Håndbok. Spesialundervisning Inntak etter individuell vurdering Systemrettet arbeid i skole - PPT

Transkript

1 Håndbok Spesialundervisning Inntak etter individuell vurdering Systemrettet arbeid i skole - PPT

2 Innhold 1 Innledning Visjoner og målsettinger Målgruppe Overordnede begreper og forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning Systemrettet arbeid Lovgrunnlag Evalueringsrapport fra Rambøll Samarbeidsmøter Viktige oppgaver i PP-tjenesten sitt systemarbeid: Saksgang knyttet til spesialundervisning Rutiner ved tilmelding Sakkyndig vurdering Andre forhold ved sakkyndig vurdering Enkeltvedtak om spesialundervisning Klage på vedtak om spesialundervisning - klagebehandling Individuell opplæringsplan (IOP) Søknad om inntak etter individuell vurdering Overordnete rettigheter Rutiner som skal følges ved søking etter individuell vurdering Viktige momenter og huskeregler Rutiner ved behandling av søknader om inntak etter individuell vurdering Klage på søknad om inntak etter individuell vurdering Forholdet mellom spesialundervisning og tiltak etter annet lovverk Opplæring i bedrift for lærekandidat Opplæringsavtale Opplæringskontrakt Det statlige støtteapparatet spesialpedagogisk kompetanse for hele landet Søknadsprosedyrer Årshjul Felles maler og skjemaer Revidert: Oktober 2012 Foto: Hedmark fylkeskommune og Microsoft Layout: Hanne Grytbakk, Hedmark fylkeskommune

3 1 Innledning 1 Innledning På oppdrag fra Hedmark fylkeskommune gjennomførte Rambøll Management Consulting i 2010 en evaluering av spesialundervisningen ved de videregående skolene i Hedmark. Målsettingen var å undersøke sammenhengen mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisningen og hvilke resultater som oppnås. Evalueringen inneholder bl.a. følgende anbefalinger: Det må etableres uttalte målsettinger og visjoner for spesialundervisningen fra fylkeskommunalt hold. Det må etableres et felles språk og rutiner for spesialundervisning. Det må fastsettes en felles standard for praksis på tvers av PP-kontorene. Det må etableres gode og hensiktsmessige rutiner for planlegging, oppfølging og evaluering av spesialundervisningen. Det må arbeides med å sikre kompetanse ved skolene slik at muligheter for tilpasset opplæring styrkes, og at økt kompetanse i spesialundervisning bidrar til holdnings- og organisasjonsutvikling. Hedmark fylkeskommune fant med bakgrunn i dette at et sentralt virkemiddel ville være å utarbeide en håndbok med overordnet visjon, målsettinger, strategier, presiseringer, rutiner, maler/skjemaer knyttet til spesialundervisningen og inntak etter individuell vurdering. Håndboken skal sammen med Utdanningsdirektoratets Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, være et viktig hjelpemiddel for alle som jobber med spesialundervisning og inntak etter individuell vurdering til videregående opplæring i Hedmark. Håndboken vil ikke være uttømmende på alle områder, men skal fungere som en praktisk veiledning til bruk for alle som arbeider innenfor disse områdene. 1.1 Visjoner og målsettinger Hedmark fylkeskommune har som overordnet visjon at: Alle elever skal oppleve like muligheter Hedmark fylkeskommune har som overordnede målsettinger at: De videregående skolene har tilgjengelig og tilstrekkelig kompetanse innenfor tilpasset opplæring og spesialundervisning. Alle elever har lik mulighet til utredning om behov for spesialundervisning når de ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. PP-kontorene foretar likeverdige vurderinger når det gjelder behov for og omfang av spesialundervisning. Hjelpeinstansene gir lik veiledning om kriteriene for inntak etter individuell vurdering. 1.2 Målgruppe Håndboken inneholder Hedmark fylkeskommune sine regler for saksbehandling og fortolkninger av lovverket. Det er flere målgrupper for håndboken. Primærgruppen er alle som arbeider med inntak etter individuell vurdering og spesialundervisning i videregående opplæring. For disse inneholder håndboken rutiner og retningslinjer som skal følges. 3

4 1 Innledning Sekundærgrupper er ungdomsskoler og andre hjelpeinstanser som: barnevern, BUP, NAV, sosiale-/ medisinske institusjoner. Det er viktig at alle har en felles referanse for hva som er spesialundervisning, hvilke rutiner som skal følges når elever ikke har læringsutbytte i det ordinære opplæringstilbudet og hvilke kriterier som gjelder for inntak etter individuell vurdering. Det er viktig at alle instanser har lik forståelse av begreper og rettigheter knyttet til disse områdene. 1.3 Overordnede begreper og forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning Begrepet spesialundervisning er omfattende. Lovgivningen er komplisert med store formalkrav til saksbehandling. I tillegg er det mange impliserte aktører og hjelpeinstanser. Retten til spesialundervisning er hjemlet i opplæringsloven 5: 5-1. Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Tilpasset opplæring er utdypet i St.meld. nr. 16 (2007) på følgende måte: Tilpasset opplæring skal skje innenfor den ordinære opplæringen og skal gjennomsyre all opplæring. Kjernen i prinsippet er at opplæringen skal ta utgangspunkt i den enkelte eleven og tilrettelegges på en slik måte at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Gjennom god tilpasning av den ordinære opplæringen skal skolen/læreren så langt råd er, gi alle elever et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dermed kan skolen/læreren være med å forebygge lære- og atferdsvansker og avhjelpe slike vansker når de oppstår. Prinsippet om tilpasset opplæring gir ikke eleven rett til noen særskilt tilrettelegging, som for eksempel eneundervisning eller logopedhjelp. Tilpasset opplæring er knyttet til den ordinære opplæringen. Det vil være innenfor denne opplæringen at skoleeier har en plikt til å legge til rette på en slik måte at det tas hensyn til den enkelte elevens evner og forutsetninger. Paragraf 1-3 i opplæringsloven gir ikke eleven en individuell rettighet. I St. meld. nr. 31 (2008) står det at: Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen, noe som blant annet innebærer en forsvarlig ressurssituasjon. Det vil si at alle avvik fra fag- og timefordeling i Kunnskapsløftet for videregående opplæring i utgangspunktet skal hjemles i denne paragrafen. Forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning er grundig drøftet i både Stortingsmelding: nr. 16(2007), nr. 31(2008) og nr. 18(2011) og i Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, I Veilederen står følgende på s. 19: Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men en opplæring som tar hensyn til at elevene er ulike. Derfor må opplæringen alltid ha stort rom for tilpasning. Arbeidet med å gi elever likeverdig opplæring må ta utgangspunkt i blant annet evner, forutsetninger, bakgrunn og interesser hos den enkelte. Likeverdsprinsippet forutsetter tilpasset opplæring. 4

