nr årgang ORDET BLE MENNESKE

Transkript

1 misj on tidende n ågang ORDET BLE MENNESKE s

2 lede Nytt å, nye veie Ået næme seg slutten. Da gå ofte tankene litt bakove fo å kunne gjøe opp en slags status fø man ta fatt på det neste. Det e ofte de stoe begivenhetene som føst dukke opp. Sommeens fest på Ekebegsletta i Oslo, de vi også gjennomføte genealfosamlingen, vil mange tekke fam som et høydepunkt. NMS kom ut av aangementet som en samlet oganisasjon med et litt nytt fokus. Sigud Egeland, kommunikasjonssjef Mye på gunn av kikens utvikling i veden, ble det bestemt at det skal satses på Euopa og Midtøsten. En slik ending i stategi må gjennomføes ove tid, og mye abeid må gjøes fo at vi skal lykkes. Det e ikke bae ansatte som må tenke på hvodan NMS skal videeutvikle abeidet i disse omådene. Vi tenge også engasjete støttespillee ha også væt peget av abeidet med å state en posess som ha som mål å finne ut hva NMS skal gjøe i Noge, noe du kan lese om på side 32. En viktig del av dette abeidet bli å da undt i Noge og snakke med dee som e engasjet i oganisasjonen. Vi håpe å få en god samtale med så mange som mulig, slik at vi kan bli enige om hva som e de støste utfodingene. Dette e noe vi glede oss til. Det skal bli inspieende å snakke med dee som ha et hjete fo misjon, og få en god samtale både om nåtid og famtid. Kanskje vi teffes på nyået? Sammen med dette bladet få du en gio med oppfoding om å gi en julegave som gjø det mulig fo menneske i Egypt å skaffe seg Bibelen. Kanskje du alleede ha mottatt samme budskap i et bev i posten nylig, og tenke at det e unødvendig å sende dobbelt opp? Det e vi enig i. Men siden det både e kostbat og tidkevende å skille ut de av våe abonnente som alleede ha fått, be vi om foståelse fo at du nå kanskje få gio fo ande gang. Hvo mye din gave bety, kan du lese om på side 24 og 25. Hjetelig takk fo at du bli med å binge Jesus tilbake til Midtøsten. Takk til våe lesee fo mange gode tilbakemeldinge i løpet av ået. Vi ønske dee alle en iktig god jul! MILJØMERKET 241 Tykksak 782 Utgitt av Det Noske Misjonsselskap (NMS) Adesse: Boks 226 Sentum, 4001 Stavange. Besøksadesse: Misjonsmaka 1, 4024 Stavange Telefon Konton. fo gave: E-post: misjonstidende@nms.no Redaksjonen: Genealseketæ: Jeffey Huseby Redaktø: Sigud Egeland (seg@nms.no) Redaksjonsseketæ: Helene Uglem (vika, hu@nms.no), Mait Rødland (pemisjon) Infomasjonskonsulent: Siv Ane Nehus (san@nms.no) Gafisk fomgive: Inge Maie K. Stangeland (ims@nms.no) foside: Kistian Mjølsneset Abonnement: Tlf infosente@nms.no Åsabonnement k 395,- Studente k 195,- Utlandet utenom Skandinavia k 460,- (med fly k 560,-) Lyd-cd: KABB A/S. Åsabonnement k 395,- Annonse: Salgs Foum AS tlf tykk: Misjonstidende e tykt på svanegodkjent, miljøvennlig papi hos Gunnashaug Tykkei AS.

3 Innhold etiopia: Jodmødene i Boji Shakane og Alemitu fødte hve sin gutt med god hjelp fa jodmødene i avsidesliggende Boji. 8 potettet: Tuid Øye Øygad thailand: Nå Gud e det einaste du ha julekyssod 16 efleksjon: Fed på joden? 18 skjem til skjem: Menneske, hvo e du? «Nå Gud valgte å bli menneske, hvofo løpe vi da i fa vå menneskelighet?» spø Sven Fjelde. 20 andakt: Pete Halldof 26 bønnefellesskap: Søke Gud sammen Fellesskapet i Lyde Sagens ta i buk gamle fome fo å skape nytt liv. 30 mali: Evangelisee med te 32 famtidens nms: Finne veien sammen Hvodan skal abeidet i NMS Noge se ut i famtiden? Det skal hele oganisasjonen finne ut sammen. Det Noske Misjonsselskap (NMS) e en selvstendig oganisasjon innenfo Den noske kike og se seg som et edskap fo å ealisee kikens misjonsoppdag. Visjon: En levende, handlende og misjoneende kike i alle land. Abeidspogamme: Budskap: Evangeliseing og menighetsbygging bistand: Diakoni og bistand bygging: Ledeutvikling og oganisasjonsbygging. Felt: Basil, England, Estland, Etiopia, Fankike, Japan, Kameun, Kina/Hongkong, Laos, Madagaska, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sø-Afika og Thailand. Misjonæe/ettåinge: Ca. 70, inkludet misjonæe i nogestjeneste. Noge: NMS/NMS U bestå av ca fo eninge/guppe og abeide i sju egione. Gavebudsjett 2014: 86 millione kone. Gave til NMS: Bankgio: , NB! 28 posent skattefadag fo gave inntil k pe å. Skattefie gave til MHS: Bankgio: hellige jul

