Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler. Asker rådhus

Transkript

1 Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler Asker rådhus

2 Agenda: Godkjenning av innkalling og møtebok fra møte Status for gjennomføringsplan Økonomisk analyse av oppvekst v/ økonomisjefene Informasjon om økonomisystemet Framsikt v/ økonomisjefene Vurdering av potensialet for gevinstrealisering i nye Asker fase 1. Gevinstrealisering i nye Asker

3 Gjennomføringsplan Delprosjektet har følgende oppdrag: 03.mai 17.aug 19.okt 06.des 08.feb 12.apr 24.mai Kommentarer 1. Utarbeide en felles økonomisk politikk for nye Asker i tre faser: a. Gjeldende fra 2018: Utarbeide felles handlingsregler b. Gjeldende fra 2019: Utarbeide skyggebudsjett c. Gjeldende fra 2020: Utarbeide budsjett og handlingsprogram for nye Asker 2. Utarbeide sak i juni 2017 med felles handlingsregler for den økonomiske politikken. Gjennomføringsplan 3. Fastsette mål om effektivisering og plan for gevinstrealisering. 4. Fastsette rammer for investeringer, nivå, finansiering og lånegjeldsutvikling. 5. Utarbeide felles økonomi-, finans- og gebyrreglement. 6. Vurdere politisk organisering og oppfølging av området økonomi og finans. P1 7. Utarbeide felles politisk årshjul for handlingsprogramprosessen. A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler 3

4 Oppvekst Økonomi/nøkkeltall

5 Grunnskole Asker Hurum Røyken Kostragruppe 13 Gruppestørrelse klasse 15,1 14,8 16,2 14,5 Elever per kommunale skole Skolelokaler per innbygger SFO - Brutto driftsutgift per bruker AP

6 Skolefordelingsmodeller Formålet med en fordelingsmodell: Fordeling budsjettrammen til de ulike skolene Modellen skal gi skolene like rammebetingelser og forutsigbarhet med hensyn til driften. Tildelt ressurs bør baseres på objektive parametere Rettferdig og gjennomsiktig Det er viktig å forstå at alle faktorene kun er faktorer i en fordeling av midler mellom skolene. Den reelle budsjetteringen ved hver enkelt skole gjør rektor som virksomhetsleder. AP

7 Asker Fast grunnbeløp til hver skole Utjevning på ulikheter i gjennomsnittslønn Midler til tidlig innsats fordeles per elev Likeverdstildeling som tar høyde for sosioøkonomiske forskjeller: Barn 6-15 år etter foreldrenes utdanning, familietype, innkomst og landbakgrunn Andel barn med foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå Andel barn med enslig forsørger Andel barn med foreldre med lavinntekt Andel barn av innvandrere og norskfødte barn med innvandrerforeldre AP

8 Hurum og Røyken De viktigste inngangsverdiene er klassens timetall, antall elever i klassen. Utjevning på ulikheter i gjennomsnittslønn Statlige føringer med hensyn til time- og fagfordeling er lagt til grunn for prinsippene for fordelingen 1-4 trinn prioriteres i tråd med statlig og kommunal føring om tidlig innsats Tildelt ressurs økes i takt med antall elever i klassen, grenseverdiene er 16 elever, 19 elever og 24 elever. Telling av elever med omfattende behov Melding fra skolen om elever med omfattende behov vurderes av sakkyndige i kommunen som i dette tilfellet er PPT. AP

9 Barnevern Asker Hurum Røyken Kostragruppe 13 Barn med barnevernstiltak ift. Innbyggere 0-17 år 3,4 % 6,6 % 3,0 % - Andel barn med tiltak som er plassert ift innb 0-17 år 1,3 % 2,2 % 0,8 % - AP

10 Barnehage Asker Hurum Røyken Kostragruppe 13 Styrket tilbud - per innbygger Førskolelokaler og skyss - nto driftsutg Oppholdstimer per årsverk kommunale barnehager Andel kommunale barnehageplasser 43 % 47 % 16 % 40 % AP

11 FRAMSIKT Hurum kommune, Røyken kommune og Asker kommune er alle samarbeidspartner i et utviklingsprosjekt med programvareselskap Framsikt AS. Utviklingsprosjektet er et OFU-prosjekt i samarbeid med Innovasjon Norge, og andre kommuner som løper fra oktober 2014 til desember AP

12 Framsikt har flere kommuner i sammenslåingsprosess Det skal utvikles funksjonalitet slik at data fra de ulike kommunene automatisk konsolideres i den nye kommunen hvor også egne tiltak og planer kan legges inn (skyggebudsjett) AP

13 Gevinstrealisering i nye Asker fase 1.

14 Nye Asker kommune - intensjonsavtalen Det fastsettes krav til effektivisering og produktivitet i tjenesteproduksjonen gjennom årlig måling og sammenligning basert på KOSTRA-tall.

