Planprogram for kulturminner og kulturmiljøer Eidskog kommune

Transkript

1 Planprogram for kulturminner og kulturmiljøer Eidskog kommune Vedtatt oppstart i kommunestyresak 67/16 den Høring av planprogram høst 2016 Planprogrammet revidert januar 2017 Sluttbehandlet kommunestyresak 010/17 den Fredsmonumentet Oppistun Børli Forsamlingslokalet Jisti 1

2 Planprogram for kulturminneplan for Eidskog kommune 1. Innledning: Eidskog kommune har med sin beliggenhet inntil svenskegrensa vært preget av ferdsel og kulturpåvirkning fra storsamfunnet i uminnelige tider. Det rolige landskapet, preget av skogkledde åser, sjøer og vassdrag og grender inneholder derfor viktige historiefortellinger knyttet til dette, helt fra Olav den helliges ferd gjennom Eidskog, pilegrimsvandringene, militære trefninger, jernbanens framvekst og til dagens svensketrafikk. Kulturminnene som er knyttet til dette, gjør historien levende og gir eidskogingen identitet og tilhørighet. Alle har et ansvar for at kulturminner og kulturmiljøer blir bevart for kommende generasjoner. Bare gjennom å kjenne historien kan man forstå nåtida. Det er viktig at det tas hensyn til kulturminnene i forvaltningen. Det er en nasjonal målsetting å styrke kulturminnekompetansen i kommunene, jf. regjeringens «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging», H-2347B/2015. Riksantikvaren har initiert en nasjonal satsing for å øke kulturminnekompetanse i kommunene. Kommunene oppfordres til å registrere og verdisette kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og innarbeide disse i planer etter plan- og bygningsloven. For at kommunene skal ha et godt verktøy og et solid grunnlag for arbeidet, anbefales det at planene utarbeides som kommunedelplaner. En kommunedelplan for kulturminner vil sette kulturminner og kulturmiljø på dagsorden og bli innarbeidet i en større del av kommunens virksomhet. Hedmark fylkeskommune har på denne bakgrunnen satt i gang et kulturminneprosjekt hvor fylkets kommuner er invitert til å delta. Prosessen med kulturminneplan for Eidskog startet opp med tilsagn om midler fra Fylkeskommunen i mars 2014 etter at kommunen søkte om midler i desember året før. Et innledende samarbeidsmøte mellom kommunen, Anno museum og Hedmark Fylkeskommune ble avholdt i juni 2014 etterfulgt av et oppstartsmøte i oktober samme år. I april 2015 vedtok kommunestyret oppstart av arbeidet. 2. Bakgrunn og formål: Kulturminneloven har de sterkeste virkemidlene for varig vern av kulturminner og kulturmiljø. Kulturminner eldre enn 1537 og byggverk før 1649 er automatisk fredet. Stortingsmelding nr. 16, Leve med kulturminner, har satt som mål fram til 2020 om å begrense tap av verneverdige kulturminner, om fredning, vedlikeholdsnivå og sikring av kulturminner. Stortingsmelding nr. 35, Fremtid for fotfeste, omhandler kulturminneforvaltningen i et samfunn i endring og har perspektiv fram mot I planprogram for arealdelen for Eidskog kommune er kulturminneplan omtalt i punkt : Kulturminner: Kommunestyret har fattet en beslutning om at kommunedelplan 2

