qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

Transkript

1 qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Dysleksi i skolen wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Fagartikkel i pedagogikk 102 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc Fredric Nygård vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmrtyuiopasdfghjklzxcvbn mqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwert yuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas

2 Innhold Innledning... 3 Begrepsforklaring... 4 Teori om emnet... 5 Avslutning... 9 Kildehenvisninger

3 Innledning Denne artikkelen er bygd på et av emnene i pedagogikk 102. I faget pedagogikk 102, hadde vi som allmennlærerstudenter ved Høgskolen i Østfold ukentlig besøk av personer som holdt foredrag om emner som mobbing, tilpasset opplæring, dysleksi, den flerkulturelle skole, atferdsvansker og klasseledelse. Av disse emnene var det emnet om dysleksi som interesserte meg mest. Vi hadde besøk av Espen Schønfeldt som kom på vegne av Dysleksiforbundet. Schønfeldts foredrag med kunnskap, meninger og hans egen historie fasinerte meg. Dette ville jeg sette meg dypere inn i. Med dette som grunnlag tok jeg tak i pensumbøkene, nettet og andre kilder for å lage en god og innholdsrik fagartikkel om noe som virkelig interesserer meg. Jeg satte opp følgende problemstilling; På hvilken måte kan lærere utvikle sin kunnskap om dysleksi slik at nødvendige støttetiltak fra skolen blir satt i gang tidlig nok? da jeg mente dette var en generell utfordring i skolen i dag. Selvfølgelig kan man sende elever med dysleksi til skolens helsesøster og PPT-tjeneste, men dette fungerer ikke på samme måte som når man sender bud på vaktmester for å reparere et vindu som ikke går igjen. For å behandle en slik utfordring som dysleksi er for en elev, er man avhengig av at både foresatte, helsesøster og ikke minst lærerne stiller opp og bidrar med riktige virkemidler for å gjøre elevens hverdag bedre, både med tanke på mestringsfølelse, kunnskap og ikke minst sosialt i klassen. Videre i denne artikkelen har jeg tatt for meg en del teori som jeg både drøfter, setter opp mot hverandre og reflekterer rundt. I avslutningen kommer jeg til på nytt å ta for meg problemstillingen og bruke drøftingen/refleksjonen til å komme med et svar på denne problemstillingen. 3

4 Begrepsforklaring Begrepet dysleksi har hatt flere forklaringer etter hvert som det har blitt mer åpenhet rundt dette. Nå blir det oppfattet som normalt at elever har denne diagnosen, og skal få en tilpasset opplæring for å klare seg gjennom sin utdannelse og i livet generelt. Jeg har derfor funnet frem tre forskjellige forklaringer på begrepet hentet fra hvert sitt tiår gjennom de siste tretti årene. I pensumbøkene har dysleksi og lese- og skrivevansker blitt brukt mye om hverandre, jeg velger å se det slik at dysleksi er sammensatt av mer enn lese- og skrivevansker. Allikevel er dette en del som ofte blir trukket frem og av den grunn er naturlig å ta med i denne artikkelen. I Store norske leksikon fra 1987 lød forklaringen som følger; dysleksi (gr.dys-, dårlig, og lexis, tale), det samme som ordblindhet. Selv om synet er normalt og bokstavene sees klart, har pasienten vanskeligheter med å tyde hva som står skrevet. Dysleksi er ofte medfødt og kan ikke avhjelpes med briller. (Store norske leksikon 1987:174) Dette var en kreativ forklaring som viser til at det har noe med øynene å gjøre. I senere tid har det blitt mer åpenhet og klarhet rundt dette, noe Gunn Imsen også tok med i sin bok Elevens Verden der hun henter inn en definisjon fra 1997 om dysleksi; Høien og Lundberg (1997) definerer dysleksi som en vedvarende forstyrrelse i kodingen av skriftspråket, forårsaket av en svikt i det fonologiske systemet (for eksempel det å identifisere og skille språklyder). Tidligere gikk fenomenet under den noe upresise termen ordblindhet (Imsen 2005:358) På grunnlag av disse forklaringene som er både tjueto og tolv år gamle, valgte jeg å søke det opp i Wikipedia for å få en dagsaktuell forkaring på begrepet; Dysleksi eller ordblindhet er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Tilstanden innebærer en svekkelse i hjernens evne til å omforme skrift som øynene oppfatter, til meningsfylt språk og motsatt omforme muntlig språk til skrift. Disse vanskene kan også forekomme hos høyt begavete individer. ( )Verdens helseorganisasjon definerer ifølge diagnoselisten ICD-10 dysleksi som en sykdom som innebærer vansker med å lære å lese til tross for vanlig opplæring, normal intelligens og gode sosioøkonomiske forhold. ( 4

5 Ettersom det ikke anses som farlig eller smittsomt å ha dysleksi/lese- og skrivevansker blir også informasjonen om dette bedre etter hvert. Det kan virke som om folkeopplysningen rundt dette var dårlig for tjue år siden, dette kan være både på grunn av at det var mindre kunnskap om dette, men også fordi det ble oppfattet som en sykdom. Teori om emnet For å få et så godt svar på denne problemstillingen som mulig, velger jeg i denne delen av oppgaven å ta for meg relevant teori for problemstillingen, reflektere over den, og sette relevante teorier opp mot hverandre. Gunn Imsen har skrevet boken Elevens Verden, denne boken tar opp mange emner i forhold til grunnleggende pedagogikk, deriblant lese- og skrivevansker. Imsen ser dette i sammenheng med elevenes utvikling og klassertrinn. På småskoletrinnet og på mellomtrinnet er det normalt at elevene er usikre i skriving og ortografi. Men jo høyere opp i klassene en kommer, desto større grunn er det til å være oppmerksom dersom en elev viser stor usikkerhet rundt skrivingen. Det samme gjelder dersom en høyt begavet eller normalt utrustet elev presterer langt under det de egentlig burde ha forutsetninger for. Altfor mange elever er blitt stemplet som skolesvake på grunn av lese- og skrivevansker. Selv om det er i de øverste klassetrinnene det kan være lettest å få mistanke til problemet, er det desto viktigere at problemet blir klarlagt allerede under den første lese- og skriveopplæringen på småskoletrinnet, slik at eleven kan få den hjelpen han eller hun trenger. (Imsen 2005:358) Et emne Imsen tar opp er klassifiseringen og stemplingen av elever som ramler utenfor den rammen som er å anse som normal, A4, standard osv. Dette har i de færreste tilfeller noe med kunnskap og intelligens hos eleven å gjøre, snarere muligheter og evne til å forstå læreren og vedkommendes metoder. Et annet emne hun tar opp er å kartlegge lese- og skrivevanskene hos elevene tidlig. Dette er meget relevant for min problemstilling, da jeg ønsker en løsning på hvordan man kan sette i gang tiltakene rundt dette tidlig nok. Arbeidet med lese- og skrivevansker er viktig og krever, slik Imsen sier, at man kartlegger og skaffer seg oversikt over elevenes behov og kunnskaper allerede under den første lese- og skriveopplæringen på småskoletrinnet. Dette er noe Torill Rønsen Ekeberg og Jorun Buli Holmberg også fokuserer på i sin bok Tilpasset og inkluderende opplæring i en skole for alle der det går under begrepet kartlegging; 5

6 Kartlegging er en vesentlig betydning for all tilpasset opplæring. Uten å kjenne til den enkelte elevens interesser, samt sterke og mindre sterke sider, kan man ikke lage et godt pedagogisk opplegg. Det betyr imidlertid ikke at alle elever må teste og utredes av andre enn læreren. Samtale med eleven og informasjon fra foresatte kan være kartlegging, like mye som tester utført av eksperter. Hensikten med kartlegging er å få bedre innsikt i og forståelse for en elevs utviklingsnivå eller en spesifikk vanske. ( ) Kartleggingen skal også gi kunnskap om elevens læringsstrategier. (Ekeberg/Holmberg 2004:167) Både Imsen og Ekeberg/Holmberg fokuserer på hvor viktig det er å kartlegge for å kunne komme med tiltak for å hjelpe elevene med deres utfordringer. Imsen mener at dette bør innføres allerede ved den første lese- og skriveopplæringen på småskoletrinnet, mens Ekeberg/Holmberg ikke sier noe om når en slik kartlegging skal gjennomføres, men de er meget tydelige på hva som bør kartlegges for å få oversikt over elevenes styrker og svakheter. Begge teoriene viser hvor viktig det er å gå i samtaler med elevene for å hjelpe dem med deres utfordringer. Videre i sin bok skriver Ekebrg/Holmberg om hvor viktig lærerens kompetanse er for å avdekke elevens vansker: Den muligheten læreren har til å avdekke elevens vansker ved en mer uformell fremgangsmåte, vil være avhengig av lærerens kompetanse. Det er mye en lærer kan registrere om en elevs lesing ved å observere leseatferd og sammenlikne den med den ferdigheten som er forventet på det gjeldende alderstrinnet (Ekeberg/Holmberg 2004:77-78) Som Ekeberg/Holmberg her skriver, er det veldig viktig at lærerne har god faglig kompetanse og både kjenner til normal utvikling og læreplaner for å finne ut om elevene utvikler seg som det forventes av elever på den alderen. Både Imsen og Ekeberg/Holmberg har skrevet om kartlegging både ved bruk av samtaler mellom lærer og elev og ved å sette inn fagpersoner. Gunn Imsen har selv jobbet i ungdomsskolen og hadde ansvaret for å tilrettelegge spesialundervisningen ved en skole. Slik hun beskriver under er det flere grunner til lese- og skrivevansker; En annen og svært vanlig forklaring er at lesing- og skrivevansker er arvelig. Det ligger i familien sier man. Jeg hadde en gang ansvaret for å legge til rette spesialundervisningen ved en ungdomsskole, og fikk gleden av i tur og orden å ta i mot flere herlige elever fra en stor søskenflokk. At de lignet hverandre i utseende var så, det gjør jo ofte søsken. Men at også alle hadde omfattende lese- og skrivevansker, var jo påfallende. De aller fleste slo seg til ro med at 6