5 1 Innledning Forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning er drøftet i Stortingsmelding 18 (2011), side 9-10, på følgende måte: Tilpasset opplæring er de tiltak som skolen setter inn for å sikre at elevene får best mulig utbytte av opplæringen. De kan være knyttet til organiseringen av opplæringen, pedagogiske metoder og progresjon. Tilpasset opplæring i en mangfoldig sammensatt klasse eller gruppe vil ofte være krevende for lærerne. Fordi skolen først og fremst er en fellesskapsarena, kan ikke tilpasset opplæring forstås som en ren individualisering av opplæringen. Tilpasset opplæring handler om å skape god balanse mellom evnene og forutsetningene til den enkelte elev og fellesskapet. Denne balansen skapes gjennom læringsmiljøer med varierte arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og organisering. En slik variasjon krever at skolene bruker sin kompetanse til å lede læringsprosesser som tar utgangspunkt i forutsetningene og evnene elevene har. Dette forutsetter at skolen løpende vurderer, varierer og endrer egen praksis. Departementet understreker i meldingen at spesialundervisningen må ha realistiske mål for hver enkelt elev, konkrete tiltak, evaluering av resultater og at den ikke må vare lengre enn nødvendig. Elever som likevel ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, har rett til spesialundervisning (opplæringsloven 5 1). Departementet vil videreføre retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det betyr at skolens evne til å gi elevene tilpasset opplæring er med på å avgjøre behovet for spesialundervisning. Departementet mener at mange skoler bør gjøre mer innenfor rammen av tilpasset opplæring før elevers behov for spesialundervisning eventuelt utredes av PP-tjenesten. Departementet vil presisere i opplæringsloven at skolene, før det fattes vedtak om spesialundervisning, skal kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak innenfor rammen av tilpasset opplæring. Spesialundervisning skal være en sikringsmekanisme som eventuelt settes inn med utgangspunkt i en vurdering av elevens behov for hva som skal til for at eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Til å bistå barnehager og skoler i arbeidet med tilpasset opplæring og et godt læringsmiljø, vil departementet opprette et nytt senter for læringsmiljø og atferdsforskning og iverksette tiltak for å heve PP-tjenestens kompetanse. Det er et mål at spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning gis på måter som ikke medfører segregering av barn og unge, men det er hensynet til hva som er barn og unges beste som skal være avgjørende. 5

6 2 Systemrettet arbeid 2 Systemrettet arbeid 2.1 Lovgrunnlag PP- tjenesten er hjemlet i opplæringsloven på følgende måte: 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogiskpsykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Kravene til sakkyndig vurdering er beskrevet slik: 5-3. Sakkunnig vurdering Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet - lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa - realistiske opplæringsmål for eleven - om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet - kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod. Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1 eller Evalueringsrapport fra Rambøll Etter loven skal PP-tjenesten både ha et systemrettet og et individrettet fokus. Oppmerksomheten om behovet for at PP-tjenesten skal arbeide systemrettet med forebygging, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i barnehage og skole, har vært økende de senere år. Men fortsatt krever loven at det foretas sakkyndige vurderinger på bakgrunn av individuell kartlegging og rådgiving for at retten til spesialundervisning skal bli utløst. Ovennevnte problemstillinger er grundig drøftet i Rambølls Evaluering av spesialundervisningen i Hedmark fylkeskommune. Her er noen sitater fra rapporten: Det er mange uklarheter og ulike forståelser knyttet til spesialundervisningen i Hedmark fylkeskommune. PP-kontorene har i varierende grad rutiner for og grad av samarbeid med skolene og ivaretakelse av mer systemrettet arbeid. Noen skoleledere mener at enkelte sakkyndige vurderinger er urealistiske, både når det gjelder omfang av spesialundervisning og realistiske mål for elevene. Anbefalingen er kun en fortsettelse av det elevene har hatt i ungdomsskolen. PP-tjenesten på sin side fremhever at oppfølging handler om kapasitet og skolenes vilje til å samarbeide. Det må fastsettes en felles standard for praksis på tvers av PP-kontorene. Det må etableres et felles språk og rutiner for spesialundervisning Det er ulike oppfatninger av PP-kontorets rolle. Det er variasjoner i sakkyndige vurderinger. 6

7 2 Systemrettet arbeid Disse uttalelsene viser kjernen i samarbeidsutfordringene mellom skole og PP-tjenesten. Det må etableres faste samarbeidsrutiner, og disse må inn i virksomhetsplanene til begge partene. Rådgivere, spes. ped-team ol. må ha faste møter med skoleledelsen og PP-tjenesten. Hedmark fylkeskommune har i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark etablert et overordnet forum for PP-tjenesten. Der møtes PP-lederne og fylkeskommunen, og temaer som går på tvers av kontorene er sentrale. Dette er en viktig arena for å drøfte felles utfordringer og oppnå mer lik praksis. Det er avgjørende for tillitsforholdet mellom partene at PP-tjenesten har tilstrekkelig kompetanse om og innsikt i videregående opplæring, og kjenner kompetansekravene i læreplanene. Det samme gjelder for de videregående skolene, at de kjenner lovverket og sine plikter når det gjelder tilpasset opplæring og spesialundervisning. Rambøll gir følgende anbefalinger i evalueringen: Det må fastsettes en felles standard for praksis på tvers av PP-kontorene; Rambøll anbefaler at Hedmark fylkeskommune iverksetter tiltak for å redusere ulik praksis, rolleforståelser og ivaretakelse av systemrettet samarbeid på tvers av PP-kontorene. Dette innebærer for det første at fylkeskommunen bør være tydelig i sine forventninger til PP-kontorene, og sikre at forventningene er i samsvar med PPT sine oppgaver slik de er beskrevet i Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Dette innebærer at krav til samarbeid og systemrettet arbeid forankres ved PP-kontorene, og at det er felles føringer og rutiner for hvordan PP-kontorene skal følge opp fylkeskommunens forventninger. Spesielt bør områder som går på skoleutvikling og kompetansetiltak styrkes, ettersom det per i dag ligger et ubrukt potensial til å styrke spesialundervisningen her. Det må foregå en økt grad av diskusjon og samarbeid på tvers av PP-kontorene, i tillegg til en kvalitetssikring av PP-kontorenes kompetanse i å betjene de videregående skolene i fylket sett under ett og som enkeltstående skoler. Det må også sikres at de sakkyndige vurderingene følger en felles mal, og at de i tilstrekkelig grad er konkretisert med tanke på skolenes oppfølging av sakkyndig vurdering. Rambøll vil også anbefale at Hedmark fylkeskommune gjør en vurdering av om PPT slik den fungerer i dag er hensiktsmessig organisert med tanke på kompetanse, kapasitet og mulighet til å ivareta fylkeskommunen som helhet og de enkelte videregående skolene, eller om det eventuelt ligger andre muligheter til å organisere PPT på en mer hensiktsmessig måte. Rambøll sine anbefalinger er utfordrende og vil kreve gode samarbeidsstrategier mellom alle parter for å kunne gjennomføres. 2.3 Samarbeidsmøter Kontaktmøter mellom skole og PPT Det skal avtales faste og jevnlige kontaktmøter hvor skolen og PP-tjenesten samarbeider om alle elever som skolen vurderer å henvise til PP-tjenesten. Her kan også elever drøftes anonymt. Annet innhold som er mer rettet mot skolens generelle tilrettelegging av opplæringstilbudet er også naturlige tema, og det er viktig at skoleledelsen deltar på slike møter. I Veilederen for spesialundervisning fra Utdanningsdirektoratet står følgende: Foruten en formell tilmelding fra skoleeier/skolen til PP-tjenesten vil det, avhengig av sakens natur, være naturlig med mer uformell kontakt og dialog mellom skolen og PP-tjenesten. Dette gjelder både som ledd i skolens generelle tilrettelegging av opplæringstilbudet og som ledd i PP-tjenestens systemrettede arbeid. Møter mellom Hedmark fylkeskommune og PP-tjenesten Hedmark fylkeskommune har avtaler om en gjennomgående PP-tjeneste med samtlige kommuner i Hedmark. Det er fem interkommunale kontor (Glåmdalsregionen, Hamarregionen, Elverumsregionen, Nord Østerdal og Trysil/Engerdal) og to rene kommunale avtaler (Ringsaker og Åsnes). De interkommunale kontorene har etablert styrer/fagråd der fylkeskommunen er representert. I disse foraene drøftes saker som er av felles interesse som f.eks. budsjett, virksomhetsplaner, organisering, samt faglige 7

