Spørretime TEP Våren Spørretime TEP Våren 2008

Transkript

1 Søetime EP Våen 28 Fotegnskonvensjonen og Ka.9 (& OB s slides) Q: ilsynelatende uoveensstemmelse mellom det Olav Bolland esentete fo Otto/Diesel og det som stå i læeboka nå det gjelde fotegn i likninge. A: Boka svinge mellom å benytte emodynamikkens fotegnskonvensjon (vame inn e ositivt, abeid utføt e ositivt), og (gjelde tyisk fo sykliske osesse) å benytte ile fo å vise etning å abeid/vame, slik at alle støelse (Q og W) få ositive tallvedie. Dette foenkle f.eks. uttykkene fo vikningsgad. Se foøvig de 2 neste slides som vise h.h.v. Olav B s slide fo Otto syklus, samt en scannet vesjon av dele av side 376 i Moan & Shaio. Q/A-1 Søetime EP Våen 28 Olav Bolland: Q/A-2

2 Søetime EP Våen 28 Q/A-3 Søetime EP Våen 28 Stemelmotoe: Otto vs. Diesel (fa flee) Q: Hvofo bukes entali (h) og inde enegi (u) om hveande i en dieselmoto, mens man i bensinmoto (Otto) kun benytte inde enegi (u) A: Sva ved illustasjon å tavla, heunde Lukket vs. Åent System, samt sesifikt tinn 2-3 i Dieselsyklus. Gamle betegnelse innen Kjøleteknikken Q: På Øving 12, ogave 1.21 skal Q ogis både i kw og tonn; hvafonoe..?? A: Pette Nekså, SEfAS, sie: ton of efigeation e kuldeytelsen som skal til fo å fyse et tonn is i timen. Bukes i dag kun av tege ameikanee og delvis jaanee, men slike enhete godtas ikke i dag å konfeanse og i ublikasjone. E definet som 2 Btu/min elle omlag 211 kj/min. Q/A-4

3 Søetime EP Våen 28 Dokumentet Likninge og Uttykk som må beheskes (huske/fostå/anvende) ved Eksamen Q: Vil ikke disse (2) akene følge med Eksamensogavene? Det vike da meningsløst å kunne alle disse å ams? I Fysikk og Fluid e det Fomelak! A: Mange av Likningene e ikke fomle men balanselikninge som vise foståelse av hvilke masse, vame og entoistømme vi må foholde oss til i emodynamikken. På de neste 2 slides vises eksemle fa disse akene i emo-1 og Fluid. otale vs. Patielle Diffeensiale Q: Entoilikningene 6.22 og 6.23 i fohold til at vi ha konstant tykk elle volum med hhv C og Cv Q/A-5 Utdag fa Likninge og Uttykk dm dt = m m Δ E =Δ Ek +Δ E +Δ U = Q W i i e e de Vi Ve = Q W mi ( hi g zi) me ( he g ze) dt i 2 e 2 δq ds = ds dt int ev 2 δq S2 S1 = + σ 1 b Q = + + j m i si m e se σ j j i e C Vamekaftosess: η = 1 η = W / m t H ( W / m ) s Q/A-6

4 Utdag fa Fomelak i Fluid Q/A-7 Eksamensogave med Løsningsfoslag Om tidligee Eksamensogave Q: Finne ikke Des. 7 og Kont 6 å hjemmesiden. Det mangle også endel LF e fa 23 og juni 24. A: Des. 7: Kjell Eik Rian. Kont 6: Jeg ha bestemt at kun Hovedeksamen skal legges ut. Nå det gjelde tidligee ogave e foklaingene mange (og gode ). 27-Mai: Ogavetekst Løsningsfoslag 26-Desembe: Ogavetekst Løsningsfoslag 26-Juni: Ogavetekst med Løsningsfoslag 25-August: Ogavetekst Løsningsfoslag 25-Mai: Ogavetekst Løsningsfoslag 24-Desembe: Ogavetekst Løsningsfoslag 24-August: Ogavetekst Løsningsfoslag 24-Juni: Ogavetekst Løsningsfoslag 23-Desembe: Ogavetekst Løsningsfoslag 23-August: Ogavetekst Løsningsfoslag 23-Mai: Ogavetekst Løsningsfoslag Q/A-8

