Kunnskapsstøtte til møtet med pasienten

Transkript

1 I N F O R M A S J O N F R A S Y K E H U S E T I N N L A N D E T : Kunnskapsstøtte til møtet med pasienten Avdeling for kunnskapsstøtte, Sykehuset Innlandet Per juni 2012

2 Kjære deg som arbeider i SI og er engasjert i pasienter og i faget ditt Er du av og til i tvil om god behandling og pleie for en pasient? Har du et faglig spørsmål du trenger svar på? Har du lyst til å rette opp faglige mangler? Ser du noe du vil forbedre, i oppfølging, koordinering og rehabilitering? Skulle du gjerne gjort pasientens vei i SI mer smidig? Vil du være sikker på at du gjør det som er best for pasienten? Har du fått et oppdrag du er usikker på hvordan du skal løse? Denne brosjyren viser hva Avdeling for kunnskapsstøtte kan bidra med når du har behov for pålitelig og relevant kunnskap til møtet med pasienten. Vi skal bidra til at: Alle ansatte i SI har grunnleggende ferdigheter i kunnskapsbasert praksis Faglig praksis i divisjonene er kunnskapsbasert og felles så langt mulig Alle pasienter kan delta i beslutninger om egen helse og sykdom etter eget ønske Vi vet at hverdagen er svært travel kanskje kan vi gjøre noe av den litt enklere for deg. Hva byr vi på? I denne brosjyren kan du lese om: Side 4: Side 5: Side 6: Side 7: Side 8: Side 9: Side 10: Side 11: Side 12: Side 13: Side 15: Avdeling for kunnskapsstøtte Hvem, hva, hvor og hvorfor Bibliotektjenesten Finn kunnskap på sekundet eller fordyp deg i en ledig stund Pasientdokumentasjon Slik gjør du observasjonene dine til gull Prosjekt sykepleiefaglige prosedyrer Fra prosedyrekaos til orden i SI-sakene FUNN-prosjektet Praksis som tåler nettets lys Behandlingslinjer Livslinjer fra hjem og tilbake til hjem Fagressurser og retningslinjer Lete internasjonalt bruke lokalt EviCare Pasientjournal med nogo attåt Kunnskapsegget Når toppen teller Kunnskapsbasert praksis i SI Møt utfordringene med en trekløver Månedens kunnskapsblomst Direktørenes honnør Vennlig hilsen Øystein Eiring Spesialist i psykiatri Avd. sjef, Avd. for kunnskapsstøtte Stab helse, Sykehuset Innlandet 2

3 Gi meg noen eksempler! I SI kan vi være stolte over hvordan vi i nasjonal sam men - heng har gått først i å utvikle kunnskapsbasert praksis. Vi har mange gode eksempler å vise til! Her er noen få: «Ved et litteratursøk knyttet til undervisning i kunnskapsbasert praksis fant vi at ved akutt pankreatitt er parenteral ernæring det vi ofte bruker i praksis, mens kvalitetsvurdert forskning viser at enteral ernæring og ernæringssonde er bedre. Nå innfører vi ny og bedre praksis!» «I SIs divisjoner har den vanlige oppfatningen vært at barn som har operert mandlene skal ha kalde drikker postoperativt. Som følge av kravene om de veiledende behandlingsplanene skal være kunnskapsbaserte innhentet bibliotektjenesten forskning til oss. Det vi fant ut var at kalde drikker ikke var nødvendig. Den nyeste behandlingsplanen anbefaler derfor romtemperert drikke postoperativt. Planen sørger for at den nye praksisen settes ut i livet i hele SI». «Behandlingslinjen for sped- og småbarn av gravide med rusproblemer har ført til at alle kommunene i Nord-Gudbrandsdal, tre kommuner i Vest-Oppland, og BUP Lille - hammer sammen nå går nøye gjennom hvilke typer kompetanse de har til sammen, og hvilke de ikke har, slik at de målrettet kan skaffe seg kunnskapene de trenger for å gi pasientene riktig behandling». «I stedet for å lage en ren sykepleieprosedyre ble det naturlig å lage en tverrfaglig prosedyre for mottak av nyfødte premature barn, og barn med abstinens. Prose - dyren blir støttet med gode verktøy for observasjoner og vil bli delt med alle nyfødtintensiv-avdelinger i Norge». Foto: istockphoto 3