4 en helighet s enbåne Sønn full av nåde o Og Odet ble og Odet tok bolig i og ble vi menneske så hans ha fa sin Fa 4 hellige jul 2014

5 menneske blant oss, helighet, om den Joh.1:1-14 I begynnelsen va Odet. Odet va hos Gud, og Odet va Gud. Han va i begynnelsen hos Gud. Alt e blitt til ved ham, uten ham e ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, va liv, og livet va menneskenes lys. Lyset skinne i møket, og møket ha ikke ovevunnet det. Et menneske sto fam, utsendt av Gud. Navnet hans va Johannes. Han kom fo å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til to ved ham. Selv va han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyse fo hvet menneske, kom nå til veden. Han va i veden, og veden e blitt til ved ham, men veden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham., Men alle som tok imot ham, dem ga han ett til å bli Guds ban, de som to på hans navn. De e ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskes vilje og ikke av manns vilje, men av Gud. g Og Odet ble menneske sannhet. og tok bolig iblant oss, og vi så hans helighet, en helighet som den enbåne Sønn ha fa sin Fa, full av nåde og sannhet. hellige jul

6 Jodmødene i Boji Det e betyggende å vite at det finnes to dyktige jodmøde i næheten, sie Shakane og Alemitu, som nylig fødte hve sin gutt med hjelp fa jodmødene i Boji. s Shakane (24) med Fedhy og den 6 å gamle datteen. 6 hellige Hellige jul 2014

7 etiopia Mo/ban-helse Gjennom posjektet Mo/ban-helse i Etiopia fikk Obsine og Toline stipend til jodmoutdanning ved den beste jodmoskolen i landet, Hamlin Midwife School. Ette utdanningen ha de jobbet ved den kikelige helsestasjonen i Boji. Støtten til dette posjektet gå til helsesente, foebyggende abeid mot fistula, kostholdsveiledning og tanspot til fistulasykehuset i hovedstaden Addis Abeba. Fistulasykehuset gi gatis behandling, men familie på landsbygda ha ofte ikke åd til å eise. Innsamlede midle bukes defo til å tanspotee fistulapasiente. I tillegg få kvinne med livmofemfall i Begi også hjelp til å komme seg til et sykehus og bli opeet. Alt dekkes av posjektmidle, siden det må betales fo opeasjon og kost. Mange få et nytt liv ette opeasjonen, og de bli igjen sosialt akseptet og inkludet i familie og samfunn. F.v. jodmo Toline, Alemitu (20) med Iko og jodmo Obsine. Tekst: Sonja Angela Küspet og Helene Uglem Foto: Sonja Angela Küspet Hvet å ammes ca etiopiske kvinne av undelivsskaden fistula, som ofte oppstå ette komplisete fødsle uten hjelp. Mange på landsbygda ha ikke åd til å eise den lange veien til sykehus. NMS og Mekane Yesus-kiken stå defo sammen om å foebygge fistula, hjelpe kvinne til sykehus og gi infomasjon om helse og kosthold. Fikk god hjelp I Boji finnes det et helsesente som Mekane Yesuskiken eie. Shakane og Alemitu bo bae noen hunde mete unna. De gavide kvinnene oppsøkte senteet unde svangeskapet, og fikk den hjelpen de tengte av jodmødene Obsine og Toline. Jeg gikk egelmessig til svangeskapskontoll. Da fødselen begynte, lødagskveld undt teminen, gikk jeg til helsestasjonen og ble godt tatt imot av Obsine, fotelle Shakane Tesfaya, som e gift og ha en seks å gammel datte fa fø. Obsine skapte tygghet undt situasjonen, og ca. kl på natten ble lille Fedhy født. Han va fisk, veide 3300 gam og va 56 cm lang, fotelle moen stolt. Ette at Obsine hadde gjennomføt de obligatoiske kontollene og vaksinasjonene, fikk Shakane eise hjem. Jeg e svæt fonøyd med hjelpen og oppfølgingen jeg fikk, sie tobansmoen. Jeg følte meg tygg hele veien og ble tatt godt vae på av Obsine og Toline. Alemitu Wakgai Føstegangsfødende Alemitu Wakgai va hjemme da fostevannet gikk på kvelden. Sammen med mannen min gikk jeg til helsestasjonen fo å få hjelp. Toline tok imot meg, fotelle Alemitu som ventet sitt føste ban. Fødselen tok sin tid. Da Obsine kom til helsesenteet mogenen ette, va situasjonen ufoandet. Det gikk sakte, og jeg va utmattet. Jodmødene bestemte at de ville sende meg til et annet sykehus hvis han ikke ble født innen kl , fotelle Alemitu. Heldigvis statet fødselen fø det, og med buk av vakuumklokke og felles anstengelse ble Iko født. En fisk gutt på 3200 gam og 46 cm. Jeg følte meg tygg hele veien og ble tatt godt vae på av Obsine og Toline, fotelle moen. De to jodmødene ses på som beskyttee fo fødende. De e godt likt og kvinnene ha tillit til dem. hellige jul

