Regionsenter Trondheim Funksjon i et regionalt perspektiv
|
|
- Gro Ellefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Regionsenter Trondheim Funksjon i et regionalt perspektiv Joar Nordtug NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000
2 Tittel Forfatter : REGIONSENTER TRONDHEIM FUNKSJON I ET REGIONALT PERSPEKTIV : Joar Nordtug NTF-arbeidsnotat : 2000:5 Prosjektnummer : 1272 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Referat Emneord : Funksjonen til Trondheim i et regionalt perspektiv : Trondheim kommune : Joar Nordtug Dato : Juni 2000 Antall sider : 63 Pris : 50,- Utgiver : Arbeidsnotatet dokumenterer sammenstilt materiale om Trondheim/Trøndelag, med fokus på regionsenterfunksjonen og Trøndelag som en funksjonell region. : Regionsenter, Funksjonell region, Trøndelag : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefax
3 i FORORD I forbindelse med oppstart av kommuneplanprosessen har Trondheim kommune valgt å inkludere det regionale perspektivet som grunnlag for dette arbeidet. Dette arbeidsnotatet utgjør en sammenstilling av eksisterende kunnskap om utviklingstrekk i Trøndelag. Arbeidsnotatet utgjør grunnlag for et foredrag om temaet som ble holdt for Trondheim kommune. Kommunaldirektør Magnus Heide Westerberg har vært kontaktperson hos oppdragsgiver, der også Arnt Ove Okstad har bidratt til utformingen av presentasjonen. Hos Nord-Trøndelagsforskning er arbeidet utført av Joar Nordtug. Vi takker for et positivt og givende samarbeid i forbindelse med gjennomføringen av arbeidet. Steinkjer juni 2000 Joar Nordtug prosjektleder
4
5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER i iii v vi 1. Innledning og bakgrunn 1 2. Funksjonell region 3 3. Mulighetens region 7 4. Arbeidsplasser og bosetting Det nye arbeidslivet Funksjon til regionsenter 17 LITTERATUR 21 VEDLEGG: Utskrift av lysark (PowerPoint) 22
6
7 v FIGURLISTE Figur side 1: Deler av Trøndelagsregionen med regionsenteret Trondheim 1 2: Fordeling av godstransportmengder til/fra Nord-Trøndelag 4 3: Fordeling av personreiser til/fra Nord-Trøndelag 4 4: Beregnet sysselsettingseffekt som følge av planlagte tiltak på Fiborgtangen (Westeren 1999) 8 5: Beregnede muligheter for økt verdiskapning innenfor fiskeri og havbruk (Arbeidsgruppen for havbruk 1999) 8 6: Kart som viser strategi for å oppnå en reisetid på en time med tog mellom Steinkjer og Trondheim (Nordtug og Sand 2000) 10 7: Sammenstilling av endring i sysselsetting og antall innbyggere etter regiontype for perioden : Sammenstilling av bopreferanser i 1967 og 1992 (Hansen og Selstad 1999) 12 9: Sammenstilling av bopreferanser til personer som er misfornøyd med nåværende bosted (Hansen og Selstad 1999) 13 10: Skissemessig framstilling av infrastruktur i IT-byen Steinkjer (Kilde: IT-byen Steinkjer) 16
8 vi TABELLER Tabell side 1: Sammenstilling av karaktertrekk ved gårsdagens og fremtidens arbeidsplass (Roland (red.) et al. 2000) 15
9 1. Innledning og bakgrunn Det er fokusert på utviklingen i Trøndelag sett under ett i flere sammenhenger den senere tid. Både muligheter og utfordringer i regionen gir grunnlag for denne tilnærmingen. Innholdet eller grunnlaget for fokus varierer fra konkrete samarbeidsløsninger som for eksempel Trondheimsfjorden Havn, til diskusjoner om administrative eller organisatoriske tilpasninger på kort og lang sikt ("Stor-Trøndelag"). I disse diskusjonene formuleres ikke grunnleggende spørsmål ved om Trondheim er regionsenter, men hva denne funksjonen innebærer framstår som uavklart. 1 Figur 1: Deler av Trøndelagsregionen med regionsenteret Trondheim Trondheim kommune ønsker å bidra til å konkretisere regionsenterfunksjonen, og vil gjennomføre en intern diskusjon om aktuelle muligheter og tilpasninger i forbindelse med oppstart av kommuneplanarbeidet. Med dette utgangspunkt har det vært hensikten å belyse følgende problemstillinger i arbeidet: Hvilke utviklingstrekk er av stor betydning for regionsenterfunksjonen? Hvilke forskjeller i tilpasninger av forholdet region og regionsenter må foretas innenfor henholdsvis bosettingsmønster og næringsstruktur?
10 2 Hvilke forventninger er knyttet til funksjonen som regionsenter? Er det samsvar mellom forventninger fra regionsenteret og fra regionen? Hvilke tilpasninger krever regionsenterfunksjonen? Er det konflikter mellom "eksterne" (regionale) og "interne" (kommunale) behov? Med utgangspunkt i disse problemstillingene er det foretatt en fokusering av utviklingstrekk i regionen og forhold som er av stor betydning for utviklingen framover. Forholdet mellom regionsenteret Trondheim og regionen er gjennomgående tema i presentasjonen.