4 Om Avdeling for kunnskapsstøtte Hvorfor en egen avdeling? Avdelingen ble opprettet i august 2010 da bibliotektjenesten, EDS og andre tiltak presentert i denne brosjyren ble slått sammen i én avdeling. Utgangspunktet var at alle divisjoner skulle styrke kunnskapsbasert praksis, et fokusområde for SI siden Arbeidet er fortsatt i startgropa! Avdelingen skal støtte de ansatte ved å bidra til kvalitetsarbeid som kommer alle divisjoner til gode. Hva er rollen i SI? Avdelingens ansatte skal bidra til at faglig praksis i SI er samordnet og holder høy faglig kvalitet. Forskjellig praksis kan være godt begrunnet, men ofte er ulikheten et signal om at kvaliteten kunne vært bedre. De ansatte i avdelingen koordinerer ulike initiativer i divisjonene for at de skal komme alle ansatte til gode. Vi har erfart at fag - miljøene i SIs divisjoner både vil og kan bygge gode faglige fellesskap. Vi har også erfart at det er mulig både å sette i gang og fremskynde slike fellesskap gjennom samarbeid om konkrete prosjekter. Lokalt i divisjonene har mange ansatte initiativ og gode ideer til arbeid som kan komme alle divisjoner til gode. Slike initiativer vil vi gjerne støtte. Hva er målet? Arbeidet til avdelingen er forankret i hva som er etterspurt blant de ansatte, i SI og Helse Sør-Øst sine styringsdoku - menter, i SIs ledergruppe, i lovverk og i nasjonale føringer. Vi er alle divisjoners og alle ansattes avdeling. Målet er felles: Enda bedre faglig praksis. Hva kommer? Bibliotektjenesten, EDS og Prosjekt sykepleiefaglige prose - dyrer vil være robuste satsninger også i Vi ønsker å styrke samarbeidet med høgskolene. Høsten 2012 skal SIs divisjoner utvikle en felles Strategi- og handlingsplan for å styrke kunnskapsbasert praksis. Hva trenger du mest? Skal vi gjøre noe med informasjonen vi deler ut til pasientene, anskaffe tilgang til flere kunnskapskilder, eller styrke det vi allerede har? Har du en gode ideer for hvordan vi kan komme videre? Avdelingssjef Øystein Eiring hører gjerne dine tanker og innspill: [email protected] Hvem arbeider i avdelingen? 5 av de 20 ansatte har hele stillinger. De resterende 15 har mellom 20 og 70 prosents stillinger. Avdelingen teller seks bibliotekarer, en vernepleier, elleve sykepleiere, to leger og én brukerrepresentant. Mange arbeider klinisk eller har andre arbeidsoppgaver ute i divisjonene. Halvparten av de ansatte har eller er i ferd med å ta mastergrad eller PhD. Samtlige er grundig skolert i verktøy innenfor kunnskapsbasert praksis. I gjennomsnitt har hvert sykehus i SI 1,5 årsverk fra Avdeling for kunnskapsstøtte. Bidrar vi der vi bør i din divisjon? Ønsker du mer informasjon? Gå inn på og klikk på «Fagressursportalen» i venstremargen! Hva med de SI samarbeider med? Avdelingen skal bidra til at alle 8000 ansatte i divisjonene arbeider kunnskapsbasert i pasientmøtet. Vi er pådrivere for større åpenhet om egen praksis både i SI og nasjonalt. Vi er for mer deling av kunnskapsverktøy mellom fore - takene, med befolkning og kommuner, og har sammen med OUS opprettet et nasjonalt nettverk for å dele mer. Foto: istockphoto 4

