Veileder for adepter. Bruk mentor - unngå omveier

Transkript

1 Veilede fo adepte Buk mento - unngå omveie

2 At eg e til, Det veit eg. Eg kjenne pusten min Og eit og anna hjeteslag. Men eg vil noko mei, enn bee å vea, eg vil vea nokon, som bety noko, i det stoe fellesskapet. Eg vil vea med, eg vil vea sakna, Eg vil at nokon skal by seg og vea gla fo, at eg finns. Eg vil at nokon skal sjå det eg kan sjølv om eg ikkje kan alt, og eg teng di hjelp til å sjå min eigen vedi. Eg e eit menneske. ikkje mei og ikkje minde. eg e til. Henny-Kistin Aspeanden Navasete

3 Innholdsfotegnelse Food... 4 Hva e en mentoodning?... 5 Deltakee i mentoodninge... 5 Mentohistoie Å vite at det nytte... 6 Å ha en mento hva kan du oppnå?... 8 Hva må du som adept gjøe?... 9 Avklaing av foventninge... 9 Oganiseing av mentoelasjonen og fomidling av mål Fastsetting av møteplan og amme fo møtet Avklaing av ønske og mål Hva kan væe vanskelig og utfodende Hva skal vi gjøe og snakke om? Fase i en mentoelasjon Tema og aktivitete Foslag til aktivitete Mentohistoie veien til å paktisee som lege Mento kan gjøe en foskjell i livet ditt Tips og litteatu

4 Food Likestillingssenteet ha siden 2006 utviklet og diftet mentonettveket Velkommen inn, et mentonettvek ettet mot innvandekvinne, hvo målet e å styke innvandekvinnes vei inn i abeidslivet. Innvandekvinnene (adeptene) ha epesentet et mangfold i fohold til: utdanning, alde, landbakgunn, jobbefaing, botid i Noge, oppholdsgunnlag og sivilstatus. Det de ha hatt til felles e et ønske om å komme ut i jobb og et håp om at mento kan bistå dem på veien. Efaingene fa Velkommen inn vise best esultate nå adept ta initiativ og selv e aktiv. Å ta den ollen ha ikke væt like lett fo alle adeptene. Foståelse av hva det innebæe å ha en mento ha vaiet, og spøsmålene e mange: Kan mento skaffe meg en jobb? Hva skal jeg gjøe sammen med min mento? Hvodan kan mento hjelpe meg med å få jobb? Nå få jeg jobb? Hva slags jobb kan jeg få? Vi ha utabeidet denne veiledeen fo å tydeliggjøe: hva det innebæe å væe med i en mentoodning hva det bety å ha en mento hvilke foventinge du kan ha til en mento din egen olle i en mentoelasjon Vi håpe veiledeen kan gi deg støe foståelse fo hva det innebæe å væe deltake i en mentoodning, og hvodan få til en god mentoelasjon. Denne veiledeen e tilpasset mentoodninge fo abeidslivet, og e støttet av NAV gjennom FARVE fosøksmidle abeid og velfed. Vi takke Tina Mathisen ved Østlandsfoskning som ha bistått med utfoming og skiving. Vi håpe veiledeen også vil kunne væe til nytte fo deltagee i ande mentoodninge. Lykke til med ditt mentofohold! Hama, høsten 2011 Goo Ree-Lindstad Senioådgive Likestillingssenteet 4

