UNESCO-samarbeid for internasjonal posisjonering. Industristedene Notodden og Rjukan

Transkript

1 UNESCO-samarbeid for internasjonal posisjonering Industristedene Notodden og Rjukan

2 Verdensarven World Heritage Sites UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten. Programmet ble startet 16. november 1972, da UNESCO vedtok en konvensjon om beskyttelse av kultur- og naturarven. 962 steder er per 2012 med på verdensarvlisten. 187 nasjoner har sluttet seg til FNs konvensjon for verdensarven, og har dermed forpliktet seg til å ivareta den kulturelle og naturlige verdensarven. Alle landene kan nominere kandidater til verdensarvlisten. Første verdensarvsted i Norge bergstaden Røros 1980, 7 innskrevne verdensarvsteder i Norge i 2014 to søknader inne i Paris.

3

4 Landskapet før industrialiseringen

5 Industripionerene Kristian Birkeland Sam Eyde

6 Nominasjonsprosessen Forventet UNESCO-vedtak 2015 Oversendelse verdensarvsøknad - jan Møte med berørte parter - okt Intensjonserklæring vedtak i Telemark - juni 2013 Telemark fylkesting, Tinn kommunestyre og Notodden kommunestyre - april 2013 Referansegruppe - 1. møte okt Oppstartsarrangement Mæl -16. sept Rjukanbanen 100-årsjubileum 9. august 2009

7 Rjukanbanen 100-årsjubileum

8 Oppstartsarrangement Mæl

9 DS Ammonia Salong direksjon

10 DS Ammonia Salong 2. klasse

11 Foreslått verdensarvområde buffersoner og kjerneområde

12 Intensjonserklæring Norske nominasjonsdokumenter skal ledsages av en erklæring som viser at involverte myndigheter vil følge opp målsettingene i søknaden og at disse er forankret både sentralt og lokalt Intensjonserklæringen skal være et forpliktende fundament for den videre forvaltningen av kulturminneverdiene i det omsøkte verdensarvområdet

13 Målsettingene i nominasjonssøknaden Det historiske særpreget og kvaliteten skal være en ressurs og en del av grunnlaget og drivkraften for utvikling av både næringsliv og samfunn så vel som kulturliv og gode levekår Industristedet skal bevares som et levende samfunn uten at de kulturhistoriske verdiene forringes Kulturmiljøene skal tas vare på slik at verdensarvverdiene ikke blir påvirket av uheldige endringer Industriarven skal forvaltes i samsvar med nasjonalt lovverk. Norges mål for verdensarvstedene er at de skal framstå som eksempler på beste praksis for vern av kulturminner og miljøer og bidra til å fremme verdensarvkonvensjonen

14

15

16

17

18 Verdiskaping norske verdensarvsteder Vega 6 dobling av antall besøkende etter verdensarvstatus i 2004 Reiselivsnæringen på Vega bidrar med ca. 50 millioner kroner per år og skaper arbeidsplasser verdensarvstatusen er sentral i denne sammenheng Negativ befolkningsvekst verdensarvstatusen virker ikke på Vega Røros - 60 prosent av ferie/fritidsreiser til Røros gjørs på grunn av kulturminnene, 30 prosent av konferanseovernattingene på hotell i byen kan tilskrives kulturminnene. Kulturminnene på Røros har en direkte samlet effekt på 7 prosent i forhold til sysselsetting og inntekter, herunder overnattingsdøgn i året

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42 Verdensarvlogo UNESCOs verdensarvlogo kan benyttes i markedsføring av de norskeverdensarvstedene eller produkter i tilknytning til disse.

43 Informasjon om nominasjonsprosessen og hva verdensarvstatus innebærer Andre aktuelle nettsteder: UNESCOs verdensarvliste Telemark fylkeskommune Notodden kommunes verdensarvsider