Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 Engerdal kommune Saksmappe: 2017/ /2017 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Arkivkode: 151 Saksframlegg Årsbudsjett 2018 og økonomiplan Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Årsbudsjett 2018 og økonomiplan Engerdal kommune 3 Driftstiltak - innarbeidet i rådmannens forslag 4 Gebyrregulativ rådmannens forslag 5 SÅTE - budsjett Budsjett for kontroll- og tilsynsarbeid i Engerdal kommune Vedtatt Budsjett Engerdal kirkelige fellesråd 7 Styrets vedtatte årsbudsjett for 2018 Rådmannens forslag til innstilling: Rådmannens forslag til årsbudsjett 2018 vedtas med netto utgift pr enhet (budsjettskjema 1B s. 15 i budsjettdokumentet). Økonomiplan for perioden med forslag til drifts- og investeringsrammer vedtas. Kommunale avgifter og betalingssatser for 2018 vedtas i henhold til gebyrregulativet, jfr. vedlegg Kommunestyret gir Rådmannen fullmakt til å ta opp ett eller flere lån i 2018, totalt inntil kr 39 mill med løpetid i samsvar med nedskrivingstid på investeringene. Eiendomsskattevedtak 2018: I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 videreføres eiendomsskatten til å gjelde i hele kommunen. Følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2018: - Den generelle satsen for de skattepliktige eiendommer settes til 7. - Med hjemmel i eiendomsskatteloven 12 a) settes skattesatsen for bolig- og fritidseiendommer til 2. - Eiendomsskatten skal betales i tre terminer i skatteåret (februar, juli og oktober). Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. For skatteåret 2018 unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål, som er ført opp på eiendomsskattekontorets liste pr med forslag til unntak i medhold av eiendomsskattelovens 7 a): Adresse Gnr Bnr Fnr Eier Engerdalsveien Engerdal Idrettslag

2 Femundveien Elgå Idrettslag Fotballbane med løpebaner Drevsjø Stedsgruppe Hylleråsvegen Engeren Skytterlag Høybergveien Klara Skytterlag Skytterbane Brennodden Fjell Skytterlag I tillegg unntas alle kommunens samfunnshus, jfr kommunestyrets vedtak 14/64 den Organiseringen av Asylsøkermottaket endres slik at virksomheten flyttes fra enheten NAV til enheten STU Bakgrunn: Gjennom økonomiplan vedtar kommunestyret budsjettet for det kommende året, økonomiplanen for de påfølgende tre årene, samt hvilke mål kommunen skal arbeide mot i fireårsperioden. Kommuneloven stiller følgende krav til økonomiplandokumentet: 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter, anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. Budsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet skal være bygget opp på en slik måte at det gir kommunestyret eller de organer som kommunestyret bemyndiger, anledning til å prioritere hvordan midlene ønskes anvendt i budsjettåret. Krav til budsjettets innhold er beskrevet i kommunelovens 46. Kommunelovens 46 stiller følgende krav til årsbudsjettet: 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 2

3 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet. Vurdering: Viktige momenter i årsbudsjett 2018 Vekst i frie inntekter Det er varslet inntektsvekst for kommunesektoren. For Engerdal må dette ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen. 1/7-17 hadde vi 1289 innbyggere og innbyggertallet forventes stadig synkende. Anslag skatt og rammetilskudd for Engerdal kommune for 2018 er 101,5 mill kroner. Dette innebærer en vekst for Engerdal kommune fra 2017 til 2018 på 1 prosent (kr 1 mill). Lønnsog prisveksten for kommunene er anslått til 2,6 % i 2018, slik at det reelt blir en nedgang på 1,6 %. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene inkludert inntektsutjevning for 2017 før i januar 2018, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2018 vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. Inntektsutjevningen avhenger av innbyggertallet pr 1/1-18 og at størrelsene på de samlede skatteinntekter for kommunene i Norge. Pensjonskostnader Anslag på pensjonspremieavvik (KLP/SPK) for 2018 er kr 5 mill som inntektsføres, og vi må samtidig amortisere (utgiftsføre) kr 1 mill som er det foreløpige anslaget for premieavvik i Premieavviket er uforutsigbart og varierer mye mellom år. Endelig premieavvik for 2017, og derigjennom amortiseringen i 2018 er ikke klart før i januar Det samme gjelder for premieavviket for 2018, der endelige tall først kommer i januar For å unngå store uforutsette svingninger i driftsbudsjettet foreslår rådmannen at netto premieavvik og amortisering for 2018, foreløpig beregnet til kr 4,2 mill avsettes på fond. I 2019 må premieavviket for 2018 amortiseres (utgiftsføres). En vil da kunne bruke de avsatte fondsmidlene til å dekke denne utgiften. Dette medfører i praksis at premieavvik og amortisering «løftes ut» av driftsbudsjettet slik at store årlige svingninger jevnes ut. Driftsbudsjett Driftsinntekter 2018 økes med kr 5,9 mill fra opprinnelig budsjett Netto driftsutgifter økes med kr 7,6 mill. Korrigert for renter, avdrag og avskrivninger, gir det et positivt netto driftsresultat på kr 5,1 mill. Dette balanseres ved avsetning til fond. For å få budsjettet i balanse har det vært nødvendig å gjøre noen større tiltak. Det største som er foreslått er endring av omsorgstjenesten ved å redusere fra 22 til 16 sykehjemsplasser samtidig som hjemmebasert tjeneste styrkes med flere heldøgns bemannet omsorgsplasser. 3

