Frosta kommune Arkiv: K12 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Roar Pettersen. Saksframlegg

Transkript

1 Frosta kommune Arkiv: K12 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Roar Pettersen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyret Sluttbehandling - Forskrift om fartsbegrensning i sjøen i området Tautra med Svaet naturreservat og fulglefredningsområde og Hyndøyvågen Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø 4 første ledd, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann fastsetter Frosta kommune vedlagte forskrift om fartsbegrensning i sjø til maksimalt 5 knop i følgende 2 farvann: a) Hyndøyvågen, b) I Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområdes sjøområde, Vedlegg 1 Forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Hyndøyvågen og Svaet, Tautra. Bakgrunn for saken: Fylkesmannens anmodning av til Frosta kommune om å utforme kommunal forskrift om fartsbegrensning i sjø gjennom området Tautrasvaet. Det som ledd i revisjonene av vernebestemmelsene for området, ref. 2013/3927. Saksopplysninger: Formannskapet behandlet et utkast til kommunal forskrift om fartsbegrensning i sjø gjennom området Tautrasvaet i møte og la utkastet ut til offentlig ettersyn i 3 uker med uttalelsesfrist Det er mottatt 3 uttalelser til forskriften fra henholdsvis i kronologisk rekkefølge: Frosta Fiskarlag, Jan Lutdal og Frosta båtforening.

2 Frosta Fiskarlag Fiskarlaget protesterer på det sterkeste på den omfattende fartsbegrensningen som er foreslått i Tautersvaet, og som også vil ramme yrkesfiskeres ferdsel. For yrkesfiskere som ferdes der er 5 knops fart for lite. Både før, nå og i framtida vil disse sjøområdene bli trafikkert og benyttet i yrkessammenheng av fiskere. All erfaring fra fiskere opp gjennom årene, er at fuglelivet ikke har tatt skade av deres båttrafikk. De andre eksemplene som er nevnt i paragraf 3 Dispensasjon, ser vi også bort i fra at fiskere i yrket er noen trussel om skade for. Frosta fiskarlag krever derfor at yrkesfiskere med merkeregistrerte båter, må komme inn under paragraf 2 Unntaksbestemmelser, og slik bli holdt fri for den foreslåtte fartsbegrensningen i området Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde. Eventuelle andre løsninger om hastighet for fiskebåter, må fiskarlaget bli tatt med på råd om. Paragraf 4 Straffeansvar, er et alvorlig punkt å forholde seg til. Inkludering av gjeldende forskrift om fartsbegrensning i Hyndøyvågen har vi ingen kommentarer til. Hovedleia for båttrafikken inn fjorden forbi Tautra har gått og går på nordsida av Tautra og ikke gjennom Svaet. Det med bakgrunn i de naturgitte krevende forholdene gjennom Svaet med urent og lite merket farvann, liten dybde og sterk krevende strøm. Forskriften åpner for at kommunestyret eller havnestyret på kommunestyrets vegne kan dispensere fra bestemmelsene slik at betenkningene i forhold til fiskarlagets behov kan vurderes imøtekommet når de er tungtveiende, jf. 3. Jan Lutdal Ettersom det nå er planlagt en rullering av kommunens arealdel hvor jeg kommer til å komme med innspill på endring av en del av min eiendom 103/ 1 Island sin utmark fra landbruk til reiseliv kan en fartsbegrensning i en lang strekning langs land ved Hynne legge begrensinger på fremtidige planer. Jeg vil komme med innspill til å anlegge plass for båter ved grønn pil på kartet i kommuneplanens arealdel. Om det blir aktuelt, samt utforming og størrelse vil bli klarlagt gjennom plan prosessen. Men det kan være en aktuell plass for hurtigbåtanløp. Mitt forslag er å flytte vestlige begrensing fra Hynnes vestlige odde til Hammerhaugen (rød strek på bildet) som er en tydelig topp som vil være lett å bruke til siktepunkt. Når det gjelder hastigheten på 5 knop vil den også være alt for lav, vi har både seilbåt og seilbrett i Skjulsvikbukta og begge har en typisk hastighet på 15 knop i god vind uten at jeg har opplevd at det har forstyrra sjøfugl når jeg har vært i Svaet og seila. Et alternativ er å unnta

