Lunner kommune UTREDNING AV ET SAMORDNET TILBUD INNEN PSYKISK HELSE OG RUS FOR VOKSNE I LUNNER

Transkript

1 Lunner kommune UTREDNING AV ET SAMORDNET TILBUD INNEN PSYKISK HELSE OG RUS FOR VOKSNE I LUNNER Desember 2010 mars

2 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning Mandat Avgrensninger og definisjoner Bruker perspektiv på psykisk helsetjeneste Politisk behandling Arbeidsform Disposisjon Sammendrag Dette har andre bestemt Dette har vi bestemt Kommuneplanens samfunnsdel Felles sosialtjeneste for Lunner og Gran kommuner Slik har vi det Tildelingskontor Kontoret for psykisk Helse Tjenestens innhold Tilrettelagte tjenester Omsorg i hjemmet Institusjon Kjøp av eksterne tjenester Utfordringer og muligheter Grensesnittet mellom tjenestene Generelle utfordringer og muligheter Differensiert botilbud Differensierte dagtilbud Psykisk helse og rus Lavterskeltilbud Samhandlingsreformen på Hadeland Slik kan vi gjøre det Felles fordeler ved omorganisering: Organiseringsmodell 1 eget tjenestested Organiseringsmodell 2 lagt til Tilrettelagte tjenester kompetansebehov Økonomi Dette vil vi få til - konklusjon Vedlegg Folkehelseprofil

3 1 Innledning Lunner kommunes visjon: Det gode liv lever vi bedre i Lunner kommune. Nær naturen nær byen! gjelder ikke bare friluftsmuligheter og gode botilbud. Det gjelder i høyeste grad trygghet for at en får de omsorgstilbud en trenger, avhengig av individuelle behov. Psykiske lidelser er i dag en av de store helse - og samfunnsutfordringene i Norge. Dette er tilfelle enten man måler i utbredelse, totale sykdomskostnader, samlet sykdomsbelastning, tapte arbeidsår eller kostnader til uføretrygd og sykefravær. Om lag halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet, og prosent har hatt en slik lidelse det siste året (sosial og helsedirektoratet). Folkehelsebarometeret for Lunner kommune (2012) viser at brukere med psykiske lidelser behandles hyppigere i sykehus sammenlignet med landet for øvrig. Innleggelser / konsultasjoner for psykiske lidelser kan gi noe informasjon om omfanget av psykiske lidelser i befolkningen, men det kan også si noe om omfanget av omsorgstilbudet i egen kommune. Legemidler mot psykiske lidelser derimot har holdt seg på samme nivå i perioden Dette gjelder bruk av bla medisiner mot depresjon og beroligende midler. For Hadelandskommunene samlet sett ser det ut for at psykiske lidelser, sammen med kols og hjerte og karsykdommer, er en av de største helseutfordringene. Samhandlingsreformen legger opp til at flere gode og enkle tiltak skal gjøres lokalt av kommunehelsetjenesten. Dette er tydeliggjort gjennom lovverk ved at kommunen har ansvar for å styrke det helseforebyggende arbeidet på alle nivåer i organisasjonen, gi pasienter tilbud om behandling før, i stedet for og etter sykehusopphold. Dette kan omfatte behandling av pasienter med funksjonssvikt, ernæringssvikt, infeksjoner, psykiske lidelser og rusproblemer. Kommunen skal sikre innbyggere nødvendige tjenester, uavhengig av om årsaken er somatisk eller psykisk sykdom. Kommunene har i tillegg et ansvar for å forebygge psykiske lidelser. Intensjonen og målet med psykisk helsearbeid i kommunen er å fremme selvstendighet, tilhørighet og at mennesker med psykiske lidelser skal kunne mestre eget liv. I Lunner kommune ser man et økende behov for tjenester til mennesker med psykiske utfordringer og lidelser, og flere har sammensatte problemer. Mange av de som i dag skrives ut av psykiatriske sykehus avdelinger, er svært syke. Noen av disse brukerne er ferdig behandlet i sykehus, andre ønsker ikke å la seg behandle i sykehus, men de fleste har behov for en eller flere tjenester i kommunen. Tilbudet innen psykisk helse er i dag organisert under to tjenesteområder: Tilrettelagte tjenester og Familie og oppvekst. I tillegg gir Lunner omsorgssenter 3

4 ved hjemmetjenesten ulike tjenester til brukere med psykiske lidelser. Dette gir ingen optimal løsning i forhold til brukerne, fordi det blant annet pr. i dag ikke finnes noen naturlige arenaer for samhandling. Kommunedelplan omsorg foreslår å utrede etablering av et samordnet tilbud innen psykisk helse som inneholder boliger, dagtilbud og kontor for psykisk helse. Hovedutfordringen innen psykisk helsetjeneste i dag, slik arbeidsgruppen ser det, er en ressursknapphet samt en uhensiktsmessig organisering sett i forhold til optimal ressursutnyttelse. En ny organisering vil kunne blant annet gi en bedre utnyttelse av dagens ressurser og lette rekruttering av fagpersoner, men vil ikke fjerne ressursutfordringen man har innenfor psykisk helsetjeneste. 1.1 Mandat Det skal utredes etablering av et samordnet tilbud innen psykisk helse som inneholder boliger, dagtilbud og kontor for psykisk helse. Arbeidet skal koordineres med Samhandling om pleie, omsorg og helse på Hadeland, Samhandlingsreformen og reguleringsplan for Harestua. Samlokalisering har både fordeler i forhold til effektiv ressursbruk og tilgjengelighet/utvikling av tjenestetilbudet. Et samlet tilbud vil være tilgjengelig 24 timer i døgnet for våre innbyggere med behov for denne tjenesten. Det å samle tjenestetilbudet bidrar til et godt og større fagligmiljø som kan lette rekruttering av fagpersoner og mulighet for ønsket stillingsstørrelse for de ansatte. 1.2 Avgrensninger og definisjoner Tjenester som det sees nærmere på i denne rapporten er: Boliger med heldøgnsbemanning, dagtilbud, døgnkontinuerlige ambulante fagteam, ulike aktivitetstilbud, boliger med mulighet for tilsyn. Kontor for psykisk helse samarbeider med Helsestasjonen og gir tilbud til barn under 16 år, men denne utredningen vil likevel ha sitt hovedfokus på mennesker i alderen år. Psykisk helsetjeneste Med psykisk helsetjeneste i Lunner kommune menes forebyggende arbeid, støtte /behandling og oppfølging av mennesker i alle aldre med ulik funksjonsnivå og utfordringer, knyttet til sin psykiske helse. 4