8 Den glade vandaen Tuid ha læt at ein ikkje kan gå ove elva fø ein e famme ved elvebedda. Men nå ho føst tek steget, eise ho gjene litt lenge. Tekst: Helene Uglem Foto: Olav Øygad Det byja med Nedeland. Eg veit ikkje kva det e med akkuat det landet, men noko ha det alltid voe. Oldemoa mi va også eiselysten. Kanskje eg ha ava det av henne? Tuid eiste litt lenge enn ande då ho flytta heimanfå som 18-åing. Til Nedeland, landet ho hadde voe lidenskapeleg oppteken av sidan ho va lita. He skulle ho bli veande i fie å. Det vat byjinga på eit liv fylt med mange eventy. Kyse og tesko Alleeie som 8-åing visste ho det. Ho skulle ut i veda, næmae bestemt til Nedeland. Alle visste ko hekta eg va på det landet. Mo mi sydde ei typisk nedelandsk kyse til meg og ein bonde få Sogndalsdalen lagde audmalte tesko til meg, fotel ho. 8 hellige jul 2014

9 potettet Tuid Øye Øygad (61) Gjenbukskonsulent med oppfølgingsansva fo 15 gjenbuksbutikka og Knausen lysstøypei. Bu i Føde saman med mannen Olav Øygad. Dei ha sønene Pete (29), Thomas (24), Johannes (22) og Simon (18). Ho va eit stot fobilde og tilføte livet mitt både åndeleg og paktisk kunnskap. Eg læte å spele gita, skodespel, sneke kulisse og sy kostyme, fotel Tuid, som alleeie då fekk stilt noko av eisetongen. Men ikkje lenge enn til inde Sogn fo å undehalde i ulike fosamlingshus. Eg hadde ein aktiv bandom. Både søndagsskule, banemøte og ami-speidaen gjode at eg bee hadde ein fidag i veka. Den bukte eg til å gå på tun, seie Tuid lattemildt. Heimbygda og familien ha voe ein god og tygg base fo sogningen. Men ho venta i 10 å fø ho levde ut daumen, og som 18-åing pakka ho koffeten og flytta få heimbygda. Det vat fie læeike å i Nedeland. Eg jobba på eit sy-atelié, eit hotell og som gafika på eit tykkei. Eg læte spåket, og det å tilpasse meg ein annan kultu. Eg møtte nye folk og fekk nye impulsa. Nedeland ha gitt meg ein god ballast. I seinae tid ha Nedeland gått inn i ekka av mange besøkte land. Ei ik efaing ho alltid be med seg. I ameen Oppveksten i Sogndal, med foelde og te søsken i eit lite hus, kunne vee tong. Men hjå den næmaste naboen, Felsesameen, va det høgt unde taket og mange kvadatmete å bolte seg på. Kva ettemiddag usla Tuid dei få metane ove gata fo å besøke «amien» og kaptein Anna Ona. Familie på fie hjul Då ho i ein peiode jobba som gafika i avisa Fida i Føde, dukka det opp ein inteessant fotogaf, Olav Øygad. Vi vat kjæesta ette ein månad og fie daga, og ha voe det sidan, seie Tuid. Dei gifta seg på sjømannskykja i Antwepen i 1989 og busette seg i Føde. Då avisa Fida flytta til nye lokale, vat mykje av det gamle inventaet selt. Mellom anna skivepulten til edaktøen, som stod i avdelinga de dei møttes føste gong. Den fekk vi lov til å kjøpe, og den stå i stova vå no. Gjenbuksbutikken i Føde ligg i det gamle Fidabygget, og vi bu ett ove vegen. Eit atig samanteff, seie ho. He, i ei leilegheit i Føde sentum, ha ho funne oen. Men eisesekken ligg sjeldan i fed. Heldigvis taff Tuid ein eiseglad mann. Vi ha ikkje hytte, men helle ein sto bil med gøne skilt. Vi kan lett slenge telt og utsty i bilen og eise. hellige jul