5 Hva e en mentoodning? Det finnes mange ulike mentoodninge. De fleste e innenfo abeidslivet og bukes fo å ekuttee og motivee pesone til kaieeutvikling. Gjennom mentoodning kan du få nettvek og kjennskap til abeidsmakedet. Mentoodninge kan væe oganiset foskjellig. Vanlige fellestekk e: Dee møtes 1 til 2 gange i måneden Deltagelse e baset på fivillighet Vaighet e begenset til 1-2 å Deltakee i mentoodninge En mentoodning bestå av mento og adept. Mento dele av sin kompetanse. Adept motta veiledning og kunnskap. Dee skal dele efainge ved å snakke sammen og lytte til hveande. Som adept kan du få innspill og motivasjon på veien mot dine mål. Noen mentoodninge buke mentee, potesjé elle mentopatne istedenfo begepet adept. Mento og adept ha ulik motivasjon som utgangspunkt fo å delta i en mentoodning. Mento Motivasjon: Ü Væe til nytte Ü Bety noe fo ande Ü Utvide sitt nettvek En mento bø: Ü Dele av sin kompetanse og efainge Ü Motivee Ü Gi støtte Ü Hjelpe adepten til å se mulighete Ü Gi paktiske åd og veiledning om det noske abeidsmakedet Adept Motivasjon: Ü Økt selvtillit Ü Finne en jobb Ü Kaieeveiledning Ü Utvide sitt nettvek En adept bø: Ü Benytte seg av mentoens efainge Ü Stille spøsmål Ü Fotelle mento om sine ønske og mål { } Mentoskap e en eldgammel metode fo å oveføe kunnskape fa et menneske til et annet. Odet mento ha sin oppinnelse i gesk mytologi. Da Odyssevs skulle ut i kig, utpekte han sin kloke og efane venn Mento til å ta seg av sønnen. Mentoodninge i abeidslivet ha ofte ykesbakgunn og ykesønske som utgangspunkt. Dee skal dele efainge og kunnskap, ved å snakke sammen og lytte til hveande. Som adept kan du få innspill og motivasjon på veien mot dine mål. 5

6 Mentohistoie Å vite at det nytte «Å væe mento, e å væe en god lytte, en god samtalepatne,» sie Maia. «Å ha en mento, e å vite at det e en som se meg, en som by seg om meg, det e å væe ivaetatt,» sie Zaha. Maia e mentoen til Zaha, og de ha kjent hveande i et å. Det e et bekjentskap som ha gitt begge mye glede, mye å tenke ove, ny innsikt og noen nedtue. Zaha e midt i livet. Hun kom til Noge fo te å siden, ha univesitetsutdannelse, ha mann og ban. Ette hvet ble livet i hjemlandet uutholdelig. Det va undetykkelse, ingen ytingsfihet, myndighetene nektet henne å buke mosmålet og hun mistet jobben som læe. Det va tungt å leve. Til slutt følte Zaha at hun ikke klate å puste, hun ville puste, ville leve i sitt kjæe land, sammen med familie og venne, men hun klate det ikke. Sammen med ett av bana sine flyktet hun til Noge. Maia e pensjonist. Hun ha et levd liv bak seg og mange efainge, som kvinne, som ykesaktiv i skolen og som aktiv lokalpolitike. Maia ha familie og stoe omsogsoppgave. Hun ønsket å gi bistand til innvandekvinne, fo hun tenkte; «Vi gjennomleve mye tistesse i våt eget liv, men det e kanskje me tistesse i andes liv.». Med sin bede ykesefaing ha hun kompetanse til å hjelpe ande med å læe nosk og finne veien ut i abeidslivet. Og så møttes Zaha og Maia. Begge va spente da de fo føste gang møttes på byens bibliotek. De fant tonen lett, og de snakket og snakket. Tiden fløy, og i løpet av den samtalen hadde begge fått fotalt mye av sin livshistoie, og begge visste at de hadde møtt et menneske de ville bli glad i. Nå Zaha og Maia møtes, snakke de føst og femst om Zahas famtid i Noge; hennes vei til å bli noskspåklig og om veien ut i ykeslivet. Med en mento få Zaha innsikt og tilgang på infomasjon hun tenge fo å komme inn i det noske samfunnet. Det e godt å vite at det e et menneske som spø hvodan det gå, det e godt å vite at det e en som by seg. Uten mento ville Zaha følt seg me hjelpeløs og utygg. Zaha vet at hun alltid kan snakke med Maia, og Maia vil alltid væe de og lytte. Zaha og Maia pøve å møtes annen hve uke, et pa time hve gang. Som oftest møtes de på en kafé. Et pa gange ha Zaha uteblitt fa avtalte møte. Maia bli usikke. Hvofo komme ikke Zaha? Ha hun ikke lyst? Tenge hun ikke Maia lenge? Skal de avslutte mentofoholdet? Men Maia vet at det ikke e slik. Maia vet at det skyldes kultufoskjelle, et 6