5 Bibliotektjenesten Finn kunnskap på sekundet eller fordyp deg i en ledig stund Hva er SIs bibliotektjeneste? Bibliotektjenesten er for alle ansatte i SI. Bibliotekarene tilbyr deg sin kompetanse, og SIs samlinger av bøker, tidsskrifter og data baser. Kanskje trenger du kunnskap å bruke i pasientarbeidet, eller hjelp til å finne artikler du skal bruke i forskning, etter- og videreutdanning? På nettsidene våre finner du tidsskrifter og andre kunnskapsressurser vi har kjøpt til gang til fra forlagene Elsevier, Springer, Wiley og Sage. Mer informasjon om ressur sene finner du på bibliotektjenestens sider på intraog internett. Du kan be oss om undervisning vi kommer gjerne til din avdeling for å presentere bibliotektjenesten og vise hvor - dan du finner tidsskrifter og andre ressurser i fulltekst. Spør oss om hvilke kurs vi tilbyr! Vi forsøker å tilpasse kursene slik at du som deltar lærer nettopp det du trenger. SIs bibliotektjeneste er kjent for sin kompetanse i kunnskapsbasert praksis. Bibliotekarene i SI bemanner følgende sykehus minst to dager i uken: Elverum, Hamar, Lillehammer, Gjøvik, Reinsvoll og Sanderud. Ansatte på enheter uten bibliotekar er like velkomne. Du kan kontakte oss på telefon og e-post, eller bruk kontaktskjemaet på internettsidene våre. Hva kan du få hjelp til? Få et skreddersydd kunnskapsgrunnlag Bestille artikler Søke etter artikler, bøker og annen litteratur Referansehåndtering Hovedbibliotekar (Sanderud): Elin Opheim, telefon bibliotek.sanderud@ sykehuset-innlandet.no Gjøvik: Elin Undeli, telefon [email protected] Hamar: Liv-Elin Hansen, telefon [email protected] Lillehammer: Telefon biblioteket.lillehammer@ sykehuset-innlandet.no Elverum: Endre Aas, telefon [email protected] Alle divisjoner: Monica Stolt Pedersen, tlf monica.stolt.pedersen@ sykehuset-innlandet.no Reinsvoll: Tone Haugom, telefon [email protected] Kurs og opplæring til fagfolk og ledere Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsegget Litteratursøk Elektroniske tidsskrifter Skreddersydde opplegg etter ønske Systematiske søk til bruk i kunnskapsbaserte fagprosedyrer behandlingslinjer veiledende behandlingsplaner Kunnskap er makt men stadig mer av den blir elektronisk (Foto:iStockphoto) 5

6 Elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) Slik gjør du observasjonene dine til gull Hva er EDS? Vil du bruke pasientdokumentasjon til å forbedre kvali - teten på behandling og pleie? Pasientdokumentasjon er å registrere observasjoner og funn når vi behandler og pleier pasienter. EDS angår alle sykepleiere, hjelpepleiere og miljøarbeidere. EDS er integrert i elektronisk pasientjournal, DIPS. Sykepleiere i SI lager generelle, veiledende behandlingsplaner av høy kvalitet, som er felles for alle divi sjoner. De generelle planene skal gjøre det enklere å lage skredder - sydde planer for enkeltpasienter, og gi dem indi vi duell sykepleie som er målrettet, forutsigbar og kon tinuer lig. Det er hovedsakelig sykepleiere lokalt i divisjonene som utvikler planene, veiledet av lokale råd givere. Andre faggrupper deltar også når det er hen sikts messig. De ferdige planene gjelder alle SIs divi sjoner. På sikt er målet mer tverrfaglig dokumentasjon! Vi plan legger en pilot for felles lege- og sykepleiedokumen tasjon høsten I Helse Sør-Øst er SIs EDS-arbeid kjent for å prioritere høy kvalitet på de veiledende behandlingsplanene. Hvorfor? Da ledergruppa i SI i 2007 vedtok å starte opp EDS, var det for å sikre forutsigbar og høy kvalitet på sykepleien. Men det er flere formål: Forenkle arbeidet med pasientdokumentasjon Få til sikker og trygg informasjonsflyt mellom ulike yrkesgrupper Bidra til at alle som bistår pasienten jobber for samme mål Sørge for at sykepleien er i tråd med beste kunnskap Sørge for at sykepleien følger faglige, etiske og juridiske krav Sørge for at pleien pasienten får er skreddersydd og sammenhengende Hva kan jeg få hjelp til? Hjelp til å vurdere om faglige mangler og forbedringer kan møtes med veiledende behandlingsplaner Veiledning til alle som lager og oppdaterer veiledende behandlingsplaner slik at de holder høy kvalitet Hjelp til å vurdere kvaliteten på eksisterende pasientdokumentasjon Opplæring i kunnskapsbasert praksis gjennom praktisk arbeid med de veiledende behandlingsplanene Undervisning og støtte i bruk av EDS, behandlingsplaner og kodeverk. Workshops og repetisjonskurs for fagsykepleiere. Hjelp til å bruke EDS-prosedyrer og dokumenter Opplæring i hvordan du kan bruke EDS og behandlingsplaner i lokalt kvalitetsarbeid Oppdatering og fagdiskusjoner gjennom faste EDSforum og e-læringskurs Alle sykehusene har en ansatt i halv stilling: Konstituert fagleder for EDS: Helene Sundmoen Bjerkestrand helene.bjerkestrand@ sykehuset-innlandet.no Elverum og Hamar: Eivind Stormo, telefon [email protected] Gjøvik: Jan Lorentzen, telefon [email protected] Kongsvinger: Anne Marit Hagen, telefon [email protected] Lillehammer: Hilde Skøien, telefon [email protected] Sanderud: Anite Ovre Dobloug, telefon anita.ovre.dobloug@ sykehuset-innlandet.no Tynset: Hilde Brandsnes, telefon [email protected] Reinsvoll: En stilling står for øyeblikket ubesatt. 6

