Skaper resultater gjennom samhandling ØKONOMIPLAN RIGGET FOR FREMTIDEN FORSLAG

Transkript

1 Skaper resultater gjennom samhandling ØKONOMIPLAN RIGGET FOR FREMTIDEN FORSLAG

2 Innhold 1 FORSLAG TIL VEDTAK INNLEDNING MÅL Et sterkt og bærekraftig Buskerud med evne til endring Mål for perioden SEKTORENES PLANER OG BUDSJETT Sektorovergripende prioriteringer Sektorovergripende utviklingsmidler Utdanning Utvikling Samferdsel Sentraladministrasjonen - fellesutgifter Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Økonomiske rammebetingelser, prioriteringer og endringer Økonomiske hovedoversikter Investeringsbudsjett Selskaper med krav til økonomisk avkastning VEDLEGG Budsjettreglement Reglement for finans- og gjeldsforvaltning Klima- og miljøfond en beskrivelse Nøkkeltall Mulige budsjettiltak som ikke er foreslått Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften Økonomiske sammendragstabeller Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 1 av 91

3 1 Forslag til vedtak Fylkesrådmannen foreslår at fylkesutvalget innbyr fylkestinget til å gjøre et slikt vedtak: 1. Budsjett for vedtas med slike rammer: Driftsbudsjett Regnskap Årsbud. Forslag til Forslag til Forslag til Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2018-priser) (justert) ramme for ramme for ramme for ramme for Fylkesskatt 1630,3 1643,0 1721,5 1725,0 1728,4 1731,9 Rammetilskudd 1244,7 1271,7 1294,1 1296,7 1299,3 1301,9 SUM DRIFTSINNTEKTER 2875,1 2914,7 3015,6 3021,7 3027,7 3033,8 Netto driftsutgifter 1) Sentraladministrasjon - fellesutgifter 237,2 280,8 263,2 264,5 256,5 255,8 Utdanning 1534,8 1486,1 1448,1 1440,4 1460,3 1481,6 Tannhelseforetak 126,9 115,9 118,7 118,2 117,2 117,2 Utviklingsavdelingen 151,8 149,5 144,3 146,6 146,1 146,1 Samferdsel Avdeling 11,4 13,5 11,5 11,5 11,5 11,5 Kollektivtransport 391,3 403,3 418,7 429,1 412,3 412,3 Fylkesveger 403,8 338,3 339,9 339,9 339,9 339,9 Pensjon (reg.premie og premieavvik) 13,5 40,0 31,3 31,3 31,3 31,3 NETTO DRIFTSUTGIFTER 2870,9 2827,4 2775,8 2781,4 2775,0 2795,7 Renteutgifter 75,9 80,2 76,8 84,6 92,0 111,9 Renteinntekter 21,8 15,0 11,0 13,0 15,0 16,0 Renterefusjon skoleanlegg 3,3 3,5 2,5 3,0 3,3 3,4 Renterefusjon fylkesveger 8,9 10,1 8,5 10,9 12,7 14,3 Aksjeutbytte Vardar AS 88,4 0,0 60,0 30,0 30,0 30,0 Salg av kraft 5,7 4,0 1,0 1,0 1,0 1,0 Renter Vardar AS 14,8 15,3 14,1 15,2 15,2 15,2 Utviklingsmidler fra Vardar AS 6,2 6,4 5,9 6,4 6,4 6,4 Avdrag 108,5 125,0 131,1 130,4 144,7 154,5 Avdrag - ny kommunelov 0,0 0,0 20,0 20,0 20,0 Tilbakebetaling av forskutterte veger 33,1 0,0 0,0 0,0 0,0 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 2906,1 3011,3 2880,6 2937,0 2948,2 2995,8 Motpost avskrivninger 186,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsatt realvekst 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 NETTO DRIFTSRESULTAT 155,8-96,6 135,0 84,6 79,5 38,0 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) 52,9 6,6 5,8-19,7 22,6 Interne finansieringstransaksjoner 3,2 1,3 0,2 2,6 0,9 3,0 Overført fra året før 128,5 111,0 0,0 0,0 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 230,5 68,6 141,8 93,0 60,7 63,6 Overføres investering 119,4 68,6 141,8 93,0 60,7 63,6 IKKE DISPONERT 111,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Driftsfond Ordinært 112,3 140,0 133,4 127,6 147,3 124,7 - Veger 13,6 Sum driftsfond 125,9 140,0 133,4 127,6 147,3 124,7 Nto driftsresultat i % av frie inntekter 5,4 % -3,3 % 4,5 % 2,8 % 2,6 % 1,3 % Driftsfond i % av frie inntekter 4,4 % 4,8 % 4,4 % 4,2 % 4,9 % 4,1 % Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 2 av 91

4 Investeringsbudsjett Beløp i 1000 kr (ekskl mva) VIRKSO MHET FO RMÅL SENTRALADMINISTRASJONEN BEH. AV IKT felles infrastruktur FRÅD Elevpc-er FRÅD Visma Flyt Skole FRÅD Egenkapital Buskerud fylkeskommune pensjonskasse Alle bygg Oppgradering/inneklima FRÅD Solcellepanel FRÅD Alle bygg Effektiviseringstiltak HUU Sum - fellesprosjekter og stab UTDANNING Alle skoler Særlig kostnadskrevende utstyr HUU Fagskolen Tinius OlseUtstyr Fagskolen FRÅD Alle skoler Utstyr/inventar nybygg/ombygg FRÅD Alle skoler Tilpasning av undervisningslokaler HUU Nytt sykehus - undervisning - prosjektering FT Hønefoss vgs Utbygging Ferdig Åssiden vgs Hus B og E - rehabilitering Ferdig Rosthaug vgs Rehab. undervisningsbygg Ferdig Rosthaug vgs Verksted/lager/garasjer HUU Rosthaug vgs Internat. Bevilging Ferdig Strømsø vgs Temaskole FT Ringerike vgs Utvidelse/nybygg FT Kongsberg vgs Samlokalisering FT Strømsø vgs Elevtallsvekst FT Lier vgs Elevtallsvekst FT Røyken/Hurum Utvidelse/elevtallsvekst FT Alle bygg HMS FRÅD Alle bygg Omrokkering FRÅD Skolebygg Prisjustering FU Sum - prosjekter utdanning TANNHELSEFORETAKET Til foretakets disposisjon St yret Sum tannhelse SAMFERDSEL Samferdselssektoren Fylkesveger HUS Investeringer m/renterefusjonsordning Sum - prosjekter samferdsel TOTALSUM FINANSIERING Elevrefusjoner - elevpc Bruk av lånemidler opptatt tidligere år Salg av Ramfoss (salgssum utover budsjett 2017) Bruk av kapitalfond Overført fra driften Låneopptak Gjeld pr Det vises til obligatoriske oversikter 1a, b og 2a, b i vedlegget, ihht 6 i forskrift om årsbudsjett. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 3 av 91

5 2. Fylkestinget vedtar mål beskrevet i økonomiplanen kapittel 3 og Hovedutvalgene vedtar ytterligere fordeling av budsjettrammene. For sentraladministrasjonen gis denne fullmakten til fylkesrådmannen med unntak av bevilgninger til politisk aktivitet, som styres av fylkesutvalget. Hovedutvalgene kan ikke vedta økt aktivitet med virkning for kommende år som ikke har dekning innenfor langtidsbudsjettet ihht budsjettvedtaket. Netto endring i rammene i økonomiplanen vurderes i hovedsak av fylkestinget i sakene om disponering av regnskap (april), revidert økonomiplan (juni) og 2. tertialrapport (oktober). 4. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes til den maksimalsats som følger av Stortingets behandling. 5. For Tannhelseforetaket i Buskerud FKF stilles budsjettramme til disposisjon i hht vedtakets pkt 1. Bestilling av tjenester fremgår av tannhelseforetakets egen økonomiplan som behandles av fylkestinget. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 4 av 91

6 2 Innledning Årets budsjettforslag viser at det de siste årene har vært jobbet godt med økonomien i Buskerud fylkeskommune. De utfordringer vi sto ovenfor ved de to forrige budsjettbehandlinger er løst, og økonomistyringen er god. Fylkesrådmannen vil i denne forbindelse berømme de mange ansatte som har vært gjennom en krevende omstilling. Deres innsats gir økt forutsigbarhet og trygghet for fremtiden. Det er fortsatt nødvendig å holde en stram linje i den daglige driften for å sikre midler bl.a. til investeringer i skoler og økt satsing på samarbeid skole / arbeidsliv. Dette er viktig for å sikre velferden i Buskerud i fremtiden, og det er godt å se at vi nå har rom for å øke fokuset på dette. Budsjettet viderefører fjorårets tydelig prioritering av følgende områder: 1) Satsing på yrkesrettet opplæring og samhandling med arbeidslivet knyttet til utdanning 2) Sikre elevgrupper som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet 3) Opprettholde et bredt skoletilbud i distriktene 4) En opprusting av undervisningsbyggene til de videregående skolene 5) Understøttelse av «det grønne skiftet» Fremtidig inntektsvekst i budsjettet er nedjustert vesentlig som tilpasning til Regjeringens tydelige prioritering av primærkommunene fremfor fylkeskommunene i noen år fremover. Statsbudsjettet gav oss også noen uventede utfordringer i innspurten på budsjettarbeidet. Dette er særlig synlig på to områder: - Rentekompensasjonsordningen for investeringer i fylkesveier ble ikke videreført for nye prosjekter. Buskerud fylkeskommune hadde regnet med å bruke årlig 92 mill. kr på dette hvert år. Merbelastningen på budsjettet ved denne omleggingen blir ca. 8 mill. kr. i slutten av perioden. - Midler fylkeskommunen får fra staten til næringsutvikling reduseres vesentlig. Særlig gjelder dette de ikke øremerkede midler som reelt reduseres med over 70 % i tillegg til de vesentlige kutt som ble gjort i fjor. Fylkesrådmannen ser det som nødvendig at fylkeskommunen fra sitt basisbudsjett kompenserer en del av disse bortfallene, men har ikke funnet midler til å erstatte alt det som Buskerudsamfunnet på denne måten mister i forslaget til statsbudsjett. Det faktum at fylkeskommunen i innspurten på budsjettet måtte finne noe midler til disse områdene, bidrar til at budsjettet ble noe strammere på andre områder enn det vi hadde planlagt, men det er ingen dramatikk i dette. Nytekning i dag gir trygghet i fremtiden Undersøkelser viser at så mange som 50% av dagens yrker er vesentlig redusert eller borte om 20 år. Samtidig står vi foran en stor eldrebølge. For å sikre arbeidsplasser og velferd i Buskerud i fremtiden må vi derfor foreta tydelige prioriteringer: Utdanne arbeidstakere som har en fremtidsrettet kompetanse koblet opp mot arbeidslivets behov Midlene til samarbeid skole / næringsliv økes fra 3 mill kr til 6 mill kr og deretter 9 mill kr. Fagskolen Tinius Olsen prioriteres med en varig styrking på 3,7 mill kr fra 2018 i tillegg til økt utstyrsbevilgning. Buskerud bruker med dette nær 10 mill kr mer på drift av Fagskolen Tinius Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 5 av 91

7 Olsen enn hva tilskuddet fra staten gir. Dette er viktig for å sikre næringslivet i Buskerud tilgang til relevant og fremtidsrettet arbeidskraft. Rammen for investering i kostnadskrevende utstyr økes. På denne måten sikrer vi at flere elever får opplæring på moderne teknisk utstyr. Samarbeidet skole / landbruksnæring styrkes ved at grønt fagsenter på Rosthaug videregående skole gis en fast basisfinansiering, og at internatet på Rosthaug utvides fra 40 til 60 plasser. Det settes av midler til å legge en videregående skole for helsefag i direkte tilknytning til det nye sykehuset i Drammen. Dette er viktig for å sikre økt rekruttering til helsesektoren som i fremtiden vil trenge mye arbeidskraft. Prosjekt med å etablere skole for kunst og arkitektur på Strømsø føres videre. Her er det alt etablert lokaler for kunstnere, og skolen vil legge til rette for knoppskytingsbedrifter og økt verdiskapning. Fjorårets store satsing på midler til flere lærlinger videreføres. Antall løpende lærekontrakter vil ligge på ca Sikre høy yrkesdeltakelse Prosjekter knyttet til samarbeid skole / arbeidsliv har vist seg svært nyttig og målrettet mot en del elevgrupper som står i fare for å falle utenfor. Det er derfor satt av midler til å styrke dette arbeidet. Lærlingeordningene videreføres på høyt nivå. Ung Invest AIB er et unikt og anerkjent tilbud utviklet i Buskerud. Tilbudet kan vise til gode resultater med å utvikle ungdom som står i fare for å falle utenfor utdanning og yrkesliv. Tilbudet er vår største ikke lovpålagte aktivitet, og fylkesrådmannen har derfor foretatt en tydelig prioritering ved å videreføre dette tilbudet. Opprettholdelse av et bredt skoletilbud i distriktene Det koster å ha et desentralisert undervisningstilbud. Våre tre skoler i Numedal og Hallingdal har over tid et synkende elevgrunnlag. Fylkesrådmannen mener at disse tre skolene er våre viktigste distriktspolitiske virkemidler, og legger vekt på å opprettholde disse skolene med et godt utvalg av utdanningsprogram. En opprusting av undervisningsbyggene til de videregående skolene Skoleinvesteringsplanen som ble vedtatt sist år følges opp og fremdriften går som planlagt. I tillegg til planen settes det nå av midler til utvidelse av internatet på Rosthaug vgs., og midler til å bygge videregående skole sammen med nytt sykehus (ferdigstillelse 2024). Det økte nivået på vedlikehold videreføres. Understøttelse av «det grønne skiftet» Det opprettholdes et godt busstilbud på tross av en utfordrende økonomi Over 70% av bussreisene foretas med biodrivstoff i Midlene til dette videreføres. Strekningen Drammen-Mjøndalen blir etablert i vinter som Norges første busslinje med elektriske busser. Det settes av midler til å starte regulær trafikk med førerløse busser på Kongsberg i Med dette vil Buskerud markere seg som et ledende fylke i det grønne skiftet. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 6 av 91

