TRYGGHET LÆRING GLEDE Der voksne er tilstede!

Transkript

1 Årsplan Tveit barnehage

2 Innhold... 3 BARNEHAGENS ADRESSE OG TELEFONNUMMER... 3 BARNEHAGENS BELIGGENHET... 3 BARNEHAGENS TILBUD... 4 VURDERING AV ÅRSPLAN 2013/ VISJONER og VERDIER:... 5 FORVENTNINGER MELLOM FORELDRENE OG BARNEHAGEN... 7 BARNEHAGENS PEDAGOGISKE INNHOLD OG FAG... 8 Omsorg:... 8 Læring:... 8 Lek:... 9 Danning: Barns medvirkning: God Folkehelse: FAGOMRÅDENE PROSJEKTARBEID SATSINGSOMRÅDER 2014/ SPRÅK OG KULTURELT MANGFOLD GRUPPER PÅ TVERS OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE FELLESSAMLINGER FELLESAKTIVITETER DOKUMENTASJON KOMPETANSEUTVIKLING FOR PERSONALET PLANLEGGINGSDAGER BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRENE ANNEN INFORMASJON KOSTPENGER SAMARBEID OG PLANLEGGING OPPLYSNINGSPLIKT TIL BARNEVERNTJENESTEN: 22 i barnehageloven PRAKTISKE OPPLYSNINGER PERSONALOVERSIKT... Begynnelsen Gi barnet rett til å leke og lære til å drømme og forme leve og være Bare der, hvor barn kan føle seg trygge gror det som de gamle kalte for lykke Carl Scharnberg (1990) 2

3 Tveit barnehages årsplan bygger på Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagen, Askøy kommunes kvalitetsplan for barnehagene på Askøy og Vedtektene for barnehagene i Askøy kommune. Årsplanen er først og fremst et arbeidsredskap for personalet, men skal også gi informasjon til foreldre, eier og andre interesserte. Som en viktig del av årsplanen vil det lages månedsbrev fra hver avdeling med en oppsummering av hva som har vært tema på avdelingen den måneden og hvilke grovplaner avdelingen har for neste måned. Dette skal være planer utifra barnas innspill og interesser sammen med personalets vurdering av barnas behov og det vi ønsker å gi barna innspill om. Her vil også arbeidet med fagområdene konkretiseres. BARNEHAGENS ADRESSE OG TELEFONNUMMER Adresse: Kollevågvegen 201, 5310 Hauglandshella E-post: tveit.barnehage@askoy.kommune.no Hjemmeside: Avdelinger Telefon Mobil e-post Vepsebolet Eva.Berg.Stikholmen@askoy.kommune.no Maurtuen Randi.Irene.Sel.Skramesto@askoy.kommune.no Revestuen anita.bjerk@askoy.kommune.no Harestuen Laila.thu@askoy.kommune.no Kontor Tveit.barnehage@askoy.kommune.no Irene.steffensen@askoy.kommune.no BARNEHAGENS BELIGGENHET Tveit barnehage har Tveit kirke, Tveit skole og Lykketrollet barnehage som nærmeste naboer. Rundt barnehagen er det flere store byggefelt. Bak barnehagen er det et stort naturområde. Rett bak huset har personalet og foreldre laget til et aktivitetsområde med disser, klatretau, klatrestige og gapahuk. Dette området kaller vi Klatreskogen og den blir flittig brukt. Barnehagen går ofte på tur i nærmiljøet, i Tveitevågen, i Kollevågen og på selve Tveit. 3

4 BARNEHAGENS TILBUD Tveit barnehage er en kommunal 4 avdelingsbarnehage som er åpen mandag til fredag fra kl Barnehagen gir tilbud om hel plass (hver dag) og delt plass (annenhver dag). Det er mulig å søke om et annet antall dager pr.uke, men for å få det til er vi avhengig av at andre også søker om endring av oppholdstid slik at barnetallet hver dag er det samme. Vi har 2 avdelinger oppe med barn fra 1 3 år og 2 avdelinger nede med barn fra 2,5 6 år. Vi har godt samarbeid mellom avdelingene. Søsken som har lyst å spise frokost på samme avdeling, skal få lov til det. Dette gjelder også til frukten, men da gjerne også andre barn fra andre avdelinger. Barn fra flere avdelinger kan gå på tur sammen eller ha aktiviteter sammen inne. Spesielt på våren er dette nødvendig for å gjøre de barna som skal over på stor avdeling trygge til overgangen. Vi vil ha felles samlinger en gang i mnd og aktiviteter sammen ved felles arrangementer. VURDERING AV ÅRSPLAN 2013/14 Vi har også dette året hatt ekstra fokus på danning og vennskap. For de eldste ble kartleggingsskjemaet utvidet med 5 pkt som omhandlet hvordan barna forholder seg i sosiale sammenhenger. Primærkontakter og foreldre har svart på skjema som i fjor og dette er blitt snakket om på foreldresamtalene. Hver avdeling har temaet som et av sjekkpunktene på sitt møte en gang i mnd. Oppsummering fra de ulike arenaene viser at det fortsatt er viktig at personalet har høyt fokus på å være gode rollemodeller. Det var også ønskelig fra foreldrene at vi fortsatte med dette. Det var flere barn som fikk ja på de ulike spørsmålene i barnehagen enn hjemme, så her er gjerne en oppgave for foreldrene også. I år har vi bestemt oss for å bruke god til i begynnelsen av året for å innarbeide gode rutiner og legge stor vekt på danning og vennskap. Vi hadde gode erfaringer med å dele året inn i ulike tema felles på huset. Maurtuen og Vepsebolet hadde en skog som tema og Revestuen og Harestuen fordypet seg i Hakkebakkeskogen. Spesielt kjekt var perioden med Hakkebakkeskogen på Revestuen og Harestuen. Avdelingene jobbet godt sammen og barna fikk mange gode opplevelser og lærte mye bl.a om dyr og vennskap. Det ble laget mange flotte kulisser og rekvisitter. Vi har bestemt å ta et år til med Hakkebakkeskogen. Men i år blir det tema for alle avdelingene hele året. Etter virksomhetsanalysen i november-13 brukte vi vårhalvåret til å utarbeide felles verdier for barnehagen og forventninger mellom foreldre og barnehagen, Vi har også utarbeidet felles standarder for alle våre dokumenter. Arbeidet med å vise hva verdiene betyr i praksis vil være temaet for vurderingen dette året. Les mer lengre ut i planen under punktet: Vurdering. 4

