Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Kandidat 102 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 Temaområde 2 - Biologisk psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Temaområde 3 - Utviklingspsykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Emnekode PSYK114 Vurderingsform PSYK114 Starttidspunkt :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikkje sett PDF oppretta :46 Oppretta av Anna Laupsa Helvik Mengd sider 8 Oppgåver inkludert Ja Skriv ut automatisk retta Ja 1

2 PSYK114 V17 Praktisk informasjon PSYK114 - Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi 22. mai Nynorsk: Klikk på innstillinger i høyre hjørne Ingen hjelpemidler tillatt Du skal svare på: 3 av 6 essayoppgaver - en oppgave fra hvert av de tre temaområdene. Du får to valgoppgaver frå hvert temaområde. Alle tre oppgavene må besvares tilfredsstillende for å få bestått på eksamen. Eksamensteksten og besvarelsen din vil være tilgjengelig i Inspera Assessment når eksamen er ferdig. Sensur og Mitt UiB Kunngjøring av sensur er senest 13. juni på Studentweb. Du finner informasjon om begrunnelse, klagemuligheter og frister på Mitt UiB denne datoen. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 2 av 8

3 1 OPPGÅVE Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. Forklar hva som menes med representativitets-heuristikken (engelsk the representativeness heuristic ) og beskriv hvordan eksperimentelle funn tyder på at denne heuristikken brukes i menneskelig tenkning. 2. a) Forklar hvilken sammenheng man har funnet mellom tvetydige figurer (engelsk ambiguous figures ) som for eksempel and-eller-hare-illusjonen og visuelle forestillingsbilder (engelsk visual imagery ). b) Forklar også hvilke implikasjoner dette har for vår teoretiske forståelse av visuelle forestillingsbilder. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Heuristikk blir definert som mentale snarveier hjernen din velger å ta i bruk grunnet tidligere erfaringer med den og utfallet den har gitt. Det som er viktig å merke seg med heuristikker er at det ikke er garantert det ønskede utfallet, det har kanskje vist tidligere at det har fungert, men det betyr ikke at det er samme garanti hver gang. Algoritmer er det motsatte av heuristikker, hvor et individ analyserer hver eneste tenkelig mulighet for å komme frem til det ønskede resultatet. Grunnen til at algoritmer blir mindre brukt enn heuristikker er fordi det er veldig tidskrevende å tenke seg ut alle mulige utfall. Representativitets-heuristikken er en heuristikk oppbyggd i hjernen som har forskjellige representasjoner for alt du har opplevd og lært tidligere i ditt liv. Det eksisterer mange undergrupper innenfor heuristikker. Et eksempel her kan være et skript, hvor individer har innbygget handlinger for hva som gjøres i et gitt tilfelle. En person kan for eksempel ha et skript til hvordan han pusser tennene, hvor han begynner ved å ta vann på PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 3 av 8

