- CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE (COPM) - GOAL ATTAINMENT SCALING (GAS) - SMART-MÅL

Transkript

1 1 - CANADIAN OCCUPATIONAL PERFORMANCE MEASURE (COPM) - GOAL ATTAINMENT SCALING (GAS) - SMART-MÅL Kurs i hverdagsrehabilitering Oslo april 2013 Spesialergoterapeut Anne Bough Winsnes, St. Olavs Hospital HF. Klinikk for fysikalskmedisin og rehabilitering, avdeling for ervervet hjerneskade

2 2 Aktualitet: Ansvar og meistring: St. meld. 21 (1998/99): Rehabilitering er «tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukeren sin egen innsats for å oppnå best mulig funksjons og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet» Aktiv omsorg: St. meld. 25 (2005/06) «Mestring, muligheter og mening» Samhandlingsreformen: St. meld. 47 (2008/09): opptrening og trening på daglige gjøremål er et viktig tiltak for å kunne bo i eget hjem. Hverdagsrehabilitering - rapport om «Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering» (Ness et al., 2012)

3 3 Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap COPM GAS SMART- mål Erfaringsbasert kunnskap COPM GAS SMART-mål Brukerkunnskap

4 The Canadian Model of 4 Occupation Performance and Engagement (CMOP-E) Bygger på systemteori: dynamisk modell - mennesket, aktivitet og omgivelser Årsak til utvikling av CMOP-E var krav om dokumentasjon: tydeliggjøre ergoterapi og effekt av tiltak Tydeliggjøre ET fokus på aktivitetsutførelse Økt brukerfokus Kan brukes som en ergoterapeutisk forståelsesramme (Kjeken og Sand-Svartrud 2012)

5 Canadian Occupational 5 Performance Measure (basert på CMOP-E) Intervju og skåringer er inndelt i 4 trinn: 1. Beskrive aktivitetsproblemer: innenfor personlige daglige aktiviteter, produktivitet og fritid 2. Vurdere betydning: hvordan pasienten prioriterer sine daglige aktiviteter 3. Skåre utførelse og tilfredshet med utførelse 4. Oppfølging og revurdering (Kjeken og Sand-Svartrud 2012)

6 6 Formål med COPM: Danne grunnlag for målsettingsprosess og plan for behandling og/eller rehabilitering Øke brukerens deltagelse i ergoterapiprosessen Måle endringer i pasientens oppfattelse av egen aktivitetsutførelse i løpet av ergoterapiintervensjonen Evaluere nytten av de tiltak som gjennomføres og revurdering Bidra til å forbedre ergoterapipraksis (Diog et al., 2010, Hagby og Zetterberg 2011, Colquhoun et al 2012)

7 7 Erfaring ved bruk av COPM Fremmer brukermedvirkning og får frem meningsfulle aktiviteter for brukeren (Law et al 1990, Hagby & Zetterberg 2011, Colquhoun et al 2012, Conradi og Rand-Henriksen 2004) Kan brukes som førstegangssamtale, struktur (Hagby & Zetterberg 2011, Kjeken og Sand-Svartrud 2012) Identifiserer mer klientsentrerte og realistiske mål (Hagby&Zetterberg 2011, Colquhoun et al 2012) Identifiserer mer aktivitetsrettede problemer (Colquhoun et al 2012, Hagby & Zetterberg 2011) Tidkrevende? (Hagby & Zetterberg 2011, Doig et al., 2010) Bruke deler av COPM (Kjeken og Sand-Svartrud 2012)

8 8 Erfaring ved bruk av COPM Forutsetter at brukeren kan kommunisere, har selvinnsikt og vurderingsevne (Kjeken) Kvalitetssikrer ergoterapitilbudet (Doig er al., 2010) Teamet får økt kunnskap om klientens oppfatning av forbedring i egen aktivitetsutførelse (Colquhoun et al 2012) Egner seg som grunnlag for tverrfaglig samarbeid (Colquhoun et al., 2012) Et nyttig verktøy innen kommunehelsetjenesten (Hagby og Zetterberg 2011) Utfordringer ved bruk av COPM

9 9 Goal Attainment Scaling Opprinnelig brukt for å evaluere behandling gitt innen psykiatrien (Kirseuk & Sherman, 1968) Brukes til alle aldersgrupper, Ikke knyttet til bestemte diagnoser, behandlingsmetoder eller faggrupper (Turner-Stokes et al., 2009) En metode for å sette individuelle, målbare behandlingsmål og egnet til å måle virkning av intervensjon (Kirseuk & Sherman, 1968, Mastos et al., 2001, BovendÈerdt et al., 2009)