7 annet syn på tid og avtale. Maia vet at Zaha ha sine møke dage, dage fulle av angst fo de som e igjen i hjemlandet, vil hun noensinne se dem igjen, vil hennes mann og ban komme seg ut og hit til Noge? Maia tillate seg likevel å bli både skuffet og sint, og minne seg selv på at hun e mento ikke fo sin egen skyld, men fo den andes. Hun legge til: «Å væe mento e en øvelse i å bli aus nok nå det gjelde.» I hjemlandet hadde Zaha en godt betalt jobb, en jobb hun va utdannet til. Aldi hadde hun foestil seg å ha en annen jobb. I Noge ha hun hatt mange foskjellige jobbe i fobindelse med spåkpaksis. Hun ha jobbet i kantine, med enhold, på sykehjem og på skole som spåkassistent. Zaha e glad i å jobbe. Å jobbe gi henne en følelse av fihet og tygghet, at hun e med i samfunnet. Og hun ha et klat mål; en dag vil hun igjen væe læe. Hun vet at veien e lang og batt, men hun stå på med målettet abeid, sto egeninnsats og mentos hjelp og veiledning. Det viktigste fo Maia som mento, e å lytte og å væe en god samtalepatne. Hun pøve å hjelpe Zaha til å se altenative. Maia vokte seg vel fo å gi åd, gjøe valgene. Maias oppgave e å ettespøe efleksjone, og få Zaha til å se konsekvense av de valgene hun ta. Det e viktig å få Zaha til å skjønne at det ikke bae finnes ett mulig sva, ett mulig valg, ett fasitsva på utfodinge og spøsmål. Zaha må selv finne ut av den situasjonen hun e i. Nå Zaha selv gjø sine valg, vil hun også gjøe efainge ut fa disse valgene, og så kan de snakke sammen om disse efaingene. Med Maia som mento ha Zaha fått innsikt og tilgang på infomasjon hun tenge fo å komme videe i det noske samfunnet. Å ha en mento gi følelsen av å bli sett og ønsket inn i det noske samfunnet. 7

8 Å ha en mento hva kan du oppnå? Å ha en mento innebæe at du ha en peson du kan snakke med, som gi deg oppmeksomhet og ta deg på alvo. Det e du som e hovedpesonen i mentoelasjonen. Til å begynne med kan det føles at og ubehagelig å skulle væe midtpunkt. Du kan få spøsmål du vanligvis ikke tenke ove til daglig, og du kan bli utfodet. Husk at det e utfodinge vi vokse på og som gjø at vi bli bede menneske. Det fine e at du ha noen å diskutee utfodinge med og finne løsninge. Med mento kan du: Diskutee pobleme og finne løsninge Spøe om åd og hvodan ting fungee i abeidslivet Få bistand i jobbsøkingsposess Diskutee fag og faglige kvalifikasjone til jobbe Få tips og idee til hva du bø gjøe fo å komme videe Bli kjent med ande menneske } I en mentoelasjon møtes mento og adept som likevedige. Dette til toss fo at mento e den som gi, og du den motta. Efainge fa mentonettveket Velkommen inn vise at adeptene også ha mye å gi og læe bot til mento. Adepten se ting med ande øyne og stille spøsmålstegn ved det som bli tatt fo gitt, noe som gi mentoen nye idee. Min mento ha hjulpet meg med å fi nne en jobb, noe som betydde mye fo meg. Nå ha jeg god selvtillit som peson og som abeidstake. Adept i Velkommen inn Tillit og åpenhet e en foutsetning fo godt mentoskap. 8