7 Prosjekt sykepleiefaglige prosedyrer (PSP) Fra prosedyrekaos til orden i SI-sakene Hva er PSP? Har du ønsket deg enkel tilgang til fagprosedyrer du kan stole på? Ledergruppa i SI har vedtatt at sykepleie prose - dyrer i SI skal være felles og opprettet Prosjekt sykepleie - faglige prosedyrer. Prosjektet begynner høsten 2012 og skal gå over to år. Målet er en felles, bruker vennlig samling av sykepleiefaglige prosedyrer med høy kvalitet. Arbeidet skal forbedre teknologi, arbeidsflyt og kvalitetssikring og på sikt gi forbedringer for alle fagprosedyrer i SI. Hvorfor et prosjekt? I dag har divisjonene flere tusen faglige prosedyrer som er uoversiktlige, ofte vanskelige å finne, og av varierende kvalitet. Mange er ikke oppdatert på flere år. Prosedyrene skal være tilgjengelige i Kunnskapsegget, på alle datamaskiner og i DIPS. I fremtiden kan prosedyrene også være tilgjengelige for kommunehelsetjenesten, og for pasienter og pårørende. Ved å ha felles, oppdaterte sykepleiefaglige prosedyrer kan vi sammen: Sikre at pasientene får behandling og pleie som holder høy kvalitet Legge bedre til rette for samhandling Gjøre det lettere for sykehusene å samarbeide Være åpne om vår praksis Hva gjør dere for meg? En liten prosjektgruppe skal bistå divisjonene i arbeidet. Gruppa har ansvar for å: Planlegge og organisere ryddeprosessen for fagprose - dyrene Utrede om SI skal kjøpe et nettbasert oppslagsverk for å støtte ryddeprosessen Bistå divisjonene i å utvikle felles sykepleieprosedyrer som holder høy kvalitet Bistå ansatte i å oppdatere kunnskapsbaserte fagprosedyrer etter at prosjektet er over Bidra til og hente inn fritt tilgjengelige kunnskapsbaser - te fagprosedyrer fra det nasjonale prosedyrenettverket du finner de i høyremargen på helsebiblio teket.no < Utvikle og innføre ny elektronisk løsning for fagprose - dyrer i SI, sammen med Avd. e-helse og IKT, og andre gode krefter. Etablere en nettside for ansatte i alle divisjoner med informasjon om prosjektet Konst. prosjektleder Jette Elsborg Foss, telefon [email protected] Prosjektmedarbeider Birgit Hovde, telefon [email protected] Prosjektmedarbeider Tone Haugom, telefon [email protected] Det ble mye oppmerksomhet da prosedyre-kaoset ble kjent 7

8 FUNN-prosjektet Praksis som tåler nettets lys Hva er FUNN? I FUNN-prosjektet lager engasjerte fagmiljøer i divisjonene kunnskapsbaserte faglige prosedyrer som er felles for alle divisjoner. Til forskjell fra PSP-prosjektet, som kun gjelder sykepleiefaget, omhandler FUNN fagprosedyrer fra alle fagområder, også tverrfaglige. Gruppene får støtte fra prosjektleder i 40 prosent stilling i Avdeling for kunnskapsstøtte. En av bibliotekarene henter inn kunnskapen som trengs. Prosedyrene ansatte i SI lager i FUNN deler vi med hele landet, i et forpliktende nasjonalt nettverk som SI sammen med OUS tok initiativ til. Andre foretak har sluttet seg til i rekordtempo! I nettverket SI er med i får vi nå prosedyrer av høy kvalitet fra en rekke andre foretak. Rundt 35 prose dyrer er utviklet innenfor nettverket og mange flere kommer! Når prosedyrene ligger på internett gir vi fast - leger, kommunehelsetjenesten, pasienter og pårørende innsyn. SI-prosedyrene finner du her: Alle prosedyrene i nettverket finner du her: Fagprosedyrer Ç SI og OUS tok initiativet til deling av fagprosedyrer nasjonalt og opprettet et nettverk. Helsebiblioteket publiserer kvalitetssikrede prosedyrer utviklet innenfor nettverket. Hva kan FUNN bidra med? Du får oppdaterte fagprosedyrer som beskriver god behandling og pleie i tråd med pålitelig kunnskap Oppdaterte fagprosedyrer som beskriver god behandling og pleie i tråd med pålitelig kunnskap Likeverdige tjenester på tvers av divisjonene Økt pasientsikkerhet Enklere å dokumentere at du har gitt god behandling Hva kan du få hjelp til? Innføring i hvordan du kan lage kunnskapsbaserte prosedyrer Bestilling og gjennomgang av litteratursøk Veiledning i kritisk granskning av forskning Veiledning underveis i arbeidsprosessen Hjelp til å lage pasientinformasjon som skal ledsage prosedyren Prosjektleder Jette Elsborg Foss, telefon [email protected] 8

