterer til uttalelse 27, 28 og 31. Innenfor Bukta industriområde er det ikke mye ledig areal, spesielt med tanke på at man i planen skal sikre fremtidige utvidelsesmuligheter for Alta havn. Ved en eventuell industrietablering på Kvenviknes vil det bli stilt krav til betydelig oppgradering av kjørevegen frem til området. Her vil både omlegging av vegtrase samt etablering av gang- og sykkelveg kunne være aktuelle tiltak. 33. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert det må i detaljplanarbeid for Simanes og Kvenviknes industriområder også utredes i fht konsekvenser for befolkningens fysiske og psykiske helse, det være seg støy, trafikkfare, redsel for ulykker med mer. Dette bør inn som en generell bestemmelse for alle utbyggingsområder i Altasamfunnet Se tidligere kommenterer til uttalelse 27, 28, 31 og 32. Som tidligere nevnt vil tiltaket utløse krav til konsekvensutredning hvor temaene som nevnes vil bli utredet. Idrettsanlegg 34. Per-Espen Kjellmann, brev datert I retningslinjenes pkt står det Kvenvik motocross, utvidelse. Motocross bør byttes ut med motorsportsanlegg. Innspillet tas til etterretning og ordlyden endres ihht. merknad. 35. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Er arealene til ulike aktiviteter på Kvenvikmoen ivaretatt, herunder skytteraktivitetene? Arealene på Kvenvikmoen vurderes å være ivaretatt på en god måte i planforslaget. Det er åpnet for utvidelse aveksisterende skytebaneanlegg og motorsportsanlegg. I tillegg er områdene nord for golfbanen sikret mot fremtidig utbygging slik at dette også i fremtiden kan benyttes som et friluftsområde for Altas befolkning. 36. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert Dersom skyteaktiviteten på Kvenvikmoen skal utvides bør det lages en plan for hele området Det er i bestemmelsen for idrettsanlegg åpnet for at man kan stille karv til utarbeidelse av detaljplan, men at dette skal gjøres etter en nærmere skjønnsmessig vurdering ifht. Tiltakets omfang. Det er også stilt krav om at det for støyende virksomhet (eksempelvis skytebaner) skal følge en støyfaglig redegjørelse før evt. tillatelse til utvidelser kan gis. 14

15 Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 37. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alta/Eiby og Mathisdalen, brev datert Kvenvikneset: Spar dyrka mark og flytt foreslått industriområde nærmere byen. Det foreslåtte industriområdet på Simanes vil legge beslag på om lag 13 dekar dyrket mark. Det har vært utredet en lang rekke alternative områder for sjørettet industriområder (Rafsnes, Storvika, Russeluft), men planadministrasjonen har etter en helhetlig vurdering kommet frem til at Kvenviknes er det mest egnede området. Innspillet anbefales med bakgrunn i dette ikke etterkommet. Sjø- og vassdrag med strandsone 38. Kåfjord bygdelag, brev datert Friluftsområde i sjø: Bygdelaget er veldig fornøyd med at tidligere oppdrettslokalitet i Storvika skal utgå og omdefineres til friluftsområde i sjø. Marina: Marina ønskes på Strømsnes Planadministrasjonen har forståelse for at det ønskes etablert en marina ved Kåfjord i Strømsnes for bygdas befolkning. Alta havn arbeider for tiden i samarbeid med Statens vegvesen for å se om det er mulig å finne egnede lokaliteter for en slik etablering. Planadministrasjonen har foreløpig ikke godt nok grunnlagsmateriale til å kunne anbefale hvor den beste lokaliseringen vil være og dette forholdet forutsettes derfor avklart på et senere tidspunkt gjennom en egen reguleringsplanprosess. 39. Alta havn KF, vedtak i sak 27/2010, Havnestyret ber om at det settes av nødvendig areal til marina i Kåfjord, jf Havneplanens handlingsdel Se kommentar til uttalelse nr. 38. Denne problemstillingen vil trolig finne sin avklaring gjennom at det utarbeides en egen reguleringsplan for det aktuelle tiltaket. 15

16 Øvre Alta skolekrets Boligbebyggelse 40. Kathrine Skau, brev datert Det er positivt at det settes av boliger midt i bygda (Eiby). Hun forutsetter at infrastruktur som vei, g/s-veg med mer utbedres tilsvarende. Skau ønsker imidlertid ikke at det skal settes av areal til hundekjørere i bygda, med de ulemper dette medfører av støy, lukt og slitasje på terrenget, bla pga terrengkjøretøy som benyttes til trening. Det er i kommuneplanen angitt behov for ny gang- og sykkelvegtrase på strekningen langs Rv. 93 fra Skillemo til Eiby, jfr. bestemmelsene punkt Et slikt anlegg vil utløse krav til at det må utarbeides reguleringsplan. Prioriteringer knyttet til utbygging av de foreslåtte g/svegparsellene som foreslås etablert i planen vil måtte avklares på et senere tidspunkt. Når det gjelder tilrettelegging for hundekjørere foreslås det i planforslaget etablert et mindre nytt boligområde for hundekjørere på Stengelsen samt fradeling av en tomt øverst i Eiby (Lundmark). 41. Eiby ungdomslag, brev datert Når det gjelder Vangen er dette et underskuddsforetak som ungdomslaget ønsker omdefinert til leiligheter. Disse kan selges og nytt grendehus etableres på Røstan. Det bør være sammenheng i skiløypa mellom Røstan og Detsika. Den aktuelle eiendommen grenser inntil sagbruket i Eiby. Boliger er definert som såkalt støyfølsomt arealbruksformål som ikke bør etableres inntil støykilder. Med tanke på at sagbruket genererer til dels betydelig støy vil ikke administrasjonen kunne anbefale at innspillet etterkommes. 42. Jo Tore Lampe, e-post datert Lampe ønsker å sette av hele eller deler av eiendommen 24/218 til boligformål. Om lag halvparten av den aktuelle eiendommen består av fulldyrket mark, mens resterende areal består dyrkbart areal. Området ligger lokalisert som en satellitt i et område hvor det ikke er utbygd kommunalteknisk infrastruktur. Området ligger også nært inntil Øytun folkehøyskole som profilerer seg som en skole med spesielt fokus på friluftsliv. Etablering av et større boligområde vil med bakgrunn i det over stående ikke kunne tilrås og innspillet anbefales derfor ikke tatt til etterretning. 43. Tove Kjelsberg Karlsen, brev datert Kjelsberg Karlsen ønsker å kunne fradele boligtomter på sin eiendom 24/76 i Eiby. Eiendommen ligger inntil Eibyveien og er bevokst med skog. Den aktuelle eiendommen ligger i et jordbruks/skogsområde med spredt bebyggelse om lag 700 meter vest for Tangen bru. Området har ikke offentlig avløpsanlegg, men det går kommunal vannledning inntil eiendommen. Eiendommen som består av to parseller er delt av 16

17 Rv. 93 som går gjennom eiendommen. Det er betydelig trafikk på riksvegen med stor andel tungtrafikk. Stor avstand til skole, barnehage og øvrige offentlig funksjoner kombinert med mangel på gang- og sykkelveg gjør at trafikksikkerheten i området er langt fra optimal, noe som lenge har vært fremhevet av bygdas befolkning. Størstedelen av eiendommen ligger innenfor 100-metersbeltet til Eibyelva og ifølge 200-årsflomkart utarbeidet av NVE vil deler av eiendommen kunne være utsatt for flomfare. Med bakgrunn i dette vil ikke planadministrasjonen tilrå at innspillet tas til følge. 44. Rune Waaler, brev datert Waaler viser til sin tidligere reguleringsforespørsel om etablering av boligtomter for hundekjørere på sin eiendom i Borkhus, Eiby. Han mener det på bakgrunn av protester og nærhet til boligtomter ikke bør tillates hundekjører-boliger i Lundmark. Den kan flyttes til Borkuseiendommen 23/22. her kan det etableres 2-3 tomter. Waaler rettet for kort tid tilbake en reguleringsforespørsel til kommunen med ønske om å starte reguleringsarbeid for å etablere et begrenset antall boligtomter tilrettelagt for hundekjørere på sin eiendom i Borkhus (23/22). Saken ble forelagt kommunale instanser (landbruk, miljø, barn- og unges representant m.fl) til intern høring. Etter en helhetlig vurdering valgte man ikke å anbefale Waaler å igangsette utarbeidelse av reguleringsplan. Svarbrev med redegjørelse og begrunnelse for den negative anbefalingen er tidligere oversendt Waaler. Planadministrasjonen kan ikke se at det er kommet noen nye momenter inn i saken og man vil med bakgrunn i dette ikke tilrå at det åpnes for fradeling av tomter til hundekjørere på den aktuelle eiendommen. Det foreslås i planen avsatt et nytt område for fradeling av et mindre antall tomter til hundekjørere på Stengelsen, i nærhet av eksisterende hundekjørerboligområde som ble etablert for noen år tilbake. 45. Alta senterparti, brev datert SP støtte landbruksnemdas forslag om å verne 17 daa jord ved Lærer Rustens vei Også Fylkesmannen og lokal landbruksmyndighet har påpekt samme forhold. Med bakgrunn i dette anbefaler administrasjonen at merknaden etterkommes og at det foreslåtte boligområdet reduseres noe ihht. innkomne merknader. Fritids- og turistformål 46. Eiby ungdomslag, brev datert Eiby UL har overtatt en hytte fra FeFo ved Nallovarre/Gampvannslia. De ønsker at det i planen avsettes egnet areal til hytta med tilhørende aktiviteter (jaktsti, skilløype, hundeløype med mer). Den aktuelle hytta ligger innenfor et område uten øvrig bebyggelse som i planforslaget er avsatt til LNF-område uten bestemmelser om spredt bebyggelse. Det finnes en lang rekke tilsvarende foreningshytter lokalisert innenfor tilsvarende områder. Aktivitet i tilknytning til disse hyttene vil som i dag kunne drives innenfor rammer av gjeldende lovverk. Skal det imidlertid etableres permanente søknadspliktige anlegg og lignende vil dette måtte avklares 17

18 nærmere med kommunal plan- og bygningsmyndighet. Planadministrasjonen ser derfor ingen grunn til å angi de ulike foreningshyttene med særskilt formål i planen. 47. Brev fra Kari Anne Skoglund Paulsen, e-post datert Skoglund Paulsen ber om at det tilrettelegges for ridestier vintertid. Det er farlig å ri langs vei, og ikke tillatt å ri i skiløypene. Ridesporten i Alta er spesiell ved at den drives spredt ut fra en lang rekke mindre områder/gårdsbruk og lignende. Særskilt tilrettelegging for denne brukergruppen er således vanskelig å få til all den tid utøvelsen drives over stort sett hele kommunen. Det arbeides for tiden med å etablere et eget ridesenter i Engesethskogen på Aronnes, hvor det blant annet tenkes etablert en ridehall, utendørs treningsbaner og stallplasser. Tilrettelegging av ridestier i tilknytning til slike større enheter vil etter planmyndighetenes vurdering på sikt kunne bli aktuelt. Slik situasjonen er i dag har ikke planadministrasjonen noe grunnlag for å kunne anbefale hvor slike traseer bør ligge og det vil således ikke være mulig å få integrert dette som en del av denne kommuneplanen. 48. Roger Larsson, brev datert Larsson viser til sitt tidligere innspill i planprosessen om etablering av caravanoppstillingsplass på hans eiendom. Han mener hans forslag ligger mer usjenert og idyllisk til enn den caravanoppstillingsplassen som er lagt inn i planforslaget i enden av Gargiaveien. Det drives heller ikke jordbruk på eiendommen i stor grad, og den ligger for langt unna for beite. Larsons eiendom ligger noe lengre syd enn den foreslåtte lokaliseringen og vil bli liggende som en satellitt i forhold til eksisterende parkeringsplass, noe som vurderes å være uheldig. Den aktuelle eiendommen grenser inntil Gargiaelva og det er usikkert hvordan det aktuelle området er mht. flomfare. Med bakgrunn i dette vil ikke administrasjonen tilrå at merknaden tas til etterretning. Reindriftsforvaltningen fremmet opprinnelig innsigelse til den foreslåtte caravanoppstillingsplassen i Gargia. I samråd med Områdestyret har man imidlertid kommet frem til en omforent løsning hvor caravanoppstllingsplassens avgrensning opprettholdes men hvor antallet plasser halveres fra 50 til Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Boazu sàmi siida må sikres utviklingspotensial For området hvor siidaen i dag er etablert foreligger det en gjeldende reguleringsplan (Øvre Alta). Alta kommune skal i løpet av nær fremtid utarbeide en ny reguleringsplan for området rundt Øvre Alta skole som også vil inneholde området rundt same-siidaen. Avklaring rundt siidaens arealbehov forutsettes derfor avklart som en del av denne prosessen og det settes derfor ikke av areal i kommuneplanen til formålet. Næringsbebyggelse 50. Roger Johnsen, brev datert

19 Johnsen har flere eiendommer i Sorrisniva/Øvre-Stengelsen som han ønsker å videreutvikle både som landbrukseiendommer og til eneboliger, produksjonslokale for diverse matprodukter, salgslokale/butikk med mer. I tillegg ønsker han å øke andelen dyrket mark på eiendommene 35/35 og 35/40. På eiendommen 22/8 i Øvre Stengelsen ønsker han å etablere sommerbolig. I planforslaget er de ulike eiendommene foreslått avsatt til ordinært LNF-område uten bestemmelser om spredt utbygging. Oppføring av boliger, fritidsboliger samt etablering av ordinær næringsvirksomhet m.m. vil således ikke være tillatt og vil evt. måtte godkjennes gjennom dispensasjonsbehandling. Etablering av næringsvirksomhet som er relatert til utnyttelsen av gårdens ressurser (LNF +) vil imidlertid kunne tenkes etablert innenfor enkelte av de aktuelle eiendommene. Dette vil imidlertid måtte avklares nærmere i dialog med kommunal plan-, bygnings- og landbruksmyndighet. Utvidelse av andelen dyrket mark på eiendommer avsatt til LNF-område i kommuneplanen, betinger at det gis tillatelse til nydyrking av lokal landbruksmyndighet og er ikke et forhold som kan avklares på detaljert nivå gjennom kommuneplanen. 51. Eva Paulsen, brev datert Paulsen har innspill til egen eiendom i Storgjerdet i Øvre Alta; 24/4,35 og 130. De ønsker ikke at deler av denne landbrukseiendommen skal benyttes til gang- og sykkelveg, da dette vil berøre forproduksjonsarealer. Hun og samboeren har planer om å starte med et nytt prosjekt innenfor grønn omsorg/inn på tunet med aktiviteter for barn og bofellesskap/leiligheter for eldre. Paulsen ber derfor om at eiendommen omdefineres fra ren landbrukseiendom til en kombinasjon mellom landbruk og næringsformål. Den aktuelle eiendommen er av Rv. 93 delt i to ulike parseller. Det ble i oktober 2010 vedtatt en ny reguleringsplan for omlegging av eksisterende kjøreveg samt etablering av ny gang- og sykkelvegforbindelse. Denne planen vil innebære at Paulsen vil måtte avstå noe grunn til Statens Vegvesen. Paulsen har ikke påklaget planen og det forutsettes derfor at hun kommer til enighet med Statens Vegvesen knyttet til deres erverv av arealet. Eiendommen ligger i et spredt bygd landbruksområde og er planforslaget avsatt som ordinært LNF-formål uten bestemmelser om spredt bebyggelse. Etablering av næringsvirksomhet som ikke faller inn under LNF +-begrepet vil således ikke etableres på eiendommen. Hvorvidt næringskonseptet som skisseres etablert (bofelleskap/eldreboliger) vil falle inn under denne kategorien vurderes basert på foreløpige vurderinger som tvilsomt. For å kunne vurdere dette nærmere vil det måtte utarbeides en mer konkret beskrivelse av hva som tenkes etablert. En slimetablering vil for øvrig trolig også utløse karv til at det vil måtte utarbeides en reguleringsplan for tiltaket. Basert på foreliggende informasjon vil ikke planadministrasjonen kunne tilrå at innspillet tas til følge. 52. Jon Thomassen, brev datert Thomassen er skeptisk til forslaget om å tillate spredt næringsvirksomhet på eiendommen 34/162 på Gammelslåtten/Holmen. Han frykter etablering av hundegård, med de ulemper dette medfører av bråk og forurensning. I planforslaget foreslås området Gammelslåtten avsatt til LNF-område for spredt bolig- og næringsbebyggelse (2 enheter av hver). Hvorvidt etablering av hundegård tilknyttet 19

20 eksempelvis småskala reiselivsbedrifter skal kunne etableres innenfor eiendommen vil evt. måtte avklares gjennom en delingssøknadsprosess hvor berørte naboer og øvrige instanser gis anledning til å uttale før eventuell tillatelse vil bli gitt. Planadministrasjonen vil imidlertid på generelt grunnlag frarå at det etableres næringsvirksomhet innenfor området som vil kunne medføre vesentlig nærføringsulemper for omkringliggende bebyggelse og miljø. Planadministrasjonen vil derfor anbefale at planforslaget opprettholdes uendret og at merknaden ikke tas til følge. 53. Alta senterparti, brev datert Senterpartiet går mot etablering av industriområde på Stengelsen, men foreslår Sokkelvmoan i stedet. Tangenbrua oppgraderes og det legges til rette for g/s-veg. Industriområdet som foreslås etablert på Stengelsen ligger i direkte tilknytning til avfallsplassen som drives av VEFAS. Området har begrenset størrelse og tenkes primært etablert for å kunne huse virksomheter som driver innenfor samme type sjanger som VEFAS. Bedriften Arctic Bio som driver med produksjon av flis til fjernvarmeanlegget på Alta sentrum er allerede etablert i området. Området vil eksempelvis kunne huse virksomheter som bilopphugger (bilsaneringsanlegg o.l). Etablering av større/tyngre industriell virksomhet som generer mye trafikk er ikke ønskelig ut fra hensyn til at dette vil utløse store kostnader knyttet til oppgradering av brua over Eibyelva samt etablering av større trafikksikkerhetstiltak i området rundt Tangen gård. Etablering av nytt industriområde på Sokkelvmoen vil ikke tilrås, da dette vurderes å ligge for langt unna Alta by og da området har manglende utbygd teknisk infrastruktur (VVA). Idrettsanlegg 54. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Er hoppbakkene i Eiby ivaretatt i planforslaget? Er den sikret utvidelsespotensial? Arealet rundt etablert hoppbakke er i planforslaget avsatt til idrettsformål, men det er ikke avsatt noe areal for eventuell utvidelse av eksisterende anlegg. Skulle behovet oppstå vil man måtte avklare dette gjennom dispensasjonsbehandling evt. avvente spille dette inn i forbindelse med neste revisjon av kommuneplanen. Merknaden anbefales ikke etterkommet. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 55. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alta/Eiby og Mathisdalen, brev datert Øvre Alta/Lærer Rustens veg: Behold som LNF. 20

21 Ihht. til innspill fra Fylkesmannen og lokal landbruksmyndighet anbefales det foreslåtte boligområdet redusert noe. Merknaden anses delvis etterkommet. 56. Finnmark treforum, brev datert Finnmark treforum er et skognæringsforum som arbeider for å øke verdiskaping fra skogbruk og trebasert næring i Finnmark. Treforumet er bekymret for nedbygginga av produktivt skogareal. Det er spesielt planlagt nedbygging av produktiv furuskogmark på Skillemoen til industriformål forumet reagerer på. Man viser til at det fra kommunens landbruksavdeling er vist til et langt bedre alternativ til Stengelsen. Administrasjonen vil henvise til kommentarer gitt til uttallelse nr. 53. Det har vært utredet flere ulike lokaliseringsalternativer for et større nytt industriområde i Alta herunder bla; Holmen, Transfarelvmoen og Stengelsen. Hovedgrunnen til at Skillemo foreslås avsatt er at dette ikke berører dyrket mark, at det ligger i et område uten vesentlig boligbebyggelse, at det har godt utbygd infrastruktur samt at det ligger direkte inntil Rv. 93 som er hovedfartsåren inn til Alta fra sør. Området vil i løpet av nær fremtid få utbygd gang- og sykkelvegforbindelse. Videre planlegger kommunen i løpet av 2011/2012 å bygge ny hovedavløpsledning frem til Øvre Alta. Kostnaden med å forlenge denne opp til Skillemo vil være beskjedne. Om lag halvparten av området som landbruksavdelinga har foreslått avsatt på Stengelsen inngår i forslaget. Planadministrasjonen er imidlertid skeptisk til å etablere tungtransportgenererende virksomhet i området da dette vil medføre behov for svært kostnadskrevende trafikksikkerhetstiltak (ny bru over Eibyelva, g/s-vegforbindelse). Som et resultat av at VEFAS på sikt ikke vil kunne deponere avfall permanent på avfallsanlegget vil forventes dagens trafikk til området å avta betydelig. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 57. Alta senterparti, brev datert Mikkelgrinda og Tøllefsvei ned til skolen stenges ikke, men gjøres enveiskjørt for trafikk som kommer i retning skolen fra Gargia/Eiby - Ved avkjørsel fra Gargiaveien må Detsikaveien utstyres med rekkverk og gatelys fram til Sorrisniva bru for bedre trafikksikkerhet for skolebarn og dyr Vegkrysset i Mikkelgrinda ligger i et område hvor det foreligger en gjeldende reguleringsplan (Øvre Alta). Alta kommune skal i løpet av nær fremtid utarbeide en ny reguleringsplan for området rundt Øvre Alta skole som også vil inneholde området rundt Mikkelgrinda. I tillegg holder Statens Vegvesen på med utarbeidelse av reguleringsplan for etablering av ny g/s-vegforbindelse på strekningen mellom Steinfossveien og Skillemo. Avklaring rundt utforming av vegkryss i Mikkelgrinda og trafikk langs Tøllefsveg forutsettes avklart som en del av denne prosessen. Trafikksikkerhetsmessige tiltak langs eksisterende vegkryss vurderes å være vegeiers ansvar (Statens Vegvesen) og evt. utbedringstiltak forutsettes fulgt opp av vedkommende myndighet. 21

22 Gakori skolekrets Boligbebyggelse 58. Alta kommune, avd. for miljø, park og idrett, e-post datert Det er beklagelig at Skoddevarre bygges ut. Må skjerme Gakorivann mot ny bebyggelse Områdene øst for Gakorivannet foreslås i planforslaget avsatt til fremtidig boligområde med plankrav. Det er imidlertid avsatt en buffersone på i overkant av 100 meter rundt selve vannet som ikke vil kunne bebygges. For øvrig vil man også i forbindelse med utformingen av reguleringsplanen måtte forsøke å ivareta friluftsinteressene i området på en best mulig måte (skiløype, turveger, badeplasstilrettelegging m.m.). Offentlig og privat tjenesteyting 59. Furuly v/svein Iversen, Iversen ber på vegne av Furuly om at hele eiendommen til Furuly inkluderes i avsatt OPT inkludert tomtene mot Furuåsen. I gjeldende kommunedelplan er de to aktuelle eiendommene mot Furuåsen avsatt til offentlig/allmennyttig formål. Planadministrasjonen har derfor ingen innvendinger til at begge de aktuelle eiendommene (26/416 og 26/417) som i det nye planforslaget er avsatt til ordinært boligformål endrer arealbruksformål til OPT (offentlig/privat tjenesteyting). Innspillet vurderes med dette å være etterkommet. Hensynssoner 60. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert I Hjemmeluft må man sikre vern av kulturminnene og legge til rette for bærekraftig utvikling av opplevelses- og museumsdelen Hensynet til kulturminnene ved Alta museum vurderes å være ivaretatt på en tilfredsstillende måte i planforslaget. Området er tidligere vernet med hjemmel i kulturminneloven, og dette området er på plankartet angitt med særskilt skravur som tydeliggjør dette hensynet. Det aktuelle området er også omtalt særskilt under bestemmelsenes punkt Alta museum, verdensarvsentret for bergkunst, brev datert Den planlagte gang- og sykkelstien som er planlagt i strandsonen kommer i konflikt med områdefredede verdensarvområder i Hjemmeluft og på Amtmannsnes - Framtidig boligareal som ligger inntil verdensarvområdet i Hjemmeluft kommer i konflikt med hensynet til kulturminnene. Planene må revurderes med mindre man ønsker å sette verdensarvstatusen i fare. Traseen som er tegnet inn på plankartet var i utgangspunktet tenkt å illustrere behovet for å sikre strandsonen mot inngrep som på sikt kan hindre mulighetene for å kunne bevege seg 22

23 uhindret langs strandsonen innenfor Alta by. Planadministrasjonen ser at den inntegnede linjen lett kan misoppfattes og tolkes som en vedtatt trasèlinje. Innenfor kulturminneområdene i Hjemmeluft og på Amtmannsnes foreligger det ingen utbyggingsplaner og av denne grunn anbefales det at inntegnet trase justeres, ved at den ikke tegnes opp gjennom de aktuelle områdene. 23

24 Bossekop skolekrets Generelle innspill 62. Knut-Steinar Taknes, e-post datert Taknes er beboer innenfor område i Bossekop hvor det foreslås bruk av skifer som taktekke. Han ønsker ikke at kommunen skal tvinge folk til å bruke skifer, da dette er et dyrk taktekkingsmateriale. Det er imidlertid ok å forlange grått, skiferlignende taktekke. Etter offentlig ettersyn er bestemmelsene om skifer moderert. Alle må-områder er omgjort til "bør-områder" - unntatt på Elvebakken. Dette området foreslås opprettholdt som måområde, men da med samme bestemmelser som i reguleringsplan for "Elvebakken sentrum" - siden disse bestemmelsene allerede gjelder for deler av området. Se forslag til bestemmelser til arealdelen pkt og Boligbebyggelse 63. Pettersen Eiendom & Consulting AS, brev datert Innspillet gjelder eiendommen 27/445 (Mathilassi snekkeri i Bossekop). Arealet er i planforslaget satt av til næringsformål. Firmaet ønsker at arealet avsettes til blandet formål bolig/næring. Blanding mellom boligformål og industriell virksomhet er erfaringsvis ingen god løsning. Dersom det i fremtiden vurderes som aktuelt å flytte eksisterende næringsvirksomhet til et annet egnet område, vil imidlertid administrasjonen kunne tilrå en omdisponering til boligformål. Innspillet anbefales ikke etterkommet. Offentlig og privat tjenesteyting 64. Betania v/svein Iversen, e-post datert Iversen ber på vegne av Betania om at stiftelsens eiendommer gnr 27 bnr 353 og bnr 466 også avsettes til OPT. Når det gjelder Bossekop sentrum stilles det i planforslaget krav til utarbeidelse av en samordnet områdeplan. Det er foreløpig uavklart når den aktuelle planprosessen vil bli gjennomført. Eiendommene det her er snakk om er i gjeldende kommunedelplan avsatt til næringsformål, og stiftelsen har tidligere påpekt at dette ikke er i overensstemmelse med Betanias planer for området. Da det skal utarbeides ny områdeplan for Bossekop er det ikke foretatt noen endringer i gjeldende planstatus for noen eiendommer i plankravsområdet, og det blir derfor problematisk å gjøre et unntak her. Men adm er av den oppfatning at arealet gjennom områdeplanarbeidet bør omdisponeres til OPT-formål, og har lagt dette inn i retningslinjene, jf bestemmelser/retnignslinjer pkt og Sentrumsformål 24