8 2 Systemrettet arbeid og administrative saker. Det skal være minimum to møter i året i disse foraene. En gjennomgående tjeneste for hele opplæringsløpet sikrer at selv små kommuner har eller er del av et kontor med en viss faglig størrelse. 2.4 Viktige oppgaver i PP-tjenesten sitt systemarbeid: PP- tjenesten skal peke ut minst én av sine faglige medarbeidere som kontaktperson til hver skole. Kontaktpersonen/-e avsetter tid til regelmessige samarbeidsmøter med skolene. Møtefrekvensen kan variere, avhengig av skolestørrelse og antall elever med særlige behov. Også her kan innholdet i møtene være veiledning eller drøfting av enkeltsaker, eller faglige tema som er aktuelle for skolene. delta i inntaksmøter sammen med representanter for den videregående skolen og fylkeskommunen. delta i overgangsmøter mellom ungdomsskolen og videregående skole sammen med representanter fra skolene og relevante fagtjenester. avsette fast tid til regelmessig arbeid med de videregående skolene i regionen og delta i regelmessige samarbeidsmøter med de spesialpedagogiske avdelingene her. etter forespørsel, veilede lærere om tilpasning av opplæringen for enkeltelever samt observere/ veilede lærergrupper om undervisningen gi veiledning eller tilby kompetanseutvikling om IOP-planlegging til lærere eller skoler som har behov for det. Mange av disse oppgavene utføres allerede i dag, men det er viktig at samarbeidet mellom skole og PP-tjeneste blir enda bedre systematisert og gjerne forankret i skriftlige avtaler. Skriftlige avtaler er viktige på flere måter, men den viktigste effekten vil være å få avklart forventninger i et samarbeid. 8

9 3 Saksgang knyttet til spesialundervisning 3 Saksgang knyttet til spesialundervisning Det er skoleeier som fastsetter retningslinjer for saksbehandlingsprosedyrer for tilmelding og vurdering av behov for spesialundervisning. Skoleeier står fritt til å finne frem til de mest tjenlige prosedyrer og rutiner innenfor de rammene som loven gir, jf annet ledd i opplæringsloven. 3.1 Rutiner ved tilmelding Opplæringsloven regulerer ikke hvordan tilmelding av elever til PP-tjenesten skal foregå. Rutinene som settes opp i dette avsnittet er utarbeidet på bakgrunn av Utdanningsdirektoratets Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning og Opplæringsloven og Forskrift med forarbeid og kommentarer. I mange tilfeller vil det ved overgangen fra ungdomsskole til videregående opplæring være åpenbart at en elev trenger spesialundervisning. Eleven vil være kjent av PP-tjenesten og har gjerne søkt om inntak etter individuell vurdering. Men ofte kan det også avdekkes eller utvikles nye vansker i videregående opplæring, og da skal følgende rutiner følges når tilmelding til PP-tjenesten vurderes: 1. De videregående skolene har plikt til å vurdere elevens læringsutbytte hvis skolen, eleven selv eller foresatte oppdager/får mistanke om at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolen må vurdere både individ- og systemfaktorer før det foretas en eventuell tilmelding til PP-tjenesten. Det må være en felles forståelse på skolen om at en del av kartleggingen av elevens behov kan gjøres av læreren/lærerne ved skolen. Det må være kjent hva slags kartlegging dette kan være, og hvor materiellet er tilgjengelig. Resultatet av kartleggingen skal oppsummeres og inngå i den pedagogiske rapporten som eventuelt sendes til PP-tjenesten. Den pedagogiske rapporten tjener også som dokumentasjon på hva som er gjort fra skolen sin side. Dette gjelder blant annet tilpasning av opplæringen. Områder som er aktuelle å kartlegge, er for eksempel: Hva består elevens vansker i? Hvilke tiltak har vært iverksatt? Hvordan har tiltakene fungert? Kan man ved å se på arbeidsmetoder, organisering, materiell, læremidler og hjelpemidler gjøre endringer innenfor eksisterende rammer som kan bidra til økt utbytte av opplæringstilbudet? Er det forhold rundt eleven som forårsaker eller forsterker vanskene? Har vanskene sammenheng med gruppe-/klassesammensetning, med forholdet til jevnaldrende eller med forholdet til voksne? Er det rutiner eller organisatoriske løsninger som bidrar til å forsterke problemene? 2. Det er en skjønnsmessig vurdering som ligger til grunn for hvor lang tid som er nødvendig å bruke på kartlegging før en tilmelding til PP-tjenesten sendes. Skolen kan f.eks. prøve ut eleven i en periode i mindre grupper i deler av opplæringen, jf. opplæringsloven 8-2. Skolen må ikke foreta alle undersøkelsene selv. I mange tilfeller må det det innhentes sakkyndig vurdering etter opplæringsloven PP-tjenesten er rådgivende instans i tilmeldingsfasen og skal gi råd og veiledning på tiltak og endringer på systemnivå. Dette gjelder bl.a. om elevens vansker kan avhjelpes innenfor ordinært opplæringstilbud. Gjennom samarbeid vil skolen få bedre kompetanse på kartlegging av individ, vurdering av kartleggingsresultater og tiltak som er hensiktsmessig etter kartlegging. 4. Etter kartleggingen skal skolen ta stilling til om de mener om eleven får eller ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Stortingsmelding 18 (2011) påpeker viktigheten av at denne kartleggingen oppsummeres i en pedagogisk rapport dersom skolen mener eleven bør tilmeldes PP-tjenesten. All tilmelding til PP-tjenesten skal være skriftlig! Den skal inneholde skolen sine utredninger og vurderinger av elevens behov for spesialundervisning og tiltak som eventuelt har vært iverksatt tidligere for at eleven skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. 5. PP-tjenesten har som sakkyndig instans ansvar for å foreta en helhetlig utredning ut fra den dokumentasjon som kan fremskaffes. Utgangspunktet for utredningsarbeidet i nye tilmeldte saker, er tilmeldingsskjemaet og skolens pedagogiske rapport. På bakgrunn av dette materialet må PP-tjenesten vurdere behovet for å innhente ytterligere opplysninger og foreta egne undersøkelser. PP-tjenesten kan benytte seg av ulike kilder og metoder, f.eks.: 9