9 Hva må du som adept gjøe? Avklaing av foventninge Fo å få utbytte av en mentoelasjon må du selv gjøe en innsats, og det e lut at du fobeede deg på hva du selv kan bida med. Du må væe aktiv og ha noen mål og ønske fo famtida. Du må dele dine tanke, efainge og ønske med mento slik at mento se hva slags bistand du tenge. Du må stille spøsmål til mento om ting du lue på. Kanskje mento ikke vet svaet men kan hjelpe deg å finne ut hvodan du kan finne løsninge. Jo bede fobeedt og konket du e, jo lettee e det fo mento å gi deg bistand. Da få du best utbytte av å ha en mento. Som adept må du: Sette av tid til møte Ha mål du jobbe mot Fomidle dine ønske, behov og tanke Spøe hvis det e noe du lue på Lytte til mento E du en aktiv adept vil du oppleve å: Bli kjent med nye menneske Få innsikt og kunnskap om abeidslivet Læe noe nytt Få bede foståelse fo hva som skal til fo å nå dine mål Få motivasjon og inspiasjon til å stå på Få økt selvinnsikt, selvfølelse og selvtillit Noen gange kan mento og adept ha foskjellige foventninge. Det gunnleggende fo en god mentoelasjon e å avklae tidlig hvilke foventninge dee ha til hveande. Det e defo viktig at dee diskutee hvilke mål du ha. E det samsva mellom hva du ønske deg og hva mentoen kan tilby? Å ha en mento bety ikke at mento skal finne løsningene fo deg, men at du skal ha noen å snakke med som kjenne abeidslivet godt. Sammen skal dee diskutee mulighete og begensninge, agumentee fo og imot ulike løsninge og diskutee konsekvense. Slik skal du kunne ta dine valg på et bedt gunnlag. Du kan ikke fovente av din mento: At hun skal gjøe tingene fo deg At hun vet svaene på alt At hun skaffe deg en jobb At hun finne løsningene fo deg { } Det handle ikke så mye om hva mento kan gjøe fo meg, men helle hva jeg kan gjøe fo å buke min nye kunnskap ett Mentee i mentonettvek i Tondheim { } Hun hjelpe meg nå jeg skal gjøe noe vanskelig. Hun lytte til meg og fosøke å fostå hva jeg mene. Adept i Velkommen inn 9

10 Oganiseing av mentoelasjonen og fomidling av mål Efaing vise at stuktu i mentoelasjonen øke nyttevedien. Både du og din mento kan ha knapt med tid, og det kan defo væe lut å planlegge møtene. Møteplan og amme fo møtet Føst må dee avklae hvo ofte dee skal møtes, og hvo lenge møtene skal vae. Dee bø lage en møteplan med dato, tidspunkt, sted og tema. En god egel e å alltid ha avtalt nå og hvo dee skal møtes neste gang. Foutsigbahet e med på å skape tygghet i elasjonen samt at du da slippe å måtte mase fo å få til møtene med mento. Fo at møtene skal væe nyttige e det lut å sette noen amme fo hva møtene bø inneholde. Det kan væe ba å state med en oppsummeing fa foige møte fo å høe hva som ha skjedd siden sist. Hvet møte bø ha et elle flee temae som dee avtale på fohånd. Til sist bø dee oppsummee hva dee ha blitt enige om, og hva som skal gjøes fam mot neste møte. I et godt møte e det selvsagt også tid til den løse og ufomelle paten som e med på å knytte dee sammen som mentopa. Huskeliste fo en god dagsoden til møtene mellom deg og mento: Hva ha skjedd siden sist? Hva skal vi snakke om i dag? Hvo lang tid ha vi? Diskutee dagens tema Hva skal til fo å komme et stykke videe? Hva må du gjøe nå? Oppsummeing konklusjone, hvem gjø hva? Avtale neste møte Avklaing av ønske og mål Fo at mento skal kunne bistå deg på en god måte må hun kjenne til dine ønske og behov. Enkelte gange kan det væe vanskelig selv å vite hva en tenge konket hjelp til. I boksen nedenfo gis eksemple på mulige tema. Eksemple på tema du kan be om veiledning i fohold til kan væe: Å finne elevante jobbe å søke på Skive jobbsøknade Skive CV Pesentee deg selv og øve på jobbintevju Hvodan buke hele din kompetanse Hva som foventes i ulike yke Behov fo me utdanning Foståelse av hvodan abeidslivet fungee Nosk spåkfoståelse 10