4 tannbørsten, ta tannkrem på, ta vann på den igjen også pusse tennene. Dette er et eksempel på en konkret handling innenfor skript, det kan nesten bli sett på som et slags rituale. Når det er snakk om representativites-heuristikken så er det at gitte representasjoner har en innebygd heuristikk i deg. For eksempel, et individ hadde en traumatiserende opplevelse med en hund da han var yngre hvor han ble bitt på hånden. Dette representerer noe negativt for han nå og hver gang han møter på en hund fremover i tid så aktiveres denne heuristikken (mentale snarveien) hvor han automatisk tenker tilbake igjen på hva som skjedde i barndommen, hunden representerer smerte. Heuristikker er på en måte en form for læring, hvor en bruker assimilering og akommodering til å endre og bedre en gitt heuristikk. Om en gitt heuristikk ikke funker så akommoderer du ved å enten endre den eller forkaste den ved å lage en ny. Du er assimilerer gitte heuristikker daglig. Det er flere måter å teste heuristikker på, det kan testes i det autobiografiske minne og ved å teste det eksplisitte og implisitte minne. Det autobiografiske minnet er aktuelt fordi det har med alle opplevelser du selv har gått igjennom, og som sagt, det er de tidligere opplevelsene som oppbygger heuristikkene dine. Det er viktig med en høy ekologisk validitet når en tester det autobiografiske minne fordi det skal simulere hvordan det hadde vært i den virkelige verden. Problemet med testing av heuristikker er at det er vanskelig å si noe konkret om funnene fordi det kan være flere faktorer som påvirker svaret individet gir. Individet kan bli påvirket av konsistent bias (consistency bias) hvor han/hun svarer på en oppgave om noe som har skjedd tidligere men forvrenger det slik at det er mer konsistent med hvordan de tenker nå. Å teste ved å bruke eksplisitte og implisitte minne oppgaver gir et litt mer direkte og konkret svar. Å teste det eksplitte gjøres vanligvis ved gjenkalling av informasjon, noe som kan vise til representativitets prinsippet om det er gjort riktig. Forskeren må vite før eksperimentet om forsøkspersonen har heuristikker til gitte ord om han skal kunne fremkalle en respons. Ta eksempelet tidligere, om forskeren skulle testet personen med frykt for hunder så kunne han testet representativitets heuristikken ved å få personen til å gjenkalle informasjon som var relatert til hunder, nesten som en form for priming (en slags måte å indirekte lede noen til et gitt svar). Priming i seg selv kan være en måte å teste representativitets-heuristikken på, ved å se om en rekke med ord kan påvirke hva det neste ordet du oppgir er, dette er en måte å vise hva denne samlingen av ord representerer for deg. Implisitte oppgaver er mer indirekte for å gjenkalle informasjon om spesifikke heuristikker., men kan også gi gode resultater om gjort riktig. Ta HM som et eksempel, et individ med anterograd amnesi, han preserte meget dårlig på eksplisitte oppgaver, men i implisitte oppgaver så preserte han nærmeste like bra. Dette vil si at noen heuristikker kan kun bli fremkalt indirekte. Noe som er interessant å tenke på, fordi heuristikker blir vanligvis sett på som bevisste avgjørelser man tar grunnet tidligere erfaring, men eksperimentene på HM tyder på at noen heuristikker er ubevisste og nærmest automatiske. Representativitets-heuristikken blir brukt overalt av alle individer, men alle representasjonene er unike og spesielle for hvert individ. Dette er slik heuristikker er ment å være, de er egne snarveier som du selv kan best. Eksperimenter har vist at heuristikker brukes både bevisst og ubevisst og noen er nærmest automatiske imens andre er viljestyrte. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 4 av 8

5 2 OPPGÅVE Temaområde 2 - Biologisk psykologi Temaområde 2 - Biologisk psykologi Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. Hva er stress? Beskriv den fysiologiske reguleringen av stressrespons. Hvilke helsemessige konsekvenser kan oppstå ved en langvarig aktivering? 2. Saken om pasient «HM» viser at hippocampus har en svært viktig rolle i behandling av minner. Beskriv hva denne rollen er med hensyn til typer minner som er involvert. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Det autonome nervesystemet er det som kontrollerer stress og produksjonen av stresshormon. Stress er delt opp i 2 forskjellige deler: fysiologisk stress og psykologisk stress. Fysiologisk stress inngår når kroppen merker at det er noe galt med deg fysiologisk sett og det kan ha betydningsfulle negative effekter på deg i din umiddelbare fremtid. Et eksempel på dette kan være oksygen mangel, kroppen merker at noe er galt og stress skapes fordi den homeostasiske balansen ikke er tilstede. Psykologisk stress er en den typen stress som blir for det meste brukt i hverdagslig prat. Dette er en tolkning av for eksempel en situasjon som du er i eller noe du vet kommer til å skje. Det er kognitive prosesser bak psykologisk stress, i motsetning til fysiologisk stress hvor nærmest alt er autonomisk. Et konkret eksempel på psykologisk stress kan være at en eksamen begynner å nærme seg for en elev og han/hun tolker situasjonen sin, innser at de skulle ha lest mer og begynner å produsere stress fordi han/hun tenker på konsekvensene om det går dårlig på denne eksamenen. Den fysiologiske reguleringen av stressrespons blir styrt av hypothalamus-hypofyse-binyre aksen. Det starter altså i hypothalamus, hvor hormonet CRH blir produsert (cortocotropin releasing hormone) og sendt videre ned til hypofysen. Det blir sendt til hypofysen fordi hypofysen er "hoved kjertelen" i kroppen og kontrollerer hormon utskillese videre til de andre kjertlene (for eksempel: testikklene). Etter at CRH har ankommet PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 5 av 8