5 VISJONER og VERDIER: Askøy Kommune sin visjon: Tett på utviklingen Tett på menneskene Fagavdeling barnehage sin visjon: KLART VI KAN! Med kompetanse og engasjement Tveit barnehage sin visjon: Disse 3 visjonene henger godt sammen. Alle formidler et ønske om å levere gode tjenester til våre brukere. I Tveit barnehage har personalet sammen kommet frem til verdiene Trygghet, Læring, Glede som skal gjelde for alt vårt arbeid i forhold til barn, foreldre og kollega og skal si noe om hvilket syn vi har på de ulike gruppene i barnehagen. TRYGGHET Barna: Tveit barnehage skal være et trygt og sikkert sted å være både inne og ute, samtidig som det fysiske miljøet skal by på utfordringer tilpasset barnas alder og utvikling. Barna skal bli godt tatt i mot om morgenen og få støtte og utfordringer i løpet av dagen. Vi ønsker at barna skal være trygge og utvikle god selvfølelse som gir dem mot til å ytre sine tanker og delta i et demokratisk samfunn. Foreldrene: Foreldrene skal bli tatt i mot på en vennlig måte. Personalet skal kunne fortelle fra barnas hverdag slik at foreldrene kan føle seg trygge på at barna blir ivaretatt på en god og profesjonell måte. Foreldrenes meninger skal bli tatt på alvor og vi ønsker at foreldrene skal føle så stor trygghet at de deler nødvendig informasjon som er viktig for barnehagen å kjenne til for å gi barnet en best mulig hverdag. Startsamtalen gir et godt grunnlag for denne kontakten. Foreldrene skal også føle seg trygg på at personalet på en god måte kan formidle eventuelle 5

6 bekymringer for barnets utvikling eller har saker som er knyttet til deres foreldrerolle, og at vi sammen kan finne gode løsninger til det beste for barnet. Kollegaer: Personalet skal jobbe i et fysisk godt tilrettelagt miljø der det er tilgjengelig hjelpemidler for å unngå for mange belastninger. Personalet skal hjelpe og støtte hverandre og vise respekt for hverandres meninger. Vi ønsker at alle skal føle seg trygge nok til å be om hjelp og tilrettelegging når det føles nødvendig. LÆRING Barna: Tveit barnehage er en arena der grunnlaget for livslang læring legges. Vi har et helhetlig læringssyn der vi ser på barnas læring som en kontinuerlig prosess, der barnet gjennom sin lek og sine erfaringer i hverdagen, tilegner seg grunnleggende kunnskap og basisferdigheter. Vi støtter hvert enkelt barns utvikling ved observasjon, deltakelse og støtte i lek og tilrettelagte aktiviteter. Barnas læring dokumenteres ved kartlegging, bilder og tekst. Foreldrene: Foreldrene kjenner barnet sitt best og kan bidra med verdifull informasjon til barnehagen. Vi ønsker å ha faglige drøftinger med foreldrene som bygger på likeverd og gjensidighet. Vi ønsker at vi skal støtte, lytte og utfordre hverandre til beste for barnet. Kollegaer: Alle i personalgruppen skal holde seg faglig oppdatert, tilegne seg ny kunnskap og stadig være i utvikling. Vi skal planlegge, gjennomføre og evaluere det pedagogiske arbeidet systematisk og arbeide i tråd med lov-og rammeverk. Personalet får jevnlig kompetanseheving gjennom utviklingsarbeid, kurs/opplæring og veiledning. GLEDE Barna: Barna skal få oppleve glede ved å være en del av en gruppe som leker og opplever ting i fellesskap. De skal oppleve å ha venner og de skal få oppgaver og utfordringer som gir mestringsglede. De skal få oppleve at de er viktige aktører i fellesskapet og at de kan påvirke sin egen hverdag. Foreldrene: Foreldrene skal få føle glede og stolthet for sitt barn ved at personalet kan fortelle hverdagshistorier som viser barnets utvikling og positive hendelser. Personalet skal møte foreldrene med forståelse og de skal bli ivaretatt i forhold til behov knyttet til egen situasjon. Kollegaer: Personalet skal føle glede over å være en del av et kollegium der alles meninger blir hørt. Alles bidrag er nyttig for helheten og utviklingen. Vi skal samarbeide og ha en delingskultur der vi hjelper og støtter hverandre til å utvikle en best mulig praksis. 6

7 FORVENTNINGER MELLOM FORELDRENE OG BARNEHAGEN Som en del av verdiarbeidet har foreldrene og personalet utarbeidet forventninger til hverandre: Forventninger fra foreldrene til barnehagen: At barnehagen er et trygt og sikkert sted å være At barnehagen må se hvert enkelt barn At barna skal oppleve at de har venner At velkomst og avskjed er fin uansett tidspunkt At barna får gode opplevelser inne og ute og opplever mestring At foreldrene får beskjed hvis noe gale skjer med barnet, slik at de kan ta videre beslutning At det er trygge og stabile voksne på avdelingen (fordeles ved sykdom) At barna er ute hver dag At barna får sosial trening og lærer å vise empati At de voksne er tilstede både fysisk og mentalt At personalet har et godt arbeidsmiljø Forventninger fra barnehagen til foreldrene: At klær og utstyr er i orden At det er god kommunikasjon/framsnakk om barnehagen At de kommer direkte til personalet med saker de ønsker å ta opp At de tar seg tid til de små samtalene At de er bevisst sitt oppdrageransvar At de viser interesse for hva som skjer i barnehagen At de viser interesse for barnehagens mål og verdier og leser informasjonen som barnehagen gir At de er ærlige At de forteller om ting som har skjedd hjemme/opplevelser og om viktige ting som har skjedd i familien sykdom, død, familieendringer At barna blir holdt hjemme ved dårlig almenntilstand At barna har sunne matpakker 7

