Utviklet i 1941 som virkemiddel for å klassifisere fysisk tilstand med tanke påp

Transkript

1 ASA-klassifisering Utviklet i 1941 som virkemiddel for å klassifisere fysisk tilstand med tanke påp å skape et ensartet system for statistisk analyse. Dagens versjon er fra Nyttig for statistikk, ressursallokering, mv. Hensikten var ikke å angi perioperativ risiko for enkeltpasienter andre faktorer har betydning, som: Kirurgisk inngrep Forberedelse av pasienten Kirurgvariasjon Utstyr, osv.

2 Likevel. Etter hvert begynte man å relatere ASA-klasse til risikovurdering for anestesi og kirurgi uten vitenskapelig grunnlag. Men mange studier tyder påp at det er en sammenheng, og ASA-klasse kan være v nyttig for å forutsi pasientutfall. Andre tyder påp at det ikke er noen sammenheng.

3 ASA 1 E? Frisk pasient. Ingen organisk, fysiologisk, biokjemisk eller psykiatrisk forstyrrelse. Aktuell lidelse er lokalisert, og gir ikke generelle systemforstyrrelser. Røker < 5 sigaretter pr. dag. Alder < 80 år.

4 ASA 2 Moderat organisk lidelse eller forstyrrelse som ikke forårsaker rsaker funksjonelle begrensninger, men som kan føre f til spesielle forholdsregler eller anestesitekniske tiltak. Lidelsen(e) kan enten være v forårsaket rsaket av den akutelle sykdommen pasienten skal opereres for, eller av annen patologisk prosess. Alder > 80 år, nyfødte < 3 mnd, Røker >5 sigaretter per dag. Eks. lett organisk hjertesykdom, ukomplisert diabetes ½.. Benign ukompl.. hypertensjon

5 ASA 3 Alvorlig organisk sykdom eller forstyrrelse som gir definerte funksjonelle begrensninger Eks. Diabetes med organkomplikasjoner Invalidiserende hjertesykdom Moderat til alvorlig lungesykdom Angina pectoris Gjennomgått hjerteinfarkt > 6 mnd

6 ASA 4 Livstruende organisk sykdom som ikke trenger være relatert til den aktuelle kirurgiske lidelsen eller som ikke alltid bedres ved inngrepet. Eks. Malign hypertensjon, nylig gjennomgått hjerteinfarkt < 6 mnd, sterkt fremskreden nyre- /lever-/lunge /lunge- eller endokrin dysfunksjon. Manifest hjertesvikt, ustabil angina pectoris, subarachnoidalblødning dning våken/somnolent pasient

7 ASA 5 Moribund pasient som ikke forventes å overleve 24 timer med eller uten kirurgi. Eks. Aortaaneurismepas.. i sjokk. Dypt komatøs s pasient med intrakraniell blødning Donor Hjernedød d pasient som preserveres for organdonasjon

8

9 ASA-klassifisering brukt uten å se påp reliabilitet og validitet. Owens & al 1979: Ikke enhetlig scoring, bør r revideres (men dette har ikke skjedd)

10 1995 Haynes&Lawler: : 10 pas. Ikke for noen pasienter var alle enige. I 9 var variasjonen spredt over minst tre kategorier. 1997: Ranta,, Finland: Hypotese: Lite og kulturelt enhetlig land, bør b r være v mer samsvar, men det var det ikke! 2000 Mak: 160 spørreskjema med 10 pas. Enighet %. Ikke for noen pasienter var alle enige. To med to kat, 7 med 3 kat, 1 med 4.

11 Scenario 1 bonde i arbeid, til elektiv h.ing.op. 85 kg, ti år r siden hepatitt uten sekvele. Virker yngre enn sine 75 år, st.pr. ua.

12 bonde i arbeid, til elektiv h.ing.op. 85 kg, ti år r siden hepatitt uten sekvele. Virker yngre enn sine 75 år, st.pr. ua

13 Scenario 2 45 år r anestesiolog, lymfomstaging v/laparatomi 52 kg, vekttap 8 kg/3 mnd. Beh. prednisom og klorambucil. Tidl: Barnesykd, appendektomert 17, gravida 2, para 2. Tidl. anestesier ua. St pr: Tynn, heaptosplenomegali,, oppfylning i nedre abd,, lymfeknuter i lysken forstørret. rret. Hkr 0,3, Hb 10, hvite 5, trc 12, ALP 250, LDH 300, Kreat 150, GT 80

14 45 år r anestesiolog, lymfomstaging v/laparatomi 52 kg, vekttap 8 kg/3 mnd. 250 Beh. prednisom og klorambucil. 200 Tidl: Barnesykd, appendektomert 17, gravida 2, 150 para 2. Tidl. anestesier ua. St pr: Tynn, heaptosplenomegali, 100 oppfylning i nedre abd, lymfeknuter i lysken forstørret. rret. 50 Hkr 0,3, Hb 10, hvite 5, trc 12, ALP 250, LDH 300, Kreat 150, GT

15 Scenario 3 56 år r til hemoroidekirurgi. Hjerteinfarkt for 9 mnd siden, ukompl. St.pr. ua,, bortsett fra hemoroidene. EKG: Gjgått FVI, RS.