6 hypofysen blir et nytt hormon produsert av hypofysen ved navn ACTH (adrenocorticotropine hormone). ACTH blir da sendt videre ned til binyrene. Grunnen til at hormoner blir sendt videre fra et sted til det neste er fordi mange hormoner har en utløsende effekt hvor et hormon kan utløse produksjonen av det neste (som sett når CRH produserer ACTH). Binyrene mottar ACTH or produserer glukokortokoider. Det viktigste glukokortokoidet når det er snakk om stress er kortisol. Deretter blir kortisol (og andre glukokortokoider) utskilt til resten av kroppen, hvor de til slutt finner reseptorer som mottar det gitte glukokortokoidet. Når for eksempel kortisol treffer reseptorene så blir det skapt en "negative feedback". Dette er på en måte regulatoren for kroppen som bestemmer hvor mye vi vil ha av et gitt hormon (i dette eksempelet er det kortisol). Når "negative feedback" effekten skjer så blir hypothalamus varslet om at det har blitt utløst nok av det gitte hormonet (kortisol) og da starter det en ny prosess for å utløse et annet hormon som bearbeider det tidligere hormonet. Dette blir gjort fordi hvis ikke så hadde hypothalamus produsert en endeløs strøm av hormoner som kunne forårsaket seriøse konsekvenser for den menneskelige kropp. De helsemessige konsekvensene av stress er blitt forsket en del på, både for mennesker og for dyr. Et eksperiment ble gjort på rotter, hvor unge rotter ble separert fra deres mor, enten i en kort tidsperiode på rundt minutt eller i en lang periode på cirka 8 timer. Funnene viste en overraskende positiv effekt om dette kun skjedde i korte perioder, hvor senere i livet til rottene så viste det seg at disse rottene var bedre til å håndtere og bearbeide stress. De rottene som ble separert fra deres mor i 8 timer derimot, taklet stress verre enn vanlige rotter og var langt mer emosjonelt ustabile. Dette kan tenke seg å ha samme konsekvens på mennesker men det er uetisk å teste slikt om det kan ha langvarige konsekvenser på barnet. Om mennesker blir utsatt for en langvarig aktivering av stress så har det vist seg mest i hippocampus hvor det er 2 tydelige konsekvenser. Den første konsekvensen var at høye nivå av stress er giftig for hippocampus og fører til celledød. Den andre konsekvensen er problemer med å lage nye minner. Innen stress så har du "good stress" og "distress". Den førstnevnte er stress som man selv kan kontrollere fordi det som skaper stresset er et løsbart problem. Eksempel: en elev har lekser til imorgen i et fag han mestrer godt, dette skaper "good stress" fordi han kan faget og får en mestringsfølelse etter å ha gjort leksen. "Distress" er det motsatte, her er individet i en situasjon han ikke har kontroll over og føler seg fortapt i stresset som blir laget. Eksempel: en elev har lekser til imorgen i et fag han sliter mye med, dette skaper "distress" fordi han mest sannsynlig ikke kommer til å klare oppgaven og føler seg fortvilet/fortapt på grunn av dette. Til konklusjon, stress er nødvendig for vår egen helse, men regulering av stress er nødvendig for å opprettholde en sunn balanse. For mye stress kan ha seriøse konsekvenser for egen helse i form av for eksempel problemer med å skape nye minner. Det fysiologiske systemet som regulerer stress er konstant i arbeid for å opprettholde homeostasen i kroppen vår. Uten stress så får mennesket ingenting gjort, men om stresset blir for mye så får mennesket heller ikke noe gjort. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 6 av 8

7 3 OPPGÅVE Temaområde 3 - Utviklingspsykologi Temaområde 3 - Utviklingspsykologi Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. Gjør rede for kjernekunnskapsperspektivet («core knowledge») på kognitiv utvikling. Drøft hvorvidt perspektivet har støtte i forskning. 2. Hva er intelligens? Diskuter ulike faktorer som påvirker utviklingen av intelligens. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING "The core knowledge perspective" er et perspektiv innenfor utviklingspsykologi som ikke får like mye oppmerksomhet som de 2 andre store teoriene innenfor menneskets utvikling. Derfor velger jeg i denne oppgaven å skrive om "The core knowledge perspective" hvor jeg sammenligner den med de 2 andre store teoriene og ser på støtten/kritikken perspektivet har fått. "The core knowledge perspective" sin tankegang er at mennesker har forskjellige domener ("Domains") av kunnskap i hjernen. Disse domenene begynner på et veldig grunnleggende nivå også må du selv utvikle og forbedre domenene ved å ta de i bruk. Denne teorien kan nærmest ligne litt på Chomsky sitt LAD (Language Aquisition Device) perspektiv, hvor mennesker har en grunnleggende kunnskap om språk når de er født men må videre utvikle den for å få full nytte av den. Innenfor "The core knowledge perspective" er det 2 domener som har fått spesielt mye fokus, det fysiske (physical) domene og det numeriske (numerical) domene. Det fysiske domene består av alt som blir handler om fysiske egenskaper, som for eksempel å kaste en ball. Det numeriske domene er alt innenfor nummer og tall, det kan nesten bli sett på som matttematikk domenet, et eksempel på en grunnleggende egenskap her kan være å telle. Tanken om at noe av en slik kognitiv grad er medfødt er unikt for "The core knowledge perspective" når det blir sammenlignet med Piaget og Vygotsky sine teorier. Piaget mente at noen reflekser var medfødt for barnets overlevelse, altså en slags evolusjonær utvikling, men han mente ikke vi var født med en kunnskap av noe som helst slag, reflekser er jo tross alt automatiske, ikke viljestyrte. Vygotsky's teori nevner heller ikke PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 7 av 8

