Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Kandidat 306 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 Temaområde 2 - Biologisk psykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Temaområde 3 - Utviklingspsykologi Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Emnekode PSYK114 Vurderingsform PSYK114 Starttidspunkt :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikkje sett PDF oppretta :48 Oppretta av Anna Laupsa Helvik Mengd sider 13 Oppgåver inkludert Ja Skriv ut automatisk retta Ja 1

2 PSYK114 V17 Praktisk informasjon PSYK114 - Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi 22. mai Nynorsk: Klikk på innstillinger i høyre hjørne Ingen hjelpemidler tillatt Du skal svare på: 3 av 6 essayoppgaver - en oppgave fra hvert av de tre temaområdene. Du får to valgoppgaver frå hvert temaområde. Alle tre oppgavene må besvares tilfredsstillende for å få bestått på eksamen. Eksamensteksten og besvarelsen din vil være tilgjengelig i Inspera Assessment når eksamen er ferdig. Sensur og Mitt UiB Kunngjøring av sensur er senest 13. juni på Studentweb. Du finner informasjon om begrunnelse, klagemuligheter og frister på Mitt UiB denne datoen. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 2 av 13

3 1 OPPGÅVE Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Temaområde 1 - Kognitiv psykologi Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. 1. Forklar hva som menes med representativitets-heuristikken (engelsk the representativeness heuristic ) og beskriv hvordan eksperimentelle funn tyder på at denne heuristikken brukes i menneskelig tenkning. 2. a) Forklar hvilken sammenheng man har funnet mellom tvetydige figurer (engelsk ambiguous figures ) som for eksempel and-eller-hare-illusjonen og visuelle forestillingsbilder (engelsk visual imagery ). b) Forklar også hvilke implikasjoner dette har for vår teoretiske forståelse av visuelle forestillingsbilder. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Oppgave 1 - Representativitetsheuristikk Sikker viten bør utledes av allerede sikker viten. I møte med usikker viten, bør man benytte seg av sannsynlighetsregning. Psykologisk forskning viser i stedet til en tendens til å tenke irrasjonelt og gjøre lite gjennomtenkte beslutninger. I følge Kahneman, en kjent forsker på feltet, baseres besluntingene våre på et fåtall heuristikker. En heuristikk refererer til det man i dagligtalen gjerne kaller en tommelfingerregel. Felles for heuristikker er at de øker sannsynligheten for å nå en god og rimelig beslutning. Samtidig har en heuristikk ingen garanti, og kan også komme til å lede på villspor. Dette vises blant annet i forskning gjort av Kahneman og Tversky. I det følgende vil jeg presentere Kahneman og Tverskys forskning på representativitetsheuristikken. Jeg går ut fra følgende problemstillinger: PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 3 av 13

4 1. Hva menes med representativitetsheuristikken? 2. Hvordan tyder eksperimentelle funn på at denn heuristikken brukes i menneskelig tenkning? 1. Hva menes med representativitetsheuristikken? Representativitetsheuristikken viser til tendensen til å trekke slutninger basert på hvorvidt et utvalg ligner en populasjon. Det er lett å tenke seg at å trille seks på terningen ti ganger etter hverandre er mindre sannsynlig enn å trille et tilsynelatende mer tilfeldig utvalg. En usystematisk rekke i lotto kan virke som en mer sannsynlig vinnerrekke enn en rekke av etterfølgende tall. Problemet med antakelsene over, er at de ikke stemmer. Det er nemlig like sannsynlig å slå seks for hvert nye forsøk med en terning. En vinnerrekke i lotto kan like gjerne bestå av en rekke etterfølgende tall som en tilsynelatende mer tilfeldig rekke. Likevel kan man lett la seg lure. Dette kommer av at vissheten om at tallene skal trilles/trekkes tilfeldig, står i veien for mer rasjonell tenkning. Tilfeller som virker mer tilfeldige, velges til fordel for tilsynelatende mindre tilfeldige tallrekker ut fra at de ligner populasjonen de skal representere. 