25 65. COOP Finnmark SA, brev datert Sone for indre by: COOP ber om at også tomten deres på Thomasbakken defineres inn i sone for indre by. COOP stiller spørsmålstegn ved hvorfor Bossekop sentrum ikke er definert som sentrumsformål i plankartet? Bossekop fyller alle kriterier for å være sentrumsområde; detaljhandel, kjøpesenter mm. COOP ønsker at grensen for Bossekop sentrum utvides til Thomasbakken slik at også tomten deres på Altahøyden inngår i Bossekop sentrum. Dersom tomten til COOP på Thomasbakken defineres som sentrumsformål vil det være lettere å få etablert en handelspark her. Obs-konseptet egner seg ikke å legge midt i Alta sentrum pga tilgjengelighet for biler med hengere og varelevering. Skiltplanen er lite hensiktsmessig mht størrelse, utforming og antallet skilt på en bygning. Den bør derfor revideres. Bakgrunnen for at Bossekop sentrum ikke er angitt som sentrumsformål (brun farge) på plankartet skyldes primært det foreligger per i dag ingen godkjent reguleringsplan for det aktuelle sentrumsområdet slik det gjør for de to andre områdene (Elvebakken og Alta sentrum.). I planforslaget har man derfor valgt å videreføre gjeldende planstatus uendret inntil ny områdeplan foreligger. Området hvor det stilles områdeplankrav er på plankartet angitt med særskilt skravur og det er i tillegg lagt på tekst ( Bossekop sentrum ) for å tydeliggjøre at dette er et sentrumsområde. Når det gjelder Coop sine etableringsplaner på Thomasbakken så har det hele tiden vært forutsatt at dette avklares gjennom allerede påbegynt reguleringsplan- og konsekvensutredningsprosess initiert av Coop. Planprogrammet er som kjent allerede vedtatt og Coop arbeider for tiden med utarbeidelse av nødvendig plan- og utredningsgrunnlag for å kunne fremme planen til førstegangsbehandling (offentlig ettersyn). Å utvide Bossekop sentrum til også å omfatte Coop sin tomt på Thomasbakken vil være en så vidt omfattende endring av foreliggende planforslag at planen vil måtte legges ut til fornyet offentlig ettersyn. Det vil også innebære at det aktuelle plangrepet vil måtte konsekvensutredes før kommuneplanen evt. vil kunne vedtas. Av hensyn til fremdriften i planprosessen anbefales derfor ikke Coop`s merknad tatt til følge. Indre by er et hjelpebegrep som er benyttet i bestemmelsene for å illustrere hvor man bør prioritere konsentrert boligbebyggelse, og ikke legge inn nye eneboligfelt, jf bestemmelser/retningslinjer pkt2.2 Boligområder. Begrepet har altså ingen ting med definert tresenterstruktur å gjøre. For å hindre misforståelser tas kartet ut av retningslinjene i de reviderte bestemmelsene (fremmes som eget notat).. Gjeldende skiltplan er for tiden ikke under revisjon, men er for oversikts skyld innlemmet som en del av kommuneplanens bestemmelser. Det foreligger p.t. ingen konkrete planer om å revidere skiltplanen. Skulle imidlertid videre forvaltning av planen vise planen er mangelfull vil imidlertid planmyndighetene måtte ta stilling til hvorvidt planens innhold bør revideres. 66. Alta næringsforening, brev datert Områdeplanen for Bossekop sentrum bør prioriteres. Den bør også innbefatte BUL sitt anlegg på Breverudmyra, samt Nielsenberget (utsiktspunkt mot Haldde). Næringseiendommene i Bossekop forventes tillatt omdefinert til annet enn ren næringsvirksomhet, i alle fall fra 2. etg og opp. 25

26 Planadministrasjonen er enig i at det vil være viktig å få utarbeidet en ny områdeplan for Bossekop. Foreslått områdeavgrensning innbefatter imidlertid hverken Nielsenberget eller idrettsanlegget på Breverud. For begge de aktuelle områdene er det for kort tid siden utarbeidet og vedtatt egne reguleringsplaner og planadministrasjonen ser derfor ingen grunn til å innlemme disse områdene i en fremtidig områdeplan for Bossekop. I påvente av en ny områdeplan for Bossekop sentrum ser planadministrasjonen behovet for noe mer fleksible bestemmelser knyttet tilalternativ arealbruk (leiligheter) i eksisterende næringsbebyggelse. Det er derfor i bestemmelsenes punkt b) foreslått åpnet for boligformål fra 2. etg. Og opp såfremt krav til uteoppholdsareal og parkering er tilfredsstilt. 67. Alta senterparti, brev datert Alta senterparti er for COOPs planer om å etablere kjøpesenter på Thomasbakken. Planadministrasjonen registrerer dette og viser til kommentarer gitt til Coops høringsuttallelse (nr. 65.). 68. Østre Alta arbeiderlag, brev datert ØA arbeiderlag sender over sine innspill til planutvalget uten realitetsvotering; - COOP sin eiendom på Thomasbakken må inkluderes i arealet som defineres som indre by. Det refereres til medlemsmøtets enstemmige vedtak om at COOPetableringen ikke har blitt fulgt opp på en positiv måte. Det vises til kommentar gitt til uttalelse fra Coop (uttalelse nr. 65) 69. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Bossekopmarkedet bør utvikles som kulturhendelse og arrangement. Jf markedet i Jokkmokk. For eksempel kan det igangsettes et eget utviklingsprosjekt i samarbeid med Innovasjon Norge og andre aktuelle samarbeidspartnere. ÀSS bidrar gjerne i dette arbeidet. Planadministrasjonen synes i utgangspunktet dette virker som en god idè. I forbindelse med den kommende områdeplanen for Bossekop sentrum vil det være viktig å kartlegge og definere viktige tiltak/arrangementer og lignende som kan bidra til å styrke Bossekop sentrum sin identitet. Bossekopmarkedet er en levende del av Bossekops historie. Tanker og ideer rundt videreutvikling av dette arrangementet vil således kunne være viktige bidrag i en slik prosess. Offentlig og privat tjenesteyting 70. Kommunalteknikk, e-post Kommunalteknikk ønsker å oppføre et renseanlegg på eiendommen 27/5. Anlegget krever utfylling i sjø og et to-etasjes bygg. Hvis dette skal kunne etableres uten plan må tiltaket inn i kommuneplanen. 26

27 Det er i planforslaget foreslått avsatt areal til område for etablering av nytt renseanlegg ihht. innspillet. Avdeling for kommunalteknikk har nylig fremmet søknad for etablering av anlegget, som nylig er sendt på høring. All den tid kommuneplanen ikke vil være vedtatt før tidligst i juni 2011, vil tiltaket formelt sett inntil da være i strid med gjeldende plan. Med bakgrunn i at det under høringen av kommuneplanen ikke har kommet innvendinger mot den foreslåtte lokaliseringen, har planadministrasjonen signalisert at man vil kunne vurdere å behandle søknaden som en midlertidig dispensasjon såfremt det ikke kommer inn merknader i forbindelse med høringen av tiltaket. Skulle imidlertid høringsprosessen avdekke stor motstand mot prosjektet vil dette tiltaket trolig måtte behandles som en egen reguleringsplanprosess. Næringsbebyggelse 71. BUL, brev datert BUL-huset er i planforslaget avsatt til offentlig og privat tjenesteyting. Det må også kunne tillates bolig, forretninger og kontorer her. BUL-huset ligger i direkte tilknytning til Bossekop skole og idrettsbanen. Etablering av bolig, forretninger og kontorer her anbefales ikke da det er viktig å sikre fremtidige utvidelsesmuligheter for våre sentrale barneskoler dersom det i fremtiden skulle bli behov for det. Planadministrasjonen tror Alta kommune av økonomiske årsaker på sikt vil måtte sentrere innsatsen om færre, men større enheter for å oppnå en økonomisk forsvarlig drift av skolene i Alta. Med bakgrunn i dette vil man ikke tilrå at innspillet fra BUL etterkommes. 72. Knut Rydningen, brev datert Rydningen ber om at han boligeiendom gnr.27 bnr.119 like øst for Thon Hotel i Bossekop settes av til en kombinasjon av bolig- og forretningsformål. Den aktuellle eiendommen ligger innenfor området hvor det i planeforslaget stilles krav til utarbeidelse av en samlet områdeplan (Bossekop sentrum). Hvilket fremtidig arealbruksformål den aktuelle eiendommen skal reguleres til forutsettes avklart gjennom denne planprosessen. Innspillet anbefales med bakgrunn i dette ikke etterkommet. 73. Alta næringsforening, brev datert Områdeplanen for Bukta industri- og kommunikasjonsområde må fremskyndes for å gi eksisterende aktører forutsigbarhet i fht investeringer. Det visuelle inntrykket må vektlegges mhp turisme/cruisehavn. Nærmest E6 bør det tillates noe mer blandet aktivitet og bebyggelse enn lenger bak. For det aktuelle området er det i planforslaget stilt karv til utarbeidelse av en samlet områdeplan. Planadministrasjonen støtter synet på at dette planarbeidet bør gis høy prioritet da her er mange sentrale arealbruksmessige utfordringer som mangler en arealbruksmessig avklaring, eksempelvis fremtidig utvidelsesmuligheter for Alta havn og Alta lufthavn, fremtidig arealbruk i Altagårdsskogen og avkjørselsløsninger mot E6. 27

28 Planadministrasjonen har i løpet av de siste par årene mottatt en lang rekke henvendelser fra eksisterende næringsaktører i området som har utviklingsplane for sine eiendommer. Idrettsanlegg 74. BUL, brev datert Det må avsettes tilstrekkelig areal til idrettsformål i nærområdene. Ved etablering av nye boligområder må det også settes av areal til nærmiljøanlegg (skilek, fotball og lignende). Ut fra Breverudanlegget må det også sikres løyper via Altahøyden/Thomasbakken/ Storgjerdsbakken og til Sorrisniva for kjøring med bla hundespann. Planadministrasjonen er enig i merknaden knyttet til viktigheten av å sikre areal til idrettsformål i nærområdene, noe man mener er ivaretatt på en god måte i planforslaget. Dette vil være en spesielt aktuell problemstilling i forbindelse med boligfortetting innenfor eksisterende boligområder, hvor det fra før er begrenset tilgang til slike områder. Eksisterende skiløype mellom Breverudanlegget og Øytun, som utgjør en del av byløypa, er i planforslaget angitt særskilt for å sikre traseen mot fremtidig nedbygging. Etablering av hundekjøringsløype (primært for Finnmarksløpet) ut fra Alta by tenkes i planforslaget etablert fra Alta sentrum ned mot Elvestrand (langs eksisterende g/s-veg). Hvorvidt det på sikt skal etableres tilknytningspunkt mellom denne traseen og Breverudanlegget vil måtte avklares på et senere tidspunkt. En mulig løsning vil i så fall kunne være å benytte deler av elvepromenaden som er angitt på plankartet. 75. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Er det tilstrekkelig med areal til BUL sitt anlegg på Breverud? Kan eksempelvis en framtidig ishall legges her? Skøytesporten? Breverudanlegget har begrenset areal (ca 67 dekar), hvorav store deler er bebygd/planlagt bebygd (fotballbane, flerbrukshall, skiløype m.m.). Hvorvidt det vil være plass til å bygge en ishall her er noe usikkert. I tillegg til Breverudanlegget foreslås området rundt Alta idrettspark på Aronnes (Engsethskogen) utvidet med om lag 100 dekar. Innenfor deler av dette arealet foreligger det planer om etablering av et større rideanlegg. Selv om dette skulle vise seg å bli realisert vil det være plass tilå eksempelvis kunne etablere en større idrettshall i området. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 76. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alt/Eiby og Mathisdalen, brev datert Altahøyden, syd: Bevar til landbruksproduksjon. Utnytt sjøretta arealer til denne type industri. - Skoddevarre: Areal på fjellgrunn kan bygges ut. Dyrka og dyrkbare arealer langs Skoddevarrevegen bør bevares til LNF 28

29 Foreslått områder på Altahøyden foreslås avsatt til fremtidig servicerettet næringsvirksomhet. Det utredes for tiden muligheten for å forbeholde deler av området til bil-/motorrelaterte virksomheter. Slike virksomheter er avhengig å ligge relativt sentralt lokalisert. Det aktuelle området ligger direkte inntil et allerede etablert næringsområde. Området ligger lokalisert slik at det i liten grad vil gi nærføringsulemper for omkringliggende bebyggelse. Planadministrasjonen har utredet mange alternative lokaliseringsalternativer, men kommet frem til at dette alternativet er det beste. Merknaden knyttet til Altahøyden syd anbefales derfor ikke etterkommet. Store deler fjellområdene rundt Lille Skoddevarre/Skoddevarremyra foreslås i planforslaget avsatt til boligformål. Til tross for at dette er et populært friluftsområde samt at området vil kunne bli kostbart å bygge ut (området mangler infrastruktur og terrenget er krevende) ser planadministrasjonen at det på sikt vil være behov for å ta i bruk denne type områder for å etterkomme den fremtidige boligetterspørselen. Fylkesmannen har fremmet innsigelse til store deler av foreslått område langs Skoddevarreveien som består av dyrket og dyrkbarmark. Med bakgrunn i at innsigelse fra Fylkesmannen anbefales etterkommet vurderes småbrukalagenes merknad hensyntatt. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 77. Skaialuft vel, brev datert Velforeningen ber kommunen prioritere arbeidet med å sikre trafikkarealene i Skaialuft for myke trafikanter. Planadministrasjonen har stor forståelse for at man ønsker gjennomført tiltak for å bedre trafikksikkerheten i det aktuelle området. Det er i planforslaget foreslått avsatt en lang rekke nye g/s-vegforbindelser, jfr. Bestemmelsenes punkt I Skaialuftområdet gjelder dette bl.a. følgende strekninger: Kirkebakken-Kirkeveien, Bossekopveien-Strandveien og Fv. 27 (Strandveien/Bossekopveien) på strekningen mellom Felleskjøpet og Tollevikveien. Prioritering av de ulike områdene mht. utbyggingsrekkefølge forutsettes avklart på et senere tidspunkt. 78. Britt-Kirsti og Svein Simonsen, e-post datert Simonsens er fornøyd med at det planlegges rundkjøring i Kirkeveien. De ber om at Vannveien stenges med en gang da det er trafikkfarlige situasjoner her hver dag. Dråpen som Morris Thomassen skal etablere i krysset har ingen funksjon og bør kuttes ut. Det vurderes på nåværende tidspunkt som lite aktuelt å stenge vegkrysset E6 X Vannveien, selv om man er klar over at trafikken til tider hoper seg opp i det aktuelle området. Det ligger en betydelig utfordring i å få etablert en god og sikker trafikkforbindelse mellom Alta sentrum og Skaialuftområdet. Oppgradering av Kirkeveien/Kirkebakken (m/gang- og sykkelvegforbindelse) som etablering av nytt vegkryss mellom E6 X Kirkevegen foreslås i planforslaget som en mulig fremtidig trafikkløsning. En slik løsning vil kunne bidra til å redusere trafikken inn/ut av vegkrysset E6 X Vannveien. 29

30 Komsa skolekrets Generelle innspill 79. Odd Oppheim, e-post datert Oppheim har personlig sans for tenkningen bak å anspore til det estetiske ved å bruke skifer som taktekke, og dette burde kommunen tenkt på for lenge siden. Men han stiller spørsmålstegn ved hvordan områdene er valgt ut, og at man velger å gå på en tvangsløsning som det er vanskelig å få folk med seg på. Etter offentlig ettersyn er bestemmelsene om skifer moderert. Alle må-områder er omgjort til "bør-områder" - unntatt på Elvebakken. Dette området foreslås opprettholdt som måområde, men da med samme bestemmelser som i reguleringsplan for "Elvebakken sentrum" - siden disse bestemmelsene allerede gjelder for deler av området. Se forslag til bestemmelser til arealdelen pkt og Kjetil Nilsen, Randi Myklebust og Egil Myklebust, brev datert Konklusjon: Skiferuttrykk i Alta bør ikke gjennomføres ved tvang. Har takskifer som produkt en framtid, tror vi mange nok vil velge det frivillig slik at kommunen vil beholde tilstrekkelig skiferuttrykk i framtida. Bevaring av fortidsminner og ren gjenreisningsbebyggelse som sådan, krever helt andre tiltak enn pålegg om skifertak uansett bygningstype i enkelte områder og bør vurderes uavhengig av et mer generelt ønske om skiferuttrykk i Alta. Alta kommune bør ta ansvar for at Altas skiferhistorie uttrykkes på en annen måte enn det foreliggende planforslaget tilsier. Etter offentlig ettersyn er bestemmelsene om skifer moderert. Alle må-områder er omgjort til "bør-områder" - unntatt på Elvebakken. Dette området foreslås opprettholdt som måområde, men da med samme bestemmelser som i reguleringsplan for "Elvebakken sentrum" - siden disse bestemmelsene allerede gjelder for deler av området. Se forslag til bestemmelser til arealdelen pkt og Se også innspill nr. 79. Boligbebyggelse 81. Østre Alta arbeiderlag, brev datert ØA arbeiderlag sender over sine innspill til planutvalget uten realitetsvotering; - Lille Komsa må bevares som friluftsområde, og ikke settes av til boligformål Lille Komsa er i dag et viktig nærfriluftsområde. Området ligger samtidig svært sentrumsnært og har nærhet til ferdig utbygd teknisk (VVA) og sosial infrastruktur (skole/barnehage, sentrumsfunksjoner) og vil således utgjøre et viktig bidrag ifht. målsetningen om å bygge byen innover. I et kompromiss mellom å sikre jordverninteresser/kultuminneverninteresser m.m. vurderes Lille Komsa for å være et godt utbyggingsalternativ. Før en utbygging av området kan startes opp stilles det krav til utarbeidelse av reguleringsplan. I denne planprosessen vil det være viktig å kartlegge 30

31 friluftsinteressene og naturkvalitetene for på en best mulig måte å kunne ivareta disse ved utbyggingen av området. Arbeiderlagets innspill anbefales ikke tatt til følge. 82. Alta senterparti, brev datert Senterpartiet foreslår økt boligbygging i Sandfallet, fra Holstbakken til Elvebakken. Sandfallplatået vernes. - SP går ikke inn for bygging av boliger i Lille Komsa - Deler av skråningen fra Sandfallet ned mot Aronnes foreslås i planforslaget avsatt til boligformål selv om området er et av Altas mest brukt friluftsområder. I denne omgang foreslås området fra Høyskolen til Sandfallet skole avsatt til boligformål. Å avsette hele skråninga mellom Sandfallet og Elvebakken anbefales ikke av hensynet til friluftsinteressene i området. Sandfallmorenen er relativt smal og omgitt av tett bebyggelse på alle kanter. Nedre deler av den aktuelle skråninga er så bratt at den ikke vil være mulig å bygge ut og det er i tillegg knyttet svært stor usikkerhet rundt hvor stabil byggegrunnen er i det aktuelle området. Når det gjelder Lille Komsa vises det til kommentarer gitt til uttalelse nr Alta kommune, avd for miljø, park og idrett, e-post datert Utbygging i Lille Komsa bør begrenses. - Sandfallet bør ikke bygges ut. Det vises til kommentarer gitt til uttalelse nr. 81 og 82 (se over). Sentrumsformål 84. Opplysningsvesenets fond, brev datert OVF ønsker som grunneier på Prestegårdsjorda å understreke at de støtter forslaget om å legge området ut til utbyggingsformål. Prestegårdsjorda er i planforslaget foreslått avsatt til fremtidig utbyggingsformål (utvidelse av eksisterende sentrumsområde) og merknaden vurderes med dette å være etterkommet. 85. Grete B. og Terje Heggeli, brev datert Heggeli s går i mot omdisponering av Prestegårdsjorda til sentrumsformål da dette betyr nedleggelse av driften på gården. Administrasjonen mener det i et langsiktig perspektiv (10-20-år) er viktig å sikre fremtidige utvidelsesmuligheter for Alta sentrum, og Prestegårdsjorda vurderes i så måte å være det beste alternativet. All den tid det i flere år enda vurderes å være tilstrekkelig areal innenfor eksisterende sentrumsområde vil det ikke være aktuelt å bygge ut Prestegårdsjordet i løpet av den nærmeste fremtid. Administrasjonen vil med bakgrunn i dette tilrå at det innføres en rekkefølgebestemmelse som sikrer at det aktuelle området ikke tas i bruk for behovet er 31

32 tilstede. En slik løsning er drøftet med Fylkesmannen. Merknaden om ikke å tillate omdisponering av Prestegårdsjorda anbefales ikke etterkommet. Det er i forbindelse med pågående reguleringsplanprosess for Alta sentrum, som også berører areal som disponeres av Heggeli, gjennomført egne møter hvor de har blitt holdt løpende orientert om hvilke planer som foreligger. Det er i prosessen videre viktig å fortsatt opprettholde en nær dialog med Heggeli for å sikre at Deres interesser og behov for forutsigbarhet blir ivaretatt på en best mulig måte. 86. Alta senterparti, brev datert Prestegårdsjordet må ikke omdisponeres fra LNF til sentrumsformål Her vises det til kommentar gitt til uttalelse nr. 85 (se over). 87. Utgår 88. Naturvernforbundet i Finnmark, brev datert Fortett/øk utnyttelsesgraden på Alta sentrum. Oppfordre NRK og andre til å bygge i høyden - Gjør sentrum mer attraktivt ved å etablere flere grønne områder, herunder lekeplasser, akebakker og skateboardbane Reguleringsplanen for Alta sentrum er for tiden under revisjon og forventes vedtatt i løpet av inneværende år. I denne planen foreslås det åpner for en betydelig høyere utnyttingsgrad enn hva som er tilfelle i dag. Det stilles i planen også krav til etablering av kjellerparkering, noe som også på sikt vil bidra til en vesentlig bedre arealutnyttelse innenfor store deler av planområdet enn hva som er tilfelle i dag. I det aktuelle planarbeidet legges det også vesentlig vekt på å sikre gode uteareal og grøntområder/parker. Merknadene vurderes med bakgrunn i dette å være ivaretatt på en god måte. Offentlig og privat tjenesteyting 89. Skaialuft vel, brev datert Velforeningen ser positivt på at kommunens tomt til tidligere uteseksjon nå foreslås omdisponert til offentlig tjenesteyting. Ingen kommentar. 90. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Planen må ivareta - areal til samisk kulturhus i sentrum - behovene til en samisk skolekrets i Komsa - behovene for arrangering av eksempelvis samisk uke i sentrum 32

33 Det vurderes som svært viktig at man i planforslaget klarer å ivareta de samiske interessene på en best mulig måte og administrasjonen setter derfor pris på slike innspill. Området rundt Komsa skole foreslås i planforslaget utvidet mot vest for å sikre areal til eventuelle fremtidige utvidelsesbehov. I tillegg foreslås det innenfor området Lille Komsa åpnet for innslag av offentlig tjenesteyting jfr. bestemmelsenes punkt Etablering av samisk barnehage, kulturhus og lignende vil eksempelvis kunne etableres innenfor dette området. I tillegg har eksisterende skolebebyggelse i Komsa betydelig potensial mht. fortetting og bygging i høyden. Når det gjelder tomt til et evt. samisk kulturhus på Alta sentrum vil man måtte komme tilbake til dette på et senere tidspunkt, når evt. rammer (arealbehov, økonomi m.m.) rundt et slikt prosjekt er nærmere utredet. Næringsbebyggelse 91. Skaialuft vel, brev datert Velforeningen ønsker at eksisterende industriområde på Westamarintomta omdisponeres til boligformål og ikke benyttes til industri, som planen åpner for. Å finne tilstrekkelig areal til sjørettede industriområder har i planprosessen vist seg å være svært vanskelig. Tilgjengelige bynære områder med sjøtilgang og med tilstrekkelig bakland er ikke lengre å oppdrive og slike områder er ofte svært dyre å opparbeide. Det vurderes derfor som svært viktig å sikre de områdene som allerede er etablert til slikt formål. Eier av den aktuelle tomta har ikke kommet med innvendinger mot at det aktuelle området videreføres som industriområde. Med bakgrunn i dette anbefales ikke merknaden om omdisponering til boligformål tatt til følge. 92. Østre Alta arbeiderlag, brev datert ØA arbeiderlag sender over sine innspill til planutvalget, dog uten realitetsvotering; - det må avsettes areal til henging av fisk på Innerberget på Amtmannsnes Her vises det til kommentar gitt til uttalelse nr Fritids- og turistformål 93. Finnmarksløpet AS, e-post datert Finnmarksløpet ønsker at traseen som de skal bruke ut fra Alta sentrum skal gå i en parallell trase til dagens g/s-veg, og ikke langs eksisterende g/s-veg slik planforslaget legger opp til. Dersom det skal etableres en ny parallell trase langs dagens g/s-veg vil det måtte utarbeides en egen reguleringsplan for dette, da et slikt fysisk tilretteleggingstiltak vil berøre flere private eiendommer. Det anbefales at man tar endelig stilling til hvorvidt og evt. hvordan ny trase skal utformes i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for den fremtidige avlastningsvegen. 33

34 Idrettsanlegg 94. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Altabakken må sikres i planen som idrettsanlegg - Alta IFs arealbehov på Aronnes må sikres, herunder p-plasser - Det er bra at Engesetskogen er avsatt til idrettsformål - Det bør gis planpremisser som sikrer ivaretakelse av lysløypenettet i Komsa når denne Lille Komsa detaljplanlegges. Herunder er det viktig å klarere ansvarsforhold med mer. Totallengden på 15 km bør opprettholdes - Paintballklubben trenger arealer. Aktuelt areal bør ligge sentralt. Fjellhallen i Komsa kan eksempelvis benyttes om vinteren, Komsa om sommeren. Altabakken er i planforslaget avsatt til idrettsformål. Alta IF`s arealbehov vurderes også som ivaretatt gjennom foreslått utvidelse av idrettsområdet i Engesethskogen. Når det gjelder Lille Komsa foreslås det i bestemmelsene lagt inn en egen retningslinje om at eksisterende lysløypenett må sikres ivaretatt gjennom den kommende planprosessen. Detaljert avklaring rundt lokalisering av areal til paintballklubben forutsettes avklart gjennom enkeltsaksbehandling. Flere ulike områder vil kunne være aktuelle. Når det gjelder eksisterende lysløyper, vurderes det ut fra plankartets lesbarhet som lite hensiktsmessig å tegne disse inn på plankartet. Unntaket er imidlertid byløypa som er angitt særskilt. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 95. Tanja Elina og Stian Lund-Lyngmo, brev datert Lund-Lyngmo stiller spørsmålstegn ved arealbehov for veg som ble vedtatt i egen reguleringsplan for busslomme med mer i Gymnasvegen, og ber kommunen vurdere dette på nytt i rulleringen. Det har i sin tid vært regulert en vegforbindelse delvis inn på Lyngmos eiendom. Den aktuelle veien har imidlertid aldri blitt bygd og arealet har følgelig heller ikke blir ervervet av Alta kommune. Før man kan ta stilling til en eventuell omdisponering av det aktuelle området vil det måtte gjøres særskilte vegtekniske vurderinger knyttet til kryssutforming ifht. vegnormalens bestemmelser, siktforhold og fremtidig arealbehov (snedeponering, grøfteareal m.m.). Dersom grunneier har konkrete utbyggingsplaner og ønsker en særskilt avklaring rundt dette vil man anbefale at grunneier søker bistand fra rådgivende konsulent til å få utformet en konkret dispensasjonssøknad som beskriver/redegjør for aktuelle problemstillinger. Dersom det gjennom en slik søknadsprosess dokumenteres at en omdisponering vil være uproblematisk vil kommunal planmyndighet fatte vedtak om dispensasjon fra gjeldende arealplan. Grønnstruktur 34