10 Hemitage i Spania. Fjelltu i Pyineene. Dei fie sønene, som no ha flytta få edet, fekk oppleve veda tidleg. Til og med namna deia e tilpassa familiens favoitthobby. Eg jobba i Richmond i Viginia eit halvt å, og ingen klate å seie Tuid Øye. Kan vi ikkje bee kalle deg May, spute dei. Eg slo fast de og då at eg skulle velje intenasjonale namn nå eg fekk ban. Fjellsko i sekken Ho gle seg alleeie til sommaen. Då skal Tuid og Olav køye til Pyineene og slå seg ned i den vesle landsbyen Ainsa, som ligg på den spanske sida av fjellkjeda. He ha dei voe fleie gonga, mykje gunna moglegheitene fo lange og gode tua i fjellet. I somma va vi i Lubeon, sø i Povence. Den siste dagen køyde vi opp til eit kloste, de ei nydeleg utsikt møtte oss. He vat vi kjent med eit tsjekkisk pa som fotalte om eit Hemitage, de munka gjekk fo å søke Gud i gamle daga. På impuls gjekk vi dei fem kilometane i vamen fo å sjå. Vi kom til eit lite kapell som næmast hang fast i fjellveggen. Tenk å bee stein, vatn og utsty opp hit. Den gongen fanst det ikkje joggesko og tekniske kle. Innsatsviljen og den steke tua dei må ha hatt, gjode stekt inntykk på meg. Tilbake til Madagaska Olav va 10 å då familien eiste til Antsiabe på Madagaska, de faen va bistandsabeida i to å. 25 å ette tok han med seg esten av familien tilbake fo å vise dei landet han hadde budd i. Det va litt av ei oppleving. Kanskje det som ha voe viktigast fo oss som familie å gjee. Ette seks veke va det ingen av oss som hadde lyst til å eise heim. Det vat mange spennande utflukte. Familien fekk oppleve ting dei aldi vil gløyme. Mellom anna noko som skjedde ette eit song- og musikkmøte på jodbuksskulen på Tombosoa. Unde møtet kom ei dame inn og bad meg bli med utanfo. Litt undande gjekk eg ut. De stod mo til tillepiken vå med ei flaksande høne. Den va til meg. Eg hadde aldi tatt i ei høne fø, men heldigvis va føtene fastbundne. Sonen vå, Johannes, ha alltid likt dy og såg med stoe auge på den stakkas, fastbundne høna. Tilbake i huset våt klate han å fjene hyssingen utan at vi såg det, og høna flaksa undt i stova og ende opp i peisen som va full av oske. Til slutt klate vi å fange høna, som no hadde blitt svat. Den fekk divee eit kot liv. Dagen ette åt vi den gassiske etten Hena Rita. Ho va nok med de. Eg kjende bee at eg etta meg opp i yggen og la det ove på Gud de og då. Uventa styke Tuid vaks opp i ein kisten heim, de kveldsbøn va ein sjølvsagt del av livet. Mo henna læte henne ei kot og enkel bøn å ty til om ho kom i fae: «Hee, eg e i naud, hjelp meg.» Så enkelt, men tygt å ta med seg ut på dei mange eisene. I oktobe 2008 skulle ho tenge den spesielt. Eg, Olav og Simon hadde nettopp kome heim få haustfeie i Istanbul. Dagen ette fekk eg beskjeden eg hadde fykta mange gonge: Eg va alvoleg keftsjuk. Opp gjennom ha eg sagt til Olav at om eg få ein slik beskjed, flata eg heilt ut. Men det va ikkje det som skjedde. Legen infomete om keft i tjukktamen som hadde speidd seg til leva. Det va alvoleg, men det stoe sjokket kom ikkje. Helle ikkje gåten elle uoa. Eg kjende bee at eg etta meg opp i yggen og la det ove på Gud de og då. I ettetid se eg at han vekeleg tok byda fo meg. Like uventa va måten Olav og bana takla det på. Eg bad legen fotelje heile sanninga til Olav. Han fekk i oppgåve å fotelje det vidae til bona og slekta. Det gjode han. Familien fekk ein uventa styke til å takle det, og klate å fotsette med jobb og skule. Alleeie dagen ette den vonde beskjeden fekk ho opeasjon. Seinae vat det fleie unde med cellegift. Heile tida hadde ho ei kjensle av at det skulle gå ba. Mekeleg nok mista eg ikkje hået. Eg vat litt tynnae, men ein kunne knapt sjå sjukdomen på meg. Eg gjekk tua med veninne og laga middag til familien kva dag. Det va ei fin tid også. I 2009 vat ho fiskmeld og byja å jobbe igjen. Vi hadde aldi klat dette utan hjelpa få helsepesonell, søsken, gode vene og medisina. Vi va i Heens hende heile tida. Få bøke til gjenbuk Dei ti åa som bokhandla i Noli va spennande. Ho sat i Bagepis-juyen, i bokådet til Noli og va på hagefestane til Aschehoug. Ho ha alltid likt å lese, og gjennom jobben fekk ho vee de det skjedde på litteatufonten. Men i fjo såg Tuid ein jobbannonse ho ikkje klate å motstå. Det va ledig stilling i NMS Gjenbuk. Det ende med at ho skifta beite, og ho anga ikkje. Det e så meiningsfullt å jobbe med gjenbuk. Spesielt nå ein tenkje på essussituasjonen i veda. Eg e ikkje 10 hellige jul 2014