8 BARNEHAGENS PEDAGOGISKE INNHOLD OG FAG Omsorg: Hvert barn kommer til barnehagen med sin egen personlighet og sine egne erfaringer. Vår oppgave er å møte barna med respekt og troen på at hvert barn er kompetent og selv kan bidra til utvikling. Våre arbeidsmetoder: Møte barn og foreldre om morgenen med et smil og vennlige ord og fortelle litt om dagen når barnet blir hentet De voksne er primærkontakt for en mindre gruppe barn de skal bli ekstra godt kjent med og ha et spesielt oppfølgingsansvar for gjennom samtaler, observasjoner og kartlegging Ser til at alle barn får dekket sine behov for mat, drikke, hvile og aktivitet, samspill med andre barn Utveksle informasjon om barnet både i barnehagen og hjemmet med foreldrene gjennom startsamtalen, daglig kontakt og foreldresamtaler Kjenne barna så godt at de vet når barnet trenger trøst, støtte eller utfordring til å klare selv Se når et barn trenger ekstra støtte og gi det tid til å sette ord på opplevelser og følelser gjennom samtaler og tegning Oppfordre barn til å vise empati og omsorg for hverandre Oppsøker hjelpeapparatet når det er behov for veiledning eller annen hjelp til barnet Barn og foreldre opplever: At den voksne blir glad for å se dem og ser hva de gjør på i løpet av dagen At de får ekstra god kontakt med en av de voksne og at den voksne «ser» de spesielt. At de blir mett, stelt, uthvilt og får delta i aktiviteter sammen med andre barn At de voksne har forståelse for det enkelte barns omsorgsbehov og at noen bryr seg om hvordan de har det At de både får trøst og hjelp til å klare ting selv Å bli kjent med seg selv og får bearbeidet opplevelser som kan være traumatiske Glede over å kunne hjelpe og trøste et annet barn og får samme omsorg tilbake At de får den hjelpen de trenger Læring: Læring bidrar til at barna vokser og utvikler seg som frie, opplyste, selvstendige og ansvarlige personer. Barn lærer hele tiden. Læring skjer alltid i samspill vi blir påvirket av personer eller annen ytre påvirkning, ved at vi eksperimenterer og finner ut av ting, ved at vi leser eller mottar inntrykk fra bilder. 8

9 De voksne må observere og kartlegge det enkelte barns utvikling og tilrettelegge/stimulere til videre utvikling Våre arbeidsmetoder: Snakke med barna i rutinesituasjoner som stell, garderobe, måltid Veilede og støtte barna i overganger fra en aktivitet til en annen som f.eks fra måltid til garderobe Ha lekegrupper der de voksne setter sammen mindre grupper med barn og har tema for leken som familielek, motorisk lek, spill, konstruksjon. En voksen deltar i leken Samlinger med ulike tema der barna skal være aktive deltakere Ikke nødvendigvis ha et svar på alle spørsmål som dukker opp, men undre seg sammen med barna. Ha aldersdelte grupper, førskolegruppe, språkgrupper Setter av tid til barnas egenlek der de voksne deltar i leken eller er i nærheten for å observere for å få kunnskap til å planlegge aktiviteter utfra barnas interesser og behov Barna lærer bl.a:: Ord og begreper om egen kropp, hygiene, kosthold, vente på tur Ta hensyn til hverandre, vise omsorg, hjelpe hverandre, vente på tur Imitere etter hverandre, ulike roller i leken, utfordre seg selv, regler i spill, utforsker, stimulerer lese-og skriveutviklingen Sanger, rim og regler, eventyr og fortellinger, leker, faktaopplysninger, får inspirasjon til egen lek i etterkant Å filosofere sammen over ulike fenomener, stille spørsmål til ting som skjer rundt dem Sosialt samspill, begreper, sanger, rim og regler Regler for samspill, ulike roller, kjennskap til seg selv Lek: Leken har en sentral plass i barnehagedagen. Den er en frivillig aktivitet og har en verdi i seg selv. Barn leker fordi det er morsomt og skaper mening. Leken er og en arena for læring. I leken bearbeider barna opplevelser og inntrykk og det bidrar til at barna utvikler seg og lærer mens de leker. Våre arbeidsmetoder: Store deler av dagen skal settes av til lek både inne og ute Observere leken for å se hvilke roller barna har/får, om de har de lekeferdigheter som trengs for å delta i leken og om noen blir holdt utenfor leken Hjelpe barn som trenger det til å komme inn i leken på en god måte f.eks tilby en rolle Delta i leken for å lære barn lekeferdigheter, Oppfordre/dempe barn utfra observasjoner Barn opplever/lærer: At de får tid til lek, får venner gjennom leken At de voksne er i nærheten og kan hjelpe om det trengs Hvordan de skal komme inn i leken på egen hånd senere Trygghet, turtaking, omsorg 9

10 Gi nye impulser til leken med opplevelser som barna bearbeider på sin måte; bøker, sanger, turer m.m Tilrettelegge det fysiske miljøet for å kunne leke i små grupper Ha tilstrekkelig tilgjengelig utstyr til lek; grov-og finmotorisk, familielek, spill, formingsmateriell, bygge-og konstruksjonslek Ha lekegrupper for å danne vennskap, samhold Bruke lek i samlinger og planlagte aktiviteter/prosjekt Inspirasjon, nye ferdigheter Lyst til å leke Valgmuligheter, utfordringer, trygghet, nye ferdigheter, utvikling Å være en del av et fellesskap, glede, mestring Lystbetont læring Vi har stort fokus på leken i samlingsstunder. Vi har egne samlinger som vi kaller Magiske samlinger der utgangspunktet er et eventyr/sang/fortelling. Barna sine innspill skal tas med og alle skal leke seg gjennom historien. Vi har laget til et eget rom som er innredet slik at det stimulerer fantasien. Det heter «Det Magiske Rommet». Her er det ulike lys og lydeffekter. Den voksne skaper spenning og forventning med å kle seg ut og bruke stemmen på ulike måter. Danning: Danning hører naturlig sammen med omsorg, læring og lek.«danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati.»(rammeplanen) Vi har sammen med foreldrene satt fokus på følgende punkt: Vise omsorg Respektere hverandre og hverandres eiendeler Ansvar og delaktighet Høflighet: - si hei/hadet - takke for maten - vente på tur - dele - rydde Våre arbeidsmetoder: De voksne må være gode rollemodeller/ oppfordre barn til å si hei og hadet, takke for mat, spørre om noen kan sende Barna lærer: Å gjøre det samme som de voksne Være høflig og omgås hverandre på en positiv måte 10