8 Viken Buskerud vil fra 2020 inngå i Viken fylke. Dette budsjett er derfor det siste som fremlegges uten vesentlig påvirkning fra den kommende regionreformen. Budsjettet viser god kontroll og styring inn mot regionreformen. Det er satt av 7 mill kr i 2018 og 2019 i omstillingsmidler i forbindelse med regionreformen, i tillegg til de 45 mill kr de tre involverte fylkeskommunene får fra staten. Fylkesrådmannen er usikker på om dette er tilstrekkelig, ikke minst på grunn av kostnader ved fusjon og oppgradering av IKT-systemene. Vi vil derfor komme tilbake til en mer detaljert fremstilling av overgangsøkonomien i forbindelse med revidert økonomiplan i juni Administrative ressurser til etablering av Viken. Etableringen av region Viken vil kreve vesentlige administrative ressurser i Dette vil igjen redusere den interne kapasiteten til nye utredninger, saksfremlegg o.l. Ambisjons- og aktivitetsnivået i allerede igangsatte prosjekter og tiltak må også vurderes kritisk ut ifra samme perspektiv. Spesielt gjelder dette kapasiteten til ledere og tillitsvalgte/vernetjeneste. Samtidig vil effekten av nye tiltak / nye utredninger internt i Buskerud ha svært begrenset effekt da de knapt nok vil kunne implementeres før region Viken er operativ med felles systemer. Avkastning fra Vardar AS Det har de siste årene vært en del turbulens i økonomien grunnet utbyttenivå fra Vardar. Det har vært viktig og riktig for selskapets langsiktige posisjon at fylkeskommunen i 2017 ikke tok ut utbytte. Det er jobbet bra internt i selskapet, og utbytte vil komme fra 2018, men på et lavere nivå enn tidligere toppår. For å unngå fremtidig turbulens i driftsøkonomien som det vi opplevde i 2017, har vi i dette budsjettet ikke tatt inn utbytte fra Vardar i drift. Alle fremtidige utbytter er beregnet å gå til investeringer. Det gjelder bl.a. ny videregående skole i nytt sykehus, utvidet internat på Rosthaug videregående skole, og egenfinansiering av skoleprosjekter bl.a. på Kongsberg og Ringerike. Tidligere vedtatte omstillinger Buskerud fylkeskommune har gjennomført betydelige innsparinger de siste to årene. Dette har vært krevende for mange ansatte, og fylkesrådmannen vil gi de ansatte ros for å ha taklet denne omstillingen. Tidligere vedtatte omstillinger og innsparinger er hittil gjennomført etter planen. Fylkesrådmannen ser imidlertid at noen innsparingstiltak som skulle gi ytterligere effekt i 2018 kan bli krevende for skolene. Dette skyldes at enkelte innsparinger som ble fremmet og vedtatt under budsjettbehandling for 2017 i praksis har brukt opp samme innsparingsmuligheten to ganger. Noe av dette kan i år og neste år løses med engangstiltak, men det foreslås å øke utdanningssektorens ramme med 7 mill. kr. fra 2018 slik at situasjonen ikke blir unødvendig utfordrende. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 7 av 91

9 Risiko Fylkesrådmannen har ikke kunnet ta høyde for all risiko forbundet med fremtidig økonomisk planlegging. Særlige risikoområder og håndteringen av disse fremkommer i tabellen under. Risikomomenter Anslag på frie inntekter og vekst i årene fremover Pågående innsparingsprogrammer Pensjonskostnader Gjeldsvekst og rentenivå Økt minimumsavdrag Utbytter fra Vardar AS Volum på tjenester Kommentar Fylkesrådmannen har redusert fremtidig realvekst i frie inntekter fra 1,0 % til 0,2% i langtidsbudsjettet, basert på signaler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kommunene har de største demografiske utfordringene fremover og vil bli prioritert. Arbeidet med innsparing og omstilling går så langt etter planen, men det er usikkerhet knyttet til faktisk måloppnåelse i 2018 på noen områder, særlig innenfor utdanning. Utdanningssektorens ramme styrkes med 7 mill kr hvert år uten binding. I tillegg vises til tidligere ubrukt omstillingsbevilgning på 10 mill kr. Det er budsjettert med økt ordinær premie til Statens pensjonskasse og Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse. Dette er dekt inn med tilsvarende økning i premieavvik. Det er usikkerhet knyttet til denne finansieringsforutsetningen, særlig utover i planperioden. Buskerud fylkeskommune begynner å få en høy gjeld pr innbygger ifht eksempelvis Akershus og Østfold. Gjelden er en konsekvens av stor satsing på skoler, veg og utstyr. Gjeldsveksten fortsetter i økonomiplanperioden som en følge av fullføring av skoleinvesteringsplanen. Planen er fullfinansiert i vår økonomiplan, men fylkeskommunen tåler ikke vesentlig økning av rentenivå før det får større konsekvenser for driften. Derfor må total investeringsramme betraktes som en øvre ramme. Rentenivået er fortsatt svært lavt. Fylkesrådmannen utnytter dette, men sikrer seg også delvis mot fremtidig renteøkninger. Det er lagt inn økt rente med totalt 0,9%- poeng i planperioden. I tillegg reduseres refinansieringsrisiko ved å øke andelen obligasjonslån/langsiktig finansiering. Disse har en høyere rente. Ved 1% renteoppgang vil årlig rentekostnader øke med ca 24 mill kr i 2018, økende til 34 mill kr i Ny kommunelov er til behandling i Regjeringen etter høringsrunde. Det forventes økt krav til minimumsavdrag på mill kr. Fylkesrådmannen har foreslått økt avdragsbudsjett på 20 mill kr fra Fylkesrådmannen vil se på budsjettet på nytt når nye regler er vedtatt. Det er budsjettert med økte utbytter fra Vardar. Økningen er ikke disponert til ordinær drift på sektorene, men brukt til å øke egenfinansieringen i investeringsbudsjettet, økt avdragsbudsjett og noen nye investeringer. De to første årene er det ingen tegn i demografisk utvikling som tilsier behov for betydelig volumvekst på våre tjenester. Tidligere er det lagt inn budsjettøkning på Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 8 av 91

10 utdanning knyttet til planlagt elevvekst i 2020/2021; til sammen 45 mill kr i Tannhelsetjenesten opplever en jevn vekst i aldersgruppen 0-18 år, men beløpsmessig er dette håndterbart. Det er usikkerhet ved fremtidig kostnader til fagopplæring, gjesteelever, voksenopplæring og elever i sosialmedisinske institusjoner. Det er knyttet risiko til eksterne markedsforhold for Brakar AS; herunder indeksregulering av lønn, drivstoff og konsumprisutvikling. Anslag på investeringsprosjekter Det er ikke inngått ny avtale om belønningsmidler for Det tilbudet som kjøres i Buskerudbyområdet og som er finansiert av belønningsmidler, løper kun frem til sommeren Det er derfor knyttet risiko til videre drift av dette tilbudet frem til ny avtale om belønningsmidler er inngått. Investeringsprosjekter er med noen unntak prisjustert. I tillegg er det planlagt med reserver på de store byggeprosjektene. Dersom det tilkommer nye krav eller andre endringer som medføre økte kostnader, må planen ses på, da total investeringsramme anses som øvre grense ifht fylkeskommunens økonomiske bæreevne. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 9 av 91

11 3 Mål Visjon: BUSKERUD FYLKESKOMMUNE SKAPER RESULTATER GJENNOM SAMHANDLING Oppgavene Buskerud fylkeskommune er satt til å løse, dekker mange ulike samfunnsområder. Disse løses best ved god samhandling både innad i egen organisasjon og sammen med Buskerudsamfunnet. Fylkestinget vedtok i april 2017 «Strategisk plan for Buskerud fylkeskommune». Denne gir føringer for fylkeskommunens prioriteringer. Målene i strategisk plan legges derfor til grunn for økonomiplanen. Mer detaljerte mål og strategier som også innebærer økonomisk prioriteringer og forpliktelser er politisk vedtatt i en rekke planer og strategier som finnes på bfk.no. 3.1 Et sterkt og bærekraftig Buskerud med evne til endring Fylkestinget har satt bærekraft og evne til endring som ambisjon for Buskerud fylkeskommune. Samfunnsutviklingen og etableringen av Viken vil i særlig stor grad utfordre fylkeskommunens evne til omstilling. Hensynet til klima- og miljø, folkehelse, FoUI og ulikheter innad i Buskerud er fastsatt som gjennomgående premisser for all aktivitet i fylkeskommunen. Dette realiseres gjennom økonomiske prioriteringer og hvordan innholdet i tjenestene tilrettelegges. Det skal ivaretas både innenfor den enkelte sektor og på tvers av sektorene i de aktiviteter og handlinger som gjennomføres innenfor budsjettets rammer. I denne økonomiplanen gjenspeiles dette i sektorbudsjettene i kapittel 4 og i sektorovergripende utviklingsmidler i kapittel Mål for perioden Målene under er vedtatt i «Strategisk plan for Buskerud». Hva sektorene skal gjennomføre i budsjettperioden for å nå vedtatte mål beskrives i budsjettet for hver enkelt sektor (kap. 4). 1. Buskerud som et attraktivt sted å bo, arbeide og besøke 1.1. En god og bærekraftig utvikling i hele fylket, tilpasset de ulike delregioners særtrekk og muligheter 1.2. Attraktive, levende, miljøvennlige og kompakte tettsteder og byer der mennesker trives 1.3. Areal-, natur- og kulturressurser forvaltes i et langsiktig bærekraftig perspektiv 1.4. Arealbruk som reduserer transportbehov 1.5. Bruk av kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling 1.6. Et rikt kunst- og kulturliv 2. Kompetanse for dagens og fremtidens arbeidsliv 2.1. Opplæringstilbud skal være sammenhengende og fleksibelt og forberede for fremtidens arbeidsliv 2.2. Læringsfellesskapet skal være preget av trygt miljø, gode relasjoner og høyt nærvær 2.3. Alle skal oppleve mestring og faglige utfordringer hver dag 3. Økt verdiskaping og produktivitet Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 10 av 91

12 3.1. Tydeliggjøre regionenes fortrinn og bygge på disse 3.2. Flere innovative virksomheter i nasjonal og global konkurranse 3.3. Økt kompetanse blant voksne i et livslangt perspektiv 4. Trafikksikker, effektiv og miljøvennlig transport 4.1. Ta veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder med sykkel, gange og kollektivtrafikk 4.2. Halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen 2023 (fra 2014) 4.3. Ivareta vegkapitalen og redusere forfallet på fylkesvegnettet 4.4. Øke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter 4.5. Redusere klimagass, lokal luftforurensing og støy 5. God økonomi og innovasjon i forvaltningen 5.1. Bærekraftig økonomi som sikrer handlingsrom 5.2. En sterk posisjon i utviklingen av en Viken 5.3. Systematisk og målrettet samhandling med kommuner og samarbeidsparter 5.4. Økt synlighet og dialog med innbyggere innenfor fylkeskommunens ansvarsområder 5.5. Kompetanse og kapasitet til innovasjon og effektivisering i egne tjenester 5.6. Frigjøre ressurser ved å ta i bruk ny teknologi 5.7. Innkjøp som fremmer klima- miljø og innovasjon 5.8. Være en attraktiv, nyskapende og inkluderende arbeidsgiver Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 11 av 91

13 4 Sektorenes planer og budsjett 4.1 Sektorovergripende prioriteringer Klima, miljø og folkehelse Fylkeskommunen deltar aktivt i Buskerudbyarbeidet og i utarbeidelse av Buskerudbypakke 2. Målet med Buskerudbypakke 2 er å oppnå 0-vekst i persontransport med bil. Det satses på å få flere til å gå, sykle og reise kollektivt. Dette er viktig for klima, miljø og folkehelse. I samferdselsbudsjettet er det prioritert å tilrettelegge for trygge skoleveger og trygge og trivelige tettsteder. Hensikten er at barn kan gå og sykle til skolen på en trygg måte og få tettsteder som er mer tilrettelagt for gange og sykkel. Av bussene som Brakar har ansvaret for, kjøres ca. 70% på fossilfritt drivstoff. I 2018 innføres elektriske busser på strekningen mellom Mjøndalen og Drammen. Det legges også opp til å anskaffe autonom buss som bidrag til et prøveprosjekt i Kongsberg. Utdanning av ungdom og voksne gjennom videregående opplæring, fagskoleopplæring, folkehøyskole og avklaringstilbud, og samarbeid med kommunene om skolehelsetjenesten bidrar til god folkehelse og til å bygge kunnskap knyttet til tema klima og miljø. Klima og miljø styrkes gjennom arbeidet i programmet Grønn vekst, der gode miljøtiltak kan utvikles med støtte fra regionale utviklingsmidler. Grønn transport er prioritert gjennom fylkeskommunens arbeid med tilgang på hurtigladeinfrastruktur, samt samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale aktører innen biogass og biodrivstoff. Som offentlig utbygger arbeider fylkeskommunen nå med å minske eget fotavtrykk ved blant annet å stille krav til fossilfrie byggeplasser. Det er i dag ca 190 el-ladestasjoner på egne eiendommer. Olje som energikilde utfases nå i Det er arbeidet med en samlet plan for reduksjon av energiforbruk i alle egne bygg. Arbeidet videreføres gjennom postene for vedlikeholdsarbeid og ombygginger. Fremtidige utbyggingsprosjekter utredes for passivhus/plusshus. En utredning om å oppgradere alle bygg til plusshus legges frem for politisk behandling i desember Forskning, utvikling og innovasjon Fylkeskommunene er avhengig av et tett samarbeid med næringslivet, offentlig sektor og akademia for å fremme forskning, utvikling og innovasjon i Buskerud. Særlig spiller kompetansemeglerne i prosjektet FORREGION en viktig rolle i å stimulere til flere FoUI-midler til Buskerud. Innovasjon Norge stimulerer til flere innovative virksomheter i nasjonal og global konkurranse, og fylkeskommunen er i ferd med å inngå enda tettere samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge for å generere flere samarbeidsprosjekter innen FoUI i fylket. Ulike samarbeidsprosjekter mellom videregående skoler og arbeidsliv, og samarbeidsprosjekter mellom Fagskolen Tinius Olsen og arbeidslivet stimulerer nyskaping og faglig utvikling både i arbeidslivet og i opplæringen av elever, lærlinger og fagskolestudenter. Fagskolens arbeid med å undersøke og utvikle nye fagskoletilbud som er etterspurt i privat eller offentlig arbeidsliv, vil bidra til å styrke konkurransekraft for bedrifter og velferdstilbud til innbyggerne. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 12 av 91

