2. Om kvalitetssystemet til Oslo Kommune

Transkript

1 Memo TIL: NHO SERVICE FRA: Oslo Economics EMNE: KVALITET I SYKEHJEM DATO: 22. mars Innledning På oppdrag fra NHO Service har Oslo Economics tidligere utarbeidet en analyse av kvalitet og kostnader ved sykehjem i Oslo. 1 Rapportens formål var å analysere hvordan konkurranseutsetting påvirker kostnadene og kvaliteten ved sykehjem. Ved å følge sykehjemmene fra tiden før noen sykehjem var konkurranseutsatt (2000), frem til fem år etter det siste sykehjemmet ble konkurranseutsatt, fant vi at konkurranseutsetting ledet til signifikant lavere kostnader. For de ulike sykehjemmene fulgte vi også utviklingen i et vektet kvalitetsmål. Her fant vi at mellom 2007 og 2010 forbedret de konkurranseutsatte sykehjemmene som sin gjennomsnittlige kvalitet mer enn henholdsvis de kommunale og de ideelle sykehjemmene. Når vi så isolert på kvaliteten i 2010 oppnådde også gruppen av konkurranseutsatte sykehjem den absolutt høyeste kvaliteten. NHO Service har nå bedt Oslo Economics analysere kvalitetstallene også for 2011 og Resultatene fra denne analysen er presentert i dette notatet. 2. Om kvalitetssystemet til Oslo Kommune Oslo kommune ved helseetaten kartlegger kvaliteten ved sykehjem i Oslo. For å få et best mulig bilde av kvaliteten benyttes tre ulike tilnærminger, objektive kvalitetsindikatorer, og undersøkelser av henholdsvis beboernes og de pårørendes tilfredshet. 1 Sykehjemsdrift i Oslo Effekten av konkurranse, Oslo Economics-rapport Oslo Economics Dronning Mauds gate 10 Postboks 1540 Vika 0117 Oslo Telefon Telefaks

2 De objektive kvalitetsindikatorene er fem utvalgte indikatorer fra et kvalitetsstyringssystem for helsetjenester, kalt Resident Assessment Instrument (RAI). De utvalgte indikatorene er andelen av pasientene som opplever trykksår, urininkontinens, alvorlig vekttap, brudd og fall. Indikatorene er valgt ut med bakgrunn i at hyppigheten av disse problemene ventes å være negativt korrelert med kvaliteten på den medisinske omsorgen. Sykehjemmene rapporterer selv inn forekomstene av de ovennevnte problemene tre ganger årlig. Selvrapportering kan gi målefeil, men vi har ikke grunnlag for å si noe om eksistensen av slike eventuelle målefeil. Det utføres separate undersøkelser av henholdsvis tilfredsheten til pårørende og beboere en gang årlig. Disse undersøkelsene blir foretatt av eksterne analysefirma som er spesialister i å utføre og tolke spørreundersøkelser. 3. Vår metode For at det i størst mulig grad skal gi mening å sammenlikne den beregnede kvaliteten i 2011 og 2012, med den beregnede kvaliteten i rapporten «Sykehjemsdrift i Oslo - Effekten av kvalitet» har vi i dette notatet benyttet samme metode som i rapporten. Kvalitet er ikke noen fysisk størrelse, og særlig vil det være et subjektivt element ved opplevelsen av ulike tjenesters kvalitet. Dette gjør det utfordrende å måle kvalitet på helsetjenester. Imidlertid virker det rimelig at jo høyere kvalitet på sykehjemstilbudet, jo høyere velferd vil beboerne oppleve. Vi kan derfor benytte velferden til beboerne til å utlede kvaliteten ved de respektive sykehjemmene. For en beboers velferd vil den medisinske kvaliteten på omsorgen være av stor betydning. Beboerens velferd vil imidlertid også avhenge av en rekke andre parametere ved sykehjemstilbudet, og disse kan avspeile seg i beboerens tilfredshet. I tillegg vil det kunne finnes parametere som de pårørende er observante på, men ikke beboerne selv. Med bakgrunn i dette har vi valgt å lage et vektet kvalitetsmål. Ideen er at et vektet kvalitetsmål som tar opp i seg både den medisinske kvaliteten, og de to