11 2. Funksjonell region Funksjonelle regioner betegner områder som er definert ut fra ett eller flere saksområder for samarbeid, basert på en regional arbeidsdeling (St.meld. nr 33 ( )). Regionbegrepet er etter hvert benyttet i så mange betydninger at det er nødvendig å presisere betydningen. Ifølge Selstad (1999) er det viktigste skillet mellom funksjonelle og homogene regioner. De homogene regionene er ensartede med hensyn til en eller flere variable, og de funksjonelle regioner er avgrenset etter et funksjonalitetsprinsipp. I tillegg utgjør perseptuelle regioner en egen type som er bestemt av folks mentale bilder og følelser av det geografiske rommet. I dette arbeidsnotatet benyttes region utelukkende i betydningen funksjonell region. Samarbeid mellom Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har vært formalisert for enkelte virksomhetsområder (Fiskerisjefen, Kystverket, Luftfartsverket, NSB/Jernbaneverket), men de senere år er det tydelige tegn på utviklingen av en funksjonell region ved at samarbeidet utvides med flere tema, samtidig som det intensiveres innenfor det enkelte samarbeidsområde. Forslag til nye fylkesplaner som er lagt fram i begge fylkene nå har vært gjenstand for mer omfattende koordinering enn tidligere. Eksempler for øvrig på konkrete og omfattende samarbeidsløsninger finner vi innenfor helsesektoren (Helseregion 4), og i forbindelse med utarbeidelsen av lokale utfordringsdokument til Nasjonal transportplan. Kommunikasjonene viser hvordan innbyggerne i regionen tilpasser seg i forhold til eksisterende rammebetingelser. Med utgangspunkt i at transport utgjør en kostnad for å oppnå nytte, kan transport benyttes som en indikator på samarbeid og samspill innenfor nærings- og samfunnsliv for øvrig. Figur 1 og 2 nedenfor viser at transporten mellom de to Trøndelagsfylkene er dominerende i forhold til andre eksterne person- og godstransporter. Aksen Steinkjer - Trondheim kan derfor betraktes som en hovedpulsåre i Midt-Norge: 3
12 TONN PR ÅR NORD- NORGE SØR- TRØNDELAG VEST- LANDET ØSTLANDET UTLANDET LUFT SJØ BANE BIL BIL BANE SJØ LUFT Figur 2: Fordeling av godstransportmengder til/fra Nord-Trøndelag (Statens vegvesen i Nord-Trøndelag1998) PERSONREISER I NORD- NORGE SØR-TR.LAG VEST- LANDET ØST- LANDET LUFT SJØ BANE VEG VEG BANE SJØ LUFT Figur 3: Fordeling av personreiser til/fra Nord-Trøndelag (Statens vegvesen i Nord-Trøndelag1998)
13 5 Figur 2 og 3 viser også at bil er fullstendig dominerende som transportmiddel både for godstransport og persontransport. Tilsvarende hovedinntrykk er også beskrivende for reiser til/fra Sør-Trøndelag. Reisemønsteret i regionen (Innherred- Trondheim) har endret seg de senere år. Tidligere er det registrert en inndeling i to pendlingsområder: Stjørdal/Trondheim og Innherred (Steinkjer/Levanger/Verdal/Inderøy). Utviklingen de senere år viser at dette skille er mindre tydelig, og at regionen er i ferd med å bli ett arbeidsmarked. I kombinasjon med IKT-løsninger innebærer dette en funksjonalitet som gir helt nye rammebetingelser for næringsvirksomhet og bosetting i regionen. Mulighetene kan utvides ytterligere ved investeringer i infrastruktur. Utgangspunktet for dette arbeidsnotatet er at regionen Innherred - Trondheim er viktig både for Nord- og Sør-Trøndelag i dag, og at registrerte utviklingstrekk tilsier at funksjoner innen dette området vil bli ytterligere styrket i årene framover. Dette omfatter også formalisert administrativt samarbeid, men i denne sammenheng er arbeids- og bosettingsutviklingen i regionen av størst interesse. Dette arbeidsnotatet vil ikke berøre spørsmål vedrørende administrativ inndeling.
14
15 3. Mulighetens region Regionen er betegnet som mulighetenes region, noe som er dokumentert og begrunnet i flere sammenhenger, blant annet i nylig framlagte forslag til Strategisk næringsplan for Trondheim. I dette dokumentet er begrep "Trondheim og Trøndelag", Trøndelagsregionen og Trondheimsregionen uttrykk for samspillet i Midt-Norge sett fra Trondheim. Perspektivet for næringsutvikling i Trondheim er derfor i stor grad basert på muligheter i regionen. Det foreligger dokumentasjon på en rekke konkrete tiltak og utviklingstrekk i regionen som hver for seg innebærer vesentlige endringer. Listen nedenfor viser noen eksempler på viktige momenter ved vurdering av utviklingen framover: Investeringer i PM4 og returfiberanlegg på Skogn Planer for bygging av gassrørledning og kraftvarmeverk på Skogn Utbygging av RIT 2000 Potensiale for økt verdiskaping innenfor fiske/havbruk Økte andeler av investeringer, drift og vedlikehold av installasjoner på Midtnorsk sokkel Omstilling ved Aker Verdal Listen overfor er eksempler på viktige faktorer når trekk ved utviklingen i Midt-Norge skal beskrives. Flere av de forhold som er nevnt vil berøre og være av betydning for store deler av regionen. Naturressursene er lokalisert i omlandet, og det foreligger eksempler på at effektene av industrietableringer ett sted i regionen kan gi betydelige ringvirkninger i andre deler. Ett eksempel på dette er planlagte tiltak på Fiborgtangen ved PM4, gasskraftledning, gasskraftverk og tilhørende aktiviteter. Westeren (1999) viser at ringvirkningene av denne etableringen i Nord-Trøndelag er størst i Sør-Trøndelag. Figur 4 nedenfor viser fordelinger av virkninger og ringvirkninger uttrykt ved antall årsverk som følge av planlagte etableringer på Fiborgtangen. 7
16 ANTALL SYSSELSATTE Aktiviteter Ringvirkninger NT Ringvirkninger ST Figur 4: Beregnet sysselsettingseffekt som følge av planlagte tiltak på Fiborgtangen (Westeren 1999) Arbeidsgruppen for havbruk, som ble oppnevnt av oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi, har dokumentert hvilke muligheter som foreligger for å oppnå verdiskapning innenfor fiskeri og havbruk: MRD. KR Tradisjonell fiskerinæring Nye arter Fór, høyproduktive havomr. Laks og laksefisk Biokjemikalier, energibærere Utstyr og kompetanse Figur 5: Beregnede muligheter for økt verdiskapning innenfor fiskeri og havbruk (Arbeidsgruppen for havbruk 1999)