14 Buskerud er blant de fremste i landet når det gjelder klimavennlig busstransport. Ved innføring av elektriske busser i normal drift våren 2018 ligger vi langt framme i utviklingen på landsbasis. Fylkeskommunen deltar i prøveprosjekt med utvikling av autonome busser i samarbeid med Kongsberg kommune og næringsparken på Kongsberg. Fylkeskommunen vil gå til innkjøp av en autonom buss som skal testes ut på strekningen mellom kollektivknutepunktet og næringsparken. Prøveprosjektet er et svært viktig bidrag til innovasjon i utviklingen av selvkjørende kjøretøy Ulikheter i Buskerud God bredde i det videregående opplæringstilbudet i hele Buskerud er prioritert. Det er viktig å kunne tilby innbyggerne ønsket utdanning og å bidra til å dekke arbeidslivets behov for kompetanse og arbeidskraft i de ulike delene av Buskerud. Målrettet arbeid med Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling i Buskerud vil føre til økt sysselsetting og bedre lokalsamfunn for alle, også i distriktene. Likeså skal arbeidet i Norsk senter for flerkulturell verdiskaping bidra til økt verdiskaping og mindre ulikheter i det flerkulturelle Buskerud. De store forskjellene i Buskeruds bosetting fra by til distrikt innvirker sterkt på samferdselsstrukturen. Over 60% av fylkesvegnettet i Buskerud er lavtrafikkert. Samtidig har vi fylkesveger med svært høy trafikk i byområdene. Spredt bosetting i distriktene gjør at bilen er det viktigste transportmiddelet. I byområdene er det køproblemer og miljøutfordringer. Det er derfor viktig å få flere til å gå, sykle og kjøre kollektivt. Utvikling av kollektivtransport vil derfor bli høyt prioritert i byområdene i Buskerud, men i distriktene vil kollektivtransporten ha hovedvekt på skoletransport. 4.2 Sektorovergripende utviklingsmidler Fylkesrådmannen foreslår økt bevilgningen til samarbeid skole / næringsliv. For 2018 og 2019 er totalbevilgning 6 mill kr pr år. For 2020 og 2021 er totalbevilgning 9 mill kr pr år. Fylkestinget har lagt en binding på budsjettet knyttet til leieavtale for Kongsberg vgs med K-tech på kr pr år og utstyrsleie med ca kr. Budsjettet styres av fylkesutvalget. Det vises til FU-sak 46/17 for beskrivelse av kriterier. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 13 av 91

15 4.3 Utdanning Mål og prioriteringer Kompetanse for dagens og fremtidens arbeidsliv (mål 2 i strategisk plan) Prioriteringer fra strategisk plan: Tilstrekkelige ressurser til at kvalitet i videregående opplæring gir økt andel som fullfører og består med godkjent kompetanse. Rekruttering av nye lærebedrifter slik at alle kvalifiserte søkere kan tilbys læreplass. Videregående opplæringstilbud i kommuneregionene som møter arbeidslivets lokale behov Skape opplæringsløp i samarbeid med næringslivet. Samarbeid med helseforetak og kommuner om helsefaglig opplæring. Dimensjonering av opplæringstilbudene i områder med befolkningsvekst. Avklaringstilbud til ungdom som ikke er i ordinær videregående opplæring (bl.a UngInvest AIB). Ressurser til utvikling av digital kompetanse og digitale løsninger. Innovasjon og entreprenørskap i opplæringen. Karriereveiledning og voksenopplæring. Fagskoletilbud som ivaretar regionale behov. Mål 2.1: Opplæringstilbudet skal være sammenhengende og fleksibelt, og forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv Nye kontrakter og løpende kontrakter er henholdsvis minst og Andel som slutter i videregående skole årlig er mindre enn 4% på fylkesnivå. Skolene har minst samme nivå eller lavere andel sluttere enn forrige skoleår. Andel som hever lærekontrakt er mindre enn 5,5% samlet. Andelen yrkesfagelever i Vg2 foregående år som er i lære året etter er minst 38,5% på fylkesnivå. Andelen yrkesfagelever i Vg2 foregående år som ikke er i videregående opplæring året etter er lavere enn 25,6%. Det er forpliktende samarbeid mellom grunnskole og videregående på relevante nivåer. Skolen sikrer kvalitet i vekslingene med arbeidslivet gjennom forpliktende samarbeid og tett oppfølging. Opplæringen forbereder for arbeidsliv eller videre studier gjennom å fremme gode holdninger, inngå i relevant samarbeid, og anvende oppdaterte arbeidsmetoder og verktøy. Handlingsrommet i lov og forskrift tas i bruk for å gi fleksible og tilpassede opplæringsløp. Relevante resultater fra elevundersøkelsen og fra lærlingundersøkelsen indikerer grad av måloppnåelse for de fire siste delmålene. Mål 2.2: Læringsfellesskapet skal være preget av trygt miljø, gode relasjoner og høyt nærvær Gjennomsnittlig dags- og timefravær på fylkesnivå skal være lavere enn hhv 6 dager, og 16 timer. Skolenes fraværstall er på nivå med eller lavere enn dags- og timefravær fra forrige skoleår Alle i læringsfellesskapet har innflytelse på egen arbeidssituasjon og læring. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 14 av 91

16 Den enkeltes sterke sider, faglig, sosialt og personlig får oppmerksomhet i elev- og medarbeidersamtaler og blir brukt i det daglige læringsarbeidet. Alle deltakere i læringsfellesskapet er bevisst sine roller og utvikler egen praksis i samspill med andre. Kollektivt utviklingsarbeid prioriteres. Relevante resultater fra elevundersøkelsen, lærlingeundersøkelsen, lærebedriftsundersøkelsen og personalundersøkelsen indikerer grad av måloppnåelse for de tre siste delmålene. Mål 2.3: Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag Fullført og bestått videregående skole årlig er på fylkesnivå 83%. Skolene har minst samme resultat eller bedre enn forrige skoleår. Andel beståtte fag- og svenneprøver årlig er 91%. Andelen fullført og bestått videregående opplæring etter fem år er i Buskerud minst 70,5%. Karaktersnitt for matematikk, norsk og engelskeksamen i vgs er minst 3,0 3,5 karakterpoeng. Læringsstøttende vurdering prioriteres og er anvendt i organisasjonen på alle nivåer. Differensierte oppgaver, varierte metoder og bruk av ulike læringsarenaer kjennetegner lærernes og veiledernes praksis. Skolen og lærebedriften har god kunnskap om elevens/lærlingens faglige og sosiale ståsted, slik at alle får veiledning og oppfølging på sitt nivå. De som skal lære opplever sammenheng mellom fagene, og mellom teoretisk og praktisk læring. Relevante resultater fra elevundersøkelsen og fra lærlingeundersøkelsen indikerer grad av måloppnåelse for de fire siste delmålene. Bidrag til andre mål i strategisk plan der andre sektorer har hovedansvaret Mål 1.1: En god og bærekraftig utvikling i hele fylket, tilpasset de ulike delregioners særtrekk og muligheter. Videregående skoler med et bredt opplæringstilbud til ungdom og voksne, og som er store arbeidsplasser i regionene. Mål 1.2: Attraktive, levende, miljøvennlige og kompakte tettsteder og byer der mennesker trives. Videregående skoler med et bredt opplæringstilbud til ungdom og voksne, og som er store arbeidsplasser i regionene. Mål 1.6: Et rikt kunst- og kulturliv. Musikk, dans og dramatilbud i fire av regionene. Mål 3.3: Økt kompetanse blant voksne i et livslangt perspektiv Videregående opplæringstilbud for voksne, tilbud om fagprøver for å oppnå fag-/svennebrev til voksne med lang relevant praksis, fagskoletilbud, og karriereveiledning. Mål 5.3: Systematisk og målrettet samhandling med kommuner og samarbeidsparter. Utdanningssektorens systematiske samarbeid med kommunene både på sektornivå og på skolenivå for å sikre at flest mulig av kommunenes ungdommer settes i stand til å fullføre og bestå den videregående opplæringen. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 15 av 91

17 Systematisk samarbeid med opplæringskontorer, bransjer og bedrifter om den videregående opplæringen i bedrift. Etableringen av regional samarbeidsarena mellom skole og arbeidsliv i alle regioner. Mål 5.5: Kompetanse og kapasitet til innovasjon og effektivisering i egne tjenester Omorganisering av Kongsberg vgs med virkning fra august Prosjekter for videreutvikling av tjenesteområdene voksenopplæring og spesialundervisning. Etablering av nye etterspurte skoletilbud Budsjett Driftsbudsjett Forslag til endringer (beløp i mill kr) Ramme pr. juni , , , ,634 Endringer: Lønns- og prisvekst 35,350 35,350 35,350 35,350 Økt premie Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse 7,419 7,419 7,419 7,419 Økt premie Statens pensjonskasse 0,421 0,421 0,421 0,421 Innkjøpsbesparelser 1 Finansiering fagskoler gjøres om til tilskudd -23,693-23,693-23,693-23,693 2 Utvidet rett til vgo for innvandrere 3,220 3,220 3,220 3,220 3 Økt lærlingtilskudd i effekt i ,253 1,253 1,253 1,253 4 Fagskolen - videreføring av FT-vedtak i ,700 3,700 3,700 3,700 5 Vaktmestre overført bygge- og eiendomsenheten -10,040-10,040-10,040-10,040 6 Innsparingskrav vaktmestre overført BFKE 6,360 6,360 6,360 6,360 7 Åslandsgate og Røyken - økt husleie 0,400 0,400 0,400 0,400 8 Gol vgs - ny husleieavtale 0,600 0,600 0,600 0,600 9 Budsjettering av sykepengerefusjoner -0,457-0,457-0,457-0, Øvrige tiltak 2018 (2018 dekkes av mindreforbruk 2017) -4,700-3, Drammen vgs - omlegging elever -2,100-5,000-5, Ringerike vgs - omlegging elever -0,800-2, Spesialundervisning elever elektro -1,500-3,600-3, Temaskole Strømsø 16 Styrking av utdanningssektorens frie budsjetter 7,000 7,000 7,000 7, Rosthaug vgs - utvidelse internat Ny ramme 1448, , , , ,693 mill kr av Fagskolen Tinius Olsens budsjett kommer som overføring fra staten v/ Kunnskapsdepartementet og trekkes derfor ut av rammen fra utdanningssektoren. Fylkeskommunen bidrar i tillegg med 9,98 mill kr i utdanningssektorens ramme utover statlig finansiering. Statlig finansiering består av et grunntilskudd for studenttall (80%) og et resultatbasert tilskudd for avlagte fagskolepoeng (20 %). 2. Helårsvirkning av utvidet rett til videregående opplæring for innvandrere som ikke får utdanning fra hjemlandet godkjent som studie- eller yrkeskompetanse i Norge. 3. Helårsvirkning av statens økte satser for tilskudd til lærebedrifter fra Fagskolen Tinius Olsens fikk rammestyrkning i 2017 på 3,7 mill kr som videreføres. 5. Skolevaktmestre er overført til Eiendomsenheten. 6. Innsparingskravene for skolevaktmesterne er overført til Eiendomsenheten. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 16 av 91

18 7. Utvidet leieareal i Åslandsgata for Kongsberg vgs til Musikk, Dans, Drama på grunn av økt elevtall på alle årstrinn. Utvidet leiebehov for kroppsøvingsareal ved Røyken vgs. 8. Utvidet leieareal i Gol kommunes tidligere ungdomsskole til voksenopplæring, karrieresenter og utvidet areal for Gol vgs, jfr. ft-vedtak i sak 31/ Reell budsjettering av sykepengerefusjon i utdanningsavdelingen. 10. Forventet mindreforbruk i utdanningsavdelingens budsjetter i 2017 foreslås overført til budsjettinndekning i 2018 og Igangsatt prosjekt «Pedrom» ved Drammen vgs med vekt på framtidens opplæring og organiseringen av den, inkludert mer effektiv utnyttelse av arealene for å øke elevtallet fra 27 til 30 elever i klassene. Virkning fra høst Vedtatt ombyggingsprosjekt i henhold til skoleinvesteringsplanen skal gi mulighet for å øke fra 27 til 30 elever i klassene. Virkning fra høsten Det igangsettes prosjekt for gjennomgang av spesialundervisningen med tanke på bedre ressursutnyttelse. Økonomiske effekter av prosjektet kan først anslås senere. 14. Det igangsettes et arbeid tidlig 2018 for å vurdere muligheten for å øke elevtallet fra 15 til 20 i klasser på utdanningsprogram for Elektrofag ved skoler med tre paralleller eller mer. 15. Det er igangsatt et prosjekt for å følge opp fylkestingets vedtak om temaskole for kunst, design og arkitektur i lokalene til gamle Strømsø vgs. Sak om organisering og finansiering legges fram for fylkestinget våren Utdanningssektoren har gjennomført flere betydelige innsparingsvedtak. Enkelte innsparinger som ble vedtatt i budsjettvedtaket for 2017 er i praksis samme innsparingstiltak anvendt to ganger. Utdanningssektorens ramme styrkes med 7 mill. kr fra 2018 for delvis å reversere innsparingsvedtak knyttet til faste utgifter ved de videregående skolene, og for å forenkle håndteringen med å effektivisere utdanningsadministrasjonen. 17. For å bidra til å styrke naturbruksutdanningen i Buskerud foreslås det at internatet på Rosthaug blir utvidet fra 40 til 60 plasser. Økonomisk driftskonsekvens vil foreligge i Det er satt av 15 mill kr i investeringsbudsjettet. Investering VIRKSO MHET FO RMÅL UTDANNINGSAVDELINGEN BEH. AV Alle skoler Særlig kostnadskrevende utstyr HUU Fagskolen Tinius Olsen - utstyr FRÅD Alle skoler Tilpasning av undervisningslokaler HUU Særlig kostnadskrevende utstyr fordeles etter søknad fra de videregående skolene. Budsjettposten er styrket med 1,09 mill. kr hvert år i hele perioden. 2. Utstyr Fagskolen Tinius Olsen. De bevilgede midler er avsatt som sikring for fagskolens søknad om statlig delfinansiering til utstyr. Fagskolen søker utstyr for å etablere en formell etterutdanning av eksisterende arbeidsstyrke i industrinæringen i Kongsbergregionen for Smart Automasjon og Produksjon. Hensikten er å lukke nåværende og framtidige kompetansegap i industrien i regionen. Det vises til ft- sak 28/ Årlig bevilgning til hovedutvalget for nødvendige ombygginger/tilpasninger i forbindelse med universell utforming eller tilsvarende ved inntak av elever med spesielle behov og mindre ombygginger ved endringer i skoletilbud. Pr forventes det gjenstående midler på allerede gitte bevilgninger på ca 7 mill kr. Fylkesrådmannen vil i disponeringssaken i april 2018 foreslå at utdanningsavdelingen får overført disse midlene, men at tidligere oppsatte midler for 2018 og 2019 reduserer med totalt 6 mill kr. Midlene er overført til prosjektutgifter videregående skole i forbindelse med nytt sykehus. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 17 av 91

19 4.3.3 Nøkkeltall Mål 2018 Kommentar Fullført og bestått vgo etter 5 70,5% Måles i SSB/Kostra alltid i året etter. år Antall løpende lærekontrakter Antall ledige skoleplasser < 600 Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 18 av 91