3 gruppenes tilfredshet vil gi en bedre indikasjon på den helhetlige kvaliteten ved et sykehjem enn ett enkelt kvalitetselement, f.eks. beboernes tilfredshet, isolert sett vil gi. I samråd med helseetaten i Oslo kommune har vi valgt å gi de objektive kvalitetsindikatorene en vekt på 40 %, mens tilfredsheten til beboere og pårørende begge er gitt en vekt på 30 %. For å kunne lage et slikt vektet mål har vi skalert alle data slik at samtlige parametere måles på en skala fra 1 til 4, der 4 er best. De objektive kvalitetsindikatorene er oppgitt som andelen av pasientene som har opplevd minst en forekomst av det gitte problemet som måles ved den gitte indikatoren, f.eks. trykksår. For å konvertere disse andelene til vår skala har vi benyttet vurderingsskalaen i Tabell 3-1. For hvert sykehjem har vi for rapporteringsrunde så beregnet en snittscore. Deretter har vi beregnet snittet av hver rapporteringsrunde for hvert år. For 2011 er resultatene fra samtlige tre rapporteringsrunder tilgjengelig på helseetatens hjemmesider, 2 og for 2012 er resultatene for de to første rapporteringsrundene publisert. 2

4 Tabell 3-1 Vurderingsskala objektive kvalitetsindikatorer Vurderingskriteriet Andel av beboerne med trykksår i perioden Andel av beboeren med nye eller forverrede kontrakturer, sammenliknet med 4 mnd. Tidligere Andel beboere med alvorlig vekttap i perioden Andel av beboeren med ett eller flere fall i perioden Vurderingsskala 0-4 prosent = 4, 5-9 prosent = 3, prosent = 2, 15+ prosent = prosent = 4, prosent = 3, prosent = 2, 45+ prosent = prosent = 4, 8-15 prosent = 3, prosent = 2, 24+ prosent = prosent = 4, 7-13 prosent = 3, prosent = 2, 21+ prosent = 1 Andel av beboerne med urininkontinens 6-19 prosent = 4, prosent =3, prosent = 2, 48+ prosent = 1 Kilde: Objektive kvalitesidikatorer kartalgt av helseetaten i Oslo kommune. Skallering foretatt av Oslo Economics. Det bør bemerkes at helseetaten i slutten av 2010 innførte et mer finmasket system for rapportering av trykksår og urininkontinens. Tidligere var disse indikatorene kun rapportert som andeler som opplevde det ene eller det andre problemet. Etter 2010 er det også rapportert om alvorlighetsgraden ved de ulike problemene. I våre beregninger har vi inkludert alle alvorlighetsgradene av trykksår, men for urininkontinens har vi kun inkludert de to mest alvorlige gradene. Dette er gjort fordi disse summet seg opp til omtrent de samme prosentandelene som ble innrapportert i det tidligere systemet, slik at resultatene i dette notatet skal være mest mulig sammenliknbare med de beregnede kvalitetsscorene i rapporten Sykehjemsdrift i Oslo - Effekten av konkurranse Når det gjelder de årlige undersøkelsene av de pårørendeunders tilfredshet har vi benyttet parameteren som måler generell tilfredshet over tid. Denne parameteren er rapportert på en skala fra null til hundre, der hundre er best. For å konvertere resultatene til vår skala har vi benyttet vurderingsskalaen i Tabell 3-2. Resultatene

5 fra de årlige undersøkelsene av beboernes tilfredshet er rapportert på en skala fra 1 til 4, og disse trenger derfor ikke å konverteres. Tabell 3-2 Vurderingssaka av pårørendes tilfredshet Vurderingskriteriet Vurderingsskala Score = 33, ,33 < score < 67, /34,4*(score 33,33) Score = 66,7 3 67,3 < score < / 32,3 * (score 67,3) Score = Kilde: Objektive kvalitesidikatorer kartalgt av helseetaten i Oslo kommune. Skallering foretatt av Oslo Economics. 4. Resultater Under presnteres resultatene av våre beregninger på figurform, og noe diskusjon av resultatene. Detaljene for plottene og søylediagrammet er å finne i vedlegget til dette notatet.