17 9 Eksemplene som er framstilt i figur 4 og 5 gir grunn til å anta at det funksjonelle samarbeidet innen regionen vil bli enda viktigere i årene framover. I tillegg foreligger utviklingstrekk som ikke er spesifikke for regionen, men som i større grad kan betegnes som felles utviklingstrekk for flere regioner. Overgangen fra kapitalintensiv til kunnskapsintensiv produksjon er ett eksempel på slike trender. Økt mobilitet i kombinasjon med større muligheter innenfor IKT er et annet eksempel. Innenfor den aktuelle regionen er det også spesiell betydning knyttet til at bindingen mellom tilstedeværelse av en naturresurs og næringsvirksomhet stadig blir svakere. Hansen og Selstad (1999) peker på at industrien ble betraktet som den store distriktsutbyggeren i Norge fram til slutten av 70-tallet. Etter at industriveksten avtok bidro vekst innenfor tjenesteyting til distriktsutvikling, ikke minst som resultat av den offentlige tjenesteytingen. Denne veksten har også avtatt, nesten før disse næringene har blitt betraktet som distriktsutbyggere. Signalene som registreres nå er økt effektivisering og stagnasjon/reduksjon av den offentlige tjenesteytingen (Årstale Norges Bank ). Regional utvikling framover vil derfor innebære omstilling også innenfor tjenesteytende næringer, slik vi har sett det i en rekke år innenfor industrien. Det ligger en utfordring i å konkretisere hvilke effekter disse tiltak og utviklingstrekk vil få for næringsliv og bosetting. Dernest er det naturlig å fokusere på hvilken betydning disse forhold må tillegges ved utforming av tiltak og tilpasninger på kort og lang sikt. Momentene ovenfor har vært grunnlag for arbeidet i prosjektet "Steinkjer Trondheim på en time" (Nordtug og Sand 2000). Det er lagt fram forslag til en muligheter for en omfattende satsning og hvilke effekter dette innebærer i regionen.
18 10 Steinkjer VERRAN INDERØY Mære Sparbu STEINKJER Røra MOSVIK Verdal Bergsgrav Levanger Skogn Ronglan VER LEKSVIK LEVANGER FROSTA Åsen Nordlandsba nen Melhus Skatval Stjørdal Trondheim Vikhammer Hell Værnes Muruvik STJØRDAL Hommelvik TRONDHEIM KLÆBU MALVIK Meråkerb Trønderbanen Jernbane Ñ Riks- og fylkesveg Ferge Hurtigrute Flyplass Kommunegrense Stasjon - befolkning MERÅKER Kilo : HØGSTANDARD, DOBBELSPOR : HØGSTANDARD, NY BANE : HØGSTANDARD, MODERNISERT : TVANGSPUNKT / TILTAK Figur 6: Kart som viser strategi for å oppnå en reisetid på en time med tog mellom Steinkjer og Trondheim (Nordtug og Sand 2000) Satsningen på infrastruktur og kommunikasjoner betraktes som et virkemiddel for å oppnå bedre funksjonalitet i regionen. Skisserte tiltak er derfor begrunnet i framtidige behov og utviklingstrekk som er skissert tidligere i dette arbeidsnotatet. Kommunikasjonene må tilpasses utviklingstrekk og behov i regionen. Videre i dette arbeidsnotatet vil det bli fokusert på rammebetingelser for næringsvirksomhet, med hovedvekt på samspill og fleksibilitet i regionen.
19 4. Arbeidsplasser og bosetting Det er ikke påvist noen entydig sammenheng mellom befolknings- og sysselsettingsutvikling. Hansen og Selstad (1999) påpeker tvert i mot at det foreligger mange varianter av sammenhenger, og at manglende sammenheng ikke skyldes bare demografiske forhold. Det er derfor en myte at opprettelse av en arbeidsplass automatisk fører til befolkningsvekst i en region. Hansen og Selstad (1999) har også foretatt undersøkelser av befolknings- og sysselsettingsutvikling i ulike regiontyper der inndelingen er foretatt etter sentralitet: ENDRING I % Storbyregioner Småbyregioner Bygdebyregioner Arbeidsplasser Småsenterregioner Folketall Uten sentre Figur 7: Sammenstilling av endring i sysselsetting og antall innbyggere etter regiontype for perioden Befolkningsutviklingen i disse regionene samsvarer med en intuitiv forventning om befolkningsøkning i de mest sentrale delene, og befolkningsnedgang i de minst sentrale stedene. Endingen av antall arbeidsplasser følger imidlertid ikke dette mønstret. Uttrykt som endring i prosent for perioden har også mindre sentrale regioner en betydelig økning av antall arbeidsplasser (Hansen og Selstad 1999).
20 12 Registreringer av bopreferanser (Hansen og Selstad 1999) viser at småbyen står sterk når vi skal velge bosted. Det har vært en utvikling de senere år som har forskjøvet preferansene i retning det mer urbane, men storbyen er fremdeles ikke betraktet som et førstevalg hos særlig mange. I figur 6 er resultatene fra to undersøkelser (henholdsvis 1967 og 1992) sammenstilt: ANDEL I % Storby Forstad Småby Småsted Spredt Ønsket bosted 1992 Ønsket bosted 1967 Figur 8: Sammenstilling av bopreferanser i 1967 og 1992 (Hansen og Selstad 1999) Storbyen betegnes som ønsket bosted av 7,2 % av de som ble spurt. I denne sammenheng kan det også tilføyes at 38,4 % av de som bodde i storby da de ble spurt, betraktet dette som ønsket bosted. Reduksjonen i ønsket bosted er mest tydelig for gruppen "spredt", og andelen som ønsker å bo i "småby" har økt betydelig i perioden fra 1967 til Dette inntrykket forsterkes også ved å sammenstille opplysninger for de som var misfornøyd med sitt nåværende bosted da de ble spurt. Figur 7 viser en oversikt over boønsker til disse respondentene:
21 ANDEL I % Spredtbygd Tettsted Småby Forstad Storby år alle Figur 9: Sammenstilling av bopreferanser til personer som er misfornøyd med nåværende bosted (Hansen og Selstad 1999) Også for denne gruppen er småbyen, eller "det litt urbane" et prioritert valg for et klart flertall. Det er også sammenstilt opplysninger for hele gruppen med de unge. Dette viser at ungdommen er klart mer urbant innstilt en hele gruppen sett under ett. Både bopreferanser og sysselsettingsutviklingen som er presentert ovenfor gir grunnlag for å påstå at både sentrale og mindre sentrale regioner, og deler av regioner, har viktige funksjoner i et samspill.