10 3 Saksgang knyttet til spesialundervisning Samtale med elev/foresatte. Utdypende opplysninger fra skolen. Egne undersøkelser, observasjoner og kartleggingsprøver. Rapporter og utredninger fra andre sakkyndige (BUP og lignende). Samtale med andre berørte. 6. Dersom skolen selv har tilmeldt eleven og tilbakemeldingen fra PP-tjenesten til skolen viser at eleven ikke trenger spesialundervisning, trenger ikke skolen fatte vedtak om avslag om spesialundervisning. Da har de gjort sin plikt etter både forvaltnings- og opplæringsloven. 7. Dersom elev/foresatte selv har bedt om utredning fra PP-tjenesten, og konklusjonen er at det ikke er behov for spesialundervisning, skal skolen fatte vedtak om avslag på slik opplæring. Dette må gjøres for å sikre elevens rettigheter med tanke på eventuell klagebehandling. 8. Fylkesmannen behandler klager på vedtak om spesialundervisning, jf i opplæringsloven. 3.2 Sakkyndig vurdering Kravet til sakkyndig vurdering er regulert i opplæringsloven 5-3 og i 6-19 i forskrift til opplæringsloven, men skoleeier kan sette krav til innholdet i den sakkyndige vurderingen utover det som følger av 5-3. Skoleeier kan imidlertid ikke instruere PP-tjenesten i selve tilrådingen. Når det gjelder inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram, er det lovfestet hvilke opplysninger vurderingen skal inneholde. Skoleeier har plikt til å sørge for at det foreligger en sakkyndig vurdering før enkeltvedtak fattes. Vurderingen er ikke bindende, men rådgivende for den som skal fatte vedtaket. Det er særlig innenfor fire områder PP-tjenesten skal skrive sakkyndig vurdering med utgangspunkt i videregående opplæring: 1. Rett til spesialundervisning jf. 5-1 i opplæringsloven. 2. Rett til inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram pga. behov for spesialundervisning jf. forskrift til opplæringsloven 6-19/ Rett til inntak på Vg2/Vg3 pga. manglende karaktergrunnlag jf. forskrift til opplæringsloven Rett til et 4. eller 5.år i videregående opplæring pga. behov for spesialundervisning jf. opplæringsloven ledd. På disse fire områdene kan PP-tjenesten gjennom en sakkyndig vurdering anbefale en rettighet. Det er en forutsetning for punktene 2-4 at eleven har behov for spesialundervisning. Merk! Retten til spesialundervisning er knyttet til at eleven har et særskilt behov. Retten er knyttet til opplæringsbehovet og kan i prinsippet omfatte enhver lærevanske, atferdsvanske eller sansetap. Det er de pedagogiske konsekvensene av vanskene som kan ev. utløser retten til spesialundervisning, ikke en bestemt diagnose. PP-tjenesten må gi anbefaling om assistent eller henvise til andre instanser dersom det vurderes et behov for assistent, jf. opplæringsloven 5-1 og 5-3. PP-tjenesten kan ikke skrive sakkyndig vurdering med anbefaling om inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram ved en bestemt skole. 10

11 3 Saksgang knyttet til spesialundervisning 3.3 Andre forhold ved sakkyndig vurdering Hedmark fylkeskommune har egne maler som skal brukes når sakkyndig vurdering skrives. Det mest vesentlige ved en sakkyndig vurdering er at den skal gi skoleeier/skole et forsvarlig grunnlag for å fatte et enkeltvedtak. Når det anbefales rettigheter for elever, er det derfor viktig at PP-kontorene vurderer mest mulig likt. PP-tjenesten skal utrede hvilke opplæringsmål som er realistiske for eleven å arbeide mot. Den sakkyndige vurderingen om spesialundervisning skal konvertere elevens ulike lærevansker til pedagogiske konsekvenser, dvs. hvilke tiltak skolen må sette i verk for at eleven skal få et likeverdig opplæringstilbud. Dette inkluderer både hvilke fag og hvilket omfang spesialundervisningen skal ha. Elev/foresatte har som part i saken, rett til innsyn i sakens dokumenter og den sakkyndige vurderingen. Dette følger av forvaltningsloven 18. Når en tilmelding er sendt til PP-tjenesten, skal utredning skje innen rimelig tid. Dette er i følge forvaltningsloven 11-A normalt 12 uker:.. i saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. Dersom PP-tjenesten trenger en uforholdsmessig lang saksbehandlingstid, må skoleeier/skole varsles slik at melding kan gis til elev/foresatte. Dersom PP-tjenesten ikke har nok fagkompetanse i en sak, må det innhentes ekstern kompetanse. Varigheten av en sakkyndig vurdering er ikke regulert i opplæringsloven. Men vurderingen kan kun gjelde det den tilrår. I En sakkyndig vurdering med anbefaling om inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram eller utvidet rett til f.eks. et fjerde år i videregående opplæring, gjelder kun det som er anbefalt. En sakkyndig vurdering kan i noen tilfelle gjøres gjeldende for flere år. En sakkyndig vurdering med anbefaling om spesialundervisning for en funksjonshemmet elev med varige særskilte behov vil kunne gjelde i tre år dersom eleven fortsetter på samme tilbud og behovene ikke endrer seg. Det kan også gjelde elever som går Vg1 og Vg2 ved samme skole og hvor opplæringsløpet er gitt. Men dersom en elev med behov for spesialundervisning bytter skole eller fagretning, må det skrives ny sakkyndig vurdering. Fylkeskommunen kan sende sakkyndige vurderinger som den mener ikke er i tråd med lov eller egne krav, i retur. Det kan også være aktuelt å be andre PP-kontor om å foreta en ny vurdering. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for at en sak er tilstrekkelig opplyst. 3.4 Enkeltvedtak om spesialundervisning Saksbehandlingsreglene for spesialundervisning er de samme for hele det 13-årige skoleløpet. Men strukturen for videregående opplæring gjør det mulig å gi elevene mer tilpasset opplæring, slik at behovet for spesialundervisning vil være mindre enn i grunnskolen. Statistikk viser at ca. 5-6 % av elevene i videregående skole får spesialundervisning, mens det i ungdomsskolen er over 10 %. I videregående opplæring er det ikke obligatoriske fag på samme måte som i grunnskolen. I tillegg kan man tilpasse opplæringen blant annet ved å ta ut hele fag eller ved å bruke lengre tid enn normert. Grunnkompetanse ( kompetanse på nivå under full yrkeskompetanse) er et innført begrep i lov og forskrift som bidrar til å redusere behovet for spesialundervisning. Dette gjør at tilpasset opplæring har et bredere innhold i videregående skole. Dersom PP-tjenesten skriver en sakkyndig vurdering med anbefaling om spesialundervisning, skal skolen fatte vedtak om dette. Skolen skal bruke malen som Hedmark fylkeskommune har utarbeidet, og vedtaket kan ha tre utfall: 1. Vedtak om spesialundervisning i samsvar med PP-tjenestens vurdering. 2. Vedtak om spesialundervisning som avviker fra PP-tjenestens vurdering. 3. Avslag om spesialundervisning da skolen mener at elevens behov blir ivaretatt innenfor tilpasset opplæring og de tiltak som skolen allerede har satt i verk. 11