16 56 år r til hemoroidekirurgi. Hjerteinfarkt for 9 mnd siden, ukompl. St.pr. ua,, bortsett fra hemoroidene. EKG: Gjgått FVI, RS

17 Scenario 4 42 rygg lumbalt prolaps L2 3. Tidl. sigdcelleanemi. Hb 11,8.

18 42 rygg lumbalt prolaps L2 3. Tidl. sigdcelleanemi. Hb 11,

19 Scenario 5 50 år r alkoholmisbruker, storrøker Innlagt 6 dg tidl med hjerteinfarkt, pressorkrevende første døgn. d Fra dag 2 konfus, dag 4 hematemese/ melena.. 6 enh SAG Skal laparatomeres. Én n time tidl: : En liter friskt blodoppkast, BT 60/40, HR 130, Hb 8,5

20 50 år r alkoholmisbruker, 250 storrøker Innlagt 6 dg tidl med hjerteinfarkt, 200 pressorkrevende første døgn. 150 Fra dag 2 konfus, dag 4 hematemese/ melena enh SAG Skal laparatomeres. Én 50 time tidl: : En liter friskt blodoppkast, BT 60/40, HR 130, Hb 8,

21 Scenario 6 55 år r til TURP. Aortastenose. Hyppige AP-smerter, tidl. to innl.. for svikt, sist tre mnd tidl. Medik: : NG, digitalis, furosemid. Us: : Tre puter under hodet. Mager, BT 115/90, aortastenose. Lunder ua. GT 55, K 3,2, Rtg. vv forstørret, rret, EKG: vv hypertrofi, RS (66).

22 55 år r til TURP. 200 Aortastenose. Hyppige 180 AP-smerter, tidl. to innl. 160 for svikt, sist tre mnd 140 tidl. Medik: : NG, digitalis, furosemid Us: : Tre puter under hodet. Mager, BT 115/90, 80 aortastenose. Lunder ua GT 55, K 3,2, Rtg. vv forstørret, rret, EKG: vv 20 hypertrofi, RS (66)

23 Scenario 7 24, 60 kg utskrapning. Blødn per vaginam 7 uker etter siste mens, tre dager etter: Abortrester. Fortsatt stor blødn dn. Fastet 8 t, bare klare væsker v før f r den tid. BT 100/60, puls 84, blek. Hb 9,5.

24 24, 60 kg utskrapning. Blødn per vaginam 7 uker etter siste mens, tre dager etter: Abortrester. Fortsatt stor blødn dn. Fastet 8 t, bare klare væsker før f r den tid. BT 100/60, puls 84, blek. Hb 9,

25 Scenario 8 67 ventrikkelreseksjon pga tumor langs curvatura major. To år tidl hs colectomi, postop respsvikt,, 5 dg i resp. Røker 40/dg. Dyspnoisk etter 6 trappetrinn, kr. hoste 20 år, halv kopp ekspektorat hver morgen. Us: Dyspne,, aksessoriske respmuskler, økt A-P A diameter thorax, rhonci, clubbing. Hb 15, rtg. thorax ingen akutt prosess, FEV1 25 %, FRC 120%, Max midexp flow 0,28 l/s, romluft PaO2 8, PaCO2 9, ph 7,39

26 67 ventrikkelreseksjon pga tumor langs curvatura major. To år tidl hs colectomi, postop respsvikt,, 5 dg i resp. Røker 40/dg. Dyspnoisk etter 6 trappetrinn, kr. hoste 20 år, halv kopp ekspektorat hver morgen. Us: Dyspne,, aksessoriske respmuskler, økt A-P A P diameter thorax, rhonci, clubbing. Hb 15, rtg. thorax ingen akutt prosess, FEV1 25 %, FRC 120%, Max midexp flow 0,28 l/s, romluft PaO2 8, PaCO2 9, ph 7,

27 Scenario 9 37 til urininkontinensoperasjon 160 cm høy, h vekt 120 kg

28 37 til urininkontinensoperas jon 160 cm høy, h vekt 120 kg

29 Scenario r, elektiv cholecystectomi. Fem år tidl infarkt. infarkt. AP i bakker eller i kulde. Seks år tidl BT 160/100, tiazidbeh siden til BT Vekt 80 kg, normale funn, bortsett fra ømhet i h.ø.kvadrat.kvadrat og kongenitt kort v. arm.

30 55 r, elektiv cholecystectomi. Fem år tidl infarkt. infarkt. AP i bakker eller i kulde. Seks år tidl BT 160/100, tiazidbeh siden til BT Vekt 80 kg, normale funn, bortsett fra ømhet i h.ø.kvadrat.kvadrat og kongenitt kort v. arm

31 oppsummering om ASA Mange studier har vist korrelasjon ASA-grupper og sykelighet og død d d i store pasientgrupper, men kan ikke brukes til enkeltpasienter. ASA-gruppering var aldri ment å være risikoprediktor, kan ikke brukes til å avgjøre behandling. Kan brukes som prediktor for postop problemer hvis den bestemmes av en eller svært fåf personer. Oppfattes som gunstig, kan bruke CME for mer enhetlig tenkning. Vær V r forsiktig ved ressursdiskusjoner, evakuering av behandling og kvalitet

32 NYHA 1: Ingen fysisk begrensning (ved kjent hjertesykdom) 2: Lett begrensing av fysisk aktivitet. Ingen symptomer i hvile. Vanlige daglige aktiviteter fører f til dyspnoe, tretthet, palpitasjoner eller angina. 3: Betydelig begrensning av fysisk aktivitet. Ingen hvilesymptomer, men aktivitet som er mindre enn den vanlige (f. eks. langsom gang påp flat mark) gir symptomer. 4: Enhver form for fysisk aktivitet fører f til dyspnoe og utmattelse. Oftest symptomer i hvile.