35 96. Arnfinn Sarilla, brev datert Sarilla foreslår en endring av traseen for strandpromenade over Amtmannsnes slik at den i større grad følger strandlinja utover mot fyrlykta. Angitt trase på plankartet er ikke ment å være bindende i fht. endelig plassering av en eventuell fremtidig strandpromenade. Det er heller ikke tatt endelig stilling til hvilken grad av fysisk opparbeidelse den aktuelle promenaden skal ha. Dette vil blant annet påvirke hvordan vil måtte saksbehandles ifht. plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette forutsettes avklart på et senere tidspunkt, når prosjektet evt. blir mer konkretisert. 97. Alta Fiskarlag, brev datert Fiskarlaget foreslår å sette av et område på Amtmannsnes/Innerberget til fiskeriformål. Det er behov for å henge fisk, selge fisk fra båt, etablere fisketorg med salgsmuligheter med mer. Kai med flytebrygge og lagringsplass er det også behov for. Det vises til kommentar gitt til uttalelse nr Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 98. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alta/Eiby og Mathisdalen, brev datert Flott at kommunen foreslår bygging i Lille Komsa, Sandfallet og Skoddevarre. Kommunen bør i større grad ta konflikten med turgåere og private grunneiere i stedet for med landbruket og de matproduserende arealene. - Prestegårdsjorda/Prestegårdsbakken: Bevar til landbruksformål Forholdet mellom ulike arealbruksinteresser herunder; landbruk vs. friluftsliv har vist seg å bli svært aktualisert gjennom den pågående planprosessen. Planforslaget innebærer et kompromiss mellom en lang rekke ulike arealbruksinteresser (landbruk, friluftsliv, kulturminner m.m.). Planforslaget innebærer nedbygging av flere og relativt store og attraktive nærfriluftsområder (Lille Komsa, Sandfallet, Lille Skoddevarre samt flere mindre områder). Selv om dette vurderes som uheldig er dette en uungåelig konsekvens av fremtidig befolkningsvekst i Alta. Planadministrasjonen vurderer planforslaget til å ivareta de ulike interessene på en balansert og tilfredsstillende måte. Sjø- og vassdrag med strandsone 99. Barn og unges representant i plansaker, brev datert Eksisterende båtstø i Skajaluft bør ikke bygges ned med industri Forholdet knyttet til fiskebrygge/båtstøe er avklart gjennom en relativt nylig vedtatt reguleringsplan. En eventuell endring av dette vedtaket vil eventuell endring av denne planen. 35

36 Hensynssoner 100. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Kommunen må ivareta hensynet til - bevaring av kulturminner i Komsa, herunder spor etter komsakulturen og sieiden Àhkku Kulturminnehensyn i området rundt Komsa forutsettes ivaretatt gjennom påbegynt områdefredningsprosess initiert av Finnmark Fylkeskommune v/areal- og kulturvernadelinga. 36

37 Aronnes skolekrets Offentlig og privat tjenesteyting 101. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert AKG må avmerkes på plankartet som offentlig og privat tjenesteyting Bakgrunnen for at Alta Kristne Grunnskole (AKG) ikke er angitt med rød farge på kommuneplankartet er at det foreligger en godkjent reguleringsplan for det aktuelle området (derav horisontal skravur på kart). For å synliggjøre tydeligere på kommuneplankartet at det ligger en skole i det aktuelle området foreslås plankartet justert ved at regulert område til skoleformål gis endret formål (OPT m/rød farge) på kommuneplankartet. Næringsbebyggelse 102. Aronnes gartneri, brev datert Aronnes gartneri mener arealet som er avsatt til næringsformål (gartneri) er for stort. Deler av dette bør være naturområde vann (kjossystemet). Næringsformål bør dessuten byttes ut med landbruksformål. Planadministrasjonen er enig i at næringsformålet kan begrenses noe mot nord slik at området går frem til inntegnet hensynssone for kjosen som går gjennom eiendommen (32/173). Eiendommens nordlige del foreslås avsatt til nåværende grønnstruktur ihht. merknad. I telefonsamtale med Kjell Gunnar Sakstveit (grunneier) den ble man enig om at utvidelsen av grønnstrukturen også skulle innbefatte deler av hans private boligeiendom 32/359. Ved å gjøre dette får man en sammenhengende grønnstruktur som gir en langt bedre vern mot nedbygging av den viktige kjosen som går gjennom området. Planadministrasjonen mener det vil være riktig at arealet opprettholdes av avsatt til utbyggingsformål og ikke til landbruksformål. Bakgrunnen for at den aktuelle eiendommen er avsatt til næringsformål er at det for endel år tilbake ble vedtatt en egen reguleringsplan som omdefinert det aktuelle området fra landbruks- til næringsformål. Den aktuelle eiendommen er omringet av bebyggelse på alle kanter og tilbakeføring til landbruksformål vurderes derfor som lite hensiktsmessig Mesta Eiendom AS, brev datert Mesta ber om at eiendommen på Aronnes avsettes med et mer fleksibelt formål enn det som ligger i planforslaget (industri). Mesta ønsker at det også skal være tillatt å etablere forretningsformål, kontor-, lager- og logistikkvirksomhet. Tidligere var arealet avsatt til offentlig formål. Dette hang sammen med at arealet var tilknyttet Statens vegvesens virksomhet. Offentlig formål er ikke like hensiktsmessig nå, og i rulleringen foreslås det derfor at arealet settes av til industriformål. Adm mener det ikke bør åpnes for ordinær forretningsvirksomhet i dette området. Arbeidet med områderegulering for Bukta, og dertil hørende utredning av veg gjennom Sandfallet for kontakt mot avlastningsveg 37

38 og industriområdene på Aronnes, gjør at planstatus for dette området bør fortsette å være industri. Idrettsanlegg 104. Alta IF, brev datert Alta idrettsforening ønsker å gjøre krav på resterende tilgjenglig areal i Engsethskogen Aronnes, for fremtidig benyttelse i forbindelse med en eventuell utvidelse av Alta idrettspark. Kommuneplanen tar ikke stilling til hvem som skal eie de ulike arealene. Alta IF må evt kontakte grunneier for mulig erverv av areal. Grønnstruktur 105. Aronnes skole, brev datert Skolen er en flittig bruker av Knudsendalen og nærmiljøet på Sandfallet. Skolen har en egen gapahuk og tilhørende lekeområde der det nå planlegges boligbygging. Skolen bruker også Sandfallet til undervisning og læring, og rektoren vil protestere mot at det legges ut til boligformål her. Det pågår en egen reguleringsplanprosess i dette området. Knudsendalen vil gjennom denne reguleringsplanen blir bevart som akebakke til glede både for eksisterende og nye beboere på Aronnes. 38

39 Elvebakken skolekrets, inkl Kaiskuru Generelle innspill 106. Lillian Suhr Thomassen, e-post datert Thomassen er imot at kommunen skal bestemme om innbyggerne skal ha skifertak eller ikke. Det fordyrer så mye at for enkelte blir det for stor belastning. Etter offentlig ettersyn er bestemmelsene om skifer moderert. Alle må-områder er omgjort til "bør-områder" - unntatt på Elvebakken. Dette området foreslås opprettholdt som måområde, men da med samme bestemmelser som i reguleringsplan for "Elvebakken sentrum" - siden disse bestemmelsene allerede gjelder for deler av området. Se forslag til bestemmelser til arealdelen pkt og Boligbebyggelse 107. Eiendomspartner AS, e-post datert På vegne av grunneieren fremmer Eiendomspartner forslag om at boligområdet i Patomella (sør for gammel søppelfylling) utvides med eiendommen 33/55 mot nord. Den aktuelle eiendommen ligger helt ut mot og delvis ned i en bratt ravineskråning som skrår ned mot Altaelva hvor det er grunn til å anta at det kan være utfordringer å bygge ifht. geotekniske forhold. Eiendommen er skogbevokst og ligger delvis innenfor et viktig naturområde. Nordlig del av den aktuelle eiendommen ligger videre helt inntil den gamle søppelplassen (Patomella). Ut fra en helhetlig vurdering vil ikke administrasjonen kunne tilrå at den aktuelle eiendommen avsettes til boligformål Jan Eilif Wisløff, brev datert Wisløff bor i Moveien, og ber om at et tilstøtende areal (31/479) som er regulert til næringsvirksomhet i reguleringsplan for Elvebakken sentrum skal avsettes til boligformål. Han er interessert i å kjøpe arealet slik at det blir mulig å bygge en bolig til på hans eiendom 31/306 Eiendommene inngår i hver sin gjeldende reguleringsplan. Det er ikke hensiktsmessig å endre formål på så små arealer i kommuneplanen. Wisløff kan søke om endring av gjeldende reguleringsplaner for å få vurdert tilleggsareal til sin boligeiendom fra næringsarealet. Næringsbebyggelse 109. Roald Johansen as, brev datert Firmaet har kjøpt Isaksen-eiendommen på Kronstad, benevnt som Tømmerveien på plankartet. De ber om at formålsbetegnelsen endres fra bygg- og anleggsformål til kombinasjonen bolig/forretning. 39

40 Arealformålet som ligger i planforslaget vurderes å være dekkende i fht det tiltaket Roald Johansen planlegger igangsatt (boliger i kombinasjon med nærbutikk), jf kartforskriften og administrasjonen ser derfor ingen grunn til å endre plankartet JARO Eiendom as, brev datert Det bør åpnes for industri/forretning også på østsiden av Betongveien på JAROs eiendommer. Arbeid med områdeplanen bør igangsettes umiddelbart, og omdøpes til Bukta havn-, trafikk- og handelsområde. Hvilket formål de ulike eiendommene skal reguleres til vil avgjøres i områdereguleringen. Alle berørte parter vil få anledning til å medvirke i denne prosessen. I rulleringen gjøres ingen arealendringer i dette området. Arbeidet med områdeplanen for Bukta er for øvrig en politisk prioritert oppgave, og vil startes så snart det foreligger et oppstartsvedtak på det. Områdenavnet er ikke uvesentlig i markedsføringssammenheng, og vil være gjenstand for vurdering/fastsetting i arbeidet med reguleringsplanen, evt planprogrammet for denne Diverse næringsaktører i Bukta, brev datert Innspillet kommer fra Thermoglass, Vernesentret, Brødrene Ek, Harila AS, VIMA eiendom samt Haldde arkitekter as. Disse aktørene foreslår at det langs E6 i Bukta tillates mykere næringsvirksomhet som skjerm for den mer tyngre næringsvirksomheten som planlegges i området. Arealbruken i området vurderes/endres ikke i forbindelse med rulleringen, men avventer egen områderegulering for Bukta. Jf også uttalelse til innspill nr Finnmarkseiendommen, brev datert Støtter forslaget om områdeplan for Bukta industri- og kommunikasjonsområde Det er bra. FeFo vil bli en viktig aktør i denne prosessen - som stor grunneier Alta havn KF, vedtak i sak 27/2010, Havnestyret ber Alta kommune prioritere igangsetting av ny områdeplan for Bukta industriog kommunikasjonsområde i Planutvalget har i løpet av planprosessen med rulleringen påpekt at det er viktig å komme i gang med denne områdeplanen. Når områdereguleringen konkret kan starte opp er et ressursspørsmål som kommunestyret/planutvalget bør ta stilling til senest igforbindelse med vedtak av rullert plan Beboere langs Tømmerveien/Kronstad, brev datert På eiendommen 33/75 (som pr i dag er en jordbrukseiendom) foreslås det i høringsutkast til rullert arealdel at det skal åpnes for boliger i kombinasjon med forretningsvirksomhet/ nærbutikk. 14 beboere langs Tømmerveien har fremmet en klage på dette. Boliger kan 40

41 aksepteres, men de mener forretningsvirksomhet bør lokaliseres til områder som pr i dag er avsatt til formålet i kommunedelplanen. Eksempelvis nevnes Elvebakken sentrum, som ligger bare 1 km unna, samt areal til storkiosk/kronstad camping som ligger bare m lenger øst. Å tillate etablering av nærbutikk i Tømmerveien med åpningstider til sent på kveld (22-23) mener beboerne vil føre til uholdbare boforhold med støy, støv, trafikkfare med mer. Administrasjonen har forståelse for at beboerne i området er skeptiske til forretningsvirksomhet inn i det aktuelle området da dette vil generere økt trafikk inn langs Tømmerveien. Planadministrasjonen er imidlertid av den oppfatning at det bør være mulig å få til en planløsning som kombinerer formålene bolig/forretning. Dette forutsetter imidlertid at man i planen etablerer løsninger som på en god måte klarer å separere de to formålene fra hverandre samt etablerer trafikale løsninger som ivaretar hensynet til myke trafikanter. Administrasjonen vil derfor anbefale at området opprettholdes som opprinnelig foreslått. Grunneier har nylig igangsatt utarbeidelse av reguleringsplan for det aktuelle området og denne prosessen vil avklare hvorvidt man klarer å få til løsninger som er akseptable for nærmiljøet og beboerne langs Tømmerveien. Idrettsanlegg 115. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Er det satt av tilstrekkelig areal til idrettsanlegget i Kaiskuru, herunder nye, større hoppbakker? Det er sørget for at alle idrettsanlegg som vi har oversikt over (innspill fra Kultursektoren) er sikret areal i rullert plan. Der det er mulighet for det, er utvidelsespotensial også sikret. Utover dette er det utfordringer knyttet til å sette av areal til idrettsanlegg når man ikke har et konkret anlegg/behov å forholde seg til da de ulike anleggene har ulike krav til lokalisering og infrastruktur. Dersom behovet for lokalisering av større anlegg melder seg kan vil det være mulig og hensiktsmessig å vurdere disse som egne lokaliseringssaker. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 116. Avinor, brev datert Avinor ber om tilleggsareal til lufthavnområdet fra Altagård. Med mindre dette legges inn i planen fremmer Avinor innsigelse til forslaget. Avinor fremmet samme innspill under varsel om oppstart av planarbeid. Kommunen tok derfor inn en retningslinje (se bestemmelsenes pkt 2.8.3) som definerer Avinors utviklingsbehov som ett av hovedfokusene i det kommende områdeplanarbeidet for Bukta industri- og kommunikasjonsområde. Før planarbeidet er kommet i gang mener adm at det er for mange løse tråder i området til å fastsette hvor de nye grensene skal gå, både for Avinor og de andre aktørene i Bukta. Avinor reagerer bla på at Altagård er omdisponert fra friområde til industri, mens dette ikke gjøres for Avinors ønskede tilleggsareal. For å komme Avinor i møte legges gjeldende reguleringsplanstatus til grunn under HELE områdeskravuren, dvs Altagård framkommer som grønn. Planpremissene i 41

42 bestemmelser/retningslinjer tar dessuten inn et kart som viser ønsket tilleggsarel til Avinor, og tilsvarende en føring på at Altagårdskogen skal omdisponeres til industri. Dersom Avinor ikke godkjenner dette forslaget, anbefaler adm at saken tas videre til mekling. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 117. Torfinn Reginiussen, brev datert Det er avsatt et område for spredt bebyggelse i Lille Raipas med 5 nye boenheter. Reginiussen mener det er potensial til å utvide dette til 8-10 enheter. Det er et spørsmål når antall boliger her blir for høyt til å kunne sortere inn under betegnelsen spredt bebyggelse. Adm innstiller på å øke antallet til 7 enheter, da krav til avstandsbestemmelser (pkt 5.2.1) vil styre hvor tett det kan bygges i LNFR-spredtområder Cathrine Thomassen, e-post datert Thomassen ber om at også Raipasveien 78 innlemmes i arealet hvor det åpnes for spredt boligbebyggelse. Det er kommunalt vann- og avløpsnett, og det er mulig å bygge utenom dyrka mark. Saken er drøftet med lokal landbruksmyndighet. De er av jordbruksfaglige årsaker ikke stemt for å tillate spredt bebyggelse her. Adm innstiller derfor på å opprettholde planforslaget, og ikke tillate spredt utbygging på Thomassens eiendom. Sjø og vassdrag med strandsone 119. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Kommunen må vurdere behovet for lokalisering av fiskehjeller, eksempelvis på Innernesset på Amtmannsnes Areal til fiskehjeller er ikke løst i planforslaget. Det er det opplyst om ved utleggelse til offentlig ettersyn. Administrasjonen foreslår at dette utredes særskilt, og at dette legges inn i innstillingen når planforslaget går til sluttbehandling. 42

43 Saga skolekrets Boligbebyggelse 120. Lars Klemets, e-post datert Ingrid og lars Klemets har tidligere i planprosessen gitt innspill om at planen bør åpne for fradeling av 4 boligtomter på deres eiendom 38/152 i Transfarelv. Dette ble ikke tatt inn i planforslaget på bakgrunn av usikkerhet knyttet til flom, samt manglende g/s-veg fra området til skole og andre nærmiljøfunksjoner. Klemets bestrider flomfaren og ber kommunen vurdere innspillet på nytt. Administrasjonen har vurdert saken på nytt, og dessuten drøftet den med lokal landbruksmyndighet. Adm står fast på tidligere vurderinger mht flomfare og infrastruktur. Landbruksmyndighetene går dessuten mot forslaget siden eiendommen ligger i et sammenhengende landbruksområde med gode dyrkningsforhold. Det er for øvrig etterspørsel etter tilleggsareal i området. Adm mener derfor at det ikke bør åpnes for fradeling/etablering av ordinære boliger på denne landbrukseiendommen Johan A. Mienna, brev innkommet Mienna foreslår å sette av hans eiendommer 38/284 og 294 til boligformål. Eiendommene er i dag LNF-område. Eiendommene ligger i et sammenhengende LNFR-område, og det er derfor ikke ønskelig å bryte dette opp ved å tillate enkeltvise boliger her. I tilknytning til eksisterende boligbebyggelse på Lathari er det åpnet for noe spredt utbygging da det har vist seg vanskelig å realisere fortettingen som det var åpnet for i forrige plan. Området har ikke god g/s-forbindelse til skole og fritidsaktiviteter, og det er derfor ikke ønskelig å tillate boligutbygging i stor stil her Håvard A. Hagen, brev datert Ved regulering av Aspemyra boligområde må alle berørte varsles. Hagen opplyser at de som allerede bor der ikke har fått informasjon om planer og framdrift. Vanntrykket må bedres før det tillates nye boliger her. Gamle gjerder og piggtråd må fjernes. Veien inn til Skogvannet, samt forbi Saga skole må asfalteres. Lys mangler ved Saga skole. Det pågår en egen reguleringsplanprosess på Aspemyra. I denne vil berørte parter tilskrives. Ellers kunngjøres oppstart av planarbeid, offentlig ettersyn og vedtak i lokalpressen (og på kommunens hjemmesider), så det vil også være mulig for de som ikke er direkte berørt part (og får brev i postkassen) om å få informasjon. Forhold knyttet til gamle gjerder/piggtråd er dette drift/utbygging sitt ansvar. Kopi av brev sendt dit. Næringsbebyggelse 43

44 123. Alta havn KF, vedtak i sak 27/2010, Havnestyret ber Alta kommune sette av Rafsnes som framtidig sjøretta industriområde i planen. Rafsnes er i gjeldende plan avsatt til område for fritidsbebyggelse. I forslag til rullert plan som lå ute til offentlig ettersyn var området tilbakeført til LNFR, da det etter egen utredning på sjørettede industriarealer ble valgt å satse på Kvenviknes. Det er ikke mulig å avsette området til industriformål nå uten nytt offentlig ettersyn. Området kan ligge i planen som LNFR, så får man heller ved senere rulleringer eller egen reguleringsplan omdefinere det til industrirettet virksomhet dersom dette skulle bli aktuelt. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 124. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alta/Eiby og Mathisdalen, brev dat Sagli: 30 daa fulldyrka areal må tas ut av planforslaget. Dette gjelder 38/576. Samtidig må grensen stoppe ved 38/240 Gnr 38 bnr 240 tas ut av planforslaget, det samme gjelder 29 daa dyrket mark på 38/576 i tråd med innspillet og innsigelse fra Fylkesmannen i Finnmark. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 125. Per A. Johansson, brev datert I planforslaget ligger det forslag om stenging av nedre del av Mardalsveien som bilveg, og at denne delen blir g/s-veg. Johansen ber på vegne av beboerne i Mardalsvegen 5, 7 og 11 om at det likevel skal være mulig å kjøre til disse, nevnte eiendommene selv om vegstubben blir omgjort til g/s-veg. Årsaken til dette er at det ellers vil bli mye lenger kjøring for disse eiendommene til bla skole, arbeid med mer. Etter innspill i planprosessen fra Drift- og utbyggingssektoren (Delprosjektgruppa for samferdsel) ble det i retningslinjene til rullert plan signalisert stengning av Mardalsvegen. Stengning av denne vegen vil evt skje gjennom en egen prosess med høring til berørte parter dersom/når dette blir aktuelt. Stengning har trafikksikkerhetsmessige begrunnelser. 44

45 Grønnstruktur 126. Nerskogen IL, brev datert Idrettslaget ønsker at alt av turløyper fra Kaiskuru til Transfarelv skole, akebakken ved Saga skole og Aspemyra alpinalegg avsettes til grønnstruktur i planen. En adkomstveg fra Saga skole til skogvannet under fjellet burde også vært sikret som grønnstruktur. Det er utrolig mange flotte løyper i kommunen til bruk både sommer- og vinterstid. Administrasjonen har kartlagt de aller fleste av dem, og disse opplysningene er tilgjengelig i kommunens digitale kartbase. Dersom alle disse skulle legges inn på plankartet er vi redd det blir overlesset med informasjon. Adm anbefaler derfor at byløypa legges inn, det samme med hovednett for sykkel, for øvrig legges ingen turløyper inn på selve plankartet Geir Thomassen, brev datert Thomassens eiendom i Saga er pr i dag en landbrukseiendom. I planforslaget er den satt av til boligformål. Thomassen ber om at planforslaget endrer planstatusen tilbake til LNF. Eiendommen skal ikke inngå i areal avsatt til boligformål, jf også innsigelse fra Fylkesmannen i Finnmark. Innspillet er derfor tatt til følge. 45

46 Tverrelvdalen skolekrets Boligbebyggelse 128. Toril S. Suhr, brev datert Suhr foreslår å sette av fire boligtomter på eiendommen 35/33 langs Sæterveien i Tverrelvdalen til boligformål. Landbruk er negativ til å åpne for boligbygging på denne siden av vegen. Vegen danner et tydelig skille mellom utbygging og landbruk. På denne bakgrunn, samt at det er avsatt flere nye områder til boligbygging i Tverrelvdalen, anbefaler adm at det ikke åpnes for omdisponering til boligformål her. Endringen vil være av en såpass vesentlig karakter at nytt offentlig ettersyn vil være påkrevd Kenneth Jonas, brev datert Det må åpnes for spredt bebyggelse på 3-5 boliger på Gamnes og Mardal i Tverrelvdalen Langs Tverrelva gjelder et 100 meters byggeforbudsbelte. Eiendommen ligger innenfor dette området, og adm anbefaler derfor ikke at det tillates spredt bebyggelse her Lars Hapalahti, brev datert Det er tidligere i planprosessen gitt innspill på å avsette eiendommen 35/42 i Tverrelvdalen til boligformål. Grunneierne er misfornøyd med at kun 1/3 av eiendommen er foreslått avsatt til boligformål, og ber om at saken vurderes på nytt. Saken er vurdert på nytt, og drøftet med lokal landbruksmyndighet. Det settes av over 90 nye boligenheter i Tverrelvdalen, og derfor ønsker ikke administrasjonen at man skal presse ytterligere på dyrka mark i dette området. Viktor Mjøen, brev datert Mjøen ønsker at eiendommen gnr.35 bnr. 56 langs Romsdalsveien i Tverrelvdalen skal avsettes til boligformål for etablering av 10 boligtomter. Eiendommen har ikke vært dyrket, og er gjengrodd med småtrær. Arealet ligger i et område med sammenhengende landbruksdrift. Frigivelse av arealet er drøftet med lokal landbruksmynd, som ikke ønsker å avsette dette til boligformål. Alta kommune har videre nylig mottatt nye risikokart for kvikkleire. Den aktuelle eiendommen ligger like inntil et område (Isberget) som er angitt som potensielt risikoområde (skredrisikoklasse 2). Med bakgrunn i en samlet vurdering vil ikke administrasjonen tilrå at den aktuelle eiendommen avsettes til boligformål. 46

47 Fritidsbebyggelse 131. Reinbeitedistrikt 23C, brev datert Distriktet går i mot fortetting og utvidelse av hyttefeltet Bollo pga dette vil sperre av området som reinbeiteland - Distriktet går i mot mer hyttebygging i Joatka - Det bør utarbeides en rapport som viser konsekvensensene hyttebygging har for reindrifta, spesielt hyttene i Joatka, Suoppat og Bollo. Reindriftsforvaltningen fremmet opprinnelig innsigelse til all foreslått fortetting og utvidelse av Bollo hyttefelt. I samråd med Områdestyret har man imidlertid kommet frem til en omforent løsning som innebærer at planforslaget opprettholdes som opprinnelig foreslått, med unntak av at den foreslåtte utvidelsen mot nord (Skogstuevannet) tas ut av planen. Planforslaget åpner ikke for mer hyttebygging i Joatka. I forbindelse med den nye områdeplanen som skal lages for Bollo vil konsekvenser ved planforslaget ifht. reindrifta måtte vurderes nærmere Finnmarkseiendommen, brev datert Bollosetra: Anslått potensial 20. Mrk. at reguleringsplanen som er under utarbeidelse har 26 tomter. Støtter for øvrig krav om områdeplan i Bollo. Reindriftsmyndighetene fremmet opprinnelig innsigelse til all foreslått ny fritidsbebyggelse i Bollo-området. Etter drøftinger med Områdestyret har man imidlertid kommet frem til en omforent løsning som innebærer opprinnelig planforslag opprettholdes uendret, med unntak av at området Skogstuevannet (utvidelse mot nord) tas ut av planen. Dette innebærer at det innenfor området Bollosetra vil kunne etableres 20 nye fritidsboliger. Reguleringsplanforslaget som tidligere er fremmet for Bollosetra vil med dette ikke kunne fremmes som en separat plan, men vil måtte integreres som en del av den kommende områdeplanprosessen for Bollo. Fritids- og turistformål 133. Suoppat hytteforening, e-post datert Parkeringsplassen ved Suoppat-krysset i Stilla må utvides/dobles. Bommen bør flyttes til øversiden av parkeringsplassen for scooterløypa. Reindrifta har i møter med kommunen fremhevet sterkt at man ikke ønsker nye tiltak/økt aktivitet på oversiden av bommen i Stilla. Administrasjonen har med bakgrunn i fremført argumentasjon forståelse for dette og vil ikke tilrå at de foreslåtte endringene etterkommes Reinbeitedistrikt 23C, brev datert Distriktet er i mot etablering av caravanoppstillingsplass i Joatka slik at de som ikke har hytte her kan komme opp med campingvogner. Vognene fjernes ikke om sommeren, og det er dessuten en hel del etterlatenskaper som søppel, materialer og veger i terrenget. Aktiviteten er i strid med Altadommen fra Distriktet går også i mot etablering av parkeringsplass/caravanoppstilling i Stilla av samme grunn som over. Viktig trekkvei. Hvis skifernæringa ikke har bruk for 47