3 farkoster som har kun seil som framdriftskilde under 2. Når det blåser friskt og seilbåtene går fortest ligger sjøfuglene under land, mens når det er blank sjø og fuglene ligger i flokker midtfjords er det umulig å få fart på en seilbåt. Dette kan også være et moment for seilforeningen som holder til på Tautra, jeg tror ikke deres seilaktivitet har forstyrra fuglelivet i særlig grad. Man vil også trenge en styrefart på minst 15 knop om man skal gå trygt medstrøms under brua når det er sterk strøm. Strekningen man har lagt opp til er over 4 km og det er en veldig lang strekning å gå i sakte fart, og det vil virke urimelig på mange om farten blir satt for lavt. Forskriften åpner for at kommunestyret eller havnestyret på kommunestyrets vegne kan dispensere fra bestemmelsene slik at betenkningene i forhold til planene kan vurderes imøtekommet etter søknad, jf. 3. Innskrenking av området med fartsbegrensning gjennom om å benytte Hynne vestpunkt til Hammerhaugen som knekkpunkt, vil redusere området med fartsbegrensning og legge en vesentlig del av det viktigste området for mytende ærfugl utenfor sonen, jf. kartet med angivelse av registrert antall. Grunnlaget for eventuell justering av grensene i dette området tilsier snarere endring i motsatt retning til Øksningen, jf. kartet Det foreligger allerede avtale med seilforeningen om kanalisering og tidsbegrensning av seilforeningens aktiviteter inn mot Sørhavna etter en prosess med Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og Frosta kommune i 2013 og 14. Innseilingen her kommer inn med god avstand fra land forbi Åbåten og inn på havna fra nord (brua er for lav mm. for de fleste så gjennomfart her var et lite interessant alternativ i den prosessen. Hovedleia for båttrafikken inn fjorden forbi Tautra har gått og går på nordsida av Tautra og ikke gjennom Svaet. Det med bakgrunn i de naturgitte krevende forholdene gjennom Svaet med urent og lite merket farvann, liten dybde og sterk krevende strøm. Frosta båtforening. Etter min oppfatning burde det også tas inn et punkt angående bruk av vannscooter i det samme område. Vannscooter er i de generelle bestemmelsene for bruk regulert når det gjelder Svaet og i et område nord for Tautra. Jeg har imidlertid registrert liten respekt for disse bestemmelsene blant annet siste sommer. Vannscooter er en redskap som medfører langt mere støy enn motorbåter. Vannscooter bør derfor etter min mening bli omfattet av bestemmelsene i høringsutkastet

4 Sentral forskrift om bruk av vannscooter tillater ikke bruk av vannscooter i verneområder samt et heldekkende belte på 400 m fra alle verneområder, jf. 4b og 4c. All bruk av vannscooter i det aktuelle området for fartsbegrensning i Tautrasvaet er således ikke tillatt med hjemmel i disse bestemmelsene. I tillegg gjelder dette arealet for nyopprette Tauterryggen marine verneområde, se kart. Kommunale forskrifter om fartsbegrensning i sjø er hjemlet i forskrift 15. desember 2009 nr om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø 4 første ledd, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann. Kommunestyret i den enkelte kommune kan innenfor kommunens sjøområde og i kommunens innsjøer og elver etter offentlig ettersyn fastsette lokale forskrifter om fartsbegrensninger. Kystverkets hovedkontor skal foreta endelig godkjenning av lokalt fastsatte forskrifter før de gis virkning, jf. Forskrift om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø 4. Kystverket har i egen veileder gitt anbefalinger for områder hvor det tilrås å ha en fartsbegrensning til 5 knop. Det gjelder farvann som kjennetegnes ved: Typiske skjermede innaskjærsmiljøer med høy attraksjonsverdi for rekreasjon, opphold, naturopplevelser, fortøyning og ankring. Typiske innaskjærsmiljøer er naturlig skjermede områder som trange sund, bukter, viker og samling av øyer som tiltrekker seg stor menneskelig aktivitet, der det er vanlig å ankre opp, fortøye eller søke havn. Det omfatter også badeplasser, akvakulturanlegg, marinaer, bryggeanlegg og farvann med særskilt sårbart miljø eller dyreliv. Avstanden mellom land kan variere fra ca. 100 meter og opptil ca. 500 meter når det vil være naturlig ut i fra en helhetlig vurdering av farvannet å se på området som sammenhengende. Hyndøyvågen Område med fartsbegrensning 5 knop fra Hyndøyvågen (Ortofoto 2013). I området Hyndøyvågen har Frosta kommune vedtatt lokal forskrift om fartsbegrensning i sjø til maksimalt 5 knop med ikrafttredelse fra Denne fartsbegrensningen er i henhold til de anbefalinger som er gitt i Kystverket veileder. Forskriften for Hyndøyvågen bør samordnes med andre områder hvor det blir innført fartsbegrensning i sjø slik at det kun foreligger en forskrift for sjøområdene innenfor kommunegrensa, jf. Kystverkets «Veiledning om utarbeiding av lokale fartsforskrifter»..