11 f.eks.pålegg, sitte i ro med bordet, vente på tur, dele m.m Rose barna når de gjør eller sier positive ting Lese bøker om tema og samtale med barna om hva det betyr eller ha rollespill som illustrerer tema og får barna til å finne løsninger Sette i gang lekegrupper. Være støttespiller i leken og passe på at alle barn får delta i fellesskapet La barna få oppgaver som å dekke på bord, rydde etter seg og andre Oppfordre barn til å hjelpe hverandre Oppfordrer barna til å komme med sine synspunkter og gi innspill i lek og samlinger samtidig som de blir oppfordret til å lytte til de andre Får bekreftet at det de gjør er bra og vil gjøre det igjen Å tenke på hvordan vi skal være med hverandre At alle barn skal være med i lek med noen og at de voksne kan hjelpe til hvis det blir vanskelig At det er kjekt å få hjelpe til og oppleve at de er viktig for gruppen At andre blir glad når noen vil hjelpe og at de også kan få hjelp tilbake Får øve på å snakke og få fokus på seg i små og store grupper. At deres meninger teller i fellesskapet og at de kan få nye idéer og lære av å høre på hva de andre sier. Barns medvirkning: Barna har rett på å få medvirke når barnehagens hverdag og aktiviteter skal planlegges og vurderes. De skal bli spurt om deres meninger og deres synspunkter skal bli vektlagt i samsvar med deres alder og modenhet. Personalet skal søke å bli så godt kjent med de minste barna at de kan tolke deres uttrykk. Samtidig må barna lære at deres ønsker ikke alltid kan oppfylles eller at ønsker må utsettes til en annen gang. Dersom ting må utsettes er det svært viktig at den voksne følger opp avtalen. Barnas følelser skal tas på alvor. De kjenner selv når de er mett, er lei seg eller trøtt. Barn må få alternativer slik at de selv kan ta et reelt valg f.eks. velge mellom to huer/bukser, men ikke om de kan gå uten hue/bukse om vinteren. De må også få velge mellom ulike påleggsalternativer som de voksne presenterer til måltidet. Når barn er i konflikt med andre barn eller voksne, skal personalet lytte til barnas meninger og hjelpe dem til å komme frem til en løsning. Alle parter skal føle at deres meninger blir tatt på alvor selvom de nødvendigvis ikke får det som de vil. God Folkehelse: Askøy kommune jobber aktivt for at innbyggerne skal ha god helse både psykisk og fysisk. For barnehagen betyr det at vi skal jobbe aktivt for at alle barn skal inkluderes i fellesskapet. Vi skal ha et godt samarbeid med foreldrene og være behjelpelig med å formidle hjelp dersom barn eller foreldre trenger det. Barnehagen har en viktig samfunnsoppgave med å forebygge diskriminering og mobbing. 11

12 Fokus på danning og vennskap og de voksnes deltakelse i lek vil forebygge mobbing. De voksne må hele tiden observere og analysere miljøet og sette i gang tiltak dersom mobbing blir påvist. Det er utarbeidet en handlingsplan for barnehagene på Askøy som gir oss prosedyrer på hvordan vi i samarbeid med foreldrene forholder oss dersom mobbing foregår i barnegruppen. Vi skal legge til rette for fysisk aktivitet både inne og ute og være ute minst en time hver dag. Barnehagens uteområde er stort og variert og gir barna ulike erfaringer. Vi skal lære barna å vaske hender før måltid og etter toalettbesøk og tilby sunn mat med frukt og grønnsaker. Foreldrene oppfordres til å lage sunne og næringsrike matpakker til frokost. FAGOMRÅDENE I Rammeplanen er det beskrevet 7 fagområder som barna skal få kjennskap til i løpet av året. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i samlinger/prosjekter og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Alt arbeid i barnehagen må tilrettelegges utifra barnas alder og modenhet. Det meste vil være felles for alle aldersgrupper og noe vil komme i tillegg for barna på storbarnsavdelingene. Også innenfor aldersgruppene vil det bli ulikheter. Månedsbrevene vil beskrive mer detaljert hva hver avdeling med sine aldersgrupper gjør i forhold til fagområdene. I år vil vi ha ulike tema fra «Dyrene i Hakkebakkeskogen» i samlinger og prosjekter og fagområdene vil derfor bli preget av det. 12

13 1. Kommunikasjon, språk og tekst: Aktivitet For 0-3 år For 3-6 år Få kjennskap til sanger fra Hakkebakkeskogen Synge sanger fra Hakkebakkeskogen Synge sanger Ha bøker tilgjengelig/lese/se i bøker Lese fortellingene om Dyrene i Hakkebakkeskogen Rim og regler Takt og rytme Begrepslæring Språkgrupper med språkkasser/snakkepakken/språksprell Språkgrupper med konkreter og bilder fra språkkasser Snakke om dyr fra andre land Gode samtaler Barnesamtaler med førskolebarna Fakta og begreper: Lære fakta om dyrene i Hakkebakkeskogen Snakke tydelig og benevne ord Oppmuntre barna til å lekeskrive og kjenne igjen bokstaver og tall Bruke PC: lekeskrive og sende mail Høre på lydbøker 2. Kropp, bevegelse og helse Aktivitet For 0-3 år For 3-6 år Korte turer i nærmiljø, skog og mark Lengre turer i nærmiljø, skog og mark Dans Dans og sangleker Hinderløyper med ulikt innhold Leke og dramatisere scener fra Hakkebakkeskogen både inne og ute Smake på, spise og lære om mat fra alle barns kultur Hygiene:Vaske hender før mat, etter toalettbesøk Snakke om og bevisstgjøre på egen kropp Ha finmotorisk trening med ulike verktøy 13

14 3. Kunst, kultur og kreativitet Aktivitet For 0-3 år For 3-6 år Tilby barna et variert utvalg av formings-og konstruksjonsmateriell Lage rekvisitter til Hakkebakkeskogen Lage kulisser til Hakkebakkeskogen Øve inn roller fra Hakkebakkeskogen Følge barnas innspill og initiativ til kreativitet og stimulere til videre utforsking La barna få kjennskap til ulike kulturer som er representert i barnehagen: Mat/leker/sanger m.m Få kjennskap til Torbjørn Egners forfatterskap Ha «Magiske samlinger» 4. Natur, miljø og teknikk Aktivitet For 0-3 år For 3-6 år Bruke naturen og uteområdet omkring barnehagen til alle årstider, oppleve gleden over å være ute og legge merke til svingninger i naturen Bli kjent med lyder og lukter i naturen Få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Er naturen lik i alle land? Eksperimentere med ulike elementer som jord og vann Lage mat ute La barna få være med og se hvordan ulike verktøy, maskiner blir brukt både inne og ute. Oppfordre til konstruksjonslek La barna få kjennskap og erfaringer med PC, fotoapparat Lekeskrive, lage film på PC 5. Etikk, religion og filosofi Aktivitet For 0-3 år For 3-6 år Lære å ha respekt for dyr Lytte etter dyrelyder og undre seg hvilke dyr det er Snakke om jakt og bruk av dyrekjøtt i matretter Undre seg sammen med barna 14