48 området lenger, bør det tilbakeføres til reindrifta. I Joatka åpnes det ikke opp for caravanoppstillingsplasser utover det som er fastlagt i gjeldende reguleringsplan. Den foreslåtte parkerings-/caravanoppstillingsplassen i Stilla foreslås ihht. merknad tatt ut av planforslaget. For å finne en tilfredsstillende løsning bør det igangsettes arbeid for å finne en alternativ lokalisering av et slikt område noe lengre ned i dalen, jfr. forslag fra Reindriftsforvaltningen. All den tid man ikke har tid å avklare en ny lokalisering i forbindelse med pågående kommuneplanprosess, forutsettes dette avklart som en egen sak på et senere tidspunkt Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert I Stilla bør det reserveres arealer ved nullpunktet for å markere Altaaksjonen. Tilrettelegging for allment friluftsliv bør skje nedenfor bommen og i samråd med reindrifta I Stilla var det i opprinnelig planforslag anbefalt utarbeidet en egen reguleringsplan for etablering av p-plass og fritids-/turistformål. Dette området anbefales med bakgrunn i innsigelse fra reindrifta tatt ut av planen. Etablering av et minnesmerke i Stilla vurderes å kunne være en god idè, men dette vil kunne behandles som en egen sak dersom/når dette blir aktuelt å realisere. Idrettsanlegg 136. Tverrelvdalen idrettslag, brev datert Idretten må sikres arealer i den nye planen, bla løypetraseer, skileikanlegg med mer. Volleyballhallen på Tverrelvdalen skole ønskes utvidet til fullverdig håndballhall, og arealer til dette må sikres. Videre må det være tilstrekkelig med g/s-veger i Tverrelvdalen, både mht trafikksikkerhet og muligheter for fysisk aktivitet. Løypetraseer: Se kommentar til innspill nr 126. Idrettsanlegg:Se kommentar til innspill nr Alta idrettsråd, brev datert 07. og Idrettsrådet ber kommunen ta hensyn til innspillet fra Tverrelvdalen IL Jf kommentar til innspill nr 115. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 138. Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alta/Eiby og Mathisdalen, brev dat Kvitberget/Tverrelvdalen: Kan bygges ut, men etablèr buffersone mot LNF - Sønvismoen: Bortsett fra gnr.35 bnr.30 bør statusen endres fra spredt bebyggelse i 48

49 LNF til utbyggingsområde med krav om plan. 35/40 settes av til LNF - Mobakken vest: Grensen for nytt utbyggingsområde må gå i skogsveien, ikke på begge sider slik det er foreslått i planen Kvitberget: Egen planprosess vil avklare evt buffersoner. Sønvismoen: Adm enig med lagene i at 35/40 kan utgå fra LNFR-spredtområdet, da det uansett ikke vil være aktuelt å plassere spredt bebyggelse på dette arealet (dyrka mark). Deler av Sønvismoen (østsiden av vegen) kan evt avsettes til mer samordnet utbygging med krav til plan. Dette vil medføre en bedre utnytting av området, men vil kreve at grunneiere går sammen om planlegging. Betydelige deler bør imidlertid være LNFR-spredt. Mobakken: Årsaken til at det åpnes for bebyggelse på begge sider av skogsveien er at det er et platå på nordsiden av vegen som gjør at evt bebyggelse vil ligge tydelig adskilt fra landbruksområdet lenger ned Ivar Erling Aas, brev datert Aas foreslår å ta i bruk deler av hans eiendom 35/52 langs Gammelsætra til spredt boligbygging (to boenheter) Nordlig del av eiendommen grenser inntil et større sammenhengende område som i opprinnelig planforslag var foreslått avsatt til spredt boligbebyggelse (LNF). Saken har vært drøftet med lokal landbruksmyndighet som har akseptert at en mindre del av den aktuelle eiendommen avsettes til spredt boligbebyggelse. Med bakgrunn i dette anbefales det gjort en mindre justering av kartet slik at dette området integreres som en del av det opprinnelig avsatte området for spredt boligbebyggelse (Sønvismoen sør). Hensynssoner 140. Reinbeitedistrikt 23C, brev datert Området som omfattes av hensynssone for reinbeitefri sone er kun midlertidig, og tilhører egentlig reindrifta. Kalvingsland om våren og beite på høsten. Så lenge det foreligger et vedtak på at områdene er beitefri sone mener adm det er korrekt å vise dette i planen vha en hensynssone. Arealplaner er også underlagt en viss midlertidighet all den tid endringer skal vurderes løpende (rullering/planstrategi). 49

50 Rafsbotn skolekrets Generelle innspill 141. Rafsbotn grendelag, brev datert Eksisterende scooterløype opp Ulvelia må beholdes og tillates utbedret. Laget støtter for øvrig Rafsnes bygdelag og Rafsbotn IL sine innspill. Jf kommentar til innspill nr Rafsnes grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at det skal settes av areal til scooterløype fra Rafsnes-området til Ulveelvlia, evt annen løsning. Jf kommentar til innspill nr Rafsbotn idrettslag, brev datert og Idrettslaget ønsker at scooterløypa fra Nikkihompen og op Rafsbotnlia skal forlenges ned til RIL-huset. Det kjøres mye ulovlig på denne strekningen i idrettslagets løyper. Jf kommentar til innspill nr 18. Boligbebyggelse 144. Elin Uglebakken Hansen, e-post datert Uglebakken ønsker at hennes eiendom gnr 40 bnr 18 innerst i Saunaveien i Rafsbotn avsettes til boligformål. Eiendommen ligger i et sammenhengende landbruksområde, og adm ønsker med bakgrunn i anbefalinger fra lokal landbruksmyndighet ikke å anbefale omdisponering til boliger her. Omdisponering vil for øvrig kreve høring hos berørte parter/myndigheter Rafsbotn grendelag, brev datert Vasskog nord brukes til friluftsformål, og bør ikke avsettes til boligformål. Området Rafsbotn nord bør strekkes helt opp til flaten til Bellika. Det bør avsettes areal til boligfelt utover mot Russeluft, fra Kåre Pedersen og til Jonasbakken. Dette er det beste området for etablering av boligfelt i Rafsbotn. Vasskog nord kom inn etter forslag fra landbruksmyndighetene, da de kunne tillate omdisponering fra LNF til utbygging her. Etter flere innspill under offentlig ettersyn kommer det fram at dette er et viktig nærfriluftsområde for bygdas folk. Med bakgrunn i dette anbefales området tatt ut av planforslaget. 50

51 146. Bjørnar Andersen, e-post datert Påpeker at eiendommen 40/268 allerede er frigitt til boligformål, og må avsettes i planen til dette formålet. I delegasjonsvedtak 36/ er det gitt tillatelse til fradeling av parsellen til boligformål på visse vilkår, bla salg av landbruksarealene på 40/22 til nabobruket 40/73. Adm endrer på denne bakgrunn formålet fra LNFR til boligformål, samt at vilkåret for etablering av boliger her presiseres i bestemmelser/retningslinjer Russeluft grendelag, brev datert Laget mener det må tilrettelegges for flere boligtomter enn det planen åpner for. I Russeluft kan det åpnes for 13 boligtomter. Planforslaget åpner for etablering av noe ny spredt boligbebyggelse på strekningen mellom Rafsbotn og Russeluft. Dersom kommunen legger opp til større utbygging langs Russeluftveien har Statens Vegvesen underveis i planprosessen signalisert at det vil måtte gjennomføres tiltak for å bedre trafikksikkerheten i området (g/s-veg). Området har heller ikke utbygd offentlig avløpsløsning. Basert på dette vil ikke administrasjonen kunne tilrå at det åpnes for mer boligbebyggelse i området enn hva det er lagt opp til i planforslaget Knut-Ivar Bellika, e-post datert Bellika foreslår at hele 42/2 på Elvehaugen avsettes til boliger (I planforslaget inngår bare deler). Innspillet har vært drøftet med landbruk. På bakgrunn av bl.a. landbruksinteresser/beiting anbefales ikke planforslaget endret ihht ønske fra grunneier Håvard A. Hagen, brev datert Det bør tilrettelegges for flere boligtomter i Russeluft. Planforslaget åpner for etablering av noe ny spredt boligbebyggelse på strekningen mellom Rafsbotn og Russeluft. Dersom kommunen legger opp til større utbygging langs Russeluftveien har Statens Vegvesen underveis i planprosessen signalisert at det vil måtte gjennomføres tiltak for å bedre trafikksikkerheten i området (g/s-veg). Området har heller ikke utbygd offentlig avløpsløsning. Basert på dette vil ikke administrasjonen kunne tilrå at det åpnes for mer boligbebyggelse i området enn hva det er lagt opp til i planforslaget. Se også innspill nr. 147 og Mette Alseth, brev innregistrert Alseth opplyser at hun har planer om å selge 5-10 boligtomter på sin eiendom 37/68. I følge kartvedlegget som følger innspillet kan det se ut som at det menes eiendommen 42/54. Eiendommen 42/54 er satt av til spredt fritidsbebyggelse. Det er derfor åpning for å etablere noe fritidsbebyggelse her. Ellers har signalene på folkemøter og andre innspill vært at man ikke ønsker å blande hytter og boliger i dette området. Områdene langs Russeluftveien er 51

52 derfor forbeholdt boligbebyggelse, mens områdene lenger opp (hvor 42/54 inngår) er forbeholdt fritidsbebyggelse Roald Alseth, brev innregistrert Alseth opplyser at han har planer om å selge seks boligtomter på sin eiendom 42/60 og to hyttetomter på 42/70. De aktuelle eiendommene er i planforslaget avsatt til hhv spredt boligbebyggelse og spredt fritidsbebyggelse med de begrensninger i lokalisering og antall som framgår av bestemmelsene. Utbygging i felt vil evt kreve reguleringsplan. Arealene mellom Russeluftveien og sjøen foreslås som i tidligere plan skjermet for boliger og fritidsboliger Hansens sameie, brev datert Hansens sameie opplyser at de har planer om å fradele hustomter i Russeluft (43/4). Fradeling av boligtomter på den aktuelle eiendommen vil utløse krav til utarbeidelse av reguleringsplan. Planforslaget åpner for etablering av noe ny spredt boligbebyggelse innenfor det aktuelle området. Dersom kommunen legger opp til større utbygging langs Russeluftveien har Statens Vegvesen underveis i planprosessen signalisert at det vil måtte gjennomføres tiltak for å bedre trafikksikkerheten i området (g/s-veg). Området har heller ikke utbygd offentlig avløpsløsning. Basert på dette vil ikke administrasjonen kunne tilrå at det åpnes for mer boligbebyggelse i området enn hva det er lagt opp til i planforslaget Torleif Johansen, brev datert Johansen ønsker at hans eiendom gnr 42 bnr 118 omdefineres fra LNF-spredt til boligformål- Saken er drøftet med landbruk. De har ingen innvendinger. Arealet ligger integrert i eksisterende bebyggelse, og en plan som kan sikre bedre utnytting av arealet er egentlig bare en fordel i dette området hvor påtenkt boligområde Vasskog nord tas ut. Adm foreslår derfor å imøtekomme innspillet. Området bør sees i sammenheng med 42/48 (se innspill 154) for å få til effektive løsninger på VVA med mer. Plankrav innføres i bestemmelsene Jarl Inge Roxrud, brev datert Roxrud ønsker at hans eiendom gnr 42 bnr 48 skal omdefineres fra LNF-spredt til boligformål. Han ser for seg fradeling av inntil 2 daa store tomter. Innspillet anbefales imøtekommet. De arealene som er avsatt til LNFR-spredt boligebyggelse kan (etter samråd med landbruk) kan omdefineres til boligformål med krav om plan. Eiendommen ligger inntil 42/118 (se innspill 153) og plankravet settes felles for disse to eiendommene. Boligtomter på 2 daa anbefales ikke. Forslag til tomtestørrelse i bestemmelsene forutsettes lagt til grunn og forutsettes avklart i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for området. 52

53 155. Jens Anfinnsen, brev datert Anfinnsen ønsker å bygge boliger på sine eiendommer i Russeluft (43/6,59), også sør for Russeluftveien. I tillegg ønsker han å realisere et reiselivsprosjekt basert på mc-turisme, med pakketurer, utleiesykler, naust og fritidsboliger, og her ønsker han å ta i bruk eiendommen både på nord- og sørsiden av vegen. Litt avhengig av omfanget på etableringen Anfinnsen skisserer kan det blir aktuelt å stille plankrav for å få til helhetlige løsninger på adkomst, parkering og organisering av ny aktivitet/bebyggelse på eiendommene. Areal til dette kan ikke avsettes så sent i rulleringsprosessen, men Anfinnsen bør ta kontakt med kommunen når prosjektet er mer konkretisert for vurdering av planbehovet Rafsnes grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at arealene i tilknytning til Rafsnes camping og området rundt Rafsnesbukta omdisponeres fra LNF til bolig. Husdyr i området er en trafikkfare. Primært bør nye areal til boligformål søkes lagt i umiddelbar tilknytning til bygda og skole. Tilgang på g/s-veg er også viktig her. Adm foreslår derfor å ikke avsette tidl campingplass til boligformål. Fritidsbebyggelse 157. Mette Alseth, brev innregistrert Alseth opplyser at hun har planer om å selge 10 hyttetomter på sin eiendom 37/68 (skal muligens være 42/54). Se kommentar til innspill nr Rafsbotn grendelag, brev datert Hytteområdet Rafsbotnlia nedre bør ikke trekkes for langt ned i bygda, men bør omfatte arealene som Nordelva hytteforening ønsker å utvikle. Landbruk ønsker ikke å tillate omdisponering på bakgrunn av beiteinteresser Norelvdal grunneierforening, brev datert Foreningen ønsker å avsette eiendommene 40/46 og 40/111 (som ligger inntil caravanoppstillingsplass som er foreslått etablert ved alpinanlegget) til fritidsformål. Dette ble foreslått allerede under varsling av planoppstart, men er ikke hensyntatt i planforslaget. Foreningen peker på at andre eiendommer forutsettes å krysse lysløypa for å få adkomst, samt at landbrukskontoret har uttalt at de frigir området til hyttebygging. Se kommentar til innspill nr

54 Offentlig og privat tjenesteyting 160. Rafsbotn grendelag, brev datert En del av boligområdet Rishaugen bør avsettes til etablering av eldre-/omsorgsboliger, eksempelvis området vis-a-vis butikken. Dette området er under regulering til boligformål. Dersom det skal avsettes areal til offentlig formål vil dette kreve ny runde med offentlig ettersyn, hvilket det ikke er lagt opp til fra planutvalgets side. Dersom det skulle bli aktuelt å etablere eldreboliger/omsorgsboliger i Rafsbotn kan dette evt løses gjennom egen lokaliseringsprosess/ reguleringsplan Rafsbotn grendelag, brev datert Bygdelaget er fornøyd med at det er satt av areal til utvikling av skole. Det er bra! Fritids- og turistformål 162. Rafsbotn grendelag, brev datert Det må anlegges marina i Russeluft. Bygdelaget ønsker ikke utvidelse av caravanoppstillingsplassen på Sarves. Det aktuelle området benyttes i dag av RIL til skirenn. Utvidelse av p-plassen er mer prekært, all den tid det åpnes for caravanoppstilling ved alpinbakken. Kommuneplanens arealdel er ikke til hinder for etablering av marina i Russeluft, men dette krever både prioritering av ressurser og enkeltsaksbehandling Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert I Rafsbotn bør det settes av areal til etablering av et sjøsamisk opplevelsessenter Et sjøsamisk senter i Alta ville etter administrasjonens syn vært en flott etablering, men det er dessverre for sent i planprosessen til at dette lokaliseringsspørsmålet kan avklares her. Det kan evt spilles inn ved neste rullering. Ellers kan tomt avklares gjennom enkeltsaksbehandling (reguleringsplan) når dette blir aktuelt å realisere. Råstoffutvinning 164. Rafsbotn grendelag, brev datert

55 Hammari holder på å avslutte sitt masseuttak. Det er for mye filler på Ulvemoen, derfor foreslår bygdelaget å utvide eksisterende masseuttak. Før man eventuelt avsetter nye områder til råstoffutvinning på Ulvemoen bør det fremlegges dokumentasjon på at området man ønsker avsatt inneholder masser av ønsker/tilfredsstillende kvalitet. Det er i gjeldende plan avsatt et stort område for råstoffutvinng på Ulvemoen. Planadministrasjonen vil med bakgrunn i dette ikke tilrå at eksisterende massetak utvides. Dersom eksisterende driver ønsker å utvide massetaket vil det kunne være mulig å fremme dette som en privat reguleringsplan Russeluft grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at bygdas folk skal kunne ta ut masser i grustaket i Russeluft. Rettigheter til uttak styres av grunneier. Næringsbebyggelse 166. Rafsbotn grendelag, brev datert Område avsatt til næringsformål ved COOP bør utvides til også å omfatte annen privat grunn. Det bør også etableres et industriområde på Ulvemoen. Det er også satt av areal på privat grunn ikke bare på COOPs eiendom. Idrettsanlegg 167. Rafsbotn grendelag, brev datert Idrettslagets anlegg må sikres i planen, det samme gjelder inngåtte avtaler mellom Sarves as og RIL. Lysløypa må inn i planen. Adm har vurdert omfanget av turløyper i kommunen, og anbefaler at disse ikke legges inn på plankartet. Løypene er for øvrig tilgjengelig i kommunens digitale innsynsverktøy Rafsbotn idrettslag, brev datert og Idrettslaget gir innspill om å tegne inn i plankartet eksisterende lys- og turløyper i kretsen. I tillegg ønsker de å bevare området Varasj (i planen benevnt som Vasskog nord) til friluftsformål for å sikre eksisterende løypetraseer. Idrettslaget ønsker ikke at caravanoppstillingsplassen på Sarves skal utvides, da den er i bruk til skirenn i regi av RIL Planlagt utvidelse av RIL sitt anlegg må også innarbeides, det samme gjelder hoppbakke. Skisser vedlagt. Vasskog nord tas ut av planen etter mange innspill om dette fra bygda. Løypetraseer: Se kommentar til innspill 167.Caravanoppstilling Sarves: Det er forutsatt utarbeidet 55

56 reguleringsplan for dette området, og da vil RIL være en berørt part. Det tas inn en planpremiss i arealdelen om at reguleringsplanen for dette området skal innarbeide RILs og allmennhetens behov for tilgang til løyper/friluftsområder. Idrettslagets eiendommer som i sin tid ble fradelt til hoppbakker anbefales ihht. innspill avsatt til idrettsformål Alta idrettsråd, brev datert 07. og Rafsbotn alpinanlegg, samt løypenettet til RIL må sikres i planforslaget Se kommentar til innspill nr 168. Grav- og urnelunder 170. Rafsbotn grendelag, brev datert Bygdelaget er fornøyd med at det er satt av areal til etablering av gravlund. Det er bra! Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 171. Rafsnes grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at det skal etableres sammenhengende g/s-nett mellom Rafsbotn og Alta. I tillegg ønsker man at Rafsnes skal tilknyttes offentlig vann- og avløpsanlegg. G/s-veg er lagt inn fram til Transfarelv (skoleveg). Dersom det blir aktuelt å bygge g/s-veg helt ut til Rafsbotn kan dette legges inn ved neste rullering evt tas gjennom egen reguleringsplan. VA: Styres ikke av areadelen men egne hovedplaner/tematiske kommunedelplaner. Det ligger for øvrig som krav at nye reguleringsplaner skal sikre at nødvendig infrastruktur er på plass før tiltak kan iverksettes, jf bestemmelsenes kap Rafsbotn grendelag, brev datert Det må bygges ut vann og avløp til hele bygda, herunder ut til Jonasbakken. Gang- og sykkelveg må etableres helt til Nikkihompen, langs hele Russeluftveien og helt inn til Alta. VA: Se kommentar til innspill nr 171. Etablering av g/s-forbindelse ned til Rafsbotn ligger som en premiss i reguleringsplanen for Sarves. Utover mot Russeluft er det ikke lagt inn krav til g/s-veg. Men det kan bli et krav fra Statens vegvesen at denne må etableres hvis det legges opp til større boligetableringer langs denne. Grønnstruktur 173. Rafsnes grendelag, brev datert

57 Grendelaget ønsker at det skal settes av areal til turløype mellom Rafsnes og Rafsbotn. Se kommentar til innspill nr 167. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift Se egne innspill ved omgjøring av LNF-spredt til rent boligformål under overskriften boligformål. 57

58 Sjø- og vassdrag med strandsone 174. Rafsbotn grendelag, brev datert Tilgangen til sjø må sikres, herunder Elsefjæra som er et populært bade- og utfartsområde. Det må sikres båtopptrekk på Rafsnes og marina i Russeluft. Elsefjæra er et populært utfartssted for skoler, barnehager og befolkningen for øvrig. LNFRformålet alene sikrer i utgangspunktet arealet mot nedbygging. Arealdelen er ikke til hinder for etablering av båtopptrekk, men ordinære saksbehandlingsregler må evt følges Russeluft grendelag, brev datert Etablering av båthavn/marina i Russeluft må prioriteres i denne planperioden. Det må videre tilrettelegges for friluftsliv i Elsefjæra med søppeldunker, toaletter og bålplasser. Tilrettelegging trengs også i Russeluftfjæra Prioritering av marinaer gjøres ikke gjennom arealdelen. Det samme gjelder etablering av fasiliteter i tilknytning til Elsefjæra. Se for øvrig kommentarer til innspill nr Rafsnes grendelag, brev datert Grendelaget ønsker at det skal settes av areal til båtstøer på Lille og Store Rafsnes, samt der hvor det er båtstøer pr i dag. I tillegg må det åpnes for å tillate naust. Planene om et evt framtidig sjørettet industriområde på Rafsnes er ikke endelig avskrevet. Inntil videre ønsker ikke adm å tilrå tiltak i dette området som vil være til hinder/ulempe for en framtidig etablering av industriområde her. 58

59 Leirbotn skolekrets Boligbebyggelse 177. Kirsti Kristoffersen, e-post datert Kristoffersen ønsker å fradele to boligtomter på sin eiendom 43/38 og 43/110 i Kviby. Det er også kommet innspill fra bygdelaget om å tillate mer spredt bebyggelse i Kviby. Den aktuelle eiendommen er i gjeldende kommuneplan avsatt til spredt boligbygging (LNF) og administrasjonen tilrår derfor at 43/110 samt øvre deler av 43/38 avsettes til spredt boligbygging. Arealet som avsettes ligger over 50 meter unna strandsonen noe som gjør at hensynet til allmenhetens tilgang til fjæra vil bli ivaretatt Leirbotn og Kviby bygdelag, brev datert Foreningen er fornøyd med at det åpnes for spredt boligbygging i LNF-områder. Det burde åpnes for spredt bebyggelse i hele bygda, ikke bare i deler som det er snakk om i planforslaget. Se kommentar til innspill nr 177. Fritidsbebyggelse 179. Håvard A. Hagen, brev datert Det er allerede mange hytter ved Arnebyvann, og det bør ikke fortettes med så mange hytter som nå foreslås, spesielt ikke i sørenden av vannet. Ved fortetting bør det holdes god avstand til vannet. Nye hytter burde heller legges mellom Laukvik og Svartskog for å unngå konflikt mellom hytter og landbruk. Strandsonen må imidlertid sikres. Foreslått utvidelse av Arnebyvann reduseres i sørenden av vannet. I tillegg til lokale protester har det kommet innsigelse fra Fylkesmannen og reindrifta Arnebyvann hytteforening, brev datert I rullert plan foreslås det å utvide/fortette Arnebyvann hyttefelt. Foreningen påpeker at Arnebyvann er drikkevannskilde, og at 30 nye hytter er for mye. Det foreslås utvidelse mot sør, men dette er et viktig friluftsområde for hyttefeltet. P-plassen er allerede for liten, og denne må utvides. Se kommentar til merknad 179. Det vil ikke tillates nye hytter uten at parkeringskapasiteten utvides tilsvarende. Dette sikres gjennom bla bestemmelsenes kap

60 181. Kviby jeger- og fiskeforening, brev datert Foreningen mener at det ikke må tillates utvidelse/fortetting av Arnebyvann hyttefelt. Vannet er et flott sted å introdusere barn til fiske. Dersom kommunen likevel velger å fortette feltet må man bevare en byggefri sone langs vannkanten på min 150m. Strandsonen fra elveutløpet og rundt til innerst i Sildvågen må forbeholdes fritidsfiskeinteressene. Se kommentar til merknad nr 1790 og m bygge- og deleforbud langs vann og strandsone er vanligvis ansett for å være tilstrekkelig. Det er lagt reguleringsplankrav på utvidelsen, så konkret avstand til vannet og mellom hyttene vil avgjøres gjennom egen prosess hvor det åpnes for deltakelse/medvirkning fra berørte interesser Leirbotn og Kviby bygdelag, brev datert Foreningen er mindre fornøyd med det store antallet fritidsboliger som det åpnes for i skolekretsen, og ber planmyndigheten vurdere hvorvidt fastboende skal bli minoritet i egen bygd. I selve bygda åpnes det ikke for etablering av fritidsboliger, kun boliger. Det er vanskelig å hindre at grunneiere bruker en tidligere boligeiendom til fritidsformål, men gjennom kommuneplanens kart og bestemmelser åpnes det ikke for etablering av nye fritidsboliger i bygda Årøy bygdelag, brev innregistrert Årøy bygdelag ønsker ikke etablering av Kornbakken hyttefelt (FeFo) før fergekapasiteten er økt i helgene og veistandarden er forbedret. Hyttefeltet ligger nært fiskehjeller, og dette kan by på problemer med støy og lukt. Det er stilt plankrav som forutsetning for å etablere hyttefeltet. Det er rekkefølgekrav i arealdelen i fht at nødvendig infrastruktur skal være på plass før ulike utbyggingstiltak kan realiseres. Hvilken infrastruktur som skal kreves før dette hyttefeltet kan realiseres må evt bli tema i den konkrete reguleringsplanprosessen. Fritids- og turistformål 184. Leirbotn og Kviby bygdelag, brev datert Foreningen ber om at scooterløypestart innarbeides i planforslaget, og etterlyser samtidig kommunalt engasjement for å reparere skaden på scooterløypa. Scooterløypenettet er ikke gjenstand for rullering gjennom kommuneplanen. Dette behandles etter motorferdselloven i en egen prosess Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Det bør settes av areal til Rairufestivalen for å sikre vekst og utvikling av denne 60