20 4.4 Utvikling Mål og prioriteringer Buskerud som et attraktivt sted å bo, arbeide og besøke (mål 1 i strategisk plan) Prioriteringer fra strategisk plan: Styrke og videreutvikle samordnet planlegging, rådgivning, kompetansebygging og myndighetsrollen. Forpliktende samarbeid med kommuneregionene. Helhetlig planlegging i byregionene. Opplevelser gjennom tilrettelegging av kunst, kultur, idrett, friluftsliv og frivillighet. Ta vare på og utvikle kulturarven. Demokrati, mangfold og inkludering. Mål 1.1: En god og bærekraftig utvikling i hele fylket, tilpasset de ulike delregioners særtrekk og muligheter Inngå partnerskapsavtaler med kommunene/ kommuneregioner om planveiledning, tiltak og kompetanseheving. Fremme folkehelse i Buskerud gjennom regionale utviklingstiltak, planlegging, forvaltning og fylkeskommunens tjenester. Gjennomføre regional planstrategi for Buskerud og gjennom rammene av denne stimulere til god samfunnsutvikling i kommuner og regioner. Se ulike virkemidler i fagporteføljene i sammenheng, og ved det øke effekten av tiltakene på regionenes utvikling. Mål 1.2: Attraktive, levende, miljøvennlige og kompakte tettsteder og byer der mennesker trives Gjennomføre og delta på møteplasser som fremmer opplevelser, demokrati og inkludering. Stimulere til et rikt og mangfoldig kulturliv som bidrar til et levende demokrati for ivaretakelsen av ytringsfriheten. Etablere ordninger og tiltak for næringsutvikling i distriktene med utgangspunkt i regionale fortrinn og utfordringer. Revidere partnerskapsavtaler for folkehelseområdet og arbeide for at Buskerud blir programfylke for folkehelse. Utvikle program for by- og stedsutvikling for kommunene i Buskerud. Mål 1.3: Areal-, natur- og kulturressurser forvaltes i et langsiktig bærekraftig perspektiv Styrke museene som kompetanseorganisasjon, forvalter og formidler av kulturarven. Bidra til utvikling av naturbasert og bærekraftig reiseliv i Buskerud. Gjennomføre Strategi for idrett og friluftsliv. Veilede og følge opp kommunene i bærekraftig arealforvaltning i implementering av Regional plan for areal og transport (forventes vedtatt ved årsskiftet 2017/2018). Gjennomføre handlingsprogram for de regionale fjellområdeplanene for Hardangervidda og Nordfjella. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 19 av 91

21 Gjennomføre vannregionmyndighetens koordinatoroppgave for vannregion Vest-Viken og gjennomføre tiltak iht. handlingsprogram for de regionale vannplanene. Mål 1.4: Arealbruk som reduserer transportbehov Veilede og følge opp kommunene og regionale myndigheter i implementering av Regional plan for areal og transport (forventes vedtatt ved årsskiftet 2017/2018. Utarbeide regional plan for Ringeriksregionen. Mål 1.5: Bruk av kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling Gjennomføre prioriterte tiltak i handlingsprogrammet til Kulturminnekompasset, regional plan for Kulturminnevern. Gi råd og veiledning om kulturminnevern til kommuner og eiere i saker, plan- og bygningsloven. Forvalte fredede kulturminner og nasjonale kulturminneinteresser som regional kulturminnemyndighet. Mål 1.6: Et rikt kunst- og kulturliv Gjennomføre handlingsplan 2017/2018 for kunst og kulturstrategien, og rullere kunst- og kulturstrategien. Gjennomføre Bibliotekstrategien gjennom samarbeidsavtaler med bibliotekene og deres eiere. Starte oppfølgingen av plan for samlingsforvaltning og plan for privatarkiv i Buskerud for å sikre tilstrekkelig og sikker magasinplass samt fellestjenester for arkiv og magasinfunksjoner. Økt verdiskaping og produktivitet (mål 3 i strategisk plan) I strategisk plan er det gitt følgende hovedprioriteringer: Mobilisere og utvikle klima- og miljøvennlig omstilling i næringslivet. Grønn vekst (tilskuddsmidler til næringslivet) Karriereveiledning og voksenopplæring Fagskoletilbud som ivaretar regionale behov Kompetanse i regionale næringsmiljø (statlig satsing) Virkemidler som styrker forskning og innovasjonskapasitet Virkemidler som styrker entreprenørskap og vekstetablering Mål 3.1: Tydeliggjøre regionenes fortrinn og bygge på disse Involvere kommuneregionene tettere i arbeidet med gjennomføring og rullering av handlingsplanen for verdiskaping og næringsutvikling og prioritere tiltakene basert på regionenes behov og styrker. Stimulere til vellykket omstilling i kommuner med spesielle omstillingsutfordringer. Utvikle og ta i bruk «Statistikkportal Buskerud», og bruke kunnskapsgrunnlaget i dialog med kommunene i Buskerud/ få kommunene til å ta i bruk portalen i sitt arbeid. Utarbeide Regional plan for Norefjell Reinsjøfjell. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 20 av 91

22 Mål 3.2: Flere innovative virksomheter i nasjonal og global konkurranse Gjennomføre tiltakene i handlingsplanen for verdiskaping og næringsutvikling i tettere samarbeid med partnerskapet og eksterne samarbeidspartnere, samt rullere handlingsplanen. Etablere og videreføre gode støtteordninger som stimulerer til innovasjon og verdiskaping, og oppnå flere gode søknader og innvilgede prosjekter i disse støtteordningene. Sikre at Innovasjon Norges virksomhet og arbeidet i NFR-programmet FORREGION støtter opp om Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling og handlingsprogrammet for Mål 3.3: Økt kompetanse blant voksne i et livslangt perspektiv Bidra til god utvikling i museene som kompetanseorganisasjon, forvalter og formidler av kulturarven. Bidra til at museer og biblioteker svarer på voksnes kompetansebehov. Iverksette tiltak for digital deltakelse. Stimulere til bygging av kompetanse for fremtidens arbeidsliv i samarbeid med skole og regionale næringsmiljøer. Bidrag til andre mål i strategisk plan der andre sektorer har hovedansvaret Kompetanse for dagens og fremtidens arbeidsliv (mål 2 i strategisk plan) Mål 2.1: Opplæringstilbudet skal være sammenhengende og fleksibelt, og forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv Fremme leseferdighet og digital kompetanse. Gjennomføre handlingsprogram for kunnskapssamfunnet, og etablere partnerskap for regional plan for kunnskapssamfunnet og regional plan for verdiskaping og næringsutvikling. God økonomi og innovasjon i forvaltningen (mål 5 i strategisk plan) Mål 5.2: En sterk posisjon i utviklingen av en ny region Utvikle modeller for kommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling. Mål 5.3: Systematisk og målrettet samhandling med kommuner og samarbeidsparter Lede, etablere og videreutvikle regionale partnerskap for de regionale planene. Etablere tettere og mer målrettet samarbeid med partnere, kommuner og kommuneregioner. Mål 5.4: Økt synlighet og dialog med innbyggere innenfor fylkeskommunens ansvarsområder Bruke bibliotek som pilot på brukermedvirkning i samfunnsutvikling. Øke kommunenes kompetanse om ungdomsmedvirkning. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 21 av 91

23 Mål 5.5: Kompetanse og kapasitet til innovasjon og effektivisering i egne tjenester Utvikle elevtjenesten.no slik at alle skoler tar i bruk appen. Utvikle sterk samhandlingskultur i avdelingen, og kompetanse på tverrfaglig samarbeid hos de ansatte og med samarbeidspartnere. Styrke og utvikle kompetanse, kapasitet og effektivitet i å løse myndighetsoppgaver Budsjett Driftsbudsjett Forslag til endringer (beløp i mill kr) Ramme pr. juni , , , ,289 Endringer: Lønns- og prisvekst 3,321 3,321 3,321 3,321 Økt premie Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse 0,103 0,103 0,103 0,103 Innkjøpsbesparelser 1 Budsjett planavdeling 1,000 1,000 1,000 2 Kulturminnekompasset (2,5 mill kr/år) 2,500 2,500 2,500 2,500 3 Sykepengerefusjoner -0,530-0,530-0,530-0,530 4 Utviklingsmidler - lavere rentesats 0,000 0,000 0,000 0,000 5 FT 54/17 Olympiatoppen 0,500 0,500 6 Studieforbund (50%) -0,600-0,600-0,600-0,600 7 Regionale utviklingsmidler 5,000 5,000 5,000 5,000 8 Grønt fagsenter 0,500 1,000 1,000 1,000 Ny ramme 144, , , ,083 Forklaring Rammeendring 1. Generell styrking av plankapasitet, utfasing av prosjektmidler som finansierer fylkeskommunes kostnader tilknyttet koordinator og felleskostnader i plansamarbeidet, lukke avvik på viltforvaltning. For 2018 løses dette med forventet mindreforbruk i avdelingen i Finansiering av handlingsprogrammet til regional plan for kulturminnevern i Buskerud, jf. ft 29/ Det budsjetteres med 2,25% sykelønnsrefusjon. 4. Summen av utviklingsmidler skal i utgangspunktet følge avkastningen på et ansvarlig lån i Vardar. Det forventes lavere rentesats på ansvarlig lån i 2018 enn i 2017, og dette budsjettet skulle da vært redusert tilsvarende. På grunn av andre reduksjoner i distriktsutviklingsmidler fra staten, foreslår fylkesrådmannen at noe reduserte Vardar-midler, ikke gir tilsvarende reduksjon av utviklingsavdelingens ramme i Det gis etableringsstøtte til Olympiatoppen i Drammen over 3 år. Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse har gitt midler til oppstart i 2017, og det foreslås budsjett for tilskudd for 2018 og 2019 her, jf ft sak 54/17 6. Det foreslås å halvere beløpet som gis som fast tilskudd til studieforbundet som del av budsjettilpasningen. 7. Kraftige kutt i statlige ordninger medfører også i år en reduksjon i regionale utviklingsmidler, spesielt hardt rammer dette reiseliv og distrikt. For å kompensere noe for utviklingen de siste to år styrkes rammen til regionale utviklingsmidler med 5 mill kr. Dette er ivaretatt i tiltakstabellen. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 22 av 91

24 8. Det foreslås en fast basisfinansiering fra fylkeskommunen til grønt fagsenter lokalisert til Rosthaug vgs for å styrke samarbeidet mellom skolen og landbruksnæringen. Tiltaksbudsjett fra utviklingsavdelingen Næringsutvikling, FoUI og internasjonalisering Justert budsjett Eget Statlige Budsjettforslag 2017 budsjett midler 2018 Regionalt partnerskap for verdiskaping og næringsutvikling Innovasjonssystemet (uten gaveprofessorat) Entreprenørskap Grønn Vekst Attraktive kommuneregioner FoU og kompetanse (inkl. gaveprofessorater og støtteordninger) Innovasjon Norge Omstilling Internasjonalt arbeid Sum Kommentarer til tiltaksbudsjett Næringsutvikling, FoUI og internasjonalisering Budsjettforslaget for 2018 representerer en reduksjon i forhold til justert budsjett Det skyldes i hovedsak en reduksjon på hele 74,5 % i tildeling av statlige midler til distriktsutvikling. Statlige midler har sterke bindinger og følger ny målstruktur som ble etablert i Dette gir lite handlefrihet til hvordan midlene kan nyttes, noe som får konsekvens for eget budsjett. Midlene til distriktsutvikling inngår i budsjettposten "Attraktive kommuneregioner", som blant annet inneholder reiseliv, distriktsutvikling og arbeidet med næringsvennlige kommuner. Kuttene fra staten er delvis kompensert med midler over eget budsjett. I 2017 ble det gjort vesentlige endringer i posten med kutt på midler til kommuneregionene med over 8 mill kr og avvikling av reiselivssatsingen med 6 mill kr. Posten har en økt totalramme fra 2017 på grunn av noe reversering av tidligere kutt. Det ligger også inne noe midler til arbeidet med næringsvennlige kommuner. Midler fra Landbruks- og matdepartementet til rekruttering og kompetanseheving i landbruket representerer av denne posten. Resten av de statlige midlene er fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Gaveprofessorater til Høgskolen i Sørøst-Norge (2,6 mill kr) har blitt tatt ut av posten "Innovasjonssystemet" og overført til "FoU, innovasjon og kompetanse". Det er kuttet i postene for Entreprenørskap (etablererveiledningene kuttes), Omstilling (Hurum) og Innovasjon Norge (redusert statlig bevilgning). Posten for Regionalt partnerskap for verdiskaping og næringsutvikling er kuttet i forhold til 2017 som et resultat av mange forpliktelser på de andre budsjettpostene. I 2017 ble denne posten styrket i revidert budsjett. Oppfølging av den regionale planen har lite ressurser i forhold til forpliktelsene i vedtatt handlingsplan for 2017 og 18. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 23 av 91

25 Kunst og kultur Justert budsjett Eget Statlige Budsjettforslag 2017 budsjett midler 2018 Oppfølging kunst- og kulturstrategi Regionale musikkorganisasjoner Interkultur Barn og unge: DKS i grunnskolen DKS i videregående opplæring Skole- og barnehagekonserter Pilotgalleriet Ung kultur møtes (UKM) Festivaler Kulturbygg Museer Kulturkortet for ungdom Priser og stipend for kultur Fylkeskunstner (pris og kostnader) Scenekunst Brageteatret AS - Regionteater for Buskerud Buskerud Teater Visuell kunst Buskerud Kunstsenter Vestfossen Kunstlaboratorium Film Viken Filmsenter Annet Studieorganisasjoner Buskerud innvandrerråd Sum Kommentarer til tabell Kunst og kultur Budsjettet inneholder nødvendige omfordelinger innenfor rammen for å kunne følge opp politisk vedtatt strategi for kunst og kulturfeltet. Midler til Den kulturelle spaserstokken omfordeles for å ivareta statlige endringer og forventninger, samt motvirke nedgangen i midler til kulturorganisasjoner og kulturinstitusjoner og festivaler på grunn av manglende deflatorkompensasjon over flere år. Budsjettet er en styrkning av satsningen på barn og unge. Museene får full deflator og en svak styrking. Museumslandskapet i Buskerud er nylig endret gjennom konsolideringen og er fortsatt i en tidlig fase. Ordningen med barnehagekonserter er avviklet fra 2018 fra statens side men videreføres i et mindre omfang. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 24 av 91

26 Leveld kunstnartun er foreslått bevilget kroner ,- i statsbudsjettet for En fylkeskommunal andel på kroner ,- er det ikke funnet rom for innen rammen. Studieorganisasjoner er redusert med kroner ,-. Plan, miljø og folkehelse (Forvalter også idrett og friluftslivmidlene) Justert budsjett Eget Statlige Budsjettforslag 2017 budsjett midler 2018 Oppfølging regional areal- og transportplan Stedsutvikling Viltformål Oppfølging regionale vannforvaltningsplaner Oppfølging regionale villreinområdeplaner Buskerud idrettskrets Olympiatoppen Sør Øst Idrettsanlegg Store idrettsarrangement Priser og stipend for idrett Partnerskap og prosjekter folkehelse Friluftsliv Oppfølging plan for idrett - og friluftsliv Sum Ungdommens fylkesting i Buskerud (BUFT) Justert budsjett Eget Statlige Budsjettforslag 2017 budsjett midler 2018 BUFT drift Sum Kommentarer til tabell Plan miljø og folkehelse BUFT er flyttet ut i egen tabell for å skille driften ut fra tiltakstabellene. Driftsutgiftene til BUFT inkluderer både lønn til sekretariatet og tiltaksmidler. Etter vedtak i økonomiplan i fjor, er det nå en stilling som ligger i BUFT sitt budsjett. Potten Idrettsanlegg vedtas ved kgl. resolusjon i april Det vil derfor hefte usikkerhet rundt beløpet som er satt likt som I fylkesutvalgssak 10/17 om organisering og igangsetting av arbeidet med den regionale plan for Norefjell-Reinssjøfjell, ble det henvist til økonomiplanen 2018 for ressursbehov etter I 2018 vil det meste av planutredningen foregå. For å få et godt kunnskapsgrunnlag må det gjennomføres utredninger, kartanalyser, kartarbeid med mer. Dette forutsettes finansiert med ubrukte midler i utviklingsavdelingen i Det settes av til formålet. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 25 av 91