11 Det e flee måte å finne ut av hvilke behov du ha, he e noen metode du og mento kan pøve sammen: Avdekk dine styke og svakhete Fo å lage deg ealistiske mål kan det væe lut å state med å sette od på dine styke og svakhete. Fo eksempel kan du sette opp en liste hvo du vudee egne fedighete innenfo ulike omåde og gi deg selv en plasseing på en skala fa fa 0 til 10 (hvo 10 e poblemfitt). Med denne metoden kan dee avdekke dine styke og svakhete og hvilke omåde som bø pioitees. Lag tankekat ove dine ønske Tankekat (elle mind map) e en tegning av tanke og idee, og bukes fo å få ovesikt og se sammenhenge. Metoden gå ut på å skive et od / begep (poblemstilingen) i midten av et ak, fo deette skive ned tanke som dukke opp. Ta gjene utgangspunkt i temae du ønske veiledning i fohold til. Et tankekat kan væe med på å tydeliggjøe dine utfodinge og mulighete. Da e det lettee å velge ut hva du skal jobbe videe med, og hvodan. Ofte e det lettee å se hva som tengs nå man ha katet foan seg. Eksempel på et tankekat hvo utgangspunktet e finne jobb. 11

12 Lag nettvekskat Nettvekskat e et edskap fo å katlegge pesone du kjenne og som kan væe en essus. Det vanligste e å katlegge: familie, slekt, venne, kollegae på jobb/skole og ande som kan væe offentlige ansatte, helsepesonell, naboe etc. Ved å lage et nettvekskat vil dee finne nettveket du ha å spille på. Hvis du synes du ha et lite nettvek væ keativ. Hvodan kan eksisteende nettvek benyttes? Hvodan utvide nettveket hvis det e ønskelig? Du må selv tenke igjennom om du mene disse metodene kan væe aktuelle å buke. Ikke alt passe fo alle. Eksempel på Nettvekskat, de som ha næhet til Olav innebæe stekee bånd enn til de som e lenge unna. O ffentlige ansatte Familie Leif Onkel/tante Slekt Kai Jan Søskenban Go Mo Momo Fa Olav Toleif Ole Tom Kistin Jøgen Elin Las Venne Kollegae Symbolbuk: = Mann = Kvinne 12

13 Hva kan væe vanskelig og utfodende Å få til et godt samspill mellom menneske kan væe kevende. Det kan defo væe lut å kjenne til noen fallguve. Tida mellom møtene Det e et felles ansva å oppettholde kontakten men det e føst og femst i din inteesse. Det bø ikke gå fo lang tid mellom møtene. Av efaing vet vi at jo lenge tid det gå mellom møtene, desto vanskeligee e det å huske hva man snakket om på foige møte og fokusee på veien famove. Fo å få til kontinuitet i elasjonen, e det en god idé å holde kontakt også i tiden mellom møtene. Noen mentopa gjø dette ved å snakkes på telefon, sende hveande SMS elle snakke via nettstede som Facebook, MSN og liknende. Uealistiske foventninge Noen gange ha adeptene uealistiske foventinge om hvo fot ting skal gå, og hva de faktisk kan oppnå. Væ oppmeksom på åd mento gi. Bli du utålmodig bø du snakke med mento om det. Kommunikasjon En mentoelasjon fungee som egel dålig hvis enten adept elle mento pate fo mye elle e fo passiv. Dee må begge væe både aktive og lyttende. Husk at det e du som e hovedpesonen og defo også ha mye ansva fo famdiften. Å væe fo hensynsfull Husk at mento ha sagt ja til å væe din mento, og gjene vil bistå deg. Ikke væ edd fo å ta kontakt elle spøe om åd innenfo de ammene dee ha blitt enige om. Du tenge ikke væe enig i alt mento mene, men husk å si fa og begunn dine agumente. Livet ha mange utfodinge Ulike livsfase gi ulike utfodinge. Noen gange kan det oppstå vanskelighete som ta mye tid og kefte, og som gjø at det bli vanskelig å følge opp mentoelasjonen. Da e det viktig at du fomidle dette til mento og be om en pause elle at dee avslutte mentoelasjonen. Slike situasjone oppstå av og til, og det e viktig at veken mento elle du føle skyld. Husk at det kan væe veldig fusteende fo mentoen å oppleve at du ikke ta kontakt, og ikke skjønne hvofo du ikke gjø det. { } Jeg ha kaften og enegien som skal til, men vet ikke veien. Mento kan hjelpe meg med den. Mentee i mentonettvek i Tondheim 13