15 Hjelpe barn til å uttrykke ønsker og behov og sette ord på følelser Ha fokus på vennskap, vise respekt for og hjelpe hverandre Markere religiøse høytider og andre livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen 6. Nærmiljø og samfunn Aktivitet For 0-3 år For 3-6 år Snakke om hvor viktig hver og en er for gruppen Ha bildeplansjer med hvert barn sin familie hengende fremme på avdelingen Gå på tur til hvert barns hus Bruke nærmiljøet: lekeplasser, gårder, mate endene Reise med buss og båt Besøke biblioteket Lese og lære om hvilke dyr fra Hakkebakkeskogen som vi har i vår skog Snakke om de ulike rollefigurene i Hakkebakkeskogen Gjøre barna oppmerksom på ulike bygninger når vi går på tur 7. Antall, rom og form Aktivitet For 0-3 år For 3-6 år La barna delta i ved tilbereding og laging av mat Telle Bli kjent med ulike matematiske begrep for tall, måle, mengde, størrelse, former i hverdagen og i Hakkebakkeskogen. Bruke mattesekken Sortere og rydde leker/utstyr Bevege seg i små og store rom Sammenligne små og store dyr PROSJEKTARBEID I tråd med barnehageloven og rammeplanen jobber barnehagen aktivt med barns medvirkning. Barna skal få være med å sette sitt preg på hva som skal skje i barnehagen. 15

16 Barnas naturlige nysgjerrighet og interesse fører oss inn i ulike verdener. Dette gjør at man noen ganger starter en prosess som ender i kortere eller lengre prosjekter. Når prosjektene tar utgangspunkt i det som fanger barnas interesse, vil det ofte bli arbeidet i små grupper. Det er ikke alltid at det er de samme barna som er med i alle prosjekter. Et prosjekt kan handle om hva som helst. Det er ikke viktig hvor det kommer fra det viktige er å gjøre barna til hovedpersoner. Prosjekt er en prosess som involverer barnet på en slik måte at det foregår læring og utvikling. Det krever voksne som tør å ikke vite hvor veien ender og som gir barna tid og mulighet til å reflektere. Det er samtidig viktig at personalet utfra Rammeplan og barns behov har en plan for hvilke tema vi vil presentere for barna. Utfordringen blir å pirre barnas nysgjerrighet slik at får lyst å være med i prosjektet. Det kan gjøres ved å ha magiske samlinger, spille teater, lese bøker, reise på tur m.m. I et prosjekt vil flere av fagområdene være representert. Det er de voksnes ansvar å gi prosjektet innspill slik at fagområdene blir dekket inn. Gjennom dokumentasjon og refleksjon underveis og i etterkant av et prosjekt må de voksne finne ut hvilke fagområder prosjektet er innom. Dersom fagområder mangler må de voksne være obs på å få med det som mangler i neste prosjekt. Det er ikke alltid det blir et produkt av prosjektet, men det viktigste er at alle barna opplever at deres ideer og utsagn blir hørt og tatt på alvor og at de føler seg som en del av fellesskapet. Alle prosjekt skal ha et læringsmål og de skal evalueres og dokumenteres med bilder og skrift og barnas synspunkter skal være med. Målsettinger med prosjekt: 1. Barna skal få være aktiv i egen læring. 2. Barna skal få gå i dybden, få se ting fra flere vinkler og filosofere over ulike innspill. 3. Barna skal få et godt samhold seg i mellom. For å oppnå dette må de voksne: - Lytte i stedet for å snakke - Stille spørsmål i stedet for å gi svar - Vise nysgjerrighet i stedet for å gi informasjon - Oppmuntre til utforskning i stedet for å overføre kunnskap I tillegg må de voksne passe på at alle barna blir oppmerksomme på hverandre, lytter og hjelper hverandre. 16

17 SATSINGSOMRÅDER 2014/15 Vi vil i år ha de samme områdene fra Rammeplanen som vi hadde i fjor. Men vi vil ha «Dyrene i Hakkebakkeskogen» av Thorbjørn Egner som bakteppe for alle temaene på alle avdelingene. Historiene i boken kan gi innspill til alle områdene vi kommer innom. Budskapet i boken er enkelt at alle skal være venner og være snille med hverandre. Historiene er enkle og engasjerende for alle barna og det er opp til de voksne på avdelingene å forenkle eller utvide temaene utifra hvilken aldersgruppe det skal passe til. Historiene gir rom for både fakta og undring. Punktene under arbeidet med fagområdene skal flettes inn i disse historiene eller komme i tillegg. Detaljert info om dette vil komme på månedsbrevene fra avdelingene. 17

18 18

19 19

20 SPRÅK OG KULTURELT MANGFOLD Barnehagen skal ha et godt språkmiljø der alle barna blir forstått og blir inkludert i et fellesskap. Førskolealderen er den viktigste perioden for utvikling av språket. Fra barna er helt små er det viktig å tolke den nonverbale kommunikasjonen. Det er viktig at barna får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel. Det språklige samspillet i barnehagen er nært knyttet opp til den uformelle læringen i hverdagen, til leken og til sosial læring og utvikling. Hverdagsaktiviteter som påkledning, måltid, toalett m.m er gode anledninger til å lære begreper, navn, telle osv. Den voksne må aktivt utnytte alle muligheter for samtale, høytlesing, forklaring, sang og lek sammen med barna. En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord er en støtte for utvikling av talespråket. De voksne i barnehagen skal være forbilder for barnas bruk av språk. Er den voksne oppmerksom, interessert og lyttende, svarer barna tilbake med kontakt og kommunikasjon. Når de voksne følger opp barnas tanker og deltar i deres samtale, vil barna også bruke språket mer aktivt. Noen barn har et annet morsmål enn norsk. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Barna lærer norsk i samspill med andre barn og voksne. Aktiv hjelp fra den voksne kan være nødvendig for å gi barnet mestring og hjelp i samspill. Vi har barn fra flere land og med ulike morsmål på alle avdelingene. Det gjør det ekstra viktig å ha stort fokus på språkstimulering. Personalet har utarbeidet en del verktøy (spill, samtalekort, bilder) som brukes til å stimulere barna til å bruke språket aktivt. Verktøyet er også et godt hjelpemiddel til å hjelpe 2-språklige foreldre til å kommunisere med personalet og lære norske begreper. Dette er plansjer med bilder og begreper som foreldrene kan få med hjem og øve på. Vi vil som en del av språkmiljøet flere ganger i uken ha små språkgrupper på avdelingene der vi legger til rette for aktiv bruk av språket gjennom samtaler, lek, spill, sang og høytlesing. Vi fortsetter også med andre språkverktøy som Språksprell, Snakkepakken og Mattesekken som inneholder konkrete tips til hvordan vi kan stimulere barnas språkutvikling. Barnets språkutvikling vil være et tema på foreldresamtaler. Vi har egne kartleggingsverktøy som Askeladdentest og TRAS (tidlig registrering av språk). Dersom personalet utifra observasjoner og kartlegging mener at barnet vil ha bruk for hjelp fra PPT vil dette bli gjort i samarbeid med foreldrene. Vi har og laget til språkkasser som er delt inn etter tema/begreper. Innholdet i kassene tar hensyn til de ulike kulturene som er representert i barnehagen. Sammen med foreldrene ønsker vi å ha prosjekter gjennom året der vi lærer mer om landene og kulturene. Sammen vil vi se på likheter og ulikheter med den norske kulturen. Vi skal i våre prosjekter ha med begreper og innspill fra de ulike språk og kulturer som er representert i barnehagen. Vi skal henge opp flagg og lære noen sentrale ord på de ulike språk. Vi vil av og til ha mat fra andre kulturer på matdagene. Sang, musikk og bevegelse, rim og regler er gode innfallsvinkler for språkstimulering og fellesskap og vil bli mye brukt. 20