27 Kulturminnevern Justert budsjett Eget Statlige Budsjettforslag 2017 budsjett midler 2018 Freda bygninger Tilskott verneverdige bygninger Kulturminnekompasset Oppfølging kulturminnetiltak (inkl. formidling kulturarv og kommunedelplaner kulturminnevern) Sum Kommentarer til tabell Kulturminnevern Foreslåtte midler til oppfølging av regional plan for kulturminner (kulturminnekompasset) er lagt til i tiltakstabellen Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 26 av 91

28 4.4.3 Nøkkeltall Nøkkeltall Mål 2017 Kommentar Funksjonell bibliotek (samlingsutvikling) Profesjonelle kulturaktører Omløpshastighet Antall deltakere på kompetansetiltak samt gjennom økonomisk offentlig tilskudd og oppfølgingen av disse. Økt forskning, innovasjon og kompetanse omlop/executive-docs/buskerud Kulturaktørene rapporterer årlig på bruken av midlene. Øke antall SkatteFUNNprosjekter i Buskerud Delindikator for måling av effekten av regional plan for verdiskaping og næringsutvikling (næringsplanen) Etableringsfrekvens Økt entreprenørskap Delindikator for måling av effekten av Oppfølging av samarbeidsavtaler med kommunene om DKS Andel under 20 år med trygg tilgang til rekreasjonsareal Antall registrerte frivillige organisasjoner etter primæraktivitet Antall innsigelser i Buskerud Alle barn og unge skal oppleve profesjonell kunst og kultur Gode arealer og anlegg for rekreasjon og aktivitet sikres og utvikles Et allsidig, synlig og inkluderende kultur, idretts- og friluftsliv Effektiv og god samordning mellom kommuner, statlige etater og fylkeskommunen i planleggingen næringsplanen Antall arrangementer og publikumsmøter mm rapporters årlig til departementet. SSB, statistikkbanken tabell Frivillighetsregisteret Statistikk fra SSB, KOSTRA og E-phorte Antall plansaker i Buskerud Oppfølging av byggeog rivesaker og dispensasjoner/tilskud d til eiere av fredete og verneverdige bygninger Arkeologisk oppdragsvirksomhet antall saker, funnprosent og økonomi Ivaretakelse av kulturminneinteresser i plan- og byggesaker i tråd med planog bygningsloven og kulturminneloven God bevaring og bærekraftig bruk av et representativt utvalg kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap God bevaring og bærekraftig bruk av et representativt utvalg kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap Statistikk fra Ephorte og KOSTRA Statistikk fra Ephorte (og KOSTRA) Statistikk og informasjon fra fylkeskommunens egen planbase Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 27 av 91

29 4.5 Samferdsel Mål og prioriteringer Trafikksikker, effektiv og miljøvennlig transport (mål 4 i strategisk plan) Prioriteringer fra strategisk plan: Kollektivtransport i byområdene Ivareta vegkapital og redusere vedlikeholdsetterslep Gange og sykkel i by- og tettsteder og på skoleveg Trafikksikkerhet Mål 4.1: Ta veksten i personbiltrafikk i byområder og tettsteder med sykkel, gange og kollektivtrafikk Fylkeskommunen deltar aktivt i arbeidet med revidert Buskerudbypakke 2. En revidert Buskerudbypakke 2 skal behandles politisk i løpet av første halvdel av Felles plansamarbeid i Ringeriksregionen er etablert. Fylkeskommunen styrker ressursene for å bidra tungt i planarbeidet med å utvikle Ringeriksregionen. Fylkeskommunen har blant annet ansvar for å gjennomføre en transportanalyse i 2018 som en delutredning i områdeplanen for Hønefoss. Det vil bli gjennomført gang- sykkelvegprosjekter for i alt 36 mill kr i kommunene Nes og Drammen i Gang- og sykkelvegene er viktige skoleveger. I Lier, Drammen, Hemsedal og Gol vil det bli gjennomført mindre tiltak for å sikre skolevegene. Mål 4.2: Halvere antall drepte og hardt skadde i trafikken innen 2023 Gjennom tilskuddsordningen for kommunale trafikksikkerhetstiltak vil det i 2018 bli delt ut ca. 4,5 mill. kr. til kommuner i Buskerud til ulike tiltak for å bedre trafikksikkerheten på skoleveger. I tillegg skal det deles ut midler til trafikksikkerhetstiltak i regi av frivillige lag og organisasjoner. Prosjektet Trafikksikker kommune videreføres i samarbeid med Trygg Trafikk, med mål om å få kommuner til å jobbe helhetlig med trafikksikkerhet innenfor kommunens ansvarsområder. Planlegges sertifisering av 1 2 trafikksikre kommuner i 2018 Prosjektet TA VARE videreføres i 2018, samt markering av Trafikkofrenes dag og arrangering av Trafikksikkerhetskonferansen. Planlegging av omfattende trafikksikkerhetstiltak på fv. 40 gjennom Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg igangsettes, samt gjennomføring av tiltak på fv. 241 i Ringerike og fv. 280 i Modum. Mål 4.3: Ivareta vegkapitalen og redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet I 2018 vil ca 100 km av fylkesvegnettet bli asfaltert. Det vil bli gjort forarbeid til asfaltering samt utbedring av stikkrenner/kulverter på ca. 10 mill kr. Tiltakene koordineres i tråd med asfaltprogrammet. Innenfor investeringsrammen til fylkesveger vil vedlikeholdsetterslepet tas igjen på deler av fv.31 Nordbyveien og fv.319 Svelvikvegen i Drammen, fv.51 Golsfjellet, fv.192 Haslerud- Fyrandsbråten, oppstart bygging av fv.285 Asdøla bru og fv.280 Hervik bru- samt deler av fv.282 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate. Fylkesvegnettet vil bli driftet på et forsvarlig nivå, og vedlikeholdsetterslepet vil netto tas igjen med 35 mill kr. 10% av gang og sykkelvegene langs fylkesvegnettet skal vedlikeholdes og reasfalteres i Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 28 av 91

30 Mål 4.4: Øke framkommeligheten for pendlere og næringslivets transporter I 2018 fullføres ombygging av fv.282 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate i Drammen. Dette er viktig for næringslivets framkommelighet i og rundt Drammen sentrum. Fylkeskommunens innsats for å ivareta vegkapitalen og ta igjen forfallet på fylkesvegnettet i Buskerud er svært viktig for næringslivets transporter. Det vil igangsettes arbeid med å prioritere bussene i viktige kryss i Drammen. Mål 4.5: Redusere klimagass, lokal luftforurensing og støy El-busser på linje 51 mellom Mjøndalen og Drammen vil settes i drift i 1. tertial 2018 og gir samtidig økt frekvens på linjen. I Drammensregionen, på Ringerike og i Røyken og Hurum kjøres bussene på fossilfritt drivstoff, og dette utgjør over 70 % av bussreisene i fylket. Drivstoffet gir betydelig reduserte klimagassutslipp, og kan også redusere de lokale utslippene av skadelige partikler og nitrogenoksider. Bidrag til andre mål i strategisk plan der andre sektorer har hovedansvaret Buskerud som et attraktivt sted å bo, arbeide og besøke (mål 1 i strategisk plan) 1.2 Attraktive, levende, miljøvennlige og kompakte tettsteder og byer der mennesker trives Aktiv deltagelse i Buskerudbyen og utvikling av Buskerudbypakke 2. Deltagelse i felles plankontor i Ringeriksregionen og medvirkning i planarbeidet i Ringeriksregionen og områderegulering for Hønefoss. Bidra til å utvikle trygge og trivelige tettsteder. Økt verdiskaping og produktivitet (mål 3 i Strategisk plan) 3.1 Tydeliggjøre regionenes fortrinn og bygge på disse Drifte og vedlikeholde og utvikle fylkesvegnettet Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 29 av 91

31 4.5.2 Budsjett Driftsbudsjett Samferdselsavdelingen (beløp i mill kr) Ramme pr. juni ,341 11,291 11,291 11,291 Endringer: Lønns- og prisvekst 0,282 0,282 0,282 0,282 Økt premie Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse 0,019 0,019 0,019 0,019 Innkjøpsbesparelser 1 Sykelønnsbudsjettering -0,110-0,110-0,110-0,110 Ny ramme 11,532 11,482 11,482 11,482 Budsjettrammen dekker driftsutgifter til ni årsverk i samferdselsavdelingen og drift av hovedutvalget for samferdsel. Den inneholder også kontingent til Buskerudbysamarbeidet og noe midler til utredninger. Tildeling av taxi løyver er også en av avdelingens oppgaver. Rammen dekker økte ressurser til samferdselsavdelingens deltagelse og bidrag på regionalt felles plankontor i Ringeriksregionen. Kommentarer til endringene: 1. Det budsjetteres med 2,25 % sykelønnsrefusjon. Kollektivtransport (beløp i mill kr) Ramme pr. juni , , , ,398 Endringer: Lønns- og prisvekst 9,847 9,847 9,847 9,847 1 Kompensasjon økt mva persontransport 3,900 3,900 3,900 3,900 2 Generelt kutt kollektivtrafikk -0,800-0,800-0,800-0,800 3 Oppstart/forskuttering Buskerudbyen pakke 2-tiltak 9,900 16,800 Ny ramme 418, , , , I statsbudsjettet 2018 øker mva-satsen for persontransport fra 10 % til 12 %. Det gis kompensasjon til Brakar for at billettprisene ikke må økes grunnet dette. 2. Krav til mindre budsjettilpasning foreslås dekket gjennom en økning i pris på ungdomskort fra 310 kroner til 320 kroner for en 30 dagers periodebillett. Prisen har kun økt med 10 kr siden Dette er drift el-buss og økt frekvens linje 51, samt drift av sanntidsinformasjonssystemet. Det er ikke inngått ny avtale om belønningsmidler for Det tilbudet som kjøres i Buskerudbyområdet og som er finansiert av belønningsmidler løper kun frem til sommeren Det er derfor knyttet risiko til videre drift av dette tilbudet frem til ny avtale om belønningsmidler er inngått. I 2017 fikk Brakar et forskudd på 3,5 mill. kroner fra fylkeskommunen, som et forskudd for belønningsmidler fra 2018, til el-bussprosjektet. Dette forventes dekket av belønningsordningen for Fra ny belønningsordning for søkes det også dekket 7,5 mill. kroner til ladeinfrastruktur til el-buss. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 30 av 91

32 Hovedutvalget for samferdselssektoren vedtok å bevilge inntil kr fra hovedutvalgets disposisjonskonto til drift av Hallingbussen ut året Det er ikke markedsmessig grunnlag for videreføring av ruta, og det er derfor ikke funnet rom for videre driftsstøtte til Hallingbussen i budsjett for Fylkesveger drift Spesifisering av rammeendring (beløp i mill kr) Ramme pr. juni , , , ,115 Endringer: Lønns- og prisvekst 8,285 8,285 8,285 8,285 1 Redusert statlig bevilgning fylkesvegferge -1,500-1,500-1,500-1,500 Ny ramme 339, , , ,900 Driftsmidlene til fylkesveger omfatter midler til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet samt til ferje og fylkets trafikksikkerhetsutvalg. Kommentar til endringene: 1. Budsjett for fergen Svelvik - Verket er tilpasset reelle kostnader og redusert med 1,5 mill. kr. Fylkeskommunen taper ca 7 mill kr hvert år grunnet endringer i tildelingskriteriene for ferger/båttransport i statsbudsjettet. Kostnadene til ferge har de siste årene ligget ca 1,5 mill kr under vedtatt budsjett. Målet om å ivareta vegkapitalen oppnås ved å bevilge tilstrekkelig med midler til drift og vedlikehold av fylkesvegnettet slik at vedlikeholdsetterslepet ikke øker. Rammen for Statens vegvesen vil være ca. 329,4 mill kr i I henhold til beregninger fra Statens vegvesen (MOTIV) skulle bevilgningene til drift og vedlikehold ligge på ca. 433 mill. kr. Dette er beregninger som regjeringen ikke hensyntar i sine bevilgninger til fylkeskommunene. Rammene er tilstrekkelige for å dekke driftsutgifter på fylkesvegene, men er isolert sett ikke store nok for å ivareta vegkapitalen. Total ramme til fylkeskommunene for vegformål i statsbudsjettet for 2018 (1,65 mrd kr) er større enn det som er lagt til grunn som gjennomsnittlig årlig bevilgning i nasjonal transportplan (1,33 mrd kr) grunnet ekstra bevilgninger til tunnelsikkerhet. Fylkesrådmannen forventer at årlig ramme til fylkeskommunene blir redusert i 2020/21 når tunnelsikkerhetsprogrammet antas å være ferdig. Buskerud får 3,35 mill kr til tunnelsikkerhet i Investering Spesifisering av rammeendring Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 31 av 91