14 Hva skal vi gjøe og snakke om? En mentoelasjon vae som egel i ett å. Hva skal mentopaene fylle denne tiden med? Hvilke aktivitete vil det væe natulig å gjøe sammen? Noen mentopa vil askt finne sin måte å jobbe på, ande vil kunne slite litt med å finne en god fom. I denne delen beskives de ulike fasene i en mentoelasjon og foslag til aktivitete. Fase i en mentoelasjon Det finnes ingen fasitsva på hvodan en mentoelasjon skal utvikle seg elle hva den skal inneholde. Det vi likevel se e at jo me stuktuet dee abeide, desto bede utbytte vil både mento og adept få. En mentoelasjon deles ofte i te fase: Bli kjent fasen I de fleste mentoodningene undeskives en mentoavtale. I noen odninge undeskives avtalen i møte med posjektledelsen, i ande odninge gjøes dette ette at mento og adept ha møttes noen gange og funnet ut at de passe sammen. Bli kjent fasen bestå av 1-3 møte. He skal dee snakke om hvem dee e, bakgunn og ønske fo famtida, og avklae foventninge til hveande. Mentoingfasen Mentoingfasen e den lengste fasen, og state med at dee lage en samabeidsplan med mål og delmål. Planen skal si noe om hva dee ønske å jobbe med. Undeveis i elasjonen e det viktig at dee snakke om hva dee ha oppnådd. E dee på ett vei? Ha du oppdaget nye elle ande behov? E det ande måte å jobbe sammen på som dee ønske å pøve? Noen mentotilbud e en del av et støe kompetansehevende tiltak, mens ande mentoodninge tilby enkelte kus, seminae elle møte fo både mentoene og adeptene. Disse enkelttilbudene gi efaingsutveksling og inspiasjon. Vi anbefale deg å delta på tilbudene som eksistee innenfo odningen du e med i. Avslutning Det kan væe vanskelig å avslutte mentoelasjonen. Spesielt hvis dee undeveis ikke ha abeidet stuktuet mot et mål. Undeveis i mentoelasjone bø dee vudee om det oppleves som nyttig og hensiktsmessig å fotsette. 14

15 Dee bø avslutte hvis: Kjemien mellom dee ikke stemme Adepten ikke lenge oppleve behov fo en mento (fo eksempel ved oppnådde mål) Den ene elle ande ikke vise ansva elle inteesse fo å møtes lenge Adept fomidle samme poblemstiling om og om igjen Mento fomidle de samme åd og tips om og om igjen Avslutningsfasen bø bestå av minst ett møte. He skal dee evaluee esultatene og utbyttet dee begge ha hatt av mentoelasjonen. Hvilke mål e nådd, hvilke mål e ikke nådd? Hva gjenstå? Hvo gå veien videe? Hvis det oppleves som vanskelig å avslutte, ta kontakt med ledene fo mentoodningen fo bistand. Tema og aktivitete Å få til en god elasjon handle om å bygge opp tillit og bli kjent med hveande. Det keve at dee lytte til hveande og vise åpenhet. Det kan defo væe en god idé å gjøe noe sammen som fo eksempel å gå på tu, konsete, kafé elle utstillinge, dette e helt opp til dee. Ved å gjøe noe sammen bli dee enda bede kjent. Dessuten kan felles opplevelse gjøe det lettee å få i gang paten neste gang. De me faglige temaene dee bø diskutee ha vi illustet ved å lage et mentohjul. He kan du finne tips til temae det kan væe viktig å diskutee i løpet av mentoelasjonen. Rekkefølgen og hvo lang tid dee buke på de enkelte temaene vil vaiee ette hvilke ønske og behov du ha. 15