6 Vektet Kvalitetsmål Vektet Kvalitetsmål Figur 4-1 Plott av vektet kvalitet for ,7 Kommunale Ideelle konkurranseutsatt 3,5 3,3 3,1 2,9 2,7 2, Figur 4-2 Plott av vektet kvalitet for ,7 Kommunale Ideelle konkurranseutsatt 3,5 3,3 3,1 2,9 2,7 2,

7 Gjennomsnittlig kvalitet for gruppen I Figur 4-1 har vi plottet det vektede kvalitetsmålet til de ulike sykehjemmene for 2011, og i Figur 4-2 har vi plottet det samme for For begge årene kan vi se at det kun er marginal forskjell på sykehjemmene som scorer best i de tre gruppene, men at det sykehjemmet som scorer aller beste befinner seg i gruppen av kommunale sykehjem både i 2011 og i Forskjellene mellom det sykehjemmet som scorer dårligst innad i hver gruppe er noe større enn forskjellen på de som scorer best i hver gruppe. For begge årene befinner midlertid også det sykehjemmet som scorer aller dårligst seg i gruppen av kommunale sykehjem. Spredningen innad i alle gruppene er relativt lik for Også for 2012 er spredningen i gruppen av de kommunale og i gruppen av de konkurranseutsatte sykehjemmene tilnærmet identisk, målt ved standardavvik henholdsvis 0,177 og 0,186. I gruppen av ideelle sykehjem er imidlertid spredningen målt ved standardavvik vesentlig mindre, 0,08. Figur 4-3 Gjennomsnittlig gruppekvalitet ,24 3,22 Kommunale Idelle Konkurranseutsatte 3,2 3,18 3,16 3,14 3,12 3,1 3,08 3,06

8 Gjennomsnttlig kvalitet for gruppen Figur 4-4 Gjennomsnittlig gruppekvalitet ,24 3,22 Kommunale Idelle Konkurranseutsatte 3,2 3,18 3,16 3,14 3,12 3,1 3,08 3,06 Som vi kan se fra Figur 4-3 var den gjennomsnittlige gruppekvaliteten i 2011 høyest i gruppen av de konkurranseutsatte sykehjemmene. Forskjellen ned til den gjennomsnittlige kvaliteten blant de ideelle var imidlertid kun marginal. Fra Figur 4-4 kan vi se at for de ideelle og konkurranseutsatte sykehjemmene var rangeringen byttet om i Dette året var kvaliteten i snitt marginalt høyere blant de ideelle sykehjemmene. Videre kan vi se at for begge årene scoret gruppen av kommunale sykehjem noe dårligere enn de to andre gruppene. Selv om vi benytter er bredt og vektet mål på kvaliteten kan det være spesielle hendelser osv. som påvirker scoren til et sykehjem for ett enkelt år. Får å redusere betydningen av slike faktorer er det interessant å se på kvaliteten over tid. Siden vi i dette notatet fokuserer på årene 2011 og 2012 har vi derfor beregnet en snittscore for hvert sykehjem over de to årene.

