Kollektivbyen Oslo. Pressemappe

Transkript

1 1 Kollektivbyen Oslo Pressemappe 1

2 Innhold Innledning Informasjon om båttilbudet i Oslofjorden. Fossilfritt Oslo i Illustrasjon av fremtidens ladestasjoner for elektriske busser i Oslo. De viktige og riktige investeringene i kollektivtrafikken fremover. Fornebubanen og ny sentrumstunell. Nye Lørenbanen ferdig i april Fakta om Lørenbanen. Illustrasjon av Løren stasjon.

3 Innledning Oslo har en ambisiøs satsing for sin kollektivtrafikk som høster internasjonal anerkjennelse. Målet er at all vekst i persontrafikken skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Denne veksten har vært sterk i mange år, og i Oslo har biltrafikken flatet ut. Hensynet til innbyggernes helse, samt lokal og global forurensing står sentralt. Å ta trafikkveksten med grønne mobilitetsløsninger er et viktig bidrag for å nå Norges klimamål og en forutsetning for fremtidens fornybarsamfunn. Allerede i 2020 vil kollektivtransporten kun kjøre på fornybar energi. Dette er et viktig bidrag til at Oslo kan vokse seg til å bli en sunn, grønn og attraktiv hovedstad som det er godt å leve, bo og arbeide i. Knutepunktet ved fjorden Ruter har nå samlet all fergetrafikk i Oslo og Akershus til Rådhusbryggen. Den nye rådhusbryggen for Øybåtene ble åpnet vinteren Bryggen etablerer området rundt Rådhuset, Aker Brygge, Rådhusbryggen og Nationaltheatret til ett stort mobilitetsknutepunkt for kollektivtrafikk i Oslo sentrum. Det er gåavstand mellom alle holdeplasser og sykkelparkering er satt opp ved fergekaien. Det nye flotte kaianlegget er således en god illustrasjon på målet om all vekst i persontrafikken skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Fra Rådhusbryggen kan de reisende nå ta i bruk hele Ruters båt-tilbud på Oslofjorden. Dette omfatter de populære øybåtene, Nesoddenfergene, som er Norges største passasjersamband med 3,5 millioner reiser i fjor, samt fergene til Fornebu, Vollen, Drøbak, og helt til Son. Når det gjelder miljøløsningen på sjøen er status nå at:

4 Nesoddenbåtene benytter LNG, som eliminerer NOx og svovelutslipp. Dette kan konverteres til biolng om CO2 utslippene ønskes ytterligere redusert. For øybåtene kan elektrisk drift bli aktuelt ved neste anbud, mens det for hurtigbåter i dag er krevende å finne gode løsninger for både energiforbruk og miljøeffekt. Helelektriske busser Ruter, sammen med Oslo, har høye ambisjoner når det gjelder reduksjon av klimautslipp i kollektivtransporten. Bakgrunnen for dette er at transportsektoren står for 60 prosent av klimautslippene i Oslo. Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus blir fossilfri i Oslo er en C40 by, og har signert Clean Bus Declaration. Dette betyr at Oslo, sammen med noen av verdens aller største byer, har forpliktet seg til å redusere klimautslippene i kollektivtrafikken. I slutten av juni i år deltok byrådsleder Stian Berger Røsland og Ruter på Clean Bus Summit i London og benyttet anledningen til å invitere London ved byens ordfører Boris Johnson til et forpliktende samarbeid om utprøving og testing av ny buss teknologi. Samarbeidet vil konsentrere seg om testing av nye elbusser, og allerede til neste år har Ruter ambisjon om å være i gang med systemtest. I dag utgjør Ruters bussflåte 1100 busser. Av disse kjører 77 prosent på diesel. Ruter har allerede satt i gang testing av fem hydrogenbusser, som en del av det EUstøttede CHIC (Clean Hydrogen in European Cities). Dette prosjektet har gitt Ruter god kunnskap og erfaring som tas med videre i arbeidet mot en utslippsfri kollektivtrafikk i Oslo. Dette er Ruters strategiske mål for bussflåten i 2025 og fremover:

5 Ruters miljøambisjoner kan oppsummeres slik: Alle transportmidler skal i 2020 drives kun av fornybar energi. I 2025 vil hele bussflåten være skiftet ut med null- og lavutslippsteknologi. Omlegging til fornybar energi vil gi lavere lokale utslipp, høyere energieffektivitet og mindre støy fra kollektivtransporten. I 2025 kan klimagassutslippene fra Ruters bussdrift være redusert med prosent. Ruters ambisjon er å innføre batteridrevne busser fra neste år, og frem mot 2020 vil vi rulle ut et betydelig antall batteridrevne busser. De batterielektriske bussene vil basere seg på lading underveis i Oslo sentrum og/eller nattladning, i tråd med hvordan teknologien utvikler seg og ulike ruteopplegg for bussen. Ruters ambisjon er å starte en større systemtest allerede neste år, hvor et stort antall busser og hele verdikjeden for elektisk drift skal prøves ut. Det antas at 60 % av bussflåten i Oslo er helelektrisk i Biogass er allerede en viktig energibærer for Ruters busser, og andelen biogassbusser vil øke i takt med økt produksjon og tilgjengelighet av biogass i regionen. Nær 500 busser kan gå på biogass i Basert på dagens prognoser, antas det at omleggingen av teknologi og drivstoff i bussflåten kan gi merkostnader for bussdriften på om lag 2-10 prosent per år i 2025, sammenlignet med en bussflåte som i dag. Trikken og T-banen går allerede i dag på sertifisert fornybar strøm. Illustrasjoner av fremtidens elektriske busser i Oslo