2. Hvordan tyder eksperimentelle funn på at denne heuristikken brukes i menneskelig tenkning? Å gjøre beslutninger basert på likhet til en populasjon heller enn rasjonell sannsynlighetsberegning, kan komme til å overskygge både grunnfrekvens, eller basisrate, og utvalgsstørrelse. I et av Kahneman og Tverskys studier, presenteres deltakerne for en historie om en by med to sykehus, et lite og et stort. På hvert av de to sykehusene skjer fødsler på daglig basis, men færre på det lille enn det store. Spørsmålet til deltakerne går ut på å angi på hvilket av de to sykehusene det er størst sannsynlighet for at det en dag vil fødes mer enn 60% guttebarn. Underveis bemerkes det at det på generell basis fødes like mange gutter og jenter på en dag. Det riktige svaret, som få av Kahneman og Tverskys deltakere kommer frem til, er det lille sykehuset. Utvalget her er mindre enn på det store sykehuset, og dermed statistisk sett mindre representativt for populasjonen enn det store sykehuset. I stedet viser resultatene at 56% av deltakerne gjengir en like stor sannsylinlighet for et flertall guttefødsler på både det store og det lille sykehuset. Populasjonen, som her er en 50%-verdi for gutt/jente, benyttes da som utgangspunkt for beslutningen, og leder til galt svar, ved at utvalgsstørrelsen ikke tas i betraktning. På samme måte som med utvalgsstørrelse, viser forskningen også at grunnfrekvensen også ofte overses til fordel for tilsynelatende representativitet. Grunnfrekvensen viser til den faktiske, statistiske sannsynligheten for at en hendelse inntreffer. Kahneman og Tversky viser tendensen gjennom en studie med studenter fordelt på tre betingelser. Hver gruppe får utdelt en liste med universitetsstudier og en beskrivelse av en student med navn Tom. Første gruppes oppgave er å rangere studiene etter hvor sannsynlig det virker å være at Tom studerer dem. Andre gruppe skal rangere ut fra hvorvidt Tom ligner en typisk student innenfor de gitte fagene. Tredje gruppe bes om å finne hvor stor andel av studenter som studerer de ulike fagene, altså grunnfrekvensen. Resultatene viser til en nesten perfekt korrelasjon mellom listene fra første og andre gruppe. En slik likhet demonstrerer en attributtsubstitusjon, ved at de har bedømt noe annet enn det de ble PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 4 av 13

5 bedt om å bedømme. I stedet for å rangere ut fra sannsynlighet, har første gruppe tatt utgangspunkt i representativiteten, altså hvorvidt Tom ligner populasjonen han skal representere. De to første gruppene har altså svart på samme spørsmål, nemlig hvorvidt Tom ligner en typisk student innenfor de gitte fagene. Korrelasjonen mellom gruppe 1 og gruppe 3 er derimot svak, og også negativ. Grunnfrekvensen er altså totalt oversett til fordel for representativitet. Kahneman og Tversky viser også til andre substitusjonsfeil ved sannsnynlighetsberegninger. I en av studiene som demonstrerer dette, presenteres deltakerne for en jente med navn Linda. Oppgaven er å rangere ulike påstander om Linda ut fra hva som virker mest sannsynlig. Også her undergraves rasjonell tenkning til fordel for representativitet. Dette vises i rangeringen av to påstander som hevder at Linda jobber i bank, og at Linda både jobber i bank og er feminist. Enkle sannsynlighetsregler demonstrerer at sannsynligheten for at to hendelser inntreffer samtidig, aldri vil være større enn sannsynligheten for at bare én av de to inntreffer. Altså vil det, uavhengig av beskrivelsen av Linda, være mer sannsynlig at Linda jobber i bank enn at hun både jobber i bank og er feminist. Deltakerne lar seg likevel lure, da Linda fremstilles mer som en feminist enn en bankdame i beskrivelsen. Linda ligner altså ikke populasjonen av bankdamer. Beskrivelsen står i veien for logikkens regler, og Linda vurderes ut fra tilsynelatende representativitet. Representativitetsheuristikken er blant annet vist å kunne utnyttes av butikker i forbindelse med prising av varer. Forskning viser nemlig en større omsetning