22
23 15 5. Det nye arbeidslivet Boken Horisont 21 scenarier ved et nytt årtusen (Roland (red.) et al. 2000) presenteres tre scenarier for utviklingen framover: SKIPPERTAKET MANGFOLD FORVALTNING Det vil føre for langt å gå inn på hvert av disse scenariene i denne sammenheng, men som basis for utviklingen av disse framtidsbildene er det foretatt en beskrivelse av GULLALDEREN, som omfatter viktige særtrekk ved utviklingen fram til i dag, inkludert status i år Beskrivelsen i dette kapitlet bygger på denne beskrivelsen. Det nye arbeidslivet er preget av raske skiftninger og omstillinger. Lang og tro tjeneste er ikke betraktet som et kvalitetstrekk ved arbeidstakere i samme grad som tidligere. I dag verdsettes mobilitet og nye utfordringer, og forventningene til arbeidstakerne i denne forbindelse samsvarer med kravene i næringslivet. Hvert år bytter hver femte nordmann jobb (Roland (red.) et al. 2000), og det er rimelig å forvente at denne andelen vil øke. Tabell 1: I GÅR: Sammenstilling av karaktertrekk ved gårsdagens og fremtidens arbeidsplass (Roland (red.) et al. 2000) I FREMTIDEN: Ensformig Måles i tid Kontroll Tildeles oppgaver Hierarki Behov: Forfremmelse Allsidig Måles i ansvar Motivasjon Oppfinner oppgaver Flat organisasjon Behov: Utvikling Endringene som er skissert ovenfor favoriserer byene, og det er de urbane delene som gir de beste rammebetingelse for hyppig omstilling og tilpasning. Mulighetene for mindre urban lokalisering eksisterer, og disse mulighetene
24 16 forbedres kontinuerlig. Det er dermed rimelig å anta at disse endringene vil føre til større fleksibilitet og til at byene relativt sett blir mindre attraktive enn i dag. Steinkjer satser på IT som en viktig strategi for å oppnå ønsket utvikling i kommunen og byen. Figur 10: Skissemessig framstilling av infrastruktur i IT-byen Steinkjer (Kilde: IT-byen Steinkjer) Satsningen i Steinkjer har vært vellykket og gitt grunnlag for opprettelse av et betydelig antall arbeidsplasser. Det foreligger flere eksempler på at etableringer utenfor de store byområdene er både mulig og hensiktsmessig for enkelte virksomheter. I kunnskapssamfunnet er arbeidet og (hjerne)kapitalen samlet hos kunnskapsarbeideren, og det er bedriftenes samlede tilgang på hjernekapital som avgjør om de skal lykkes eller ikke. Dette forholdet innebærer også endringer av maktforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidsgiver tilbyr og krever mer, samtidig som arbeidstaker forventer mer frihet. Det oppstår et gi og ta forhold i et arbeidsliv som er preget av mindre fast arbeidstid, færre med fast kontor og mindre kontroll. Bedriftene fungerer mer og mer som enheter i nettverk, og bedrifter etableres og avvikles i et økende tempo. Forskningsmiljøene generer ny virksomhet, og har en viktig funksjon i samspill med næringslivet.
25 6. Funksjon til regionsenter Funksjonen til regionsenteret kan defineres både ut fra et formelt (administrativt, politisk) og et "folkelig" (perseptuelt) perspektiv. De formelle omfatter offentlige funksjoner, administrasjon m.v, og de folkelige omfatter for eksempel tjenesteyting og kultur. De formelle og folkelige regionene er sjelden sammenfallende, men begge bidrar til å gi et sted senterstatus. Innenfor begge disse perspektivene tillegges regionsenteret en service eller vertskapsfunksjon i forhold til omlandet. Tradisjonelt har slike funksjoner hatt en hierarkisk oppbygging. Begge fylkesplanene legger stor vekt på utvidet samarbeid i Midt-Norge. Det er bred enighet om at forutsetningene er tilstede, og følgende sitat fra respektive fylkesplaner (dialogdokument for Sør-Trøndelag) illustrerer oppfatningene slik de kommer til uttrykk: Som det er vektlagt i kap. 3.1 (Overordna mål for den regionale politikken) bør det ligge ytterligere potensialer for vekst og utvikling gjennom en utviding av Trøndelagsperspektivet, både i bredden og dybden. (Nord-Trøndelag et fylke i utvikling, Fylkesplan , Nord-Trøndelag fylkeskommune, s. 87) Det felles Trøndelagsperspektivet står helt sentralt, både ut fra historie, kultur, bystruktur og næringsliv er de to Trøndelagsfylkene så tett innvevd i hverandre, at samarbeidet må bli ytterligere utbygd og forsterket framover. (Dialogdokument Fylkesplanen (2011), Sør-Trøndelag fylkeskommune s. 57) Begge fylkesplanene vektlegger det funksjonelle perspektivet, og det foreligger en felles oppfatning om Trondheim som tyngdepunkt i regionen. Det er imidlertid få holdepunkter i fylkesplanene som gir grunnlag for å konkretisere samarbeidet ut over etablerte løsninger som er nevnt tidligere. Ved utarbeidelsen av næringsplan for Trondheim utgjør også Trøndelag som region et viktig fundament for arbeidet. Den bærende ide i planen er at økt velferd kan oppnås ved større verdiskaping basert på tre hovedpilarer: Produksjon av energi og spin-off fra denne produksjonen Fiskeri- og havbruksvirksomhet og relaterte aktiviteter Kommersialisering av nyskapinger og spin-off fra kompetansemiljøene Disse hovedpilarene er basert på en regional verdiskaping, der Trondheim har en visjon om å være en viktig motor for næringsutvikling i Trøndelagsregionen. Dette betraktes som en erkjennelse av at næringsutviklingen i Trondheim er avhengig av utviklingen i regionen omkring og et samspill med denne. 17