16 Foslag til aktivitete Stat - bli kjent Unde de føste møtene skal dee buke tid på å bli kjent med hveande. Fotell om deg selv, hvem du e og hvilke efainge du ha. Det e ikke alltid enkelt å snakke om seg selv. Defo kan det væe lut å tenke gjennom hva du vil si om deg selv fø dee møtes. Vis også inteesse fo det mento fotelle deg, og still henne spøsmål om hennes liv og efainge. Det e viktig at dee i løpet av de føste møtene vudee hvodan dee passe sammen, og om kjemien stemme. I mange odninge skal dee i løpet av denne fasen skive unde på en avtale og utabeide en plan fo hva mentoelasjonen skal inneholde. Avklaing av mål og foventninge Fo å øke nytten av mentoelasjonen e det viktig å avklae foventninge til hveande og at du som adept definee mål du ønske å nå. Lag en selvanalyse. Hva e du god på og hva tenge du me kunnskap om? Diskute famtidige mål hva skal til fo at de kan ealisees? Fokuse på famtid og ikke på fotid Abeidsmakedet Ette å ha avklat dine mål og ønske, kan det væe lut å state med å få en ovesikt ove hvilke mulighete som finnes på abeidsmakedet. Hvilke jobbe e elevante og hvo e det lut å lete fo å finne aktuelle jobbe å søke på? Gjø en katlegging sammen. 16

17 Kompetanse/utdanning Hva slags kompetanse og utdanning keves fo å jobbe innenfo et bestemt yke? Mangle du noe kompetanse? Hvodan kan du skaffe deg økt kompetanse? Sjekke studietilbud, kus og videe utdanningsmulighete på nett etc. Fagfoståelse Hva innebæe det å jobbe innenfo et bestemt yke? Hvilken kompetanse keves? He kan dee diskutee ykesspesifikke tema. Bevisstgjøing av din kompetanse og hvo den kan benyttes Kan dee besøke en abeidsplass? Ha mento et nettvek å spille på? E det noen bøke elle atikle dee kan lese? Foklae faguttykk og fagod Abeidsplassfoståelse Unde dette temaet kan det væe lut å diskutee abeidskultu, egle og ettighete, skevne og uskevne egle, skikk og buk på ulike abeidsplasse og foventninge til ledee og ansatte. Kan dee besøke en abeidsplass? Ha mento et nettvek å spille på? E det noen bøke elle atikle dee kan lese? Avslutning veien videe Nå dee avslutte mentoelasjonen bø dee evaluee samabeidet. Hva ha du oppnådd? Hva gjenstå? Hva må du gjøe videe? Skal dee fotsette å ha kontakt? En avslutning fotjene en makeing hvofo ikke med en kake og en kopp te? Lete ette og søke på jobb Hvodan gå fam fo å finne en ønsket jobb? Hvo finne man ledige stillinge? Nett, avise, oppsøke aktuelle abeidsplasse m.m. Skive søknade og CV. Lage visittkot. Lage en kot pesentasjon av deg selv skiftlig og muntlig Tene på jobbintevju og hvodan pesentee deg selv Ha mento et nettvek å spille på? 17

18 Mentohistoie Veien til å paktisee som lege Saha e 54 å og fa Iak. Hun e lege og ha lang abeidsefaing fa hjemlandet. I 2002 kom Saha til Noge og statet askt med noskopplæing. Hennes døm va å abeide som lege i Noge. Hun kontaktet mentonettveket i Tondheim kommune ette avlagt eksamen i nosk, men eksamensesultatene va fo svake til at hun kunne state opp med videe kvalifiseing i fohold til legeyket. Saha mistet toen på at hun noen gang skulle klae å gjenoppta sitt tidligee yke. Hun pøvde seg defo i ande yke som i vaieende gad va beslektet med legeyket, men opplevde ikke at hun lyktes. Saha opplevde situasjonen sin som utygg og stod ovefo et veivalg i fohold til hva hun skulle satse på famove. Hennes døm va fotsatt å abeide som lege, og ønsket seg defo en lege som mento. En peson som kunne væe en støtte fo henne. Ledelsen av mentonettveket oppmuntet Saha til å holde fast på dømmen sin, og klate å finne en mento til henne som va lege. Legen va imidletid svæt pesset på tid. Hun foeslo defo at hun kunne dele mentooppgaven med en annen lege, en kollega med utenlandsk oppinnelse, som selv hadde efaing med å kvalifisee seg som lege i Noge. Saha gikk opp til ny eksamen i nosk og denne gangen med gode esultate, slik at hun kunne gå videe i kvalifiseingen mot å bli godkjent som lege i Noge. Ved hjelp av mento ble det lettee å komme i gang med posessen og holde fast på målet. 18

