Verdensarven og besøksstrategiene for de store verneområdene i Circumferensen. Verdensarven i verneområdene verneområdene i verdensarven

Transkript

1 Verdensarven og besøksstrategiene for de store verneområdene i Circumferensen Verdensarven i verneområdene verneområdene i verdensarven

2 Konvensjonen om verdens natur og kulturarv Vedtatt av UNESCO:16. november 1972 Trådte i kraft:17. desember 1975 Ratifisert av Norge:12.mai 1977 Status ratifisering: 191 statsparter pr. august.2016 (av 195 medlemsland i UNESCO)

3 Verdensarvlista Første innskrivinger: 1978 Status 2016: 1052 steder/områder i 165 land (statsparter) 814 kultur, 203 natur, 35 kombinert (mixed) 498 i Europa & Nord-Amerika (47,3 %) (2015: 47,6 %) Det arbeides med Global Strategi for bedre balanse.

4 Hva er øverst på agendaen for tiden? 4. desember 2017 Navn på foredragsholder Side 4

5 Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen er kulturarv, og knyttet til spor etter Røros kobberverks aktivitet. Historiefortellende Kunnskapsbyggende Identitetsskapende Aktivitetsfremmende Mål for besøket og turenkanaliserende Trygghetsskapende Skaper sammenheng naturkultur

6 Verdensarven i besøkstrategien Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen; Innskrevet på lista over verdens natur og kulturarv i km2 verdensarv 5000 km2 buffersone (95% natur) 2 fylker 5 kommuner 2 nasjonalparker 40 verneområder

7 «Intensjonserklæringen» avgitt til UNESCO av kommunestyrene, fylkeskommunene, fylkesmennene, sametinget, kommunestyrene og Riksantikvaren. Kulturlandskapene, både de industrielle, agrare og samiske skal holdes i hevd og være grunnlaget for levende bygder Det historiske særpreget, kvaliteter og tradisjoner skal være grunnlag og bærende kraft for næringsutvikling, samfunnsutvikling, kulturaktiviteter og gode levekår. Røros og Circumferensen skal forvaltes etter gjeldende nasjonal lovgivning. Norges mål for verdensarvstedene er at de skal være eksempler på beste praksis innenfor kulturog naturminneforvaltning og innen formidling av verdensarvverdiene

8 Verdensarvpolitikken Fra st.meld Framtid med fotfeste Regjeringen vil: legge til rette for at informasjon om verdensarven er lett tilgjengelig legge ytterligere vekt på å utvikle og stimulere til formidling av og utdanning om verdensarven legge til rette for kompetanseheving, både generell forvaltningskompetanse og ulik spisskompetanse vektlegge helhetlig gjennomføring av vernet av materiell og immateriell kulturarv

9 Redskap for å oppfylle formidlingskravet i intensjonserklæringen og verdensarvpolitikken og naturforvaltningspolitikken Forvaltningsplanen for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen Forvatningsplanene for og Skardsfjella-Hyllingsdalen,l Femundsmarka, Gutulia, Forollhogna Destinasjonsselskapenes strategier Besøksstrategiene for nasjonalparkene Lokale fagplaner i skoleverket i Circunferensen

10 Redskap for å oppfylle formidlingskravet i intensjonserklæringen og verdensarvpolitikken Verdensarvsenteret for Røros bergstad og Circumferensen, med «satelitter» i alle kommunene i Circumferensen. Femundsmarka nasjonalparksenter Hjemmesidene til verdensarvsenteret og nasjonalparkene Turistinformasjonene Reiselivsbedriftene Bibliotekene Skoleprogrammer «Verdensarven som veiviser» Informasjonsmateriell- digitalt og på papir/tavler Natur- og kulturveiledning i verneområdene i verdensarven

11

12 Forvaltningsplan for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen Alle norske verdensarvsteder skal ha en forvaltningsplan for verdensarven innen utgangen av 2019 (Føring i tildelingsbrevet fra Klima- og miljødepartementet febr. 2017) 2. generasjonsplan for Røros bergstad og Circumferensens vedkommende. Forvaltningsplanen er ikke en del av planhierarkiet i PBL, men ønskes behandlet mest mulig likt, f.eks. med hensyn til medvirkning Planen har ingen «godkjenningsinstans» men oversendes Riksantikvaren og verdensarvkomiteen i Paris (engelsk versjon) Det skal lages en kortversjon av planen som distribueres i Circumferensen

13

14 Forvaltningsplan for verdensarven- organisering Styringsgruppe Verdensarvrådets faste medlemmer Referansegruppe Faggruppa Prosjektleder Verdensarvkoordinator Arbeidsgruppe byantikvar Magnus Borgos, Røros, rådgiver Silje Holiløkk, Sør-Trøndelag fylkeskommune og antikvar Tore Lahn, Hedmark fylkeskommune. Seniorrådgiver Ragnhild Hoel, Riksantikvaren Arbeidsgruppa utvides med aktuelle medlemmer av faggruppa ut fra tema og progresjon i arbeidet

15 Framdriftsplan Tidsrom Aktivitet Involverte Merknader Mars-juni 17 Juni 17 Sept.17 Des.17 Des.17- okt.18 Disposisjon Fastsette tidsplan Avklaring av prosess med kommuner, fylkeskommuner, Riksantikvar. Samkjøring med revisjon handlingsprogram regional plan. Presentasjon for kommunestyrene/ relevant organ i fylkeskommunene Endelig behandling av disposisjon og prosjektplan i verdensarvrådet. Oversendelse til kommunene og fylkeskommunene og andre institusjoner for kommentarer og innspill. Innspillsperiode. Fram til 1.november. Behandling av innspill rådsmøte desember. Oppdatering av registreringer. Utarbeiding av forslag til plan Åpne møter i kommunene. Verdensarvrådet Faggruppa Fylkeskommunene (Regional plan) Rådmennene og ordførerne. Kommunestyrene. Verdensarvrådet Fagruppa Kommuner, fylkeskommuner, Riksantikvar, organisasjoner og institusjoner. Verdensarvrådet Arbeidsgruppa/Faggruppa Rådmennene Okt.-18- Jan. 19 Høringsperiode Kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner, institusjoner Jan.-19 mai 19 Justeringer og endelig behandling i Verdensarvrådet. Oversendelse til kommuner og fylkeskommuner for endelig behandling. Faggruppa Verdensarvrådet Rådmennene Juni 19 Oppsummering og oversendelse til Riksantikvar og Fagruppa Det trengs avklaring av noen faser i prosessen; f.eks. Riksantikvarens rolle i godkjenningsprosessen, detaljeringsnivå i beskrivelse av status/tilstand på verdensarvverdiene (Hus, miljøer) og grad av beskrivelse av immaterielle verdensarvverdier, naturkultur-perspektivet og det samiske perspektivet. For ikke å sinke prosessen, foreslås det at koordinator orienterer om forvaltningsplanarbeidet i kommunene våren 17, selv om ikke alle detaljer er på plass. Rullering av handlingsprogram regional plan vedtas i desembermøtet. I denne perioden må arbeidsgruppa (fast og fleksibel) avsette «mertid» til arbeidet.. Behandling i de politiske organene regionalt og kommunalt vil bli av typen «tas til etterretning og legges til grunn i respektive plansammenhenger og budsjetter/økonomiplaner.»