3 for kulturminner skal settes i gang. Kartlegging skal settes i gang som forberedelse til planen. Videre prosess her er ikke drøftet på nåværende tidspunkt. Fokuset på kulturminner finner også forankring i den vedtatte kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog der satsingsområdene er levekår, barn og unge og folkehelse. Det er enkelt å se kulturminnenes betydning for disse tre satsingsområdene. Levekår er definert som tilgang til ulike ressurser, og ut fra dette er det viktig å sikre alle grupper tilgang til kulturminnene, både fysisk og i mer overført betydning, slik som kjennskap til og kunnskap om kulturminnene. Kulturminnene er sentrale i vår lokalhistorie. Å kjenne sin egen historie har betydning for utvikling av identitet og selvfølelse. Det har også betydning for vår forståelse av samtida. Å gi barn og unge tilgang og kjennskap til kulturminnene er viktig. Her har både foreldre og skolen en sentral rolle. Mye av denne formidlingen skjer i dag gjennom Den kulturelle skolesekken. Å forvalte kulturminnene i Eidskog på en god måte harmonerer godt med kommunens visjon: Vi skal ta ansvar for et sterkt og levedyktig samfunn også for framtidas generasjoner. Med bakgrunn i innholdet og formuleringene ovenfor kan formålet med kulturminneplan for Eidskog kommune oppsummeres slik: Lage en oversikt over prioriterte kulturminner og kulturmiljø med kartfesting og beskrivelse Kategorisere ulike typer kulturminner Sikre at kommunedelplanen blir et godt verktøy for kommunal saksgang som tar hensyn til kulturminnene. Utforme en handlingsdel med prioriterte og konkrete tiltak for å forvalte og bruke kulturminnene fremover. 3: Kulturminnene i Eidskog Det er utført en rekke undersøkelser og registreringer for kartlegging av kulturminner i Eidskog. Sefrakregisteret gir oversikt over bygninger før 1900, som regel knyttet til jordbruk. Registeret gir i tillegg til sjølve oppføringen av bygg en viss innsikt i kommunens byggeskikk fra eldre tid. Fornminner er registrert i «Askeladden» (Riksantikvarens digitale kulturminnebase). Registrering av fløterinnretninger/konstruksjoner i vassdraga ble utført av Fylkeskommunen på 1980/1990-tallet. Biologiske verdier og verdifulle kulturlandskap er kartlagt i Børli, Buåa og andre lokaliteter. Fylkesmannens miljøvernavdeling har oversikt. I planen er aktuelle typer kulturminner gruppert under fire ulike overskrifter som dekker Eidskogs egenart. Under hver av gruppene skal det framheves 6 12 kulturminner som peker seg ut som unike og/eller representative for sin kategori. 3

4 Vårt daglige brød Kulturminner knyttet til næringsvirksomhet innen jord- og skogbruk, industri, handel og byggeskikk. Temaet omfatter også kulturminner i utmark, innmark, tettsted og grender i kommunen. Kategorien omfatter både arkeologiske som nyere tids kulturminner. Fra Vårherre til Lasse Stefanz Kulturminner knyttet til eidskogingens organisasjonsliv, religionsutøvelse, skolegang og fest. Dette omfatter bedehus, kirker, skoler, kinoer, danselokaler og andre forsamlingslokaler. De fysiske kulturminnene knyttet til Hans Børlis diktning kommer også innunder denne gruppa. Att og fram Eidskog har i alle tider vært en gjennomfartskommune, helt fra Olav den Helliges ferd gjennom Eidskog til dagens Olav Thon-trafikk. Kommunen har derfor mange kulturminner innenfor samferdsel og kommunikasjon, blant annet stasjonsbygninger og andre anlegg langs Grensebanen, pilegrimsleden, kjerkevegene og andre ferdselsårer. Svenskene og vi Å være grensekommune og naboskapet til Sverige har satt sitt preg på kommunen på ulike måter gjennom tidene. Dette har gitt oss kulturminner av både krigersk og fredelig karakter, f.eks. bautaene fra Napoleons krigene, Fredsmonumentet og grenserøysene. Disse hovedtemaene speiler Eidskog som bosteds- og grensekommune, med tidlig og mye gjennomgangstrafikk. Temaene er valgt for å få en god og praktisk tilnærming, blir lettlest og interessant for alle. Kulturminner som er omtalt vil framgå i temakart. Viktige kulturminner kan prioriteres med hensynssoner etter plan- og bygningslovens 11-8 c. Hensynssonene er et avgrenset områder i et plankart der det skal tas spesielle hensyn, angitt i egne retningslinjer eller juridiske bestemmelser. Planarbeidet må avklare nærmere om dette vil gjøres i forbindelse med pågående revisjon av arealdelen eller som eget juridisk plankart i kommunedelplanen. Dette gjøres før høring av planen. Omfanget av hensynssoner vil være begrenset og kun gjelde de som er klart prioritert i kommunens kulturminneplan. Det legges opp til noe nyregistrering og gjennomgang av kulturminnene i felt der det er knyttet usikkerhet til lokalisering. 4

