Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 18/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 18/ Dato: Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Formannskapet FS-/ Utvalg for plan og samfunnsutvikling UPS-63/18 Fagutvalg for helse og omsorg FAGHO-21/18 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur FAGOUK-24/18 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN , ÅRSBUDSJETT 2019 Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet legger Økonomi og handlingsplan og Budsjett 2019 ut på alminnelig høring med utgangspunkt i instillingspunktene som følger nedenfor. Høringsfrist er 30. november. 2. Kommunestyret vedtar økonomi og handlingsplan for årene jamfør vedlagte styringsdokument. 3. Årsbudsjettet 2019 for Lillehammer kommune vedtas i tråd med rådmannens budsjettgrunnlag 2019, som er: 4. Mindreforbruk på 40 mill. kroner. Det budsjetterte overskuddet avsettes til disposisjonsfond. 5. Generell bruk av disposisjonsfond settes til 24 mill. kroner. 6. Budsjett 2019 vedtas jf. budsjettskjema 1A, 1B (gjengitt i budsjettdokument), 2A og 2B (vedlegg 2). 7. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2019: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 5,0 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 3,8 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Skattesatsene bygger på eiendommenes nye takster etter retaksering i 2016/2017. Det gis i 2018 fritak i henhold til kommunestyrets vedtatte fritak i For inntektsåret 2019 legges til grunn det maksimale skattøret som Stortinget vedtar. 9. Marginavsetningen (avsetning for å dekke tilgodebeløp ved avregning av forhåndsskatteordningene) beholdes på 9 % for 2019.

2 10. Det er i budsjettgrunnlaget brukt en prisjusteringsfaktor på 1,018 (1,8 % prisvekst) på omregning til 2019-kroner. 11. Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette kommunale gebyrer mv. for år 2019 i tråd med budsjettforslag. I utgangspunktet blir alle gebyrer regulert med den veide lønns- og prisveksten for kommunal sektor på 2,8%, unntakene er opplistet i delkapittel 6.6 i styringsdokumentet. Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette annet gebyr (Byggesak og Plan og Miljø) når gebyret etter vedtatte satser blir urimelig i forhold til sakens innhold og ressursbruk. 12. Det budsjetteres med et låneopptak på kr i Rådmannen delegeres myndighet til å oppta lån og godkjenne endelige lånevilkår, herunder binde rente, for lån innarbeidet i budsjettet og vedtatt av kommunestyret. Delegeringen gjelder hele lånets løpetid. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter. 13. Rådmannen delegeres myndighet til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til å sammenslå løpende lån innenfor de avdragsbetingelsene som har vært vedtatt ved første gangs låneopptak. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endrede rentebetingelser, herunder binde renten, på alle eksisterende lån i hele avdragstiden. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter. 14. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele eventuelle endringer som kommunestyret vedtar på bevilgningsområdenivå, og på ansvar, funksjon, prosjekt og konto. 15. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele rammer og tiltak som er gitt for flere bevilgningsområder samt foreta tekniske justeringer mellom de vedtatte rammebevilgningene gitt i budsjett Delegasjoner følger for øvrig vedtatt økonomireglement. Vedlegg: Vedlegg 1: Styringsdokument rådmannens forslag Vedlegg 2: Obligatoriske budsjettskjema 2A og 2B - ettersendes før behandling i Formannskap 4. desember. Vedlegg 3a: Vann og avløp handlingsprogram , informasjon Vedlegg 3b: Vann og avløp handlingsprogram , grunnlag investeringsbudsjett Vedlegg 4a: Kontrollutvalgets budsjettforslag saksframlegg i Kontrollutvalget Vedlegg 4b: Kontrollutvalget budsjettforslag vedtak fra Kontrollutvalget Vedlegg 5: Nøkkeltallshefte Lillehammer kommune 2018 Bakgrunn: Økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett 2019 legges via denne sak fram til politisk behandling. Dokumentet tituleres Styringsdokument Økonomi og handlingsplan budsjett Økonomi- og handlingsplan og budsjett 2019 legges ut på alminnelig ettersyn jamfør Kommuneloven og Plan og bygningsloven. Hele planen vises i 2019-kroner for å kunne foreta reelle sammenlikninger mellom årene.

