Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Tolga kommune

Transkript

1 Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Tolga kommune Planprogram i henhold til Plan- og bygningslovens

2 Innhold Innhold Innledning Bakgrunn og formål Bakgrunn Formål Nasjonale, regionale og lokale føringer Nasjonale føringer: Regionale føringer: Lokale føringer: Sektorovergripende perspektiver Status og utfordringer Status Utfordringer og behov Kommunedelplanens hovedstruktur Organisering og medvirkning Organisering Medvirkning Fremdriftsplan og økonomi Fremdriftsplan Økonomi Kostnadsoverslag og finansiering Ferdastall på Olasvollen i Trangdalen.

3 1. Innledning Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er hjemlet i Plan og bygningslovens 4-1. I henhold til 11-1 kan det utarbeides kommunedelplaner for bestemte områder, tema eller virksomhetsområdet. Kommunedelplan for kulturminner- og kulturmiljøer er en tematisk plan som ivaretar kommunens, så vel som regionale og nasjonale interesser og mål knyttet til forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Ved utarbeidelse av kommunedelplaner gjelder de utredningskrav og prosessregler som er fastsatt i plan og bygningsloven. I henhold til 4-1 skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning og behov for utredninger. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet Bakgrunn og formål 2.1 Bakgrunn I stortingsmeld nr. 16 «Leve med kulturminner» beskrives verdien av kulturminner og kulturmiljøer. Meldingen legger vekt på at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurser og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. I samme stortingsmelding finner vi også de såkalte 2020-målene som blant annet sier at det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ikke skal overstige 0,5 prosent innen Fylkesdelplan «Kulturminner for Hedmarks framtid» har lignende mål om å sikre kulturminnenes og miljøenes mangfold og særpreg, og styrke sosial -og kulturell tilhørighet og lokal utvikling. Kommunenes rolle i forbindelse med vern, planlegging og forvaltning av kulturminner er omtalt i St.meld.nr. 35 «Framtid med fotfeste». Kulturminnepolitikken ( ). For at kommunene kan bruke kulturminnene i den lokale samfunnsutviklingen er det nødvendig å ha god og oppdatert kunnskap om lokalhistorien i kommunen. Dette er viktig, både i forhold til arealplanlegging og forvaltning, undervisning, formidling og næringsutvikling. Riksantikvaren har som målsetning at 90 % av alle landets kommuner skal ha igangsatt arbeidet med en kulturminneplan/kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer innen Dette som et ledd i satsingen på styrket kulturminnekompetanse i kommunene. Tolga kommune vedtok i Ksak 77/14 å sette kulturminner og kulturmiljøer på sakskartet gjennom en systematisk kartlegging, registrering og vurdering av hva som er viktige områder, temaer og enkeltobjekter i Tolga, gjennom utarbeiding av en kulturminneplan/kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Riksantikvaren og Hedmark fylkeskommune bevilget i 2015 hver kr til dette arbeidet i Tolga kommune. 2.2 Formål Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer har flere formål. Den skal: Gi en oppdatert statusoversikt over kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. Strukturere og tematisere kulturminner og kulturmiljøer. Avklare kommunenes mål for forvaltningen av kulturminner og kulturmiljøer, og legge opp en prioriteringsstrategi som grunnlag for videre forvaltning. Utarbeide en handlingsplan på bakgrunn av de prioriteringer som er gjort. Handlingsplanen skal være utgangspunkt for forvaltning og formidling av kommunenes kulturarv.