8 noe om medfødte kunnskaper, og den første formen for kunnskap vi ser innenfor Vygotsky's teori er immitering og læring av ord. Den andre delen av "The core knowledge perspective" som er unik er oppdelingen av kunnskap inn i forskjellige domener, istedenfor å se alt som en sammenhengende prosess. Dette betyr i teorien at du kan være ekstremt flink i et domene, men helt forferdelig i et annet. Domenene er altså uavhengige av hverandre. Et eksempel her kan være en profesjonell fotball spiller som ikke kan utføre en grunnleggende gangetabell. Her er fotballspilleren ekstremt utviklet i det fysiske domenet, men nærmest underutviklet i det numeriske domenet. Det går både i strid mot Piaget og Vygotsky sine teorier. Piaget satt mye fokus på at han sine 4 stadier var universelle og faste (altså du kan ikke hoppe fra stadie 1 til 3 eller begynne på stadie 2, rekkefølgen er alltid ). For å gå fra et stadie til det neste som må du vise kunnskapene/egenskapene som det neste stadiet krever at du har, for eksempel å gå fra stadie 2 til 3 så må du mestre konseptet om konservering. "The core knowledge perspective" skiller seg fra Piaget sin teori i form av at du ikke trenger å oppfylle alle kravene (mestre alle domenene) for å videre utvikle deg (men kun i det domenet). Vygotsky var også i samme båt, hvor han tenkte at alt av kognitiv utvikling er dynamisk og hele individet's kunnskap bedres igjennom en sosialiserings prosess. Altså, du tilegner deg kunnskap om alt mulig igjennom sosialisering, det var nærmest umulig å unngå utvikling i alle domener fordi det individer snakket om var så varierende og mangfoldig. Det er en grunn til at "The core knowledge perspective" ikke er like populært som de to andre perspektivene, og det er fordi den er blitt gitt mindre støtte igjennom forskning og viser seg til å være mindre aktuell enn de to andre teoriene. Tanken om at spedbarn er medfødt med en grunnleggende kunnskap/egenskap til å tilegne seg informasjon er ganske usannsynlig om du ser bort ifra reflekser. Det er noen evolusjonære trekk som spedbarn har for overlevelse, men forskning viser at disse ikke påvirker kognitive egenskaper fordi alle har refleksene (om barnet ikke har det så er det stor sjanse for at noe er galt med barnet). "The core knowledge perspective" har også fått samme kritikk som Piaget's teori, at den er for fokusert på det biologiske og for lite fokusert på det sosiale. Det blir såvidt nevnt om hvordan medelever, lærer, foreldre og andre viktige figurer i noen sitt liv kan påvirke dem kognitivt. Perspektivet har også fått noe støtte bak seg, spesifikt når det er snakk om domener. Vi kan se tegn til at det er forskjellige kunnskapssenter for forskjellige handlinger i nærmest alle personer. Akkurat som noen er flinke i matte imens andre er flinke i gym, dette viser jo til at det er forskjellige deler av hjernen som håndterer forskjellige kunnskaper/egenskaper. Hvis det ikke hadde vært slik så hadde alle de som var flinke i matte også vært flinke i gym, som betyr at hvert individ sin egenskap i noe utgjør egenskap til alt, som vi vet ikke stemmer. "The core knowledge perspective" har sin egen plass innenfor utviklingspsykologi. Den er ikke like komplisert som de andre teoriene, men forklarer alikavel den grunnleggende tankegangen bak menneskets utvikling, fra ung til gammel. Selv om den har fått en del kritikk for tanken om at noen kognitive egenskaper er medfødt, har den også fått støtte for tanken om at hjernen har forskjellige "domener" til forskjellige egenskaper. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 8 av 8