3 Fakta: Kommuneplanens handlingsdel synliggjøres i særdeleshet gjennom styringsdokumentets kapittel 2, og gjennom prioriterte leveransemål i fireårsperioden via sektorbeskrivelsene i kapittel 5. Økonomiplan har jf. budsjettdokumentet (budsjettskjema 1A og 1B) et samlet netto driftsnivå på 1.543,8 mill. kroner i 2019 som må forventes redusert i kommende fireårsperiode. Disponible inntekter forventes å øke, men netto finansutgifter forventes økt ytterligere. Forslaget til økonomiplan inneholder et mindreforbruk på 40 mill. kroner i 2019 som økes med fem mill. kroner pr år i planperioden. Med denne målsettingen vil Lillehammer kommune ligge oppnå et driftsresultat på 1,75 % over tid. Videre vil Lillehammer kommune ved oppnåelse av dette målet, nå målet om at disposisjonsfondet skal være 10% av brutto driftsinntekter (totaløkonomien) i løpet av For 2019 foreslår rådmann at utbetaling av tilskudd finansieres fra disposisjonsfond 23 mill. kroner. Det foreslås for 2019 et budsjett på ikke selvfinansierende investeringer på 472,3 mill. kroner eks mva med låneopptak på 471,85 mill. kroner, selvfinansierende investeringer på 307,8 mill. kroner eks mva med låneopptak på samme beløp. I tillegg kommer startlån på 120 mill. kroner. Sum låneopptak mill. kroner. Det er avgjørende for totaløkonomien til Lillehammer kommune at det årlig effektueres økonomiske gevinster som følge av investeringene. Lillehammer kommunes økonomiske målsetting nr 3 sier at netto lånegjeld ikke skal overstige 75% av brutto driftsinntekter. Denne målsettingen vil i 2018 og fireårsplan bli kraftig utfordret og overstiges. Investeringsbehovene er store, og Lillehammer kommune må inntil videre lånefinansiere tilnærmet 100% av investeringene. Budsjett 2019 og økonomi og handlingsplan bygger på budsjett 2018, kvartalsrapporter i 2018, regnskap 2017, vedtatt økonomi og handlingsplan , forslag til statsbudsjett 2019 og ellers kjente endringer og forutsetninger. Budsjettet viser de økonomiske rammene (1A) for året samt fordelt på netto driftsrammer innenfor de tjenestene kommunen tilbyr (1B). Vurdering: Driftsøkonomi Driftsøkonomien til Lillehammer kommune vil bli kraftig utfordret de nærmeste årene. Fireårsperioden viser en utfordring på millioner kroner, eller om lag 4 6 % av gjeldende budsjettrammer. Det har vært gjennomført større strukturendringer de senere år. Gitt utfordringen ovenfor, er det ingen grunn til å tro at behovet for strukturendringer blir mindre i årene som kommer. Utfordringen blir derfor å finne gode løsninger, skape forståelse for behovet og gjennomføre endringen raskt nok til at de gir reell effekt men sakte nok til at organisasjonen er med. Dette gjelder uavhengig av om strukturendringen er knyttet til bygg, til planlegging av driften, hvor tjenester er lokalisert, eller tankesett og kultur. Rådmannen foreslår for 2019 en målsetting et mindreforbruk på 40 mill. kroner, som er noe lavere enn budsjett Med utfordringene vist ovenfor, foreslår rådmannene for 2019 å finansiere eksterne tilskudd med disposisjonsfond, for å ha tilstrekkelig rom til å bruke 2019 til å planlegge endringer fra og utover.

4 Driftsøkonomien vil i årene som kommer påvirkes sterkt av investeringsnivået, gitt investeringsnivå i planperioden. Det vil kreve stram økonomistyring for å oppnå ønskede resultater også i 2019 og i fireårsperioden. Lillehammer kommune praktiserer balansert målstyring. I dette ligger et absolutt krav om å holde de økonomiske rammene, samtidig som virksomhetene forventes å utvikle og følge opp mål knyttet til medarbeidere, leveranser og utvikling. I årene framover må utviklings- og endringsperspektivet tillegges vesentlig større vekt enn i dag. Investeringsbehov og lånegjeld. Lillehammer kommune har en lånegjeld omtrent på linje med tilsvarende kommuner i landet. De siste årene har investeringene i stor grad vært brukt til nybygg. Dette har medført at rehabilitering og mindre investeringer knyttet til bedre utnyttelse av eksisterende eiendeler har blitt skjøvet ut i tid. Fram til 2016 fulgte kommunen en handlingsregel som begrenset årlig investeringsramme for såkalte ikke-selvfinansierende investeringer til et beløp som tilsvarte årlig avdrag på lån pluss eventuelle oppsparte kapitalmidler. Formålet med denne handlingsregelen var å holde den delen av lånegjelden som finansieres over kommunens driftsbudsjett stabil. Selv om handlingsregelen fungerte etter hensikten i over 10 år, førte