15 Formål: Mer velferd 15

16 Oppnås gjennom Gode prosesser Endring og utvikling Resultatmål Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 16

17 En mindre, mer effektiv og kompetent administrasjon Frigjør ressurser til : Samfunnsutvikler Demokrati Velferdstjenester (harmonisering) Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 17

18 Administrasjon og ledelse i nye Asker Tjenesteområde Administrasjon og ledelse omfatter toppledelsen i kommunen, samt de administrative stabs- og støttetjenestene som inngår i sentraladministrasjonen. Dette gjelder områdene økonomi, regnskap, personal, lønn, dokumentsenter/arkiv, servicetorg, kommunikasjon, juridiske tjenester/kommuneadvokat, politisk sekretariat, innovasjons- og kunnskapssenter, kemner, anskaffelser, IKT, styring, tjenesteutvikling, innovasjon, eierstyring, samfunnssikkerhet og beredskap, strategisk samfunnsutvikling (kommuneplan, samferdsel, næring) Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 18

19 Administrasjonsutgifter Asker har tatt ned administrasjonsutgiftene med 4 mill. pr. 2 tertial 2017 Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 19

20 Årsverk i administrasjon og ledelse HR-NØKKELTALL Hurum April 2017 Røyken April 2017 Asker April 2017 Årsverk og ansatte pr. tjenesteområde Administrasjon og ledelse Årsverk totalt 24,35 52,49 178,12 Ansatte totalt Kompetansefordeling % vis Grunnskole 6,5 3,6 Videregående 6, ,3 Fagbrev, eller tilsvarende fagbrev 4,3 6,5 7,3 Høyere utdanning (Bachelorgrad eller høyere) 68,3 71,8 57,2 Annen høyere utdanning (ikke fullført grad) 20,9 2,2 9,6 Aldersfordeling - 29 år år år år Kilde: Røyken: Agresso, Hurum og Asker: HRM Tall per Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 20

21 Hvordan frigjøre ressurser Fryse midler til administrasjon og ledelse i 3 år gir 5 % effekt ( ) Investere i digitalisering, nye arbeidsprosesser og omstilling 10 % (2020) Mål 15 % frigjøring til mer velferd Kan måles i: Administrasjonsutgifter pr. innbygger. Produktivitetsindikator I faktiske kroner I lønnede årsverk Skift bunntekst via menyen "Sett inn" -> "Topptekst og bunntekst" 21

22 Gevinstarbeid i nye Asker Konseptforslag

23 Gevinst? INNSATS RESULTAT 23

24 Hva og hvorfor gevinstrealisering? Une Tangen, KS forskning, innovasjon og digitalisering «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

25 Innovasjon og gevinstrealisering henger sammen Gevinster skapes når mennesker utfører tjenester og arbeidsprosesser på nye måter Gevinstrealisering handler om å drive organisasjonen gjennom en endring. Identifisere gevinster, planlegge, måle og følge opp

26 Hva er gevinstrealisering? Gevinstrealisering handler om aktiviteter som gjennomføres for å oppnå gevinster. Gevinst er verdier, positive effekter som oppnås ved å implementere nye løsninger i drift

27 Gevinster kan realiseres for eksempel som økt kvalitet, unngåtte kostnader eller spart tid Unngåtte kostnader Nye tjenester som bygger opp under for eksempel investering i forebyggende tiltak Tid Digitalisering Redusert saksbehandlin g Kvalitet Innbyggerinvolvering Demokrati Bedre tjenester

28 Gevinstrealisering Gevinstrealisering handler om å sørge for at de gevinstene som var forventet av et prosjekt faktisk blir realisert. Gevinstrealisering krever et helhetlig og systematisk arbeid som involverer både prosjekt og linjeorganisasjon.

29

30

31 Balansere risiko og gevinster Gevinstrealiseringsplan Prosjekt Aktivitet Endring Effekt Effekt Risikostyring

32 Et konsept for en gevinstmodell Et samarbeid med KS og andre reformkommuner

33 «Kelloggs logiske modell» som grunnlag HVORFOR skal vi gjøre dette? INPUT/INNSATS Hva må vi gjøre og levere? OUTPUT/EFFEKT/NYTTE Hva får vi ut av det som er levert på kort og lang sikt? HVORDAN kan vi oppnå dette?