11 potettet Å besøke Madagaska va ei sto oppleving. Kanskje det viktigaste familien ha gjot saman, seie Tuid. i tvil. Det e he eg skal vee no. Sjølv om gjenbuk ha vote levebødet, kan ein ikkje sjå det på henne elle heimen. Eg støtta gjenbuksideologien 100 posent, og gi det eg ikkje buka til NMS Gjenbuk. Då bana va små budde vi i eit stot hus, de det hopa seg opp med ting. Då bana flytta, kjøpte vi leilegheit og kvitta oss med mykje. Eg ha gått få å ha 16 til te skuffe på kjøkkenet. No ha eg bee ein sleikepott, ein visp og lite inteiø å tøke støv av. Vi lika å leve enkelt. Tek steget Tuid ha nyleg fått vite at pøvetida e ove. Jobben i NMS Gjenbuk e no fast. Det e eg veldig glad fo. Eg e stolt ove å vee ein del av NMS. Jobben e både oppbyggande og utfodande. Eg læe stadig noko nytt. Det e viktig å tøe å ta nye skitt så lenge ein ha føte å gå på. Å halde andakt e ein av dei nye utfodingane. Nå ein jobba med misjon tenkje mange at du kan halde andakta. Sjølv om det ikkje e eit kav, ha eg teke nye steg på dette omådet. Eg vat invitet til å sei noko på ei medabeidasamling på gjenbuksbutikken i Volda. Leiaen gav meg ein halv time. Eg vat heilt skjelven, og jobba med manus i ei veke. Det enda med at eg helle las Det e viktig å tøe å ta nye skitt så lenge ein ha føte å gå på. få ei andaktsbok og bad ei bøn. Det fungete kjempefint. Det vat ikkje den siste andakten i gjenbukskaieen. He ein dag vat eg sput om å halde andakt på ein midtlivsaften, de folk på min alde møtast fo mat, pat, song og andakt. Eg valde å lese noko få ei bok som ha gjot stekt inntykk på meg. Det e eit kinesisk odtak som seie du skal ikkje gå ove elva fø du kjem til elvebeidda. Eg høyde det føst på ein lunsjandakt ved hovudadministasjonen, og det festa seg veldig hos meg. Eg pøva så godt eg kan å leve ette dette ådet kva dag. Å ikkje bee ta ein dag, men eit steg om gongen. hellige jul

12 F.v.: Panalee Tadsi (23) og Kitty Kusawadee (23) gå på Hald og skal ha paksis i Vaden menighet i Stavange. Nå Gud e det einaste du ha 12 hellige jul 2014

13 thailand Panalee og Kitty kom nyleg til Noeg. Med ulik bagasje, men likevel ein ting til felles: Begge ha tidleg efat kva det bety å vee totalt avhengig av Gud. Tekst & foto: Helene Uglem Dei thailandske Hald-studentane Panalee Tadsi og Kitty Kusawadee e komne til Stavange fo å ha paksis i kykjelyden Vaden. Histoiene deia e vidt foskjellige. Kitty ha voe kisten heile livet, men opplevde bått at den tygge gunnen byja å vakle. Panalee vaks opp i den stenge buddhistiske tadisjonen, de ingenting e ba nok. Det veste va likevel å vekse opp utan foelde. Begge ha i ung alde opplevd tøffe ting. Dei måtte stole fullt og heilt på Gud. Flyktig bandom Eg vaks opp i ein buddhistisk familie og visste ikkje at det va noko som heitte kistendom. Gud og Jesus va totalt ukjente. Vi feia jul, men visste ikkje kvifo, fotel Panalee. Då moa henna va gavid, bestemte foelda seg fo å skilje lag. Like ette at Panalee kom til veda, flytta faen. Den vesle familien vat oppløyst, og Panalee flytta til bestemoa på landsbygda i nodaust. De budde ho til ho va sju å. Då eg kom tilbake hadde mo mi funne seg ein ny mann. Eg likte han ikkje. Han va ikkje snill, fotel ho. Ette fie å flytta ho tilbake til bestemoa. 11 å gamle Panalee gjode det så ba på skulen at ho fekk stipend til å byja på elevintenatet i Phibun. De tok livet ei heilt ny og uventa vending. Nytt liv Panalee va 13 å då ho flytta inn på elevintenatet* i Phibun. Medan ho budde de døde moa av hepatitt B-vius. Det va tøft, men intenatet va ein tygg stad å møte soga. Det va noko annleis med denne staden. Dei bad til ein gud ho aldi fø hadde høyt om. Og dei bad ofte. I buddhismen e vi vande med å vise espekt til gudane, men ikkje be, seie 23-åingen. Nysgjeigheita vakna fot. Kven va eigentleg denne guden? Bibelundevisninga, andaktane og lovsongen gjode inntykk. Songane gjekk ett til hjata. No fekk eg lyst til å bli lovsongsleia. Lenge fø eg hadde teke noko standpunkt, vakna også ønsket om å fotelje ande om Jesus, fotel Panalee. Vendepunktet kom føst då intenatet fekk ein gjest som utfoda dei som enno ikkje hadde teke imot Jesus. Den kvelden tok eg imot Jesus og bestemte meg fo å følgje han. Inde kamp Men valet skulle ikkje gå heilt smetefitt. Noke daga ette døymte eg noko fofedeleg. Eg vat jaga av vonde åndsmakte og stoe, stygge dy som ville fange meg. Det va så vekeleg. Eg spang fo livet. Då kom eg på det eg hadde læt om Gud, og opte Gud, hjelp meg! I same augeblikk kom eit stekt lys ove meg, og alt det vonde fosvann. Det va ei stek oppleving, fotel 23-åingen. Dagen ette gjekk ho til ein evangelist. Ho ville bli døypt, men det va eit poblem ho måtte løyse føst. Tankegangen få buddhismen pega henne famleis, og viktigheita av gode gjeninga låg enno djupt i henne. I buddhismen e det til dømes tadisjon fo at bona gje sitt beste fo foelda. Slik samla ein poeng fo sitt neste liv. Men no va mo henna død. Det va fo seint. Pastoen sitt sva gjode inntykk. Gud hadde kjent meg sidan eg va i mos liv, sa han. Eg tengte ikkje uoe meg. Eg måtte legge det ove på Gud. Det gjode eg, og feden kom. hellige jul