9 Vektet kvalitetsmål per sykehjem 2011 og 2012 Figur 4-5 Plott av vektet kvalitetsmål per sykehjem i snitt for 2011 og ,7 Kommunale Idelle Konkurranseutsatte 3,5 3,3 3,1 2,9 2,7 2, Figur 4-5 viser plottene av gjennomsnittlig kvalitetsmål per sykehjem samlet for 2011 og Vi kan nok en gang se at det er relativt liten forskjell mellom de beste sykehjemmene i hver gruppe. Rangeringen er imidlertid endret fra når vi så på ett og ett år. Sykehjemmet som scorer aller best over de to årene sett under ett er konkurranseutsatt, mens det sykehjemmet som scorer best i gruppen av ideelle sykehjem scorer marginalt dårligere. Vi kan også se at det er noe avstand ned til det beste kommunale sykehjemmet. Årsaken til at rangeringen endres ligger i at det ikke er det samme kommunale sykehjemmet som scorer best både i 2011 og i Videre er alle de syv sykehjemmene som scorer dårligst over de to årene samlet kommunale, mens det som får den åttende dårligste scoren er konkurranseutsatt. Det ideelle sykehjemmet som scorer dårligst får den ellevte dårligste scoren av samtlige sykehjem 45 sykehjem. Det at et sykehjem som scorer dårlig ett år gjerne scorer bedre det neste året, og visa versa medfører at også spredningen blir noe lavere når vi ser på scoren over de to årene. Målt ved standardavvik er spredningen tilnærmet identisk for de kommunale og konkurranseutsatte, henholdsvis 0,1507 og 0,1519, og noe lavere for de ideelle, 0,1095.

10 Figur 4-6 Gjennomsnittlig gruppekvalitet over 2011 og 2012 Kommunale Ideelle Konkurranseutsatte 3,24 3,22 3,2 3,18 3,16 3,14 3,12 3,1 3,08 3,06 Når vi ser på 2011 og 2012 samlet, er gruppekvaliteten marginalt høyere ved de ideelle sykehjemmene enn ved de konkurranseutsatte. Videre kan vi se at gruppekvaliteten blant de kommunale sykehjemmene er noe lavere enn for de to andre gruppene. 5. Oppsummering og konklusjon Våre analyser viser at kvaliteten i perioden 2011 til 2012 var omtrent den samme for ideelle og de konkurranseutsatte sykehjemmene, mens kvaliteten på de kommunale var noe lavere. I 2011 oppnådde de konkurranseutsatte sykehjemmene som gruppe den høyeste gjennomsnittsscoren på kvalitet, men kun marginalt høyere enn de ideelle sykehjemmene. I 2012 var imidlertid rangeringen endret, slik at de ideelle sykehjemmene som gruppe i snitt scoret marginalt høyere på kvalitet enn de konkurranseutsatte. For begge år scorer gruppen av kommunale sykehjem i snitt noe lavere på kvalitet enn de to andre gruppene. Både blant kommunale sykehjem, konkurranseutsatte sykehjem og ideelle sykehjem finnes det sykehjem med høy kvalitet. Både i 2011 (Økern) og i 2012 (Villa Enerhaugen) var det et kommunalt sykehjem på topp. Over de to årene samlet, er det imidlertid et konkurranseutsatt sykehjem (Oppsalhjemmet)

11 som har hatt høyest kvalitet, selv om det er marginalt høyere enn det beste ideelle og det beste kommunale sykehjemmet. Blant gruppen av de ti sykehjemmene som scorer dårligst for de to årene samlet, er ni kommunale, og ett konkurranseutsatt. Når det gjelder de ideelle sykehjemmene er variasjonen noe mindre, og det dårligste ideelle sykehjemmet har den ellevte dårligste scoren, når vi vi ser de to årene under ett. Det at det er mindre variasjon i kvalitetsscoren i gruppen av ideelle sykehjem, medfører at disse i snitt scorer noe høyere enn de konkurranseutsatte sykehjemmene. Som gruppe kommer imidlertid de kommunale sykehjemmene noe dårligere ut. Vi har kun sett på den vektede kvaliteten for ulike grupper av sykehjem, og det kan være mange grunner til at er sykehjem scorer ulikt på vårt vektede kvalitetsmål. En faktor kan være at små sykehjem oppleves som bedre enn store. I så fall kan det være noe av forklaringen for hvorfor de ideelle sykehjemmene scorer best. Det kan også være systematiske forskjeller mellom ideelle, konkurranseutsatte og kommunale sykehjem når det gjelder bygningenes alder og tilstand, og at dette har en effekt på trivselen til beboere og pårørende. En videreutvikling av kvalitetsanalysene kan derfor være å kontrollere for hvilken effekt størrelse og alder på bygningsmassen har på kvaliteten.

