VALUTARESERVENE. Forvaltningen av Norges Banks valutareserver AUGUST 2017 RAPPORT FOR ANDRE KVARTAL 2017

Transkript

1 VALUTARESERVENE Forvaltningen av Norges Banks valutareserver 17 AUGUST 17 RAPPORT FOR ANDRE KVARTAL 17

2 Innhold Forvaltningen av valutareservene... 3 Valutareservene... Renteinvesteringer... Aksjeinvesteringer... Petrobufferporteføljen... 7 Finansiell risiko... 7 Internasjonale forpliktelser Nøkkeltall... 1 Regnskapsrapportering... 1 Resultatregnskap... 1 Balanse... 1 Noter... 1

3 Forvaltningen av valutareservene Norges Banks valutareserver skal kunne brukes som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken, ut fra hensynet til finansiell stabilitet og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser overfor IMF. Reservene er delt inn i en aksjeportefølje, en renteportefølje og en petrobufferportefølje. Aksjeporteføljen forvaltes av Norges Bank Investment Management, mens renteporteføljen og petrobufferporteføljen forvaltes av Norges Bank Markeder og Banktjenester. 17 Valutareservene skal være plassert slik at minst 1 milliarder SDR innen en handledag skal kunne benyttes uten å måtte realisere tap av betydning. Valutareservene kan plasseres i kontantinnskudd, pengemarkedsinstrumenter, obligasjoner, sertifikater og aksjer notert på regulert markedsplass. Renteporteføljens referanseindeks er en markedsverdivektet indeks av alle statsobligasjoner med gjenværende løpetid fra 1 måned til 1 år utstedt av Frankrike, Tyskland, Japan, Storbritannia og USA. Aksjeporteføljens referanseindeks er en global aksjeindeks for mid- og large-capselskaper som er begrenset til ni valutaer. Eksponeringen i aksjeporteføljen skal maksimalt utgjøre 5 prosent av den samlede eksponeringen i aksje- og renteporteføljen. Petrobufferporteføljen skal motta statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og eventuelle overføringer fra Statens pensjonsfond utland (SPU). Formålet med porteføljen er å sørge for en hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom valuta og norske kroner. Petrobufferporteføljen plasseres i kortsiktige renteinstrumenter. Det er ikke fastsatt noen referanseindeks for petrobufferporteføljen. Hovedpunkter fra andre kvartal 17 Valutareservenes markedsverdi var 51,3 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal 17, en økning på, milliarder kroner i løpet av kvartalet. Avkastningen på valutareservene, eksklusive petrobufferporteføljen, var 1, prosent, målt i internasjonal valuta. Avkastningen var, prosent for aksjeinvesteringer og,3 prosent for renteinvesteringer. Målt i norske kroner var valutareservenes avkastning,7 prosent. Valutareservenes størrelse og likviditet anses som tilstrekkelig til å møte Norges Banks forpliktelser. De likvide plasseringene var,3 milliarder SDR. 3