av en dyr vare på salg, enn en i utgangspunktet billigere vare. Dette kommer av at lavere priser gjerne regnes for å være representative for dårligere varer, mens varer som i utgangspunktet koster mer, antas å være mer eksklusive og av bedre kvalitet. Kahneman og Tverskys forskning demonstrerer en tendens til å la represntativitet stå i veien for rasjonell sannsynlighetsberegning. Dette kan lede til gale, irrasjonelle beslutninger. Samtidig hevdes det at noe av Kahneman og Tverskys forskning er misvisende, og at tendensen til å ta riktige beslutnigner om fremtidige hendelser, også er stor. Kritikere trekker frem både omgivelser og tid som viktige faktorer, og hevder at naturalistiske omgivelser heller enn kunstige, samt god tid heller enn tidspress, vil medføre mer gunstige svar, spesielt innenfor beregning av sannsynlighet og frekvens. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 5 av 13

6 2 OPPGÅVE Temaområde 2 - Biologisk psykologi Temaområde 2 - Biologisk psykologi Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. 1. Hva er stress? Beskriv den fysiologiske reguleringen av stressrespons. Hvilke helsemessige konsekvenser kan oppstå ved en langvarig aktivering? 2. Saken om pasient «HM» viser at hippocampus har en svært viktig rolle i behandling av minner. Beskriv hva denne rollen er med hensyn til typer minner som er involvert. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Oppgave 1 - Stress Stress kan defineres som en reaksjon, utløst av enten en intern eller ekstern stimuli, som truer kroppens balanse og medfører atferdsmessige og fysiologiske endringer i individet. I følge Kim og Diamond, avhenger stresset av tre faktorer: aktivering, opplevelse av aktiveringen og grad av kontroll. Situasjonen skal i følge dem medføre en økt aktivering. Generell aktivering kan oppleves både behagelig og ubehagelig. Aktivering som følge av en stressor (stressfremkallende situasjon), skal i følge Kim og Diamond være av den negative typen. Den tredje faktoren handler om kontroll. Høy grad av kontroll vil formilde opplevelsen. Følelse av manglende kontroll vil på sin side øke sannsnynligheten for opplevd stress. Stress kan videre være av to typer, godartet stress (good stress) og mer negativt, ondartet stress (distress). Godt stress kan medføre økt fokus og oppmerksomhet og være adaptivt i akutte stressituasjoner. Slikt stress kan oppleves positivt og håndterbart. Dersom graden av kontroll er mindre, og individet opplever manglende ressurser til å håndtere situasjonen, vil stresset virke mer plagende. Atferden preges gjerne av aggresjon og tilbaketrekning. Risikoen for sykdom vil også øke. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 6 av 13

7 Hvordan situasjoner oppleves, preges av mange faktorer, blant annet tidligere erfaringer, ressurser, innstilling og personlighet. Hvor lenge situasjonen vedvarer, vil også være av betydning. Det er her viktig å bemerke at stresset ikke avhenger av stressoren individet står overfor, men hvordan det responderer. Jeg vil i denne oppgaven beskrive hvordan stress reguleres fysiologisk, samt hvilke helsemessige konsekvenser det kan få. Jeg går ut fra følgende problemstillinger: 1. Hvordan forklarer Cannon stressrespons, og hvordan tar Selye Cannons ideer videre? 2. Hvilke to fysiologiske systemer styrer responsen, og hva medfører aktiveringen av disse? 1. Hvordan forklarer Cannon stressrespons, og hvordan tar Selye Cannons ideer videre? Cannon er førstemann til å ta i bruk begrepet homøostase i forbindelse med stress.i følge han har både fysiologiske og psykologiske prosesser i kroppen behov for et indre stabilt miljø, tross stadige ytre forandringer. Det antas da at kroppens ulike funksjoner, som for eksempel kroppstemperatur, har en ideell settverdi. Eventuelle avvik vil oppdages av hypotalamus, som formidler beskjed til det autonome systemet. Autonome impulser aktiverer homøostsemekanismen, som vil forsøke å regulere nivået tilbake til det ideelle settpunktet. Med hensyn til eksempelet om kroppstemperatur, vil