21 GRUPPER PÅ TVERS Hver tirsdag vil barna være delt i aldersinndelte grupper: Førskolegruppe - 4 årsgruppe 3 årgruppe 2 årsgruppe 1 årsgruppe. Disse gruppene vil ha ulikt innhold som blir preget av barnas interesser innenfor fagområdene/satsingsområdene. Innhold og planer vil bli lagt ut på barnehagens hjemmeside og sendes på mail til foreldrene. OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Barnehage og skole samarbeider om en god overgang til skolen. Barnehagen forbereder barnet til skolestart og skolen er klar til å ta i mot 6-åringen. Askøy Kommune har utarbeidet en forpliktende handlingsplan og rutine («Fra barnehage til skole») for dette arbeidet for alle barnehager og skoler i kommunen. Handlingsplanen tar utgangspunkt i Rammeplan for barnehager og Kunnskapsløftet for skolene og beskriver hva barnehagebarna skal ha med seg av grunnleggende kompetanse for best mulig å tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger når de starter på 1.trinn. Det er laget et årshjul som både barnehager og skoler skal følge. (Handlingsplan og rutine ligger på barnehagens hjemmeside.) I september har Tveit skole og de omliggende barnehager et møte der vi blir enig om ulike treffpunkt i løpet av året. Vi blir og invitert med på samarbeidsmøter på andre skoler dersom vi har barn som skal begynne der. Førskolegruppen vil ha noen aktiviteter som bare er deres. I desember reiser de til byen for å se på «Nøtteknekkeren» i Grieghallen. På våren kommer det elever fra Tveit skole som vil lese for barna og spise med dem. I mai/juni vil også førskolegruppen ha sin egen avslutningsfest. 21

22 FELLESSAMLINGER Ca. en fredag i mnd skal alle barna samles til en fellessamling med sang, historie, leker. Ansvaret for samlingene går på omgang mellom avdelingene. FELLESAKTIVITETER Aktiviteter Dato Brannvern Uke 42: okt FN-dagen Torsd.23 okt. Juleevangeliet (de eldste) Uke 49: des. Nissefest Fred.5.des Lucia Fred.12.des Andre kulturer Uke 6 Karneval Fred 20.febr. Påskeevangeliet (de eldste) Tirsd.24.mars Vårpuss Uke 19 Mai-leker Onsd.13.mai Trafikkdager mai Sommerturer Uke 20 og 22 Sommerfest Onsd.10.juni Overnatting med En torsd på våren førskolegruppen Dette er i hovedsak aktiviteter som foregår på dagtid og det forventes ikke at foreldrene deltar på dem. Men på FN-dagen 23.oktober inviteres alle foreldre til delta på en utstilling om ettermiddagen der vi selger betasuppe og produkter som barna har laget. Vi vil i år være med på FORUT sin barneaksjon. Foreldrene inviteres til å delta på Luciamarkeringen fred.12.des.om morgenen. Barna går da i Luciatog, synger og tenner gjerne lys. Etterpå blir det servert lussekatter og noe å drikke. Sommerturene blir fra i år delt inn i grupper utfra barnas alder på høsten. 1-2-åringene reiser på gårdsbesøk, 3-åringene reiser på Akvariet, 4-åringene reiser på Fløyen. Førskolegruppen reiser på bytur. Innholdet der kan variere utfra hvilke tilbud som fins i Bergen på den tiden. Sommerfesten arrangeres av samarbeidsutvalget i samarbeid med personalet. Festen holdes ute på lekeplassen vår og foreldre og søsken er velkommen. Barna står for underholdningen og det blir bespisning. Foreldre handler inn og har ansvar for maten. Personalet har ansvar for underholdningen. DOKUMENTASJON Hverdagen og prosjektene dokumenteres underveis. Dokumentasjonsmaterialet er det barna utfører, opplever og det de voksne observerer. Vi tar bilder både i lek og prosjektarbeid. Bilder og tekster blir brukt til å gjenskape det barna har deltatt på. 22

23 Barna får befestet den kunnskapen de har tilegnet seg, og de får vist fram til andre hva de har holdt på med. Barn, foreldre og personale kan samtale om prosessen. Foreldrene får innblikk i barnas hverdag. Barna kan hente inspirasjon ved å se på andres prosjekter. Barnets kompetanse blir synliggjort og de utvikler større selvtillit og selvfølelse gjennom å vise frem arbeidet sitt. En del bilder legges også ut på barnehagens hjemmeside. Bildealbumet er passordbeskyttet. Det innhentes tillatelse fra foreldrene før bilder legges inn på hjemmesiden. Personalet bruker materialet til å videreutvikle den pedagogiske plattformen og gi barna et bedre pedagogisk tilbud. VURDERING Tema for vurdering for dette barnehageåret: Personalets arbeidsmetoder for å vise vårt verdivalg. Kan barn og foreldre merke at vi er blitt tydeligere og mer samstemt mellom avdelingene? Opplever barn, foreldre og personalet trygghet, læring og glede? Barna skal bli spurt i grupper og i barnesamtaler før foreldresamtalene om de: voksne hjelper de når de trenger det har venner får leke sammen med andre barn har lært noe nytt blir glad når de er i barnehagen Foreldrene skal bli spurt i foreldresamtaler og/eller spørreskjema om de: blir møtt om morgenen med et smil og vennlige ord får den informasjonen de trenger om sitt barn er trygg på at barnet deres blir tatt godt vare på merker at personalet er mer samstemt og tydeligere mener at barnet deres får nyttig lærdom og utvikler seg i barnehagen mener at barnet deres opplever mestring og har et godt selvbilde mener at deres og barnas eventuelle behov for ekstra hjelp og støtte blir imøtekommet Personalet skal hele året jobbe spesielt med noen av arbeidsmetodene. De skal plukke ut 3 metoder som vurderes etter ca 1 mnd og finne 3 nye når de mener at de er innarbeidet. 23