14 thailand I Guds hand Oppveksten min ha ikkje voe pefekt. Fa stakk av, eg vaks opp i fattige kå hjå bestemoa mi og mo døydde. Eg ha alltid sakna det å ha foelde, men eg fekk oppleve at Gud fylte den tomme plassen. Ho skulle få meke at Gud søgja fo henne på ande omåde også. Eg døymde om å studee, men hadde ikkje penga. Eg søkte på eit stipend og fekk studiet gatis. Gud ha ikkje bee gitt meg kjæleik, men også utdanning. Panalee be ofte om at familien henna skal komme til tu. Halvsystea mi e litt inteesset, men det kan vee vanskeleg å foklae henne kva eg tu på. Eg ha funne ut at det beste e å vitne med livet mitt, og fotelje kva Gud bety fo meg, seie Panalee. Og tua bety mykje fo henne. Å snakke med han, legge av alt eg uoa meg fo, og ikkje minst vite at eg aldi e aleine. Det e stot. Eg ønskje at ande skal oppleve det same. Eg vil buke livet mitt til å fomidle det vidae. Miakuløs fødsel Kitty Kusawadee (23) si histoie e annleis. Ho e dottea til biskopen i Den evangelisklutheske kykja i Thailand, og begge foelda undevise ved det lutheske seminaet som NMS støtta i Bangkok. Livet mitt ha voe pega av kistne aktivitete. Eg tvilte aldi, og visste at Gud ville ta vae på meg, fotel Kitty. Denne vissheita kjem kanskje av at ho på miakuløst vis e fisk i dag. Då ho låg i magen til moa va det nemlig ikkje sjølvsagt. Det e eit unde at ho i det heile vat fødd. Mo mi vat alvoleg sjuk unde gaviditeten, og det va høg isiko fo skada på fosteet. Legane anbefala henne å ta abot, men Gud leda dei til å la vee. Mi einaste utfoding i dag e at eg ha lågae blodposent enn ande, men eg kjenne meg heilt fisk. Styka tu Familien ha også opplevd fleie unde. Vi ovelevde ei alvoleg tafikkulykke. Mot alle odds fekk ingen alvolege skada. Tua mi vat stek av fleie hendinga de Gud beskytta og velsigna oss, fotel Kitty. Då ho va åtte å flytta heile familien til Austalia fo ein peiode. Faen skulle ta ein doktogad, og familien va spent på det å bu i eit så annleis land. Det va ei fin tid. Eg læte flytande engelsk, vat mei sjølvstendig og sjølvsikke. Eg fekk vene og kjende meg heime. Eg likte landet og kultuen. Så kom tida då dei skulle flytte tilbake til Bangkok. Kitty va 17 å den gongen, og det som skulle møte Eg va ikkje budd på å møte ei kald skulde, så eg byja å stenge folk ute. Eg stengde av kjenslene også. Kitty Kusawadee henne de va ho ikkje budd på. Eg hadde snakka engelsk i fleie å, og ovegangen til thai vat vanskeleg. Eg føetakk å snakke engelsk, noko som føte til at folk byja å sjå på meg som ein snobb. At eg va «pasto-dottea» gjode det ikkje bete. Eg va ikkje budd på å møte ei kald skulde, så eg byja å stenge folk ute. Eg stengde av kjenslene også, fotel Kitty. Ho vat depimet og lukka. Foelda meka det, og visste ikkje koleis dei skulle takle denne ukjende sida ved henne. Ho klate ikkje å ta seg saman, og det vat ein vond sikel. Likevel bad ho til Gud. Ettekvat fekk eg vene. Rett nok ikkje thailandske vene, men utanlandske få den intenasjonale skulen. Det va ei velsigning. Eg likte ikkje å gå i thailandske kykjelyda, og eg gje det ikkje famleis, men eg fekk vene som løfta meg ut av den vanskelege tida. Ingen kultusjokk Kitty kjenne seg heime i Noeg. Kultuen minne meg om Austalia. He gi folk kvaande plass. Eg lika at folk ikkje sit så tett på bussen, seie Kitty med eit smil. Kultusjokket ha enno ikkje meldt seg hjå nokon av dei, sjølv om foskjellane få heimlandet e stoe. Ein av skilnadene e foholdet til eligion. Fo ein buddhist kan det vee vanskeleg å fostå kistendommen. Fo å komme til himmelen må dei gjee gode gjeninga. Det e heilt umogleg å klae det. Nåden e eit totalt ukjent od fo ein buddhist, seie Kitty. Veninna nikka. Det e lite snakk om kjæleik i buddhismen. Difo teng menneske i Thailand føst og femst å høye om Guds endelause kjæleik, avslutta Panalee. Tass i stoe kultufoskjella mellom Noeg og Thailand, e begge sike på at den seks månada lange paksisen i ein kykjelyd på Vestlandet vil læe dei noko å ta med heim. *Elevintenatet i Phibun I posjektet Ban og utdanning støtta NMS mellom anna Immanuelhjemmet i Phibun, de Panalee budde då ho vat kisten. He kan fattige, skuleflinke ban bu medan dei gå på skule. 14 hellige jul 2014