12 3 Saksgang knyttet til spesialundervisning Slike vedtak kan skje når som helst i løpet av skoleåret. For søkere som er kjent for skolene via inntak etter individuell vurdering eller på andre måter (f.eks. overgangsskjema), har Hedmark fylkeskommune satt 1. oktober som frist for å fatte vedtak eller avslag om spesialundervisning. Dvs. at flertallet av elevene bør ha vedtak innen denne datoen for å få et likeverdig tilbud gjennom skoleåret. Det kan likevel forekomme tilfeller som ikke blir oppdaget før man har kommet til halvårsvurderingen. Noen viktige presiseringer knyttet til enkeltvedtak: Siden skolen har plikt til å vurdere elevers læringsutbytte av det ordinære opplæringstilbudet, er det ikke pålagt med egen søknad om spesialundervisning. Skolene skal sende et foreløpig svar til eleven dersom det vil ta mer enn én måned å fatte et enkeltvedtak i henhold til Utdanningsdirektoratets veileder. Skolen kan organisere tilpasset opplæring jf. opplæringsloven 1-3, ved å ta ut elever i gruppe, gi hjemmeundervisning i en periode, jf. opplæringsloven 8-2. Det skal ikke fattes enkeltvedtak, men skolen kan for eksempel lage en plan for opplæringen som kan synliggjøre organiseringen for en periode. Tidsbegrensede vedtak om spesialundervisning kan kun fattes ved overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring i de tilfeller der den sakkyndige vurdering om spesialundervisning gjelder grunnskolen. Vedtaket vil da være tidsbegrenset inntil det foreligger en egen vurdering for videregående opplæring. Begrepene midlertidige eller foreløpige enkeltvedtak skal ikke brukes. Det skal ikke fattes endelige vedtak om spesialundervisning med grunnlag i sakkyndig vurdering fra grunnskolen. Det skal ikke fattes vedtak om spesialundervisning uten at det foreligger en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. 3.5 Klage på vedtak om spesialundervisning - klagebehandling Vedtak om spesialundervisning er et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven. Dersom elev/foresatte ikke er fornøyd med skolens vedtak, sendes klage til vedtaksorganet dvs. skolen. Alle klager skal være begrunnet. Skolen vurderer om klagen skal gis medhold, delvis medhold eller avslag. - Dersom skolen gir medhold eller delvis medhold, sendes nytt enkeltvedtak til klager og saken er avklart. Elev/foresatte får da ny klagefrist. - Dersom skolen gir avslag på klagen, skal den oversendes fylkeskommunen sammen med skolens vurdering. Klager skal få kopi av denne vurderingen. Fylkeskommunen er pålagt å sørge for at alle lovpålagte krav til saksbehandling er oppfylt, ellers må den den sendes i retur. Oversendelsen fra skolen må derfor inneholde følgende: - Elevens klage på vedtaket. Skolen må påse at klagen er i samsvar med 32 i forvaltningsloven når det gjelder form og innhold. Klagen skal være underskrevet av eleven eller være vedlagt en skriftlig fullmakt til andre jf. forvaltningsloven 12. Hvis klagen kun er underskrevet av foresatte og eleven ikke er satt under formynderskap, skal den sendes i retur til klager. - Skolens vurdering av klagen og hvorfor skolen opprettholder sitt vedtak. - Kopi av svar til klager om skolens vurdering. - Kopi av alle saksdokumenter. Fylkeskommunen kan omgjøre skolens vedtak ved å gi klagen helt eller delvis medhold. 12

13 3 Saksgang knyttet til spesialundervisning Dersom klagen ikke gis medhold, skal den sendes til Fylkesmannen i Hedmark for endelig avgjørelse. Det er derfor viktig at skolen og PP-tjenesten har fulgt alle saksbehandlingsrutiner, slik at saken er best mulig opplyst når vedtaket fattes. Fylkesmannen har innskjerpet at all sakkyndig vurdering må være av nyere dato. Dersom skolen har fattet et enkeltvedtak som baserer seg på en eldre sakkyndig vurdering eller en vurdering som gjelder andre utdanningsprogram, må skolen henvise eleven til PP-tjenesten for ny vurdering. Klageadgangen gjelder både spørsmålet om en elev har rett til spesialundervisning, eller om spesialundervisningsopplegget er adekvat for situasjonen. Fylkesmannen kan vurdere alle sider ved saken. 3.6 Individuell opplæringsplan (IOP) Kravet om IOP er hjemlet i opplæringsloven: 5-5. Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen. Når det er fattet enkeltvedtak om spesialundervisning, skal det utarbeides en individuell opplæringsplan. Enkeltvedtaket setter rammen for elevens opplæring, mens planen skal utfylle vedtaket og være et arbeidsverktøy for skolen/lærere. Det kan ikke fastsettes noe i IOP-en som ikke står i enkeltvedtaket. Det er viktig å påpeke at en IOP skal være kortfattet, ha en enkel form, være lite arbeidskrevende og vise helhet og sammenheng i elevens opplæringstilbud. Det fremgår av opplæringsloven at den skal vise mål for opplæringen, innholdet i opplæringen og hvordan den skal organiseres. Mange elever vil kun ha IOP i et enkelt fag eller deler av et fag. En slik IOP vil være lite omfattende, men det er viktig at planen blir samordnet med den ordinære opplæringen, slik at helheten i opplæringstilbudet kommer frem. Elever med større lærevansker kan ha IOP i samtlige fag og denne vil da bli mer omfattende, men prinsippene for planen gjelder fortsatt. Det er ikke krav til samtykke fra elev/foresatte til IOP-en før den brukes. Dersom enkeltvedtaket ikke er påklaget, anses det at de har godtatt innholdet i tilbudet. Etter at Individuell opplæringsplan er utarbeidet, skal skolene som et ledd i kvalitetssikringen av praksis rundt spesialundervisningen, sende kopi av disse til PP-tjenesten. 13

14 4 Søknad om inntak etter individuell vurdering 4 Søknad om inntak etter individuell vurdering Kriteriene for inntak etter individuell vurdering er regulert i opplæringsloven 3-1- og i kapittel 6 i Forskrift til opplæringsloven. I utgangspunktet kreves en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Det forutsettes at søkerne skal ha behov for spesialundervisning, med noen få unntak. Merk: Utdanningsdirektoratet arbeider nå med en endring av hele kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven. Når ny forskrift foreligger, vil denne bli innarbeidet i håndboken. 4.1 Overordnete rettigheter Inntak etter individuell vurdering omfatter kun søkere i alderen år med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven. All ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring jf. opplæringsloven 3-1. Retten utløses av søknad, og rettsperioden starter når eleven begynner i videregående opplæring. Rettsperioden omfatter i utgangspunktet fem år slik at det er mulighet for to venteår. Ved omvalg vil retten bli utvidet med ett år. Søkere som etter opplæringsloven 5 har rett til spesialundervisning, kan også ha rett til to års utvidet tid. Ungdomsretten gjelder inntak på et utdanningsprogram og ikke på en bestemt skole. Det er tre sentrale rettigheter til inntak etter individuell vurdering som i sin helhet er knyttet til behov for spesialundervisning: Retten til særskilt prioritert utdanningsprogram Retten til inntak på Vg2/Vg3 pga. manglende karaktergrunnlag Utvidet rett til et 4. eller 5. år i videregående opplæring Siden disse områdene forutsetter en rett til spesialundervisning, dvs. en eller annen form for avvik fra den ordinære opplæringen, er det avgjørende at alle hjelpeinstanser og ikke minst elev/foresatte er klar over disse kriteriene. Det å søke om, eller bli anbefalt inntak til videregående opplæring foran andre søkere, innebærer i seg selv en anmodning om forskjellsbehandling. Det er viktig at alle søkere blir behandlet likeverdig. Det er viktig å presisere at det ikke er vanskene eller diagnosene til en elev som gir grunnlag for inntak foran andre søkerne, men de pedagogiske konsekvensene av disse. Det er en feiloppfatning når noen tror at det er vanskene i seg selv som danner grunnlaget for dette inntaket. Det er en målsetting for Hedmark fylkeskommune at antall elever som søker inntak etter individuell vurdering reduseres slik at de faktisk innfrir forskriftens kriterier. Her er rådgivere i ungdomsskolen, foresatte og PP-tjenesten viktige målgrupper, i tillegg til de som arbeider innen BUP, NAV, psykiatri, somatikk mv. 4.2 Rutiner som skal følges ved søking etter individuell vurdering Søknadsfrist for inntak etter individuell vurdering er 1. februar. Søkerne registrerer seg ved hjelp av MinID i Vigo og sender i tillegg inn vedleggsskjemaet Inntak etter individuell vurdering. Dette skal være i ett eksemplar og uten stifter. Informasjon om søknadskategorier finnes også på vilbli.no. Inntak etter individuell vurdering omfatter flere kategorier, som blir omhandlet i fortsettelsen. Søknad om inntak etter rett til særskilt prioritert utdanningsprogram jf. forskrift til opplæringsloven 6-20 Dette gjelder søkere fra ungdomsskolen som kun kan gå på ett bestemt utdanningsprogram jf. opplæringsloven 3-1: Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, har rett til inntak til dette utdanningsprogrammet etter forskrift fastsett av departementet. Det er anslått at dette kan omfatte 2-4 % av søkerne fra grunnskolen. Det er en forutsetning at søknaden er vedlagt en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Denne skal være i samsvar med kravene til slik vurdering og er knyttet til definerte vansker jf. forskrift til opplæringsloven Søkerne må videre ha rett til spesialundervisning, dvs. at de må ha avvik fra fagog timefordeling eller behov for øremerkede ressurser 14