4 Det er lagt inn en økning i kommunale avgiftene innenfor vann, avløp, byggesak og kart- og oppmåling på 10%. Utover dette er det ikke foreslått økninger utover forventet prisvekst på de ulike områdene. Investeringsbudsjett De foreslås investeringer på kr 50,8 mill i Noe av dette er framskjøvet fra I henhold til økonomiplan foreslås finansiering av noen av tiltakene via bruk av disposisjonsfond, slik at låneopptak kan begrenses. Låneopptak foreslås inntil kr 39 mill. Resten dekkes inn av kompensasjon for mva, samt evt ubrukte lånemidler. Se egen oversikt vedrørende investeringer i slutten av dokumentet. Nytt ledningsnett for vann og avløp i Engerdal sentrum, rehabilitering EHOS og oppføring av boliger i 3 grender er de største investeringsprosjektene i Organisasjonsmessige endringer Ny organisering av Helse- og velferdsenheten er lagt inn i budsjettet for 2018 i henhold til tidligere kommunestyrevedtak. Videre er det lagt opp til at Asylsøkermottaket flyttes fra enheten NAV til enheten Støtte og Utvikling (STU). Rådmannen mener dette er den mest hensiktsmessige organiseringen, blant annet for å ivareta driftsoperatøransvaret overfor UDI. Denne endringen er tidligere drøftet med arbeidstakerorganisasjonene. Forutsetninger og viktige momenter i økonomiplanperioden Både drifts- og investeringsbudsjettene de enkelte år i planperioden har tatt utgangspunkt i vedtatt budsjett 2017 med de endringer som er lagt inn for Hele planen bygges på en framskrivning av forslag til budsjett Videre er kjente endringer innarbeidet i planen. Viktige momenter Anslag på rammetilskudd og skatteinntekter er basert på tallene fra statsbudsjettet for 2018 som er lagt fram i oktober I økonomiplanen for er det tatt høyde for en gjennomsnittlig nedgang i befolkningstall med 1,4 % pr år og budsjettåret 2018 tar utgangspunkt i et innbyggertall på Det er lagt opp til investeringer på til sammen kr 91,02 mill i økonomiplanperioden som finansieres via momskompensasjon, nye låneopptak og noe bruk av disposisjonsfond. De største investeringene er omgjøringer ved helse- og omsorgssenteret på Drevsjø, omgjøringer ved EBUS, rehabilitering av vann og avløpsnettet i Engerdal sentrum og oppføring av nye boliger i 3 grender. Det er budsjettert med et fast rentenivå på 2 % i hele økonomiplanperioden. Kommunens samlede gjeld øker i økonomiplanperioden. Økningen i rente- og avdragsutgifter binder opp frie inntekter og kommunens økonomi blir direkte påvirket hvis renten stiger. Fra drift budsjetteres det med kr 5,3 mill avsetning til generelt disposisjonsfond i økonomiplanperioden, hvorav kr 2,5 i Samtidig budsjetteres det med 8,3 mill i bruk av generelt disp.fond til finansiering av investeringsprosjekter. Se hvilke på s. 56. Totalt brukes det 3 mill av fondet i økonomiplanperioden. Se oversikt over avsetninger og bruk av alle disposisjonsfond under pkt