10 10 GAS Definere et eller flere unike og spesifikke mål for hver enkelt bruker Spesifisere en gradert måleskala med 5 nivåer. Det er viktig at det er tydelige skiller mellom nivåene, det gjør det enkelt å vurdere måloppnåelse Intervensjon: hyppighet av trening (eks intensiv treningsperiode som er tidsavgrenset) Bruke måleskalaen for å evaluere brukerens funksjonelle endring etter en tidsavgrenset periode (Elvrum 2006) Spesialergoterapeut Anne Bough Winsnes, Fys Med Lian

11 11 Praksiseksempel på GASskala: «Lage middag» -2: Lager ikke middag (brukers utgangspunkt) -1: Lage middag sammen med andre (delta i lunsjgruppe) (bedring, mindre enn forventet) 0: Lage middag alene (forventet måloppnåelse) +1: Lage middag alene til 4 personer (litt bedre resultat enn forventet) +2: Lage middag alene til 8 personer (mye bedre resultat enn forventet)

12 12 Erfaring med GAS Terapimålene ble tydeligere for bruker og terapeut (Mastos et al., 2007, Turner-Stokes et al., 2009) Målrettet trening (Mastos et al., 2007) Registrerer små relevante og meningsfulle endringer aktivitetsutførelse (King et al., 1999, Mastos et al., 2007, Turner-Stokes et al., 2009, BovendÈerdet al., 2009, Doig et al., 2010, Ertzgaard et al., 2011) Øker brukerens tilfredshet, motivasjon, engasjement meningsfylte aktiviteter (Mastos et al., 2007, Ertzgaard et al., 2011)

13 13 Erfaring med GAS Fanger opp og gir kvalitativ informasjon om brukerens prioritering av mål for behandlingen og betydningen av disse (Turner-Stokes et al., 2009) Gir en kvantitativ vurdering av måloppnåelse (Turner-Stokes et al., 2009) Prosessen med å sette mål og dialogen mellom bruker og terapeuten gir mulighet til å avklare gjensidige forventninger til resultatet (Turner-Stokes et al., 2009, Ertzgaard et al., 2011) Forbedrer kvaliteten og resultatet av behandlingen (BovendÈerdt et al., 2009, Doig et al., 2010)

14 14 Erfaring med GAS Tverrfaglig samarbeid ved målformulering: klarere mål for bruker og teamet (BovendÈerdt et al. 2009, Ertzgaard et al., 2011) GAS-skala videreføres etter utskrivelse fra institusjon til kommunehelsetjenesten Erfaring med bruk av COPM og GAS sammen (Doig et al., 2010) Å definere 0 og minusnivå, kan være demotiverende for bruker og teamet rundt (Ertzgaard et al., 2011) Tidkrevende å fylle ut skalaen med 5 potensielle tilstander for hvert mål og gjøre det raskt og enkelt (BovendÈerdt et al., 2009, Turner-Stokes et al., 2009, Tuntland 2011)

15 15 SMART(E) mål (S)pesifikke (M)ålbare (A)ksepterte (R)ealistiske (T)idsbestemt (E)valuerbare (BovendÈerdt et al., 2009, Mastos et al., 2007)

16 5 Implementeringsstrategier 16 ved oppgaveorientert trening (Hubbard et al., 2009, i samsvar med Mastos et al., 2007)) a) Relevant for bruker og omgivelsene b) Tilfeldig rekkefølge i utførelse av aktiviteten c) Repetisjoner d) Mål om å utføre hele aktiviteten e) Forsterket med positiv feedback

17 Kurs i 17 hverdagsrehabilitering: Eksempel på bruk av COPM og GAS

18 18 DAME 65 ÅR: Bor alene i en leilighet i omsorgsbolig Går uten hjelpemidler; korte avstander Bruker scooter når hun skal ut på lengre turer (butikk og lignende) Angst og depresjoner Stresskardiomyopati (respirator) Redd for hva alle andre tenker Går til fysioterapi 2 ganger i uken

19 19 Målsetting Scooterkjøring inne på butikken Strikking

20 20 Resultat av COPM (Før treningsperioden) Kjøre scooter inne på butikken Betydning: 8/9 Utførelse: 0 Tilfredshet: 0

21 21 Scooterkjøring inne på butikken -2 Kjører scooter ute (uten følge) -1 Kjører scooter ute (uten følge) og inn på butikken m/følge 0 Kjører scooter ute (uten følge), inn på butikken m/følge, mellom hyllene framover +1 Kjører scooter ute (uten følge), inn på butikken u/følge, mellom hyllene framover +2 Kjører scooter ute (uten følge), inn på butikken u/følge, mellom hyllene framover og bakover

22 22 Resultat av COPM (Før treningsperioden) Begynne å strikke igjen Betydning: 7 Utførelse: 0 Tilfredshet : 0

23 23 Strikking -2 Strikker ingenting -1 Strikke ingenting, men tar frem utstyret 0 Ta frem utstyret og strikker 1 gang i uken +1 Ta frem utstyret og strikke 2-3 ganger i uken +2 Ta frem utstyret og strikke 2-3 ganger i uken. Strikke ett sokkepar.