7 dette måtte være arvelig. Men det fins også andre forklaringer. I samtale med en av søsknene kom det fram at vanskene var åpent erkjent i familien. For hver ny førsteklassing som begynte på skolen, ble det snakket ved middagsbordet om at bare vent, så skal du se at lesing er fryktelig vanskelig. Begge foreldrene hadde også hatt problemer i sin tid. Selv om det i denne familien utvilsomt var en arvelig komponent inne i bildet, ble denne forsterket ved at det ble skapt negative forventninger i hjemmet om at eleven helt sikkert ville få problemer. Familiens holdninger fungerte som selvoppfyllende profetier. Slik kan sosialpsykologiske faktorer også medvirke til at lese- og skrivevansker føres videre i familier. (Imsen 2005:359) Jeg tror ikke dette er et unikt eksempel, elevene blir påvirket av sine foreldre og ser opp til dem. Det er jo normalt, men i dette tilfellet påvirker det elevene på en negativ måte. For elevenes vedkommende er det veldig synd, da de etter alt å dømme muligens ville gjort det bedre på skolen dersom de ikke hadde fått denne informasjonen inn med morsmelken. En slik innstilling påvirker elevene, og kan bidra til å gjøre en del oppgaver vanskeligere enn hva de egentlig er, da elevene fort kan bestemme seg for at; jeg forstår ikke dette. Selvfølgelig er det også elever som vet at de slipper billigere unna ved stadig å vise til sin diagnose/sitt problem. Dette kan fungere over kortere perioder, men er nok ikke noe som er lønnsomt gjennom livet. Uansett om man har en psykisk sperre, eller faktisk har store lese- og skrivevansker, så er det viktig å gi oppgaver som motiverer, og som får elevene til å føle mestring. Rettskriving er et eksempel på en oppgave som ikke nødvendigvis motiverer. Ekeberg/Holmberg beskriver dette slik; Rettskriving er også en sentral del av opplæringen. Mange elever med lese- og skrivevansker opplever det som lite motiverende å trene på rettskriving. Det er derfor en utfordring for læreren å finne måter å undervise på som gjør eleven nysgjerrig og lysten på å lære mer. (Ekeberg/Holmberg 2004:80) Den utfordringen som Ekeberg/Holmberg her nevner er en generell utfordring i skolen i dag, nemlig det å gi engasjerende undervisning som gjør eleven både nysgjerrig og lysten på å lære mer. Noen lærere er bedre enn andre på å variere og tilpasse undervisning, men alle kan forbedre seg og videreutvikle seg, dette er noe Ekeberg/Holmberg også skriver om i sin bok, nemlig det å utvikle den enkelte skole ved å utvide kompetansen og etterutdanne lærere. I dagens skole er en av de politiske strategiene å bygge opp kompetansen lokalt gjennom utviklingsarbeider som er forankret i den enkelte skolen. Aksjonsforskning tilknyttet skolen 7