9 Behandlingslinjer Livslinjer fra hjem og tilbake til hjem Hva er behandlingslinjer? Har du opplevd at pasientens reise gjennom helse - tjenesten ble lite effektiv? Behandlingslinjer er nettbaserte verktøy du kan bruke når du vil sørge for bedre pasientflyt og samhandling. Linjene beskriver hva som er god praksis, og hva divisjonene forventer av de som er involvert i pasienten. Behandlingslinjer (BHL) er en stor satsning som involverer alle foretak i hele Helse Sør-Øst. Høgskoler, kommuner og fylkesmenn er involvert. SI-linjene finner du under en egen knapp på sykehuset-innlandet.no. I Helse Sør-Øst er SI kjent for å lage kunnskapsbaserte behandlingslinjer og for at vi prioriterer å involvere kommunene. Hvilke linjer fins? SIs divisjoner har nå felles linjer for kols ADHD hos barn og unge strabisme (skjeling) hos barn og unge ECT akutt delirium hos eldre demens sped- og småbarn av foreldre med rusproblemer eller psykiske vansker, og gravide med rusproblemer eller psykiske vansker helse- og sosialtjenestelovens kapittel 9 (bruk av tvang overfor psykisk utviklingshemmede). Hva slags nytte kan jeg ha av behandlingslinjer? Være trygg på at jeg følger beste praksis som er bestemt for alle divisjoner Linjene gir rask tilgang til pålitelig og dokumentert informasjon Linjene inkluderer prosedyrer og behandlingsplaner slik at alt henger godt sammen Ta kontakt med det relevante fagrådet dersom du ønsker å bidra til en behandlingslinje Hva kan jeg få hjelp til? Støtte i hele prosessen fra idé til ferdig linje Litteratursøk fra bibliotektjenesten Bistand til å utvikle prosedyrer og veiledende behandlingsplaner inkludert i linja Hjelp til å få med brukerrepresentanter og kommuner Støtte til implementering og evaluering Divisjonene deler i dag på 0,9 årsverk satt av til å bistå grupper som utvikler og oppdaterer behandlingslinjer. Flere fagmiljøer utvikler nye behandlingslinjer. Hvorfor behandlingslinjer? Tydeliggjør roller og oppgaver for alle involverte i hele pasientforløpet Gjør det enklere å samhandle og være koordinerte på tvers av yrker og helsenivåer Kvalitetssikrer arbeidet Gir mer effektiv bruk av ressurser Forbedrer rutinene for henvisning Reduserer tiden fra henvisning til undersøkelse Gir færre strykninger fra operasjonsprogram Kan bidra til dedikerte operasjonsdager Utgangspunkt for å kartlegge, planlegge og heve kompetanse Du kan laste ned behandlingslinjer som app på mobilen eller ipaden. Prosessleder Grethe Hvithammer, telefon grethe.hvithammer@ sykehuset-innlandet.no Prosessveileder Ingeborg Granlund Klundby, telefon ingeborg.klundby@ sykehuset-innlandet.no 9