5 Lavterskeltilbud Med lavterskeltilbud menes de tilbud som ikke krever henvisning fra lege, og hvor det ikke er lang ventetid eller saksbehandlingstid. Det er et tilbud som skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av blant annet betalingsevne. Tjenestene skal ha kvalifisert personell til å kunne oppfylle tjenestens formål. Det skal være en høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukerens ønsker/behov. Brukermedvirkning Brukermedvirkning er en betegnelse for beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud hvor brukeren i større eller mindre grad har innflytelse. Brukermedvirkning kan skje på alle nivåer; individ tjeneste og systemnivå. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. 1.3 Bruker perspektiv på psykisk helsetjeneste Brukerperspektivet har vært sentralt, og et viktig element i utredningen. Det er i møte mellom bruker og tjenesteutøver at tjenestens kvalitet oppleves. Psykisk helsearbeid handler ofte om tjenester som griper inn i brukerens hverdag, og som har stor betydning for den enkeltes liv. Det er derfor viktig at tjenestene blir utviklet i samarbeid med brukeren. I dette arbeidet har brukerrepresentantenes erfaringer, kunnskap og innsikt vært et viktig supplement i planleggingen av tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser i Lunner kommune. De mest sentrale innspill kan oppsummeres i følgende punkter: Forebygge isolasjon Opprettholdelse og videreutvikling av lavterskeltilbud Døgntilbud innen psykisk helse der brukere og pårørende kan henvende seg alle dager også helg og helligdager. Tett oppfølging av pasienter som utskrives fra sykehus Dagtilbud og jobb trening. Dag aktivitetstilbud må opprettholdes uavhengig av samhandling med Gran kommune. Dagtilbudet bør ha et differensiert innhold. Bedre koordinering av tjenester mellom ulike nivåer, 1 og 2 linjetjeneste, det vil si mellom kommune og Distriktspsykiatriske Poliklinikk Hadeland (DPS) 1.4 Politisk behandling Denne utredningen legges frem etter vedtak gjort som følge av forprosjektet i samhandlingsreformen for Lunner og Gran i mai

6 1.5 Arbeidsform Arbeidet har vært organisert som et tverrfaglig prosjekt bestående av fagpersoner fra Familie og oppvekst, Tilrettelagte Tjenester, Tildelingskontoret, Lunner omsorgssenter og rådgiver innen helse og omsorg. I tillegg har brukerrepresentanter fra Eldrerådet i kommunen og Mental Helse vært representert og delaktige i arbeidet med utredningen. Under arbeidet med den lokale utredningen har man jobbet parallelt i delprosjektgruppen "psykiatri" innenfor samhandlingsreformen på Hadeland. Dette har vært viktig og nødvendig i forhold til de tiltak man foreslår lokalt. Arbeidsgruppen startet sine arbeidsmøter i november Disposisjon Denne utredningen følger i hovedsak den disposisjonen som er brukt i kommunedelplaner. I kapittel 2 er det et sammendrag av utredningens konklusjoner. De to neste kapitlene gir en oversikt over sentrale og kommunale lover og vedtak. Kapittel 5 beskriver dagens situasjon. I kapittel 6 gis en beskrivelse av dagens utfordringer og muligheter. Kapittel 7 presenterer foreslåtte tiltak som følge av arbeidet med Samhandlingsreformen på Hadeland. I kapittel 8 presenteres ulike løsningsalternativer og muligheter, og kapittel 9 konkluderer og viser veien videre. 6

7 2 Sammendrag Psykiske lidelser er i dag en av de store helse - og samfunnsutfordringene i Norge. Dette er tilfelle enten man måler i utbredelse, totale sykdomskostnader, samlet sykdomsbelastning, tapte arbeidsår eller kostnader til uføretrygd og sykefravær. Folkehelsebarometeret for Lunner kommune (2012) viser at brukere med psykiske lidelser behandles hyppigere i sykehus sammenlignet med landet for øvrig. Innleggelser / konsultasjoner for psykiske lidelser kan gi noe informasjon om omfanget av psykiske lidelser i befolkningen. Men det kan også si noe om omfanget av omsorgstilbudet i egen kommune. For Hadelandskommunene samlet sett ser det ut for at psykiske lidelser, sammen med kols og hjerte og karsykdommer, er en av de største helseutfordringene. I Lunner kommune ser man et økende behov for tjenester til mennesker med psykiske utfordringer og lidelser, og flere har sammensatte problemer. Mange av de som i dag skrives ut av psykiatriske sykehus avdelinger, er svært syke. Noen av disse brukerne er ferdig behandlet i sykehus, andre ønsker ikke å la seg behandle i sykehus, men de fleste har behov for en eller flere tjenester i kommunen. Tilbudet innen psykisk helse er i dag organisert under to tjenesteområder: Tilrettelagte tjenester og Familie og oppvekst. I tillegg gir Lunner omsorgssenter ved hjemmetjenesten ulike tjenester til brukere med psykiske lidelser. Dette gir ingen optimal løsning i forhold til brukerne, fordi det blant annet pr. i dag ikke finnes noen naturlige arenaer for samhandling. Kommunedelplan omsorg foreslår å utrede etablering av et samordnet tilbud innen psykisk helse som inneholder boliger, dagtilbud og kontor for psykisk helse. Pr i dag er det kun tilrettelagte tjenester som gir døgntilbud til personer med psykiske lidelser, i form av bemannede boliger og er for et begrenset antall brukere. Behandling og oppfølging fra kontoret for psykisk helse skjer kun fra klokken 08:00 15:30 alle hverdager. Har brukerne sammensatte behov innebærer dette at man må motta tjenester fra flere tjenesteområder. Når mange tjenester er involvert kan dette bidra til manglende trygghet og tillit, noe som er grunnleggende for å ivareta behovet for kontinuitet og stabilitet hos denne brukergruppa. I tillegg er det et stort behov for å etablere faste 7

8 samhandlingsarenaer/ møtearenaer mellom de ulike helse og omsorgstjenestene. Kommunedelplan Omsorg foreslår å utrede etablering av et samordnet tilbud innen psykisk helse som inneholder boliger, dagtilbud og kontor for psykisk helse. En ny organisering og samordning av psykisk helsetjeneste vil kunne blant annet gi en bedre utnyttelse av dagens ressurser og lette rekruttering av fagpersoner, men vil ikke fjerne ressursutfordringen man har innenfor psykisk helsetjeneste. Arbeidsgruppen ser det som nødvendig at psykisk helsetjeneste er en synlig og tydelig tjeneste som har klare ansvarsforhold og som sikrer samordning. Dette støttes av forskning på området. Utgangspunktet og grunnlaget for mulige organiseringsmodeller i forhold til samordning i denne utredningen er brukerperspektivet Det har vært viktig og essensielt i arbeidet at tjenesten imøtekommer og tilpasses mennesker med psykiske lidelser omsorgs og hjelpebehov. En annen viktig faktor er at forslagene til ny organisering også må være realistiske i forhold til kommunens rammer. Mye tyder på at brukernes behov for kontinuitet og sammenheng er vanskelig å ivareta i et system der tjenesten er organisert under to tjenestesteder, hvor det ikke er etablert gode møtearenaer/samhandlingsarenaer. Etablering og vedlikehold av samhandlingsarenaer blir dessverre ofte nedprioritert, fordi ressursene må brukes til direkte tjenesteyting. Arbeidsgruppa har i utredningen skissert to mulige måter å organisere tjenesten på. Imidlertid er begge modellene avhengig av følgende prosesser og vedtak: 1) Politisk vedtak i mai mnd ifht hvilke områder man vil prioritere innenfor et samarbeid med Gran kommune innenfor Samhandlingsreformen i et Hovedprosjekt. 2) Ideskisse Frøystad (innebefatter nytt bygg ved Frøystad + å ta i bruk dagens boligfellesskap på Lunner til psykiatriboliger). Arbeidsgruppa foreslår følgende tempo og aktivitetsplan i det videre arbeidet: Øke fagleders stillingsressurs ved kontoret for psykisk helse fra 20 % til 100 % stilling. 100 % stilling i direkte pasient arbeid innenfor kontoret for psykisk helse slik at en muliggjør og kan legge til rette for tilbud på dag, kveld, helg og helligdager. Kontoret for psykisk helse bør på kveld, helg og helligdager ha sin base der det er heldøgns bemanning. 8