5 Utviklingen i Hyndøyvågen i de 21 årene etter ikrafttredelsen av fartsbegrensningen har vært betydelig med en dobling av kapasiteten i småbåthavnene innenfor området, stor utbygging av kapasiteten på 2 campingplasser med havner i området og derav betydelig økt båttrafikk. Erfaringer fra Hyndøyvågen viser at det altoverveiende flertallet av fartøyene som ferdes i området respekterer den innførte fartsbegrensningen på 5 knop. Det har således vært få saker med klager på høy fart både til politimyndighet og forvaltningsmyndighet. Tautrasvaet I Fylkesmannen i Nord-Trøndelag sin prosess med revisjon av verneforskriften for Tautra omhandles m.a. også et forslag til fartsbegrensning for fartøyer i Svaet, jf. brev av til daværende Miljødirektoratet. Fylkesmannen foreslo en fartsbegrensning på 5 knop gjennom Svaet. I Miljødirektoratets svar til Fylkesmannen, av , var direktoratets vurdering som følgende: «Direktoratet har gjennomgått de foreslåtte endringer, og med unntak av endringen i 5 pkt. 3, tiltres disse. Endringen i 5 pkt. 3 gjelder dyrefredningsområdet (område C, Svaet). Denne verneformen er ikke videreført i naturmangfoldloven (lov om forvaltning av naturens mangfold av 19.juni 2009 nr. 100, og erstatter den tidligere naturvernloven) kap. V som nå hjemler opprettelsen av verneområder. Dette betyr at det nå heller ikke foreligger hjemmel til å foreta endringer ved fastsettelse av nye bestemmelser i allerede eksisterende områder.» En ny bestemmelse som gjelder fartsbegrensning i sjø i C-området (Svaet) hadde således krevd en større revisjon av forskriften med nytt vedtak ved kongelig resolusjon i statsråd. Selv om det ikke er en bestemmelse som kan inngå i dagens verneforskrift, mener Fylkesmannen at en fartsbegrensning på 5 knop gjennom Svaet er nødvendig av hensyn til de sårbare naturmangfoldsverdiene som er avhengige av området hele året. 10,8 km 2 av Svaet er vernet som dyrefredningsområde (C-område) og 1.6 km 2 er vernet som naturreservat. Storparten av Svaet er grunnere enn 5 meter med naturlig sterk gjennomstrømming og området er derfor særdeles produktiv og artsrik både mhp. bunnfauna og pelagisk næring for marine sjøfugler. 1,6 km 2 av Svaet fra Skagøra til moloen inngår til i Svaet i naturreservatet hvor det er ferdselsforbud til vanns i hekkesesongen. Hele Tautra med Svaet omfattes av den internasjonale Ramsarkonvensjonen som omhandler storparten av verdens viktigste våtmarksområder. Norge er gjennom ratifisering av denne konvensjonen forpliktet til særlig å ivareta fuglelivet i det aktuelle området. Strømmen gjennom Svaet ble stengt i 1978 da moloen ut til Tautra fra fastlandet sto ferdig. Dette medførte store negative konsekvenser for den opprinnelig store næringsproduksjonen til marine arter. I tillegg vandret en rekke rovdyrarter over moloen samtidig som den den allmenne ferdselen økte betydelig med ytterligere belastning på sjøfuglkoloniene, jf. Husby, M Tautra Menneskelig ferdsel og virkning på fuglelivet. Bakkehekkende fugl og da særlig ærfugl har etter det gått dramatisk tilbake i antall. Restaurering av området med åpning av moloen gjennom bygging av ei 350 lang bru ble utført i 2003 herunder også etablering av en viltsperre som skal hindre rovdyr i å vandre over til øya. Øya er etter det tømt for innvandrede rovviltarter. Næringsproduksjonen i Svaet har videre økt betydelig på de arealene som har fått tilbake tilstrekkelig strømming, jf. Thingstad, P.G, Lothe, A.E. & Sylling, G Restaureringsprosjektet Tautra og Tautrasvaet. Status tre år etter tiltaket. Rapport Statens Vegvesen 2007, 2486: Tross disse tiltakene øker ikke den tidligere rike hekkebestanden av ærfugl i antall, men nedgangen i antall har stanset, jf. Thingstad, P.G, Frengen, O