økninger oppdages og reguleres gjennom utskilt svette. En stressor vil i følge Cannon true homøostasen og medføre aktivering av den sympatiske delen av det autonome nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet omtales gjerne som kroppens "Fight or Flight", med funksjon å sette i gang en rask førsterespons på potensiell fare. En slik førsterespons kjennetegnes blant annet av forsterket våkenhet, økt puls, hurtig blodstrømning til musklene og dilaterte pupiller. Individet blir i stand til å handle raskere, samt også se bedre og få klarere grep om situasjonen. På denne måten bli individet i stand til å reagere henstiktsmessig og komme seg unna, og slik også overleve, en eventuell faresituasjon. Selye, som tar Cannons forskning noe videre, beskriver stresset ut fra det han kaller et "General Adaption Syndrom". I følge ham vil stresset medføre aktivering av en rekke prosesser i tre faser, som alle er tilpasninger som skal tjene til å håndtere situasjonen og gjenopprette homøostase. Første fase kjennetegnes da av en alarmreaksjon. I tråd med Cannons forklaring, aktiveres det sympatiske nervesystemet, og prosesser settes i gang for å gjøre individet i stand til rask handling i en akutt stressituasjon. Dersom stresset vedvarer, vil kroppen i følge Selye gå inn i en ny fase, nemlig motstandsfasen. Her vil kroppen forsøke å tilpasse seg situasjonen gjennom noe saktere prosesser, med hensikt å kunne håndtere et mer vedvarende stress. Kroppen satser nå alle ressurser inn på situasjonen den står i. I tillegg til å opprettholde energinivået og støtte opp om rask handling, vil tilsynelatende mindre viktige funksjoner, som fordøylesessystem og immunforsvar, nedprioriteres. Dersom stressor ikke gir seg, vil aktivering og hemming av organer til slutt medføre en utmattelsesfase, der kroppen ikke lenger har ressurser nok til å håndtere situasjonen. Risikoen for sykdom vil da øke. I følge Selye, vil homøostasemekanismen ikke alltid være tilstrekkelig. For eksempel kan en puls på 60 gjerne være et ideelt settpunkt i hvilesituasjon. Under stress kan derimot en noe høyere puls bidra PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 7 av 13

8 sterkere til å komme ut av sitasjonen. Det kan dermed være lite hensiktsmessig å forsøke å få pulsen ned igjen. Sterling og Eyer introduserer her et nytt begrep, nemlig allostase. I stedet for strebe etter å nå balanse via ideelle settpunkt, foreslår de en mekanisme som søker stabilitet gjennom forandring. Ideen er da at settpunktet kan variere, og at kroppslige funksjoner vil tilpasse seg ulike settpunkt ut fra aktuell situasjon. Slike tilpasninger vil være adaptivt og tjene til overlevelse i akutte stressituasjoner. Vedvarende stress vil derimot medføre en allostatisk overbelastning og virke negativt. I tråd med Selyes utmattelsesfase, vil risikoen for sykdom øke. 2. Hvilke to fysiologiske systemer styrer responsen, og hva medfører aktiveringen av disse? Stressresponsen kan forklares fysiologisk gjennom aktivering av to systemer: det sympatisk-andromedullære systemet (SAM) og det hypotalamiske-hypofysære-androkortikale systemet (HPA). Det første systemet som aktiveres, er SAM, ved at hjernen reagerer på en situasjon som potensielt truende og formidler beskjed til det autonome systemet. Aktivering av det autonome systemet, medfører da en Fight/ Flight-respons ved det sympatiske systemet og en aktivering av binyremargen, binyrenes indre lag, som produserer og skiller ut adrenalin og noradrenalin. Locus coerulus, en kjerne i hjernebroen med stor opphopning av noradrenerge nevroner, er også aktivert. Utskillelsen av hormoner medfører at kroppen aktiveres og blir i stand til raske og adaptive reaksjoener, i tråd med Cannons og Selyes teorier. Minutter etter at de sympatiske impulsene er aktivert, starter en noe saktere og mer kompleks prosess i HPAaksen, som kan referere til Selyes motstandsfase. Hypotalamus skiller ut kortikotropinfrigivende hormoner (CRH), som kommuniseres til fremre del av hypofysen og