9 Etablere en fast samarbeidsarena med tildelingskontor, kontoret for psykisk helse, hjemmetjeneste og tilrettelagte tjenester Utarbeide en grundig oversikt over mottakere og omfanget av helsehjelp innenfor psykisk helsetjeneste, både i hjemmetjenesten og innenfor kontoret for psykisk helse. Vurdere behovet for opprette et eget tjenestested, eller i tilknytning til annet eksisterende tjenestested. Dette må gjøres etter vedtak fattet ift ideskisse Frøystad og Hovedprosjektet i Samhandlingsreformen, da den videre planleggingen og organiseringen er avhengig av dette. Imidlertid er den foreløpige konklusjonen fra arbeidsgruppa at psykisk helsetjeneste på sikt, i tillegg til å ha ansvar for ambulant fagteam på døgn, boveiledning og dagtilbud, også bør ha ansvar for akuttsenger og evt. boliger. 3 Dette har andre bestemt Statlige bestemmelser og fastsatte lovverk regulerer i stor grad omsorgstjenestene. Lovverket innenfor helse- og pleie og omsorgssektoren regulerer enkeltindividenes rett til hjelp på riktig nivå. En rekke stortingsmeldinger er blitt fremarbeidet de senere år, dette for å tilpasse demografisk utvikling, og endring i det nasjonale sykdomsbildet. Endringer i sykdomsbildet gjelder både det aldersrelaterte og det livsstilsmessige. I så måte har dette brakt frem til samhandlingsreformen som har som utgangspunkt å koordinere tjenestene samt styrke det forebyggende arbeidet. 9

10 For dette arbeidet gjelder i hovedsak følgende lover: Lov om kommunale helse og omsorgstjenester av nr. 30 Lov om folkehelsearbeid av nr.29 Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2.juli 1999 (nr.63), sist endret Lov av om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern ( ) Nasjonal helse - og omsorgsplan av 1. januar 2012, vedtatt 14. juni 2011 Hovedelementer fra nye lover og ny plan vedtatt 24. juni 2011 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester En felles lov samler kommunenes plikter. Og det blir ett sted å klage hos Fylkesmannen. Plikt for kommuner og sykehus til å samarbeide. Kvalitet skal måles bedre. Pasienter og brukere får et samlet tilbud som er lettere å forholde seg til, og som skal gi en helhetlig tjeneste. Folkehelseloven Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Ny folkehelselov skal sikre at samfunnet fremmer helse, forebygger sykdom og utjevner sosiale helseforskjeller. Kommunen får en tydelig plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å utføre dem. Nasjonal helse- og omsorgsplan Planen legger den politiske kursen for de neste 4 årene juridisk, økonomisk, organisatorisk og faglig. Innen de ulike lover er det også vedtatt en rekke forskrifter som også regulerer våre tjenester. 10

11 4 Dette har vi bestemt Kommuneplanens samfunnsdel Mål Lunner kommune skal være en god oppvekst- og bokommune. Strategier Pleie og omsorg Tilbudet innen pleie og omsorg skal styrkes i takt med behov og befolkningsvekst. Ethvert tjenestetilbud skal legges til rette slik at mottakerne kan beholde flest mulig egenfunksjoner. Det skal etableres møteplasser i offentlig og privat regi for å styrke nettverkssamarbeid for ulike grupper av befolkningen. Det skal legges opp til størst mulig grad av tverrfaglig samarbeid og samordning. Bedre mulighetene for å dekke behovene som etterspørres i de ulike livsfasene. Eldreomsorgen og innsatsen for pleie- og helsetrengende må gjenspeile respekt for enkeltindividet. Forebygging av helsemessige og sosiale problemer samt rehabilitering/habilitering må få mer fokus. Faglig kompetanse skal opprettholdes og videreutvikles på alle nivåer. Rehabiliteringsarbeid bør være en prioritert arbeidsmåte innen pleie og omsorg. Egne bemannede boliger for alders demente og pleietrengende yngre personer etableres i nærheten av Lunner sykehjem. Helsevern Forebyggende helsearbeid (miljørettet helsevern) skal være grunnlag for sosialt bærekraftig utvikling. Kommunen skal medvirke til at det opprettholdes to legesenter i kommunen. Helsestasjonen skal gi alle barn og ungdom riktig hjelp i riktig tid. Det psykiske helsearbeidet må styrkes. Det skal være et differensiert tilbud av boformer/institusjonsplasser for alle personer med en alvorlig sinnslidelse. Det skal legges vekt på å jobbe målrettet med personer som har en psykisk lidelse eller rusrelaterte problemer for å bidra til å opprettholde den enkeltes funksjons- og mestringsevne i størst mulig grad. 11

12 Økonomiske støtte- og bistandsordninger Lunner kommune skal utnytte ordninger for formidlingslån (Startlån) til boligformål. Saksbehandlingen skal fremme økonomisk og sosial trygghet, bidra til å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd, likestilling og forebygge sosiale problemer. Felles sosialtjeneste for Lunner og Gran kommuner Sosialtjenester omfatter tjenester som kvalifiseringsprogrammet, økonomisk stønad (sosialhjelp), økonomisk rådgiving (gjeldsrådgivning), midlertidig bolig og råd og veiledning. Formålet med sosialtjenester er å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd, likestilling og forebygge sosiale problemer. Fra mai 2009 har Lunner kommunes sosialtjeneste vært organisert i et interkommunalt samarbeid med Gran kommune, som vertskommune. Sosialtjenestene inngår i NAV Hadeland. 12