5 4: Kommunedelplanens hovedstruktur Innledning: Bakgrunn og formål Planprosessen hittil Plantype og forholdet til kommuneplanen i Eidskog kommune Kulturhistorien i kommunen: De fire hovedgruppene av kulturminner danner grunnlaget for en overordnet beskrivelse av kulturhistorien til Eidskog kommune. En innføring i kommunens grende- og tettstedsutvikling hører også med i denne delen av planen. Statusbeskrivelse, (planens hoveddel): Utfra de fire nevnte hovedgruppene kulturminner trekkes 6-12 eksempler fram som representative og/eller unike. Denne utvelgelsen er kommet fram gjennom verdivurdering i h.h. til håndbok for lokal registering av kulturminner fra Riksantikvaren. I dette arbeidet skiller man mellom verdisetting og verdivekting. I verdisettingen kartlegges kulturminnenes verdier etter kategoriene kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og bruksverdi. I den påfølgende verdivektingen vurderes det hvor viktige kulturminnene er. Kriteriene for vektingen av kulturminnene er alder, arkitektonisk verdi, lokal utvikling og verdiskaping, særlig viktighet for spesielle personer, begivenheter, virksomheter i historien eller som kilde til historien der annen dokumentasjon mangler. Rammer for planarbeidet Lovverk og lovhjemmel for kulturminneplanen, overordnede planer og retningslinjer. Planen vil bli utarbeidet som en kommunedelplan etter PBL 11-1, med forankring i kommunens planprogram for arealdelen punkt Handlingsdel Denne delen av planen skal inneholde foreslåtte realistiske tiltak for ivaretaking og forvaltning av prioriterte kulturminner innenfor planperioden. Nyttig gjøring av kulturminnene Ha fokus på videreutvikling og bruk av kulturminner i forhold til formidling, turisme o.l. Hva gjør Eidskog kommune unik, og hvordan kan kulturminnene brukes i markedsføring av kommunen? 5: Organisering og medvirkning: Oppdragsgiver: Kommunestyret 5

6 Styringsgruppe: Utvalget for Plan og samfunn Arbeidsgruppe: Kultursjef og saksbehandler fra kultur To konservatorer fra Anno museum Anno museum står for utarbeiding av planen. Kultursjef er kommunens fagansvarlige. Det innhentes bistand fra kommuneplanlegger, GIS-ansvarlig og landbrukskontoret. Fylkeskommunen stiller med bistand ved behov. Det legges opp til ulike former for medvirkning for befolkningen/lag og foreninger i løpet av planprosessen som for eksempel temamøter, utstilling av lokal litteratur på biblioteket og omtale av planarbeidet. Referansegruppe: Representanter fra landbruket, frivillige lag og organisasjoner Representant fra fylkeskommunen og fylkesmannen Vedtaksmyndighet: Kommunestyret 6

7 6: Framdriftsplan 1. Oppstart av prosjektet april Etablering av prosjektorganisasjon, innledende møte med Hedmark fylkeskommune mai Kartlegging av eksisterende informasjon og kunnskap oktober 2015 mars Utarbeiding av planprogram februar 2016 mars Politisk behandling planprogram, oppstartvedtak mai 2016 juni Høring planprogram, medvirkning innbyggere august 2016 oktober Informasjon om planarbeidet til innbyggerne (hjemmeside, face book, info-blad) september Fastsetting av planprogram mars Medvirkning innbyggere, lag og foreninger Arrangementer, møter m.m. september 2016 april Bearbeiding av innkomne forslag, kvalitetssikring av arbeidet april Utarbeidelse av selve planen inkl. vekting av kulturminner, prioriteringer og handlingsdel, samarbeid med ressurspersoner, -miljøer, politikere, m.m. januar 2017 november Politisk vedtak om høring november Høring kulturminneplan desember 2017 februar Bearbeiding og politisk behandling av kulturminneplan, endelig vedtak mars 2018 mai Ferdigstilling og publisering juni