8 har i den sammenheng blitt aktualisert som en god form for etterutdanning og skoleutvikling (Tiller 1999, Skogen 1998). (Ekeberg/Holmberg 2004:144) Sitatet over hadde Ekeberg/Holmberg hentet fra Tiller og Skogen, tidligere i sin bok skriver de om tilrettelegging for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Når en skole skal legge til rette for tilpasset opplæring og spesialundervisning for elever med lese- og skrivevansker, er det som oftest nødvendig med kompetansetilføring fra fagpersoner eksternt. Det anbefales også at det etableres en ressursgruppe internt i skolen, som har ekstra kompetanse på lese- og skrivevansker. (Ekeberg/Holmberg 2004:79) I dette emnet snakker de både om å hente inn fagpersoner eksternt og om å etablere egne ressursgrupper på skolene for at skolene skal ha nødvendig kompetanse for til enhver tid å kunne gi elevene den støtten de trenger. Dette er noe som er veldig viktig både for elevene og ikke minst for lærerne. Å danne et ressursteam innad i skolen av lærere som skaffer seg kompetanse på spesifikke områder (for eksempel lese- og skrivevansker, atferdsproblemer), kan være en fornuftig måte å utvikle skolens kompetanse på. Det blir da lettere for andre lærere å henvende seg til ressurspersonene. I læreryrket kan arbeidssituasjoner oppleves som vanskelige å takle, og da vil det være nyttig å konferere med og få råd fra andre kollegaer. For nyutdannede lærere vil det kunne oppleves som trygt å få råd fra en mer erfaren lærer. (Ekeberg/Holmberg 2004:142) Ved å videreutdanne lærerne og gi dem kompetanse innen spesifikke fagområder, vil skolen som enhet fremstå som en skole som ikke bare har fagkompetanse, men som en skole der de ansatte bruker sin fagkompetanse for å hjelpe elever og kollegaer med å la utfordringer som lese- og skrivevansker bli en naturlig del av hverdagen. Ved at det blir en naturlig del av hverdagen, blir det lettere for både lærerne og elevene å snakke om. I tillegg til dette vil elevene med lese- og skrivevansker klare seg bedre gjennom sin tid på skolen, da skolen er forberedt og har tilpassede oppgaver og undervisningsopplegg i stedet for at hver elev med slike vansker blir en overraskelse som det ikke finnes noen planer for. 8

9 Avslutning Gjennom denne artikkelen har jeg gjort rede for begrepet dysleksi gjennom et stadig mer åpent og informert samfunn. Jeg kunne selvfølgelig gått lengre tilbake i tid enn hva jeg gjorde, men for denne artikkelen mener jeg det holder med å vise forandringen gjennom de siste tre tiårene. Ved å legge både Gunn Imsens bok Elevenes Verden og Torill Rønsen Ekeberg & Jorun Buli Holmbergs bok Tilpasset opplæring i en skole for alle til grunn, mener jeg at jeg har belyst flere emner som er vesentlige for å svare på min problemstilling. Begge bøkene taler for å kartlegge hvor mange elever som har lese- og skrivevansker i en eller annen form. Det å finne behovet for tilpasset undervisning og tilpasse denne slik at elevene ikke blir hengende etter utviklingsmessig er også viktig. Videre er det viktig å passe på at undervisningen er på et forståelig nivå, slik at elevene opplever mestring. Når det gjelder støttetiltak fra skolens side, så var dette noe Ekeberg og Holmberg la frem på en meget god måte. De hadde klare modeller for ressursgrupper som skolen selv organiserer og administrerer for på best mulig måte å kunne støtte opp om egne elever og deres behov for tilpasset undervisning. En annen fordel med slike ressursgrupper er at nyutdannede lærere og lærere med begrenset erfaring i forhold til lese- og skrivevansker har en gruppe med erfarne lærere å støtte seg på i sitt eget arbeid. Når jeg nå i ettertid ser på problemstillingen min, ser jeg at denne med fordel kunne vært vinklet annerledes. Ved å vinkle den annerledes ville jeg fått mer teori å forholde meg til og større muligheter til å reflektere rundt denne teorien. I innledningen til denne artikkelen tok jeg for meg problemstillingen; På hvilken måte kan lærere utvikle sin kunnskap om dysleksi slik at nødvendige støttetiltak fra skolen blir satt i gang tidlig nok?. Gjennom denne artikkelen har jeg lagt frem teorier som jeg både har drøftet, reflektert rundt, vurdert og kommentert. For å avslutte denne artikkelen vil jeg si at jeg har kommet frem til et svar på problemstillingen. Svaret må bli at skolene ved å bruke mer ressurser på etter- og videreutdanninger av egne ansatte kan bygge opp egne ressursgrupper som sammen med helsesøster og PPT kan hjelpe både elever og øvrige lærere med å forbedre undervisningen og tilpasse denne for elever med lese- og skrivevansker. 9

10 Kildehenvisninger Store norske leksikon (1987) Bind IV. 2. utg., Oslo: Kunnskapsforlaget Imsen, Gunn (2005) Elevens verden. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget Ekeberg, Torill R./ Holmberg, Jorunn Buli (2004) Tilpasset og inkluderende opplæring i en skole for alle. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget - Lest