24 24 Tilrettelegging på butikken Snakke med sjefen for å få lov Flytte på diverse hyller som var plassert rundt alle svinger Flytte søppelbøtta ute, for å komme seg inn døra

25 25 Resultat av COPM (Etter treningsperioden) Kjøre scooter inne på butikken Betydning: 8/9 Utførelse: 9 Tilfredshet: 7

26 26 Resultat av COPM (Etter treningsperioden) Begynne å strikke igjen Betydning: 7 Utførelse: 8 Tilfredshet: 8

27 27 Resultat Kjøre scooter inne i butikk - Etter 3 ganger på butikken ble hun klar for å dra ditt alene. Hun klarte seg bra og etter endt treningsperiode på 3 uker begynt hun å være komfortabel med å kjøre scooter inne på butikken alene. 4 uker etter at alt startet har hun nådd 2+ målet. - Synes denne måten å jobbe på var bra, og noe helt annet enn det hun har gjort tidligere. Fikk tenke mer på sin egen situasjon og tenke på hva som er viktig for henne.

28 28 Kilder BovendÈerdt TJH, Botel RE, Wade DT. (2009) Writing SMART rehabilitation goals and achieving goal attainment scaling: a practical guide. Clinical Rehabilitation 23: Bredland, Ebba, Linge, Oddrund og Vik, Kjersti (2002) Det handler om verdighet. Ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid. Gyldendal Akademiske Colquhoun HL, Letts LJ, Law MC, MacDermid JC, Missiuna CA. (2012). Administration of the Canadian Occupational Performance Measure: Effect on practice. Canadian Journal of Occupational Therapy, 79, Conradi, Sven og Rand-Henriksen, Svend (2004) Rehabiliteringsprosessen. I Wekre, Lena Lande og Kjersti Vardeberg, Lærebok i rehabilitering. Når livet blir annerledes Doig E, Fleming J, Kuipers P, Cornwell PL. (2010) Clinical Utility of the Combined use of the Canadian Occupational Performance Measure and Goal Attainmet Scaling. The American Journal of Occupational Therapy, 64: Elvrum A-K. (2006): Målrettet trening basert på motorisk læring en metodisk framgangsmåte basert på Goal Attainment Scaling. Utarbeidet av ergoterapeuter. Norsk ergoterapeutforbund.

29 29 Kilder Ertzgaard P, Ward AB, Wissel J, Borg J. (2011) Practical considerations for goal attainment scaling during rehabilitation following aquired brain injury. Journal Rehabilitation Medicin 43:8-14 King GA, McDougall J, Palisano RJ, Gritzan J, Tucker MA (1999): Goal attainment scaling: Its use in evaluating pediatric therapy programs. Physical & Occupational Therapy in Pediaatrics, 191: Kirseuk TJ, Sherman MSR (1968) Goal attainment scaling: A general method for eveluating comprehensive community mental health programs. Community Mental Health Journal, 4 (6): Kjeken, I. og Sand-Svartrud, AL (2012): The Canadian Occupational Performance Measure brukt i rehabilitering. Ergoterapeuten nr. 01, 2012 Hagby, C og Zetterberg, A. (2011): Hvordan kan ergoterapeuten fremme brukermedvirkning i rehabiliteringsprosessen. Ergoterapeuten nr. 01, 2011 ergoterapeuten Hubbard IJ, Parsons MW, Neilson C, Carey LM. Task-spesific training: evidence for and translation to clinical practice. (2009) Occupational Therapy Int 16 (3-4):

30 30 Kilder Mastos M, Miller K, Eliasson AC, Imms C. (2007) Goal-directed training: linking theories of treatment to clinical practice for improved functional activities in daily life. Clinical Rehabilitation 21:47-55 Stortingsmelding nr. 21 ( ) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapelig rehabiliteringspolitikk. Sosial og helsedepartementet Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlimgsreformen. Helse og omsorgsdepartementet Tuntland, H. (2011): en innføring i ADL. Teori og intervensjon. 2.utgave. Høyskoleforlaget. Kristiansand Turner-Stokes L, Williams H, Johnson J (2009) Goal attainment scaling: doas it provide added value as a person-centered measure for evaluation of outcome in neurorehabilitatin following acquired brain injury? Journal of rehabilitation Medisine, 41: