Kandidat 101. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring. Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status

Transkript

1 PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Kandidat 101 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon / Practical information Dokument Ikke vurdert Levert 1 Eksamensoppgaven / Exam questions Skriveoppgave Manuell poengsum Levert PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Emnekode PSYK140 Vurderingsform PSYK140 Starttidspunkt :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikkje sett PDF oppretta :17 Oppretta av Anna Laupsa Helvik Mengd sider 8 Oppgåver inkludert Ja Skriv ut automatisk retta Ja 1

2 Praktisk informasjon Praktisk informasjon / Practical information PSYK140 - Atferd, helse og ernæring 23. mai Nynorsk: Klikk på tannhjulet i høyre hjørne Ingen hjelpemidler tillatt Du skal svare på 2 av 3 oppgaver. Begge oppgavene må besvares tilfredsstillende for å få bestått på eksamen. Eksamensteksten og besvarelsen din vil være tilgjengelig i Inspera Assessment når eksamen er ferdig. Sensur, begrunnelse og klage Kunngjøring av sensur er senest 13. juni. Du får e-post når sensuren er klar i StudentWeb. Fristen for å be om begrunnelse for karakterfastsettingen er 20. juni. Se Mi side etter kunngjøringen av sensuren for skjema eller kontaktinformasjon. Fristen for å klage over karakterfastsettingen er 4. juli. Du finner klageskjema på uib.no/psyfa. Klagen kan sendes til post@psyfa.uib.no / Det psykologiske fakultet, postboks 7807, 5020 Bergen / leveres i Informasjonssenteret i Christies gate 13. Dersom du har bedt om begrunnelse for karakterfastsetting eller klaget over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen, er klagefristen tre uker fra du har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger (jf. 5-3 i Lov om universiteter og høgskoler). PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Page 2 av 8

3 Eksamensoppgaven PSYK140 1 OPPGÅVE Eksamensoppgaven / Exam questions PSYK140 Eksamensoppgåva Kandidaten skal svare på 2 av 3 oppgåver. Du må svare tilfredsstillande på båe oppgåvene for å få greidd på eksamen. Hugs å merke tydeleg kva oppgåver du vel å svare på. 1. Diskuter det transdiagnostiske synet på eteforstyrringar. Bakgrunn og moglege implikasjonar. 2. Sjukdomsførebygging ved hjelp av massestrategi vil vanlegvis førebyggja fleire sjukdomshøve samanlikna med høgrisikostrategi. a) Forklar kvifor dette er tilfelle. b) Forklar føremoner og ulemper ved både høgrisikostrategi og massestrategi. 3. Beskriv kort den hormonelle reguleringa av appetitt, svolt og blodsukkerregulering. Diskuter korleis søvnmangel kan påverke apetitten vår og val av mat. Kva kan vere langvarige konsekvensar av kronisk søvnmangel på vår metabolisme og helse? Svar på 2 av 3 oppgåver her: LEVERING Oppgave 2: a) Folkehelsen i dagens samfunn er et viktig tema, og det er velkjent at det blir stadig flere og flere mennesker som rammes av ulike livsstilsykdommer, som for eksempel hjerte kar sykdommer, og diabetes type 2. Å forebygge sykdom er derfor viktig for å spare samfunnet og helsesektoren for unødvendig belastning. Det finens ulike tilnærminger til hvordan man skal forebygge sykdom, og bedre folkehelse. Det sykdomsforebyggende perspektivet har vært Verdens Helseorganisasjon (WHO) sin tilnærming,sammen PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Page 3 av 8

4 med det helsefremmende perspesktivet. Det sykdomsforebygende perspektivet og det helsefremmende perspektivet kan sees på som to komplementære arbeidsmåter å bedre folkehelse på. WHO har definert helse som en tilstand som karakteriseres med at man både fysisk, psykisk og sosialt har det bra, og ikke bare som fravær av sykdom og andre lidelser. Det betyr dermed at det ikke bare er i helsesektoren forebyggingen bør skje, men også i andre sektorer. Sykdomsforebyggingen retter seg mer mot helsesektoren og den medisinske kompetansen der, mens det helsefremmende arbeidet også retter seg mot andre samfunnssektorer, og slik kan man si at de utfyller hverandre. Det helsefremmende perspektivet ser på helse som en positiv resurs for å kunne oppnå andre ønskverdige livsmål, og retter seg mer mot de forholdene som er med på å styrke motstandsfaktorerne mot sykdom( salutogenesen). Den sykdomsforebyggende tilnærmingen benyttes på to ulike måter. Enten ved forebygging etter en høyrisikostrategi.før jeg går nærmere inn på fordeler og ulemper med de ulike strategiene, og hvorfor massestrategien forebygger flere sykdomstilfelelr, er det greit å vite litt mer om hva massestrategien og høyrisikostrategien egentlig innebærer. Arbeider man etter en høyrisikostrategi innebærer det at målgruppen er personer som er spesielt utsatt for sykdom. Personer karakteriseres som lavrisiko eller høyrisiko på bakgrunn av forekomsten og nivået på ulike risikfaktorer, som høyt blodtrykk, og kolesterolnivå.. Dette innebærer i teorien at alle personer må vurderes og "screenes" for å kartlegge i hvilken gruppe personene havner i. Forebyggingsinnsatsen kan dermed "skreddersys" mer til den enkelte, da det er færre personer det dreier seg om. Massestrategien derimot arbeider ut fra at hele befolkningen er målgruppen, og slipper dermed "kartleggingen" av befolkningen. Det innebærer på den andre side at de tiltakene som gjøres nødvendigvis ikke blir like godt motatt av alle i befolkningen. Alle som lever i samme samfunn utsetttes for den samme disponeringen av ulike fristelser og risikofaktorer, men det betyr dermed ikke at alle ender opp som syke. Vi påvikres av miljøet og menneskene rundt oss, og er man i et miljø hvor de fleste røyker, er det større sannsynlighet for å selv begyne å røyke. Dermed må noen gi avkall på viss goder, for at andre skal unngå sykdom. Grunnen til at sykdomsforebygging ved hjelp av massestrategi vanligvis vil forebygge flere sykdomstilfeller sammenlignet med høyrisiko strategien er grunnet i masselovsprinsippet. Flere personer i en lavrisikogruppe vil generere flere tilfeller av sykdom enn få personer i en høyrisiko gruppe. Dessuten retter massestrategien seg mot hele befolkningen som målgruppe, og tar sikte på å skyve kurven med nivået av de ulike risikofaktorene lenger ned. Dermed vil nivået av risikofaktorer i hele befolkningen gå ned, og forekomsten av sykdomstilfeller vil minke deretter. Massestrategien innebærer også at preventive tiltak som vil gange alle, ikke alltid vil falle i smak hos de personer som selv ikke føler seg utsatt. Det vil si personer som er mer opptatt av å være "livsnytere" istedefor å leve lengst mulig. Det er likevel en kjent sak at menneskers valg og handlinger påvirkes av miljøet og PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Page 4 av 8

5 menneskene rundt. Massestrategien kan derfor bidra til å skape et mer helsevennlig miljø, og dermed forebygge flere nye tilfeller enn høyrisikostrategien. b) Hvilken strategi er dermed den beste? Det finnes både fordeler og ulemper ved de to ulike strategiene. Fordelen med høyrisikostrategien er at den angriper personer i faresonen, og at et behalingsperspektiv kan skreddersys. Denne strategien retter seg mot de som er utsatt, og dermed får resten av befolkningen være i fred og ikke plages. Dessuten vil personer få beskjed om at de er utsatt, og det kan være med på å styrke motivasjonen til å for eksempel gjøre en livsstilendring, hvis dette skulle være nødvendig. Det betyr også at personer som havner i en lavrisiko gruppe kan få en falsk følelse av trygghet, da en dårlig livsstil kan gi konsekvenser på lang sikt. I tillegg vil det kunne føre til en passivisering av personer som havner i høyrisiko gruppen, da de vil betegne seg selv som pasienter. Det øknomiske perspektivet er også en ulempe, da høyriskoen innebærer en medisinsk kartlegging, noe som koster samfunnet. Massestrategien, eller befolkningsstrategien, unngår derimot denne kostnaden. På den annen side har massestrategien andre økonomiske utfordringer. For eksempel å skulle forby salg av tobakk og røyk. Det vil innebære at færre ville begynt å røyke, og dermed kunne helsesektoren spares for de økonomiske utgiftene det vil innebære. På den annen side vil det medføre et økonomisk tap av skatter og avgifter, og de konsekvenser det eventuelt vil innebære. Det er ikke alltid like "spennende" å skulle arbeide forebyggende, da det kan sammenlignes med husarbeid: det merkes kun når man ikke gjør det. Motivasjonen som leger og annet helsepersonell har vil dermed være større i i arbeidet etter en høyrisiko strategi, fordi det vil være lettere å se effekten av eventuelle tiltak som gjøres på kortere sikt, enn etter massestrategien. Et annet forhold massestrategien har blitt kritisert for er å komme med negative budskap om å kutte ned på ulike "livsgoder", som alkohol og røyking.det er derfor viktig å fokusere på de positive tiltaken som også kan utføres for å forebygge sykdom, for eksempel inntak av "fem om dagen", og mer fysisk aktivitet. Kunnskap er et annet viktig element i sykdomsforebyggingen, da man er avhengig av å overføre kunnskap til individnivå for at det skal ha effekt på helsestatus, og kunne påvikre personer handlinger. Ut fra massestrategien vil ikke alle personer være like mottakelige for budskapet, da de ikke vil føle det angår dem, og dermed vil ikke deres adferd endres. Et overdrevent fokus på helse kan også medføre unødvendig engstelse og i verstefall utvikling av uheldige forhold til kropp og mat, og dermed også spiseforstyrrelser. Ut fra høyrisikostrategien vil altså personer være mer mottakelige for budskapet eller kunnskapen som presenteres, da det kan oppfattes som mer relevant for dem. Altså finnes det både fordeler og ulemper ved begge strategiene, men de utfyller likevel hverandre, og er viktige i det sykdomsforebyggende arbeidet, i tillegg til det helsefremmede perspektivet. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Page 5 av 8

6 Oppgave 3: I dages samfunn sover man mindre enn det man gjorde før, i tillegg til at flere og flere i befolkningen blir ovevektige. Kan dette ha en sammenheng? Hormonell regulering av appetitt, sult og blodsukker: Er det lenge siden man har spist går blodsukkeret ned, og man kan bli mer irritabel og sulten. Dermed spiser man mat, og blodsukkeret stiger, og man er igjen i balanse. Det er flere ulike hormoner som er med i denne reguleringen. Appetittsenteret i hjenen består av et metthetsområde og et sultområde. Når man er sulten er nivået av sulthormonet ghrelin høyt. Dermed inntas mat tilsvarende ghrelin nivå. Når man er sulten er også blodsukkeret lavt, og vanligvis ligger blodsukkeret mellom 4-6mmol/L. Når mat spises består det av ulike næringstoffer som kan være med på å påvikre metthetsfølelsen og blodsukkeret på ulike måter. Inntak av karbohydrater fører til insulinutskillelse fra betacellene i pancreas, og insulin er et anabolt hormon som er med på hemme nedbrytingen av fett, stimulerer til lagring av energi, og er med på å transportere glukose inn i celler. Man har ulike glukosetransportere, og GLUT4 som blant annet finnes i muskler er insulinsensitiv. Glukagon, som på mange måter har motsatte effekter av insulin, er høyt når man er sulten, og frigjøres fra alfaceller i pancreas, og er med på å opprettholde et stabilt nivå av blodglukose selv om det er lenge siden man har spist, blant annet ved å stimulere til nedbrytning av glykogen. Inntak av proteiner vil også stimulere til insulinfrigjørelse, og inntak av fett vil stimulere frigjørelse av cholocystokinin (CCK), som vil påvikre metthetsfølelsen ved å hemme tømmingen av magesekken, og dermed kan man føle seg mettere. CCK er altså med på å regulere metthetsfølelen på kort sikt. Leptin er et metthetshormon som frigjøres proporsjonalt med mengde fettvev, og virker inn på metthesenteret i hjenen, blant annet ved å hemme neuropeptid Y som er med på å stimulere sult. Leptin er med på å regulere matinntaket over tid, da det som regel tar en stund etter inntak av et måltid til leptinutskillelsen når et toppunkt. Før jeg går nærmere inn på hvordan søvnmangel påvirker appetitt og valg av mat, er det greit å vite litt mer om søvnregulering. Søvn er viktig for å opprettholde homeostasen i kroppen, for hukommelsen, og for at hjernen skal kvitte seg med avfallstoffer. Under søvn hemmes utskillelsen av hormoner fra hypothalamus-hypofysen-binyre-aksen (HPA-aksen), mens nivået av veksthormon (GH) øker. Søvnbehovet vårt reguleres blant annet etter sosial adferd, søvnbehov og cirkadianske rytmer. Vi har alle innebyge klokker, som er med på å regulere døgnrytme, og dette styres av ulike gener. Superchiasmatisk kjerne i hypotalamus fungerer som en pacemaker, hvor døgnrytmen stilles inn på 24 t sykluser når man våkner. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Page 6 av 8

7 Vi er alle utstyrt med ulike klokkegener, og ulik ekspressjon av disse er med på å avgjøre om man kan karakteriseres som A eller B menneske. Gjennom døgnet varierer ekspressjon av disse genene. Klokkegener som BMAL1 og CLOCK fungerer på kjernereseptorer, og aktiverer PEr og Cry gener, som igjen har negativ feedback på BMAL1 og CLOCK. Søvnmangel, matvalg og appetitt: I andre perifere vev har man også ulike slike klokkemekanismer for utskillelse av hormoner, og transkripsopnsfaktorer som påvirker metabolismen. Men studier viser at disse klokkegenene som er med på å avgjøre døgnrytmen også er med på å påvirke ekspressjon av enzymer viktige i metabolismen, og andre transkripsjonsfaktorer. Altså er det funnet en link mellom døgnrytme og reguleringen av enzymer viktige i metabolismen. Det er for ekempel, med bakgrunn i studier, vist at man har nedsatt glukosetoleranse på kvelden, og å dermed innta større mengder mat sent kan medføre en større insulinutskillelse, og gjentatt over tid vil dette kunne føre til en overanstrengelse av pankreas, og er dermed en risikofaktor for diabetes type 2. Mennesker som arbeider natt har også større risiko for å bli overvektige, og å utvikle diabetes type 2, noe som kan skyldes at de circadianske rytmene ikke blir tatt hensyn til, og metaolismen blir dermed ikke regulert optimalt. Søvmangel vil også påvirke appetitten vår, og studier viser at søvmangel vil ha en effekt på leptin:ghrelin ratioen. I en studie hvor deltakerne hadde opplevd søvnrestriksjoner så man et mye høyere nivå av ghrelin, enn hos personer som var uthvilte. Matinntaket tilsvarer som regel ghrelinnivået, og søvmangel vil derfor kunne føre til et større energiinntak. I en anne studie så man at personer med søvmangel hadde større preferanse på karbohydratrik mat. En større preferanse for karbohydratrik mat vil også kunne føe til større belastning for pancreas og kan over tid medføre en risiko for diabetes type2. I tillegg vil søvnmangel føre til at man blir mindre kritiske til hva man inntar, da man kan være trøtt, og bare interessert i å holde energinivået oppe. Dermed kan valg av ferdigmat og annen lettvint snacks være enkelt, og dermed kan man komme inn i enn ond sirkel, hvor man vil få en dårlig livsstil som vil få konsekvenser for helsen. Er man derimot opplagt og uthvilt har man bedre forutsetninger til å gjøre gode valg når det gjelder kosthold. Langvarige konsekvenser av søvnmangel: Kronisk, langvarig søvnmangel vil også få konsekvens for aktivitetsnivået. Siden man er trøtt, er det lettere å ta bilen til butikken enn å eventuelt sykle. Dermed minkes energiforbruket i tilegg, og man vil lettere legge på seg. Andre konsekvenser for helsen ved kronisk søvnmangel er at man utgjør en større risiko for seg selv og andre i trafikken. Kronisk søvmangel vil kunne oppfattes som stress for kroppen, da homeostasen kan være utsatt. Det kan føre til større sannsynlighet for avleiring av fett i blodårer, som igjen kan føre til hjerte-karsykdommer. I tillegg vil en stressrespons i kroppen innebære økt aktivitet i HPA-aksen. Stress vil føre til økt utskillelse av CRH fra hypothalamus, som vil føre til utskillelse av ACTH fra hypofysen, og deretter kortisol fra binyrene. Kortisol har hemmende effekt på immunsystemet, og dermed kan man bli lettere syk, noe som vil virke negativt inn på vår helse. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Page 7 av 8

8 Søvnmangel vil altså kunne føre til at man spiser mer og legger på seg. Dette kan også påvirke selvbildet til personer, og dens mentale helse. Ved å legge på seg mye på kort tid kan man utvikle depresjoner, og føle at man ikke mestrer hverdagen. Langvarig søvnmangel vil kunne føre til et uheldig spisemønster, hvor man hopper over ulike måltider, som for eksempel frokost, fordi døgnet er såpass forskyvt. Serotonin er en nevrotramsitter som er med på å hemme søvn, og personer som går på antidepressive medisiner kan derfor oppleve søvnproblemer, fordi disse tablettene forlenger serotoninopptak, ved å forhindre nedbrytning i synapse. Altså vil langvarig søvmangel få negative konsekvenser på vår helse, og kunne påvrike ulike risikofaktorer for livsstilsykdommer på lengre sikt. At dagens samfunn blir mer og mer overvektige kan nok ikke ene og alene skyldes utilstrekkelige mengder søvn, men også mindre fysisk aktivitet og lettere tilgang på mer energirik mat. Nok søvn er altså viktig for å opprettholde homeostase og energinivået i kroppen, og et sunt kosthold eller fysisk aktivitet erstatter ikke behovet for nok søvn. PSYK140 0 Atferd, helse og ernæring Page 8 av 8