6 Restaureringsprosjektet Tautra og Tautrasvaet. Status vanfugler NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk Notat 2009, 1: Forekomstene av ærfugl gjennom myteperioden før (mørke søyler) og 3 år etter åpningen av 350 m bru (lyse søyler). jf. Thingstad, P.G, Lothe, A.E. & Sylling, G Restaureringsprosjektet Tautra og Tautrasvaet. Status tre år etter tiltaket. Rapport Statens Vegvesen 2007, 2486: Etter revideringen av verneforskriften i 2003, har forholdene endret seg både i forhold til fuglenes bruk av Svaet og båttrafikken gjennom området. Båttrafikken gjennom Svaet og brua har økt på grunn av tilstedeværelse av langt flere båter i nærområdet. En stor del av økningen har sammenheng med utvidelse av en tilgrensende campingplass med flere hundre spikertelt, utvidet bruk av Småland havn for småbåter og nye småbåthavner i området Viktil - Fånes. De viktigste områdene for sjøfugl etter bruåpningen sammenfaller med leia for båttrafikken gjennom Svaet med unntak av Skagbukta som ligger i reservatet med ferdselsbegrensning i den mest sårbare tida. En ny utvikling de siste par årene er kjøring med ribb inn til kaia i Sørhamna. Denne båttypen går svært raskt, og uten at det tas hensyn ved å kjøre sakte gjennom områder som sjøfugl bruker, medfører kjøringen stor belastning. for de allerede pressede sjøfuglene herunder spesielt økt avgang i ungekullene hos ærfuglen. I 2013 utformet Trondhjems Seilforening, etter rådføring med Fylkesmannen og Frosta kommune, et kart med anbefalt båttrasé med god avstand fra ærfuglkolonien på Åbåten, særlig i hekketida fra april til og med juni. Også oppankring i Svaet fører til uheldig forstyrrelse og fortrenging av sjøfuglene fra næringsområdet over en viss tid. Vurdering: I henhold til naturmangfoldloven (nml) 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Fylkesmannen har gjort sine vurderinger av de nevnte prinsippene når det gjelder behovet for fartsbegrensninger av hensyn til fuglelivet: I rapporten, «Forvaltning og overvåkning av biologisk mangfold på Tautra», utarbeidet av NTNU Vitenskapsmuseet i 2009, ble det laget bevaringsmål for fuglesamfunnene. Det ene bevaringsmålet er som følger: «Beskytte fjæreområdene og selve Svaet for å sikre forekomsten av overvintrende og trekkende ande- og vadefugler.» For å oppnå dette målet, foreslås det at «lystbåttrafikken gjennom Svaet reguleres, for eksempel ved å opprette fartsbegrensninger, ankringsforbud, etc. og kontrollere at disse blir etterfulgt.» Forstyrrelser fra båttrafikk og spesielt raske småbåter medfører alvorlige negative konsekvenser for sjøfugl. Særlig lommer og marine dykkender som sjøorre, svartand og ærfugl er sårbare med