24 KOMPETANSEUTVIKLING FOR PERSONALET Askøy Kommune, Fagavdeling barnehage tilbyr en opplæringsrekke over to år. Fokus er de minste barna, minoritetsspråklige barn, barns medvirkning. Opplæringen vil bli gitt på planleggingsdager og fagdager. Hele personalet vil delta på denne opplæringen. Fagavdeling barnehage har også satt i gang et kvalitetsutviklingsarbeid for alle barnehagene i Askøy kommune. Alle de kommunale barnehagene deltar + noen av de private. Arbeidet inneholder: - Utvikling av sentralt planverk, styringsredskaper og system for forsvarlig oppfølging og utvikling av kvalitet (innhold) i tråd med barnehageloven - Organisasjonsutvikling i den enkelte barnehage, med tydelig fokus på læringssyn, barns læring og læringsarenaer. Aktiviteter: - Felles samling for alle ansatte - Lederopplæring for styrere - Pilotopplæring for en gruppe ansatte - Virksomhetsanalyse for hver barnehage Firmaet: «Ringer i vann» har fått oppdraget med å være konsulenter i dette arbeidet og skal bistå barnehagene med å utvikle sitt kvalitetsarbeid til det beste for barna nå og i fremtiden. PLANLEGGINGSDAGER Mandag 15.september Fredag 7.november Fredag 30.januar Fredag 20.mars Fredag 15.mai Disse dagene brukes til kurs og felles planlegging og utvikling av barnehagens tilbud og kvalitet. Barnehagen er stengt for barna disse dagene. 24

25 BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRENE Foreldremøter: Foreldremøter der alle er til stede holdes 1-2 ganger i året. Her blir det gitt en del praktiske opplysninger og barnehagens pedagogiske arbeid blir presentert og diskutert. Vi ønsker også å ta inn gjesteforeleser som tar opp ulike temaer. På det første foreldremøtet om høsten blir det valgt foreldrerepresentanter til barnehagens samarbeidsutvalg. Det blir foreldremøte for overgang barnehage skole i februar der det vil være representanter både fra barnehagen og skolen til stede. Foreldreråd og samarbeidsutvalg: For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget er et samarbeidsutvalg mellom foreldre, ansatte og eier. Utvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for de som på ulike måter har ansvar for barnehagens drift og innhold. De valgte representantene er med på alle møtene samarbeidsutvalget for barnehagen har, og velges for ett år om gangen. Samarbeidsutvalget i Tveit barnehage arrangerer sommeravslutning for barn, foreldre og personalet. Foreldrerepresentantene tar ansvar for å ta med barnehagens fane i 17.maitoget på Tveit. Foreldresamtaler: Vi har en startsamtale med alle nye barns foreldre enten før de begynner eller like etterpå. I denne samtalen blir det snakket om tiden med barnet fra svangerskap til det begynner i barnehagen, og tema som oppdragelse, psykisk helse og bruk av rusmidler. Foreldrene bestemmer selv hvor mye de vil fortelle, men fokuset skal hele tiden være barnas beste. Etter dette får alle foreldrene tilbud om en samtale en gang pr. halvår. Vi vil da følge opp det som ble snakket om i startsamtalen, utveksle erfaringer og informasjon om barnet i den hensikt å bli enda bedre kjent med barnet og dermed kunne gi barnet et så godt opphold i barnehagen som mulig. 25

26 På disse samtalene er pedagogisk leder med og barnets primærkontakt hvis det passer. Styrer kan ved behov og ønske også være med. Foreldrene vil få et skjema med punkter som blir utgangspunktet for samtalene. Personalet bruker forskjellige observasjonsmetoder gjennom hele året for å finne ut hvor hvert enkelt barn befinner seg i utviklingen, hvordan forholdet barn - barn og barn - voksne er og hvordan hverdagssituasjonene fungerer for hvert enkelt barn. Foreldrene vil også bli bedt om å svare på ulike skjema i forhold til eget barn. ASQ og ASQ-SE. De to siste er kartleggingsverktøy som foreldrene fyller ut og som skal hjelpe barnehagen til å tilpasse hverdagen til barnet og kunne forebygge psykiske vansker/utviklingsvansker så tidlig som mulig. Her vil PPT være behjelpelig dersom vi ser noe som ikke stemmer med forventet utvikling. I god tid før skolestart holdes en foreldresamtale der en avklarer hvilke opplysninger om barnet som skal videreformidles fra barnehagen til skolen. Foreldrebesøk i barnehagen: Foreldrene er velkommen til å være i barnehagen sammen med barna. Personalet ønsker at foreldrene kan få oppleve barnets hverdag i barnehagen. Det gir større trygghet for foreldrene og bedre kontakt med personalet. Samtidig skal en være obs på at barna kan oppleve dette forskjellig. For noen vil det være forvirrende at foreldrene er for lenge i barnehagen og det kan gjøre avskjeden vanskelig. En god regel er å snakke med personalet på avdelingen og bli enig om hva som fungerer best for ditt barn. Primærkontakt: Personalet har hovedansvaret for en gruppe barn hver. Primærkontakten skal ta i mot og eller være til stede når barnet blir hentet og følge med barnet gjennom dagen i lek og hverdagsaktiviteter. Dette lar seg ikke alltid gjennomføre pga. vakter, møter, grupper o.a., men de vil likevel ha den beste kontakten med barnet i løpet av dagen. Målet med å ha primærkontakt er å få trygghet blant barna, bli godt kjent med barn og foreldre, og sikre alle barna et godt pedagogisk tilbud. Foreldrene vil bli presentert for sin primærkontakt ved barnehageårets start. ANNEN INFORMASJON I garderoben og på utgangsdøren blir det hengt opp skriv og nødvendig informasjon. Hver måned blir det lagt ut en månedsplan eller infoskriv for gruppene/avdelingene på barnehagens hjemmeside og i garderoben. Skrivene blir også sendt til foreldrene på mail. TELEFON: Foreldre kan når som helst ta kontakt med styrer, pedagogisk leder eller primærkontakt pr. telefon for å snakke om sitt barn. KOSTPENGER Vi har smørelunsj hver dag. Denne ordningen fortsetter så lenge foreldrene er enig i det. 26