10 Fagressurser og retningslinjer Lete internasjonalt bruke lokalt Hva er Fagressursportalen? I venstremargen på ligger Fagressursportalen, som er Sykehuset Innlandets faglige nettside for helsepersonell i Hedmark og Oppland. Hva får jeg? På nettsiden får du råd og veiledning i å finne og bruke oppdatert kunnskap. Nettsidene viser hva SI gjør på fokusområdet kunnskapsbasert praksis, og hvordan du kan få hjelp. Retningslinjer Bibliotekar Hanne Elise Rustlie [email protected] Hva er en retningslinje? Har du vært usikker på hva som er den beste behandlingen for en pasient? Retningslinjer er systematisk utviklede anbefalinger. De skal støtte både helsepersonell og pasienter i behandling og pleie av den enkelte. Det er Helsedirektoratet som har ansvaret for nasjonale retningslinjer. Hvorfor bruke nasjonale retningslinjer? Av og til varierer praksis på et område mye, andre ganger er det store mangler i tilbudet på tross av at vi har kunnskap om bedre praksis. Pasienter som har sjeldne tilstan - der eller som ikke har vært prioritert kan få bedre hjelp, når vi tar i bruk gode anbefalinger. Helse Sør-Øst har bedt SI og andre foretak om å ta i bruk de nasjonale retningslinjene. Hvordan kan du og dine få hjelp til å bruke retningslinjene? Du kan be oss finne ut om det fins retningslinjer som svarer på et faglig spørsmål Du kan få hjelp til å finne nasjonale, skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer Fagressursportalen inneholder en enkel håndbok i implementering Mini-HTA Tone Haugom, telefon [email protected] Hva er mini-hta? Har du vært i tvil om en ny behandlingsform er verdt prisen, eller om den passer lokalt? Mini-HTA er en forkortelse for health technology assessment er en metode som skal gjøre det lettere å ta gode beslutninger når vi lurer på om en ny behandlingsmetode skal innføres. Verktøyet gjør det mulig systematisk å vurdere effekten, sikkerheten og kostnadene før divisjonene innfører tiltaket. Mini-HTA innføres etter planen i Helse Sør-Øst høsten Meld aktuelle temaer for mini-hta til: Tone Haugom, telefon [email protected] Retningslinjer og mini-hta gjør det lettere å ta gode valg. (Foto:iStockphoto) 10

11 EviCare Pasientjournal med nogo attåt Hva er EviCare? Har du noen gang ønsket deg kunnskapsstøtte direkte i pasientjournalen? EviCare er et forsknings- og innovasjonsprosjekt som skal gi kunnskapsbaserte anbefalinger som hjelper deg som tar beslutninger, i pasientmøtet. Forkortelsen står for «Evidence-based guidelines as decision support at the point of care». SI ved administrerende direktør eier programmet. Det skal gi nyttige, elektroniske verktøy, fem doktorgrader og en bunke vitenskapelige publikasjoner. De praktiske verktøyene er viktigst! I tillegg til SI deltar NTNU, DIPS og Nasjonalt kunnskapssenter. Prosjektet får økonomisk støtte fra Norges forskningsråd og er et av landets største forsknings pro - gram mer innenfor klinisk beslutningsstøtte. Hvorfor? For å ta gode beslutninger sammen med pasienten, må vi ha pålitelig kunnskap. Men det er ikke nok at den er pålitelig, i tillegg må kunnskapen være der når vi trenger den, der hvor vi trenger den, og slik at den passer med enkeltpasienten. Det betyr at kunnskapen må finnes i pasientjournalen, og i en kortere fasong enn vitenskape - lige artikler eller retningslinjer. Hva gjør dere for meg? SI deltar i EviCare med doktorgradsstipendiat og veileder. De skal finne ut hvordan vi best mulig kan presentere kunnskapsbaserte, faglige anbefalinger, sammen med informasjon om den enkelte pasient, inne i pasientjournalen. Målet er å sette helsepersonell i stand til å ta kunnskapsbaserte beslutninger i pasientmøtet. Våren 2013 skal prosjektet etter planen sørge for at den nye beslutningsstøtten er tilgjengelig i norske sykehus og kan testes ut. Hva kan jeg få? Nye hjelpemidler for å hjelpe enkeltpasienter, når prosjektet er ferdig Ny kunnskap om beslutningsstøtte Mulighet til å delta i utprøving av dette og andre verktøy som SI utvikler Gjøvik / alle divisjoner Per Olav Vandvik [email protected] PhD-stipendiat er Linn Brandt på Gjøvik. Målet for EviCare-prosjektet er å bringe frisk kunnskap helt frem til pasientmøtet (Foto: istockphoto) 11

12 Kunnskapsegget Når toppen teller Hva er Kunnskapsegget? Vil du slippe å lete på mange ulike nettsider etter kunnskap? Kunnskapsegget er en søkemotor som samler mange kunnskapskilder på ett sted. På øverste nivå i Egget ligger fagprose dyrer og behandlingslinjer som er felles for alle divi sjoner i SI. Foreløpig er det et beskjedent antall, men flere kommer. På neste nivå i Egget finner du kunnskapsbaserte oppslagsverk. På hylle tre og fire ligger oppsummeringer av forskning, vei ledere og retningslinjer. Nederst i Egget ligger vitenskapelige artikler som ikke er kvalitetsvurdert. Jo høyere opp i Egget desto mer lettlest, pålitelig og relevant! Hvorfor et Egg? Kunnskapen du trenger for å gjøre en god jobb ligger i stadig større grad på nettet. På sykehusets intranett, Helsebiblioteket, eller på SIs nettsider. Det er ikke bare én jungel det er flere! Ideen bak Egget er å samle alt, og sørge for at det mest relevante, pålite lige og lettleste ligger øverst. Finner du ikke svar på øverste nivå, prøver du nivået under. Egget er populært og har fått innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst. Målet er å ta Egget i bruk i hele regionen. Utviklerne lager nå fjerde versjon av Kunnskapsegget. Hva får jeg? Mulighet til å finne svar på spørsmål Du kan bruke Kunnskapsegget.no når du vil, hvor du vil, på hvilken måte du vil! Mulighet til å gi respons om hva vi bør forbedre Du kan tipse oss om andre kunnskapskilder du vil ha med i Egget Du kan melde deg som utprøver Nettredaktør i SI, kommunikasjonsavdelingen Geir Kristian Lund [email protected] Bibliotekar på Elverum Endre Aas [email protected] Kunnskapsegget bygger på den såkalte 6S-modellen (Haynes RB, 2009 norsk oversettelse Eiring Ø, 2009) 12

