Kandidat 120. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status

Transkript

1 PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Kandidat 120 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon / Practical information Dokument Ikke vurdert Levert 1 Eksamensoppgaven / Exam questions Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Emnekode PSYK140 Vurderingsform PSYK140 Starttidspunkt :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikkje sett PDF oppretta :18 Oppretta av Anna Laupsa Helvik Mengd sider 6 Oppgåver inkludert Ja Skriv ut automatisk retta Ja 1

2 Praktisk informasjon Praktisk informasjon / Practical information PSYK140 - Atferd, helse og ernæring 23. mai Nynorsk: Klikk på tannhjulet i høyre hjørne Ingen hjelpemidler tillatt Du skal svare på 2 av 3 oppgaver. Begge oppgavene må besvares tilfredsstillende for å få bestått på eksamen. Eksamensteksten og besvarelsen din vil være tilgjengelig i Inspera Assessment når eksamen er ferdig. Sensur, begrunnelse og klage Kunngjøring av sensur er senest 13. juni. Du får e-post når sensuren er klar i StudentWeb. Fristen for å be om begrunnelse for karakterfastsettingen er 20. juni. Se Mi side etter kunngjøringen av sensuren for skjema eller kontaktinformasjon. Fristen for å klage over karakterfastsettingen er 4. juli. Du finner klageskjema på uib.no/psyfa. Klagen kan sendes til post@psyfa.uib.no / Det psykologiske fakultet, postboks 7807, 5020 Bergen / leveres i Informasjonssenteret i Christies gate 13. Dersom du har bedt om begrunnelse for karakterfastsetting eller klaget over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen, er klagefristen tre uker fra du har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger (jf. 5-3 i Lov om universiteter og høgskoler). PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Page 2 av 6

3 Eksamensoppgaven PSYK140 1 OPPGÅVE Eksamensoppgaven / Exam questions PSYK140 Eksamensoppgåva Kandidaten skal svare på 2 av 3 oppgåver. Du må svare tilfredsstillande på båe oppgåvene for å få greidd på eksamen. Hugs å merke tydeleg kva oppgåver du vel å svare på. 1. Diskuter det transdiagnostiske synet på eteforstyrringar. Bakgrunn og moglege implikasjonar. 2. Sjukdomsførebygging ved hjelp av massestrategi vil vanlegvis førebyggja fleire sjukdomshøve samanlikna med høgrisikostrategi. a) Forklar kvifor dette er tilfelle. b) Forklar føremoner og ulemper ved både høgrisikostrategi og massestrategi. 3. Beskriv kort den hormonelle reguleringa av appetitt, svolt og blodsukkerregulering. Diskuter korleis søvnmangel kan påverke apetitten vår og val av mat. Kva kan vere langvarige konsekvensar av kronisk søvnmangel på vår metabolisme og helse? Svar på 2 av 3 oppgåver her: LEVERING Oppgave 2 Helse kan defineres på ulike måter, og ble i 2000 definert av Verdens Helseorganisasjon (WHO) som "evnen til å leve et økonomisk og sosialt produktivt liv". Det vil si at helse ikke kun er fravær av sykdom, men omfatter også at en person skal kunne leve et godt liv også på sosialt plan, yte produktivitet og ha en grei økonomisk situasjon. Det er per dags dato flere indikatorer som forteller har helsen har bedret seg, som for eksempel at levealder har gått opp. Likevel er det andre faktorer som peker på at vi blir sykere. Det er flere som er uføretrygdet, salg av medisiner har fordoblet seg fra 1985 til 1990 og antall diffuse sykdommer har PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Page 3 av 6