5 Søetime EP Våen 28 Ideell Gass og Isentoiske Posesse Q: I noen ogave benyttes v k, mens i ande ogave benyttes, hva e sammenhengen og hvofo få vi foskjellige sva? A: Foskjellen ligge i hvovidt vamekaasitetene e konstante elle ikke (se utledning/diskusjon å tavle). Kontinuasjonseksamen 25, ogave 2 Q: Hvofo sies det at det kun e ovehetet dam i sylindeen ved slutt-tilstanden (stemlet e helt oe) og tykket e blitt 3 ba? A: Se diskusjon å neste slide. Damkaftosesse med Reheat Q: I noen ogave gå man inn i tofase-omådet ette 1. tinn, i ande skje dette føst i 2. tinn, hvodan kan man vite om man e i tofase-omådet? A: Se diskusjon 2 slides fam Q/A-9 Eksamen August 25 Ogave cm 1 cm Q ilstand 1 e entydig gitt av at damkvaliteten x =.25 samt at tykket e lik utetykket luss tykket som stemlet utøve. Ved ovaming vil det fiksjonsfie stemlet bevege seg oove, og den økte enegien i systemet føe til et økt volum ved konstant tykk. ilstand a e gitt av at volumet e 4.5 gange statvolumet (vi nå øve gense fo sylindevolum, stemlet hindes videe bevegelse). Ved å sammenlikne det (sesifikke) volumet med sesifikt volum fo mettet væske og mettet dam finne vi at vi e utenfo tofase-omådet (v > v f ). Ytteligee ovaming vil selvsagt øke ovehetingen (uansett vei ) 1 a v Q/A-1

6 Øving 11 - Ogave 8.18 Q/A-11 Søetime EP Våen 28 ansient Analyse (ikke Stasjonæe osesse) Q: Vil gjene at ansient Analyse bli gjennomgått A: ok et eksemel fa Øving 6 (Ogave 4.61) å en, det e en litt vanskeligee ogave å samme Øving 6 (Ogave 4.65). A: Vet ikke hva me jeg kan gjøe? Foskjellen e jo i insiet kun at akkumuleingsleddene (fo masse, enegi og entoi) ikke e null. De fleste ogavene ha betydelige foenklinge, slik at likningene enkelt kan integees. OK? Det e ennå langt fam til Eksamensdagen Q: Kan vi sende flee søsmål til faglæe? A: Ja, det e lov å øve, men: Ingen PC til Koatia... Ved hjemkomst søndag 1.6 ioitees Løing... Q/A-12

7 Buk av elle v k ved Isentoiske Posesse 1 Entoiending geneelt (alle osesse og systeme) 1 a) ds = du + dv Δ s = s2 s1 = du + dv 1 v a) ds = dh vd Δ s = s2 s1 = dh d 2 Entoiending fo Ideell Gass (alle osesse) du = c ( ) d og dh = c d og v = R v Fo tilfelle (b) gi dette: Δ = = ( ) d s s2 s1 c d R Q/A-13 Buk av elle v k (fotsettelse) Benytte følgende tiks: c ( ) d = c ( ) d c ( ) d 1 Definee tabulet støelse: ( ) ( ) s = c d Δ s = s(, ) s(, ) = s ( ) s ( ) Rln Isentoisk Posess (og Ideell Gass) Δ s = s ( ) = s ( ) + Rln (benyttet i Øving) He: ex s ( 2 2) / R = 1 ex s ( 1 ) / R Q/A-14

8 Buk av elle v k (fotsettelse) 4 Sesialtilfellet Luft (som ideell gass) og Isentoisk s ( ) Definee Relativt ykk: = ex R 2 2 Dette gi da: = 1 1 Poeng: e tabulet fo Luft som Ideell Gass (A-22) Definee Relativt Volum: v R v v v = som gi: = v v e også tabulet fo Luft som Ideell Gass (A-22) v i Otto/Diesel, i Bayton Q/A-15 Buk av elle v k (fotsettelse) 5 Konstante Vamekaasitete, Ideell Gass og Isentoisk = k R ln ln = k 1 = v R ln + ln = v k 1 c R c R He falle gasskonstanten R, og vi ende o med uttykk som kombinee v,, og k: k 1 k 2 1 v = = v2 k 1 k 2 v 1 k k k = elle v = v = v = konstant 1 v2 Q/A-16