4 Kommunedelplanen skal sikre en helhetlig oversikt over de kulturminneressursene kommunen har, og sikre forståelse for prioriteringer, innsatsområder og tiltak. 3. Nasjonale, regionale og lokale føringer 3.1 Nasjonale føringer: Kulturminneloven, Sluttrapport prosjekt avgrensing, vern og forvaltning av verdensarv Røros, 2001 Stortingsmelding nr. 16 ( ): «Leve med kulturminner». Kulturloven, Plan- og bygningsloven, Røros Mining Town and the Circumference, Norwegian Nomination, 2009 Utvidelse av verdensarv Røros bergstad og Circumferensen, Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging, av 24.juni Stortingsmelding nr. 35 ( ): «Framtid med fotfeste». Riksantikvarens veiledere «Kulturminner i kommunen» og «Håndbok for lokal registrering», begge revidert i Landsverneplanene Regionale føringer: Hedmark fylkeskommune, fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer «Kulturminner for Hedmarks framtid», Regionplan for Røros bergstad og Circumferensen, «Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark», Regional planstrategi Lokale føringer: Kommuneplan for Tolga Kommunedelplan Eidsmoen, 2000 Kommunedelplan Hodalen Nord, 2008 Kommunedelplan Tolga sentrum, 2008 Kommunedelplan Vingelen, 2008 Kommunal planstrategi for Tolga kommune, Reguleringsplan Røsebygda, 2000 Reguleringsplan Tolga sentrum øst, 2003 Reguleringsplan Tolga sentrum vest, 2007 Reguleringsplan Vingelen sentrum, 2010 Tiltaksplan for landbruket i Tolga, 1999 Tiltaksstrategi SMIL-midler, Tiltaksstrategi MSK-midler, Visuell veileder for Tolga sentrum, 2003 Verdensarv Røros bergstad og Cirkumferensen Verdensarvstatus, Ksak 77/2014 Det er i tillegg utarbeidet forvaltningsplaner for ulike verneområder. Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer vil inngå som en del av grunnlaget når kommuneplanens arealdel etter planen skal rulleres i Sektorovergripende perspektiver Sektorovergripende perspektiver er innsatsområder på nasjonalt og regionalt nivå som ivaretar viktige hensyn på tvers av fagområder og sektorer. Et viktig grunnlagsdokument er nasjonale

5 forventninger som er nevnt over, men kommunens planstrategier og kommuneplan vektlegger også sektorovergripende perspektiver. Folkehelse, livskvalitet og oppvekstmiljø for barn og unge er viktige perspektiver som skal ivaretas gjennom kulturminneplanen, spesielt med tanke på tilrettelegging for aktivitet, turer og informasjon om historie og kultur. Universell utforming og tilgjengelighet til kulturminner og opplevelser er også et viktig moment. Dette er perspektiver som vil være tema i planen, og kanskje spesielt innarbeides i handlingsplanen for å sikre gjennomføring av konkrete prosjekter. Lokal utvikling, verdiskaping og næringsutvikling basert på kulturminner og kulturmiljøer er et annet viktig overordnet perspektiv som går rett i kjernen på kommunedelplanen og dens formål. Planen er ett middel for å kunne oppnå lokalsamfunnsutvikling basert på kommunenes unike kvaliteter knyttet til historie og tradisjoner. Kulturarven er et strategisk satsingsområde i Tolga kommune gjennom omdømmeprosjektet «Tolga dyrker måltidet», der det blir satt fokus på den immaterielle historien Status og utfordringer 4.1 Status Ved inngangen til Forollhogna nasjonalpark ligger nasjonalparklandsbyen Vingelen, et av de best bevarte bygningsmiljøene i Norge, med laftede våningshus, fjøs og stabbur. Dette levende lokalsamfunnet er en naturlig innfallsport til nasjonalparken og har et aktivt jordbruk med seterdrift og et stort engasjement for utvikling av nye arbeidsplasser. Vingelen er en av fem nasjonalparklandsbyer i Norge, og skal være spydspiss i arbeidet med natur- og kulturbasert næringsutvikling i tilknytning til Forollhogna nasjonalpark. I 2010 ble Verdensarv Røros bergstad utvidet til Røros bergstad og Cirkumferensen. For å sikre en helhetlig og likeartet forvaltning av verdensarvverdiene, ble en felles regionplan for området vedtatt av fylkestingene i Hedmark og Sør-Trøndelag i En god forvaltning av Verdensarv Røros bergstad og Circumferensen krever et godt utviklet samarbeid mellom Verdensarvrådet, kommunene innenfor Cirkumferensen, fylkesmannen og fylkeskommunene i Hedmark og Sør-Trøndelag, Miljødirektoratet, Sametinget og Riksantikvaren. Store deler av Tolga kommune inngår i det nye verdensarvområdet som buffersone. Det er i kommunedelplanen ønskelig å se på hva som legges i buffersonebegrepet. Det har til nå hersket stor usikkerhet rundt hva det vil si å være en buffersone. Tolga kommunes status som en del av Verdensarv Røros bergstad og Cirkumferensen er lagt til grunn for kommuneplanens samfunnsdel : «Vi ønsker å være et moderne samfunn, men med røtter i tradisjon og kultur. Vi ønsker at vår posisjon som del av verdensarven skal befestes og utvikles. Vi ønsker å ta hensyn til naturen og miljøet, og våre handlinger og prioriteringer skal gjenspeile dette». «Tolga kommune skal i næringsutviklingssammenheng ha fokus på et verdiskapingsperspektiv med vekt på lokal natur og kulturressurser». «Kulturminneplanen skal tydeliggjøre den historiske tilhørigheten verdensarven enda sterkere». «Kulturminner, verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer skal kartlegges. Kultur, kvalitet, særpreg, estetikk skal tillegges vekt. Tiltak og aktiviteter i verdifulle kulturlandskapsområder skal styres gjennom bestemmelser og retningslinjer gitt i kommuneplan, kommunedelplan eller særskilte reguleringsplaner». I kommunenes kartløsning på nett kan en finne frem til kulturminner som er registrert i