19 Saha skev en avtale med hve av mentoene. Avtalene ga amme fo teffsted, hvo ofte de skulle møtes og hvodan kommunikasjonen skulle foegå mellom møtene. I abeidet med utfoming av avtalene kom de fem til hva de skulle abeide spesielt med. Den utenlandske mentoen skulle bida i fohold til de medisinsk faglige utfodingene, mens den noske mentoen skulle snakke om de kultuelle kodene som kan væe utfodende på noske sykehus. Saha vekslet på å ha møte med begge mentoene sammen og hve fo seg. Hun fobeedte seg godt til møtene og va opptatt av å døfte fagteminologi og læe om hvilke kultufoskjelle det kan væe mellom et iakisk og et nosk sykehus. Litt ette litt ble fokuset ettet mot at Saha kunne hospitee ved et sykehus og ette hvet bestå medisinsk fagpøve. Mentoene bido med oppmunting, egne efainge og fungete som døåpnee. Samtalene va peget av fotolighet. Samabeidet vate i ett å. Saha ha fomidlet til oss hvo glad hun e fo å ha hatt mentoe som motivete og ga henne styke til å møte utfodingene. Mentoene fotelle at det va beikende å få innblikk i situasjonen til et annet menneske som ønsket å bygge opp sin kaiee i et nytt land. De sitte også igjen med en opplevelse av at dees abeidsinnsats va liten, men svæt betydningsfull. Saha e i dag i jobb som lege på et nosk sykehus. 19

20 Mento kan gjøe en foskjell i livet ditt Samspillet mellom mento og adept e fo de fleste et vedifult bidag til pesonlig vekst og økt kompetanse. Som adept kan du oppleve å: Bli sett og høt på en positiv måte Bli inspieet og motivet Se ting på nye måte Få oppklat spøsmål Bygge opp selvfølelsen Bli tyggee på deg selv Bli modigee Læe noe nytt og få økt innsikt og foståelse Vokse på nye efainge Bli kjent med nye og inteessante menneske En god holdning og et godt utgangspunkt fo både mento og adept kan vi læe av Pippi. Dette ha jeg ikke gjot fø, da klae jeg det sikket. Pippi Langstømpe Lykke til som adept! 20

21 Eg gå min veg, Den bukta og bende seg famåt. I motbakka og undabakka. I motvind og medvind. Om vegen e ukjend, og målet uklåt. E det godt Om nokon kan takke vegen I lag med meg, Men Gå ikkje føe, det e min veg og Gå ikkje bak, då e eg aleine Gå saman med meg, og gi meg den støtta Eg teng I min eigen fat I mi takt Med mitt eige kompass Så kan eg takke fo tuen Med vissa om At eg fann Min eigen veg. Henny-Kistin Aspeanden Navasete 21

22 22

23 Tips og litteatu Det kan væe vanskelig å vite hvo en kan finne hjelp til å skive søknad og CV, hvo en kan lete ette jobbannonse, finne studietilbud og liknende. Nedenfo ha vi defo satt opp noen elevante nettside som kan gi infomasjon, og som kan bukes som et vektøy i posessen mot å komme ut i abeidslivet. Nettside: Litteatu IMDi. (2008). VI og DE. En håndbok om kommunikasjon på tves av kultue. IMDi. Likestillingssenteet. (2011). Katlegging av mentoodninge i abeidslivet. Likestillingssenteet. Ree-Lindstad, G. (2011). Veilede fo mentoe. Likestillingssenteet. Ree-Lindstad, G. (2011). Tipshefte fo mentoodninge. Likestillingssenteet. Mathisen, P. (2008). Mento. Om mentoing i teoi og paksis. Fagbokfolaget. Mathisen, T og Lauitzen, T. (2011). Velkommen inn Sluttappoteing fa følgeevalueingen av Likestillingssenteets mentonettvek fo innvandekvinne. Østlandsfoskning: Øiestad, G. (2006). Feedback. Gyldendal. 23

24 Kontaktinfo: Goo Ree-Lindstad Vangsvegen 73, 2317 Hama Tlf: Gafisk design/illustasjone/epo: Gafika AS