15 kyssod Julekyssod Laget av Rolf Bangseid. Foto: commons.wikimedia.og Fist fo leveing av kyssodet e 19. janua To vinnee bli tukket ut og kan glede seg til å få MT-kus. Løsningen komme i n. 2, Send sva til: Misjonstidende, Postboks 226 Sentum, 4001 Stavange. Navn: Adesse: Postn./sted: hellige jul

16 Fed på joden? Ået 2014 ha væt svæt uolig. Midt i vå veden kalle Gud oss til å væe hans hende og føtte, til å binge fosoning og fed i veden, gjennom bønn og abeid. Tekst: Ragnhild Mestad Illustasjon: istockphoto Bogekigen i Syia ha spedt seg til nabolandet Iak dette ået. Teooganisasjonen som kalle seg IS elle ISIL, ha tatt ove makten i stoe dele av Iak, og tusenvis av kudee, kistne og ande etniske og eligiøse minoitete e dept elle devet på flukt. Byen Mosul ha hatt et stot kistent nævæ siden 500 e.k. I løpet av de ti siste åene ette invasjonen i Iak, ha det væt flee peiode med mye fofølgelse av kistne i Iak, og mange ha flyktet. I somme toppet det seg med ISILs fammasj, og de siste kistne flyktet fa Mosul i løpet av sommemånedene. Kikene e bent og det svate ISIL-flagget ha estattet kosene. Både Libanon og Tykia ha tatt imot ove en million flyktninge fa Syia. Til sammen ha ove te millione menneske flyktet fa landet. Ban og voksne, mange med stoe skade, må oveleve i ovefylte flyktningeleie. Noen pøve å komme seg videe til Euopa. Bae i 2014 ha menneske pøvd å ta seg ove Middelhavet, og 3000 ha duknet på veien mellom Libya og Italia. I Den sentalafikanske epublikk ha menneske flyktet og blitt intent fodevne. Ove halvpaten av flyktningene, omtent menneske, ha eist til Kameun. Den evangelisk-lutheske kiken i Kameun dive et sykehus i byen Gaoua Boulai. Det e tatt i buk av Lege uten gense som flyktningesykehus. Folk flyktet fa bogekig og massake, en konflikt som knapt ha fått spalteplass i vestlige medie. Landet e i fullstendig kaos, og det e ingen lyspunkte. «fed på joden...» Fa Sø-Sudan ha ove pesone flyktet til nabolandene. Nesten av dem til Etiopia i løpet av Landet huse også flyktninge fa Sudan, Somalia og Eitea. I tillegg e intent fodevne. Staten Sø-Sudan ble dannet i 2011, ette åtie med bogekig. Folket håpte på fed, men de nye makthavene va me opptatt av egne gode enn av folkets behov. 16 hellige jul 2014

17 fed på jod Ulike ekstemistguppe skape uo i hele Sahel, som omfatte Nigeia, Kameun og Mali. Kidnappinge, våpenhandel, menneskehandel og nakotika gi stoe inntekte, som bukes til å teoisee befolkningen. Og ikke nok med det. I Ukaina ha konfliktene mellom Russland og Vesten toppet seg og føt til uo midt i Euopa. Ebola-epidimien be om seg i Vest-Afika. I Hongkong gå demonstante i tog fo at de skal kunne stemme på demokatisk vis. Det e kig og uo i Kongo, Colombia, og en ekke ande stede. Menneske ovealt på kloden leve med vold i familien, og unge e utygge på skolen. «fed på joden...» «Æe væe Gud i det høyeste, og fed på joden blant menneske Gud ha glede i» luk. 2:14 Midt i vå veden kalle Gud oss til å væe hans hende og føtte, til å binge fosoning og fed i veden, gjennom bønn og abeid. Noe av det vi kan gjøe, e å åpne hjemmet våt og invitee inn på selskap en kveld i omjulen. Hva med å invitee inn noen flyktninge, en asylsøkefamilie, en familie som steve elle noen som ikke ha familie? La oss glede oss ove julen, ove fellesskapet i familien, i foeningen, i menigheten og i lokalsamfunnet. La oss ønske hveande en velsignet jul. Jesus ble født inn i et land som va okkupet av omene. Han ble flyktning alleede som et lite ban. Likevel sang englene om fed på joden på Betlehemsmaken: NMS oganisee ikke egne innsamlinge til noen av disse kisene, men hvis du gi en julegave til NMS, vil vi abeide fo at flee menneske få vedig liv, og vaig håp. hellige jul