27 Barnehagen kjøper melk, brød og pålegg eller annen enkel mat til lunsjen. Vi legger stor vekt på å tilby barna et sunt og variert kosthold med innslag av fiskepålegg hver dag og enkle varmretter laget mest mulig fra grunnen. Barna skal få være med i matlagingen. Som drikke serverer vi melk og vann. Vi kjøper også frukt til ettermiddagsmaten og til bursdagsfeiringer. For dette betaler foreldrene en sum ekstra sammen med barnehageregningen. De barna som skal spise frokost i barnehagen har med matboks. Det kan være lurt å ha med en ekstra skive i boksen for de som trenger litt mer enn frukt til ettermiddagsmåltidet. Vi oppfordrer til å ha grovt brød med sunt pålegg og gjerne noen frukt/grønnsaksbiter i matboksen. DAGSRYTMEN Kl. 7.30: Barnehagen åpner. Barna blir tatt i mot i garderoben av tidligvakten. Kl. 8.00: Frokost. Barna som skal spise bør være kommet til da. Barna har medbrakt matpakke. Kl. 8.30: Lek. Kl : Grupper/lek/tur/forberede måltid. Kl : Formiddagsmat. Kl : Sove/hvilestund for de som trenger det. Utelek for de andre. Kl : Ettermiddagsmåltid inne eller ute. Kl : Lek inne eller ute. Kl : Barnehagen stenger. SAMARBEID OG PLANLEGGING Avdelingsmøter: Ukentlige planleggingsmøter der hele avdelingspersonalet samt styrer deltar. Personalet på motsatt avdeling passer barna. Kommende uker blir planlagt, gjennomførte planer evalueres og barneobservasjoner gjennomgås. Pedagogisk ledermøter: Ukentlige møter der pedagogiske ledere og styrer diskuterer praktiske og pedagogiske oppgaver, evaluerer arbeidet, planlegger innkjøp og planlegger møter med instanser utenfor barnehagen. Ressursteam: Månedlige møter der styrer og 2 andre fra personalgruppen diskuterer tiltak for barn som personalet og/eller foreldre er bekymret for og trenger ekstra hjelp og støtte. 2-3 ganger i året vil representanter fra PPT, Barnevern, Helsesøster, Fysioterapeut delta på møtet for å gi råd og veiledning og holde seg orientert om barnehagens arbeid og utfordringer. I konkrete saker om enkeltbarn vil alltid foreldrene bli bedt om samtykke på forhånd. Planleggingsdager: 27

28 Barnehagen har 5 planleggingsdager pr. år. Disse dagene er barnehagen stengt. Dagene brukes til kurs, årsplanarbeid, det pedagogiske arbeidet planlegges og evalueres og fellesarrangementer planlegges. Fagdager: 2-4 samlinger i året der personalet kan melde seg på kurs som arrangeres av Fagavdeling barnehage. Administrasjonsmøter og sektormøter: Styrer deltar i møter med barnehagesjef og andre styrere for å diskutere felles pedagogiske og administrative oppgaver. OPPLYSNINGSPLIKT TIL BARNEVERNTJENESTEN: 22 i barnehageloven Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal personalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker. PRAKTISKE OPPLYSNINGER Telefonbeskjeder: Mange aktiviteter starter kl og før barna går til dagens aktivitet er det en samling på avdelingen der barna får vite hva som skal skje den dagen. Vi ønsker derfor at alle barna skal være kommet til kl Ønsker dere å komme senere, vil vi at dere ringer eller sender melding helst før kl Vi har morgenmøtekl.8.45 der vi går gjennom dagen og fordeler personalet dersom det er fravær. Dere må også ringe/sende melding dersom barnet ikke kommer i barnehagen en dag. (er syk/har fri) Ekstra tøy: Det er viktig at barna har reserveklær i barnehagen. Det må ligge minst et helt skift i skuffen/kurven. Dere må selv følge med på hva som mangler, men personalet vil også gi beskjed når de ser at noe mangler. Barna må også ha innesko som sitter godt på beina. Helst ikke for varme. Regntøy: Barna må ha regntøy og støvler i barnehagen hver dag. Regntøyet må taes hjem til vask hver fredag. Om vinteren må barna ha støvler stående i tillegg til de støvlettene de går med. Merking av klær: For at personalet skal kunne skille barnas klær fra hverandre må alle klær og sko være merket med navn. Bestillingsskjema for navnelapper kan dere få i barnehagen. 28

29 Tørkeskap: Sjekk tørkeskapet hver dag før dere går hjem. Henting av barna: Dersom en annen enn de som vanligvis henter barnet skal hente en dag, må dere gi beskjed om det. Medisinering: Dersom barnet skal ha medisin i barnehagetiden, må dere fylle ut skjema som dere får i barnehagen. Det er dere foreldre som har ansvaret for medisineringen, men personalet kan påta seg oppgaven med å gi medisinen dersom de får nok opplæring. Medisinen må være merket med navn og dosering. Det kan mange ganger være mulig å få medisin som bare skal taes morgen og kveld, så det vil være til stor hjelp for oss hvis dere spør legen om barnet kan få det. Ferier: I følge vedtektene for askøy kommunes barnehager skal barna ha 4 uker ferie i løpet av skolens sommerferie. Den 5. ferieuken kan tas på barnehagens planleggingsdager. Det viser seg at mange barn har ferier/fridager i tillegg og det kan bli flere samtidig i skolens ferier/fridager. Dette gir oss anledning til å la personalet ta ut sine avspaseringsdager og 5.ferieuke uten at det går på bekostning av barna. Det er en utfordring for barnehagen å få tak i flinke vikarer samtidig som vi har et vikarbudsjett som vi helst vil bruke når vi har sykdom blant personalet. For å få oversikt over hvor mange barn som skal ha fri og kunne planlegge personalets fridager vil vi spørre foreldrene om barna skal ha fri i skolens høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie og andre fridager. 29

30 PERSONALOVERSIKT Maurtuen: Randi Irene Sel Skråmestø, pedagogisk leder Ellen Pedersen, barne-og ungdomsarbeider Torill Meyer, barnepleier Merete Espeseth, assistent 30% Cathrine Pedersen, lærling Vepsebolet: Eva Stikholmen, pedagogisk leder Inger-Marie Lygre, assistent Åse Langøy, assistent 80% Merete Espeseth, assistent 60% Harestuen: Laila Solheim Thu, pedagogisk leder Marianne Heimdal, barne-og ungdomsarbeider Lena Kristin Jakobsen, assistent Anette Bårdsen, førskolelærer 80% Revestuen: Anita Bjerk, barnepleier, fungerende ped.leder Belinda Vestnes Grøtte, barne-og ungdomsarbeider 80% Marianne Helgheim, førskolelærer Anette Bårdsen, førskolelærer 20% Ledelse: Irene Steffensen, styrer Kristin Steffensen, assisterende styrer Renholder: Vigdis Olsen Vikarer: Rebekka Torgersen Maria Persson 30

31 31