12 Vedlegg: Rangering av sykehjemmene. Tabell 0-1 Rangering av sykehjem etter gjennomsnittlig totalscore i 2011 og 2012 Rangering Type Sykehjem Gjennomsnittlig totalscore for 2011 og Konkurranseutsatt Oppsalhjemmet 3,41 2 Ideelt Kajalund 3,40 3 Kommunalt Lille Tøyen 3,37 4 Konkurranseutsatt Ammerudlunden 3,36 5 Ideelt St. Halvard 3,36 6 Konkurranseutsatt Madserud 3,36 7 Ideelt Frognerhjemmet 3,34 8 Ideelt Cathinka 3,32 9 Kommunalt Økern 3,31 10 Kommunalt Lindeberg 3,27 11 Kommunalt Villa Enerhaugen 3,25 12 Kommunalt Romsås 3,24 13 Kommunalt Akerselva 3,24 14 Kommunalt Majorstutunet 3,24 15 Kommunalt Midtåsenhjemmet 3,23 16 Kommunalt Langerud 3,23 17 Konkurranseutsatt Lambertseter 3,22 18 Ideelt Sagenehjemmet 3,21 19 Ideelt Vålerenga 3,20 20 Kommunalt Solvang 3,20 21 Kommunalt Rødtvet 3,19

13 22 Kommunalt Lilleborg 3,18 23 Kommunalt Vinderen 3,17 24 Ideelt Grefsenhjemmet 3,17 25 Kommunalt Tåsenhjemmet 3,15 26 Kommunalt Stovnerskogen 3,14 27 Ideelt Nordberghjemmet 3,14 28 Konkurranseutsatt St. Hanshaugen 3,14 29 Kommunalt Fagerborghjemmet 3,13 30 Ideelt Ammerudhjemmet 3,12 31 Kommunalt Nordseterhjemmet 3,12 32 Ideelt Sofienbergsenteret 3,12 33 Kommunalt Lillohjemmet 3,11 34 Kommunalt Manglerudhjemmet 3,11 35 Ideelt Bekkelagshjemmet 3,06 36 Kommunalt Silurveien 3,06 37 Kommunalt Uranienborghjemmet 3,06 38 Konkurranseutsatt Paulus 3,04 39 Kommunalt Smestadhjemmet 3,04 40 Konkurranseutsatt Hovseterhjemmet 3,00 41 Kommunalt Kantarellen 2,93 42 Kommunalt Furuset 2,92 43 Kommunalt Grünerløkka 2,87 44 Kommunalt Abilsø 2,87 45 Kommunalt Ryenhjemmet 2,70

14 Tabell 0-2 Rangering av sykehjemmene etter totalscore i 2011 Rangering Type Sykehjem Totalscore Kommunalt Økern 3,49 2 Kommunalt Lille Tøyen 3,49 3 Konkurranseutsatt Oppsalhjemmet 3,48 4 Ideelt Frognerhjemmet 3,48 5 Ideelt St. Halvard 3,42 6 Ideelt Kajalund 3,41 7 Kommunalt Lindeberg 3,39 8 Konkurranseutsatt Ammerudlunden 3,35 9 Konkurranseutsatt Madserud 3,32 10 Ideelt Cathinka 3,32 11 Kommunalt Romsås 3,29 12 Kommunalt Majorstutunet 3,23 13 Ideelt Vålerenga 3,22 14 Ideelt Sagenehjemmet 3,21 15 Kommunalt Midtåsenhjemmet 3,21 16 Konkurranseutsatt Lambertseter 3,20 17 Konkurranseutsatt Hovseterhjemmet 3,19 18 Kommunalt Rødtvet 3,19 19 Ideelt Ammerudhjemmet 3,18 20 Kommunalt Akerselva 3,18 21 Kommunalt Lillohjemmet 3,18 22 Kommunalt Lilleborg 3,17 23 Kommunalt Langerud 3,15