13 5 Slik har vi det 5.1 Tildelingskontor Tildelingskontor i kommunen har følgende målsetting: Styrke rettsikkerheten for brukerne Sikre en profesjonell saksbehandling Lik behandling av alle søkere Tildeling av tjenester ut fra Leonprinsippet (lavest effektive omsorgs nivå) Tildelingskontoret behandler alle søknader innenfor sosialtjenesteloven Kap. 4 (praktisk bistand, brukerstyrt personlig assistanse, støttekontakt, omsorgslønn, avlastning i og utenfor institusjon) med tillegg av trygghetsalarm, matombringing, parkeringstillatelse, ledsager og TT kort. Innenfor kommunehelsetjenesteloven Kap 2 fattes vedtak om dagopphold, korttids- og langtidsopphold i institusjon, hjemmesykepleie og støttesamtale i hjemmet for mennesker som sliter med sin psykiske helse. Tildelingskontoret har i tillegg følgende oppgaver: Tildele bolig med bemanning, tildele trygde- og eldrebolig (eier Boligstiftelsen), samt godkjenne kjøpere til omsorgsbolig Lunner og Harestua. 5.2 Kontoret for psykisk Helse Kontoret for psykisk helse gir tilbud til personer med ulike psykiske belastninger/ plager og lidelser. Tjenesten er et lavterskel tilbud, som innebærer at det ikke er nødvendig med henvendelse fra lege og at den enkelte kan ta direkte kontakt. Det er med andre ord brukeren selv som definerer sitt problem og sammen blir en enige om både behandlingsform og tidsperspektiv. Enkelte brukere har fått hjelp av andre instanser som f.eks lege, nav kontor, venner eller familie til å ta kontakt med kontoret, men det er fortsatt brukeren selv som definerer behovet. Ved behov for oppfølging i hjemmet skal det fattes vedtak. Vedtak på tjenester er skriftlig, og fattes av Tildelingskontoret etter søknad. Alle som får vedtak på tjenester vil samtidig motta en tjenestebeskrivelse og et informasjonshefte. Kontoret for psykisk helse og bemanning: Totalt 4,4 stillinger som er fordelt slik: 100 % stilling: Fagleder, sykepleierutdannet med spisskompetanse på spiseforstyrrelser, 13

14 sertifisert kursholder og halvveis i videreutdanning innen psykisk helsearbeid. 100 % stilling: Sykepleier, også sertifisert kursholder. 100 % stilling: Barne- og ungdomsarbeider m/ videreutdanning i Psykiatri 50 % stilling: Hjelpepleier m/ videreutdanning i psykiatri 50 % stilling: Hjelpepleier m/ videreutdanning i psykiatri, daglig leder av Møteplassen. 40 % stilling: Miljøarbeider/ assistent ved Møteplassen Tjenestens innhold Individuell oppfølging. Hjelp til mestring av livets utfordringer, belastninger og sorgbearbeiding. Det kan tilbys samtaler på kontoret og eller i hjemmet. Praktisk bistand, i form av sosial trening, råd og veiledning, samt støtte i samhandling med andre instanser I 2010 var det 263 personer som fikk tjenester i form av individuell oppfølging. Praktisk bistand Sosial trening, råd og veiledning, støtte i samhandling med andre instanser. Dagsenter 3 dager i uka. (Møteplassen, ved Bergosenteret) Her har man mulighet til å delta på ulike aktiviteter, møte andre og spise lunsj i fellesskap. Brukerne av møteplassen deltar aktivt i utformingen av tilbudet. Mandag og onsdag, alle aldre. Brukermøte hver mnd. torsdag, øremerket de under 35 år. Det var til sammen 68 personer som benyttet seg av dagsenteret, Møteplassen i Alt fra 2 30 personer møter pr gang, noe større oppmøte under spesielle arrangementer, slik som under Verdensdagen for Psykisk helse og ved julebord. Fysisk aktivitets kveld for de under 35 år. Onsdag, i gymsalen på Lunner Ungdomskole Kurs i mestring av depresjon (KID) Det gjennomføres to kurs i året, hvert kurs går over et halvt år. Igangsetting av selvhjelpsgrupper Oppstart høsten 2011 Tverrfaglig team v/ barne- og ungdomskolene i kommunen. Det er opprettet tverrfaglige team på den enkelte skole. Målet med teamene er å fange opp utsatte barn og unge og gi veiledning for å i verksette tiltak så tidlig som mulig. De tverrfaglige teamene gir også veiledning til foreldre i enkelt saker. Teamene består av fagpersonell fra barnevern, psykisk helse, PPT, helsestasjon og skole. Veiledningfunksjon for Jente- og Guttegrupper. Jente/ guttegrupper er et gratis lavterskel aktivitetstilbud til barn i barne- og ungdomskolealder. Jente/ guttegruppene er beregnet på barn/ ungdom som ikke er med i organisert fritidsaktivitet, og som har et dårlig sosialt nettverk. Målsettingen 14

15 med gruppene er å øke sosiale ferdigheter, skape nettverk, få nye opplevelser samt bidra til å skape interesse for ulike aktiviteter. SLT møter (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) SLT er en modell for samordning. Målet er å få mer effekt ut av allerede igangsatte tiltak ved at forskjellige etater/ virksomheter støtter og utfyller hverandres arbeid. Samarbeid kommune og politi er sentralt i SLT. 5.3 Tilrettelagte tjenester Tilrettelagte tjenester har boliger med heldøgnsbemanning for mennesker med psykiske lidelser, som fordeler seg slik: Lunner omsorgsbolig på Lunner Kalvsjøstua Totalt 13 boliger 8 beboere 5 beboere 13 beboere Boligene er bemannet med vernepleiere og andre med helse og sosialfaglig høyskoleutdanning, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere med og uten videreutdanning i psykisk helsearbeid og assistenter. Til sammen 15,5 stillinger fordelt på 33 ansatte. Målsettingen i boligene er å gi helsehjelp og praktisk bistand etter enkelt vedtak. Personale skal bistå til egen mestring og trygghet i hverdagen Lunner omsorgsbolig eies av Lunner boligstiftelse og Kalvsjøstua eies av Lunner kommune. Beboerne leier leilighet av utleierne og betaler selv sine husleier og andre boutgifter. Pr dags dato gis det tilbud til en beboer på tvers av organiseringen i Lunner kommune. Det samarbeides med spesialisthelsetjenesten, NAV, fastleger og Kontor for Psykisk helse. Pr desember 2011 er det registrert tre søkere på bolig med 24 timers bistand. 5.4 Omsorg i hjemmet Omsorg i hjemmet, hjemmetjenesten, består av både hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjeneste. I denne planen omtales imidlertid kun hjemmesykepleien. Hjemmesykepleie er en tjeneste til brukere som trenger bistand i eget hjem, og blir gitt i henhold til Lov om kommunale helse og omsorgstjenester av nr. 30. Dette er en døgnkontinuerlig tjeneste. 15