33 (beløp i mill kr) Ramme pr. juni , , , ,002 Endringer: Lønns- og prisvekst 4,425 3,848 3,848 3,848 1 Midler budsjettert i 2017, overført til 2018/19 5,900 65,000 2 Overføre midler avsatt til BB2 til drift oppstart av pakke -9,900-16,800 3 Statlig rentekompensasjonsordning fjernes 4 Kompensasjon for bortfall rentekompensasjonsordning 60,000 60,000 60,000 60,000 5 Varig besparing i 17 - brukes i ,100 Ny ramme 244, , , , vil bli det første året med nytt handlingsprogram for samferdsel som går fra 2018 til De økonomiske rammene som vedtas i denne økonomiplanen legges til grunn for handlingsprogrammet. Kommentar til endringene: 1. I tertialrapportene for 2017 er bevilgningene til fylkesveger redusert med 70,9 mill kr til prosjekter som ferdigstilles senere enn planlagt. Reduksjonen tilbakeføres vegbudsjettet når prosjektet forventes gjennomført. 2. Investeringer reduseres i 2018 og 2019, og overføres til drift el-buss og økt frekvens linje 51, samt drift av sanntidsinformasjonssystemet. 3. I statsbudsjett 2018 er statlig rentekompensasjon fjernet for nye låneopptak. Dette medfører reduksjon i budsjettet på 92 mill. kr årlig i Buskerud. Beløpet stod tidligere som eget beløp i hovedoversikten for investeringsbudsjettet, men beløpet er nå fjernet. 4. BFK har kompensert bortfall av rentekompensasjonsordningen ved å finansiere avdragene på 50 mill. kr. I tillegg er det omdisponert 1 mill. kr i driftsmidler til 10 mill. kr investeringsmidler. 5. I 2. tertial 2017 ble 14,1 mill. kr fra varige innsparinger fra prosjekter i regi av SVV avsatt til fond. Dette foreslås tilbakeført i 2018 for å redusere effekten av bortfall av ny rentekompensasjon Nøkkeltall Mål 2018 Kommentar Netto Vedlikeholdsetterslepinnhenting 35 mill kr Måltallet viser det som tas igjen på enkeltstrekninger i investeringsbudsjettet, oppstart bygging nye bruer men samtidig økt vedlikeholdsetterslep grunnet lav driftsramme. Ny asfalt fylkesveger 100 km Kombineres med forsterket midtmarkering der dette er mulig Ny asfalt gang- og sykkelveger 10% av gang og sykkelvegene langs fylkesvegnettet skal vedlikeholdes og reasfalteres Redusere antall drepte og hardt skade Økning i busspassasjerer i Buskerud Maks 34 drepte og hardt skadde innen visjonen. Halvere antall drepte og hardt skadde innen 2023, basert på gjennomsnittet fra % passasjervekst Dette gjelder busser Brakar har ansvaret for Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 32 av 91

34 4.6 Sentraladministrasjonen - fellesutgifter Mål og prioriteringer God økonomi og innovasjon i forvaltningen (mål 5 i strategisk plan) Mål 5.1: Bærekraftig økonomi som sikrer handlingsrom Netto driftsresultat skal over tid være minst 4 % Gjeldsgraden (ekskl pensjon) skal over tid være lavere enn 120 % av driftsinntektene Driftsfondet skal være en buffer mot svingninger i skatteinntekter, endrede statlige finansieringsrammer, renteøkninger, pensjonskostnader og evt andre avvik i driften. Fondet bør ha en størrelse på minst 5% av frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Mål 5.2: En sterk posisjon i utviklingen av en ny region Det avsettes ressurser til Buskeruds arbeid med å utforme Viken Gode metoder og verktøy for utviklings- og innovasjonsprosjekter som kan brukes i utviklingen av Viken Mål 5.3: Systematisk og målrettet samhandling med kommuner og samarbeidsparter Fylkeskommunen skal samarbeide med kommuner og politi om beredskapsplanlegging og øvelser. Det skal gjennomføres minst en skrivebordsøvelse på de videregående skolene hvert år. Samarbeidet med kommunene er formalisert gjennom etablerte samarbeidsavtaler om kriser og beredskap i de kommunene der vi har videregående skoler. Bygge opp relasjoner til våre leverandører gjennom konstruktive møteplasser og felles forståelser for inngåtte avtaler Følge opp inngåtte partnerskapsavtaler med kommuneregionene. Vurdere vårt medlemskap i Vestregionen og Osloregionen Mål 5.4: Økt synlighet og dialog med innbyggere innenfor fylkeskommunens ansvarsområder Gjennom et målbevisst arbeid med klart språk for alle ansatte skal vi skrive slik at åringen forstår tekstene våre. Helhetlige og sammenhengende digitale tjenester for å møte elever, innbyggere og næringslivets behov Mål 5.5: Kompetanse og kapasitet til innovasjon og effektivisering i egne tjenester Bidra i implementering av elevtjenesten.no og videreutvikle den til å inneholde flere digitale elevtjenester enn det som eksisterer i dag. Utvikle sterk samhandlingskultur i avdelingene, og kompetanse på tverrfaglig samarbeid hos de ansatte og med samarbeidspartnere. Mål 5.6: Frigjøre ressurser ved å ta i bruk ny teknologi Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 33 av 91

35 Øke bruken av E-handel, EHF-faktura (70-80%), digital skjemaflyt Automatisere saksbehandling gjennom sømløse løsninger Mål 5.7: Innkjøp som fremmer klima- miljø og innovasjon Gjennomføre vedtatt innkjøpsstrategi m/handlingsplan Gjennomføre minst 1 «Innovativ anskaffelse» Mål 5.8: Være en attraktiv, nyskapende og inkluderende arbeidsgiver Gjennom å være en robust organisasjon tilpasset både dagens og morgendagens muligheter og utfordringer. Være tidlig ute med ny utprøvd teknologi og med nødvendig kompetansehevende tiltak Være en organisasjon som kjennetegnes av kvalitet i tjenester og forvaltning Budsjett Driftsbudsjett (beløp i mill kr) Ramme pr. juni , , , ,354 Endringer: Lønns- og prisvekst 6,094 6,094 6,094 6,094 Økt pensjonspremie BFKP 0,454 0,454 0,454 0,454 Innkjøpsbesparelser 1 øke potten fleksibilitet skole-næringsliv 3,000 3,000 6,000 6,000 2 Ekstra vaktmester kjøretøy - overgangsordning 0,650 0,650 0,650 3 Vaktmestre overført bygge- og eiendomsenheten 10,040 10,040 10,040 10,040 4 Innsparingskrav vaktmestre overført BFKE -6,360-6,360-6,360-6,360 5 Budsjettering av sykepengerefusjoner -1,256-1,256-1,256-1,256 6 Ekstra kostnader regionreform (pol + adm) 7,000 7,000 7 OU-midler (erstatte egne kursmidler) -0,500-0,500-0,500-0,500 8 Generell innsparing -1,000-1,000-1,000-1,000 9 Bedre finansforvaltning - budsjettvirkning finansposter Ny ramme 263, , , ,827 Kommentar til endringene: 1. Økt satsning på fellesprosjekter på tvers av sektorene innen utdanning og næring; særlig samhandling skole / arbeidsliv. 2. Se ft 41/17. Det gis kompensasjon i inntil tre år for effektuering av effektivisering vaktmestre/driftspersonell, særlig knyttet til drift og vedlikehold av kjøretøy. 3. I ØP 2017 ble det vedtatt å overføre alle resterende vaktmestre ute på enhetene til bygge- og eiendomsenheten, men budsjettet ble ikke flyttet. I ØP 2017 ble imidlertid ikke budsjettet for vaktmestre flyttet mellom avdelingene. Det gjøres nå. 4. I sammenheng med omorganisering av vaktmestertjenesten ble det også vedtatt et effektiviseringsmål for utdanningsavdelingen. Effektiviseringsmålet må også overføres til bygge- og eiendomsenheten. 5. Det budsjetteres med 2,25 % sykerefusjon. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 34 av 91

36 6. Det foreslås ekstra bevilgning for kostnader i forbindelse med regionreform for administrasjonen og politikere, jf fu 75/ KS har OU midler som det kan søkes om til å arrangere kurs og lederopplæring. 8. Generelt innsparingskrav. 9. Fylkesrådmannen har inngått ny bankavtale høsten På grunn av markedssituasjonen er rentevilkårene i ny avtale vesentlig dårligere enn gammel avtale. Fylkeskommunen har høy likviditet. På grunn av lavere innskuddsrente i bank blir det mer attraktivt å bruke alternative plasseringsstrategier som vil motvirke noe av effekten av lavere bankrente. Totaleffekten av disse to forholdene er budsjettert under renteinntekter. Budsjett for tilsyn og kontroll Kontrollutvalget har bedt om ramme for 2018 på 3,925 mill kr, inkl. budsjett for kontrollutvalgssekretariat og revisjon. Dette er nesten 1 mill kr mer enn rammen bestemt av fylkestinget i desember Det var også i desember 2016 en vesentlig forskjell mellom kontrollutvalgets innstilling og fylkestingets vedtak, se vedtakspunkt 13 i økonomiplan Kontrollutvalget har videreført sitt opprinnelige forslag for I tillegg har kontrollutvalget bedt om at det avsettes ytterligere midler til forvaltningsrevisjon for å gjennomgå erfaringer og resultater sett i forhold til de effektiviserings- og omorganiseringsprosesser fylkeskommunen er og har vært gjennom. Fylkesrådmannen har i dette budsjettforslaget videreført det nivået som fylkestinget opprinnelig vedtok for 2017, slik at samlet budsjett for tilsyn og kontroll er på 2,968 mill. kr (prisjustert til kroner). Kontrollutvalget er direkte underlagt fylkestinget, og fører tilsyn og kontroll med fylkesrådmannens aktivitet. Budsjettnotatet fra kontrollutvalget følger derfor som vedlegg til saksframlegget om økonomiplan. Investering Det foreslås følgende investeringsbudsjett for sentraladministrasjonen. De store skoleinvesteringsprosjektene gjennomføres av bygge- og eiendomsenheten som er underlagt stabsog kvalitetsavdelingen. Disse prosjektene er derfor listet opp her og ikke under utdanning. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 35 av 91

37 VIRKSO MHET FO RMÅL IKT felles infrastruktur Elevpc-er Visma Flyt Skole Egenkapital Buskerud fylkeskommune pensjonskasse 5 Alle bygg Oppgradering/inneklima Solcellepanel Alle bygg Effektiviseringstiltak Utstyr/inventar nybygg/ombygg Nytt sykehus - undervisning - prosjektering Hønefoss vgs Utbygging Åssiden vgs Hus B og E - rehabilitering Rosthaug vgs Rehab. undervisningsbygg Rosthaug vgs Verksted/lager/garasjer Rosthaug vgs Internat. Bevilging Strømsø vgs Temaskole Ny investeringsplan 16 Ringerike vgs Utvidelse/nybygg Kongsberg vgs Samlokalisering Strømsø vgs Elevtallsvekst Lier vgs Elevtallsvekst Røyken/Hurum Utvidelse/elevtallsvekst Alle bygg HMS Alle bygg Omrokkering Skolebygg Prisjustering ( Sum - prosjekter Kommentarer til postene: 1. Felles post til løpende infrastrukturtiltak for IKT fellesutgifter inkl. utdanning. Posten har hatt et mindreforbruk over flere år. I forbindelse med regionreformen må det påregnes lavere utviklingshastighet på egne prosjekter. Posten er derfor redusert i 2018 og forventet mindreforbruk fra 2017 på 5,7 mill kr inndras. Posten inneholder også gjenstående 2,5 mill kr av tidligere bevilgning til effektiviserings- og automatisering av prosesser i forbindelse med tidligere års effektiviseringsvedtak. 2. Videreføring av post for bærbar pc til alle elever. 3. Visma Flyt Skole er et nytt omfattende skoleadministrativt system. Fylkestinget har tidligere gitt bevilgninger til dette. Prosjektet er forsinket i forhold til tidligere vedtatte plan. Bevilgningen er justert for ny fremdriftsplan og fordelt over flere år enn tidligere. 4. Fylkestinget har tidligere lagt inn bevilgning til årlig egenkapital til fylkeskommunens pensjonskasse. Fylkesrådmannen mener at Viken må få en felles pensjonsløsning. De tre fylkeskommunene har i dag hver sin leverandør. Det foreslås ikke bevilget ny egenkapital inntil dette spørsmålet er avklart. 5. Videreføring av årlig budsjettpost for oppgradering/inneklima/enøk/div. ombygginger av fylkeskommunens bygg. 6. Videreføring av vedtak i økonomiplan 2017 om installasjon av solcellepanel på egne bygg. 7. Det er i 2017 gjort flere tiltak for å endre klassestørrelse fra 15 til 20 elever i enkelte fag og på enkelte skoler. For 2018 gjenstår det eventuelle tiltak for studieprogram for helse og oppvekst på Hønefoss vgs samt ombygging for å gjøre tilsvarende også for elektrofag. Det settes av midler til nødvendige bygningsmessige tiltak mm for å få til dette. 8. Beløpene i investeringsplanen inneholder kun byggkostnadene. Denne posten skal dekke nødvendig oppgradering av utstyr og inventar i forbindelse med tiltakene. Posten er redusert Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 36 av 91

38 med 15 mill kr totalt i forhold til ØP Midlene er delvis brukt til å styrke innsatsen til kostnadskrevende utstyr videregående skoler, til utstyrsinnkjøp på Fagskolen Tinius Olsen og til prosjekteringsmidler videregående skole i forbindelse med nytt sykehus. 9. I forbindelse med nytt sykehus på Brakerøya i Drammen/Lier utredes det etablering av ny skole i forbindelse med sykehuset som kan dekke tilbud innen helsefag og andre tilknyttede fag. Planleggingstiden for nytt sykehus er mye lengre enn det som er normalt for et skolebygg, men skal dette gjøres, må ny skole planlegges i samme takt som sykehuset. 10. Overførte midler fra Det vises til ft 73/ Overførte midler fra Det vises til ft 73/ Overførte midler fra Det vises til ft 73/ Nytt verksted/garasje/lager for skolens opplæring i Vg2 Arbeidsmaskiner, samt opplæring i reparasjon/vedlikehold av annet maskinelt utstyr til bruk for elever i bl a studieprogram for naturbruk. Bygget kal også brukes til oppbevaring av skolens utstyr innendørs. 14. Fylkesrådmannen foreslår å utvide internatet på Rosthaug vgs avd. Buskerud fra 40 til ca 60 plasser for å styrke skolens rolle som næringsaktør og opplæringsarena. 15. Fylkestinget vedtok i sak i økonomiplan å gjøre om tidl. Strømsø vgs til en temaskole for arkitektur, kunst og design. Det vil foreligge en prosjektrapport våren 2018 om dette. Prosjektrapporten vil også omtale eventuelle ekstra investeringsbehov utover det som er nevnt i punkt Utvidelse/oppgradering av Ringerike vgs som vedtatt i investeringsplanen des Samlokalisering/oppgradering av Kongsberg vgs som vedtatt i investeringsplanen des Oppgradering av Strømsø vgs for igjen å kunne ta imot elever når fylkeskommunen får en elevtallsvekst etter Skolen har stått ubrukt som videregående skole siden Fylkestinget har fattet vedtak om temaskole. Eventuelle endrede investeringsbehov vil fremkomme i en prosjektrapport som forventes ferdigstilt våren Se punkt 15. På grunn av vedtaket om temaskole, er prosjektet fremskyndes ett år i investeringsplanen. 19. Bevilgning til utvidelse av Lier vgs for å ta imot forventet elevtallsøkning fra år Prosjektet må ses i sammenheng med eventuell ny videregående skole i forbindelse med nytt sykehus. 20. Bevilgning til utvidelse av Røyken vgs i for å ta imot forventet elevtallsøkning fra år Prosjektet må ses i sammenheng med planlagt utbygging av videregående skoler i Asker samt eventuell ny skole tilknyttet nytt sykehus før prosjektet reelt starter opp. 21. I investeringsplanen er det satt av en årlig sum for fortløpende å løse HMS-utfordringer som oppstår. 22. I investeringsplanen er det satt av en årlig sum for omrokkering av skolebygg ved behov. 23. Kostnadsanslagene i ny investeringsplan er fra høsten Fylkesrådmannen foreslår at det enkelte prosjekt ikke prisjusteres direkte. Summen av prisjusteringene settes av i felles post til fylkesutvalgets disposisjon, slik at fylkesutvalget kan justere den enkelte kostnadsramme etter behov. Det er i budsjettforslaget ikke satt av midler til nytt fylkeshus eller oppgradering av eksisterende fylkeshus. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 37 av 91