15 4 Søknad om inntak etter individuell vurdering (bl.a. egen lærer, assistent etc.) som ikke kan dekkes gjennom tilpasset opplæring. PP-tjenesten skal også vurdere konsekvensene ved at søkerne kommer inn på lavere ønsker. Regelen om å føre opp tre alternative utdanningsprogram på Vg1 gjelder også de som søker etter rett til særskilt prioritert utdanningsprogram. Merk: Hedmark fylkeskommune har en praksis der denne søknadskategorien kun kan benyttes ved overgang fra grunnskole til videregående opplæring og kun én gang. Det er faktisk en del av disse søkerne som gjør omvalg. Det kan ikke anbefales inntak etter retten til særskilt prioritert utdanningsprogram til bestemte skoler, da retten ikke gjelder en bestemt skole. Det er ikke nødvendig å søke eller anbefale inntak etter denne retten til tilbud innen hverdagslivstrening. Da er det som regel tilbudet og ikke utdanningsprogrammet, som er det vesentlige. Inntak til Vg1 med manglende karaktergrunnlag Søkere fra ungdomsskolen som mangler karakterer i flere enn halvparten av fagene skal vurderes individuelt. Det er ønskelig at disse søker 1. februar, men det er ikke sikkert at de tas inn før i det ordinære inntaket i juli. Ungdomskolen må begrunne disse søknadene så godt de kan og argumentere i forhold til de tre prioriterte ønskene på søknaden. PP-tjenesten skal ikke skrive sakkyndig vurdering på disse, med mindre de ellers kommer inn under andre gyldige kriterier. Søkere til spesialundervisning/ hverdagslivstrening Dette gjelder elever med funksjonshemminger som krever stor grad av pedagogisk og fysisk tilrettelegging. Slike muligheter/ tilbud finnes ikke på alle skoler. Skoleeier vil i disse tilfellene ha sterk innflytelse på hvor elevene får skoleplass, for å sikre at de fysiske forholdene er tilfredsstillende. Inntak til Vg2/Vg3 for søkere som ikke har vurdering med karakterer Søkere uten karakterer fra Vg1/Vg2 kan tas inn på Vg2/Vg3, dersom det anbefales av skolen og PP-tjenesten jf. forskrift til opplæringsloven Søkere som har behov for spesialundervisning, og som ikke har vurdering med karakter fra videregående trinn 1, skal tas inn på grunnlag av individuell vurdering. Det skal gjøres en helhetsvurdering som også legger vekt på sakkyndig vurdering og søkeren sin prioritering. Søkeren skal tas inn på et programområde på videregående trinn 2 eller 3 som bygger på det videregående trinn 1 eller 2 søkeren har gjennomgått. Dette er elever som er i et opplæringsløp med grunnkompetanse som mål. Rett til utvidet tid til et 4. eller 5. år pga. behov for spesialundervisning Elever med rett til spesialundervisning har lovfestet rett til heltidsopplæring i inntil to år ekstra dersom eleven trenger det for å nå opplæringsmålene, jf. opplæringsloven 3-1 femte ledd. Retten til utvidet tid gjelder også for elever med rett til opplæring i og på tegnspråk etter opplæringsloven 3-9, og for elever som har rett til opplæring i punktskrift m.m. etter opplæringsloven For de sistnevnte elevgruppene gjelder ikke kravet om å oppfylle vilkårene for spesialundervisning. Det går frem av Ot. prp. nr. 44 ( ) på side 50 i merknader til 3-1: Ordlyden er her endra slik at elevar på nærmare vilkår får rett til vidaregåande opplæring i inntil to år i tillegg til dei tre åra eleven har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1 første leddet. Vilkåra er for det første at eleven har rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel 5, for det andre at den sakkunnige vurderinga konkluderer med at eleven vil ha utbytte av å få utvida tid til vidaregåande opplæring. Vilkårene for utvidet tid er for det første at eleven har rett til spesialundervisning, og at det foreligger 15

16 4 Søknad om inntak etter individuell vurdering en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov for opplæring utover tre år, jf. opplæringsloven kapittel 5. For det andre må eleven ha behov for mer tid i videregående opplæring. Dette behovet skal vurderes opp i mot de opplæringsmålene som er fastsatt for eleven i den individuelle opplæringsplanen. Kravet er at eleven må ha utbytte av mer videregående opplæring. Den sakkyndige vurderingen må drøfte og ta stilling til om eleven vil ha utbytte av utvidet tid for å nå opplæringsmålene. Opplæringsmålet trenger ikke være full kompetanse, men også grunnkompetanse. Retten til utvidet tid i videregående opplæring skal til vanlig være knyttet til faglige læreplanmål innen elevens programområde, men kan det kan også være mål som er beskrevet i den individuelle opplæringsplanen og som ikke er oppnådd. Et eventuelt avslag på søknad om et fjerde og/eller femte år kan ikke begrunnes med at funksjonsnivået er for lavt, men må eventuelt baseres på at eleven ikke vil ha utbytte av mer videregående opplæring. Merk! Det er en generell mulighet til å utvide ungdomsretten ved sykdom eller at en elev har fått anledning til å bruke to år på Vg1. Dette kan dokumenteres ved legeerklæring el. Det gis vanligvis ikke utvidet tid til å gjennomføre Vg3 påbygning til generell studiekompetanse eller alternativt Vg3 i skole (som erstatning for manglende læreplass i bedrift). Det er ikke sikkert at elever i denne gruppen skal tas inn etter individuell vurdering, hvis vedkommende kan konkurrere i ordinært inntak etter å ha fått utvidet ungdomsretten. Inntak til innføringskurs for minoritetsspråklige Innføringskurs for minoritetsspråklige er et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune og aktuelle kommuner. Tilbudene er ment for søkere i alderen år som er nyankomne til Norge, som har lite skolebakgrunn fra hjemlandet eller har behov for ett ekstra år før de begynner i ordinær videregående opplæring. Det brukes ikke av ungdomsretten på dette tilbudet. Alle søkerne til disse tilbudene fyller ut fylkeskommunens Vedleggsskjema om inntak etter individuell vurdering, uavhengig av om de skal ha grunnskoleopplæring eller et forberedelsessår til videregående opplæring. Elever på innføringstilbudet som ikke er skrevet ut fra grunnskolen, kan ha rett til spesialundervisning. Når det gjelder grunnskole for voksne etter 4A-1, skal opplæringen tilpasses behovet til den enkelte. Disse har derfor ikke rett på spesialundervisning. Tegnspråk eller punktskrift i henhold til opplæringsloven 3-9 og 3-10 Ungdom som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 og som har tegnspråk som førstespråk eller som etter sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til å velge videregående opplæring i og på tegnspråk i et tegnspråklig miljø, eller rett til å velge å bruke tolk i ordinære videregående skoler. Før fylkeskommunen gjør vedtak om slik opplæring, skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Med tegnspråklig miljø menes skoler som har tilrettelagte opplæringstilbud i og på tegnspråk for hørselshemmede elever. En elev i videregående opplæring kan velge mellom opplæring i et tegnspråklig miljø eller tolk på den videregående skolen. Det er en gjennomgående utfordring at det er vanskelig å finne døvetolker, og det er enda vanskeligere å finne tolker som også er utdannet som lærere godkjent for å kunne undervise i videregående opplæring. Dette betyr at en tolk kun tolker det som faglærer sier. Retten til et tegnspråklig miljø og skole betyr at de kan søke knutepunktskoler som Nydalen, Sandefjord eller Heimdal vgs i Trondheim. Fylkeskommunen dekker da skoleplass, bokostnader, sosial oppfølging, leksehjelp etc. Dersom det søkes skoler for hørselshemmede som bruker norsk talespråk (f.eks. Briskeby vgs), må 16