16 Hjemmesykepleien yter hjelp og bistand ut fra vedtak. (se punkt 5.1 Tildelingskontoret) Hjemmesykepleien er organisert under Los, og er bemannet med hjelpepleiere, helsefagarbeidere og sykepleiere. Hjelpen blir gitt ut fra individuelle behov for helsehjelp, slik at brukeren kan bo hjemme lengst mulig, og behovet for institusjonsplass reduseres. Hjemmesykepleien samarbeider med brukerne av tjenesten, pårørende, spesialisthelsetjenesten, fastlege og legevaktslege, fysioterapeut, ergoterapeut, tannlege, sykehjem, dagsenter og kontor for psykisk helse. Hjemmesykepleien skal med andre ord være generalister som skal gi tjenester innenfor et bredt spekter. Pr dags dato føres det ikke noen statistikk ift andelen pasienter med psykiske lidelser som mottar tjenester fra hjemmetjenesten. 5.5 Institusjon Ved behov benyttes også plasser ved Los til pasienter med psykiske lidelser. Dette er grunnet mangel på omsorgsboliger med heldøgns omsorg. 5.6 Kjøp av eksterne tjenester Lunner kommune kjøper i snitt 0-3 plasser i private institusjoner innenfor psykisk helse pr år. Dette er brukere som har behov for heldøgns omsorg. Dette har sin årsak i manglende boligkapasitet/ omsorgsboliger som muliggjør heldøgns omsorg samt brukers behov for spesialiserte tjenester og tett oppfølging. 16

17 6 Utfordringer og muligheter 6.1 Grensesnittet mellom tjenestene Mennesker med alvorlige psykiske lidelser har behov for et bredt spekter av tjenester med krav til mange ulike typer kompetanse. Dette gir store utfordringer med hensyn til organisering av det psykiske helsearbeidet. I arbeidet med utredningen har det derfor vært nødvendig og hensiktsmessig å diskutere hvilke kriterier som bør ligge til grunn for å sikre at personer som sliter med sin psykiske helse får et tilpasset og optimalt omsorgstilbud. Tilbudet innen psykisk helse er i dag organisert under to tjenesteområder: Tilrettelagte tjenester og Familie og oppvekst. I tillegg gir Lunner omsorgssenter ved hjemmetjenesten ulike tjenester til brukere med psykiske lidelser. Helsearbeidere har en generell grunnkompetanse i forhold til å møte og bistå mennesker fysisk, psykisk, sosialt og eksistensielt. Som helsearbeider forventes det ut fra formell kompetanse at man har kunnskaper og ferdigheter blant annet innenfor sorg - og krisebearbeiding, og at man er i stand til å gi kvalitativ god hjelp og støtte ift dette. 17

18 Noen av de alvorligste og moderate psykiske lidelsene krever imidlertid spisskompetanse i form av utdanning og erfaring. Mange brukere som i dag mottar tjenester fra Tilrettelagte tjenester, hjemmetjenesten og kontoret for psykisk helse har moderate til alvorlige psykiatriske diagnoser. Når mange tjenester er involvert kan dette for noen bidra til manglende trygghet og tillit. Kontinuitet og stabilitet er viktig for denne brukergruppa, noe man ser er vanskelig å få til ved dagens organisering. I tillegg viser erfaringer at behovet for koordinering og samhandling ikke ivaretas godt nok og gir utfordringer ved dagens organisering. 6.2 Generelle utfordringer og muligheter Utfordringer Det er et økende behov for tjenester til personer med psykiske lidelser, og flere har sammensatte problemer. Dette er ressurskrevende og fører til at personer med alvorlige psykiske lidelser må vente lengre for å motta hjelp, noe som kan medføre større utfordringer i forhold til daglige helse. Dette bryter med idealet om tidlig intervensjon og fører til at hjelpen kan bli mer omfattende når den først gis. I Lunner kommune ser man et økende behov for tjenester til mennesker med psykiske utfordringer og lidelser, og flere har sammensatte problemer. Mange av de som i dag skrives ut av psykiatriske sykehus avdelinger, er svært syke. Noen av disse brukerne er ferdig behandlet i sykehus, andre ønsker ikke å la seg behandle i sykehus, men de fleste har behov for en eller flere tjenester i kommunen. Enkelte brukere har behov for tjenester på kveld, natt, helg og høytider utover det hjemmetjenesten pr i dag har mulighet til å gi. Dette er tjenester slik som for eksempel samtaler i forbindelse med forverringer i psykisk helsetilstand osv. Pr i dag er det ikke ressurser i hjemmetjenesten til blant annet å tilby trygghetssamtaler, noe som er vesentlig i et forbyggende perspektiv for å forebygge innleggelser/ re innleggelser. Kontor for psykisk helse er ikke døgnbemannet. Personalet i boliger innenfor Tilrettelagte tjenester har behov for veiledning fra annet personal med kompetanse innenfor psykiatri da 18

19 mange av brukere har omfattende bistandsbehov som krever spesialkompetanse utover det personalet besitter selv. Ofte oppstår det akutt situasjoner der dette er nødvendig. Pr i dag er det ingen naturlige og gode samarbeidsarenaer mellom de ulike tjenestesteder som har ansvar for psykisk helse. Uklare ansvarsforhold og grenseganger mellom de ulike tjenestene dette fører til at man skyver på ansvar. Uklare ansvarslinjer ift medisinering. Kommunen mangler personell med kompetanse i forhold til mennesker med psykisk utviklingshemming som har psykiske lidelser. Muligheter Øke bemanning og styrke kompetanse blant ansatte innenfor psykiatrien. Det er viktig å sikre et godt fagmiljø slik at brukerne får et godt tilbud og at de som arbeider med psykisk helse opplever miljøet som stimulerende. Samordne psykiatri tilbudet. (boliger, dagtilbud og kontoret for psykisk helse). Skille ut psykiatrien som eget tjenestested med egen tjenesteleder innenfor voksen psykiatrien. Organisere et samordnet psykiatritilbud innenfor et eksisterende tjenestested med egen avdelingsleder. Opprette et eget ambulant fagteam innenfor psykisk helsetjeneste på døgnbasis. Kontinuitet og stabile relasjoner er grunnleggende og avgjørende for bedring for mange brukere. Samhandling og samarbeid med Gran kommune i forhold til boliger, dagtilbud og ambulante fagteam. Kjøpe plasser i andre kommuner/private aktører. Legge bedre til rette for bedre involvering fra brukere og pårørende. Det er viktig å behandle brukerne med respekt både individuelt og som gruppe. Et godt grep er å ta med brukerne på råd. I tillegg trenger 19

20 tjenestene brukermedvirkning for å rette opp svikt og for å skape bedre tjenester. Informere om psykisk helsetjeneste. Tilsette egen psykolog. Legge til rette for at både brukere og pårørende kan ha kontakt med fagpersonell hele døgnet. Etablere faste samhandlingsarenaer/ møtearenaer mellom helse og omsorgstjenestene. 6.3 Differensiert botilbud Utfordringer: Det er for få boliger med døgnkontinuerlig bemanning i dag i forhold til behov og etterspørsel. Lunner kommune mangler samlokalisert og differensierte botilbud til personer som ikke trenger 24/t bistand, men som trenger samtaler/ boveiledning/ praktisk hjelp og bistand ift sosiale aktiviteter. Boligene ligger geografisk spredt. Boliger på Kalvsjø er kun midlertidige frem til Ingen boliger kan tilby trygghetsplasser. Mangler boform bokollektiv, det vil si fellesareal med egne soverom og bad Muligheter: Døgnåpen tjeneste knyttet til psykiatriboligene. Styrke og benytte de tjenestene vi har? (nattevakter i boligene, hjemmetjenesten el. l). Ta i bruk resten av Lunner omsorgsboliger og Lunner boligfellesskap til psykiatri. 20