4 Valutareservene Valutareservenes markedsverdi var 51,3 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal 17, fordelt på renteinvesteringer med 3,7 milliarder kroner, aksjeinvesteringer med 19, milliarder kroner og petrobufferporteføljen med 5, milliarder kroner. Totalt økte valutareservene med, milliarder kroner i løpet av kvartalet. Reservene hadde en avkastning målt i internasjonal valuta på 1, prosent, som bidro med om lag 5, milliarder kroner. Netto innflyt tilførte om lag 3, milliarder kroner i løpet av kvartalet. Isolert sett, falt verdien av reservene med om lag, milliarder kroner som følge av en sterkere krone. 17 Tabell 1 Markedsverdi av valutareservene. Milliarder kroner. kv kv. 17 Aksje- og renteinvesteringer 7,1 73,3 Endring i markedsverdi, Avkastning i norske kroner 3, Avkastning i internasjonal valuta 5, Svingninger i kronekursen -, Netto tilførsel -, Figur 1 Valutareservenes sammensetning. Milliarder kroner 5 3 Renteinvesteringer Aksjeinvesteringer Petrobufferporteføljen 5 3 Petrobufferporteføljen 5, 1, Endring i markedsverdi 3, Avkastning i norske kroner -, Netto tilførsel 3, 1 1 Valutareservene 51,3 95, Avkastning målt i internasjonal valuta Valutareservenes avkastning måles primært i internasjonal valuta, det vil si en vektet sammensetning av valutaene i porteføljenes referanseindekser. Denne sammensetningen betegnes som valutakurven, og består av 9 og valutaer for henholdsvis aksje- og renteinvesteringer. Om ikke annet er oppgitt, er resultatmålingen gjort i internasjonal valuta. Renteinvesteringer Renteinvesteringenes markedsverdi var ved utgangen av andre kvartal 3,7 milliarder kroner, om lag uendret siden utgangen av forrige kvartal. Avkastning målt i internasjonal valuta bidro med, milliarder kroner, mens en sterkere kronekurs trakk verdien målt i norske kroner ned med om lag, milliarder kroner. I kvartalet hadde renteinvesteringene en netto utflyt på, milliarder kroner. Renteinvesteringene hadde en avkastning på om lag,3 prosent i løpet av kvartalet. I april og mai fortsatte politisk usikkerhet å prege utviklingen i de internasjonale rentemarkedene. Franske statsrenter falt betydelig i tiden etter presidentvalget, mens tyske statsrenter steg på redusert politisk usikkerhet i eurosonen. Mot slutten av kvartalet kom ECBs sentralbanksjef med noe mer optimistiske uttalelser om inflasjonsutviklingen fremover, og dette førte til en bred renteoppgang i europeiske renter. Avkastningen på europorteføljen var,1 prosent målt i euro, som skyldes fall i franske renter. I begynnelsen av andre kvartal falt lange amerikanske renter. Dette kan forklares av økt geopolitisk usikkerhet, tegn til svakere økonomisk aktivitet og redusert tro på finanspolitiske tiltak fra Washington. Utover i kvartalet minsket disse bekymringene noe. Den amerikanske sentralbanken fortsatte å normalisere pengepolitikken i andre kvartal, og ved junimøtet ble styringsrenten hevet. Fed har framstått som positive til den økonomiske utviklingen og virker trygg på planen om en gradvis mindre ekspansiv

5 pengepolitikk. Gjennom andre kvartal steg korte statsrenter, mens lange renter endte noe ned, til tross for å ha blitt trukket opp av utviklingen i Europa mot slutten av kvartalet. Avkastningen på dollarporteføljen endte på, prosent målt i amerikanske dollar, som hovedsakelig knyttes til fall i lange renter. I Storbritannia ble utviklingen i statsrentene preget av usikkerhet knyttet til effekter av utmeldingen av EU og parlamentsvalget i juni. I kombinasjon med skuffende nøkkeltall, førte usikkerheten til at britiske renter falt. Bank of England holdt fast ved den pengepolitiske linjen på rentemøtet i mai, mens ved junimøtet stemte tre av åtte medlemmer i den pengepolitiske komitéen for å heve renten. Den overraskende stemmegivningen og påfølgende kommunikasjon fra medlemmene sørget for at britiske renter steg markert mot slutten av kvartalet. Den absolutte avkastningen for pundporteføljen endte på minus,5 prosent målt i britiske pund som følge av rentestigningen mot slutten av kvartalet. 17 I Japan har sentralbanken videreført den ekspansive pengepolitikken med rentekurvekontroll som sikter mot å holde 1-årsrenten rundt null prosent. Avkastningen for yenporteføljen endte på minus, prosent målt i japansk yen, som skyldes en jevn stigning i renter med løpetider under 1 år. Avkastningen på renteinvesteringene var om lag på linje med referanseindeksen i andre kvartal. Tabell Absolutte størrelser i renteinvesteringene ved utgangen av kvartalet. Markedsverdi i milliarder kroner Figur Kontantstrømmer fra renteinvesteringene. Milliarder kroner Verdi Andel Durasjon Yield Totalt 3,7 1, 3,55, USD 153, 5,7 3,5 1, 5 JPY GBP EUR USD 5 EUR 1,3 3,1 3,9 -, GBP, 7,95 3,39,55 JPY, 7,9,9 -, Tabell 3 Absolutt avkastning på renteinvesteringene Målt i internasjonal valuta. kv. 17 Hittil i 17 Avkastning i prosent,,5 Avkastning i mill. kroner 5 7 Figur 3 Absolutt avkastning målt i internasjonal valuta. Renteinvesteringer. Prosent Målt i norske kroner Avkastning i prosent,,9 Avkastning i mill. kroner Kvartalsvis avkastning Årlig akkumulert 1. kv. kv 3. kv. kv 1. kv. kv 3. kv. kv 1. kv. kv 3. kv. kv 1. kv. kv Tabell Relativ avkastning på renteinvesteringene Målt i internasjonal valuta. kv. 17 Hittil i 17 Relativ avkastning (prosentpoeng), -,1 Relativ avkastning (mill. kroner) Referanseindeks Den strategiske referanseindeksen for renteinvesteringene leveres av Bloomberg og er en markedsverdivektet indeks av alle statsobligasjoner med gjenværende løpetid fra 1 måned til 1 år utstedt av Frankrike, Tyskland, Japan, Storbritannia og USA. Valutavektene i renteindeksen er 5 prosent amerikanske dollar, 3 prosent euro, prosent britiske pund og prosent japanske yen. Figur Relativ avkastning målt i internasjonal valuta. Renteinvesteringer. Basispunkter Kvartalsvis relativ avkastning Årlig akkumulert 1. kv. kv 3. kv. kv 1. kv. kv 3. kv. kv 1. kv. kv 3. kv. kv 1. kv. kv

6 Aksjeinvesteringer Aksjeinvesteringenes markedsverdi var 19, milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal. Dette var en økning på, milliarder kroner i løpet av kvartalet. Avkastning i internasjonal valuta økte markedsverdien med,7 milliarder kroner, mens en sterkere krone reduserte porteføljens verdi med om lag, milliarder kroner. Aksjeporteføljen hadde en avkastning på, prosent i andre kvartal, målt i internasjonal valuta. Avkastningen ble drevet av fortsatt god vekst i verdensøkonomien. Flere makroøkonomiske nøkkeltall, særlig for den amerikanske økonomien, var likevel svakere enn markedet hadde forventet. 17 Europeiske aksjer hadde den høyeste avkastningen i kvartalet med, prosent. Investeringer i asiatiske og nord-amerikanske aksjer hadde en avkastning på henholdsvis,3 prosent og 1, prosent. I løpet av kvartalet hadde helsesektoren høyest avkastning med 5, prosent. Videre hadde finanssektoren en avkastning på 3,7 prosent. Sektoren olje og gass hadde den svakeste avkastningen i kvartalet med minus 5, prosent. Porteføljen hadde en meravkastning på basispunkter i andre kvartal 17. Tabell 5 Aksjeinvesteringer ekskl. kontanter fordelt på industri ved utgangen av kvartalet. Verdi i milliarder kroner Tabell Aksjeinvesteringer ekskl. kontanter fordelt på valuta ved utgangen av kvartalet. Verdi i milliarder kroner Markedsverdi Andel Totalt 19,9 1, Olje og gass 1,5, Materialer 7,3,3 Industri 1,3 1,5 Konsumvarer, 1,1 Helse 1, 1, Konsumtjenester 19, 11, Telekommunikasjon 5,1 3, Kraft,5,7 Finans 3,,3 Teknologi,7 13,3 Tabell 7 Absolutt avkastning på aksjeinvesteringene Målt i internasjonal valuta. kv. 17 Hittil i 17 Avkastning i prosent,5, Avkastning i mill. kroner Målt i norske kroner Avkastning i prosent 1,7 7,77 Avkastning i mill. kroner Markedsverdi Andel Totalt 19,9 1, USD 11,1 59,5 EUR 1,5 1,7 GBP 11,,7 JPY 1,9 9,9 CAD 5,3 3,1 DKK 1,,7 CHF 5,9 3,5 SEK, 1, AUD,,7 Figur 5 Absolutt avkastning målt i internasjonal valuta. Aksjeinvesteringer. Prosent Kvartalsvis avkastning Årlig akkumulert 1. kv. kv 3. kv. kv 1. kv. kv 3. kv. kv 1. kv. kv 3. kv. kv 1. kv. kv Tabell Relativ avkastning på aksjeinvesteringene. Målt i internasjonal valuta. kv. 17 Hittil i 17 Relativ avkastning (prosentpoeng), -, Relativ avkastning (mill. kroner) 7-3 Referanseindeks Den strategiske referanseindeksen for aksjeinvesteringene er skattejustert versjon av FTSE All-World Developed Market Index, begrenset til land i Eurosonen, USA, Japan, Storbritannia, Canada, Australia, Sveits, Sverige og Danmark. Figur Relativ avkastning målt i internasjonal valuta. Aksjeinvesteringer. Basispunkter Kvartalsvis relativ avkastning Årlig akkumulert 1. kv. kv 3. kv. kv 1. kv. kv 3. kv. kv 1. kv. kv 3. kv. kv 1. kv. kv

7 Petrobufferporteføljen Petrobufferporteføljens markedsverdi var ved kvartalsslutt 5, milliarder kroner. I løpet av kvartalet ble det overført valuta fra SPU tilsvarende 1,3 milliarder kroner. I tillegg ble det kjøpt valuta fra SDØE for om lag 35, milliarder kroner. Gjennom kvartalet solgte Norges Bank valuta tilsvarende om lag,5 milliarder kroner. Finansiell risiko Valutareservene er plassert i utenlandsk valuta, mens Norges Banks gjeldsposter hovedsakelig er i norske kroner. Utviklingen i kronekursen har derfor stor betydning for Norges Banks resultat målt i kroner. En styrking av kronen reduserer kroneverdien av valutareservene, mens en svekkelse av kronen øker kroneverdien. For beredskapsformål vil valutareservenes kroneverdi derimot være av underordnet betydning. Finansiell risiko knyttet til valutareservene, sett bort i fra endringer i kroneverdien, består av markeds-, kreditt- og motpartsrisiko. 17 Sammensetningen av investeringene og svingninger i aksjekurser, rentenivå og kredittrisikopåslag bestemmer reservenes markedsrisiko. Det finnes ikke noe enkeltmål som fullt ut kan beskrive markedsrisikoen. Her måles markedsrisiko ved standardavviket til avkastningen 1. Risikomålet gir et estimat på hvor mye man kan forvente at porteføljens verdi vil endres i løpet av et år. For aksje- og renteinvesteringer var forventet absolutt volatilitet, ekskludert kronekursbevegelser, henholdsvis 1, og 1,3 prosent ved utgangen av andre kvartal. Dette tilsvarer en forventet årlig verdisvingning, ekskludert kronekursbevegelser, på om lag og milliarder kroner. Mens absolutt volatilitet sier noe om hvor