61 Fra Kviby bygdelag ble det under varsel om oppstart av planarbeidet bedt om at det avsettes et areal i Forrabakken som bygdetun for ulike aktiviteter. Dette er tatt inn i planforslaget. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 186. Årøy bygdelag, brev innregistrert Bygdelaget mener fergeforbindelse og vegstandard ikke er tilfredsstillende pr i dag, og slett ikke i fht den nye hyttebebyggelsen som planforslaget åpner for. De ber om nytt dekke og stikkrenner. Dette er strengt tatt driftsoppgaver som kommuneplanen ikke styrer direkte. Kommunens Drift- og utbyggingssektor har imidlertid fått kopi av brevet fra Årøy bygdelag.. Sjø- og vassdrag med strandsone 187. Håvard A. Hagen, brev datert Hagen mener at oppdrettslokaliteten som er foreslått på Tømmerneset må tas ut. Dette er et viktig område for sjøørret, og en naturlig ferdselsåre for sjølaksen. I tillegg er området viktig som friluftsarena og fiskeplass for lokalbefolkningen. Hagen peker også på fare for forurensning og lakselus og andre uheldige konsekvenser av oppdrettsvirksomhet som vi ikke har full oversikt over i dag. Oppdrettsvirksomheten i Altafjorden innenfor Lille Lerresfjord burde ikke vært tillatt. Oppdrettslokaliteten i Skillefjorden er en midlertidig og utgått konsesjon som Norwegian Royal Salmon (NRS) har hatt. NRS har foreslått Tømmernesset som et alternativ til Skillefjorden. Basert på en helhetlig vurdering vil administrasjonen tilrå at lokaliteten Skillefjord tas ut av planforslaget, mens lokaliteten på Tømmernesset opprettholdes Leirbotn og Kviby bygdelag, brev datert Foreningen ønsker ikke at det skal tilrettelegges for oppdrettsvirksomhet på Tømmernesset. Oppdrettsnæringen bidrar i stadig mindre grad til lokale arbeidsplasser, og representerer både miljøulemper og miljørisiko. Naust: Det bør tillates gulv i naustene. Naustbestemmelser: Naustbestemmelsene er revidert etter offentlig ettersyn. Det er ikke lenger krav til samlokalisering, men det oppfordres til det. Samlokalisering kan evt bli krevd der det lages reguleringsplan. Tidligere foreslått forbud mot gulv og pålegg om tømmermannskledning er tatt ut. Krav til takvinkel er også myket noe opp. Jf forøvrig bestemmelsenes pkt Oppdrett: Planutvalget valgte å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn med både Tømmernes og Skillefjorden inne og signaliserte at avgjørelse om hva som skulle følge med videre skulle tas etter OE. Det har under OE kommet innspill om å ta ut begge lokalitetene. Mht Skillefjorden: se kommentar til innspill nr 187. Basert på en helhetlig vurdering vil administrasjonen tilrå at lokaliteten Skillefjord tas ut av planforslaget, mens lokaliteten på Tømmernesset opprettholdes. 61

62 189. Skillefjorden hytteforening, brev datert samt e-post datert Hytteforeningen ønsker ikke oppdrett i Skillefjorden, og viser til at mens fisken forsvant da det var oppdrettsmerder her, har den nå kommet tilbake. I tillegg er oppdrettsanleggene med rustne foringsferger med mer visuelt skjemmende i et ellers naturskjønt område. Se kommentar til innspill nr 187 og Leif Olaf Simensen, brev datert Simensen har hytte på Tømmerneset og ønsker ikke at det skal etableres oppdrett/fabrukkanlegg rett utenfor båtstøa. Han reagerer på at kommunen legger til rette for flere hytter i dette området, samtidig som det tilrettelegges for oppdrett. Kommunen ønsker ikke å legge opp til en arealbruk som bidrar til konflikter mellom oppdrett og fritidsboliger. I enkelte områder er begge interessene til stede, og holdningen i kommunen fram til nå har vært at næringsformål må prioriteres foran fritidsformål. Basert på en helhetlig vurdering vil administrasjonen tilrå at lokaliteten Skillefjord tas ut av planforslaget, mens lokaliteten på Tømmernesset opprettholdes. Etablering av et mindre antall nye fritidsboliger på Tømmernesset vil etter administrasjonens vurdering kunne kombineres med en akvalokalitet. De som velger å søke om fradeling av tomt for fritidsbolig i området vil måtte belage seg på å få et oppdrettsanlegg i nærområdet. Jf kommentar til innspill nr 187, 188 og Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Skillefjorden bevares som oppdrettsfri sone av hensyn til lokale fiskere og sjøsamisk kultur Se kommentar til innspill nr 187, 188, 190, m fl Alta senterparti, brev datert Skillefjorden må, som den siste oppdrettsfrie fjorden i Alta, fredes mot oppdrett. Se kommentarer ovenfor Partiet Arja, brev datert Arja støtter Storekorsnes fiskarlag om ikke å tillate oppdrett i Skillefjorden. Oppdrettsvirksomhet må legges til arealer som er mindre konfliktfylt enn her. Se kommentar til ovenfor Storekorsnes fiskarlag, brev datert Storekorsnes fiskarlag - går ikke i mot oppdrett i Leirbotnområdet - vil ikke ha oppdrett i Skillefjorden. Dette er den eneste sidefjorden i kommunen hvor det ikke er permanent oppdrett. Viktig som referansefjord. Viktig gytefjord for torsk. 62

63 Torskefisket har tatt seg opp etter at oppdretten forsvant fra fjorden Oppdrettslokaliteten i Skillefjorden er en midlertidig og utgått konsesjon som Norwegian Royal Salmon (NRS) har hatt. NRS har foreslått Tømmernesset som et alternativ til Skillefjorden. Basert på en helhetlig vurdering vil administrasjonen tilrå at lokaliteten Skillefjord tas ut av planforslaget, mens lokaliteten på Tømmernesset opprettholdes. Se øvrige uttalelser nr. 187,188,189,190, 191,192,193,195, 195. Alta kommune, avd for miljø, park og idrett, e-post datert Akvalok på Tømmernes bør ut (friluftsinteresser, Altaelva) Se kommentarer ovenfor. 63

64 Korsfjord skolekrets Generelle innspill 196. Nyvoll bygdelag, brev datert Skifertak: Folk må selv få bestemme hva de vil ha på taket. Etter offentlig ettersyn er bestemmelsene om skifer moderert. Alle må-områder er omgjort til "bør-områder" - unntatt på Elvebakken. Dette området foreslås opprettholdt som måområde, men da med samme bestemmelser som i reguleringsplan for "Elvebakken sentrum" - siden disse bestemmelsene allerede gjelder for deler av området. Se forslag til bestemmelser til arealdelen pkt og Se også innspill nr. 79. Fritidsbebyggelse 197. Erna Johannesen, brev datert Johannessen ber om at eiendommen 48/44 på Korsnesodden blir avsatt til fritidsformål. Eiendommen inngår delvis i et område som tidligere er regulert til kulturminnebevaring. Landbruksmyndighetene er ikke innstilt på å godkjenne omdisponering av LNFR-areal til fritidsformål her. Bønder kjører pr i dag til Kviby for å hente for. Fylkesmannen verner også om LNFR-områdene på Storekorsnes, jf innsigelse til et jordbruksområde de (feilaktig) trodde kommunen hadde omdisponert til fritidsbebyggelse Nyvoll bygdelag, brev datert Bygdelaget mener det er mulig å tilrettelegge for flere hytter sentralt i bygda dersom de ikke plasseres på dyrka mark, og viser til konkrete områder. Reingjerdet må flyttes slik at det blir mulig å bygge hytter på Rabben. Landbruksmyndighetene er ikke innstilt på å tillate fradeling av spredte fritidsboliger på Nyvoll som er en viktig landbruksbygd i distriktet. Reindrifta er heller ikke positiv. Å åpne for spredt fritidsbebyggelse her vil derfor kreve ny høring hvor både landbruk og reindrift er sentrale parter. Adm anbefaler derfor at kommunen fastholder planforslaget som lå ute til offentlig ettersyn Cecilie Andersen, brev datert Andersen ber om at eiendommen 49/179 i Korsfjord avsettes til fritidsbebyggelse. Eiendommen inngår i et LNFR-område hvor det pr i dag er åpnet for etablering av spredt bebyggelse. Landbruk er ikke innstilt på å tillate omdisponering av gjeldende eiendom til utbyggingsformål som omsøkt. Eieren kan med hjemmel i gjeldende plan (og forslag til rullert plan) få fradelt fritidsboligtomt på eiendommen dersom lokaliteten ikke kommer i konflikt med landbruksinteresser (bla beiting), kulturminner, fare med mer. 64

65 Svein Christoffersen, brev datert Christoffersen ønsker at eiendommen 48/112 på Nordnes avsettes til fritidsbebyggelse, og viser til eksisterende, regulert hytteområde på Nordnes, samt søknad fra nabo Hill Johansen om å sette av hennes eiendom til hytteformål. I forslag til rullert plan som lå ute til offentlig ettersyn var det foreslått å sette av deler av Christoffersens eiendom til fritidsbebyggelse. Reindrifta har imidlertid fremmet innsigelse til forslaget. Ferdigstill kommentaren etter innsigelsesdrøftingene. Fritids- og turistformål 200. Nyvoll bygdelag, brev datert Parkeringsplassen ved scooterløypestart må utvides til ca 20 biler med hengere. Grunneier ønsker å selge tomt til Alta kommune. Videre ønskes utvidet areal til campingplassen Administrasjonen er enig at den foreslåtte løsningen virker fornuftig. All den tid innspillet er kommet inn så vidt sent i planprosessen (under offentlig ettersyn) vil er det av hensyn til fremdriften i kommuneplanprosessen vanskelig å få lagt den foreslåtte p-plassen inn i kommuneplanen (må sendes på høring til berørte parter/instanser). Det forutsettes derfor at denne saken vil måtte behandles som en enkeltsak Jan Magne Andersen, brev datert Andersen ønsker å få utvidet p-plassen ved scooterløypestart, og er villig til å selge areal til dette. Se kommentarer ovenfor (uttalelse nr. 200). Råstoffutvinning 202. Nyvoll bygdelag, brev datert Bygdelaget ønsker et felles grustak som de kan hente masse fra. I dag hentes det masse fra flere, og det ønsker man å unngå. Forslag: 48/97, evt et nytt grustak i Kvatteggi. Innspillet vurderes som fornuftig. All den tid det kommer så vidt sent i planprosessen (under offentlig ettersyn) vil er det av hensyn til fremdriften i kommuneplanprosessen være vanskelig å få lagt det foreslåtte området inn i kommuneplanen (må sendes på høring til berørte parter/instanser). Det forutsettes derfor at denne saken vil måtte behandles som en enkeltsak. Næringsbebyggelse 65

66 203. Storekorsnes bygdelag, brev datert Bygdelaget ønsker at skolen som i planforslaget er avsatt til offentlig og privat tjenesteyting/caravanoppstillingsplass avsettes til næringsformål. Innspillet foreslås etterkommet. Reindrifta fremmet innsigelse til opprinnelig planforslag. I samråd med Områdestyret har man imidlertid kommet frem til en omforent løsning hvor området rundt skoletomta settes av til næringsformål (reiseliv) med krav til utarbeidelse av reguleringsplan. Grønnstruktur 204. Nyvoll bygdelag, brev datert Reingjerdet må flyttes fra Tverrfjellet til Råneggi-halsen, da Tverrfjellet har vært et viktig utfartsområde/utsiktspunkt og turløype i mange år. Reingjerdet hindrer adkomst hit. Eventuell flytting av reingjerdet vil eventuelt måtte behandles som en særskilt sak (enkeltsak) og er ikke et tema som inngår i kommuneplanprosessen. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 205. Nyvoll bygdelag, brev datert Bygdelaget mener det er mulig å tilrettelegge for flere hytter sentralt i bygda dersom de ikke plasseres på dyrka mark. Reingjerdet må flyttes slik at det blir mulig å bygge hytter på Rabben. Landbruk har tidligere i prosessen satt foten ned for flere hytter sentralt i bygda på Nyvoll. Saken er drøftet etter OE, og landbruk står fortsatt fast på at bygda er ei viktig landbruksbygd og at spredt fritidsbebyggelse ikke skal tillates. Reindrifta er også meget negativ. Adm foreslår at planforslaget opprettholdes Jon-Håvar Haukland, brev datert Innspillet retter seg mot gnr 50 bnr 11 og 150 på nordsiden av Lille Lerresfjord. Eiendommene er i gjeldende kommuneplan avsatt til spredt bebyggelse i LNF. I planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn er åpningen for etablering av spredt bebyggelse tatt ut. Haukland ber om at gjeldende planstatus videreføres, og at det tilrettelegges for etablering av et mindre antall spredte fritidsbygg. Det er allerede etablert vei, p-plasser, vann, avløp, naust med mer, slik at nye hytteenheter vil kreve minimale inngrep. Etablering kan dessuten skje uten at registrerte kulturminner berøres, herunder gammelt steingjerde. Området ble tatt ut av planforslaget til offentlig ettersyn etter anmodning fra Finnmark fylkeskommune ved bla S.T. Domaas. Sametinget skal i sommer gjøre nærmere undersøkelser i fht hvilke kulturminner som framdeles finnes i området. Framtidig status for området vurderes etter det evt innarbeides området ved neste rullering. Sjø og vassdrag med strandsone 66

67 207. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Kaia i Korsfjorden må rustes opp og utvides slik at lokale fiskere ikke må til Sørøya for å legge til kai. Bevilgning av midler til opprusting av kaier er et viktig lokalpolitisk tema, men styres ikke direkte gjennom kommuneplanen. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 208. Alta senterparti, brev datert Alta SP ønsker bru fra Nyvoll til Korsfjord. I mellomtiden må ferjeleiet ivaretas. Dette har ikke vært et politisk prioritert tema i rulleringen, og er derfor ikke med i planforslaget. Å ta dette inn i planforslaget nå i sluttbehandlingen vil kreve nytt offentlig ettersyn da det er snakk om en vesentlig endring. Forslaget kan evt spilles inn til prosessen med planprogram for neste rullering. Hensynssoner 209. Nyvoll bygdelag, brev datert Nedslagsfeltet til Nyvoll vannverk er for stort. Dette hindrer potensielle hyttetomter. Nedslagsfeltet på Nyvoll er utarbeidet av avdeling for kommunalteknikk som ikke ser noe grunnlag for å endre de aktuelle restriksjonsgrensene. All den tid det planforslaget ikke legges opp til etablering av ny fritidsbebyggelse så vidt høyt opp mot fjellet, primært av hensyn til reindrifta vurderes det som lite uaktuelt å endre de foreslåtte restriksjonsgrensene for drikkevannskilden. 67

68 Rognsund skolekrets Fritidsbebyggelse 210. Hakkstabben og Altneset bygdelag, brev datert Planen bør ikke ha noen begrensninger mht antall hyttetomter. Dette vil begrense seg selv av etterspørselen. Å angi et konkret antall enheter er nødvendig for å oppfylle plan- og bygningslovens krav til etablering av spredt bebyggelse. I dette området er det satt av mer spredt bebyggelse enn det som i alle fall til nå har vært etterspurt, så i praksis representerer vel ikke antallet noen begrensende faktor. Dersom behovet skulle vise seg å være underestimert er det mulig å revurdere potensialet ved senere rulleringer, evt prøve saken gjennom reguleringsplan. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 211. Fjordfiskernes forening, brev datert Det må etableres vei til Bia, da det nå er unge folk som har flyttet dit. Veien rundt Pollen må merkes av på kartet. Det er kun riks- og fylkesveger som er tatt med på plankartet. Kommunale og private veger er ikke med. Dette har sin bakgrunn i kartets lesbarhet. Vegene er for øvrig kun med som kartillustrasjon, og har ingen juridisk status. Det er ikke lagt inn veg til Bia. Dette har sammenheng med at bygging av denne ikke har politisk prioritet Hakkstabben og Altneset bygdelag, brev datert Kraftlinjenettet på Hakkstabben bør samordnes. Edderkoppnettet med linjer vanskeliggjør landing med redningshelikoptre, samt at det er meget skjemmende. Administrasjonen er enig i at etablering av mange og til dels skjemmende luftstrekk er et økende problem innenfor mange områder, spesielt innenfor deler av Alta by. Fjerning/flytting av slike eksisterende anlegg er imidlertid et forhold som ikke kan avklares gjennom kommuneplanen, men bør tas opp som enkeltsaker med de aktuelle linjeeierne. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 213. Bjørg S. Pettersen, brev innregistrert Pettersen har innspill til flere lokaliteter som bør avmerkes som hensynssone for ilandføring/henting av beitedyr til fastboende bønder; Vailasgoppi, Kvinnenes, Kjerringfjorden og Kobbebukt. Landbruksarealer må for øvrig prioriteres før hyttebygging. 68

69 Arealet er avsatt til LNF-område, og dette skal i utgangspunktet representere det vernet som landbruket behøver. I de tilfeller det tillates utbygging (herunder spredt bebyggelse) skal landbruksmyndighetene alltid godkjenne tiltaket. Drøftet og avklart med lokal landbruksmynd Fjordfiskernes forening, brev datert Områder med dyrket og dyrkbar mark er mangelvare, og bør ikke omdisponeres til fritidsboliger. Landbruksmyndighetene skal alltid ha søknader om etablering av spredt fritidsbebyggelse på høring før tillatelse gis. I bestemmelsene er for øvrig punktet om tillatelse til spredt bebyggelse ytterligere skjerpet i fht dyrka mark - etter offentlig ettersyn/innspill fra Fylkesmannen i Finnmark Inger Marie K. Tvedt og Jørn Mikkola, e-post datert Tvedt og Mikkola ber om at det i planen avsettes areal til spredt fritidsbebyggelse (to enheter i tillegg til foreslått bolig) på Pollholmen/Myrvollnesset, jf kart. Endringen vurderes ikke å være i konflikt med viktige interesser, og foreslås imøtekommet Jorunn Elden og Sigrun Elden, e-post datert Elden ønsker å få satt av tre hyttetomter på eiendommen 54/5 og to hyttetomter på eiendommen 54/27. Begge eiendommene ligger på Altnes. Eiendommene inngår allerede i et større LNFR-område hvor det er åpnet for spredt fritidsbebyggelse. Området heter Altneset-Hamnebukta, og her er det åpnet for etablering av 2 spredte boliger, 10 spredte fritidsboliger og 1 spredt næringsetablering, kfr. bestemmelsenes vedlegg 10, Rognsund skolekrets, område 69. Elden og Eldens innspill er derfor ivaretatt i planforslaget slik det forelå til offentlig ettersyn Daniel Holm, e-post datert Område avsatt til spredt fritidsbebyggelse på Ishansenberget i Store Kvalfjord bør tas ut av planforslaget pga rasfare. Huset som står i Løvlia har sklidd 2-3 m på leira. Langfredag i 1948 gikk det dessuten et snøras i dette området som kostet to menneskeliv. I flg aktsomhetskartene er det fare for stein- og snøskred i dette området. Da området er avsatt til spredt fritidsbebyggelse i gjeldende plan, samt har vært ute til offentlig ettersyn, ønsker ikke kommunen å ta det ut. Det er imidlertid presisert i bestemmelser/ retningslinjer at grunnforhold og skredfare skal utredes før tillatelse til tiltak kan gis. Området ligger dessuten under marin grense, og i de tilfellene skal alltid grunnforholdene undersøkes. I hht avtale med NVE legges det hensynssone på området for å signalisere at potensiell fare må utredes før tiltak kan tillates satt i verk.. 69

70 218. Hakkstabben og Altneset bygdelag, brev datert Beiteareal for bufe må ivaretas. Det driftes ikke jordbruk pr i dag, men det er hensiktsmessig å reservere arealer slik at dette faktisk kan gjøres dersom det blir etterspørsel i planperioden. I motsatt fall risikerer man at reindrifta overtar alt beiteland, også tidligere jordbruksområder. Drøftet med lokal landbruksmynd. Lovverket styrer hvorvidt reindrifta kan ta i bruk jorder som ikke er i drift ikke arealdelen. Sjø- og vassdrag med strandsone 219. Partiet Arja Arja støtter Fjordfiskernes forening i deres kamp i Pollenområdet. Oppdrettsvirksomhet må legges til arealer som er mindre konfliktfylt enn her. Foreslått utvidelse av eksisterende oppdrettslokalitet i Pollen tas ut. Eksisterende utstrekning vurderes å være tilstrekkelig i fht gitte tillatelser. Beslutningen bygger også på Fiskeridirektoratets oppmålinger og tilbakemelding fra oppdrettsaktøren i området (NRS) 220. Kristine og Bjørnulf Kristiansen, e-post datert Kristiansens protesterer på utvidelsen av opprettslokaliteten i Pollen. Dette er Rognsunds beste lakseplass. Anlegget blir dessuten til hinder for bla føring av sauer til beiteområder. Kartutsnittet under viser aktuelt område i Pollen. Oppdrettslokaliteten det er snakk om er vist med lilla farge (forslag ved offenglig ettersyn). Rød strek representerer avgrensningen som lokaliteten har i gjeldende kommuneplan (vedtatt 2001) 70

71 Etter innspill fra delprosjektgruppa for kystsonen ble oppdrettslokaliteten i Pollen (Kobbebukta) foreslått utvidet for å sikre at fortøyninger med mer skulle komme innenfor områdets yttergrenser. Etter flere protester under offentlig ettersyn, samt på bakgrunn av målinger i felt utført av Fiskeridirektoratet, ansees det ikke som nødvendig å utvide eksisterende, godkjente lokalitet da fortøyninger med mer får plass innenfor den allerede avsatte og godkjente lokaliteten Bjørg S. Pettersen, brev innregistrert Pettersen mener at avsatt areal til oppdrettslokalitet i Kobbebukt (Pollen) må tas ut av planen. Dette anlegget kan flyttes til Tuttviknes eller Skarvberget. Den aktuelle akvalokaliteten (Pollen) var ved en feiltakelse gitt en for omfattende avgrensning i det opprinnelige planforslaget. Lokalitetens avgrensning er justert slik at den samsvarer med opprinnelig avgrensning i gjeldende kommuneplan. All den tid det foreligger en godkjent lokalitet innenfor det aktuelle området anbefales denne opprettholdt. Innspillet anbefales følgelig ikke anbefalt Fjordfiskernes forening, brev datert Store Pollen må avsettes til friluftsområde sjø/land, slik det er i gjeldende plan 2. Oppdrettslokaliteten i Bekkarfjorden må flyttes lenger ut. Arealet inn mot land må frigjøres til fri ferdsel 3. Oppdrettslokaliteten i Pollen (Kobbebukt) er tredoblet i fht sist det var driftet her Lokaliseringen i gjeldende plan er heller ikke i samsvar med det man var blitt enig med lokalbefolkningen om. Lokaliteten uheldig i fhr forurensning, støy, tap av lakseplasser med mer. Konflikt oppstår mellom Kvalfjord (hvor ansatte bor) og Pollen. Oppdrettsvirksomheten er i konflikt med sjøsamiske interesser i området. Vurderer å anmelde kommunen og kreve erstatninger 4. Pollen, med sine fiskebåter bør få status som fiskerihavn. Det er kun en noenlunde bra liggeplass i Pollen som er etablert i offentlig regi. Flere fortøyninger og kaiplasser er nødvendig. 1. Merknaden anbefales etterkommet. At området i planforslaget ikke var angitt som friluftsområde (gjeldende planstatus) skyldes en feil fra kommunens side ved opptegning av plankartet. 2. Det er lagt generelle bestemmelser til alle akvakulturområder i planen at de skal lokaliseres og fortøyes på en slik måte at det er fri ferdsel for mindre fartøy mellom anlegget og land. 3. Se kommentar til merknad nr Fastsetting av status som fiskerihavn skjer ikke med hjemmel i plan- og bygningsloven, og arealdelen kan derfor ikke ta stilling til dette Hakkstabben og Altneset bygdelag, brev datert Området Havnbukt på Seiland bør settes av til fiskeri og fritidsbåter. Dette er også tatt opp i forbindelse med havneplanen. Havnbukt er satt av til småbåthavn i forslag til rullert plan. 71

72 224. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Se for øvrig generelle innspill til planen i eget kapittel. Konkrete innspill til denne skolekretsen er følgende: 1. Det må sikres areal til utbedring/flytting av kai på Hakkstabben 2. Det er behov for areal til hjellplasser i Pollen 3. Bebyggelsen omkring Vinterseth i Pollen er uttrykk for samisk bosetting, og bør ivaretas for fremtiden 1. Flytting/utbedring av kai, evt etablering av ferjeleie, krever detaljutredninger i fht egnethet, og dette grunnlagsmaterialet må på plass før det er hensiktsmessig å reservere areal i overordnet plan. Dersom/når det blir aktuelt å realisere et slikt tiltak kan areal sikres gjennom reguleringsplanlegging. 2. Også her vil det være nødvendig å foreta en egnethetsvurdering, enkel miljøutredning (lukt med mer). Dette kan løses gjennom enkeltsaksbehandling ved konkret henvendelse til kommunen om aktuelt areal. 3. Vinterset er åpnet for etablering av spredt bebyggelse. Dette kan ikke etableres uten godkjenning av kulturminnemyndighetene, jf bestemmelsenes pkt Det vil derfor ikke tillates tiltak som er til sjenanse for bevaringsverdige kulturminner/kulturmiljø Ingse Marie K. Tvedt og Jørn Mikkola, e-post datert Tvedt og Mikkola ber om at oppdrettslokaliteten i Pollen blir fjernet. Det er i alle fall ikke rom for å utvide denne. Lokaliteten kommer bla i konflikt med Rognsunds beste lakseplass og sankegjerdet i Vailasgohppi. Avfall fra mærdene trekker inn i Pollen. To lakseplasser er allerede blitt borte som følge av den eksisterende lokaliteten. Lokaliteten ble avsatt til akvakultur allerede i kommuneplanen av 1991, og en aktør er allerede etablert på lokaliteten. Det er derfor ikke helt uproblematisk å flytte denne. Imidlertid er tidligere foreslått utvidelse tatt ut av forslaget som nå fremmes for sluttbehandling. Kf også kommentar til innspill nr Alta kommune, avd for miljø, park og idrett, e-post datert Akvalok i Pollen må reduseres i tråd med avtale i kystsonegruppa. Avgrensningen av akvalokaliteten i Pollen (som lå ute til offentlig ettersyn) bygger på kart som fulgte med sluttrapporten fra kystsonegruppa. Adm har i ettertid sjekket ut behovet for utvidelse med aktøren og Fiskeridirektoratet, og har på denne bakgrunn slått fast at det ikke er behov for utvidelse. Kf også kommentar til innspill nr 220. Hensynssoner 227. Bjørg S. Pettersen, brev innregistrert Pollvannet må avmerkes med egen hensynssone/drikkevannskilde. Innspillet er etterkommet og restriksjonssone rundt Pollvannet er nå angitt på plankartet Fjordfiskernes forening, brev datert

73 Pollvannet må avmerkes med egen hensynssone/drikkevannskilde. Foreningen gir også innspill til områder som man ønsker avsatt til ilandføring av beitedyr 1. Innspillet er etterkommet og restriksjonssone rundt Pollvannet er nå angitt på plankartet. 2. I utgangspunktet er det ikke noe i veien for å ta inn ilandføringsplasser for beitedyr som hensynssone i arealdelen slik det er gjort for prammingsområder i reindrifta. I flg lokal landbruksmynd finnes det ikke noen fullstendig kartlegging av disse områdene, da bønder ofte bruker fjæresonen i sine nærområder. Lokal landbruksmynd vurderer det slik at LNFR-formålet sikrer disse områdene i tilstrekkelig grad. 73