26 18 Innen EU er tilnærmingen av forholdet mellom arealbruk og næringsutvikling samlet innenfor ESDP (European Spatial Development Perspective). Målene med dette perspektivet er: Økonomisk og sosial samhørighet Bærekraftig utvikling Avbalansert konkurranseevne Disse målene søkes realisert ved: Utvikling av et avbalansert og polysentrisk urbant system Tilgang til infrastruktur og kunnskap Vern/forvaltning av natur og kulturarv ESDP fjerner oppmerksomheten fra den tradisjonelle hierarkiske oppbygging til fordel for nettverkstankegang. Regionene har nøkkelfunksjonene i en slik tilpasning. Utviklingen de senere år er betegnet ved et klart urbaniseringspreg, og endringer i forhold til dette vil være å betrakte som et klart trendbrudd. Samtidig innebærer denne utviklingen kostnader, for eksempel uttrykt ved dagens boligpriser i Oslo-området. I ekstreme tilfeller er kostnadene ved sentralisering slik at de fortrenger virksomhet. Dette er for eksempel registrert som en betydelig mekanisme for omfattende flytting av næringsvirksomhet fra Los Angeles til Seattle på vestkysten av USA. Med fokus på bosetting i Trøndelag registreres også en sentralisering, men småbyen står fortsatt sterkt som preferert bosted. Tilgangen til hensiktsmessig arbeidskraft vil samtidig være et konkurransefortrinn for næringslivet, og det vil være behov for et allsidig bosettingstilbud. Det må samtidig påregnes betydelig økt mobilitet og pendling internt i regionen i framtida. Ved å kombinere perspektivet i næringsplan for Trondheim og polysentrisk vekst innenfor regionen, består hovedoppgaven framover i å definere arbeidsdeling og funksjoner til de ulike delene. Trondheim utgjør tyngdepunktet, og bør videreutvikle vertskapsfunksjonen for regionen. Denne funksjonen må imidlertid ikke utvikles på bekostning av regionen for øvrig, men etter prinsippene om en flerkjernet funksjonell region. Dette samsvarer med Trondheim kommunes og Sør-Trøndelag fylkeskommunes behandling av fylkesdelplanen "Ny giv for Trondheimsregionen", hvor "desentralisert konsentrasjon" er lagt til grunn for framtidig regionalt utbyggingsmønster. Dette innebærer at arbeidsdelingen innen regionen må tillegges større vekt, og prioriteres til fordel
27 19 for intern konkurranse i lokaliserings- og etableringsspørsmål. Dette vil også medføre behov for en annen bruk av arealene enn om interne forhold betraktes isolert sett. Det regionale perspektivet må fremheves, noe som innebærer økt vektlegging av mobilitet og fysiske tilpasninger som legger forholdene til rette for dette. For å realisere og utnytte mulighetene til suksess er det nødvendig at regionen og regionsenteret har et felles målbilde som grunnlag for samhandling. I dette utviklingsarbeidet er det nødvendig å fokusere på fleksibilitet, samtidig som det legges til rette for en arbeidsdeling mellom de ulike delene av regionen.
28
29 21 LITTERATUR Arbeidsgruppen for havbruk (1999): Norges muligheter for verdiskapning innen havbruk. Utredning fra arbeidsgruppen for havbruk oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Trondheim: Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi Hansen, Jens Christian og Tor Selstad (1999): Regional omstilling strukturbestemt eller styrbar? Oslo: Universitetsforlaget IT-byen Steinkjer (1999): Internettpresentasjon på Nordtug, Joar og Roald Sand (2000): Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett. Steinkjer-Trondheim på 1 time. NTF-notat 2000:2. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning. Roland, Kjell (red.) (2000): Horisont 21 Scenarier ved et nytt årtusen. Oslo: Aschehoug Statens Vegvesen i Nord-Trøndelag (1998): Utfordringsdokument for Nord- Trøndelag. Nasjonal transportplan Steinkjer: Jernbaneverket Region Nord, Kystverket 3.distrikt, Luftfartsverket Trøndelag, Statens Vegvesen i Nord-Trøndelag Western Knut Ingar (1999): Samfunnsmessige konsekvenser ved etablering av kraftvarmeverk og tilknyttede aktiviteter på Skogn. NTF-rapport 1999:5. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning
30
31 VEDLEGG: Utskrift av lysark (PowerPoint) 23
32 24
Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020
Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk
DetaljerIKAP Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen. Hva har vi lykkes med - utfordringer videre. 06. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers
IKAP Areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen Hva har vi lykkes med - utfordringer videre 06. mai 2015 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Trondheimsregionen Hvorfor samarbeid i Trondheimsregionen
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerVedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk
2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i
DetaljerKommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal
Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Rådmannen, januar 2015 Rådmannens forslag Hva er grunnlaget for å gå videre med TK+4 og TK+6? Hvorfor ønsker TK flere oppgaver?