6 Askeladden og SEFRAK-registrerte bygg. 4.2 Utfordringer og behov Noen av utfordringene Tolga kommune har når det gjelder kultminner og kulturmiljøer: Oppdatert oversikt 1. Det er viktig å få samlet inn nye registreringer og kvalitetssikre lokalisering og beskrivelse av kulturminnet/miljøet. Følgende temaer/typer kulturminner er aktuelle (listen er ikke uttømmende): Steinalderboplasser Jakt, fangst, fiske Samiske kulturminner Jernvinna Gravminner Kulturminner knyttet til Røros kobberverks virksomhet og tilknytningen til Verdensarven Kulturminner knyttet til skogbruk, jordbruk og øvrig utmarksutnyttelse Meierisamvirke Kulturmiljøer knyttet til bosetting generelt (bygningsmiljøer, gårdsmiljø, seterdrift etc) Krigsminner Kommunikasjon, samferdsel, ferdselsveier Møteplasser Stedsnavn 5 I arbeidet med fylkesdelplan Kulturminner for Hedmarks framtid kom en rekke innspill fra kommunene på viktige kulturminner. Disse innspillene er samlet kommunevis i planens vedlegg 20, og vil gjennomgås som en del av arbeidet med å få oversikt over kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. I arbeidet med utvidelse av verdensarvområdet ble det i 2001 utarbeidet en sluttrapport i prosjektet «Avgrensing, vern og forvaltning av verdensarv Røros» med forslag til utvalgte minner innenfor det nye verdensarvområdet. Disse innspillene vil bli videreført i kommunedelplanen. 2. I kommunen ligger det flere landskapsvernområder og Forollhogna nasjonalpark. Innenfor disse områdene har instanser som bl.a. Sametinget og Statens naturoppsyn gjort registreringer. Planen må sikre at registreringer gjort av ulike instanser blir samlet, og at en har god statusoversikt over hva som er registrert. I tillegg er det viktig å ha oversikt over hva som ikke er gjort/registrert, og hva kommunene mangler kunnskap om. 3. Nasjonalt er det et mål om at det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer ikke skal overstige 0,5 % innen For å kunne følge opp dette gjennom forvaltningen kreves det at kommunene har oversikt over det årlige tapet av kulturminner i sin kommune. En oppdatert oversikt over kulturminnene og miljøene i kommunene må inneholde informasjon om i hvilken grad kulturminner blir borte eller ødelegges. 4. En del kulturminner og kulturmiljøer er i dag tilrettelagt for publikum gjennom kulturstier og naturstier, skilting, informasjonstavler og lignende. Utfordringen med disse er ofte vedlikehold. Det er derfor behov for en oversikt over hva som er tilgjengeliggjort og status på disse. Dette er informasjon som vil være et godt utgangspunkt for prioriteringer i handlingsprogrammet. Strukturering og verdisetting Kommunen har behov for å systematisere og organisere informasjonen om kulturminner og kulturmiljøer. Dette er et viktig grunnlag for å gjøre godeprioriteringer, og for å utarbeide en målrettet og realistisk handlingsplan. Kulturminneplanen må derfor strukturere innsamlet materiale.