15 24 Kommunalt Solvang 3,15 25 Konkurranseutsatt St. Hanshaugen 3,14 26 Kommunalt Vinderen 3,14 27 Kommunalt Stovnerskogen 3,14 28 Kommunalt Tåsenhjemmet 3,14 29 Kommunalt Nordseterhjemmet 3,13 30 Ideelt Nordberghjemmet 3,13 31 Kommunalt Uranienborghjemmet 3,10 32 Kommunalt Furuset 3,10 33 Ideelt Grefsenhjemmet 3,09 34 Kommunalt Fagerborghjemmet 3,08 35 Kommunalt Smestadhjemmet 3,08 36 Kommunalt Villa Enerhaugen 3,05 37 Ideelt Sofienbergsenteret 3,03 38 Kommunalt Manglerudhjemmet 3,00 39 Kommunalt Silurveien 2,99 40 Kommunalt Kantarellen 2,92 41 Ideelt Bekkelagshjemmet 2,87 42 Konkurranseutsatt Paulus 2,85 43 Kommunalt Ryenhjemmet 2,83 44 Kommunalt Abilsø 2,83 45 Kommunalt Grünerløkka 2,76

16 Tabell 0-3 Rangering av sykehjem etter totalscore i 2012 Rangering Type Sykehjem Totalscore Kommunalt Villa Enerhaugen 3,45 2 Konkurranseutsatt Madserud 3,39 3 Ideelt Kajalund 3,39 4 Konkurranseutsatt Ammerudlunden 3,37 5 Konkurranseutsatt Oppsalhjemmet 3,33 6 Ideelt Cathinka 3,33 7 Kommunalt Langerud 3,31 8 Kommunalt Akerselva 3,31 9 Ideelt St. Halvard 3,30 10 Ideelt Bekkelagshjemmet 3,26 11 Kommunalt Midtåsenhjemmet 3,26 12 Kommunalt Solvang 3,25 13 Kommunalt Lille Tøyen 3,24 14 Ideelt Grefsenhjemmet 3,24 15 Kommunalt Majorstutunet 3,24 16 Konkurranseutsatt Lambertseter 3,24 17 Konkurranseutsatt Paulus 3,23 18 Kommunalt Manglerudhjemmet 3,22 19 Ideelt Sagenehjemmet 3,21 20 Kommunalt Vinderen 3,20 21 Ideelt Sofienbergsenteret 3,20 22 Kommunalt Rødtvet 3,20 23 Ideelt Frognerhjemmet 3,20

17 24 Kommunalt Lilleborg 3,20 25 Kommunalt Romsås 3,20 26 Ideelt Vålerenga 3,19 27 Kommunalt Fagerborghjemmet 3,18 28 Kommunalt Tåsenhjemmet 3,15 29 Kommunalt Lindeberg 3,15 30 Ideelt Nordberghjemmet 3,15 31 Kommunalt Stovnerskogen 3,14 32 Konkurranseutsatt St. Hanshaugen 3,13 33 Kommunalt Silurveien 3,13 34 Kommunalt Økern 3,12 35 Kommunalt Nordseterhjemmet 3,11 36 Ideelt Ammerudhjemmet 3,07 37 Kommunalt Lillohjemmet 3,05 38 Kommunalt Uranienborghjemmet 3,01 39 Kommunalt Smestadhjemmet 2,99 40 Kommunalt Grünerløkka 2,99 41 Kommunalt Kantarellen 2,95 42 Kommunalt Abilsø 2,91 43 Konkurranseutsatt Hovseterhjemmet 2,81 44 Kommunalt Furuset 2,75 45 Kommunalt Ryenhjemmet 2,57