DetaljerINNSPILL TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INNHERREDSREGIONEN. Strategisk del
INNSPILL TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INNHERREDSREGIONEN 2006 2009 Strategisk del Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Levanger, Verdal, Inderøy, Verran og Steinkjer INNLEDNING Strategisk næringsplanlegging
DetaljerKunnskapsgrunnlag Planstrategi. Møte HUT/HUV 22. april 2019
Kunnskapsgrunnlag Planstrategi Møte HUT/HUV 22. april 2019 Retningsmål i Trøndelagsplanen Regional planstrategi (RPS) Hva er det og hvorfor skal vi ha det? RPS skal utarbeides i starten av hver fylkestingsperiode
DetaljerSaksframlegg. Kommuneplan for Steinkjer , samfunnsdelen, offentlig ettersyn Uttalelse fra Trondheim kommune Arkivsaksnr.
Saksframlegg Kommuneplan for Steinkjer 2010-2013, samfunnsdelen, offentlig ettersyn Uttalelse fra Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 09/29013 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling:
DetaljerNSB Persontog. Modellering av Trønderbanen. Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014
NSB Persontog Modellering av Trønderbanen Presentasjon for Samferdsel i Trøndelag 3. mars 2014 Utfordring: Befolkningen og etterspørselen etter transport øker 30 % i Trønderbanens nedslagsfelt innen 2040
DetaljerFormål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag
LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer
DetaljerUtfordringer for Namdalen
Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner
Detaljer«Jernbanen mot 2050» Jernbaneverkets perspektivanalyse ( ) Fokus på: Persontrafikk i de største byområdene Gods mellom de store byene
Trønderbanen «Jernbanen mot 2050» Jernbaneverkets perspektivanalyse (16.3.2015) Fokus på: Persontrafikk i de største byområdene Gods mellom de store byene Togene må gå oftere: 6 avg/t i by/forstad 4 avg/t
DetaljerHva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning
Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet
DetaljerNasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling
Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012
DetaljerRegionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014
Regionforstørring som utviklingsstrategi Morten Ørbeck, Østlandsforskning - Rica Hell Hotell, 21. mai 2014 1. Hva mener vi med regionforstørring? 2. Hvorfor ønsker vi regionforstørring? 3. Hva er potensialet
DetaljerNæringsanalyse Innherred
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en
DetaljerStatus for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune
Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;
DetaljerKommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal
Kommunereformen oppgaver og retningsvalg for Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Februar 2015 Kommunegrenser fra 1964 store oppgaver til kommunenes bare siden 2000 Fastlegeordningen 2001 Introduksjonsprogrammet
DetaljerJernbane i Trondheimsregionen
Jernbane i Trondheimsregionen Regionrådsmøte i Trondheimsregionen, Støren 15. april 2016 Terje Sivertsvoll, JBV Strategi og samfunn nord og midt Togtilbud i Trøndelag «Trønderbanen» (Lundamo-) Melhus-Steinkjer
DetaljerHva vil vi med det regionale Norge?
Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling
DetaljerFelles formannskapsmøte Trondheimsregionen mars Anne Skolmli
Felles formannskapsmøte Trondheimsregionen 22.-23. mars 2018 Anne Skolmli «Jernbanen mot 2050» Jernbaneverkets perspektivanalyse (16.3.2015) Togene må gå oftere: 6 avg/t i by/forstad 4 avg/t i omland 2
DetaljerEtt Trøndelag. Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke. Nettverkssamling for regional planlegging Bodø 2017
Ett Trøndelag Om sammenslåing, fylkesplanlegging og om å favne over et stort og mangfoldig fylke Anne Caroline Haugan Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Nettverkssamling
DetaljerSamla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009
Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)
DetaljerTrøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen
Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling
DetaljerEUROPAPERSPEKTIVET Noen tanker med bakgrunn i en masteroppgave i forbindelse med studiet
EUROPAPERSPEKTIVET Noen tanker med bakgrunn i en masteroppgave i forbindelse med studiet Regional utviklingsledelse i et Europeisk perspektiv (Ny offentlig ledelse Trøndelagskontoret med i opplegget) 1
DetaljerFylkesplan Trøndelag å knytte fylket sammen. Gruppeoppgaver Politikk og plan fb.
Fylkesplan Trøndelag 2018-2030 - å knytte fylket sammen Gruppeoppgaver Politikk og plan 2017 Gjennomgående tema bl.a. Livskraftige distrikter Folkehelse Det grønne skiftet 3 temaområder: Sosial og kulturell
DetaljerHvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?
I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan
DetaljerInnherred samkommune Administrasjonssjefen
Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional
DetaljerStavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen
DetaljerTrøndelagsplanen
Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Regionalt planforum Leif Harald Hanssen trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke To faser 2017 2019 2020 Fase 1 Omstillingsfase Fokus på samordning,
DetaljerKommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang
Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store
Detaljer«En reise i Sør-Trøndelag»
Foto: Grethe Lindseth «En reise i Sør-Trøndelag» Statsbudsjettskonferansen, Steinkjer, 17. oktober Ole-Gunnar Kjøsnes, daglig leder KS Sør-Trøndelag Alf-Petter Tenfjord, Direktør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
DetaljerREVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen
REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal
DetaljerRegional planstrategi for Trøndelag høring
Vår dato Vår referanse 27.10.2015 2015/1400-3 Saksbehandler Deres referanse Kristin Volden, Nord-Trøndelag fylkeskommune v/ Regional Utviklingsavdeling Postboks 2560 7735 STEINKJER Regional planstrategi
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerSamferdselspolitisk fundament
Samferdselspolitisk fundament PRIORITERT: InterCity-Trønderbanen: Dobbeltspor til Stjørdal må igangsettes i første del av kommende NTP-periode. Utbygging av E6 Sør og E6 Øst ferdig senest innen 2026. IKAP:
DetaljerVekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk
DetaljerHei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær
Fra: Nord-Trøndelag KrF Sendt: 5. februar 2016 10:47 Til: Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Emne: Re: Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring Vedlegg: Høring Trøndelagsutredningen
DetaljerRegionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag
Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad
DetaljerSør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting
DetaljerHandlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017
Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 20.03.2013 017/13 Kommunestyret 03.04.2013 022/13
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-131, TI-&13 13/133 13/1645 Stian Skjærvik 13.03.2013 Strategisk plan for Indre Helgeland Regionråd - Høring Utvalg Møtedato
DetaljerPerspektivanalyser trender og drivkrefter
Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel
DetaljerSamferdselspolitisk fundament
PRIORITERT: Samferdselspolitisk fundament InterCity-Trønderbanen: Elektrifisiering av Trønder- og Meråkerbanen må settes i gang i første del av NTP-perioden. Dobbeltspor til Stjørdal med langtunell må
DetaljerJernbanen et element i samfunnsutviklingen
Eksperter i team 2011 Jernbanen et element i samfunnsutviklingen NTNU TBA4853 Landsby nr. 21 Landsby nr. 21 Ansvarlig faglærer: Alf Helge Løhren Institutt for bygg, anlegg og transport Tlf. 72 57 25 45
DetaljerUtkast til AU , Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:
Utkast til AU 20.11.2013, Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Intercity-Trønderbanen IKAP: Redusert reisebehov og økt kollektivbruk Kollektivsatsing i Miljøpakken/bymiløavtale
DetaljerHva betyr landbruket for byene? Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk og verdiskapingens betydning for bykommunene
Hva betyr landbruket for byene? Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk og verdiskapingens betydning for bykommunene Levanger, 25.4.2018 Roald Sand, Forskningsleder i TFoU Disposisjon Landbrukets betydning
DetaljerInnherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag
Innherred 2020 Innspill til kommuneplanarbeidet fra Trendjakten i Trøndelag 1 Innlegg på dialogseminaret 13.3.2007 - Ola Stene Trøndelag 2020 9 TRENDER Utviklingstrekk som påvirker Trøndelag 3 SCENARIER
DetaljerUtviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen
Utviklingstrekk for aksen Oslo-Stockholm og muligheter for regionforstørring over grensen Morten Ørbeck, Østlandsforskning Stortinget, 27. januar 2014 1. Befolkningsutviklingen 2. Sysselsettings- og arbeidsledighetsutviklingen
DetaljerFremtidens godstransport
Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens
DetaljerTil: Samarbeidsalliansen Osloregionen. Fra: Glåmdalsregionen. Søknad om medlemskap
Til: Samarbeidsalliansen Osloregionen Fra: Glåmdalsregionen Søknad om medlemskap November 2009 1. Bakgrunn Regional tilhørighet, regional samhandling og utvidet regionalt perspektiv Denne søknaden har
DetaljerREGIONAL PLAN FOR AREALBRUK. Planforum
REGIONAL PLAN FOR AREALBRUK Planforum 17.01.18 STRUKTUREN I DET REGIONALE PLANSYSTEMET FYLKESPLAN - retningsmål - strategier Perspektiv 2018-2030 TEMAPLANER - (utviklings)mål - strategier 4 år+ HANDLINGSPROGRAM
DetaljerLandbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars
DetaljerStrategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!
Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for
DetaljerSamspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst
Bilde: istockphoto.com Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst Jens Fredrik B. Skogstrøm Kilde: Regjeringen.no/Produktivitetskommisjonen 2015 Befolkningsvekst 1980-2014 45% 40% 35% 30%
DetaljerNæringsanalyse for Innherred 2005
Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten
DetaljerKollektivtrafikkplan (2002 2007) for aksen Steinkjer Stjørdal (Trondheim) Joar Nordtug
Kollektivtrafikkplan (2002 2007) for aksen Steinkjer Stjørdal (Trondheim) Joar Nordtug NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2001 Tittel Forfatter : Kollektivtrafikkplan for aksen Steinkjer Stjørdal (Trondheim)
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerFELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15
FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide
DetaljerREFERAT FRA FELLES MØTE MELLOM FROSTATING OG TRONDHEIM FORMANNSKAP 11.05.04 I TRONDHEIM RÅDHUS
Levanger 20.05.04 REFERAT FRA FELLES MØTE MELLOM FROSTATING OG TRONDHEIM FORMANNSKAP 11.05.04 I TRONDHEIM RÅDHUS Til stede: 1. Per Sverre Rannem Steinkjer kommune 2. Elin Rognes Solbu Steinkjer kommune
DetaljerRegional planstrategi for Trøndelag 2016-2020
Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune
DetaljerJernbaneverkets stamnettutredning Utgangspunkt:
Utgangspunkt: Hvordan bør jernbanen utvikles for å bli et effektivt, attraktivt og konkurransedyktig transportmiddel i 2040? Forventet trafikkvekst, standard mv. Videreføring av dagens strategi for utvikling
DetaljerFire kommuner en felles planstrategi. Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud, Våler kommune og leder av regionrådet i Mosseregionen
Fire kommuner en felles planstrategi Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud, Våler kommune og leder av regionrådet i Mosseregionen Fylkesplanlegging og kommuneplanlegging ELLER Høna og egget Interkommunalt plansamarbeid
DetaljerInnspill fra Buskerud fylkeskommune til stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter
UTVIKLINGSAVDELINGEN Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Vår dato: 30.09.2016 Vår referanse: 2015/4857-4 Vår saksbehandler: Deres dato: 23.11.2015 Deres referanse: 14/4384
DetaljerKommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring
Saknr. 14/1925-2 Saksbehandler: Erlend Myking Kommuneplan - Oslo mot 2030 - smart, trygg og grønn - Høring Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark Fylkeskommune vil
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui TRØNDELAGSUTREDNINGEN HØRINGSSVAR FRA SØR-TRØNDELAG KrF opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop
DetaljerBransjemonitor Trøndelag og Nordvestlandet 2013
Bransjemonitor Trøndelag og Nordvestlandet 2013 1 Bakgrunn 2 Undersøkelse om vekstforventninger og holdninger til et utvalg sentrale bransjer i Trøndelag og på Nordvestlandet Med nær 4000 spurte totalt
DetaljerFylkesplan for Trøndelag
Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...