mye valutareservene forventes å svinge i verdi, sier relativ volatilitet noe om hvor mye porteføljene forventes å svinge i verdi i forhold til tilhørende referanseindeks. Ved utgangen av andre kvartal var forventet relativ volatilitet for henholdsvis aksje- og renteinvesteringer,9 og, prosentpoeng. Nedgangen i forventet relativ volatilitet for aksjeinvesteringene fra,3 prosentpoeng i forrige kvartal, skyldes at porteføljen hadde en ekstraordinær negativ kontantbeholdning på om lag 5 milliarder kroner i forbindelse med rebalanseringen ved utgangen av første kvartal. Kreditt- og motpartsrisiko er definert som risiko for tap knyttet til at en utsteder eller motpart ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser. Obligasjons- og sertifikatinvesteringene i valutareservene har lav kredittrisiko. Amerikansk og tysk stat har kredittvurdering AAA, britisk og fransk stat har AA, og japansk stat har A. Figur 7 Absolutt volatilitet. Ekskludert kronekursbevegelser. Valutareservene. Prosent 1 1 Figur Relativ volatilitet. Inkludert kronekursbevegelser. Valutareservene. Basispunkter Renteinvesteringer Aksjeinvesteringer jan. 1 apr. 1 jul. 1 okt. 1 jan. 17 apr Renteinvesteringer Aksjeinvesteringer jan. 1 apr. 1 jul. 1 okt. 1 jan. 17 apr Benevnes også absolutt volatilitet I sentralbanksjefens retningslinjer for aksje- og renteinvesteringer er maksimal forventet relativ volatilitet satt til,5 prosentpoeng. Relativ volatilitet på 5 basispunkter innebærer at porteføljens meravkastning forventes å ligge innenfor intervallet ±,5 prosentpoeng i to av tre år. 7

8 Internasjonale forpliktelser Etter sentralbankloven skal Norges Bank oppfylle forpliktelsene som følger av deltagelse i IMF. Medlemskapet innebærer at Norges Bank har en stående forpliktelse til å stille valuta til disposisjon for fondets utlån til andre medlemsland. Tabell 9 oppsummerer hva som er balanseført tilknyttet IMF ved utgangen av andre kvartal 17. Valutareservenes størrelse og likviditet vurderes som tilstrekkelig til å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser, omtalt på side Tabell 9 Fordringer og gjeld på Det internasjonale valutafondet (IMF) ved utgangen av andre kvartal 17. Millioner kroner Finansielle eiendeler Forpliktet lånetilsagn Trekk på lånetilsagn Balanseført Kapitalinnskudd 3 SDR Sum balanseført Medlemsinnskudd i IMF (kvoten) Beholdning av SDR Låneordning med IMF NAB Låneordning med IMF Bilateral utlån Låneordning med IMF PRGT Fordringer på IMF Finansiell gjeld Kronegjeld til IMF Motverdien av tildelte SDR Gjeld til IMF Netto posisjoner mot IMF IMF tildeler medlemslandene kvoter som hovedsakelig reflekterer landets relative størrelse i verdensøkonomien. Kvoten danner grunnlaget for andel stemmer et land har i IMF, hvor mye medlemslandet må yte til finansiering av IMF, hvor store lån landet kan få dersom det får betalingsproblemer, samt hvor mange SDR medlemslandet tildeles. Forpliktende avtaler som gir IMF en låneadgang hos Norges Bank oppad til avtalt beløp. Kun trukket andel blir balanseført. Norges Banks forpliktelser overfor IMF er i SDR. Beløpene er omregnet til norske kroner. 3 Netto kapitalinnskudd betegnes reserveposisjonen og er Norges kvote fratrukket vår kronegjeld til IMF, dvs. nettobeløpet nederst i kolonnen.