74 Generelle innspill (på tvers av kretser/formål) Generelle innspill 229. Reinbeitedistrikt 23C (Seainnus Navggastat), brev datert Distriktet (østsiden i Altafjorden) krever en konsekvensutredning før de kan tillate mer aktivitet innenfor sitt område. Reindrifta taper stadig mer areal som ikke kan erstattes. Areal er viktig for næringens eksistens, men de må stadig forsvare sin rett til å eksistere side om side med storsamfunnet. Til overmål blir de beskyldt for å være konfliktskapere, bremseklosser og maktovergripere. Når reinen blir presset ut av sine naturlige områder trekker den ned i bygdene. I slike tilfeller blir reindrifta beskyldt for å ha for mye rein. Reindriftsnæringa føler avmakt i fht å stadig bli innskrenket; og dette skaper usikkerhet mht videre drift, inntekt og tilhørighet. Administrasjonen har forståelse for at reindrifta føler seg presset i Alta kommune som er i vekst og stadig er på jakt etter nye utbyggingsområder for å sikre innbyggernes behov og ønsker. Alta kommune har imidlertid også ansvar for å ivareta reindriftas behov. Derfor har kommunen forsøkt å holde en tett dialog med forvaltningen i Kautokeino, Områdestyret i vest-finnmark samt de ulike, berørte distriktene. Det er imidlertid ikke til å komme forbi at det er interessemotsetninger, men kommunen vil gjøre sitt ytterste for å finne fram til løsninger som kan ivareta interessene til alle parter. Områdestyret har fremmet innsigelse til planforslaget på en rekke punkter (spredt utbygging i LNFR, hytteområder og caravanoppstillingsplasser). Egen prosess pågår i forhold til det Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Sameforeningen setter pris på at kommunen har deltatt på informasjonsmøte hos dem, og signaliserer at de gjerne deltar i slike sammenhenger for å fremme samiske interesser i planleggingen. Det er ca 950 personer i samemantallet i Alta, og mange barn får undervisning på samisk. Det samiske samfunnet lokalt må anerkjennes som en del av samfunnet i Alta. I planens formål bør derfor hensynet til ivaretakelse av samisk kultur, samiske næringer og samisk samfunnsliv tydelig inngå, jf ny planlov. Det gis en rekke konkrete innspill som er tatt med under angjeldende formål og/eller skolekrets. Administrasjonen er enig med Sametinget i at Alta kommune har et spesielt ansvar for å ivareta de samiske interessene, og at disse må komme tydeligere fram i planer og i forvaltning enn det som har vært tilfelle til nå. Som antydet i dokumentene som ble lagt ut til offentlig ettersyn har adm i samarbeid med Sametinget utarbeidet en egen utredning i fht hvordan samiske interesser er ivaretatt i planforslaget. Ved førstkommende rullering av kommuneplanens samfunnsdel bør ivaretakelse av samiske interesser/identitet være et sentralt tema Alta kommune, Kultur- og landbrukssektoren, brev datert Bra at folkehelse, universell utforming og barn og unge har fått et eget punkt i bestemmelsenes pkt 1.3 (krav til utredningstema ved nye reguleringsplaner) 74

75 Det er notert Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert og HS-sektoren mener planforslaget i stor grad fremmer folkehelselovens formål om bla folkehelse, trivsel, gode sosiale og miljømessig forhold, forebygging med mer. En del innspill til endringer/tillegg har man imidlertid (Disse har adm sortert under respektivt formål/skolekrets, red. adm). Bestemmelser: Det gis innspill til konkrete formuleringer i bestemmelsenes pkt 1.3 om folkehelse og ROS i planleggingen. Forslag til nett-henvisninger og formuleringer av støybestemmelser. Det er notert. Innspill fra H/S i fht gode nettstedhenvisninger på folkehelse med mer innarbeides i revidert planforslag Alta kommune, avd for oppmåling og byggesak, notat datert Avdeling for oppmåling og byggesak har en rekke innspill til bestemmelsene og konkretisering av disse. Blant mange innspill nevnes kort; - min/maks-størrelse på boligtomter bør heves noe - tomt for hundekjørere. Hva gjør vi med tomtebehovet til andre liknende kategorier; eksempelvis tomt til de som driver hestesport? - Naust bør ut av bestemmelsen om samlokalisering av anlegg. Avstandskrav for øvrig bør være 5 km, ikke 10km. Gulv bør tillates. Taktekke bør være matt. Maks min bolig er fastsatt etter innspill fra planutvalget som for øvrig er i tråd med dette innspillet. Etablering av tomter/områder utelukkende for hundekjørere er på sett og vis problematisk all den tid dette favoriserer en gruppe sammenlignet med andre grupper med tilsvarende behov. Erfaring tilsier imidlertid at det lett kan oppstå arealbruksrelaterte konflikter knyttet til støy og kjøring i forbindelse med trening av hundene dersom slike etableringer skjer i områder som ligger nær eksisterende bebyggelse. Man har også fra politisk nivå tidlig i planprosessen (planprogrammet) signalisert at Alta kommune (som hovedvertskommune for Finnmarksløpet) ønsker å kunne tilby slike områder for hundekjørere som ønsker å etablere seg i Alta. Basert på dette har man valgt å sette av et eget boligområde ofr hundekjørere på Stengelsen i tilknytning til et tilsvarende område som ble etablert på slutten av 80-tallet. Naustbestemmelsene er revidert etter offentlig ettersyn. Det er ikke lenger krav til samlokalisering, men det oppfordres til det. Samlokalisering kan evt bli krevd der det lages reguleringsplan. Tidligere foreslått forbud mot gulv og pålegg om tømmermannskledning er tatt ut. Krav til takvinkel er også myket noe opp. Jf forøvrig bestemmelsenes pkt Alta kommune, avd for miljø, park og idrett, e-post datert Avdelingen er i stor grad fornøyd med planens innhold og utforming, men har en rekke innspill til formuleringer/omformuleringer og tillegg til kart, bestemmelser og planbeskrivelse når det gjelder - data om biologisk mangfold - støy og forurensning, herunder grunnforurensning 75

76 - standardklasser på hytteområder Innspillet er i all hovedsak imøtekommet Naturvernforbundet i Finnmark, brev datert Naturvernforbundet peker innledningsvis på at Alta har et høyt totalutslipp av klimagasser pr innbygger sammenlignet med Tromsø og andre steder i Finnmark. Planen bør derfor legge opp til å redusere bilbruk og annen energibruk. - Fortetting: Bygg byen innover, men ikke bygg ned landbruksarealer. Bolighus må vel kunne eksproprieres til fortettingsformål? - Passivhus er bra. Bygg flere Det har vært en viktig planpremiss å bygge byen innover, og bakgrunnen for det har nettopp vært å redusere transportbehovet. For å spare landbruksarealer og friluftsområder er det derfor lagt opp til en sterk grad av fortetting Loppa kommune, brev datert Loppa kommune har ingen merknader til forslag til kommuneplan for Alta. Det er notert. Boligbebyggelse 237. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Det bør tilrettelegges for sommerboliger for reindriftsutøvere som har sommerbeite i Alta Alta kommune har tidligere vært i dialog med reindriftsforvaltningen i fht boliger for reindrifta i Kåfjord. Dette prosjektet strandet, men kommunen viderefører det aktuelle boligområdet i Storbakken i Kåfjord i rullert plan. Her vil det være mulig å tilrettelegge for både ordinære boliger samt boliger tilpasset reindrifta. Når dette kan realiseres er et politisk/resursmessig spørsmål Alta kommune, Kommunalteknisk avdeling, brev av samt e-post Bestemmelsene knyttet til avstand mellom veg og garasje bør utvides til 10mog 7 m for portvegger som hhv vender og ikke vender mot veg. Langs samleveier bør avstanden økes til 15 evt 9 m. Kommunalteknikk jobber med å utarbeide en egen vegnorm for Alta kommune. Bestemmelsene er endret slik at denne normen legges til grunn når den blir vedtatt. 76

77 Fritidsbebyggelse 239. Jørgen Masvik, brev datert Valg av gulv i naust og båthus må byggherren selv få bestemme ut fra pengebok og bruk/renhold. Det er notert. Administrasjonen vil foreslå for planutvalget at denne bestemmelsen endres på bakgrunn av flere innspill om samme sak. Offentlig og privat tjenesteyting 240. Alta kommune, Kultur- og landbrukssektoren, brev datert Hvis Kronstadbanen får kunstgress er ikke behov for areal til sirkusplass løst i planforslaget Ny sirkusplass må i så tilfelle vurderes som egen lokaliseringssak 241. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Sett av areal til samiske barnehager, inkl utvidelse av eksisterende bhg til fire avdelinger - Ivareta arealbehovet til samisk språksenter Areal til nye barnehager må vurderes i forbindelse med regulering av de nye, store boligfeltene, herunder Skoddevarre eller Lille Komsa. Areal/lokaler til samisk språksenter må evt tas som egen lokaliseringssak. Det er for sent i prosessen til å ta inn nye utbyggingsområder av noe størrelse. Det bør dessuten foreligge et nærmere beskrevet konsept før man kan starte en lokaliseringsdebatt. Hvis det kun er snakk om kontorlokaler vil det være plass i de tre etablert sentrumsområdene vi har i Alta by Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert og Det må settes av areal til offentlig og privat tjenesteyting nært etablerte sentre i Alta for å betjene behovet for tilrettelagte boliger (eldre, funksjonshemmede med mer). Jf boligsosial handlingsplan Dette er satt av større arealer til OPT på Alta sentrum, bla. Ellers vil det være naturlig å vurdere dette arealbehovet i tilknytning til regulering av de nye, store boligområdene som legges inn i planen, herunder Lille Komsa, Prestegårdsjorda og Skoddevarre. Fritidsbebyggelse 243. Finnmarkseiendommen, brev datert Strøm til hyttefelt bør framføres i jordkabel der det ligger an til det. Bør inn i bestemmelsene - Bør det i bestemmelsene inn krav om etablering av veglag for bedre drift og 77

78 vedlikehold av infrastruktur? - Bør bestemmelsene si noe om hvilken type infrastruktur som tillates etablert hhv uten og med plan? - Antall hytter for høyt? Det er lagt hytter i områder hvor det pr i dag ikke er etterspørsel etter hytter. FeFo vil ikke starte planlegging i områder hvor det ikke etterspørres tomter - Er det praktisk mulig å fortette alle hyttefeltene kommunen foreslår? Erfaringsmessig mye motstand fra eksisterende hytteeiere - Utvidelse av hytter på fjellet utenom godkjent plan. Bestemmelsene bør ta nærmere stilling til hva som tillates av modernisering/oppgradering, jf FeFos gode forslag til endring av bestemmelsene er tatt til etterretning. Når det gjelder etterspørselen etter hytter så er det korrekt at den er varierende rundt om i kommunen. Områdene har imidlertid (stort sett) kommet inn på bakgrunn av innspill fra innbyggere/grunneier. Administrasjonen er enig med FeFO i at nye hyttefelt bør bygges så tett som praktisk mulig, da fortettingsprosesser er både tids- og ressurskrevende, og ikke populært hos de hytteeierne som er etablert i området. Fritids- og turistformål 244. Barn og unges representant i plansaker, brev datert P-plasser i tilknytning til utfartssteder bør være store nok. P-plasser på begge sider av vegen vil skape trafikkfarlige situasjoner Det er administrasjonen enig i. I planforslaget er det søkt å finne gode og trafikksikre løsninger på p-plasser i tilknytning til utfartssteder Finnmarkseiendommen, brev datert Støtter forslag om etablering av brukerdrevne caravanoppstillingsplasser Det er notert. Råstoffutvinning 246. Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert For råstoffområder må det stilles krav til støy i detaljplanene, herunder når på døgnet det skal være drift Dette presiseres i bestemmelser/retningslinjer Finnmarkseiendommen, brev datert Foreslår ny definisjon av bygdeuttak, innhold/krav i detaljplanene i a) og b) 78

79 - Kommenterer statusen for en rekke masseuttak i kommunen - Evt salg av overskuddsmasser (filler) fra Stengelsmoen avfallsanlegg bør behandles i planen - Skiferhytter. Noen er verneverdige, andre er omdisponert til fritidsformål. Kommunen bør ta nærmere stilling til disse i planen - definisjon i fht bygdeuttak er tatt til etterretning - Salg av overskuddsmasser fra Stengelsen må evt tas som egen sak. Omdefinering av arealformål måtte i tilfelle skje tidligere i planprosessen. Nå vil det kreves nytt offentlig ettersyn - Det er ikke tatt særskilt stilling til skiferhytter. Omdisponering fra næring til fritidsformål krever evt disp fra plan og nærmere vurderinger må evt tas der Næringsbebyggelse 248. Finnmark skogselskap, brev datert Skogselskapets formål er å fremme forståelsen for skogens mangesidige betydning (klimaregulator, CO 2 -binder, oksygenprodusent, verdiskaper med mer) - og arbeide for et godt skogbruk. Skogselskapet mener at foreslått industriområde på Skillemo bør erstattes med et utvidet industriområde på Stengelsen. Dette vil ivareta natur- og skogbruksresursene på en bedre måte enn kommuneplanen legger opp til. Skillemo er kun 3 min lenger unna byen enn Skillemo. Planutvalget har valgt å prioritere utbygging av et større industriområde på Skillemo, bla på bakgrunn av at dette krever mindre ressurser å etablere enn et industriområde på Stengelsen. Nærheten til RV93 spiller også inn Østre Alta arbeiderlag, brev datert ØA arbeiderlag sender over sine innspill til planutvalget, dog uten realitetsvotering; Mht næringsformål har laget følgende innspill: - det er en fordel med flere mindre industriområder rundt om i bydelene, eksempelvis Rafsbotn og Raipas. Bedre tilgjengelighet og mindre pendling Det er åpnet for etablering av spredt næringsbebyggelse rundt omkring i alle distriktsbygdene, herunder i Rafsbotn og Holmen v/øvre Alta Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Det bør settes av tomter til samiske duodjiutøvere. Dette gjelder både diibma-duodji ( mykt håndtverk ; produksjon av skaller, tekstilproduksjon mm) og garra-duodji ( hardere håndtverk som for eksempel produksjon av kniver, trekopper med mer). Her vil det være behov for både produksjon og salg fra egen bolig Det er i bestemmelsene åpnet for noe næringsvirksomhet i boligområder, inntil 20%. Det er imidlertid en forutsetning av virksomheten ikke sjenerer nabolaget i fht støy, trafikk med mer. Ellers er det som nevnt i kommentaren over åpnet for etablering av spredt næringsvirksomhet i tilknytning til alle bygdene i distrikt og nærområde. 79

80 Idrettsanlegg 251. Alta idrettsråd, brev datert 07. og Idrettsrådet mener idretten er stemoderlig behandlet i planforslaget, og savner å bli involvert i planarbeidet i sterkere grad. Idrettsrådet etterspør dessuten en egen plandel for idrett og fysisk fostring på lik linje med arealdelen. Innspill fra Alta idrettsråd som gjelder èn konkret skolekrets er referert/kommentert der. Under følger generelle innspill/innspill som går på tvers av kretsgrensene: - byløypa fra Gorbmovoumbme til Tverrelvdalen bør sikres i planforslaget - ny strandpromenade må sikres i planen - Stier/løyper for offroad-sykling bør inn - Det bør settes av areal til flerbrukshaller, både sentralt og på øst- og vestsiden i byen - Stisystem for toppturer bør inn i planen - Kommunen må involvere idrettslagene i distriktet. AIR kjenner ikke disses behov i detalj Alle idrettslagene i kommunen ble tilskrevet og invitert til å delta i planprosessen med innspill. I tillegg har kultursektoren (som har ansvar for rullering av kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet) vært involvert i rulleringen med flere medarbeidere. Alle eksisterende idrettsanlegg er avsatt til idrettsformål i forslag til rullert plan så langt vi har hatt oversikt over disse. Utvidelsesmuligheter er også forsøkt sikret. Turløyper er av lesbarhetsgrunner ikke tatt inn i plankartet, men finnes lett tilgjengelig i kommunens digitale innsynsløsning Alta kommune, Kultur- og landbrukssektoren, brev datert Anlegg som har fått spillemidler bør være merket med grønnfarge for idrettsanlegg. Liste over anlegg er vedlagt. - Aktive idrettslag som eksempelvis Talvik IL, Rafsbotn IL og Tverrelvdalen IL bør få avsatt tilstrekkelig areal til sine planer om framtidige anlegg. Det samme gjelder Nerskogen IL og IL Frea - Rafsbotn IL ønsker i tillegg tilknytningsløype mellom skolen og eksisterende løype. Dette bør det tilrettelegges for. Administrasjonen har hatt en gjennomgang av alle aktuelle idrettsanlegg i kommunen sammen med representant fra kultursektoren og vurderer med bakgrunn i dette å ha fanget opp de viktigste idrettsanleggene i kommune (planlagte og eksisterende). Skiløypa i Rafsbotn forutsettes ivaretatt gjennom påbegynt reguleringsplanprosess for Rishaugbakken boligområde i Rafsbotn Barn og unges representant i plansaker, brev datert Idrettsanlegg som har fått spillemidler bør vises i plankartet med egen farge. Det pekes på konkrete anlegg som bør inn i planforslaget. Se kommentar til merknad til innspill nr

81 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 254. Alta senterparti, brev datert Senterpartiet foreslår en alternativ trase for avlastningsvegen fra Granshagenrundkjøringa, via Elvestrand og over Raipas. Dette forslaget vil beslaglegge mindre dyrket/dyrkbart areal, og får trafikken bort fra eksisterende boligområder på Aronnes. - Alta kommune må være mer offensiv i satsingen på kollektivtransport Når det gjelder trase for ny avlastningsveg har administrasjonen i rulleringsprosessen forholdt seg til vedtatt kommunedelplan for ny avlastningsveg, samt planprogram for rulleringen, begge vedtatt/fastsatt av Alta kommunestyre Østre Alta arbeiderlag, brev datert ØA arbeiderlag sender over sine innspill til planutvalget uten realitetsvotering; - Foreslått trase for avlastningsveg over Aronnes deler bygda i to og mye dyrket mark vil gå tapt. Støtter Alta bondelags forslag til trase via Raipas med bru over Altaelva på Elvestrand. - For avlastningsvegen skal streng støypraksis legges til grunn, jf bestemmelsenes pkt Jf kommentar til innspill nr Alta kommune, Kultur- og landbrukssektoren, brev datert Økning i g/s-veger er et viktig strukturelt virkemiddel i forhold til bedret folkehelse. Det blir lettere for folk å ta sunne valg. Det er adm enig i, og derfor er det tatt inn en rekke nye g/s-traseer i planforslaget, jf bestemmelser og retningslinjenes pkt Naturvernforbundet i Finnmark, brev datert Planen legger opp til å øke bilbruken ikke redusere den. I rushtrafikken er det mye eksos langs E6. Det plager syklistene som ikke forurenser! Bensinavgift som i Tromsø? Billigere bussbilletter for ungdom? - Tilrettelegg bedre for kollektivtransport og gang/sykkel-løsninger - Avlastningsvegen bør legges over Raipas Planen søker å redusere transportbehovet ved at det legges opp til flere og tettere boligområder sentralt i byen. Sentrale landbruks-, frilufts- og kulturminneområder gjør det imidlertid problematisk å konsentrere bebyggelsen ytterligere. Forbedring av g/s-nettet(bla merking av alternativ sykkeltrase til traseen langs E6) og egen satsing på kollektivløsninger (egen prosjektgruppe) skal også bidra til å redusere privatbilismen Alta kommune, Kommunalteknisk avdeling, brev av samt e-post

82 Retningslinjenes henvisning til kommunens va-norm og Statens vegvesens vegnormaler bør også med i retningslinje til underkapittel Det er med en henvisning i ; krav til teknisk infrastruktur i nye planer, men den tas også med i kap slik kommunalteknikk ønsker. Grønnstruktur 259. Alta laksefiskeri IS, brev datert ALI er negativ til den planlagte elvepromenaden fra Aronneskjosen til Thomasbakken. Også når man fisker i den nedre delen av elva har man følelsen av å være i rimelig uberørt natur, og det ønsker ALI å bevare. ALI oppfatter elvepromenaden som en tilrettelegging for andre som ikke bruker elva til fiske, og er redd for at store grupper av turister vil begynne å trafikkere området. ALI ber derfor om at Alta kommune i det videre planarbeidet prøver å unngå å tilrettelegge for andre brukergrupper som kan oppfattes som negativt for fiskerne. Elvebredden har også verdi for andre enn fiskere. Det er viktig at allmennhetens tilgang til elva sikres og lettes, men det må skje på en slik måte at det ikke tilrettelegges for motorisert ferdsel Alta kommune, Kultur- og landbrukssektoren, brev datert positivt at det tilrettelegges for sammenhengende turvegnett med strandpromenade, elvepromenade, byløypa, sandfallfoten og aktivitetsløype ut av sentrum. Det blir viktig å få til planfri kryssing av avlastningsvegen Planfri kryssing av avlastningsvegen vil kunne sikres gjennom reguleringsplanen som skal utarbeides for denne Barn og unges representant i plansaker, brev datert Det er bra at det legges opp til et sammenhengende nett av turveger. Konkrete innspill til trasèjusteringer og konkretisering av bestemmelsene foreslås - Det er viktig at Gakorivann og Skogvannet sikres gode buffersoner mot boligbebyggelse. - Det er meget viktig at Sandfallet består som et sammenhengende grøntområde. Boligområdet øst for Holstbakken bør beholdes som naturområde. Det henger sammen med Knudsendalen - Konkrete forslag til endring/justering av bestemmelsene gis i tråd med innspillene. Traseene er lagt inn i kartet på bakgrunn av sluttrapporten fra delprosjektgruppa for Grønnstruktur. Forslagene til trasejusteringer drøftes derfor nærmere med BUrepresentanten Alta kommune, helse- og sosialsektoren, brev datert viktig med gjerde mot grønnstruktur slik det foreslås - det bør gis bestemmelser til strand- og elvepromenaden slik at disse i større grad er 82

83 sikret - det må tilrettelegges for god parkeringsdekning i tilknytning til utfartssteder for allmennheten, herunder o Sarves o Biggas o Stilla o Komsa o Skoddevarre o Gampvasslia o Rafsbotn o Bollo o Romsdal - Det bør tilrettelegges for stier til/fra Alta sentrum mot Sandfallet og Aronnes - Skiløyper i Alta by bør være inntegnet på plankartet Det bør være noen bestemmelser/retningslinjer knyttet til strandpromenaden og de andre turløypene som er tatt med på plankartet. Dette følges opp. Planen har tatt inn eksisterende p-plasser i tilknytning til ulike løypestartpunkter, og foreslått utvidelser av disse, bla Sarves 263. Alta kommune, avd for miljø, park og idrett, e-post datert Positivt at det tilrettelegges for stier og turløyper Det er notert. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 264. Alta senterparti, brev datert Finnmark trenger 7000 daa nytt jordbruksareal i Finnmark for å dekke opp melkekvotene. Halvparten av dette bør skaffes til veie i Alta Kommuneplanens arealdel gir ikke mulighet til bestemmelser knyttet til bla nydyrking i LNFR Småbrukarlagene i Tverrelvdalen, Alta/Eiby og Mathisdalen, brev dat Småbrukarlagene har levert en felles uttalelse. De generelle kommentarene som omfatter flere skolekretser er samlet her. For øvrig er de mange innspillene som gjelder en konkret skolekrets tatt med der. Generelt spilles følgende inn: - Det er ikke behov for den nye avlastningsvegen. Den bør i tilfelle etableres som firefelts veg gjennom Alta by. I et jordvernperspektiv er ikke Raipastraseen bedre enn Aronnestraseen. - Å bygge byen innover oppnås best ved å utnytte fortettingspotensialet i eksisterende boligområder i stedet for å beslaglegge sentrumsnære landbruksarealer. Landbruksnæringa er viktig for samfunnsutviklingen i fht bla matberedskap og miljø, og må ikke bare sees på som en hemsko. 83

84 Administrasjonen merker seg at småbrukarlagene i et jordvernperspektiv ikke anser Raipastraseen å være bedre enn traseen over Aronnes. Traseen for ny avlastningsveg har vært gjenstand for omfattende utredninger og debatt i tidligere rulleringer av komunedelplan for Alta tettsted (vedtatt 1997). Etter flere møter og forhandlinger med Fylkeslandbruksstyret kom man til enighet om traseen som nå sist ble formalisert gjennom egen kommedelplan. Kommunen har siden forholdt seg til denne traseen, og det er planlagt, ervervet grunn og opparbeidet både boligområder, industriområder og skole i forhold til den avgrensningen som vedtatt trase danner mellom utbygging og vern (landbruk) Landbruksnemda, utskrift av saksprotokoll, fra møte Landbruksnemnda viser til vedlagte kart, datert 18., 19. og , og ber Planutvalget om å la de påpekte områdene, nummerert fra 1 12 i tabellen under bestå som landbruksområder: Område Formål Totalt Herav Kartnr areal fulldyrka 1 Altahøyden sør Industri Thomasbakken syd Bolig Langs Skoddevarreveien Bolig Prestegårdsbakken Bolig Prestegårdsjorda Sentrum Deler av Lærer Rustens vei Bolig Skillemo Industri Sagli Bolig Johnsen, Nerskogen Grønnstr Del av Isnestoften Fritid Del av Arnebyvann Sør Fritid Del av Storekorsnes Fritid Sum Kart som det henvises til i siste kolonne er ikke med i dette referatet. Se originalt innspill 2. Boligområdene i Øverbygdveien Hjemmeluft og Gakoriveien, ligger begge nord for trase til avlastningsveien. Arealene opprettholdes som LNF områder inntil veien er bygd. Deretter frigis de til utbyggingsformål. 3. Regulert boligområde i Korsfjorden, Solbakken, forbeholdes i sin helhet til boliger, og ikke som fritidsbebyggelse 4. Deler av landbrukseiendommen gnr 35 bnr 30, på Sønvismoen, beholdes som LNFområde uten bestemmelser om spredt boligbygging 5. For å kunne oppnå en helhetlig planlegging og optimal utnytting av arealer, anmoder landbruksnemnda om at Sønvismoen nord og sør avsettes til boligområde, i stedet for LNF-område hvor spredt boligbygging tillates. 6. Det vises til innspill til slutt i saksfremlegget, om justering av ordlyd på bestemmelser og retningslinjer. Innspillene bes tatt til følge. Innspillet vurderes delvis ivaretatt gjennom innsigelsesdrøftinger med fylkesmannen Alta bondelag/norges bondelag, brev datert

85 Alta bondelag/norges bondelag mener planforslaget er i strid med gjeldende jordvernpolitikk, og ikke hensyntar at Alta kommune er Finnmarks største jordbrukskommune. Alta kommune må også se landbruket som en viktig næringsinteresse som den har et ansvar for å ivareta. - ca 700 daa dyrka mark foreslås omdisponert, mens målsettingen på landsbasis er å halvere omdisp av landbruksjord - det nye planforslaget bidrar til å oppstykke landbruksarealer og minke kommunens reserver på dyrkbar mark - Vedtatt avlastningstrase over Aronnes bidrar til oppstykking av landbruksareal og lokalsamfunn, samt gir en trafikkfarlig skoleveg. Lokallagets forslag til trase over Raipas vil imidlertid bidra til å få en naturlig grense mellom utbyggingsområder og landbruk. I tillegg vil Raipasalternativet avlaste Kaiskuru for grustransport, med de ulemper den medfører. Befolkningen i Kaiskuru vil med dette forslaget dessuten få en lettere adkomst til sentrum. Traseen over Raipas vil gi muligheter for bolig- og industriområder på Holmen/Raipas. - Kommunen må øke fokuset på fortetting - Landbrukets næringsinteresser må ha forrang på befolkningens ønske om eneboliger - Tomt til hundekjørerer. Det er besynderlig at en liten gruppe mennesker skal få tilrettelagte boliger i arealplanen fordi de har en hobby som ikke egner seg i tettbygd strøk - Bondelaget ønsker ikke at følgende arealer skal omdisponeres til utbyggingsformål: o Jørgensen-jordet o Prestegårdsjordet o Holstbakken øst og vest o Engesethskogen (idrett) o Skoddevarre. Bygging på uproduktiv mark ok, men frykter at eksisterende gårdsbruk bygges inne, og blir det neste Kronstad-landbruket o Russeluft, Rafsbotnlia nedre, Leirbotnvann sør o Skillemo. Bygg heller industri på Stengelsen o Foreslått næringsområde i Skoddevarre kan flyttes til den gamle søppelfyllingen - ved etablering av g/s-veger må det tas hensyn til landbruksarealer - Bondelaget er positiv til etablering av elvekorridor og fjerning av forbygninger, med mindre forbygningene beskytter dyrka og dyrkbar jord. - Det er krav om å utrede alternativer til bygging på dyrka mark. Det bør kommunen gjøre. Gjennom kommuneplanrulleringen er det brukt mye ressurser på å finne sentrumsnære utbyggingsområder hvor det er minimalt med arealkonflikter. Slike områder er det dessverre ikke mange av. Landbruket har vært forsøkt skånet i mest mulig grad, og derfor har denne planen mer enn noen tidligere plan gjort inngripen i viktige friluftsarealer og satt begrensninger på hvor man kan etablere eneboliger og hvor store disse tomtene skal få lov til å være. Adm har i all hovedsak etterkommet alle innspill og innsigelser fra fylkesmannen, som er det øverste, regionale organet i fht landbruksinteressene. For øvrig vises det til at Småbrukarlagene i Alta ikke enig med Bondelaget i at trase for avlastningsveg over Raipas er et bedre alternativ enn over Aronnes. 85