DetaljerStatus, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6
DetaljerNYE TRØNDELAG OG TRONDHEIMSREGIONEN Felles Formannskapsmøte for Trondheimsregionen, Stjørdal, v/berit Rian, adm. direktør NiT og leder
NYE TRØNDELAG OG TRONDHEIMSREGIONEN Felles Formannskapsmøte for Trondheimsregionen, Stjørdal, 23.03.18 v/berit Rian, adm. direktør NiT og leder Næringsrådet for Trondheimsregionen Trondheimsregionen -
DetaljerOmstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS
Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel
DetaljerSaksframlegg. Malvik Næringsutvikling - fremtidige status. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret
Arkiv: U01 Arkivsaksnr: 2015/665-1 Saksbehandler: Kristian Rolstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Malvik Næringsutvikling - fremtidige status Vedlegg: F.sak 237/88
DetaljerRegional planstrategi for Trøndelag 2016-2020
Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune
DetaljerFelles fylkesplan 2009-2012
Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by
DetaljerSTEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING.
STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER. SAMFUNNSEFFEKTER AV ENDRINGER I FYLKESKOMMUNE OG REGIONAL STATSFORVALTNING. Presentasjon foreløpige resultater, 22.10.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerPLANSTRATEGI FOR TRØNDELAG STATUS ETTER FYLKESTINGSBEHANDLING I MARS FYLKESPLAN FOR TRØNDELAG FORBEREDENDE ARBEID MED PLANPROGRAM
PLANSTRATEGI FOR TRØNDELAG 2016-2020 STATUS ETTER FYLKESTINGSBEHANDLING I MARS FYLKESPLAN FOR TRØNDELAG 2018-2030 FORBEREDENDE ARBEID MED PLANPROGRAM Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling
DetaljerEtter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland. Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling
Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling Petroleum trumfer Drivkrefter Utviklinga i petroleumsnæringa Befolkningsutviklinga Mobilitet
DetaljerIKAP Interkommunal arealplan. Esther Balvers, prosjektleder IKAP
IKAP Interkommunal arealplan Esther Balvers, prosjektleder IKAP Byutviklingskomiteen 10. mars 2016 Trondheimsregionen 10 kommuner som samarbeider om næringsutvikling og samordnet areal- og transport Hvorfor
DetaljerLØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015
LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken
DetaljerByen og regionen Et vanskelig samliv
Byen og regionen Et vanskelig samliv Tor Selstad Professor i samfunnsgeografi og planlegging Høgskolen i Lillehammer Norsk planmøte Bergen22. 23. oktober Svake regionale tradisjoner? Nei! Gamle len ble
DetaljerLønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien
Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting
DetaljerFylkesplan for Nordland
Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og
DetaljerHva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes
Hva kjennetegner attraktive byer? Rolf Røtnes Befolkningen vokser og de fleste flytter til byene. Bo- og arbeidsmarkedsregioner. Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst. 2009-2014 2,5 % 2,5 % 2,0 % 2,0
DetaljerVekst i fiskeri- og havbruksnæringen muligheter og utfordringer for lokalsamfunnet
Vekst i fiskeri- og havbruksnæringen muligheter og utfordringer for lokalsamfunnet Fylkeskonferanse for LO i Nord-Trøndelag Stiklestad 21. oktober 2016 Fisken er fundamentet på Vikna! Allerede på 1000-tallet
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
DetaljerSamferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:
Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk
DetaljerRegional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett Steinkjer Trondheim på 1 time
Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett Steinkjer Trondheim på 1 time Joar Nordtug Roald Sand NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel : REGIONAL UTVIKLING VED HJELP AV BEDRET JERNBANENETT
DetaljerSamferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:
Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Bedre hurtigbåt Fosen Trondheim
DetaljerKommunereformen Foreløpig faktagrunnlag for diskusjon i Levanger kommune
Kommunereformen Foreløpig faktagrunnlag for diskusjon i Levanger kommune Folketall, arbeidsmarked og nøkkeltall ved ulike alternative inndelinger som alle berører Levanger og kommuner i Værnes-samarbeidet,
DetaljerREGION VALDRES. Sak nr.50:17. Høring, planprogram Regional plan for verdiskaping, Regional Plan for kompetanse og Regional plan for samferdsel
REGION VALDRES Sak nr.50:17 Høring, planprogram Regional plan for verdiskaping, Regional Plan for kompetanse og Regional plan for samferdsel Jørand Ødegård Lunde 0 MØTEBOK Side 1 av 6 Sak nr: 50-/-17 Høring,
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161
Saksframlegg NY REGIONAL PLANSTRATEGI - FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 10/32161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til beskrivelsen av regionens
DetaljerRegionmøte. Valdres Tingvoll Mulighetenes Oppland
Regionmøte Valdres Tingvoll 18.09.13 Mulighetenes Oppland Fritt etter Åge Skinstad Vi kan alle bli enda bedre på ALT Men må plukke de viktigste tinga å bli bedre på Ikke tenke på resultatet, men på prestasjonen
DetaljerFylkesplan for Nordland
Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12
DetaljerRegional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo
Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige
DetaljerNYE MULIGHETER I TRØNDELAG. Orkangerkonferansen 1. juni 2017 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT
NYE MULIGHETER I TRØNDELAG Orkangerkonferansen 1. juni 2017 Ved Berit Rian, adm. direktør NiT Teknologihovedstaden Det skjer mye positivt i Trondheimsregionen SINTEF TTO 95 business angels På det internasjonale
DetaljerSTRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016
STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000
DetaljerPå sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
DetaljerMØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Kl Felles møte med Røros formannskap på Tolga
TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.12.2014 Tid: Kl. 09.00 Kl. 11.30 Felles møte med Røros formannskap på Tolga TILLEGGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 148/14 REGIONRÅDET
DetaljerTankene bak rapport og strategier
Tankene bak rapport og strategier Osloregionen styreseminar 18.01.08 Ved fagkonsulent for arbeidet Njål Arge, Civitas AS Fra mandatet for arbeidet Mer samordnet areal- og transportutvikling Større gjennomslag
Detaljer