9 Oversikt Norges Banks forpliktelser knyttet til IMF Kvoten IMF vedtok i 1 den 1. kvotereform. Reformen innebar at kvotene i IMF ble doblet. Norge betalte inn sin kvoteøkning 17. februar 1. Norges kvote økte da til millioner SDR 3. Ved utgangen av andre kvartal 17 utgjorde trukket beløp 3 millioner SDR, se figur 9. NAB Samme dag som Norges Bank innbetalte kvoteøkningen ble Norges forpliktelser til å stille midler til disposisjon i NABordningen 5 redusert om lag tilsvarende. Dette innebar ingen transaksjoner. Norges Banks forpliktelser gjennom utlånsprogrammet ble redusert til 1 97 millioner SDR, se figur 1. Utestående trekk var 99 millioner SDR ved utgangen av andre kvartal 17. Når IMF har behov for midler, trekkes det normalt på kvoteforpliktelsen og NAB. Forpliktelsene gjennom kvoten og NAB er 5 71 millioner SDR. Ved utgangen av andre kvartal hadde IMF trukket 59 millioner SDR. Ytterligere 5 19 millioner SDR kan dermed bli trukket på gjennom disse ordningene. Etter kvoteøkningen har NAB en mer tradisjonell rolle som støtte til kvotebasert finansiering. Bilaterale avtaler Norges Bank ga i 1 IMF en trekkadgang ved et bilateralt lån på millioner SDR, som kun skulle trekkes på i helt spesielle tilfeller. Avtalen utløp i november 1 og ble aldri trukket på. Finansdepartementet har godkjent at Norges Bank inngår en ny låneavtale med IMF på et tilsvarende beløp. Avtalen ble undertegnet 1. april 17 og løper fram til utgangen av 19, med mulighet for et års forlengelse. PRGT I juni 1 undertegnet Finansdepartementet og IMF en avtale der Norge stiller 3 millioner SDR til disposisjon som lånemidler for IMFs ordninger for fattige land (PRGT ). Norges Bank er agent for lånet og ivaretar forpliktelsene. Denne låneordningen er nå trukket fullt ut, og under avtalen fra 1 vil det nå kun komme tilbakebetalinger. I november 1 ble det undertegnet en ny låneavtale, der Norge stiller ytterligere 3 millioner SDR til disposisjon for PRGT. Det var ved utgangen av andre kvartal 17 ikke trukket midler på den nye låneavtalen. Beholdning av SDR IMF har tildelt medlemslandene SDR. Medlemslandene kan endre sin beholdning av SDR ved å kjøpe fra eller selge til medlemsland som har sagt seg villig til å være motpart i transaksjoner med SDR. Norges Bank inngikk i 9 en ny avtale med IMF om frivillig kjøp og salg av SDR så lenge beholdning er innenfor 5-15 prosent av tildelt SDR. I 9 ble tildelt SDR økt fra 1 til 1 53 millioner SDR. Norges Bank kan dermed, om andre land ønsker å selge SDR, måtte øke beholdningen av SDR til 35 millioner SDR. Kjøp av SDR belastes valutareservene. Avtalen innebærer også en rett for Norges Bank til å selge SDR. Ved utgangen av andre kvartal 17 var beholdningen av SDR 1 9 millioner SDR, se figur 11. Figur 9 Kvoten og reserveposisjonen. Millioner SDR Kvote Reserveposisjon Figur 1 NAB. Millioner SDR 5 5 Forpliktet lånetilsagn Trukket beløp Figur 11 Beholdning og tildelt SDR. Millioner SDR 5 5 Beholdning SDR Tildelt SDR 5-15 prosent av tildelt kvote Special Drawing Rights IMFs spesielle trekkrettigheter. SDR er et instrument IMF kan bruke for å tildele internasjonal likviditet. Verdien av SDR blir utregnet av en valutakurv av USD ( prosent), EUR (31 prosent), JPY ( prosent), GBP ( prosent) og CNY (11 prosent). Per var 1 SDR = 11,5 NOK. Trukket beløp er lik reserveposisjonen. 5 New Arrangements to Borrow (NAB) Poverty Reduction and Growth Trust (PRGT) 9