7 Dette kan blant annet skje gjennom å se på materialet tematisk, etter tidsepoker eller geografiske område. Temaer som nevnt i punkt 1 over kan være eksempler på en slik strukturering. I forbindelse med struktureringen må det også gjøres en verdisetting av kulturminnene og miljøene. Sammen vil dette danne det faglige grunnlaget for de prioriteringer kommunen velger å gjøre i det videre arbeidet med kulturminnene og miljøene i kommunene. Struktureringen og verdisettingen vil også være grunnlaget for utarbeidelse av kart og handlingsplan. Tilgjengeliggjøring på kart Det er viktig at kunnskap og informasjon om kulturminner og kulturmiljøer er enkelt tilgjengelig og lett forståelig. I forbindelse med planarbeidet skal det utarbeides temakart. Utfordringer med temakart om kulturminner er utvelgelsen av hva som skal vises. Er kartet for omfangsrikt vil det kunne gå ut over lesbarheten, eller i motsatt retning vil en kunne miste nødvendig informasjon. I tillegg til at temakartene må være tilgjengelig på nett og i papirversjon, er det vel så viktig at informasjonen på en god og enkelt måte er tilgjengelig gjennom kommunens kartløsning. 6 Handlingsplan Planens handlingsdel skal sikre at planen følges opp av tiltak for å bevare, forvalte, formidle og bruke kulturminnene og kulturmiljøene i kommunen. Handlingsdelen bør avklare ansvar for iverksetting, kostnadsramme og tidspunkt for gjennomføring av ulike tiltak. Handlingsplanen blir til gjennom et samarbeid mellom kommunen, ulike kulturvernfaglige instanser, og gjennom involvering av lag og foreninger. Igjen er god oversikt, systematisering og verdisetting av kulturminnene og miljøene et nødvendig grunnlag for dette arbeidet. Viktige elementer som det blir viktig å ha med er: Stadig oppdatering og tilleggsregistreringer. Utfylling av det som ikke er blitt gjort. Dette er et stadig pågående arbeid, men det kan være greit å ha et langtidsperspektiv med milepæler som tas opp til revidering for å se hvordan arbeidet går fremover. Gjennomføring av prosjekter som sikrer tilgjengeliggjøring gjennom ulike kanaler, og vedlikehold av eksisterende. Skjøtsel og nødvendige tiltak for å ivareta kulturminner og kulturmiljøer. Blesterovn. Stallhustomta i Kåsa.