7 hensyn på båttrafikk. De unngår båttrafikken ved å forsøke å trekke unna, jf. NINA Rapport 338. Det er foretatt registreringer av bruken av de ulike delene av Svaet av noen nøkkelarter både før bruåpning og etter åpning fram til 2007, jf. Thingstad, P.G., et. al «Restaureringsarbeidet Tautra og Tautrasvaet. Status tre år etter tiltaket, Statens Vegvesen Rapport 2486». Tautersvaet er et sentralt område både til myting og overvintring for marine ender som sjøorre, svartand (rødlistearter) og ærfugl. Den viktigste delen av Tautersvaet for de marine endene under mytingen, sammenfaller med hovedleden for båttrafikken gjennom området, jf. bruåpningen, sjøkart og draft. Spesielt i myteperioden, hvor flygeevnen er fraværende - betydelig redusert, er de marine endene svært sårbare for forstyrrelser fra båttrafikk. De vil da ikke være i stand til å fly unna fra forstyrrelser som båttrafikk, men er avhengig av å dykke / svømme bort. Lav fart på båttrafikken vil da være et vesentlig bidrag til reduksjon av stress og energitap i den livskrevende perioden for de aktuelle artene. Tautersvaet er et viktig oppvekstområde for ærfuglunger, jf. Thingstad, P.G. et. al Ungene blir flyvedyktige først i alder av ni - ti uker. De oppholder seg på helt grunt vann de første ukene etter klekkingen. De blir svært sårbare for båttrafikken i de siste ukene av ungeperioden når de trekker ut på Svaet og blir del av flokkene med mytefugler (ikke flygedyktige voksne) som ligger i hovedleden for småbåttrafikken. Kunnskapsgrunnlaget for det aktuelle området, jf. naturmangfoldlovens (nml) 8, er godt da det foreligger uvanlig mye publisert informasjon om fuglelivet i området Svaet - Tautra. Kunnskapsgrunnlaget i denne saken tillegges vesentlig vekt. Siden kunnskapsgrunnlaget vurderes å være tilfredsstillende, legges mindre vekt på nml s Føre-var-prinsipp, jf. 9. Siden sjøfuglartene generelt meldes å ha eller har hatt stor bestandsnedgang, og da spesielt ærfuglen, er det viktig å redusere så mange negative påvirkningsfaktorer som mulig. Fylkesmannens forslag om redusert fart gjennom Svaet, vil redusere den samlete belastningen for sjøfuglene i området, jf. nml 10. Likeså vil et forbud mot oppankring, som i dag medfører forstyrrelse og fortrenging, bidra til å redusere den samlede belastningen for sårbare arter. Også dette prinsippet, om å vurdere samlet belastning, tillegges vesentlig vekt i saken. Prinsippene om at kostnadene ved miljøforringelse skal (1) bæres av tiltakshaver, nml. 11, (2) bruke miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, 12, har ikke relevans i denne saken. Område for fartsbegrensning Tautrasvaet Verneområdene Tautra, Svaet, Øksningen (Ortofoto 2009)

8 På grunnlag av den begrunnede henstillingen fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er det utarbeidet et utkast til fartsbegrensning til 5 knop for fartøyer i området Tautrasvaet herunder også ankringsforbud i hovedleden gjennom Svaet. Forskriften er samordnet med gjeldende tilsvarende forskrift for området Hyndøyvågen slik at denne vil inngå i en ny samlet forskrift for Frosta i henhold til Kystverkets «Veiledning om utarbeiding av lokale forskrifter for fartsbegrensning i sjø». Det er uavklart om forskrift 15. desember 2009 nr om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø har hjemmelsgrunnlag for regulering av ankring i verneområdet. Det er henstilt Kystverket om juridisk vurdering av dette spørsmålet. Konklusjon: Frosta kommune fastsetter lokal forskrift om fartsbegrensning i sjø til maksimalt 5 knop i området Hyndøyvågen og Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområdes sjøområde. Arne Ketil Auran Rådmann