18 Menneske, hvo e du? Julens budskap om at Gud ble menneske e også et budskap til oss om ikke å flykte fa det menneskelige. Tekst: Sven Fjelde Illustasjonsfoto: Kistian Mjølsneset Fo kikefade Ieneus av Lyon, som levde ca e.k., va dette et viktig anliggende. De den gnostiske tanken holdt opp et skapt skille mellom ånd og kopp, så Ieneus inkanasjonen som tegnet på det motsatte. I ett av hans mest kjente sitat skive han: Vå Hee Jesus Kistus, Guds Od, ble i sin genseløse kjælighet hva vi e, fo å gjøe oss til hva han selv e. Sann åndelighet e ikke å flykte fa det menneskelige, men å la det koppslige og det guddommelige foenes. At Odet ble kjøtt sie oss noe om møtepunktet mellom Gud og mennesket. Den svenske sjelesøgeen og fofatteen Magnus Malm uttykke dette foholdet på følgende vis i sin bok Hviskinge fa katakombene : Hvis det nå e slik at Gud e blitt menneske i Kistus, da ha han med maksimal tydelighet vist at det menneskelige e kontaktflaten i alle våe elasjone til Gud og til hveande. I et samfunn de kommunikasjon i økende gad Nå Gud valgte å bli menneske, hvofo løpe vi da i fa vå menneskelighet? foegå ved hjelp av teknologi og sosiale medie, skje det samtidig en ubevisst ending i måten vi møte og se hveande på. Viktigheten av å væe pålogget tumfe viktigheten av å væe tilstede. Hvo ofte skje det ikke at en samtale bli avbutt av en telefon som inge, lyden av et meldingsvasel elle en elle annen fom fo skuldetapping fa smattelefonen? Uten å tenke ove det, skiftes fokuset til noe utenfo. E vi i dagens samfunn vitne til en modeniset fom fo gnostisismens ukoppsliggjøing av mennesket? Å ikke bae spøe hva den nye teknologien gjø fo oss, men også med oss, e et spøsmål stadig flee stille seg. Shey Tukle, pofesso i sosiale studie innen vitenskap og teknologi, skive i en atikkel publiset i New Yok Times: 18 hellige jul 2014

19 Skjem til skjem Vi bo i et teknologisk unives hvo vi hele tiden kommunisee med hveande. Samtidig ha vi ofet samtalen fo nettbaset tilgjengelighet. Den eelle tilstedevæelsen estattes med en fom fo skjem til skjem-kommunikasjon. Vi foholde oss til hveande gjennom tekst og bilde, og fome vikeligheten ette slik vi ønske å femstå. Skulle muligheten fo et avbekk fa den konstante tilgjengeligheten by seg, e det viktig å væe kjapt ute med en ny Facebook-, Snapchat- elle Instagam-oppdateing. Veden må jo vite hvo fint jeg ha det. Uten at man tenke ove det, flyttes fokuset. Jeg bli me opptatt av å vise til noen utenfo hva jeg gjø enn å væe tilstede i de omgivelsene jeg konket befinne meg. Jeg søke bekeftelse på min opplevelse fa ande gjennom likes og kommentae på min Instagam- elle Facebook-pofil. Resultat lese vi av i stess, utbenthet og ensomhet. Mennesket må bli sett, bekeftet og tatt imot av ande fo å bli kla ove sin identitet, skive Malm. Digitale øyne kan ikke estatte øyne fa et levende menneske. Smattelefone mangle helt essensielle dele knyttet til mellommenneskelig kommunikasjon som øyekontakt, koppsspåk og fysisk næhet. Dette e også noe mobilselskapene ha tatt inn ove seg. Tjenestene makedsføes nå gjennom slagod som logg av mobilen fo å logge på livet, og applikasjone som skal hjelpe deg til å la mobilen væe inaktiv, slik at du selv kan væe tilstede. E vi vitne til en vediending i telebansjen? Tvilsomt, men det e en god oppfoding å læe seg å legge bot mobilen fo å væe tilstede de du e. Fofatteen Stephen King uttykte seg på følgende vis angående sitt valg om å edusee nettbuken: Jeg to ikke noen mann elle kvinne noen gang ha ligget på sitt dødsleie og ønsket at de hadde bukt me tid på å sende chattemeldinge. Teknologi e ba til mye, men kan aldi estatte fysisk tilstedevæelse. Hvis det kun e etusjet vikelighet vi foholde oss til, så e det ikke lenge menneske som møtes, men vituelle vesjone av hvem vi skulle ønske at vi va. I Joh.1:14a lese vi: Og odet ble menneske og tok bolig iblant oss. Nå Gud valgte å bli menneske, hvofo løpe vi da i fa vå menneskelighet? hellige jul

20 Denne natten ane vi stoheten i å væe menneske, fo det e nettopp menneske Gud bli. Denne natten ane vi stoheten i å væe menneske, fo det e nettopp menneske Gud bli. 20 hellige Hellige jul 2014 Foto: Kistian Mjølsneset