39 4.7 Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF Tannhelseforetaket fremmer sak om egen økonomiplan til fylkestinget. Denne, sammen med fylkestingets vedtak, utgjør bestillingen av tjenester for Fylkesrådmannens forslag til endringer i driftsrammer: (beløp i mill kr) Ramme pr. juni , , , ,450 Endringer: Lønns- og prisvekst 2,859 2,859 2,859 2,859 Økt premie Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse 0,246 0,246 0,246 0,246 Innkjøpsbesparelser 1 Demografi: flere pasienter 0,300 0,300 0,300 0,300 2 Økte IKT-behov 0,300 0,300 0,300 0,300 Ny ramme 118, , , ,155 Kommentarer til endringer: 1. Befolkningen i Buskerud øker. Det gis kompensasjon for kostnadseffekten av at flere har rett til gratis tannbehandling. 2. Økte driftsutgifter IKT som skyldes endrede krav til leie av multifunksjonsskrivere og røntgensoftware på alle tannklinikker Det vises for øvrig til tannhelseforetakets eget budsjett for nærmere beskrivelse av leveransen. Investering VIRKSO MHET FO RMÅL TANNHELSEFORETAKET Til foretakets disposisjon St yret Sum tannhelse Det foreslås samme beløp til investeringer som tidligere år, men justert for deflator. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 38 av 91

40 5 Årsbudsjett og økonomiplan 5.1 Økonomiske rammebetingelser, prioriteringer og endringer Økonomisk status og tidligere års prioriteringer Ved utarbeidelsen av økonomiplan stod fylkesrådmannen overfor store utfordringer ved at vårt kraftselskap Vardar AS ikke kunne levere utbytter på nivå med tidligere år. Følgelig ble det vedtatt en rekke innsparinger i budsjettet som kom i tillegg til tidligere runder med innstramninger i administrasjonen og på utviklingsavdelingen. Samtidig ble det et mål å gjøre oss mindre avhengig av fremtidige utbytter fra Vardar da utbyttene antas å svinge mer enn tidligere. I 2017 har det pågått et betydelig arbeid med å implementere og følge opp vedtatte innsparinger. Tabellen viser innstramninger i sektorenes driftsrammer målt fra vedtatt 2015-budsjett. I tillegg kommer reduksjoner i investeringsrammene til fylkesveger Sentraladministrasjon -9,6 % -11,2 % -15,6 % -15,6 % -15,6 % Utdanning -1,3 % -3,8 % -3,5 % -3,8 % -3,8 % Tannhelseforetak -2,3 % -5,1 % -6,0 % -6,5 % -7,3 % Utviklingsavdelingen -7,2 % -11,6 % -11,6 % -11,6 % -11,6 % Samferdsel Avdeling -6,7 % -7,1 % -7,6 % -8,1 % -8,1 % Kollektivtransport 0,0 % -1,5 % -1,5 % -1,5 % -1,5 % Fylkesveger 0,0 % -0,8 % -0,8 % -0,8 % -0,8 % Fylkestinget har over flere år prioritert samferdsel og utdanning, mens regional utvikling (ekskl veger) og administrasjon har vært nedprioritert. I statens rammefinansiering av fylkeskommunene legges til grunn at hver fylkeskommune har behov for en viss finansiering til hvert av sine hovedansvarsområder; særlig spesifisert ved utdanning, fylkesveger, kollektivtransport og tannhelse. Området regional utvikling har ingen spesifikk kostnadsnøkkel i inntektssystemet. Ifht statens beregninger av vårt utgiftsbehov (basert på objektive kriterier), bruker vi mer penger på samferdsel enn vi mottar gjennom inntektssystemet. På utdanning og tannhelse bruker vi omtrent samme ressursinnsats som de statlige forutsetninger. Med fylkeskommunens samferdselsinvesteringer har Buskerud satset mye sammenliknet med øvrige fylker i Statens vegvesen region sør. Mens fylkeskommunene Vestfold og Telemark kun investerer marginalt mer enn rammen for rentekompensasjonsordningen, hadde Buskerud i vedtatt budsjett for 2017 planlagt med betydelig beløp utover dette av egne midler; 218 mill kr ekskl mva. Figur viser reell utvikling i sektorenes rammer i prosent med utgangspunkt i Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 39 av 91

41 Relativ utvikling i fylkestingets prioritering siste 10 år Alle år i 2017-kroner, korrigert for BFKE/IKT m.m 220% 200% Relativ endring i prosent 180% 160% 140% 120% Sentraladministrasjon - fellesutgifter Utdanning Tannhelseforetak Utviklingsavdelingen Kollektivtransport Fylkesveger Renter Avdrag 100% 80% Den reelle inntektsveksten har vært fallende de siste årene. I 2016 ble det positiv vekst grunnet god skatteinngang på slutten av året. Det samme ser ut til å bli resultatet for Figuren viser negativ realvekst i budsjettet for Det er før en oppjustering i 2. tertial som følge av bedre vekst enn budsjettert. Fylkeskommunens 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -6,0 % Realvekst i driftsutgifter og -inntekter JB 2017 økonomiske rammer avhenger i stor grad av befolkningsveksten, særlig aldersgruppen år. Denne aldersgruppen har vist flat utvikling siste år, og økningen i fylkeskommunens rammer har vært begrunnet med ønske om opprusting av fylkesvegene. Utbytte fra Vardar AS har imidlertid gitt en ekstra liten handlefrihet i Buskerud fylkeskommune. I 2017 er det budsjettert med 0 i utbytte. Pr 2. tertial 2017 varslet sektorene en samlet besparelse på ca 50 mill kr, men mye av avviket er bundet for utbetaling i 2018 eller forutsatt brukt til å dekke budsjettutfordringer i Budsjettanslaget for skatt økes med 36 mill kr basert på regnskap pr august og opplysninger fra statsbudsjettet. I forslag til statsbudsjett øker regjeringen skatteanslaget for 2017 for kommunesektoren med 4 mrd kr, herav 635 mill kr for fylkeskommunene. For Buskerud fylkeskommune utgjør dette ca 33 mill kr, altså 3 mill kr mindre enn oppjusteringen i 2. tertial. Driftsutgifter Driftsinntekter Samlet sett ser det ut til å bli et positivt resultat også i Sektorbudsjettene er da styrket med overført resultat fra 2016 på til sammen 72 mill kr (i hovedsak en videreføring av resultat fra 2015 på 76 mill kr). Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 40 av 91

42 5.1.2 Statsbudsjettet for 2018 I forslag til statsbudsjett for 2018 legger Regjeringen opp til følgende økonomiske opplegg for kommunesektoren: Frie inntekter Kommunesektorens realvekst i frie inntekter er anslått til ca 3,8 mrd kr (1,0%) i forhold til inntektsnivå i 2017 slik det er anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2017 (RNB). Buskerud fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,7% i 2018 i forhold til anslag på regnskap for Med en deflator på 2,6%, er den reelle veksten så vidt positiv med 0,1%. Den svake realveksten skyldes blant annet økning av skatteanslaget for Samlet for fylkeskommunene økes de frie inntektene med 200 mill kr hvor 100 mill kr øremerkes fylkeskommuner med ansvar for ferge- og båtruter (Buskerud fylkeskommune får 0,1 mill kr pga Svelvikferga). Inntektsveksten er redusert med 100 mill kr ifht anslag i kommuneproposisjonen. Økte frie inntekter for Buskerud fylkeskommune: "Ordinær vekst" i frie inntekter ca 5,0 mill kr (andel 5,0% av 100 mill kr) Andel ferjemidler 0,1 mill kr Totalt ca 5,1 mill kr I tillegg er det andre justeringer i rammen: Revidert kostnadsnøkkel (ferje) -7,0 mill kr Uttrekk fagskole -> statstilskudd -23,7 mill kr Korreksjon statlige/private skoler 12,4 mill kr Utvidet rett til vgo for innvandrere (helår) 3,2 mill kr Økt lærlingtilskudd 2017 (helårsvirkning) 1,2 mill kr Diff arb.avg: trekkes ut skjønn -0,3 mill kr Økt mva for transportsektoren (fra 10% til 12%) 9,0 mill kr Overgangsordning endring IS 2015 /krit.data ,3 mill kr Regionale midler (kap 13.50) på statsbudsjettet reduseres nominelt med 5,06 mill kr. (fra 28,78 mill kr i 2017 til 23,72 mill kr i 2018). En stor andel av de regionale midlene er bundet opp til bestemte formål gjennom føringer fra Stortinget. Av den frie disponible delen av regionale statstilskudd utgjør reduksjonen over 70%. Regjeringen foreslår å ikke videreføre investeringsrammen for fylkesveger med rentekompensasjon. Buskerud fylkeskommune har forutsatt en videreføring på 92 mill kr årlig i investeringsramme. Det gis kun tilskudd for tiltak som allerede er gjennomført. Lønns- og prisvekst Lønns- og prisveksten fra 2017 til 2018 er anslått til 2,6%, herav lønn 3,0% og pris 1,8%. Fylkestinget vedtok tidligere i år ny innkjøpsstrategi. Fylkesrådmannen arbeider med forslag til handlingsplan. Fylkesrådmannen mener at gjennom bedre innkjøp kan fylkeskommunen oppnå vesentlige besparelser. Fylkesrådmannen foreslår at enhetene totalt får en krav om innkjøpsbesparelser på totalt 3 mill kr i Teknisk gjøres dette ved at enhetene ikke gis full priskompensasjon i budsjettforslaget for Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 41 av 91

43 Skattøret Det fylkeskommunale skattøret foreslås uendret på 2,65 % i Skatteandelen av totale inntekter utgjør 40 %. Rentekompensasjonsordninger for skolebygg og transporttiltak Rentekompensasjonsordningen for skoler er fullt ut implementert i perioden med 15 mrd kr. Denne ordningen er nå avsluttet, og regjeringen gir tilskudd i 20 år for tiltakene som ble gjennomført i perioden. For fylkesveger var det i Nasjonal transportplan som ble vedtatt av Stortinget i juni lagt inn at rentekompensasjonsordningen for transporttiltak skulle fortsette videre, med en kostnadsramme for staten på 2,8 mrd kr i NTP-perioden (renteeffekten). I statsbudsjettet foreslår regjeringen at det IKKE gis ny investeringsramme for Regjeringen gir kun tilskudd for tiltak gjennomført før Renteeffekten av dette for Buskerud fylkeskommune er ca 0,7 mill kr for 2018, økende til nesten 9 mill kr i Økonomiske utfordringer, muligheter og endringer i perioden Fylkesrådmannens forslag til budsjett bygger på inntektsforutsetninger i statsbudsjettet. Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) utgjør grunnfinansieringen. De frie inntektene blir fordelt mellom fylkeskommunene etter kriterier i inntektssystemet, og ved fastsettelse av skattøret. Kapitalinntekter kommer i tillegg til skatt og rammetilskudd og er ikke gjenstand for utjevning. Årets budsjettarbeid har ikke på langt nær vært så krevende som fjorårets arbeid med å dekke inn sviktende utbytter fra Vardar mm. Men budsjettarbeid handler alltid om å sørge for at disponible midler planlegges brukt på en måte som gir best mulig tjenester til innbyggerne. Derav følger også forslag til endringer. Se egne kapitler om sektorbudsjetter for beløpsmessige detaljer og nærmere omtale av punkter listet opp under. Hovedutfordringer i budsjettarbeidet: Svakere realvekst i frie inntekter enn forutsatt Statlig omdisponering av midler til fylkeskommuner med ansvar for båt- og fergetransport (I forslag til statsbudsjett skjer imidlertid andre endringer som mer enn oppveier sviktende ordinær vekst i rammen til fylkeskommunene. Dette gjelder positiv korreksjon for elever i private og statlige skoler, omfordelingsvirkninger/overgangsordning fra endringer i inntektssystemet fra 2015 samt bedring i kriteriedata/demografi for Buskerud fylkeskommune). For høy fremtidig realvekst i økonomiplanen Lavere finansinntekter Krav til økt minimumsavdrag i ny kommunelov (under behandling i Regjeringen. Finansiert med økt avdrag fra Vardar AS) Inndekning av tidligere politiske vedtak o Fagskole o Temaskole Strømsø (kunst og arkitektur) o Grønt fagsenter o Kulturminner (Kulturminnekompasset) o Olympiatoppen Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 42 av 91

44 Fortsatt noe usikkerhet ved gjennomføring av enkelte vedtatte innstrammingskrav i utdanningssektoren Gjeldsvekst og behov for høyere egenfinansiering i investeringsbudsjettet (delfinansiert med økt avdrag fra Vardar AS) Pensjonskostnader, økende avskrivning av premieavvik Statsbudsjett: Avslutning av investeringsordning for fylkesveger med renterefusjon (gamle lån blir betjent) Statsbudsjett: Reduksjon av regionale utviklingsmidler Nye prioriteringer: Økt satsing på samhandling mellom skole/arbeidsliv frie midler Oppfølging av økt finansiering av Fagskolen i april 2017 samt økte utstyrsmidler Fullfinansiering av diverse leieforhold i utdanningssektoren Utvide kapasitet på internatet på Rosthaug vgs Styrking av utdanningssektorens budsjett Økt kapasitet innenfor regionalt planarbeid Forskuttering av Buskerudbypakke 2 - tiltak 2018/19 (drift av elektriske busser og trafikksystemer) Prøveprosjekt med førerløse busser på Kongsberg Noe styrking av vaktmesterfunksjonen knyttet til oppføling av bilpark Midler til intern jobbing med regionreformen i tillegg til statstilskudd Kompensasjon for flere pasienter i tannhelsetjenesten og økt bruk av IKT Delvis kompensasjon for statens manglende videreføring av investeringsramme for fylkesveger Kompensasjon for statens reduksjon av regionale utviklingsmidler Løsninger og finansiering: Finansposter (12,1 mill kr i 2018) o Endret renteprofil og noe likviditetsmessig tilpasninger i investeringsbudsjettet o Reversering av tidligere planlagte fondsjusteringer o Inntektsføring av tidligere avsatt realvekst o Ikke videreføre økt egenkapitalinnskudd i egen pensjonskasse, ref reform Sektorer (15,4 mill kr i 2018) o Planlegge for økt antall elever pr klasse (27-> 30) på Drammen vgs og Ringerike vgs (2019/20). Avsatt midler i investering til bygningstilpasninger. o Planlegge for økt antall elever pr klasse (15 -> 20) Elektro (2019/20). Avsatt midler i investering til bygningstilpasninger. o Planlegge igangsettelse av prosjekt for samling og bedre koordinering av spesialundervisning i nedre Buskerud. Ikke budsjettert virkning. o Noe bruk av planlagt mindreforbruk fra 2017 for utvikling og utdanning o Redusere tilskudd til Studieforbund o Tilpasse budsjettet for Svelvikferja o Bedre finansforvaltning o Reell sykelønnsbudsjettering o Bedre innkjøpsstyring o Avvikle/justere seniorordning og andre avtaler (Ikke budsjettert virkning) o Andre tilpasninger Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 43 av 91