stimulerer uskillelse av proteinhormonet ACTH. Utskillelsen av ACTH stimulerer videre binyrebarken, binyrenes ytre lag, som på sin side sørger for utskillelse av glukokortikoider, deriblant kortisol. Kortisolet spres med blodet og sørger for aktivering og hemming av organer. Lagret energi i forma glykogen og fett omdannes nå til tilgjengelig energi i form av glukose og tilgjengelige fettstoffer. Samtidig reduseres celledelingen, fordøyelse og funksjon i immunsystemet. Hormonene fra binyrene vil bruke litt tid på å nå gjennom kroppen, men vil bli der lenge. Samspillet mellom hjernen og det endokrine systemet, kroppens hormonsystem, vil slik gjøre at stresset kan vedvare så lenge stressor er tilstede. I tråd med både Selye og Sterling og Eyers bemerkelser, vil vedvarende aktivitet i HPA-systemet øke risiko for sykdom. Vedvarende stress vil kunne medføre vedvarende høyt nivå av kortisol i kroppen. Et slikt nivå kan vedvare også etter at stressor er borte. Studier av barn fra romanske barnehjem, viser blant annet til et unormalt høyt nivå av kortisol også seks år etter adopsjon til et kanadisk hjem. Et slikt nivå kan medføre overfølsomhet for stressende situasjoner, og barnet blir raskt overveldet ved utfordringer. Andre studier finner et unormalt lavt nivå av kortisol hos barnehjemsbarn. Et slikt nivå kan medføre hemninger i utvikling, da kortisol også er sentral for vekst. Svekket immunforsvar og fordøyelsessystem vil også kunne by på alvorlige konsekvenser. Grunnet for stor etterspørsel av energi til kroppen, vil blant annet også kroppsvekt kunne nå et skadelig lavt nivå. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 8 av 13

9 Stresset vil også kunne påvirke helsa psykisk og medføre lidelser angst og depresjon. Ved ekstreme stressituasjoner vil man også kunne utvikle posttraumatisk stresslidelse. Aktiveringen av det autonome nervesystemet og det endokrine systemet, i kombinasjon med emosjonelle opplevelser av blant annet frykt og utilstrekkelighet, er dermed sentralt for forståelse av psykosomatiske lidelser og livsstilssykdommer i dagens samfunn. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 9 av 13

10 3 OPPGÅVE Temaområde 3 - Utviklingspsykologi Temaområde 3 - Utviklingspsykologi Kandidaten skal besvare 1 av 2 oppgaver. Husk å merke tydelig hvilken oppgave du svarer på. 1. Gjør rede for kjernekunnskapsperspektivet («core knowledge») på kognitiv utvikling. Drøft hvorvidt perspektivet har støtte i forskning. 2. Hva er intelligens? Diskuter ulike faktorer som påvirker utviklingen av intelligens. Svar på 1 av 2 oppgaver her: LEVERING Oppgave 1 - Kjernekunnskapsperspektivet Flere teorier har forsøkt å forklare hvordan kognitiv utvikling går for seg i barndommen. I denne oppgaven vil jeg gjøre rede for kjernekunnskapsperspektivets forslag. Jeg vil underveis også referere til Piaget og Vygotsy, kjent for henholdsvis logisk konstruktivistisk og sosialkonsturktivisk teori, innenfor barns kognitive utvikling. Kjernekunnskapsperspektivet har som grunntanke at visse ideer og begreper er medfødt, og at mennesket er programmert fra naturens side til å ta inn kunnskap på ulike felt. Det nedarvede, innebygde grunnlaget, tilrettelegger for at mer avansert kunnskap læres lettere, og sikrer slik en rask og tidlig utvikling. Også andre teorier fremmer et medfødt arsenal av mekanismer som bidrar til rask utvikling. Til forskjell fra Piaget, som hevder at de medfødte egenskapene er begrenset til medfødte reflekser, forfekter kjernekunnskapsperspektivet at også spedbarn kan tenke med hodet. En slik tanke er mer i tråd med Vygotskys teori, som fremmer medfødte evner innenfor persepsjon, hukommelse og oppmerksomhet, som jo også involverer kognisjon. I følge kjernekunnskapsperspektivet, består det medfødte grunnlaget, kjernekunnskapen, av kunnskaper innenfor ulike domener. De foreslåtte domenene er lingvistisk, fysisk, biologisk, psykologisk og numerisk kunnskap. Utviklingen til mer avansert kognisjon innenfor de ulike områdene, vil videre skje gjennom en PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 10 av 13

11 ujevn prosess. At et barn viser sterk forståelse for psykologisk kunnskap, vil ikke dermed si at det besitter like stor forståelse for biologisk kunnskap.teorien er slik domenespesifikk og ikke generell. En slik tanke får støtte av Vygotskys teori, som også hevder at kognitiv utvikling er domenespesifikt og skjer innenfor ulike områder. Piaget fremmer derimot en universell og generell utvikling, der utviklingen skjer likt for alle og omfatter kognisjon i helhet. I tillegg til å være domenespesifikk, vektlegger kjernekunnskapsperspektivet også en kontinuerlig utvikling. En slik tanke er i tråd med Vygotskys forståelse. Medfødt kunnskap utvikles gradvis ved at barnet erfarer verden og skaper sine egne naive teorier ut fra egne opplevelser. Gjennom individuell utforskning, interaksjon med omgivelsene og engasjement, vil kunnskapen innenfor de ulike feltene gradvis opparbeides, og barnet utvikler en bredere forståelse for verden rundt seg. Et eksempel på en tidlig naiv teori er teorien om sinnet. Teorien om sinnet innebærer forståelse av at andre mennesker kan ha tanker, holdnigner, motiver og mål som bryter med ens egne. En slik forståelse starter allerede i ettårsalder, da barnet er i stand til å se mennesker som intensjonelle vesner som både kan dele, påvirke og endre sine egne og hverandres mentale tilstander. Rundt toårsalder utvikles det som refereres til som en ønskebasert teori om sinnet, der barnet forstår andres følelser og ønsker, men tror at all handling er i tråd med ønskene. At mor lager mat, vil dermed forstås som at mor har lyst til å lage mat. Nærmere fireårsalder, vil forståelsen av verden være bredere, og barnet vil oppdage at handling og lyst ikke alltid følger hverandre. For eksempel kan det være at mor er sulten og trenger mat, eller at hun må lage mat til noen andre som er sultne og trenger det. Barnet skjønner nå at også oppfatninger og tanker om hvordan ting henger sammen, vil påvirke handlinger, og teorien må revideres til en såkalt tro-ønskebasert teori. I følge kjernekunnskapsperspektivet, vil dette kunne medføre en liten stadielignende endring i barnets kognisjon, da overgangen innebærer kvalitative endringer i kompleksitet både i konsept og forklaring. Perspektivet fremmer likevel ikke en diskontinuerlig utvikling gjennom stadier, som Piaget, der utvikling foregår som på en stige med kvalitativt ulike trinn. Å nå et høyere trinn, vil i følge han kreve en full forståelse for det forrige, samtidig som full forståelse på ett trinn må til for å kunne forstå noe på det neste. Dette går ikke overens med kjernekunnskapsperpspektivets teori, som jo hevder at ulike teorier utvikles mer gradvis enn diskontinuerlig, og heller ikke jevnt og likt for alle. På samme måte som både Piaget og Vygotsky, vektlegger kjernekunnskapsperspektivet en utvikling basert på barnets aktive deltakelse. Kjernekunnskapsperspektivet fokuserer da, i likhet med Piaget, mest på barnets selvstendige aktivitet. Vygotsky forfekter i stedet et sosialt formet sinn,der alle mentale prosesser har sosiokulturelt opphav. Sosial interaksjon og språk fremmes da som svært sentralt for utivklingen. Kjernekunnskapsperspektivet kan her kanskje kritiseres noe, da effekt av interaksjon med, og slik også læring av og samarbeid med, andre, vil kunne påvirke utviklingen. Av domenene som foreslås innenfor kjernekunnskapsperspektivet, er fysisk og numerisk kunnskap mest forsket på. Begge typer kunnskap skal ha tjent til å sikre mat og ressurser i evolusjonær fortid. Fysisk kunnskap innebærer forståelse av objekter og deres virkning på hverandre. Slik kunnskap kan støtte i forskning gjort på spedbarn med "brudd på forventninger"-metoden. Kunnskapen måles da ved å undersøke forskjell i stirretid ved visning av korrekte/mulige, og gale/umulige, situasjoner. Forskning finner her PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 11 av 13