4 økt drastisk. Det er ulike måter å drive sykdomsforebyggende arbeid på, og to strategier er høyrisiko- og massestrategien. Denne oppgaven vil ta for seg forskjeller på disse to metodene, samt belyse fordeler og ulemper ved disse. Helse omfatter mange aspekter, inkludert sosialt liv, økonomisk liv, sykdom, fysisk aktivitet, kosthold, miljøfaktorer med mer. På grunn av at helse er et omfattende begrep, vil det kunne bli påvirket på flere måter. Vi vil kunne bli påvirket direkte, som ved vitaminmangel, indirekte, som at røyking kan føre til blant annet lungekreft. Dersom man er fysisk inaktiv og har en kaloririk diett, er risikoen for blant annet fedme og diabetes mellitus type to økt. Slik kan vi påvirkes av tilleggsfaktorer, og to risikofaktorer kombinert kan gi større risiko enn hver av faktorene satt på samlet. Sykdomsforebygging er arbeid det er forsket mye på for å kunne forbedre helsen til samfunnets innbyggere. Tradisjonell sykdomsforebygging er dannet på grunnlag av patogenese, som omhandler årsak til sykdom. Både høyrisikostrategien og massestrategien bygger på dette, men har to ulike innfallsvinkler til hvordan å forebygge på best mulig måte. Hver enkelt har risiko for å bli syk, men noen har større risiko enn andre. Enkelte risikofaktorer er todelte, det vil si, enten er man disponert for sykdom eller ikke. De fleste risikofaktoer er ikke todelte, men risiko for hver enkelt person ligger et sted mellom de to ytterpunktene. Høyrisikostrategien bygger på å behandle personer som er høyere utsatt for sykdom enn de andre i populasjonen. Denne strategien har flere fordeler. Pasient som kommer inn vil være innstilt og engasjert i behandling, da denne personen er redd for for eksempel å dø. På samme måte vil også behandler ha en iver for å få pasienten frisk. Ved denne strategien vil også de som ikke er plassert i høyrisikogruppen, få være i fred, og ressurser kan brukes på de som er syke. Likevel er det flere negative sider ved denne metoden. Det kan være vanskelig å gruppere hvem som skal være i høyrisikogruppen og ikke. På denne måten kan noen som ikke bude vært i høyrisikogruppen, bli engtelige for sykdom, mens andre som burde vært i gruppen, føle en falsk trygghet. Personer som er på vei inn i høyrisikogruppen vil heller ikke bli behandlet. Ved massestrategien vil hele populasjonen bli behandlet. Det er denne tilnærmingen gir flere fordeler. Selv om store deler av befolkningen ikke er i høyrisikogruppen, vil de likevel ha en viss risiko for sykdom, og dermed utgjøre flere tilfeller. Dette ekseplifiseres ved et sykdomsbilde til populasjon på fem millioner. Dersom 10% av befolkningen er i høyrisikogruppen, og denne gruppen har 15% riskiko for sykdom, vil de stå for av tilfellene. Dersom resterende 90% har kun 5% risiko for sykdom, vil denne andelen utgjøre tilfeller av sykdom. Eksempelet viser at en populasjonsstrategi vil gagne generell hele populasjonen, og kunne bekjempe flere sykdomstilfeller enn høyrisikostrategien. Metoden vil også være enkel, og kan gjøres ved for eksempel screening av brystkreft. Selv om populasjonsstrategien har flere fordeler, er det noen nagative sider som bør belyses. I motsetning til høyriskikostrategien vil ikke personer og behandler være like motiverte. Grunenn til dette er at det er stor PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Page 4 av 6

5 sannsynlighet for at pasient er frisk, og at behandling ikke vil gi en direkte helsegevins eller belønning ved tidspunkt av utførelse. Det kan også ses på som et stort inngrep av befolkningen, og kan gi en følelse av at en ikke får bestemme selv. Røykeloven er et eksempel på dette, hvor valg om røyk eller ikke-røyk, innendørs på offeltlige steder, ikke lengre selv opp til personen. Det kan også være svært omfattende, da enkelte risikofaktorer må sjekkes jevnlig. Dersom blodtrykk og blodlipider måles ved alder 15 år og viser friske og fine resultater, er det ikke gitt at dette holder seg på like nivå i mange år. Slike målinger vil være nødvendig å opprettholde med få års mellomrom, og kan være kostbart og for mange, føles unødvendig og oppfattes som en belastning. Selv med noen negtive siden av populasjonsstrategien, vil den i helhet gi stor helsegevinst for samfunnet samlet. Heldigvis er det som oftest ikke en konkurranse mellom de to strategiene, og begge blir gjerne benyttet. I tillegg til sykdomsforebygging er det i nyere tid også blitt fokus på helsefremmende arbeid. Dette fokuserer på salutogenese, og er dermed mer opptatt av mennerskes helse og velvære, heller enn den tradisjonelle patogenesen. På denne måten vil god helse og velvære føre til fravør av sykdom. En sykdomsforebyggende populasjonsstrategi, men enkelte høystartegiformer og i tillegg helsefremmende arbeid vil være gunsting for å kunne bedre helsen generelt i samfunnet. Oppgave 3 Døgnrytmer, eller circadianske svigninger er rytmiske svigninger i kroppens celler, og fungerer som biologiske klokker. I nærmest alle cellene i kroppen finner vi slike biologiske klokker som blant annet fører til at vi har varierende genuttrykk utover dagen. Circadiane er satt sammen av to ord, og betyr cirka en dag, eller rettere sagt cirka 24 timer. Det vil si at disse klokkene har en syklus på omtrent 24 timer, og ofte vil de vare litt lengre. Selv om klokkene egentlig er selvstendige, kan de påvirkes av ytrefaktorer, såkalte zeitgebers, som kan være for eksempel lys eller måltid. Alle klokkene i kroppens perifere celler styres av den suprechasmatiske kjernen (SCN) som ligger i fremre hypotalamus. SCN er hovedklokken og har et samspill med både hypotalamus og hypofysen. På denne måten kan SCN styre utskillelse av ulike hormoner, som blant annet leptin, ghrelin, kotisol og veksthormon (GH), og dermed være med på å styre viktige fysiologiske prosesser i kroppen som søvn, våkenhet, sult og metabolisme med mer. Fedme er per dags dato ansett som en epidemi av Verdens Heleorganisasjon (WHO). Inaktivitet og kosthold alene kan ikke forklare dette, og forskning viser at innmeldt timer søvn per natt har gått ned, omtrent i lik takt som at kroppsmasse indeks (KMI, kg/m 2 ), som er et mål på overvekt og fedme, har gått opp. Med bakgrunn i dette vil denne oppgaven ta for seg hormonell regulering av appetitt, sult og blodsukkerregulering, samt belyse hvordan søvn kan påvirke appetitt, valg av mat, metabolisme og helse. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Page 5 av 6