13 Om kunnskapsbasert praksis i SIs divisjoner Kunnskapsbasert praksis starter med faglig tvil, faglige mangler og faglige spørsmål. Du kan melde tvil, mangler og spørsmål direkte til de ansatte som er nevnt i denne brosjyren. Kunnskapsbasert praksis er ulike former for kvalitetsarbeid som alle benytter den samme grunnleggende modellen. Trekløveret har vært et mål for pasientarbeidet i divi sjon - ene siden 2005 og er godt kjent av mange: sammen med pasienten. Og det er å benytte sine egne erfaringer, evne til å skape en god relasjon, og sin menneskekunnskap. De aller fleste er enige i at kunnskap fra de tre kildene er viktige, men hva betyr det konkret? I alle divisjoner viser ildsjeler hva kunnskapsbasert praksis kan være. Flere av tilnærmingene de bruker er internasjonale, andre har vi i SI utviklet selv. Mange ansatte har lært seg å bruke sirkelen. Sirkel-metoden kan være krevende, dersom hver enkelt skal finne og evaluere all kunnskapen selv. Ansatte i Avdeling for kunnskapsstøtte har derfor utviklet ulike «snarveier». Du slipper både å lete og kritisk vurdere når du benytter SIs Kunnskapsbaserte fagprosedyrer Kunnskapsbaserte, veiledende behandlingsplaner Kunnskapsbaserte behandlingslinjer Kunnskapsegget, som presenterer de «raskeste» kunnskapskildene øverst Raske litteratursøk fra bibliotektjenesten Å jobbe kunnskapsbasert er å bruke kunnskap fra tre likeverdige kilder: Pasienten du har foran deg, din egen erfaring og internasjonal forskningskunnskap. Målet er bedre faglig praksis! Å jobbe kunnskapsbasert er å velge de beste blant millioner av forskningsartikler fra hele verden som sitt kunnskapsgrunnlag. Det er å være lydhør overfor pasien - tens kunnskaper og preferanser, og ta gode beslutninger Men å reflektere er fortsatt nødvendig! For å bruke snar - veiene på en god måte trengs grunnleggende kunnskaper om kunnskapsbasert praksis. Internasjonalt fins det nyttige virkemidler som ingen i SIs divisjoner har tatt i bruk enda. Et eksempel er beslutningsverktøy for pasienter. Slike verktøy hjelper helsepersonell og pasienter til å ta gode valg sammen, ved systematisk å sammenligne alle alternativer etter samme kriterier. De kriteriene som er viktigst for pasienten, teller mest. Hva blir resultatet? En praksis som ikke bare handler om kunnskap, men i like stor grad pasientens preferanser. Avdeling for kunnskapsstøtte kan gi tips til ansatte som ønsker å prøve ut nye tilnærminger for å forbedre praksis. 13