10 Nøkkeltall Tabell 1 Markedsverdier i valutareservene. Milliarder kroner. kv kv. 17. kv kv. 1 Rente- og aksjeinvesteringenes markedsverdi 7,1 73,3, 37,3, Endring i markedsverdi, 13,1,9-11,1 7,7 Avkastning i norske kroner 3, 1,7 3,7-11, 7,7 Avkastning i internasjonal valuta 5, 9, 5,7,, Endring som skyldes svingninger i kronekursen -, 3,7 17,9-19, 3,3 Netto tilførsel -,, -,7,1,1. kv Petrobufferporteføljens markedsverdi 5, 1,,7 1,1 1, Endring i markedsverdi 3, 1,1, -,1 -, Avkastning i norske kroner -,,1, -, -,3 Netto tilførsel 3, 1,, -3,7 -,1 Kjøp av valuta fra SDØE 35, 39,1,9, 9,7 Kjøp av valuta i markedet -,5-1, -9,5-59, -55, Overføring fra SPU 1,3 3, 7, 9,5, Valutareservenes markedsverdi 51,3 95,1,9 51,, Tabell 11 Avkastning i valutareservene målt i internasjonal valuta. Prosent. kv kv. 17. kv kv. 1. kv. 1 Avkastning på renteinvesteringer, -,1-1,57,7,5 Avkastning på aksjeinvesteringer,5 5,,1 5,1 1, Avkastning på valutareservene* 1,17, 1, 1,7 1,1 Avkastning på referanseindeksen for renteinvesteringer,, -1,,5,5 Avkastning på referanseindeksen for aksjeinvesteringer,1 5,9 5,9 5, 1,31 Relativ avkastning på renteinvesteringer, -,1,3,1, Relativ avkastning på aksjeinvesteringer, -,,,1 -,3 *Eksklusiv petrobufferporteføljen. Tabell 1 Avkastning i valutareservene målt i norske kroner. Prosent. kv kv. 17. kv kv. 1. kv. 1 Avkastning på renteinvesteringer,,7,5 -,3 1,57 Avkastning på aksjeinvesteringer 1,7, 1,35,1,3 Avkastning på valutareservene*,7,75 5,1 -,5 1,7 Avkastning på referanseindeksen for renteinvesteringer,,73,51 -, 1,57 Avkastning på referanseindeksen for aksjeinvesteringer 1,,7 1,13,5, Relativ avkastning på renteinvesteringer, -,1,3,1, Relativ avkastning på aksjeinvesteringer, -,7,3,9 -,3 *Eksklusiv petrobufferporteføljen. 1

11 Tabell 13 Nøkkeltall ved utgangen av kvartalet. Målt i internasjonal valuta. Annualisert. Siste år Siste 3 år Siste 5 år Siste 1 år Avkastning på valutareservene (prosent),5,33,5,59 Renteinvesteringer: Avkastning på renteinvesteringer (prosent) -1,7 1, 1,7 3,9 Avkastning på referanseindeksen (prosent) -1,9 1,5 1,5 3,7 Relativ avkastning (prosentpoeng),3 -,5,5,5 17 Realisert absolutt volatilitet (prosent) 1 1,5 1,9,3 3,3 Realisert relativ volatilitet (prosentpoeng) 1,,5,1 1,5 Informasjonsrate,73 -,9,,1 Aksjeinvesteringer: Avkastning på aksjeinvesteringer (prosent),79 9, 1,19 5,1 Avkastning på referanseindeksen (prosent),5, 13,91 5,3 Relativ avkastning (prosentpoeng),3,,,9 Realisert absolutt volatilitet (prosent) 1 5,9 1,1 9,1 1,9 Realisert relativ volatilitet (prosentpoeng) 1,1,15,1, Informasjonsrate,3 1,3 1,9, 1 Realisert volatilitet er et mål på svingningene i de månedlige avkastningstallene, her uttrykt ved annualisert empirisk standardavvik. Absolutt/relativ volatilitet uttrykker risiko knyttet til absolutt/relativ avkastning. Informasjonsrate (IR) er et mål på risikojustert avkastning. IR beregnes som forholdstallet mellom meravkastningen og den realiserte relative markedsrisikoen (målt ved relativ volatilitet). 11