8 5. Kommunedelplanens hovedstruktur Forslag til hovedstruktur på kommunedelplanen: 1. Innledning: Bakgrunn og formål. Planprosessen hittil. Plantype og forholdet til kommuneplanen og annet relevant lovverk. 2. Naturgrunnlag, geologi Beskrivelse av naturgrunnlag, geologi og hvordan det har påvirket de tidsepoker og næringsgrunnlaget som har ført kommunens utvikling dit vi er i dag Kunnskapsgrunnlaget, utfordringer og muligheter Gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget i form av eksisterende og nye registreringer og dagens utfordringer og muligheter for kulturminner og kulturmiljøer i Tolga kommune. 4. Kommunenes prioriteringsstrategi og vurdering av verneverdi Hvilke kulturminner, kulturmiljøer og landskapsområder skal prioriteres i årene fremover, hvem skal ikke prioriteres og bakgrunnen for prioriteringene. 5. Prioriterte områder Beskrivelse av de tidsepoker, temaer, enkeltminner, kulturmiljøer, bygninger eller historiske steder som er prioritert. 5. Retningslinjer Retningslinjer knyttet til hensynssoner ev. områder regulert til bevaring i temakartet og retningslinjer/generelle bestemmelser. 6. Miljømessige og økonomiske konsekvenser Vurdering av kommunedelplanens positive og negative miljømessige og økonomiske konsekvenser. 7. Kart Temakart: - Viser utvalgte kulturminner og kulturmiljøer og prioriterte kulturminneområder, kulturmiljøer og enkeltminner. - Hensynssoner/ prioriterte kulturmiljøer/enkeltminner som foreslås regulert til bevaring. Informasjon på kommunens karttjeneste på nett: - Registreringer som er beskrevet legges inn. - Hensynssoner og eventuelle områder for bevaring markeres. - Prioriterte området vises, gjerne med forklaring. 8. Handlingsprogram Handlingsprogram som sier noe om hvordan kulturminnene skal forvaltes og utvikles innenfor de prioriterte områdene.

9 6. Organisering og medvirkning 6.1 Organisering Arbeidet med kommunedelplanen organiseres og gjennomføres på en slik måte at det sikrer forankring og deltakelse fra ressurspersoner, organisasjoner, lag og foreninger og lokalbefolkning. Planarbeidet koordineres og gjennomføres av en tverrfaglig arbeidsgruppe. Bidragsyterne sikrer nødvendig lokalkunnskap og engasjement inn i planen. Oppdragsgiver Kommunestyret i Tolga. Styringsgruppe Formannskapet i Tolga. 8 Arbeidsgruppe Prosjektleder fra kultur: prosjektstyring, fremdrift, koordinering av arbeidsgruppe, konsulenter og ressursgruppe. Representant for plan: prosesskompetanse og kompetanse på Plan og bygningsloven. Representant for landbruk. Konsulenttjenester: konsulentene deltar i arbeidsgruppa etter behov: - Kulturminnefaglige arbeidet, statusoversikt, registrering, beskrivelse, verdisetting og utarbeidelse av dokumentet. - Registrering av data og kartproduksjon. Organisasjoner og ressurspersoner Det legges opp til at arbeidsgruppen skal trekke veksler på organisasjoner og ressurspersoner. Det er ønskelig at disse bidrar med lokalkunnskap, gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget og registreringer av kulturminner og kulturmiljøer i felt. Organisasjoner og enkeltpersoner vil bli bedt om å komme med innspill på utfordringer og muligheter videre, hvordan kommunen bør prioritere den videre satsingen, hva som kan være gode/nødvendige tiltak i handlingsplanen, og hvordan kommunens videre satsing bør legges opp. Aktuelle bidragsytere er: Ressurspersoner/feltgrupper ute i grendene Anno Museum, avd. Musea i Nord-Østerdalen MIST, Rørosmuseet MIST, Rørosmuseet, sør-samisk avdeling Tolga historielag Nord-Østerdal Fly og Militærhistoriske Forening Vingelen kirke- og skolemuseum Sætersgårds Samlinger/Dølmotunet Rausjødalen setermeieri Riksantikvaren, Ragnhild Hoel Hedmark fylkeskommune, kulturvernavdelingen Verdensarv Røros bergstad og Cirkumferensen, verdensarvkoordinator Røros kommune, byantikvaren Forollhogna nasjonalpark, nasjonalparkforvalter Lokalt verdensarvråd Ungdomsrådet