86 268. Àlttà sàmiid searvi - NSR, brev datert Reindrifta og bøndene må ivaretas i arealplanleggingen Disse interessene er søkt ivaretatt gjennom planprosessen som er gjennomført Finnmarkseiendommen, brev datert Landbruksarealer må sikres i planen Det har vært en prioritert oppgave å ta vare på landbruksarealer. Kommunen har imidlertid også andre interesser å ivareta, og det vil derfor også oppstå meningsmotsetninger på hva som skal settes av til utbyggingsformål og hva som skal være LNFR. Alta kommune har for øvrig imøtekommet fylkesmannens innsigelser til planforslaget. Sjø- og vassdrag med strandsone 270. Storekorsnes fiskarlag, brev datert Fiskarlaget ønsker å føre en ansvarlig politikk i fht oppdrettsnæringa som gjør at også denne kan utvikle seg i kommunen. De framhever viktigheten av dialog, og oppfordrer oppdrettsnæringa til å gå i seg selv og vise vilje til kompromiss. Fiskarlaget mener rapporten utarbeidet av Akvaplan Niva på oppdrag fra Altafjord laks AS i 2005 har store mangler, og at kommunens oppdrettspolitikk ikke bør basere seg på denne. Både fiskarlagene og oppdrettsnæringa har deltatt i delprosjektgruppa som har jobbet fram et forslag til arealdisponering i kystsonen. Adm mener for øvrig at det er betimelig å reise en diskusjon vedr oppdrettsnæringas plass og rolle i Altafjorden, men denne bør først og fremst tas på samfunnsdelsnivå, og senere nedfelles i konkret arealbruk. Planforslaget som fremmes nå har tatt ut mange oppdrettslokaliteter, og selv om en del andre lokaliteter er justert ut for å innbefatte fortøyninger med mer, reduseres det totale arealet avsatt til oppdrettsformål i fjorden Alta havn KF, vedtak i sak 27/2010, Havnestyret ber om at bestemmelsenes pkt vedr områder avsatt til akvakultur også viser til at tillatelse til tiltak også skal søkes etter havneloven ikke bare plan- og bygningsloven. Til bestemmelsenes pkt vedr avstandskrav mellom privat anlegg i strandsonen foreslår Alta havn at tre boliger/fritidsboliger strykes. Alta havn ser heller ikke behov for å kreve at naust skal oppføres uten gulv. Det bør tas inn retningslinjer knyttet til havnesikringsområde. Innspillene tas til etterretning. Hensynssoner 272. Rovfuglgruppa i Vest-Finnmark, e-post datert Gruppa gir innspill i fht viktige hekkelokaliteter knyttet til rovfugl i kommunen, og er spesielt bekymret for at ulovlig scooterkjøring i disse områdene vil ha konsekvenser for 86

87 lokalitetene. Det samme gjelder areal avsatt til utbyggingsformål i/i nærheten av disse områdene. Aktuelle forslagsstillere varsles på planoppstartsmøtene dersom planen de skal fremme kommer til å berøre kjente verneverdier. Verneverdier skal alltid undersøkes ved nye planer. Jf best Alta kommune, avd for miljø, park og idrett, e-post datert Positivt at elvekorridor lagt inn - Naturmangfold ivaretatt på en god måte Det er notert Alta kommune, Kommunalteknisk avdeling, brev av samt e-post Når det gjelder drikkevannskilder som er i drift anbefales det at det legges til en formulering i retningslinjene til kapittel om at vannkilder må kartlegges og beskyttes i forbindelse med tiltak. Planforslaget må gjennomgås mtp dette, bla gjelder det Storvannet i Tverrelvdalen og Kvenvikvannet (idrettsanlegg). Rense- og utslippsanlegg i kommunen må tas med på plankartet. Kart og bestemmelsene oppdateres i hht innspillet. 87

88 Regionale myndigheter Generelle innspill 275. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert Bestemmelser/retningslinjer i pkt (unntak fra plankrav for spredt bebyggelse) bør også omfatte fare for ras, erosjon og usikre grunnforhold - ROS-analyser skal foreligge før 1. gangs behandling av nye planer - Fare for snøskred, steinskred og jordskred NVE foreslår egne bestemmelser - Bra at kommunen stiller krav til energiøkonomisering/miljøvennlig energibruk Merknaden knyttet til bestemmelsenes punkt etterkommes og bestemmelsene justeres ihht. merknaden. Punktet knyttet til ROS-analyse før førstegangs behandling av reguleringsplaner anbefales også lagt inn som en ny retningslinje i bestemmelsene. Det har for øvrig i ettertid blitt gjennomført et eget drøftingsmøte mellom kommunen og NVE hvor man har gjennomgått de ulike merknadene særskilt (eget referat foreligger) Vest-Finnmark reindriftsforvaltning, brev datert Områdestyret påpeker at det er foreslått til dels store inngrep i reinbeiteområdene, og det er spesielt kommunens målsetting om 30% dekningsgrad på hytter som ansees som problematisk. Ellers kommenteres konsekvensutredning og saksframlegg, hvor områdestyret mener at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til reindriftsinteressene. Områdestyret fremmer bl.a. innsigelse på - 17 av de 33 foreslåtte hyttefeltene, de aller fleste av disse ligger ved kysten: - 9 områder for spredt hytteetablering i LNFR-områder - 9 av 16 nye caravanoppstillingsplasser - En rekke turistanlegg/parkeringsplasser - Råstoffuttak i Saltvika - Avmerkning av hensynssone for reinbeitefritt område rundt Alta For nærmere konkretisering av innsigelser og merknader fra reindrifta, se under det enkelte formål. Alle områdene med innsigelse er kommentert særskilt under de ulike skolekretsene. Alta er en av landets viktigste reindriftskommuner. Planadministrasjonen har ved lokaliseringen av nye hytteområder forsøkt å ivareta hensynet til reindrifta på en best mulig måte. Nye hytteområder foreslås i all hovedsak etablert som knoppskytinger rundt eller som fortetting av eksisterende områder fremfor etablering av nye satelittområder. Sistnevnte områder vil åpenbart kunne være til stor skade for reindrifta (eks. Joatka, Suoppat, Villreinvannene m.fl.) og bør derfor unngås i fremtida. Nye hytteområder foreslås utelukkende lokalisert nært områder med utbygd infrastruktur (vei, strøm m.m.). For å få best mulig grunnlag for å finne egnede lokaliseringsalternativer har det vært gjennomført møter med alle berørte reinbeitedistrikt i kommunen samt flere møter med reindriftsforvaltningen. 88

89 277. Riksantikvaren, brev datert Ber kommunen forholde seg til Finnmark fylkeskommune og Sametinget i plansaker etter plan- og bygningsloven. Innspillet tas til etterretning Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert Direktoratet er fornøyd med at Alta kommune har funnet areal til pukkformål i nærheten av Alta sentrum. Ingen kommentar Universitetet i Tromsø/Tromsø museum, brev datert Tromsø museum gjør oppmerksom på at de forvalter kulturminner under vann, og må få aktuelle plansaker på høring. For øvrig har ikke Tromsø museum merknader til planforslaget. For øvrig gjøres oppmerksom på at kulturminner under vann må ivaretas på lik linje med kulturminner på land. Funn av mer enn 100 år gamle båter, skipsskrog, tilbehør, last og annet som har vært om bord eller deler av slike ting er automatisk vernet etter kulturminnelovens 14. Merknaden vedr. kulturminner under vann tas til etterretning og anbefales lagt inn som en retningslinje til bestemmelsenes punkt som omhandler verneverdier Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Innsigelser Det foreligger 10 innsigelser fra fylkesmannen vedrørende boligformål, fritidsbebyggelse, caravanoppstilling og akvakultur. Se konkretisering under aktuelt formål. Merknader: Fylkesmannen har for øvrig gitt mange innspill til utforming av plankart og bestemmelser. Disse framkommer under hvert enkelt formål. Generelt gjelder for bygg og anlegg: - Krav som følger av andre lover og forskrifter flyttes fra bestemmelser til retningslinjer, bla om KU - Gamle planer som ikke er realisert bør oppheves - Sandfallet tåler høyere utnytting før det går på bekostning av friluftskvalitetene - Det bør innføres plankrav for etablering av støyende virksomheter i rød/gul støysone - Ta inn bestemmelse om at fortetting i eksisterende utbyggingsområder skal utnyttes før man tar i bruk landbruksarealer til utbyggingsformål - Utbyggingsrekkefølgen må gjenspeile strekpunktet over - Bruk betegnelsene gitt i TEK om utnyttelsesgrad. Dette gjelder bla bestemmelsenes pkt 2.2.7, og Det bør innføres plankrav ved etablering av støyende virksomheter, bla på Kvenvikmoen De ulike innsigelsene og merknadene er enkeltvis kommentert under de ulike arealbruksformålene og kommenteres derfor ikke nærmere her. 89

90 281. Finnmark fylkeskommune, brev datert Finnmark fylkeskommune er i all hovedsak veldig fornøyd med planen. Fylkeskommunens innsigelser og merknader framkommer under de respektive formlene under. Her tas det kun med generelle/formålsovergripende innspill. Innsigelser: På grunn av konflikt med registrerte kulturminner fremmer FK 9 innsigelser fordelt på fire boligområder, to områder avsatt til offentlig/privat tjenesteyting, samt til tre delstrekninger av traseen for strandpromenaden. Disse er konkretisert i under respektivt formål under. Merknader - FK ønsker et eget temakart for kulturminner - Undersøkelsesplikten i fht kulturminner bør kommunen gjøre forslagsstiller oppmerksom på oppstartsmøtet - Tromsø museum er myndighet for kulturminner under vann - Begrepet regulert strøk bør presiseres nærmere i retn linjene til I bestemmelsenes pkt bør det stå Tiltakene skal underordne seg verdensarvområdene i Alta på en slik måte at de ikke virker visuelt forstyrrende eller skjemmende - Søknader som angår gjenreisningsbygg/-miljø bør sendes til FK for uttalelse - FK er i tvil om det er gunstig å signalisere en liberal praksis mht skiferbruk utenfor tettstedene. Det er ofte her vi finner de mest intakte gjenreisningsbyggene Med bakgrunn de ulike innsigelsene er det gjennomført et eget møte mellom kommunen og Fylkeskommunen hvor man drøftet de ulike innsigelsespunktene (eget referat foreligger snart). De ulike innsigelse kommenteres derfor ikke nærmere her. Når det gjelder merknadene vil planadministrasjonen bemerke følgende. Det vurderes som lite hensiktsmessig å utarbeide et eget temakart knyttet til kulturminner. Bruk av statiske temakart har den svakhet at de representerer et øyeblikksbilde av dagens situasjon mht. kjente kulturminner. Kulturminnedatabasene oppdateres jevnlig og er i så måte å betrakte som ferksvare. Planadminstrasjonen har i retningslinjene til bestemmelsenes punkt valgt å henvise til aktuelle nettportaler hvor man til enhver til har tilgang til relevant og oppdatert informasjon om kulturminner. Kommunen har egne rutiner og maler som benyttes i forbindelse med gjennomføring av planoppstartsmøter med private utbyggere. Gjennom dette ivaretas merknaden knyttet til undersøkelsesplikt i fht. kulturminner. Dette punktet ligger for øvrig inne som en standard tekst i kommunens mal for utarbeidelse av reguleringsbestemmelser. Det vil på et senere tidspunkt bli fremmet et eget drøftingsnotat (om planbestemmelsene) hvor merknadene som er kommet inn mht. skiferbruk vil bli nærmere belyst. Merknadene knyttet til bestemmelsenes punkt og etterkommes og bestemmelsene justeres ihht. merknadene. I retningslinjene opplyses det om at søknader om tiltak på gjenreisningsbebyggelse skal sendes Finnmark fylkeskommune til uttalelse Sametinget, brev datert Innsigelse: 90

91 Sametinget ønsker å rose Alta kommune for å ha kjørt en bred medvirkningsprosess opp i mot befolkningen generelt, og synes at plandokumentene på de fleste områder er gjennomarbeidet. Sametinget mener imidlertid at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har involvert samiske hensyn i planprosessen. Av plandokumentene går det ikke fram hvordan naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv skal sikres. På denne bakgrunn fremmes innsigelse til forslag om rullert arealdel for Alta kommune. Sametinget sier i sin uttalelse; - Planen synliggjør ikke o hvilke lokalsamfunn som er av stor betydning for sikring og utvikling av samisk kultur i Alta kommune o hvilke typiske næringer som finnes o hvilke rammevilkår den samiske befolkningen i kommunen mener er vesentlig for å sikre bærekraftig utvikling av samisk kultur o samiske kulturminner/kulturmiljø. Dette vil derfor bli tema på reguleringsplannivå - Det synes heller ikke som at det er tatt planmessige grep for å sikre grunnlaget for samisk o Kultur o Næringsutøvelse o Samfunnsliv - På noen områder kan det dessuten synes som at planforslaget bidrar til å svekke naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Som eksempel på dette nevnes o Endret bruk av utmark o Arealdisponeringen for bygdene rundt Altafjorden o Arealdisponeringen i tilknytning til fiskeri, havbruk og kystsonen o Plasseringen av et nytt sjørettet industriområde på Kvenviknes. Med bakgrunn i høringsuttalelsen fra Sametinget ble det gjennomført et eget møte mellom kommunen og Sametinget den hvor man drøftet de ulike forholdene Sametinget tar opp i sin uttalelse (eget referat foreligger). Med bakgrunn i møtet ble det avtalt at Alta kommune skal lage en egen utredning som belyser de aktuelle problemstillingene Sametinget tar opp. På bakgrunn av denne utredningen har Sametinget truket sine innsigelser til kommuneplanen for Alta. Boligbebyggelse 283. Statens vegvesen, brev datert Statens vegvesen vil kunne komme til å fremme innsigelse for å få på plass nødvendige vegløsninger før nye boligfelt kan realiseres. - anbefaler ikke tosidig bebyggelse i Raipasvegen/Bregnevegen. Utfordrende å finne gode, trafikksikre løsninger - Sandfallspissen vil, med trafikkanlegg og industriområde, ikke være et egnet boligområde Vegvesenet presiserer i sin uttalelse at vedtatt kommunedelplan for ny avlastningsveg gjennom Alta by ligger til grunn for deres uttalelse. Planadministrasjonen registrerer samtidig at Vegvesenet forbeholder seg rett til å kunne fremme innsigelse til avsatte 91

92 utbyggingsområder i forbindelse på et senere tidspunkt, dersom nødvendige vegløsninger for å kunne realisere det enkelte felt finner sin avklaring i den enkelte reguleringsplanprosess. Når det gjelder det foreslåtte boligområdet Raipasvegen/Bregneveien er planadministrasjonen enig i at det vil være uheldig med tosidig bebyggelse ifht. trafikksikkerhet, men også i forhold til det å kunne etablere støyavbøtende tiltak (området ligger i rød støysone). Det er imidlertid en forutsetning at det vil måtte lages en egen reguleringsplan for området. I en slik planprosess vil man kunne ta konkret stilling til muligheter for omlegging av vegtrase + støyavbøtende tiltak. Planadministrasjonen anbefaler at det aktuelle området opprettholdes med samme kartmessige avgrensning som opprinnelig foreslått, men at det i bestemmelsene gis egne retningslinjer som presiserer viktighetens av de omtalte forholdene ivaretas gjennom den kommende planprosessen. Merknaden knyttet til foreslått boligområde på Sandfallspissen støttes av planadministrasjonen. Dersom den nye avlastningsvegen blir realisert vil området bli liggende like inntil byens største trafikkmaskin og industriområde. Område vil bli svært utsatt for støy. Dette kombinert med at området er svært vindutsatt vil bidra til at bokvaliteten innenfor det aktuelle området blir langt fra optimal. Med bakgrunn i dette anbefales det aktuelle området tatt ut av planen Finnmark fylkeskommune, brev datert Innsigelser - FK reiser innsigelse mot følgende boligområder i planen pga nærhet til verdensarvområdet o Saraveien nord o Øverbygdveien o Skogstadveien o Stenseng o Amtmannsnes (eksisterende boligfelt) Merknader: - Kommunen bør lage en utredning som viser den samlede effekten av de tre boligområdene som er foreslått i Hjemmeluft ifht kulturminneinteressene i området Med bakgrunn de ulike innsigelsene er det gjennomført et eget møte mellom kommunen og Fylkeskommunen hvor man drøftet de ulike innsigelsespunktene (eget referat foreligger snart). Alta kommune legger et samlet områdeplankrav på de tre boligområdene fylkeskommunen fremmer innsigelse på. Innsigelsen trekkes dermed Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Innsigelser: Fylkesmannen fremmer innsigelse til følgende boligområder 1. Deler av Sagli 2. Deler av Skoddevarre 3. Thomasbakken, syd Potensielle innsigelser: Fylkesmannen aksepterer en del utbyggingsområder på bakgrunn av at hensynet til bruk og vern kan kombineres og ivaretas på reguleringsplannivå. Han forbeholder seg derfor rett til å 92

93 fremme innsigelse på reguleringsnivå dersom viktige verneinteresser ikke blir ivaretatt da. Dette gjelder også forhold knyttet til støy, fare og uteoppholdsarealer for barn. Boligområdene dette gjelder er: 1. Lærer Rustens vei 2. Patomella 3. Sagli 4. Svennbakken/Falsen 5. Lille Komsa og Holstbakken øst samt Hoppbakken vest Planadministrasjonen vil etter en helhetlig vurdering anbefale at innsigelsene knyttet til alle de aktuelle boligområdene (deler av Sagli, deler av Skoddevarre og Thomasbakken, syd) tas til følge og at disse områdene tas ut av planforslaget. At Fylkesmannen forbeholder seg rett til å fremme innsigelse på reguleringsplannivå for de øvrige områdene dersom viktige interesser knyttet til vern, støy, fare pg uteoppholdsareal ikke blir ivaretatt i de kommende planprosessene vurderes å være en akseptabel løsning. Fritidsbebyggelse 286. Vest-Finnmark reindriftsforvaltning, brev datert Områdestyret fremmer innsigelse på følgende hyttefelt: o Rivarbukt o Tappeluft o Sopnes vest o Isnestoften o Autsi, fortetting o Bollo, Skogstuevannet o Bollo, Bollosetra o Leirbotnvann sør, fortetting o Arnebyvann, sør o Kviby, Kobbevik o Storekorsnes, Kvenroren o Nyvoll, Rabben o Korsfjord, Solbakken o Nordnes, øst o Store Lerresfjord, Sommarbukt o Store Lerresfjord, Elvebuktdalen o Lille Lerresfjord, Laukeng I samråd med Områdestyret ahr man fremforhandlet omforente løsninger knyttet til alle de ulike hytteområdene. De enkelte områdne omtales derfor ikke nærmere her Statens vegvesen, brev datert enkelte hytteområder ligger innenfor potensielt rasutsatte områder - opparbeiding og vedlikehold av p-plasser langs riks- og fylkesveger er den enkelte hytteeiers ansvar. 93

94 - det må etableres 2 p-plasser pr hytte, også i std-klasse 2 - Statens vegvesen vil ha fokus på å standardkrav til utforming av p-plasser, samt på å begrense antall avkjørsler - Fortetting i Autsi vil kreve plan for parkering (eksisterende og ny) - Kviby her vil det også kreves plan for parkering i tilknytning til etablering av ny fritidsbebyggelse. - Storekorsnes krever gode løsninger for kryssing av veg og adgang til sjø for gående - Fraråder etablering av nytt hyttefelt i Skillefjord. Stenges inne mellom to bommer ved rasfare/ras. Avsatte utbyggingsområder som ligger innenfor potensielt rasutsatte områder jfr. aktsomhetskart for sneskred/steinsprang vil på plankartet bli angitt med særskilt hensynssone. Etablering av parkeringsplasser langs riks- og fylkesveger vil kunne være aktuelt innenfor enkelte av de ulike områdene som foreslås avsatt til LNF-område for spredt fritidsbebyggelse. For disse områdene foreslås det i bestemmelsene laget en egen retningslinje som presiserer at opparbeiding og vedlikehold av p-plasser langs riks- og fylkesveger er den enkelte hytteeiers ansvar. Merknad knyttet til at det må etableres 2 biloppstillingsplasser per hytte i standardklasse 2 ettterkommes og bestemmelsene justeres ihht. dette. I planforslaget er det stilt plankrav før evt. fortetting av hytter kan skje. For planlagt fritidsbebyggelse i områder med plankrav forutsettes parkeringsløsninger avklart som en del av plansaken. Når det gjelde spredt fritidsbebyggelse vil parkering til den enkelte tomt avklares i forbindelse med den enkelte sak (delingssøknad). Planforslaget åpner for to mindre hytteområder i Skillefjord samt en ny caravanoppstillingsplass. Skillefjord er et område som grunnet hyppige sneskred tidvis blir isolert vinterstid. I en beredskapsmessig sammenheng vurderes dette å kunne være ugunstig selv om området vil være tilgjengelig for ambulanse (sjø/luft). Administrasjonen mener allikevel det vil kunne være tilrådelig å etablere et mindre antall nye fritidsboliger i området. Caravanoppstillingsplassen anbefales mildertid tatt ut av planforslaget grunnet at området er kjent for sterke fallvinder Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Innsigelser: Fylkesmannen fremmer innsigelse til deler av følgende områder som forelås avsatt til fritidsbebyggelse: 1. Isnestoften 2. Arnebyvann, sør 3. Storekorsnes Fylkesmannen aksepterer en del utbyggingsområder på bakgrunn av at hensynet til bruk og vern kan kombineres og ivaretas på reguleringsplannivå. Han forbeholder seg derfor rett til å fremme innsigelse på reguleringsnivå dersom viktige verneinteresser ikke blir ivaretatt da. Dette gjelder også forhold knyttet til støy, fare og uteoppholdsarealer for barn. Områdene dette gjelder er: 1. Sopnes vest 2. Isnestoften 3. Melsvik 94

95 4. Arnebyvann sør 5. Store Lerresfjord, Sommarbukt 6. Tappeluft Av hensyn til kulturlandskapsverdiene kreves konsekvensutredning for områdene Rafsbotn, Dalsletta ved Turelv, Skillefjorden, Jorva, Korsfjorden, Gohpi og Kortbukt. Innsigelsene knyttet til de to hytteområdene Isnestoften og Arnebyvann sør anbefales etterkommet, og avgrensningen av de to områdene justeres (reduseres) ihht. vedlagte kart oversendt fra Fylkesmannen. Innsigelsen knyttet til Storekorsnes skyldtes en misforståelse og er senere trukket av Fylkesmannen etter møte med Alta kommune. At Fylkesmannen forbeholder seg rett til å fremme innsigelse på reguleringsplannivå for de øvrige områdene dersom viktige interesser knyttet til vern, støy, fare pga. uteoppholdsareal ikke blir ivaretatt i de kommende planprosessene vurderes å være en akseptabel løsning for de øvrige hytteområdene. Ifølge tilgjengelig informasjon på Fylkesmannens nettportal (Nordatlas) knyttet til kulturlandskapsområder ligger områdene Gohpi/Kortbukt i Korsfjorden (ligger innenfor området Korsfjord-Lamvik-Klubben) og Dalsletta ved Turelv (ligger innenfor området Russeluft vest) innenfor områder som i planforslaget er foreslått avsatt til spredt bebyggelse. Innenfor LNF-områdene skal alle fradelingssøknader sendes særskilt på høring til landbruks- og kulturminnemyndighetene før evt. vedtak fattes. Hensynet til kulturlandskapet forutsettes med bakgrunn i dette å bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte. For å tydeliggjøre disse hensynene anbefaler administrasjonen at man på plankartet tegner inn særskilte hensynssoner (kulturlandskap) innenfor de aktuelle områdene. I skillefjord er det ifølge Nordatlas registrert et område benevnt som Fjordbukta. Dette området ligger i sin helhet på østsiden av Fylkesvegen (Fv. 882) hvor det i planen ikke foreslås åpnet for ny fritidsbebyggelse. Det bemerkes dog at det innenfor området foreligger en godkjent reguleringsplan for et nytt hyttefelt som enda ikke er opparbeidet. Området Jorva i Skillefjorden fremgår ikke av Nordatlasdatabasen og blir vanskelig å kommentere nærmere Finnmark fylkeskommune, brev datert Selv om planen forutsetter at kulturminner skal avklares på reguleringsplannivå, ønsker FK å peke på områder avsatt til fritidsbebyggelse hvor man allerede kjenner til betydelig med kulturminner: 1. Rivarbukt 2. Isnestoften 3. Kråknes 4. Storvika 5. Sommarbukt, Store Lerresfjord For alle de aktuelle områdene stilles det i planforslaget krav til utarbeidelse av reguleringsplan. Administrasjonen anser dette som viktig informasjon og vil derfor legge inn en retningslinje som tydeliggjør dette forholdet under bestemmelsenes punkt

96 Sentrumsformål 290. Statens vegvesen, brev datert Områdeplan for Bossekop må gå fra Rv 93 og opp mot Prestegårdsjorda Områdeplanavgrensningen mot øst er i planforslaget trukket frem til Skoleåsen (kommunal veg) som ligger om lag 300 meter vest for Prestegårdsjorda. Ifht. å vurdere helhetlige trafikale løsninger for E6 (herunder vurdere nytt vegkryss E6 X Kirkeveien) mener administrasjonen at det parallellt med områdeplanen for Bossekop sentrum må lages en trafikal utredning som omfatter langt mer enn bare Bossekop sentrum (Midtbakken, Skaialuft m.m.). Av hensyn til arbeidsomfanget av planarbeidet er administrasjonen skeptisk til å gjøre planområdet for stort, da dette vil medføre at plangjennomføringen vil ta betydelig lengre tid. Merknaden fra Vegvesenet anbefales derfor ikke tatt til følge Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Støybestemmelsene i planen bør være tydeligere på hva som er akseptabelt støynivå i sentrumsområdene. Det er gjort en del presiseringer i planbestemmelsene knyttet til støy, jfr. bestemmelsenes punkt og Offentlig og privat tjenesteyting 292. Finnmark fylkeskommune, brev datert Innsigelse: FK reiser innsigelse til følgende områder avsatt til offentlig og privat tjenesteyting pga konflikt med grensen for områdefredningen av Komsa: o Komsa skole vest o Bullveien nord Det har vært gjennomført drøftingsmøter med Fylkeskommunen knyttet til de to aktuelle områdene. Foreløpig konklusjon: Komsa skole vest: Her har man i samråd med FFK kommet frem til en løsning som innebærer at området tas midlertidig ut av kommuneplanen i påvente av at Fylkeskommunen/Sametinget utfører nødvendig kartlegging etter kulturminnelovens 9. Bullveien nord: Her har man kommet frem til en omforent løsning som innebærer en mindre justering av områdets opprinnelige avgrensning. Fritids- og turistformål 293. Vest-Finnmark reindriftsforvaltning, brev datert Innsigelse: Områdestyret fremmer innsigelse til 9 av 16 nye caravanoppstillingsplasser 96