34 Gevinstansvar i en linjeorganisasjon. IVERKSETTE ENDRING, REALISERE GEVINSTER BESLUTTE ENDRING MÅLE GEVINSTER Ansatte og mellomledere Mellomledere og virksomhetsledere Virksomhetsledere og direktører Rådmann og direktører Kommunestyre Aktiviteter Leveranser Nødvendige endringer Effektmål Strategiske gevinster Visjon

35 Kommunereformens hovedmål Kilde: SØF-rapport nr. 01/17

36 Forslag til «gevinsthierarki» i nye Asker kommune Demokrati og medvirkning Arbeidsgiverutvikling Samfunnsutvikling Klima, miljø og bærekraft Velferdstjenester; behovsdekning, service og kvalitet Økonomi Innovasjon og digitalisering Aktiviteter GEVINSTLEVERANSEMODELL Leveranser Nødvendige endringer Gevinster blir «mappet» mot strategisk gevinstområder, og videre mot gevinstområder på visjonnivå (FN-målene) Effektmål Strategiske gevinster Visjon

37 KS ønsker å gjøre et FoUprosjekt basert på dette Hvilke «gevinstområder» skal vi bruke? Hva kaller vi dem? Hvordan kan vi måle framgang innenfor disse områdene? Hvilke måltall har vi «fra før av», hvilke må vi lete etter? GEVINSTROMRÅDE Demokrati og medvirkning Arbeidsgiverutvikling Samfunnsutvikling Klima, miljø og bærekraft Velferdstjenester; behovsdekning, service og kvalitet Økonomi Innovasjon og digitalisering Aktiviteter Demokratiundersøkelse 2017 INDIKATORER OG MÅLINGER GEVINSTLEVERANSEMODELL Nødvendige endringer Bærekraftsmålene? Leveranser KOSTRA Gevinster blir «mappet» Danmark mot - VIVE strategisk (KORA) gevinstområder, og videre SSB mot gevinstområder Andre nasjonale på visjonnivå (FN-målene) Effektmål Arbeidsgiver monitor mm.. Strategiske gevinster Innovasjonsbarometeret OECDmodell EU Visjon

38 Målet handler om å redusere ekstrem fattigdom innen 2030 og halvere andelen av menn, kvinner og barn som er definert som fattige, ved å sikre tilpassede sosiale velferdsordninger. Mål 1. Utrydde alle former for fattigdom i hele verden 1.1 Innen 2030 utrydde all ekstrem fattigdom, for tiden målt til under 1,25 dollar om dagen å leve for 1.2 Innen 2030 og i samsvar med nasjonale definisjoner, minst halvere andelen menn, kvinner og barn i alle aldre som lever i fattigdom 1.3 Innføre nasjonalt tilpassede sosiale velferdsordninger, herunder minimumsstandarder, og innen 2030 nå de fleste fattige og sårbare 1.4 Innen 2030 sikre at alle kvinner og menn, særlig fattige og sårbare personer, har lik rett til økonomiske ressurser samt tilgang til grunnleggende tjenester, eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom, arv, naturressurser, egnet teknologi og finansielle tjenester, herunder mikrofinansiering Etc (det finnes flere delmål under dette hovedmålet.) Kilde: PURE Consulting

39 Slik jobbes det i Kommuneplanprosjektet Eksempler i dag: - Handlingsplan for bekjempelse av fattigdom (Fattigdomsplan) - Boligsosial strategi (BOSO) - Ulike tiltak i regi av NAV diskutert som virkemidler for å redusere forskjeller i befolkningen. - Begrepet ForskjellsAsker ble nevnt som eksempel på utfordringene knyttet til de som faller utenfor i et samfunn hvor majoriteten har god levekår jfr. Helsedirektoratets levekårsindeks. Forankring i Styringsdokumentet: Sikre ivaretakelse av folkehelseperspektivet i all kommuneplanlegging + Sektorplaner og temaplaner Kilde: PURE Consulting

40 Gevinstmåling? Gevinstoppnåelse? 4,5% VS. «Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne» «Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling» «Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner» «Styrket lokaldemokrati» 40

41 Det viktige? «Når det viktige ikke er målbart, blir det ofte det målbare som blir viktig» Egil Daltveit, Krigsskolen Foto: Flickr.com no film. Lisens: (CC BY-NC-ND 2.0)

42 Riktig retning? V 42

43 nyeasker.no