10 6.2 Medvirkning Planen følger Plan- og bygningslovens prosessregler som sikrer medvirkning. Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig som planprogrammet legges ut til høring og offentlig ettersyn. Oppstart og høring blir annonsert i en avis og på kommunens nettsider. I løpet av de seks ukene planprogrammet ligger ute til høring vil både private og offentlige bli invitert til å komme med innspill. Etter oppstart vil det bli arrangert et åpent møte for å informere om planarbeidet og ta i mot innspill. Etter 1. gangs behandling vil planforslaget legges ut til høring og offentlig ettersyn i seks uker. Høringen vil bli varslet i likhet med planprogrammet. I forbindelse med høringen vil det bli holdt informasjonsmøter. Om det er ønskelig kan det arrangeres møter ute i bygdene eller for spesielle lag og foreninger eller institusjoner. Formannskapet som styringsgruppe vil bli informert om status for planarbeidet to ganger før 1. gangs behandling. Planprosessen legger til rette for aktiv medvirkning fra engasjerte innbyggere, lag og foreninger gjennom kontakt og avtaler med arbeidsgruppen. Disse vil kunne bidra til å forankre planarbeidet hos innbyggerne rundt omkring i kommunen. Det vil bli informert jevnlig om planarbeidet på kommunenes nettsider og i Tolga-Nytt. 9 Pilegrimsleden gjennom Tolga følger den gamle allmannveien. Her fra strekningen mellom Vingelen og Tynsetåsan. 7. Fremdriftsplan og økonomi 7.1 Fremdriftsplan November 2014 Vedtak oppstart prosess i kommunestyret (ksak 77/14) Februar 2015 Søknad til Hedmark fylkeskommune om midler til utarbeiding av kulturminnedelplan April 2015 Tilsagn midler fra Riksantikvar og Hedmark fylkeskommune Juni 2015 Oppstartmøte med Hedmark fylkeskommune Mars - April 2016 Utarbeidelse planprogram April 2016 Vedtak oppstart av planprogram i formannskap og kommunestyre

11 April Juni 2016 Mai 2016 Mai 2016 Juni 2016 Juni 2016 Juli Oktober 2017 November 2017 Januar Mars 2017 April 2017 April 2017 Mai - Juli 2017 August 2017 September 2017 Oktober 2017 November 2017 Høring planprogram Statuskartlegging og strukturering av materiale Informasjonsmøte(r) gjennomgang av status og muligheter videre Vedtak av planprogram i formannskap og kommunestyre Oppstart hovedplan. Gjennomgang av eksisterende registreringer. Prioritering av temaer og supplerende feltregistreringer. Supplerende feltregistreringer Informasjon i formannskap status og arbeidet så langt hovedtrekk Utarbeidelse av plandokumenter, verdisetting og utarbeidelse av handlingsplan. Informasjon i formannskap status og arbeidet så langt hovedtrekk Regionalt planforum Supplerende feltregistreringer Verdivurdering, vekting, endelig utarbeidelse av plan 1. gangs behandling i formannskap og kommunestyre Høring og informasjonsmøter Sluttbehandling i formannskap og kommunestyre Økonomi Kostnader og finansiering Kostnader: Prosjektleder, arbeidsgruppe, kontorhold Bevertning Kopiering, trykking Annonsering KM-godtgjørelse Konsulentbistand Godtgjøring frivillige (bilgodgjørelse, utgiftdekning) GPS-utstyr Sum Finansiering: Tolga kommune, egeninnsats Tolga kommune, SMIL-midler Hedmark fylkeskommune Riksantikvaren Sum