97 1. Isnestoften 2. Mathisdalen 3. Detsika 4. Gargia 5. Joatka 6. Stilla 7. Sarves 8. Nipivann, nord 9. Storekorsnes Områdestyret fremmer videre innsigelse til en rekke turistanlegg/parkeringsplasser 1. Stilla parkering/scooterstart 2. Sarves 3. Alle andre p-plasser som er forutsatt etablert/utbedret men som ikke vises i kartet. Gjennom drøftinger med Områdestyret har man kommet frem til omforente løsninger for alle de aktuelle områdene og de enkelte områdene omtales derfor ikke nærmere Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Innsigelser: Fylkesmannen fremmer innsigelse til følgende område forelått avsatt til caravanoppstilling: 1. Mathisdalen, caravanoppstillingsplass Merknader: Fylkesmannen aksepterer en del utbyggingsområder på bakgrunn av at hensynet til bruk og vern kan kombineres og ivaretas på reguleringsplannivå. Han forbeholder seg derfor rett til å fremme innsigelse på reguleringsnivå dersom viktige verneinteresser ikke blir ivaretatt da. Dette gjelder også forhold knyttet til støy, fare og uteoppholdsareal for barn. Områdene dette gjelder er: 1. Mikkelsnes i Korsfjorden (naturmiljø/allmennhetens interesser) 2. Gargia caravanoppstillingsplass (biologisk mangfold) 3. Stilla caravanoppstillingsplasser (naturverdier) Innsigelsen til ny caravanoppstillingsplass i Mathisdalen anbefales etterkommet. Det er også fremmet innsigelse til dette området fra Reindriftsforvaltningen. At Fylkesmannen forbeholder seg rett til å fremme innsigelse på reguleringsplannivå for de øvrige områdene dersom viktige interesser knyttet til vern, støy, fare pg uteoppholdsareal ikke blir ivaretatt i de kommende planprosessene vurderes å være en akseptabel løsning Statens vegvesen, brev datert Caravanoppstilling 1. Nipivann. Utvidelse av p-kapasitet nødvendig. 2 p-plasser pr caravan 2. Rafsbotn. Her vil kreves trafikksikker kryssing av E6 for scooterløypa på Sarves 3. Skillefjord. Anbefaler ikke oppstillingsplass mellom de to bommene i Skillefjord Merknad knyttet til parkeringskapasitet for caravanoppstllingsplass på Nipivann forutsettes ivaretatt gjennom den kommende reguleringsplanprosessen for området. Administrasjonen anbefaler imidlertid at det i retningslinjene til bestemmelsenes punkt stilles krav til at det anbefales satt av 2 biloppstillingsplasser i tilknytning til hver enkelt caravanoppstillingsplass. 97

98 I forbindelse med reguleringsplanen for Rafsbotnlia/Bjørnfjell er det gjort avklaringer mellom utbygger (Sarves as) og Statens Vegvesen som avklarer når tid det vil være aktuelt å etablere planfri krysning av E6. Vi forutsetter at dette avklares som en sak uavhengig av kommuneplanprosessen. Caravanoppstillingsplassen i Skillefjordbotn anbefales ihht. merknaden tatt ut av planforslaget. Plassen ligger i et potensielt skredfarlig område (sne- og steinsprang). Videre er Skillefjordbotn kjent for sterke fallvinder. Campingvogner er mobile konstruksjoner med stor vindfang som vil være svært utsatt for skade ved sterk vind. Ifølge Fylkesmannen i Finnmark ligger området lokalisert innenfor et området med store kulturlandskapsinteresser. I vintersesongen er vegen gjennom Skillefjord ofte stengt på grunn av sneskredfare langs begge sidene av fjorden. Etter en helhetlig vurdering vil administrasjonen anbefale at merknaden etterkommes ved at det aktuelle området tas ut av planforslaget Finnmark fylkeskommune, brev datert I områder avsatt til fritids- og turistformål, og hvor det ikke er plankrav, skal alle nye tiltak/utvidelser avklares med kulturminnemyndighetene først. For alle områdene foreslått avsatt til fritids- og turistformål jfr. bestemmelsenes punkt 2.6 stilles det krav til utarbeidelse av reguleringsplan. Unntaket er allerede etablerte caravanoppstillingsplasser samt følgende nye caravanoppstillingsplasser; Mathisdalen, Skillefjord, og Storekorsnes. Mathisdalen anbefales tatt ut av planforslaget grunnet innsigelse fra Fylkesmann + Reindrifta. Storekorsnes vurderes ikke lengre som aktuelt å avsette til caravanoppstillingsplass etter eget innspill fra grunneier (Storekorsnes bygdelag). Skillefjord anbefales tatt ut av planforslaget, jfr. Kommentar gitt til uttalelse nr Råstoffutvinning 297. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert Det må innføres plankrav for tiltak og råstoffutvinning i 100-metersbeltet langs verna vassdrag. - Bra at kommunen har tatt inn beredskapsbrudd i planen. Blant de foreslåtte bygdeuttakene (uten plankrav) er det bare lokalitet nr. 1 i Bognelvdalen som ligger innenfor 100-metersbeltet til vernet Vassdrag (Bognelva). Med bakgrunn i dette anbefaler administrasjonen at det stilles plankrav til dette særskilte området under bestemmelsenes punkt Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Fylkesmannen aksepterer en del utbyggingsområder på bakgrunn av at hensynet til bruk og vern kan kombineres og ivaretas på reguleringsplannivå. Han forbeholder seg derfor rett til å fremme innsigelse på reguleringsnivå dersom viktige verneinteresser ikke blir ivaretatt da. 98

99 Dette gjelder også forhold knyttet til støy, fare og uteoppholdsarealer for barn. Områdene dette gjelder er: 1. Mathisvannet vest (verna vassdrag) 2. Jordfallet grusuttak (naturmangfold) At Fylkesmannen forbeholder seg rett til å fremme innsigelse på reguleringsplannivå for områdene dersom viktige interesser knyttet til vern, støy, fare pg uteoppholdsareal ikke blir ivaretatt i de kommende planprosessene vurderes å være en akseptabel løsning. Det bemerkes dog at det i planforslaget ikke er stilt plankrav for bygdeuttaket i Mathisdalen. Området ligger for øvrig ikke innenfor 100-metersbeltet til Mathisvannet/Mathisalva Statens vegvesen, brev datert Masseuttak/deponi Saltvika: Krever planfri kryssing av E6 (trafikk mellom uttak og sjø/kai) Merknaden tas til etterretning og legges inn som et nytt punkt knyttet til det aktuelle uttaksområdet under bestemmelsenes punkt Vest-Finnmark reindriftsforvaltning, brev datert Innsigelse Områdestyret fremmer innsigelse til planlagt råstoffuttak i Saltvika hvis ikke området tas ut av rulleringen og gjøres til gjenstand for regulering hvor man kan avklare forhold knyttet til beitehager og sperregjerder. I samråd med Områdestyret har man kommet frem til en omforent løsning knyttet til dette punktet Finnmark fylkeskommune, brev datert Det må tas med et punkt i retningslinjene som sikrer at bygdeuttakene avklares i forhold til kulturminner før de tas i bruk Innspillet etterkommes og det lages en egen retningslinje om dette i tilknytning til bestemmelsenes punkt Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Det bør inn bestemmelser om at eksisterende bygdeuttak ikke skal utvides før eksisterende er avsluttet I tilknytning til samtlig bygdeuttak stilles det ihht. bestemmelsenes punkt b) krav til utarebeidelse av drifts- og avslutningsplan. Forholdet Fylkesmannen tar forutsettes avklart gjennom denne planprosessen. 99

100 303. Direktoratet for mineralforvaltning, brev datert I område avsatt til råstoffområde i Lillebukt foregår det ikke uttak, og direktoratet ber kommunen finne et mer passende formål til den virksomheten som drives her (anleggs- og industriområde). Planadministrasjonen er enig i merknaden og foreslår at arealbruksformålet for det aktuelle området endres fra råstoffområde til område for nåværende næringsbebyggelse. Næringsbebyggelse 304. Finnmark fylkeskommune, brev datert Avgrensningen for områdeplanen for Bukta ser ut til å overlappe avgrensningen til områdefredningen i Komsa. Dette må avklares i en av de to planoprosessene. Avgrensningen til planlagt utvidelse av industriområdet på Amtmannsnes må avstemmes mot avgrensningen til områdefredningen til kulturminneområdet på Amtmannsnes. Begge de to aktuelle temaene vil måtte avklares nærmere med Fylkeskommunen, som er ansvarlig for gjennomføringen av påbegynt områdefredningsprosess for Komsa. Administrasjonen vil ta initiativ til eget møte for å drøfte dette nærmere Statens vegvesen, brev datert Områdeplan for Bukta må omfatte begge sider av E6, og ha kombinert formål samferdselsanlegg/industri - På Skillemo vil det tillates ett kryss ut mot Rv93. G/s-løsninger må sikres - Trafikk fra Altahøyden industriområde må samles inn på Altahøyden og føres videre derfra ut på Rv 93 - Industriområdet bak Statens vegvesens industriområde i Talvik må forholde seg til fredningsbestemmelsene. Det fredede området er ikke markert i kartet. I områdeplanprosessen for Bukta vil avklaringer knyttet til vegnettet være sentralt (bl.a. E6, Betongveien, Amtmannsesveien m.m.). Detaljert avklaring rundt endelig områdeavgrensning vil man måtte ta nærmere stilling til før man varsler planoppstart. I denne omgang foreslås områdeavgrensningen justert (utvidet) noe, slik at hele E6 med tilhørende g/s-vegnett inngår på strekningen mellom Nordahl Griegsvei (tidl. atkomsveg til lufthavna) og Byggmakkers lokaler i Bukta (Amtmannsnesveien). Når det gjelder Skillemo og Altahøyden anbefales det i bestemmelsenes punkt lagt inn retningslinjer knyttet til atkomstetablering for de to områdene ihht. merknadene. For området i Talvik er det stilt krav til utarbeidelse av reguleringsplan. Det anbefales i tilknytning til område nr. 9 (Talvik) lagt inn en retningslinje som synliggjør det aktuelle bygningsvernet ihht. merknaden. 100

101 306. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Fylkesmannen aksepterer en del utbyggingsområder på bakgrunn av at hensynet til bruk og vern kan kombineres og ivaretas på reguleringsplannivå. Han forbeholder seg derfor rett til å fremme innsigelse på reguleringsnivå dersom viktige verneinteresser ikke blir ivaretatt da. Dette gjelder også forhold knyttet til støy, fare og uteoppholdsarealer for barn. Områdene dette gjelder er: 1. Kvenviknes industriområde (biologisk mangfold) 2. Saltvika deponiområde (mulig biologisk mangfold) 3. Aronnes (biologisk mangfold) At Fylkesmannen forbeholder seg rett til å fremme innsigelse på reguleringsplannivå for områdene dersom viktige interesser knyttet til vern, støy, fare og uteoppholdsareal ikke blir ivaretatt i de kommende planprosessene vurderes å være en akseptabel løsning Registrert naturtypeområde (sahkkobtni) er lokalisert om lag 250 meter unna det foreslåtte industriområdet. Forholdet knyttet til biologisk mangfold/naturtyper forutsettes for øvrig ivaretatt gjennom de påfølgende reguleringsplanprosessene for alle de aktuelle områdene. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 307. Avinor, brev datert Innsigelse: Avinor har investert mer enn 500 mill i Alta lufthavn. Avinor har planer om ytterligere investeringer, og trenger tilleggsareal i tilknytning til lufthavnen. Dersom dette ikke blir lagt inn i planene fremmer Avinor innsigelse til planforslaget. De to områdene som Avinor ønsker avsatt til lufthavnformål ligger begge innenfor området hvor det foreslås laget en samlet områdeplan (Bukta industri- og kommunikasjonsområde). Det vurderes som svært viktig å sikre Avinor fremtidige ekspansjonsmuligheter, men dette bør etter administrasjonens vurdering skje gjennom en helhetlig planprosess for området. All den tid denne planprosessen er nært forestående og Avinor ikke har synliggjort noen akutte utbyggingsbehov innenfor de to aktuelle områdene vil ikke administrasjonen tilrå at innsigelsen etterkommes. Jf kommentar til innspill nr Statens vegvesen, brev datert Dagens vegnett er ikke dimensjonert for veksten i Alta. SVV vil i framtiden stille større krav til kommunen og private utbyggere om utbedring og reduksjon av antall kryss, samt etablere løsninger for gående, syklende og kollektivtansport. Vest for Bossekop og øst for Alta bru er presset på hovedvegnettet såpass stort at før større utbygginger kan realiseres, vil SVV kreve at overordnede trafikkutfordringer må løses først. Veger Antall kryss på hovedvegnetttet må begrenses. Kommunen oppfordres til å etablere et differensiert vegnett, med lokalveger mellom boligfeltene. 101

102 - Omlegging av Kirkevegen bør inn i områdeplanen for Bossekop - Amtmannsnesvegen er ikke dimensjonert for utvidelse av industriområdet på Amtmannsnes. Kan ikke se at denne vegen er markert med trafikkformål i planen Gang- og sykkelveger Hovednett for g/s må vises tydeligere i planforslaget - Tosidig g/s fra Bruflaten til Tørrfossen bru mangler - Det er større behov for kryssing av Rv 93 enn langsgående g/s-veg - Det må etableres et sammenhengende g/s-nett langs Tverrelvdalsvegen, strekningsvis bør dette være tosidig - Det må settes av areal til g/s-veg langs Amtmannsnesvegen Kollektivtransport -SVV kan ikke se at kollektivsatsingen er fulgt opp i planforslaget. Løsningene som er valgt i Kaiskuru er imidlertid forbilledlig. Kollektivtransporten må ha effektive løsninger for å kunne konkurrere med andre transportmidler. Generelt: Administrasjonen er klar over at det foreligger store utfordringer knyttet til vegnettet i Alta mht. fremtidige utbyggingsområder, spesielt innefor byens østre og vestre del. Vedtatt kommunedelplan for ny avlastningsveg gjennom byen er lagt til grunn som et bærende prinsipp for utforming av planforslaget. Skulle det vise seg at realiseringen av dette anlegget drar ut i tid eller i verste fall ikke blir realisert vil dette innebære store problemer i forhold til realisering av de ulike byggeområdene (bolig, næring m.m.) som ligger inne i planforslaget. Veger: Hvorvidt omlegging av Kirkevegen bør inngå som en del av områdeplan for Bossekop eller fremmes som en separat plan anbefaler administrasjonen at man tar stilling til på et senere tidspunkt. En omlegging av Kirkevegen med nytt kryss mot E6 som foreslått i planforslaget, vil ikke kunne skje uten at det utarbeides en reguleringsplan som innbefatter vegstrekningene Kirkevegen og Kirkebakken. Her vil det blant annet måtte utredes kryssutforming mot E6 og Bossekopveien (Fv. 27) samt behov for etablering av g/s-veg langs Kirkevegen/Kirkebakken. Merknaden anbefales derfor ikke etterkommet. Amtmannsnesvegen (FV12) er på plankartet angitt med arealbruksformål samferdsel, med unntak av siste del ut mot det gamle Frionoranlegget. Dette skyldes at det for dette området foreligger en godkjent reguleringsplan hvor hvor hovedformålet er boliger. Man har av denne grunn valgt å angi arealbruken for dette området på generalisert nivå (boligformål). Gang- og sykkelveger: Angivelse av fremtidige g/s-veger er på plankartet angitt ihht. angitt SOSI-standard definert av Miljøverndepartementet. Administrasjonen ønsker derfor ikke å endre opptegningen av de ulike traseene. Planadministrasjonen registrerer imidlertid at enkelte av de 27 foreslåtte traseene som er angitt i planbestemmelsenes punkt er uteglemt ved oppteningen av plankartet (eksempelvis strekningen Bruflaten-Tørrfossen bru). Plankartet anbefales følgelig justert slik at samtlige av de angitte traseene fremgår av plankartet. Etablering av de ulike traseene vil utløse krav til utarbeidelse av reguleringsplan og det forutsettes at alle detaljer knyttet til utformingen av disse (trasevalg, tosidig vs ensidig, lokalisering av bussholdeplasser m.m.) avklares som en del av disse planprosessene Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert

103 - Planen bør ha et forhold til håndtering av overvann, jf Veiledning i overvannshåndtering, NORVAR Prosjektrapport nr 144/ Lokale kraftverk må inn i plankartet; herunder bla Hakkstabben, Djupvik, Kåven, Mathisfoss, Virdnejaure - Ledningsnett med spenning over 22 kvmå inn på plankartet, men spenningsstyrken skal ikke vises - Overvannshåndtering: I bestemmelsens pkt stilles det krav til at nye planer skal ha et forhold til håndtering av overvann og spillvann. Det vises dessuten til kommunens va-norm. - Lokale kraftverk er allerede inne i planen - Ledningsnett med spenning over 22 kv tas inn på plankartet Finnmark fylkeskommune, brev datert For samferdselstiltak hvor det ikke utarbeides plan, må det foreligge samtykke fra kulturminnemyndighetene. Dette er allerede ivaretatt gjennom bestemmelser/retningslinjer kap 1.1. Grønnstruktur 311. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Det bør presiseres at jord- og skogloven skal gjelde i områder avsatt til grønnstruktur - Lekeplasser bør være universelt utformet Fylkesmannen aksepterer en del områder på bakgrunn av at hensynet til bruk og vern kan ivaretas på reguleringsplannivå. Han forbeholder seg derfor rett til å fremme innsigelse på reguleringsnivå dersom viktige verneinteresser ikke blir ivaretatt da. Dette gjelder også forhold knyttet til støy, fare og uteoppholdsarealer for barn. Områdene dette gjelder er: 1. Patomella (biologisk mangfold) Det framgår av pbl med kommentarer at jord- og skoglov ikke settes til side av formålet grønnstruktur i arealdelen. Men dette kan preseiseres i retningslinjene til dette formålet Forsvarsbygg, brev datert Forvarsbygg uttaler seg som forvalter av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg samt øvrige forsvarsinteresser. De gjør oppmerksom på at Kvenvikmoen er ute av forsvarets bruk, med unntak av et HV-hus. Det forutsettes at dette kan ivaretas innenfor foreslått idrettsområde. Forsvarsbygg gjør dessuten oppmerksom på at det må foretas opprydding av tidligere skyteog øvingsfelt før arealet formelt kan avhendes. Tidspunkt for dette er ikke avklart pr nå. Tas til orientering Finnmark fylkeskommune, brev datert Innsigelse: 103

104 FK fremmer innsigelse til trasevalget for strandpromenaden i Hjemmeluft, Komsaflata og på Amtmannsnes pga direkte konflikt med registrerte kulturminner/fredede områder. Merknader: Ved tiltak i grønnstrukturområder hvor det ikke kreves plan skal kulturminnemyndighetenes samtykke foreligge før iverksetting. Innsigelse: Strandpromenaden trekkes ut av verdensarvområdet i Hjemmeluft (stopper i Apanes). I Komsa fastsettes den endelig gjennom områdefredningen som pågår. Merknad: Dette er allerede presisert i bestemmelser/retningslinjer kap 1.1. Landbruks-, natur- og friluftsformål med reindrift 314. Vest-Finnmark reindriftsforvaltning, brev datert Innsigelser: Områdestyret fremmer innsigelse til følgende 9 områder for spredt hytteetablering i LNFRområder 1. Komagfjord, Rakaluft 2. Storsandnes, øst 3. Store Lerresfjord, Elvebukt 4. Korsfjord-Lamvik-Klubben 5. Nevervik 6. Gjermundby 7. Nyvoll 8. Rotnes, Ulsvåg 9. Herranes I samråd med områdestyret har man kommet frem til omforente løsninger alle de ulike områdene, og disse omtales derfor ikke nærmere her Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Innsigelser: Fylkesmannen fremmer innsigelse til bestemmelsenes pkt og vedr lokaliseringskriteriene knyttet til etablering av spredt bebyggelse i LNFR. Det må inn presiseringer om at spredt bebyggelse ikke skal etableres på dyrka jord eller på områder med kartlagte naturtyper verdi A og B. Dersom dette tillegget tas inn i planen, frafalles innsigelsen. Merknader: 1. Ta inn bestemmelse om kjerneområder i landbruket 2. Nye hytter bør ligge i tilknytning til veg. Krav om vei vil uansett komme 3. Krav til nye fritidsboliger på eksisterende tufter i Lille Lerresfjord må justeres for å komme innenfor lovens krav Innsigelser: Bestemmelsene justeres i hht innsigelse krav. Merknader: Bestemmelser justeres slik at de oppfyller lovens krav Finnmark fylkeskommune, brev datert

105 FK gjør oppmerksom på at kommunen åpner for etablering av spredt fritidsbebyggelse nærmere sjø i Lille Lerresfjord enn det bestemmelsene forøvrig tillater (50 m bygggegrense mot sjø). Det vises også til pbl 1-8 om forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Område avsatt til spredt bebyggelse mellom sjø og veg er trukket ut av planforslaget. Sjø- og vassdrag med strandsone 317. Kystverket, brev datert Innsigelse: Kystverket fremmer innsigelser til avsatt areal til akvakultur i - Langfjorden - Davatluft i Stjernsundet Begrunnelsen for innsigelsen er at områdenes utstrekning kommer i konflikt med såkalt hvit lyktesektor/farled. Etter møte mellom adm i Alta kommune og Kystverket trekkes innsigelsen for Langfjorden. Alta kommune justerer avgrensningen til Davatluft slik at den kommer utenfor hvit lyktesektor, og da trekker Kystverket innsigelsen. Alta kommune gjør videre mindre justeringer i bestemmelsene mht krav til avstand mellom akvaanlegg og farleder/lyktsektor Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert Det må innføres forbud mot nydyrking og snauhogst i 50-metersbeltet fra Mathisvannet og oppover - Bebyggelse bør ikke legges helt ut til vassdrag. Bla gjelder dette Hammarijordet/Tverrelva. Grønt belte bør legges inn. NVE skal ha alle reguleringssaker i vassdragsnære områder på høring Endringen som NVE foreslår for Mathisdalen vil kreve nytt offentlig ettersyn. Etter samråd med lokal landbruksmyndighet og NVE har vi kommet fram til at dagens praksis hvor NVE alltid er høringspart i saker nært vassdrag fungerer tilfredsstillende. Grøntbelte er lagt inn langs Tverrelva ved Hammarijordet Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Innsigelser: Fylkesmannen fremmer innsigelse til følgende område foreslått avsatt til akvakultur: 1. Simanes, utvidelse av akvalokalitet Merknader: Sjø, vassdrag og strandsone - Det er viktig å opprettholde kantsoner mot vassdrag - Bestemmelse må justeres til å komme innenfor lovens krav (tiltak i strandsonen) - Bygging i strandsonen bør unngås 105

106 Innsigelse: Akvalok på Simanes tas ut av planforslaget etter møte med fylkesmannen og tilbakemelding fra oppdrettsaktør (til fylkesmannen) at man likevel ikke har behov for utvidelsen. Merkander: Tas til etterretning. Bestemmelser revideres i samråd med fylkesmannen Finnmark fylkeskommune, brev datert Tromsø museum er rette kulturminnemyndighet for kulturminner under vann i sjø og vassdrag i Nord-Norge, og skal ha aktuelle saker på høring. Dette er det spesielt viktig å være oppmerksom på ved nye tiltak i tilknytning til oppdrettsvirksomheten i fjorden. Tas til etterretning. Retningslinjene oppdateres i fht det. Hensynssoner 321. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert Innsigelser: - områder med flomfare, skredfare og usikker grunn må tas inn i plankartet som hensynssoner, med bestemmelser som forbyr eller setter grenser for utbygging/tiltak. Alternativt kan dette innarbeides som temakart - kan komme til å fremme innsigelse til reguleringsplaner som ikke forholder seg til 100-metersbeltet langs verna vassdrag Merknader: - Vann må avmerkes på plankartet, herunder verna vassdrag, 100-metersbeltet langs dem, samt nedbørsfeltene. - Elvekorridiren bør forlenges opp til Kista-Masi naturvernområde - Elvepromenade bør trekkes ut av elvekorridoren på Elvestrand - Kjossystemet på Aronnes må framgå tydeligere på plankartet - Områder med fare for kvikkleire må inn i plankartet som hensynssone. Følgende områder ligger nært kvikkleireområder, og er usikre o Svennbakken/Fallsen o Åslia sør - Areal utsatt for 200-årsflom må avsettes som hensynssone på kart og tilknyttes bestemmelser. Bratte vassdrag gir også fare for flomskred, o nordsiden av Langfjorden, men også i andre fjorder i kommunen o Patomella/Kaiskuru o Sønvismoen i Tverrelvdalen (høyt grunnvann). Kjellerfri sone. Byggegrunn bør heves o Kåfjordbotn; svellis og oversvømmelser Innsigelse: Innsigelsen fra NVE er frafalt etter møte mellom adm og NVE Adm tar inn fareomr som hensynssone der hvor det er lagt inn utbyggingsområder i planen ellers ikke. Merknader: Etterkommes i hht møtereferat datert , jnr 08/ Vest-Finnmark reindriftsforvaltning, brev datert Innsigelse: 106

107 Områdestyret har innsigelse til avmerking av reinbeitefri sone rundt Alta Merknader For øvrig har områdestyret merknader til hensynssone for reindriftsanlegg, som man mener bør utvides til også å omfatte flyttlei. Ellers kommenteres konsekvensutredning og saksframlegget, hvor områdestyret mener at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til reindriftsinteressene. Innsigelse: Avventer eget forhandlingsmøte med reindrifta/områdestyret Merknader: Utvidelse av hensynssone rundt prammingsanlegg: Avventer tilbakemelding fra reindrifta med forslag til ny avgrensning. Reindriftsinteressene og konsekvensene for disse beskrives ytterligere i revidert planbeskrivelse/utredning om samiske interesser i planen Fylkesmannen i Finnmark, brev datert Kommunen bør innføre krav om skjøtselsplaner i kulturlandskapsområder Forslaget er notert, men kommunen ønsker ikke å pålegge flere plankrav i bla Lille Lerresfjord. Enkelte hytteutbyggere har ventet i år på de avklaringene som denne planen bidrar til. Fylkesmannens landbruksavdeling, fylkeskommunen, Sametinget og Alta kommune har i samarbeid fått utarbeidet en rapport som klargjør hvilke områder som kan nyttes til fritidsbebyggelse og ikke. I Lille Lerresfjord er arealene avsatt til spredt utbygging. Da vil landbruksmynd få hver enkelt søknad på høring før tillatelse til utbygging gis Finnmark fylkeskommune, brev datert Det bør settes av en egen hensynssone i Lille Lerresfjord for kjerneområder for kulturlandskapsverdier, jf kartvedlegg. Det er også arealer i Lille Lerresfjord som bør avmerkes som automatisk fredede kulturminner innenfor denne sonen, jf kartvedlegg. Talvik vegstasjon er til opplysning fredet etter kulturminneloven og ikke etter vegloven. Det samme gjelder vegen over Bæskades, Altagård, Storsteinen i Bossekop og Struvemeridianen. Bestemmelsenes pkt (0g 7.4.4) må oppdateres i forhold til dette. Talvik/Bæskades: Bestemmelsene oppdateres i hht merknad. Lille Lerresfjord: Her er det lagt en egen hensynssone over LNFR-formålet som signaliserer at det skal tas hensyn til kulturmiljøverdiene. 107