21 Boliger på Kalvsjø omgjøres til permanent bo tilbud. Etablere 1-2 trygghetsplasser lokalisert til en tjeneste som har 24 timers drift. Opprette differensierte botilbud til flere diagnosegrupper, jfr. beskrivelse under muligheter som beskrevet under psykisk helse. Bygge flere boliger, da vi ikke har nok kapasitet pr i dag. Bygge bokollektiv. Videreføre boligprosjektet med boveiledere (prosjekt i NAV). Interkommunalt samarbeid: Ambulerende team som driver oppsøkende virksomhet og bistår med hjelp i hjemmet. 6.4 Differensierte dagtilbud Utfordringer: Flere grupper har behov for å øke sitt tilbud. Det er en utfordring at de benytter de samme lokalene ved Bergosenteret. Dette gir begrensninger i forhold til aktivitetsnivået. Muligheter: Utvide dagens tilbud med de mulighetene om det blir tilgjengelig på Frøystad etter Leie/ kjøpe lokaler i Lunner sentrum. Bygge nye lokaler i nær tilknytning til boliger i Lunner Liåker. Samhandling med Gran kommune i forhold til aktivitetstilbud. Utnytte ressurser fra frivillige og interesseorganisasjoner. 21

22 Danne ulike grupper i forhold til behov og aktiviteter. 6.5 Psykisk helse og rus Utfordringer: Økning av pasienter med sammensatte rus- og eller psykiatrirelaterte sykdommer og problemer. Det mangler trygghetsplasser for personer med dobbelt diagnoser (rus og psykiatri). Behov for skjerming og tilrettelegging for disse pasientgruppene. Dagens sykehjem har begrensninger i forhold til slik tilrettelegging. Flere andre tjenester, spesielt psykisk helsetjeneste og barneverntjenesten, melder at de ser en økende grad av rusproblematikk i tilknytning til annen problematikk som psykiske lidelser og vold i nære relasjoner. Mangel på boliger og botilbud til rusmisbrukere og ettervern etter statlig institusjonsopphold. Dette fører til at man ender opp med å kjøpe plasser i private institusjoner noe som er kostnadskrevende. For mange unge rusmiddelmisbrukere (16 21 år) Mangel på gruppe- / aktivitetstilbud direkte rettet mot rusmiddelmisbrukere. Gi gode helsetjenester til pasienter med rusrelaterte lidelser. Mangler fagkompetanse innenfor rus og psykiatri (dobbeltdiagnoser). Muligheter: Øke bemanning og styrke kompetanse om dobbeltdiagnoser/ rus blant ansatte. Interkommunalt samarbeid slik at tilbudene kan bli bredere. Ambulante fagteam og boliger. Samordning og samlokalisering av psykiatri og rus i kommunen. 22

23 6.6 Lavterskeltilbud Utfordringer: Muligheter: Det er et økende behov for lavterskeltilbud. Mange av de som i dag skrives ut av psykiatriske sykehus avdelinger, er svært syke. Noen av disse pasientene ønsker selv ikke behandling i sykehus, men har behov for tett oppfølging i eget hjem. Gjøre lavterskeltilbud mer synlig og tilgjengelig Etablere selvhjelpsgrupper innenfor ulike diagnosegrupper. - Gjennomføre kurs i mestring av depresjon og forebygge tilbakevendende depresjoner. Videreutvikle kriseteamet i kommunen. 7 Samhandlingsreformen på Hadeland Hadelandsregionen har store utfordringer i forhold til personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer som trenger tilsyn/ oppfølging store deler av døgnet. Delprosjektgruppe Psykisk helse og/ eller rus mener at for å kunne møte samhandlingsreformens og kommunenes utfordringer på kort og lang sikt må det skje en stor endring i organisering av tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Prosjektgruppa foreslår et eget prosjekt for å tenke ny organisering og innhold i tjenestene (de kommunale tjenestene og spesialisthelsetjenestene) til mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk i Gran og Lunner kommune. Dette tiltaket innholder tre nye/utvidede tjenester som må sees i sammenheng med hverandre og organiseringen forøvrig. Disse tjenestene er: aktivitetstilbud, ambulantfagteam og trygghetsplasser Innholdet og rammen rundt disse tjenestene må videreutvikles innenfor det prosjektet som foreslås etablert. Følgende tiltak er foreslått av delprosjektgruppe psykisk helse og rus i Samhandlingsreformen: 23

24 Interkommunal Psykisk Helsetjeneste Trygghetsplasser Aktivitetstilbud Ambulant fagteam Trygghetsplasser og utredningsplasser Det forslås bygget trygghetsplasser/ utredningsplasser for Gran og Lunner Kommuner. Trygghetsplassene skal ha flere funksjoner. Plassene bør brukes både før, etter og istedenfor innleggelse. Det videre arbeidet må ta stilling til omfanget, organiseringen av og sikre at plassene innehar nødvendig fleksibilitet for å ivareta brukernes behov. Aktivitetstilbud Prosjektgruppen mener at det er en fordel å tenke interkommunalt rundt aktivitetstilbud, men at både Gran og Lunner kommuner har behov for å utvide eksisterende aktivitetsilbud slik at flere nås. Prosjektgruppen foreslår et hus som kan romme mange tilbud slik som kafé, diverse kurs, selvhjelpsgrupper samt bidra med orientering og veiledning ift andre tilbud som finnes når det gjelder aktiviteter og det øvrige hjelpeapparatet. Ambulant fagteam Når ny interkommunal organisering av psykisk helsetjeneste skal planlegges foreslår prosjektgruppen at det legges vekt på ambulerende team som arbeidsmetode. Støttesamtaler vil likevel fortsette å være en viktig del av tilbudet slik det er i dag. Det ambulerende teamet skal være en faglig sammensatt gruppe som: aktivt oppsøker brukerne der de bor eller oppholder seg gir støtte og behandling veileder andre tjenester Ambulerende team må være en integrert del av den psykiske helsetjenesten. Videre må teamet ha tett brukerkontakt og må kunne råd gi og jobbe sammen med andre kommunale tjenester. Brukeren vil ikke være tjent med et løsrevet spesialist team. Det ambulerende teamet må ha tilstrekkelig kompetanse, hva som er tilstrekkelig kompetanse må sees i sammenheng med valg av organisering opp mot spesialisthelsetjenesten. Dette blir derfor en viktig del av det videre prosjektarbeidet. 24

25 Selv om delprosjektgruppa foreslår å gjøre flere av tjenestene innenfor psykiatri og rus interkommunale, legges det vekt på at flere av tjenestene bør være plassert i den enkelte kommune. Dette for å sikre nærhet og tilgjengelighet for brukerne. Det er også behov for å ha differensierte tilbud som geografisk er plassert rundt om i kommunene. 8 Slik kan vi gjøre det Utgangspunktet for organiseringsmodeller innen psykisk helsetjeneste har sitt utgangspunkt i brukerperspektivet. Mye tyder på at brukernes behov for kontinuitet og sammenheng er vanskelig å ivareta i et system der tjenesten er organisert under to tjenestesteder, og der det pr i dag ikke er etablert gode 25