12 at allerede et 2,5 måneder gammelt barn kan virke til å være i stand til å forstå enkle fysiske lover, ved at de reagerer sterkere, altså stirrer lengre, ved visning av et fast objekt som passerer gjennom et annet fast objekt, versus et objekt som stoppes av det andre objektet. Stirringen registreres som et tegn på at scenen bryter med forventningene til barnet og oppleves som gal. Funn tyder videre på at et 4,5 måneder gammelt spedbarn har forståelse for objektstøtte, og skjønner at et objekt krever støtte og ikke kan sveve i løse luften. I en alder av åtte måneder, vises tendens til forståelse av kontaktposisjon, eksempelvis ved at en liten eske under en stor, må være plassert ved midten av den store for at den ikke skal velte. Numerisk kunnskap bidrar på sin side til å kunne holde styr på mengde og mestre enkel addisjon og subtraksjon. Et eksempel på en studie gjort her, innebærer at barnet presenteres for en lekehund som føres bak en skjerm. Videre obsereveres en hånd som fører en ny lekehund bak skjermen. Når skjermen så tas bort, viser barnet allerede i fem måneders alder en tilsynelatende brutt forventning dersom bare én hund dukker opp. Det samme gjelder dersom det avsløres tre lekehunder. Barnet synes altså å være i stand til å trekke fra og legge til i små mengder. Andre studier kan også støtte opp om den numeriske kunnskapen, ved tilsynelatende evne til å kunne se sammenligne store mengder dersom forskjellene er store allerede i seks måneders alder. Eksempelvis vil barnet da være i stand til å se forksjell på 8 og 16, men gjerne ikke 6 og 12. At kjernekunnskap innenfor numerisk kunnskap er medfødt, kan kanskje støttes av funn gjort i Amazonregionen. Befolkningen der har ikke tellerutiner på samme måte som oss og mangler verbale ord for tall over to. Voksne viser her evner på spedbarnsnivå innenfor numeriske oppgaver. Slike funn kan tyde på at noe ligger innebygd i oss. Samtidig kan det også tenkes å være resultat av opparbeidet kunnskap over lengre tid. ERP-målinger viser til lignende aktivitet i hjernen hos voksne som presenteres for gale løsninger og barn som viser brudd på forventning gjennom stirring. Slike målinger kan støtte opp om troverdighet i de nevnte funnene. Kritikere stiller seg likevel skeptiske til metoden. Spedbarnet er ikke i stand til å prate eller gi uttrykk for egen kognisjon, og studiene må derfor basere mye av konklusjonene sine på tolkning. Slike tolkninger kan også være mislendende. Kritikere hevder i den forbindelse at man ikke kan være sikker på om det er fysisk og numerisk kunnskap som måles, eller andre aspekter ved det som ses. Andre studier viser også andre funn innenfor de ulike domenene, blant annet at sammenligning av mengde kan være vanskelig også for barn på 15 måneder. Studier av utsagn hentet fra CHILDS database, viser en tendens til gode og riktige forklaringer innenfor de ulike domenene allerede i førskolealder. Det viser seg samtidig at biologiske fenomener gjerne forklares på psykologisk grunnlag. Mens man gjerne ser en rask bedring og utvidet forståelse hos barn i seksårsalder i vestlig verden, finner studier at barn i Madagaskar kan mangle forståelse for likhet mellom adoptivbarn og biologiske foreldre helt opp i årsalder. Slike funn kan antyde på at biologisk kunnskap kanskje ikke er like medfødt og arvelig som kunnskapen innenfor de andre domenene, samt at kultur vil påvirke utviklingen. Kjernekunnskapsperspektivet mottar berømmelse for gode forklaringer og forankring i evolusjonshistorie. Samtidig vil kritikere være skeptiske til både medfødt begavelse for kunnskap og metodebruk. Perspektivet PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 12 av 13

13 anerkjenner at erfaring er viktig for videre utvikling av kunnskapen, men kommer likevel til kort når det gjelder å forklare hvilke erfaringer som er viktige, samt også hvordan teoriene revideres. Det er her viktig å bemerke at kjernekunnskapsperspektivet utgjør en teori, og ikke et fullstendig svar, på hvordan kognitiv utvikling foregår i barndom. PSYK114 0 Utviklings-, kognitiv og biologisk psykologi Page 13 av 13