17 4 Søknad om inntak etter individuell vurdering eleven selv dekke oppholdskostnader via stipend fra Statens Lånekasse. Sterkt svaksynte og blinde elever har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevene har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. Dette er begrenset til 608 ekstratimer i løpet av videregående opplæring. Omfanget av opplæringen i tid og innholdet i opplæringa er fastsatt i forskrift til opplæringsloven etter 3-2 og 3-4. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring, skal det foreligge sakkyndig vurdering. Inntak av andre grunner Dette gjelder søkere som ikke kommer inn under de kriteriene som opplæringsloven har fastsatt for inntak etter individuell vurdering, men som fylkeskommunen ønsker å ta hensyn til. Følgende grupper kan be om at søknad om inntak vurderes individuelt: Søkere som er plassert i barnevernsinstitusjon i Hedmark. Søkere som har flyttet i fosterhjem i Hedmark etter 1. januar i søknadsåret. Søkere fra Vg1 til Vg2 på egen skole kan unntaksvis søke dersom de ble tatt inn etter individuell vurdering på Vg1, og skolen mener at de bør sikres plass pga. opplegg som skolen har satt i gang. NB: PP-tjenesten skal ikke skrive sakkyndig vurdering i forbindelse med inntak for disse. Søkere med karakterer fra Vg1 til Vg2 kan unntaksvis søke inntak etter individuell vurdering til en annen skole enn den de går på. PP-tjenesten skal ikke skrive sakkyndig vurdering med anbefaling om inntak. Muligheten for inntak etter individuell vurdering for disse er begrenset (Unntak er 6-24 i forskrift til opplæringsloven se eget punkt). Søkere som etter avtale med skolen skal bruke to år på Vg1 og som må sikres inn til det andre året. PP-tjenesten kan dokumentere dette ved behov for spesialundervisning. Søkere til inntak etter individuell vurdering til landslinjer registrerer søknaden på Vigo i hjemfylket. Hvis det søkes om inntak pga. manglende karaktergrunnlag, er det skolefylket som endelig avgjør inntak. 4.3 Viktige momenter og huskeregler En del søknader om inntak etter individuell vurdering mangler dokumentasjon eller andre opplysninger som gir grunnlag for slik vurdering. Huskeregler: Søkeren må registrere seg på Vigo og sende inn vedleggsskjema. Dersom det krysses av for inntak etter individuell vurdering pga. manglende karakterer, må søkeren ha færre enn halvparten av de tellende karakterene fra grunnskolen når det søkes Vg1. Dersom det krysses av for inntak etter retten til særskilt prioritert utdanningsprogram, må det legges ved sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten om slikt inntak. Det er viktig at krysses av for søknadskategori på vedleggsskjemaet. Dersom det søkes om inntak på Midt-Østerdal vgs, skolested Nordstumoen, må det også føres opp alternativ skole. Søker må huske å underskrive vedleggsskjemaet. Dersom det søkes om utvidet rett til et 4. eller 5.år pga behov for spesialundervisning, må det legges ved ny sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten. Søkeren må i utgangspunkt være kvalifisert for programområdet når det søkes Vg2 eller Vg3 (unntak 6-24 i forskriften). Dersom søknaden ikke innfrir kriteriene for inntak etter individuell vurdering eller ikke er godt nok opplyst til at fylkeskommunen kan fatte et endelig vedtak, sendes den i retur. Søknaden sendes i retur til hjelpeinstansen, som får to ukers frist for å ettersende nødvendig dokumentasjon. Dersom dokumentasjon ikke blir innsendt, vil søknaden bli overført ordinært inntak eller stoppet. 17

18 4 Søknad om inntak etter individuell vurdering 4.4 Rutiner ved behandling av søknader om inntak etter individuell vurdering Mottatte søknader skannes, og det opprettes elevmappe i fylkeskommunens elektroniske saks- og arkivsystem. Søknadene saksbehandles, og det lages interne arbeidsnotat med oversikt over søkerne til de enkelte skolene, fordelt på utdanningsprogrammene de har søkt. De interne arbeidsnotatene sendes sammen med kopi av søknadene til skolene. PP-tjenesten får tilsendt kopi av arbeidsnotatene for de skolene de har søkere til. Samtidig sendes det ut oversikt over datoer for inntaksmøter med skolen og PP-tjenesten. Inntaksmøtene foregår i perioden mars april og da drøftes de enkelte søknadene med forslag til vedtak om hvilket ønske søkeren bør tas inn på, eller om søknaden skal avslås og overføres til ordinært inntak. Fylkeskommunen fatter vedtak om inntak, og sender svarbrev i slutten av april. En del av søknadene kan av ulike grunner (manglende dokumentasjon, oversøkning etc.) først få svar i suppleringsinntaket medio juni. Når elevene har begynt på skolen, skriver PP-tjenesten en vurdering om spesialundervisning for de elevene det gjelder, og skolen fatter endelig vedtak om spesialundervisning. For elever som skal fortsette på samme skole, kan skolen fatte enkeltvedtak om spesialundervisning allerede på våren. 4.5 Klage på søknad om inntak etter individuell vurdering Hedmark fylkeskommune har en egen klagenemnd som behandler klager på vedtak som omfatter videregående opplæring. Dette gjelder også klager på inntak etter individuell vurdering. Klagefristen er tre uker etter at søkeren har mottatt svaret på inntaket iht. forvaltningsloven 29. Klager på inntaket blir behandlet i klagenemnda før det ordinære inntaket foretas, slik at eventuelle endringer eller nye opplysninger kan tas hensyn til. Gode tips i forberedelsesarbeidet! Etter 1. mars har avgiverskolene gjennom webverktøyet Vigo skole oversikt over hvor elevene har søkt. Denne oversikten kan kombineres med oversikten over poenggrenser ved alle Vg1 og Vg2 i fylket. Ut i fra dette er det mulig å sannsynliggjøre hvor elevene havner. Avgiverskole og mottakerskole kan i samarbeidsmøter ha en god oversikt over hvilke elever som trenger ekstra oppfølging. Slike møter bør skje i perioden mars mai. Merk! De videregående skolene har samtidig kopi av søknadene om inntak etter individuell vurdering, og kan umiddelbart begynne med registrering, planlegging og organisering av skolens ressurser for å få til gode tilpasninger for elevene. Skolene må gi en god oversikt over hvordan den er organisert med tanke på tilpasset undervisning og spesialundervisning. Dette må være klargjort før ny sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten utarbeides. PS! Det bør være samarbeidsmøte med elev, foresatte, PPT og skolen før PPT-tjenesten skriver slik vurdering. Klage på avslag om inntak på særskilt prioritert utdanningsprogram eller utvidet rett til videregående opplæring pga. behov for spesialundervisning, har en annen saksbehandling. Disse behandles ikke i fylkeskommunens klagenemnd, men oversendes Fylkesmannen i Hedmark for endelig avgjørelse. Klageretten gjelder programområde og ikke skole. 18