26 møtearenaer/samhandlingsarenaer. Dette har sin årsak i at etablering og vedlikehold av samhandlingsarenaer blir nedprioritert da ressursene må brukes til direkte tjenesteyting. Det har vært en overordnet målsetting i arbeidet med utredningen å komme fram til en god organisering der brukeres behov for tjenester ivaretas, men også at forslaget til ny organisering er realistisk i forhold til de økonomiske betingelser som gjelder kommunen. Slik arbeidsgruppa ser det, kan disse hensynene ivaretas gjennom to mulige framtidige modeller, men der en først må styrke dagens tjenester innenfor kontor for psykisk helse. I tillegg må en etablere faste samhandlingsarenaer det vil si etablere et fast samarbeid mellom tildelingskontor, kontoret for psykisk helse, hjemmetjeneste og tilrettelagte tjenester. Dette kapitlet inneholder en kort gjennomgang av to mulige måter å organisere psykisk helsetjeneste på. Innledningsvis i kapittel 8.1 og i kapittel 8.2 skisseres fordeler som er felles for begge modellene som foreslås. 8.1 Felles fordeler ved omorganisering: Et stort forebyggingspotensiale ved å ha en psykisk helsetjeneste (Kontor for psykisk helse) som er tilgjengelig 24 timer/døgnet. Kontinuitet og tilgjengelighet vil være viktig i forhold til å forhindre/ utsette innleggelser i sykehus (forebyggende). Folkehelsebarometeret for Lunner kommune for 2012 viser at brukere med psykiske lidelser oftere blir behandlet i Sykehus enn landet for øvrig. Samlokalisering har både fordeler i forhold til effektiv ressursbruk og tilgjengelighet/utvikling av tjenestetilbudet. Et samlet tilbud vil være tilgjengelig 24 timer i døgnet for våre innbyggere med behov for denne tjenesten. Det å samle tjenestetilbudet bidrar til et godt og større fagligmiljø som letter rekruttering av fagpersoner og mulighet for ønsket stillingsstørrelse for de ansatte. I tillegg er dette en tjeneste som vil måtte samarbeide med mange andre tjenester. Kommunal medfinansiering omhandler i dag somatiske spesialisthelsetjenester. Det er mye som tyder på at kommunal medfinansiering om få år også vil dreie seg om psykisk helsevern. Mye 26

27 tyder på at det er enklere å dimensjonere og ha bred og god oversikt dersom psykisk helsetjeneste er samlokalisert. Robust fagmiljø. Enklere å rekruttere fagpersonell. Bedre utnyttelse av ressurser. Det blir enklere å finne/etablere egnede samhandlingsarenaer. Boligene har anledning til å få veiledning og bistand av det ambulante teamet ved behov. Personalet ved boligene kan bistå ambulant team ved behov (motta telefoner, henvise videre, reise ut dersom de har ledig kapasitet m m ) Større fleksibilitet blant ansatte. 8.3 Organiseringsmodell 1 eget tjenestested Tjenesteleder Voksen psykiatri og rus Avdelingsleder Bolig Psykiatri Kalvsjø Avdelingsleder Bolig Psykiatri Lunner Avdelingsleder ambulant team og dagtilbud Fagleder Fagleder Personalressurser og kostnader til modell må utregnes 27

28 8.4 Organiseringsmodell 2 lagt til Tilrettelagte tjenester Tjenesteleder TT Avdelingsleder Avlastning/barne boliger Harestua Avdelingsleder Røyskattlia Omsorgsboliger Avdelingsleder Frøystad (Ideskisse) Avdelingsleder for Lunner og Lob Avdelingsleder Ambulant team, dagtilbud psykiatri og rus (Kalvsjø) Fagleder Fagleder Fagleder Fagleder dagtilbud Frøystad og Fossli agleder Fagleder Lunner Fagleder Personalressurser og kostnader til modell må utregnes 8.6 kompetansebehov Kommunens målsetting i forhold til kompetanse er at 40 % av alle ansatte skal være høyskoleutdannet, 50 % fagutdannet og at 10 % kan være ufaglærte. Ut fra kommunens målsetting er det ennå mange områder som må styrkes, både innenfor grunnutdanning, høyskoleutdanninger og videreutdanninger. Kontoret for psykisk helse vil til enhver tid ha høyere krav til kompetanse enn Lunner kommunes målsetting. I tillegg til grunnutdanning, bør det være krav om videreutdanning innen psykisk helse, både for fag og høyskoleutdannede. Innenfor Tilrettelagte tjenester er det et stort behov for videreutdanning i psykisk helse og andre relevante videreutdanninger, både på fagskole og høyskolenivå. 28

29 8.6 Økonomi Begge foreslåtte organiseringsmodeller vil kreve en del ekstra ressurser i form av grunnbemanning. Dette har sin årsak i bla tilsetting av fagledere/avdelingslederressurs samt et ambulant team på døgn og helg og helligdager. Et dagtilbud som skal gi tilbud 5/dager pr uke vil også kreve flere ressurser enn dagens modell der man gir et tilbud 3 dager/pr. uke. Det som skiller organiseringsmodellene økonomisk, er at modell 1 krever en ekstra ressurs til Tjenesteleder. 9 Dette vil vi få til - konklusjon I arbeidet med utredningen har det framkommet ulike faglige synspunkter i forhold til ny organisering. Det har imidlertid vært enighet på tvers av tjenestesteder og fag at hovedutfordringen innen psykisk helsetjeneste i dag er en ressursknapphet. I tillegg er det en uhensiktsmessig organisering sett i forhold til optimal ressursutnyttelse, der det pr i dag ikke er etablert gode møtearenaer/samhandlingsarenaer. Dette har sin årsak i at etablering og vedlikehold av samhandlingsarenaer blir nedprioritert da ressursene må brukes til direkte tjenesteyting. En ny organisering og samordning av psykisk helsetjeneste vil blant annet kunne gi en bedre utnyttelse av dagens ressurser og lette rekruttering av fagpersoner, men vil ikke fjerne ressursutfordringen man har innenfor psykisk helsetjeneste. Det har vært vesentlig og grunnleggende i arbeidet at tjenesten bør imøtekomme og tilpasses mennesker med psykiske lidelser ut fra et brukerperspektiv (kapittel 1.5). For å nå denne målsettingen må Lunner Kommune styrke både fagkompetansen og ressursene samt samordne tjenesten for å gi brukere en helhetlig tjeneste med god kontinuitet. Arbeidsgruppen ser det som nødvendig at psykisk helsetjeneste er en synlig og tydelig tjeneste som har klare ansvarsforhold og som sikrer samordning. Dette støttes av forskning på området (Almik og Borge, 2006) som viser at oppfølging og hjelp til personer med psykiske lidelser krever en særskilt organisering som ivaretar behovene for hjelp til personer med psykiske vansker. Arbeidsgruppa har i utredningen skissert mulige måter å organisere tjenesten på. Imidlertid er begge modellene avhengig av følgende prosesser og vedtak: 29