den også til at en del utfordringer som krevde større investeringer ikke ble løst. Eksempler på dette er skolestrukturen nord for sentrum og brannvesenets behov for å komme ut av trange og inneklemte sentrumslokaler. I 2014 ble det utarbeidet en tiårig plan for å gjennomføre de investeringer som ble ansett som nødvendige for å fortsette å levere tjenester på en forsvarlig måte framover i tid, blant annet oppgradering av skolebygg. Som følge av planen har årlige investeringer økt betydelig, og netto lånegjeld som andel av driftsutgiftene har økt fra rundt 65 % i 2014 til antatt 100 % ved utløpet av I tråd med planen vil investeringsnivået fortsette å være høyt gjennom hele planperioden og forholdstallet netto lånegjeld/ driftinntekter vil passere 150% i årene Det synliggjøres derfor i denne planen investeringsbehov som vil gå ut over målsetting om netto lånegjeld på maksimalt 75 % av brutto driftsinntekter. Store deler av investeringens synes nødvendige å ta, men totale investeringer er svært store i forhold til Lillehammer kommunes driftsøkonomi. Dette vil påvirke fremtidig drift gjennom renter og avdrag, og det er på det rene at de færreste av disse investeringene forventes å gi betydelig effektivisering av driften. Unntaket fra dette er investeringer i forbindelse med velferdsteknologi og digitalisering av tjenester. Investeringsprosjektene i årene er foreløpige anslag som både må vurderes endelig med tanke på total investeringsstørrelse og vedrørende om forventede driftsinnsparinger vil overstige forventede renter og avdrag. Dette må gjøres ved inngangen til det enkelte budsjettår. Investeringsnivået som ligger i fireårsplanen er svært høyt, og det er vanskelig å se at dette nivået kan gjennomføres som vist. Det er gitt sterke politiske signaler/vedtak på gjennomføring av de fleste av investeringene som framkommer. Imidlertid vil alle større investeringsprosjekter fremmes som egne saker hvor det kan tas stilling til gjennomføring -og grad av investering. Summen av ikke selvfinansierende investeringer er på 1,5 milliarder

5 kroner i fireårsperioden. Økte renter og avdrag på dette vil være i størrelsesorden mill. kroner pr år (avhengig av rentenivå), og utgjør den største økonomiske utfordringen de nærmeste årene sammen med forventet endring i demografi. Eksempelvis vil finansutgifter knyttet til ny brannstasjon påvirke driftsbudsjettet med 5,5-7 mill. kroner gitt anslag på investering i fireårsperioden. Likeledes vil anslått nivå på investering i Terrassen gi økning på i størrelseorden 4-5 mill. kroner. I tillegg vil det eventuelt tilkomme økte driftsutgifter. I rådmannens forslag til årsbudsjett 2019 foreligger ikke-selvfinansierede investeringer på totalt 472,3 mill. kroner eks mva med 471,85 mill. kroner i låneopptak. Herav er 70 mill. kroner avsatt til flomsikring. Anslått investeringsbehov i årene som kommer er i størrelsesorden mill. kroner pr år i fireårsplanen. Selvfinansierende investeringer 2019 foreslås med en total investering i 2018 med 248,1 mill. kroner eks. mva hvor hele beløpet er låneopptak. 228,1 mill. kroner av dette er investeringer knyttet til Vann og avløp etter vedlagte Vann og avløps handingsplan, hvor det høye investeringsbeløpet spesielt henger sammen med bygging av nytt vannverk. Totalt låneopptak foreslås 899,65 mill. kroner som i tillegg til ovenstående også inkluderer 120 mill. kroner til opptak av forvaltningslån i Husbanken. Dette for fortsatt å yte startlån til kommunens innbyggere. Årsbudsjettet for 2019 framkommer uten store, synlige effektiviseringer i forslaget til tjenesteområdenes budsjettrammer. Imidlertid er det flere av tjenesteområdene som har større utfordringer med det budsjetterte nivået for 2018, jamfør 2. kvartalsrapport og kommende 3. kvartalsrapport Rådmannen er derfor av den oppfatning at 2019 bør brukes til å justere driften inn på riktig budsjettert nivå og forberede og planlegge tiltakene som må komme fra 2020 og årene som kommer. For å lykkes i neste økonomiplanperiode, er det avgjørende å ta ut økonomiske gevinster som følge av endringer. Dette setter krav om en mer systematisk uthenting av gevinster i tillegg til å fortsette arbeide med generelt å jobbe smartere, herunder forventes fortsatt strukturelle endringer og digitalisering av tjenester. Det vises for øvrig til vedlagt forslag til styringsdokument for perioden. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Anne Hvattum Økonomisjef