12 Regnskapsrapportering Resultatregnskap 17 Beløp i millioner kroner. kv kv. 17 Hele 17 Hele 1 NETTO INNTEKT/KOSTNAD FRA FINANSIELLE INSTRUMENTER Netto inntekt/kostnad fra: Aksjer og andeler Obligasjoner Finansielle derivater Utlån med sikkerhetsstillelse Renteinntekter og -kostnader fra innskudd og innlån banker Skattekostnad Andre finansielle inntekter/kostnader Netto inntekt/kostnad fra finansielle instrumenter før gevinst/tap valuta Gevinst/tap valuta Netto inntekt/kostnad fra finansielle instrumenter Balanse Beløp i millioner kroner FINANSIELLE EIENDELER Innskudd i banker Utlån med sikkerhetsstillelse Uoppgjorte handler Aksjer og andeler Utlånte aksjer Obligasjoner Finansielle derivater 7 1 Andre finansielle eiendeler Sum finansielle eiendeler FINANSIELL GJELD Innlån med sikkerhetsstillelse Uoppgjorte handler Finansielle derivater 1 3 Annen finansiell gjeld 1 - Sum finansiell gjeld Netto valutareserver Noter Note 1 Regnskapsprinsipper, vesentlige estimater og skjønnsmessige vurderinger Denne regnskapsrapporteringen gjelder kun Norges Banks valutareserver per 3. juni 17. Norges Banks regnskap er, i henhold til sentralbankloven 3, annet ledd, avlagt etter regnskapsloven og forskrift om årsregnskap m.m. for Norges Bank, som er fastsatt av Finansdepartementet. Forskriften krever at Norges Banks regnskap skal utarbeides i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU. For beskrivelse av 1

13 regnskapsprinsipper og beregningsmetoder henvises til Norges Banks årsregnskap for 1. Regnskapsrapporteringen for Norges Banks valutareserver inkluderer ikke kontantstrømoppstilling og egenkapitaloppstilling og er således ikke fullt ut i samsvar med IFRS. Regnskapet er presentert i norske kroner og avrundet til nærmeste million, mindre avrundingsdifferanser kan forekomme. Utarbeidelsen av regnskapsrapporteringen for Norges Banks valutareserver innebærer bruk av estimater og skjønnsmessig vurderinger som kan påvirke verdsettelsen av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Estimatene er basert på beste skjønn, men faktisk resultat kan avvike fra estimatene. For ytterligere beskrivelse om vesentlige estimater og skjønnsmessig vurderinger henvises til årsregnskap for Note Kvartalsresultat per portefølje Renteporteføljen Aksjeporteføljen Petrobufferporteføljen Sum valutareserver Beløp i millioner kroner. kv. 17. kv. 17. kv. 17. kv. 17 NETTO INNTEKT/KOSTNAD FRA FINANSIELLE INSTRUMENTER Netto inntekt/kostnad fra: Aksjer og andeler - - Obligasjoner Finansielle derivater Utlån med sikkerhetsstillelse Renteinntekter og -kostnader fra innskudd og innlån i banker - - Skattekostnad Andre finansielle inntekter/kostnader Netto inntekt/kostnad fra finansielle instrumenter før gevinst/tap valuta Gevinst/tap valuta Netto inntekt/kostnad fra finansielle instrumenter Note 3 Balanse per portefølje Renteporteføljen Aksjeporteføljen Petrobufferporteføljen Sum valutareserver Beløp i millioner kroner FINANSIELLE EIENDELER Innskudd i banker Utlån med sikkerhetsstillelse Uoppgjorte handler - - Aksjer og andeler Utlånte aksjer Obligasjoner Finansielle derivater Andre finansielle eiendeler Sum finansielle eiendeler FINANSIELL GJELD Innlån med sikkerhetsstillelse Uoppgjorte handler Finansielle derivater Annen finansiell gjeld Sum finansiell gjeld Netto valutareserver