19 5 Forholdet mellom spesialundervisning og tiltak etter annet lovverk 5 Forholdet mellom spesialundervisning og tiltak etter annet lovverk Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom hva som er spesialundervisning og hva som er pleie/ omsorg eller behandling. Utdanningsdirektoratet skriver følgende i artikkel: Forholdet mellom spesialundervisning og tiltak etter annet lovverk av : Noen elever har like store sosiale vansker som faglige. Tiltak i forhold til sosial fungering vil være lengre fra kjernen i begrepet opplæring, men kan like fullt regnes som opplæring, herunder tilpasset opplæring etter opplæringsloven 1-3 og spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1. Noen elever trenger langt større oppfølging enn andre. Dette gjelder blant annet multifunksjonshemmede elever som kan trenge hjelp til på og avkledning, hjelp i forbindelse med mat, toalettbesøk og annen ADL-trening. Mange av aktivitetene disse elevene får er livsviktig hjelp og læring som elevene vil kunne ha et rettskrav på med hjemmel i flere regelverk. I følge forarbeidene vil denne type tiltak regnes som opplæring når tiltaket gis under skolens ansvar og ledelse, samt at tiltaket er en del av skolens opplæringsplan. I tillegg legges det til grunn at også logopedhjelp vil kunne være opplæring dersom logopedhjelpen står under skolens ledelse og ansvar, den skjer i skoletiden, er beskrevet i den individuelle opplæringsplanen, samt er hjemlet i enkeltvedtak om spesialundervisning. Hele skrivet finnes på Verken opplæringsloven eller skriv fra Utdanningsdirektoratet avklarer endelig om f. eks. sondemating for sterkt funksjonshemmede er spesialundervisning, men brevet viser til to vesentlige forhold: Tiltakene må være beskrevet i sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten og være en del av skolens enkeltvedtak om spesialundervisning. I brev fra Utdanningsdirektoratet står det følgende: Situasjoner der logopedhjelp gis som ledd i spesialundervisningen, må imidlertid skilles fra tilfeller der det er behov for logopedbehandling som følge av sykdom, skade eller lyte. I disse tilfellene er det NAV HELFO som skal vurdere om søkeren fyller kravene til stønad til slik behandling etter folketrygdloven Fylkesmannen i Hedmark har opplyst at Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet arbeider med en egen veileder om hele denne problemstillingen. Det er ventet at denne vil foreligge i løpet av Departementet konkretiserte forarbeidene ved sitt brev av som sier at følgende punkter må være oppfylt for at tiltaket skal regnes som opplæring: 1. Aktiviteten må stå under skolens ledelse og ansvar. Herunder må det også være en tilsatt lærer som står for aktiviteten som oppfyller vilkårene i opplæringslovens kapittel 10, jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 14 og Aktiviteten skjer innenfor rammen av det sentralt fastsatte undervisningstimetallet (eventuelt utvidet lokalt fastsatt timetall.) 3. Aktiviteten må ha et pedagogisk siktemål som er innrettet på å oppnå de målene som framgår av opplæringslovens formålsparagraf ( 1-2). 4. Aktiviteten må innebære en oppfyllelse av det sentralt fastsatte læreplanverket for grunnskolen, eller innebære en oppfyllelse av en individuell opplæringsplan som er fastsatt i henhold til 5-5 i opplæringsloven. 19

20 6 Opplæring i bedrift for lærekandidat 6 Opplæring i bedrift for lærekandidat Opplæring i bedrift for lærekandidat med sikte på kompetanse på et lavere nivå enn fag- eller svennebrev, grunnkompetanse For å gjøre videregående opplæring i bedrift tilgjengelig for dem som ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag- og svenneprøven, er det mulig å tegne opplæringskontrakt for opplæring i bedrift med sikte på et lavere nivå enn fag- eller svennebrev. Dette defineres som grunnkompetanse i opplæringsloven. Bestemmelsene er tatt inn i opplæringsloven 4-1 og Opplæringsavtale Hedmark fylkeskommune har en ordning med opplæringsavtale (OLA) som kan fungere som en forløper til en opplæringskontrakt (OLK). En opplæringsavtale forutsetter elevstatus innenfor aktuelt programområde og en avtale mellom skole, elev og bedrift hvor det gis ekstra stimuleringsmidler etter søknad. Tilskuddet er på årsbasis kr pr dag hvorav bedriften skal ha 2/3. Dersom en elev har full opplæring i bedrift, er altså samlet tildeling kr En OLA betinger enkeltvedtak om spesialundervisning dersom avtalen medfører avvik fra fag- og timefordeling i Kunnskapsløftet. For slik undervisning gjelder bestemmelsene i loven om sakkyndig vurdering, jf. 5-3, og lærekandidaten har krav på en IOP, jf Etter opplæringsloven 4-2 har fylkeskommunen plikt til å oppfylle retten til spesialundervisning for lærekandidater. Lærebedriftene har plikt til å medvirke. IOP en må utarbeides i samarbeid med bedriften og skal så langt som mulig ha de samme faglige kravene som læreplanen for faget. Målet for opplæringen omfatter imidlertid ikke alle målene i læreplanen for faget. Utvalget av mål må ta utgangspunkt i læreplanen, i lærekandidatens ønske om hva opplæringen skal føre frem til og lærekandidatens faglige nivå. IOP en skal utarbeides ut fra en realistisk vurdering av lærekandidatens muligheter og ikke ut fra bedriftens behov. Planen må kunne forandres underveis. Dersom læreforholdet utvikler seg slik at lærekandidaten kan ha mulighet for å nå full yrkeskompetanse, kan kontrakten endres fra opplæringskontrakt til lærekontrakt, og lærekandidaten kan gå over til å bli ordinær lærling, jf. opplæringsloven 4-6 første ledd. Lærekandidater som ikke oppfyller vilkårene for spesialundervisning, skal ha tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven Opplæringskontrakt Opplæringen for en lærekandidat skal ta utgangspunkt i læreplanen for faget, kandidatens faglige nivå og hans eller hennes ønske om hva opplæringen skal føre frem til. Opplæringskontrakten tegnes mellom lærekandidat og lærebedrift og avsluttes ved at lærekandidaten går opp til en kompetanseprøve som arrangeres av fylkeskommunen, jf. opplæringsloven 4-4. Etter bestått prøve utstedes det et kompetansebevis som skal vise hvilken opplæring lærekandidaten har gjennomført, og hvordan opplæringen er vurdert. Fylkeskommunen har ansvaret for å fastsette en plan for opplæringen for hver enkelt lærekandidat. Lærekandidater som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det vanlige opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning etter opplæringslovens kapittel 5, jf. 4-2 femte ledd. 20