5 Kommunens langsiktig brutto lånegjeld vil etter låneopptak i 2017 være kr 100 mill. Ved utgangen av 2021 vil kommunens langsiktig brutto lånegjeld være over 143 mill. kr. Det finnes ingen offisielle råd om hvor høy gjelda i en kommune bør være, men landsgjennomsnittet er 74 prosent netto lånegjeld. Selv om Engerdal pr i dag ligger under landsgjennomsnittet, økes netto gjeld pr innbygger drastisk, og vil i slutten av økonomiplanperioden ligge over landsgjennomsnittet. Det er viktig å presisere at alle kommuner må kunne tåle en renteøkning til et «normalt» nivå, dvs rundt seks prosent. Engerdal har ikke en rentebuffer for å tåle en slik økning pr dags dato. I 2018 vil kommunen bruke nesten 5 % av sine frie disponible inntekter til å dekke netto rente- og avdragsutgifter, og i 2021 vil denne andelen ha økt til nesten 7%. Økonomiplanen er satt opp i faste priser, slik at prisjustering av andre utgifter forutsettes dekket gjennom økt rammetilskudd. Lønn og rammetilskudd er oppjustert til 2018-tall. Alle andre tall er satt opp i 2018-kroner og det er ikke tatt inn andre forutsetninger enn det som er nevnt i plandokumentet. Sunn kommuneøkonomi Indikatorer på sunn kommuneøkonomi: Sunn Kommuneøkonomi Bygningsmessig vedlikehold Kompetanseutvikling Netto driftsresultat Balanse i økonomien i 2018 Indikator mål: kr 90 per kvadratmeter dvs. 2,3 mill. Det er avsatt kr 2 mill til kjøp av varer og tjenester til bygningsmessig vedlikehold, litt over nivå pga nye bygg. I tillegg kommer vedlikehold av inventar/utstyr og egeninnsats i form av vaktmestertimer m.m. Det er avsatt kr 0,96 mill til kompetanseheving, på samme nivå som i Mål: 3 % av lønnsmassen dvs. ca. kr 3 mill Netto driftsresultat for 2018 er kr 5,1 mill. Korrigert for premieavvik (sum premieavvik og amortisering) er driftsresultatet for 2018 rundt 0,9 mill. Mål: 2 % av driftsinntekter dvs. kr 3,7 mill Budsjett 2018 er i balanse, men med et netto driftsresultat i underkant av 1 mill når en ser bort fra pensjonspremieavvik, må rådmannen jobbe videre med fast styring og stramme prioriteringer for å opprettholde balansen i økonomien. For å ha en sunn kommuneøkonomi bør kommunen ha et netto driftsresultat på 1,75 % av driftsinntektene. For Engerdal kommune bør da netto driftsresultat være på kr 3,7 mill i planperioden. I rådmannens forslag til økonomiplan varierer driftsresultatet avhengig av variasjoner i pensjonspremieavviket: Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Netto driftsresultat Netto pensjonspremieavvik Korrigert netto driftsresultat Når en ser bort ifra variasjoner i pensjonspremieavviket ligger netto driftsresultat snitt i perioden i underkant av 1 mill kr og burde fortsatt vært styrket. Det er mange usikkerhetsmomenter i rådmannens forslag til økonomiplan. Dette gjelder rentenivå, befolkningsutvikling, lønnsøkninger, skjønnstilskudd m.m. Økonomiplanen viser at det er behov for å redusere utgiftene eller øke inntektene for framover for å drive iht. prinsippet om sunn kommuneøkonomi med et netto driftsresultat på 1,75 %. Konklusjon: 5

6 Årsbudsjett for 2018 og økonomiplan for er lagt fram i balanse. For 2018 er netto driftsresultat på 5,1 mill kr. Dersom en justerer for føringer av premieavvik og premieavvikfond er det reelle netto driftsresultatet på 0,9 mill kr. Etter føring av finans-inntekter/utgifter er avsetning til generelt disposisjonsfond på 2,5 mill kr. Det er 0,07 mill høgere enn i årsbudsjettet for Budsjettet for 2018 oppfyller 3 av de 4 formelle kriteriene for sunn kommuneøkonomi. Det har ikke vært mulig å avsette nok midler til kompetanseutvikling. Videre er det formelle kravet til netto driftsresultat oppfylt. Men det reelle resultatet, dersom man ser bort i fra føringer av pensjonspremie, er langt mindre enn kravet både for 2018 og for resterende del av økonomiplanperioden. Rådmannen må derfor fastslå at framlagt årsbudsjett og økonomiplan ikke fyller kravene til sunn kommuneøkonomi. Men budsjettene er i reell balanse og skal ut i fra det kunne bli godkjent av fylkesmannen. Befolkningsframskrivingen viser en fortsatt nedgang i folketallet, noe som medfører reduserte rammeoverføringer i økonomiplanperioden. Det må derfor foretas grep som bedrer kommuneøkonomien på sikt. For 2018 foreslår rådmannen mange innsparingstiltak. De største er omlegging av omsorgstjenesten ved å bygge ned antall institusjonsplasser og bygge opp antall omsorgsplasser med heldøgns pleie. Dette er for øvrig i samsvar med signaler fra sentrale myndigheter på framtidig utvikling av tjenesten. Videre er det nødvendig å øke gebyrer innen VAR-sektoren og tekniske tjenester med 10% i 2018 og ytterligere 10% i Med denne økningen vil selvkostgraden innen VAR-sektoren ligge på samme nivå som i betydelig under 100%. For å balansere økonomiplanen er det foreslått å øke eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger med 1 promille fra 2020 og ytterligere 1 promille i Det anbefales ikke å saldere økonomiplanen med bruk av generelt disposisjonsfond. Disposisjonsfondet er en nødvendig reservekapital for framtidige svingninger i økonomien og eventuelle omstillinger av driften i framtiden. Økonomiplanen viser at kommunen vil få økonomiske utfordringer i framtida. Marginene for eventuelle renteøkninger og resultatet i driftsbudsjettet må økes. Kommunen må derfor på sikt finne tiltak som styrker økonomien ytterligere. Det bør blant annet jobbes videre med interkommunale samarbeidsprosjekter, både for å styrke fagmiljøer, redusere sårbarhet og effektivisere tjenester. 6