14 Spørsmål og svar Er kunnskapsbasert praksis vanskelig? Noe er lett, og noe er mer utfordrende. Har du et faglig spørsmål, tvil eller en mangel du vil gripe fatt i, så kan vi hjelpe deg med fortsettelsen. Verktøy for kunnskapsbasert praksis, hva er det? De viktigste praktiske verktøyene for ansatte er kunnskapsbaserte prosedyrer, behandlingsplaner og behandlingslinjer. «Sirkelen» er en metode helsepersonell kan benytte for å jobbe kunnskapsbasert. Du kan også benytte hjelpemidler for implementering. Et sentralt hjelpemiddel for ansatte i Avdeling for kunnskapsstøtte er AGREE-verktøyet, som er en internasjonal metode for å lage gode faglige anbefalinger. Vi benytter 6S-modellen for å finne kortfattet, relevant og pålitelig kunnskap. GRADE hjelper oss å vurdere forskning og lage anbefalinger. Hva er sammenhengen mellom Avdeling for kunnskapsstøtte og Stab helse? Avdeling for kunnskapsstøtte er en av fire avdelinger i Stab helse, som ledes av fagdirektør. Vi ønsker et tettere og bedre samarbeid i staben og inviterer nå systematisk andre for å samordne. Fra tidligere har vi et godt og produktivt samarbeid med Avdeling for ehelse og IKT og andre i stabene. Avdelingen har ikke hovedansvar for områder som samhandling og pasientsikkerhet i divisjonene, men bidrar indirekte også her. Hvordan henger kunnskapsbasert praksis sammen med andre tiltak som skal gi bedre kvalitet? Nasjonal helse- og omsorgsplan oppsummerer virkemidler for en mer kunnskapsbasert praksis: «Utdanning, kompe - tanseutvikling, forskning, innovasjon, kunnskapsoppsummeringer, bruk av teknologi, kvalitetssystemer og ledelse er sentrale virkemidler for en kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste». Helse Sør-Øst har også klare forventninger: kunnskapsbasert praksis, samhandling, kvalitetsforbedringsarbeid, pasientsikkerhet, tilgang til kunnskapskilder, måling av kliniske resultater og behandlingslinjer må henge godt sammen, og ha samme mål: Reell forbedring av klinisk praksis. Hva er forskjellen på kunnskapsbasert praksis og forskning? Både mål og midler er forskjellige. Mens kunnskapsbasert praksis har bedre helsehjelp til pasientene som mål, har forskning som mål å finne ny kunnskap. Mens kunnskapsbasert praksis benytter ulike rammeverk for å finne og bruke kunnskap, bruker forskning vitenskapelig metode. Kunnskapsbasert praksis er et eget fagfelt. Er forskning særlig viktig i kunnskapsbasert praksis? Tidligere mente noen at forskning skulle dominere i kunnskapsbasert praksis. Modellen vi jobber etter i SIs divi sjon - er er ikke slik! Her er pasientens kunnskap likeverdig, og det er pasientens preferanser som bør være avgjørende i valgsituasjoner. Hvilken plass har faglig erfaring? SI har kloke og varme fagfolk med erfaring og kompe - tanse vi har stor respekt for. Mange ansatte i Avdeling for kunnskapsstøtte har direkte pasientarbeid og kjenner travelheten i sengeposter og poliklinikker jevnlig på krop - pen. Vi vet at ingenting kan erstatte erfaring og vår rolle er å støtte opp under det gode arbeidet du gjør. Hvilken plass har pasientene? Pasientene er årsaken til at avdelingen eksisterer. Vi skal bidra til bedre faglig praksis gjennom å legge til rette for og støtte de ansatte i divisjonene. Avdelingen har god kontakt med Lærings- og mestringssenteret i SI, og med brukerrepresentanter i ulike sammenhenger. Vi tok initia - tiv til og bidrar i prosjektet Helseinfo via folkebibliotek. Høsten 2012 vil vi gjøre divisjonenes satsning på kunnskapsbasert praksis kjent i brukerorganisasjonene. 14

15 Månedens kunnskapsblomst Honnør fra direktørene Hver måned deles Månedens kunnskapsblomst ut i en av SIs divisjoner. Blomsten går til ansatte som har utmerket seg innenfor kunnskapsbasert praksis. Prisen er innstiftet av adm. dir. Morten Lang-Ree. Det er divisjonsdirektørene som velger mellom gode kandidater og som deler ut prisen. Noen divisjoner markerer med egen kunnskapskake. Månedens kunnskapsblomst på Kongsvinger. Månedens kunnskapsblomst i Divisjon hab/rehab. Tar kunnskap på alvor: Fra et vaktrom på Tynset. Månedens kunnskapsblomst på Tynset. Lokalpressen sikrer seg et blinkskudd. 15

16 Sykehuset Innlandet vi er der når du trenger oss. Sykehuset Innlandet HF har ansvar for å tilby spesialist helsetjenester til befolkningen i Hedmark og Oppland med ca innbyggere i 48 kommuner. Foretaket har også ansvar for Nes kommune i Akershus og delvis for området Røros/ Holtålen i Sør-Trøndelag. SI har om lag pasientkontakter pr år og er daglig i kontakt med primærhelsetjenesten i de 48 kommunene i Hedmark og Oppland. Pb. 104, 2381 Brumunddal Telefon Føtrykk og print: Sykehuset Innlandet. Foto: Helse Sør-Øst.