6 *Illustrasjoner av oxivisuals. For digital versjon, kontakt

7 Fremtidens kollektiv-oslo behov for Fornebubane og ny sentrumstunnel Ruter mener at de prosjektene som har størst nytte og best markedspotensial må prioriteres, både når det gjelder å tilrettelegge planleggingen og gjennomførineng, og samfunnets bruk av penger på prosjekter, enten pengene kommer fra Staten eller kommunen. De to aller viktigste prosjektene er bygging av Fornebubanen og ny metrotunnel gjennom Oslo sentrum. For å kunne nå markedsmålene om dobling av kollektivtrafikken mot 2030 må vi utnytte kapasitetspotensialet som ligger i utvikling av T-banen til en effektiv og moderne metro for å ta de store trafikkstrømmene. T-banen er ryggraden i kollektivsystemet i Oslo. I fremtiden vil den moderne metroen frakte enda større mengder personer inn og ut av sentrum, og i økende grad på tvers av byen. Et moderne metronett med høy frekvens, punktlighet og stor kapasitet vil gi et attraktivt reisevalg for mange kunder, og bidra til utvikling av nye byområder. Samtidig avlastes veiog gatenettet i byen, slik at vi får bedre fremkommelighet for overflatetrafikken. Etableringen av Fornebubanen er helt nødvendig for å kunne betjene det raskt voksende transportbehovet til og fra Fornebu. Med en ny sentrumstunnel vil det være mulig å doble kapasiteten på dagens T-banenett ved at alle grenbaner kan få dobbelt så høy frekvens. Ny metrotunnel bør prioriteres og være på plass i løpet av 10 år for å kunne være i stand til å møte veksten i persontransporten.

8 Det må også være et mål å utvikle og fortette byen rundt kollektivtrafikken og de viktigste kollektivknutepunktene. Et godt eksempel på dette er nye Løren stasjon som skal stå ferdig i april Her bygges boligblokker over og ved siden av T-banestasjonen, og Løren blir en bydel med kort reisetid til Oslo sentrum. Det er helt sentralt at de riktige prosjektene prioriteres dersom kollektivtrafikken i Oslo skal klare å ta den forventede befolkningsveksten. Oslo er prosentvis, den raskest voksende hovedstaden i Europa, og skal innen 2060 vokse med samme antall mennesker som det bor i Bergen i dag. Disse nye innbyggerne skal også reise til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Lørenbanen Løren stasjon vil stå ferdig i april Byggherre Sporveien AS vil da kunne åpne en ny og flott T- banestasjon på Løren som er beregnet til en trafikk på mellom reisene til og fra Løren. Fakta om Lørenbanen: Bystyret vedtok reguleringsplanen den og prosjekteringen startet opp samme år. Lørenbaneprosjektet inngår i Oslopakke 3 og er prioritert med finansiering i perioden Lørenbanen inneholder 1.6 km dobbeltspor mellom Sinsen på

9 Centrumsbanen og Økernkulvert på Grorudbanen. Byggearbeidet ble startet opp i mars 2013 og har en kostnadsramme 1535 millioner i 2013-kr. (1611 millioner i 2015-kr. ). I den nye og moderne bydelen Løren vil det komme en underjordisk stasjon, hvor plattformen ligger 26 meter under bakken. Underbygningsentrepriser: består i tunneldriving, tunnelsikring, brua over Centrumsbanen, vann- og frostsikring, grunnarbeider, utvidelse av Økernkulverten, etablering pumpestasjon/nødutgang ved Haslevangen, elektroarbeider m.m. Overbygningsentrepriser: består i sporlegging, etablering av strømskinner, montering veksler, etablering av strømforsyningsanlegg (kabling, knivskap m.m). Likeretteranleggene: Oppgradert likeretteranleggene på Hasle, Vollebekk, Vestli, Rommen, Nydalen og Sinsen. Planlegges å oppgradere Ammerud og Veivet i løpet Signal og sikring: Etablert nytt signalrom på Hasle og etablering av nytt signal og sikringsanlegg for Lørenbanen samt oppgradering av tilstøtende systemer. Tekniske installasjonsentreprise: omfatter tunnelinstallasjoner, blant annet lavspenttavler med tilhørende anlegg, skilt og belysning inkludert nødbelysning, tunnelvifter, håndløpere i tunnel, etablering av kommunikasjonskabler med tilhørende utstyr, nødkommunikasjonsanlegg (TETRA) og VVS anlegg i tunnel.

10 Stasjonsentreprise: Entreprisen omfatter bygging av underjordisk stasjon med tilhørende tekniske systemer på stasjon Sideentrepriser: Ekstra utstyr/tekniske systemer blir levert av andre enn den valgte leverandør for etablering av Løren stasjon. Disse er kalt sideentrepriser. Det er både Sporveien Oslo AS (byggherren), Ruter AS og Oslo kommune som er ansvarlig for leveransene og koordineres med hovedentreprenøren for etablering av Løren stasjon. Sporveien Oslo AS: Rulletrapper, Heiser, låssystemer, sikkerhet og overvåkning, Nødkommunikasjonsbase (TETRA) og brua over Alnabanen. Ruter AS: Etablering av skilter, sanntidsinformasjon og billetteringsenheter Oslo Kommune: Kunstnerisk utsmykking "Fresco-maleri". I tillegg etablerer Telenor, Netcom baser for GSM og Clearchannel har ansvar for reklameinstallasjoner. Kontaktinformasjon Ruter: Informasjonssjef Gry Isberg: [email protected] Ruters pressekontakt: / [email protected] Sporveien: Kommunikasjonssjef Cato Asperud: [email protected]