30 3) Politisk vedtak i mai mnd ifht hvilke områder man vil prioritere innenfor et samarbeid med Gran kommune innenfor Samhandlingsreformen i et Hovedprosjekt. 4) Ideskisse Frøystad (innebefatter nytt bygg ved Frøystad + å ta i bruk dagens boligfellesskap på Lunner til psykiatriboliger). Arbeidsgruppa foreslår følgende tempo og aktivitetsplan i det videre arbeidet: Øke fagleders stillingsressurs ved kontoret for psykisk helse fra 20 % til 100 % stilling. 100 % stilling i direkte pasient arbeid innenfor kontoret for psykisk helse slik at en muliggjør og kan legge til rette for tilbud på dag, kveld, helg og helligdager. Kontoret for psykisk helse bør på kveld, helg og helligdager ha sin base der det er heldøgns bemanning. Etablere en fast samarbeidsarena med tildelingskontor, kontoret for psykisk helse, hjemmetjeneste og tilrettelagte tjenester Utarbeide en grundig oversikt over mottakere og omfanget av helsehjelp innenfor psykisk helsetjeneste, både i hjemmetjenesten og innenfor kontoret for psykisk helse. Vurdere behovet for opprette et eget tjenested, eller i tilknytning til annet eksisterende tjenested. Dette må gjøres etter vedtak fattet ift ideskisse Frøystad og Hovedprosjektet i Samhandlingsreformen, da den videre planleggingen og organiseringen er avhengig av dette. Imidlertid er den foreløpige konklusjonen fra arbeidsgruppa at psykisk helsetjeneste på sikt, i tillegg til å ha ansvar for ambulant fagteam på døgn, boveiledning og dagtilbud, også bør ha ansvar for akuttsenger, boveiledning og evt. boliger. Tiltak - Drift Øke ressursene ved kontor for psykisk helse

31 Tilsette avdelingsleder /Tjenesteleder Drift av økt botilbud Drift av akuttplasser/ Trygghetsplasser ved Lunner/Kalvsjøstua (hentet fra foreløpig tiltak drift kommunedelplan omsorg pr. 12. mars) Tiltak Investering Oppussing av Lunner bofellesskap til psykiatri inkludert trygghetsplasser/ akuttplasser Dagsenter Lunner psykiatri (hentet fra foreløpig tiltak investering kommunedelplan omsorg pr. 12. mars) 11 Vedlegg NOTAT Til: Formannskapets møte

32 Ideskisse vedr. bygging av nye omsorgsboliger i boligfellesskap innenfor Tilrettelagte tjenester, samordnet tilbud innen psykisk helse og utvidelse Roa barnehage. I forbindelse med budsjett for 2012, utredning av et samordnet tilbud innen psykisk helse og behov for en fremtidig barnehageutbygging nord i bygda, har det fremkommet en ide som vil ha inngripen i flere sektorer. I budsjettprosessen for 2012 og i handlingsprogram for er dette foreløpig bare synliggjort mht drift og investeringer innenfor psykisk helse. Bakgrunn Da denne ideen påvirker flere sektorplaner finner rådmannen det nødvendig å orientere noe grundigere om bakgrunnen. Utgangspunktet for ideen er basert på den foreløpige lokale utredningen av et samordnet tilbud innen psykisk helse. Denne utredningen foregår parallelt med arbeidet innenfor samme tema i samhandlingsreformen. Begge utredningene peker blant annet på at man må ha boliger og aktivitetstilbud plassert i den enkelte kommune. I tillegg har utredningen så langt vist at det er behov for en samordning av den psykiske helsetjenesten i kommunen. I dag er denne tjenesten organisert under to tjenestesteder.; Familie og oppvekst (kontor for psykisk helse) og Tilrettelagte tjenester (psykiatriboliger). Los ved hjemmetjenesten gir også tjenester til mennesker med psykiske lidelser. En 1/3 av den totale pasientgruppen som mottar tjenester fra hjemmetjenesten har en psykisk lidelse. Tilrettelagte tjenester har bemannede boligfellesskap (for psykisk utviklingshemmede) på Lunner og Roa. Antall beboere tilknyttet disse boligfellesskapene er 11 beboere. Ideskissen foreslår å bygge nye omsorgs boliger sentralt på Roa, med fleksible og moderne løsninger tilpasset mennesker med ulike behov. Beboere som nå bor på Lunner og Roa boligfellesskap tilbys nye omsorgs boliger i boligfellskap (jf. Husbanken). Forutsetningen for å gjøre dette er en god dialog med beboerne og deres pårørende/hjelpeverger samt med brukerorganisasjonene. I budsjett for 2012 er det foreslått avsatt kr 6 mill til bygging av ny avdeling underlagt Roa barnehage. Avdelingen er tenkt som et frittstående bygg vest for barnehagen i retning Roa boligfellesskap. Den nye avdelingen vil etter planen ha 32

33 en kapasitet på ca 25 nye barnehageplasser, og er planlagt tatt i bruk fra barnehageårets oppstart i august Tverrsektoriell sammenheng drift og investering Denne idéskissen med følgende løsningsforslag har sin bakgrunn i ovenstående opplysninger. Forslaget innehar, etter rådmannens synspunkt, en rekke fordeler med hensyn til drift som minimaliserer kommunens investeringsbehov innenfor disse sektorene. Hele ideen er imidlertid avhengig av en rekkefølge, og tiltakene nedenfor er satt opp i forhold til dette. 1. Flytte dagens bemannede boligfellesskap på Lunner og Roa til nye omsorgs boliger i boligfelleskap sentralt på Roa. Sted Nye omsorgs boliger i boligfelleskap innenfor Tilrettelagte tjenester foreslås etablert på området mellom Kløvertun/Fagerheimen. Dette er en sentral beliggenhet i forhold til annen infrastruktur i nordre del av kommunen. Økonomi I utgangspunktet er dette å flytte nåværende drift. Fremtidig behov for aktivitetsøkning må skisseres og innarbeides i planene, slik at disse kan gjennomføres senere. 2. Etablere barnehage i dagens boligfellesskap på Roa I første omgang kan Roa barnehage ta i bruk det ene av byggene i dagens boligfellesskap (lengst mot øst). En ominnredning av dette bygget til barnehage vil gi tilsvarende, eller flere plasser enn det som opprinnelig er tenkt i det planlagte bygget vest for barnehagen i retning Roa boligfellesskap (det vil si flere enn de ca 25 plassene). Inntil videre kan boligfellesskapets bygg lengst mot vest leies ut på det ordinære boligmarkedet, men på sikt ominnredes til barnehage. Barnehagedekningen nord i kommunen vil på denne måten være ivaretatt for så mye som kanskje 6 8 år fremover. Anslagsvis vil dette kunne gi nye plasser. 33