6 Søvn er en aktiv prosess, og er nødvendig for kroppens funksjon. Søvn er delt opp i fem søvnstadier. Stadie tre og fire omtales ofte som "slow wave sleep" (SWS) og er forbundet med blant annet hormonell regulering, redusert hjertefrekvens, blodtrykk og cerebralt glukoseforbruk. Ved søvnmangel vil varighet av disse stadiene øke, noe som indikerer at SWS er den viktigste fasen for flere funskjoner, og for å føle seg uthvilt. Alle er avhengige av søvn, men behovet varierer fra person til person. Gjennomsnittlig sover en voksen person 6-9 timer. De to hovedhormonene som er med på regulering av appetitt og energimetabolisme, er leptin og ghrelin. Disse hormonene har circadianske svigninger, og appetitt vil reguleres utover dagen, blant annet i takt med disse. Når det er lenge siden et måltid, stiger ghrelinnivåene, mens leptinnivå synker. Denne balansen gir en sultfølelse, og forteller kroppen at den må spise. Motsatt vil økende nivå av leptin, og lavere nivå av ghrelin gi en følelse av metthet og tilfredshet. Insulin og glukagon er to andre hormon som spesielt er forbundet med glukosemetabolismen, og etter et måltid vil insulin frakte glukose i blodet til celler, hvor det benyttes som energikilde, og dermed være med på å senke blodsukkeret. Glukagon fungerer i stor grad på motsatt måte som insulin. Det er forsket mye på søvn i forhold til appetitt, og de aller fleste studier viser at søvnmangel i stor grad samsvarer med sirkulerende nivåer av ghrelin og leptin. Det er vist at søvnmangel gir lave sirkulerende nivåer av leptin, mens ghrelinnivå øker. Studier har også sett på ulike perioder med søvn, og likt inntak av kalorier, og funnene viser samme resultat, noe som fører til at appetitt og sult øker. Søvnmangel er dermed sett på som en risikofaktor for fedme. Ved SWS er GH frigjort, mens hypotalamus-hypofyse-binyre-aksen (HPA-aksen) er hemmet. HPA-aksen er hovedsenter for stress, og frigjør stresshomonet kortisol. Redusert SWS har påvirkning på reguleringen av GH og kortisol, og er vist å ha negativ innvirkning på glukosemetabolismen ved å redusere glukosetoleranse. Søvnmangel vil dermed ha stor innvirkning på metabolismen, og innvirke negativt på menneskers helse. I tillegg til den negative innvirkningen søvn har på selve hormonfrigjøringen, metabolismen og døgnrytmene, er det vist at lite søvn er forbundet med innatk av mat med innhold av mye fett og sukker. Dette øker yttligere risikofaktoren til blant annet fedme og diabetes mellitus type to. Kosthold med høyt innhold av fett er også vist å gi endret atferd og forstyrrede klokkesvigninger. I motsetning viser studier på mennesker med god søvn og søvnrutiner, et høyere inntak av fiber, vitaminer og grønnsaker med mer, noe som er assosiert med helsefordeler. Studeier på kronisk søvnmangel har vist forstyrrede hormonregulering, hvor blant annet leptinnivåer er vist å være lave, men ghrelinnivåer er forhøyet. Dette sett i sammenheng med endret insulineffektivitet, glukosetoleranse og i tillegg et høyere inntak av dårlig mat, er det klart at søvn i aller høyeste grad bør få større oppmerksomhet ved klinisk utredning og behandling, spesielt sett i lyset av dagens fedmeepidemi. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Page 6 av 6