45 Økonomisk handlefrihet uttrykt ved noen nøkkeltall Netto driftsresultat Finansiell styrke i kommuneregnskapet måles tradisjonelt ved netto driftsresultat. Resultatet viser hva man kan benytte som egenfinansiering i investeringsbudsjettet, og hva som kan avsettes som buffer til fond. I kommunalt regnskap utgiftsføres ikke avskrivninger, men avdrag. Følgelig vises for lave kostnader i regnskapet knyttet til våre anleggsmidler. Teknisk beregningsutvalg anbefaler et nivå på netto driftsresultat på minst 4 % over tid for at formuesverdien ikke skal svekkes. Netto driftsresultat i budsjettforslaget er 4,5 % i 2018 og i gjennomsnitt 2,2% i perioden Gjeldsgrad/egenfinansiering Jo større gjeldsgraden er, jo større er risikoen for uhåndterbare kostnadsøkninger ved renteøkning. Hvis rentenivået øker med 1 %, betyr dette ca 34 mill kr i brutto økte rentekostnader i I 2018 vil en brutto økning være ca 24 mill kr (lavere netto konsekvens grunnet økte renteinntekter). Det vil alltid være en prioritering mellom økte driftsbudsjetter og økt egenfinansiering i investering. I dette budsjettet er gjeldsgraden i % av brutto driftsinntekter, økende til 127 % i Målet er at gjeldsgraden skal være lavere enn 120% av samlede driftsinntekter (frie inntekter pluss øvrige driftsinntekter) Driftsfond Det vises til beskrivelse av usikkerhet i innledningskapitlet. For å takle usikkerhet og endringer i løpet av året, må fylkeskommunen ha et solid driftsfond. Fylkesrådmannen foreslår et nivå på fondet på ca 125 mill kr pr Dette er ikke et årlig beløp, men et engangsbeløp. Eksempelvis vil et fond på 100 mill kr kunne bli tømt hvis vi skulle få en varig inntektssvikt på 25 mill kr pr år i økonomiplanperioden uten at det gjennomføres andre tiltak. Driftsfondet skal være en buffer mot svingninger i skatteinntekter, endrede statlige finansieringsforutsetninger, renteøkninger, pensjonskostnader og evt andre avvik i driften. Fondet bør ha en størrelse på minst 5% av frie inntekter Risiko i budsjettet Fylkesrådmannen har ikke kunnet ta høyde for all risiko forbundet med fremtidig økonomisk planlegging. Det vises til tabell over risikoer i innledningskapitlet Finansiell utvikling Status Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for Buskerud fylkeskommune sammenlignet med Østfold og Akershus fylkeskommuner samt landet utenom Oslo. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 44 av 91

46 Rente- og avdragsutg. i % av bto. dr.innt. Avdragsprofil (avdrag/gjeld) B u s k e r u d Akershus Østfold Landet Budsjett u/oslo ,6 % 5,9 % 5,2 % 5,7 % 4,9 % 1,6 % 3,2 % 4,9 % 3,5 % 3,7 % 3,1 % 4,0 % 3,2 % 1,3 % 3,3 % 4,1 % Langsiktig gjeld i % av 97,4 % 101,9 % 96,9 % 87,1 % 82,0 % 40,7 % 50,5 % 76,3 % bto. dr.inntekter Bto. langsiktig gjeld kr kr kr kr kr kr kr kr per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter forventes å øke fra budsjett 2017 til budsjett Brutto langsiktig gjeld pr. innbygger forventes å bli stabilt fra budsjett 2017 til budsjett Lånegjeld Pr vil Buskerud fylkeskommune ha 4 454,8 mill kr i gjeld (ekskl. pensjon) etter forslagene i budsjettet. Se tabellen nedenfor. Lånegjeld Gjeld Nye lån Avdrag Ekstraordinære avdrag Gjeld * * i mill kr Lånegjelden vil øke vesentlig i langtidsperioden, i hovedsak grunnet investeringer i skolebygg og veger. Renter og avdrag Renteutgiften i 2018 er beregnet til 77 mill kr og forventes å stige til ca 112 mill kr frem mot 2021 som følge av økt gjeldsbelastning og noe økt rentenivå. Avdragene vil også øke. Rente - og avdragsutgifter mill kr ÅR Renter Avdrag Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 45 av 91

47 Renteutgifter I økonomiplanen er det på nye lån lagt til grunn 1,60 % på lån med flytende rente i 2018, økende til 2,5 % i slutten av perioden. Denne renteutviklingen er også lagt til grunn for eksisterende lån etter at rentebindingsavtalen har utløpt. Ca. 35 % av låneporteføljen var rentebundet pr. 2. tertial Avdragsutgifter Som vi ser av figuren over, vil avdragsutgiftene øke fra ca. 131 mill kr i 2018 til over 154 mill kr i Årsaken til denne økningen er økt investeringstakt i planperioden. Avdragene tilfredsstiller kravene til minimumsavdrag i dagens kommunelov. Det forventes at kravene til avdrag vil øke i ny kommunelov. Renteinntekter Buskerud fylkeskommunes bankavtale med DNB utløp den Ny bankavtale er nå på plass. DNB ble vinneren av anbudskonkurransen. Rentepåslaget(marginen) på innskudd ble redusert fra 0,93 prosentpoeng til 0,36 prosentpoeng. Dette betyr mindre inntekter på innskuddene som Buskerud fylkeskommune har i banken. Det vil igjen bli mer lønnsomt å søke etter alternative plasseringer i pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Vi har derfor nedjustert innskuddsrenten på midler stående på konsernkontoen. Det forutsettes renteinntekter av innestående midler på fylkeskommunens konsernkonto, til en rente på 1,36 % økende til 2,19 % i perioden. Pensjonskostnader Buskerud fylkeskommune budsjetterer pensjonskostnader to steder i budsjettet. Ordinær premie budsjetteres på enhetenes budsjetter, mens reguleringspremie og premieavvik budsjetteres på sentralt ansvar. Det betyr at enhetene ikke påføres risiko med den usikre delen av pensjonskostnadene. For 2018 har Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse varslet økt premie til 14,3 %. I tillegg belastes alle enheter med 1,3 % av lønnsmassen for å dekke fylkeskommunens kostnader til AvtaleFestet Pensjon. Statens pensjonskasse (pensjonsordning for pedagogisk personell) har varslet økning av premie fra 12,05 % til 13.0 % inkl AFP. Årsaken til økningene er forventning om høyere reallønnsvekst de neste årene. Alle enheter blir kompensert for kostnadsøkningen med totalt 9,7 mill kr. På grunn av premieavviksordningen vil økningen i hovedsak blir avveid mot høyere premieavvik i Den sentrale posten for pensjonskostnader er redusert tilsvarende. Statens pensjonskasse endrer også sine faktureringsprinsipper i I utgangspunktet skal ikke totalsummen som fylkeskommunen betaler for pensjon til lærere endres, men fylkeskommunens risiko økes. Tidligere ble fylkeskommunen fakturert løpende gjennom året for antatt lønnsvekst, og staten tok risiko for eventuelle avvik mellom antatt og virkelig lønnsvekst. Nå er det SPKs kunder som må ta denne risikoen selv. Egenkapital til Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse Fylkesrådmannens arbeid med å gjennomføre anbud på pensjonstjenester ble avsluttet i sommer pga fylkestingets omgjøring av tidligere igangsettingsvedtak. Pensjonskassetjenester vil nå bli sett på i sammenheng med etablering av Viken. Ett av argumentene for å vurdere anbud, var mulighetene til å frigjøre bundet egenkapital i nåværende pensjonskasse. Selv om anbud nå ble utsatt i påvente av Viken, foreslår fylkesrådmannen at tidligere årlig budsjettert egenkapitalinnskudd på 5 mill kr tas ut. Styret pensjonskassa har gjort følgende vedtak: Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 46 av 91

48 «Med bakgrunn i BFKPs finansresultater og bufferkapitalsituasjon pr , og for å støtte veksten i pensjonskassens biometriske risiko, vedtar styret å anmode Buskerud fylkeskommune om et årlig egenkapitalinnskudd på 3,0 mill. kr i perioden » Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 47 av 91

49 5.2 Økonomiske hovedoversikter Hovedoversikt driftsbudsjett Regnskap Årsbud. Ramme Statsbud. Lønns- og Fu/Ft Forslag til (Beløp i mill kr - faste 2018-priser) (justert) (pr. juni 17) Endr. endringer priskomp. endr. ramme for Fylkesskatt 1630,3 1643,0 1653,5 68,0 1721,5 Rammetilskudd 1244,7 1271,7 1276,4 17,7 1294,1 SUM DRIFTSINNTEKTER 2875,1 2914,7 2929,9 85,8 0,0 0,0 0,0 3015,6 Netto driftsutgifter 1) Sentraladministrasjon - fellesutgifter 237,2 280,8 245,0 12,0 0,0 6,1 0,0 263,2 Utdanning 1534,8 1486,1 1421,3 10,7-19,2 35,4 0,0 1448,1 Tannhelseforetak 126,9 115,9 114,9 0,8 0,0 2,9 0,0 118,7 Utviklingsavdelingen 151,8 149,5 133,5 7,5 0,0 3,3 0,0 144,3 Samferdsel Avdeling 11,4 13,5 11,3-0,1 0,0 0,3 0,0 11,5 Kollektivtransport 391,3 403,3 395,9 9,1 3,9 9,8 0,0 418,7 Fylkesveger 403,8 338,3 333,1-1,5 0,0 8,3 0,0 339,9 Pensjon (reg.premie og premieavvik) 13,5 40,0 40,0-8,7 0,0 0,0 0,0 31,3 NETTO DRIFTSUTGIFTER 2870,9 2827,4 2695,2 29,9-15,3 66,0 0,0 2775,8 Renteutgifter 75,9 80,2 82,0-5,2 76,8 Renteinntekter 21,8 15,0 15,0-4,0 11,0 Renterefusjon skoleanlegg 3,3 3,5 3,3-0,8 2,5 Renterefusjon fylkesveger 8,9 10,1 11,4-2,8 8,5 Aksjeutbytte Vardar AS 88,4 0,0 10,0 50,0 60,0 Salg av kraft 5,7 4,0 4,0-3,0 1,0 Renter Vardar AS 14,8 15,3 15,2-1,1 14,1 Utviklingsmidler fra Vardar AS 6,2 6,4 6,4-0,4 5,9 Avdrag 108,5 125,0 131,1 0,0 131,1 Avdrag - ny kommunelov 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilbakebetaling av forskutterte veger 33,1 0,0 0,0 0,0 NETTO DRIFTSUTG. INKL FINANS 2906,1 3011,3 2843,0-13,1-15,3 66,0 0,0 2880,6 Motpost avskrivninger 186,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsatt realvekst 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 NETTO DRIFTSRESULTAT 155,8-96,6 86,9 98,8 15,3-66,0 0,0 135,0 Netto endr. driftsfond (+ red., - øk.) 52,9-2,7 9,3 6,6 Interne finansieringstransaksjoner 3,2 1,3 2,1 0,2 Overført fra året før 128,5 111,0 0,0 0,0 RESULTAT FØR INVESTERING 230,5 68,6 86,3 108,1 15,3-66,0 0,0 141,8 Overføres investering 119,4 68,6 106,7 35,1 141,8 IKKE DISPONERT 111,0 0,0-20,4 73,0 15,3-66,0 0,0 0,0 Driftsfond Ordinært 112,3 140,0 133,4 - Veger 13,6 Sum driftsfond 125,9 140,0 133,4 Nto driftsresultat i % av frie inntekter 5,4 % -3,3 % 4,5 % Driftsfond i % av frie inntekter 4,4 % 4,8 % 4,4 % Forslag til rammer for 2018 Kolonnen "forslag til rammer for 2018" viser fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for Forslaget gir et resultat før investeringer på 141, mill kr. Netto driftsresultat er 135,0 mill kr (4,5%). Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 48 av 91

50 Endringer 2018 Kolonnen "endringer 2018" i hovedoversikten viser hvilke endringer som er gjort i sektorrammene og øvrige budsjettområder siden planleggingsrammene ble vedtatt av fylkestinget i juni. Endringene følger av budsjettreduksjoner, nye tiltak eller tekniske korreksjoner. Endringer på sektorene er nærmere beskrevet i sektorkapitlene. Kolonnen "endringer statsbudsjett" viser tillegg/fradrag som følge av bevilgninger i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Lønns-, pris- og andre budsjettforutsetninger Alle sektorer er gitt en lønns- og priskompensasjon på 2,6% i henhold til deflatoren i statsbudsjettet. Det er så trukket 0,34%-poeng i priskomponenten som en forventning om bedre styring og gjennomføring av innkjøp på enhetene. Noe valgfrihet på anskaffelser vil bli innskrenket for å spare penger. Øvrige forutsetninger for 2018: Kommunal deflator Lønnsvekst Prisvekst 2,6 % 3,0 % 1,788 % 0,342 % = 1,446 % Arbeidsgiveravgift 14,1 % Arbeidsgivers andel av pensjonspremie: Buskerud fylkeskommunale pensjonskasse, ansatte *) Statens pensjonskasse 14,3 % + 1,3 % AFP 13,0 % inkl. AFP Rentesatser: Innskudd 1,4 % økende til 2,2 % Renterefusjonsordninger 1,0 % økende til 1,8 % Lån 1,6 % økende til 2,5 % *) Reguleringspremie for 2018 og premieavvik føres på sentralt ansvar. Endringer på sektorene I sektorkapitlene omtales forslag til endringer på sektorrammene. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 49 av 91

51 5.3 Investeringsbudsjett Hovedoversikt investeringsbudsjett Beløp i 1000 kr (ekskl mva) VIRKSO MHET FO RMÅL SENTRALADMINISTRASJONEN IKT felles infrastruktur Elevpc-er Visma Flyt Skole Egenkapital Buskerud fylkeskommune pensjonskasse Alle bygg Oppgradering/inneklima Solcellepanel Alle bygg Effektiviseringstiltak Sum - fellesprosjekter og stab UTDANNING Alle skoler Særlig kostnadskrevende utstyr Fagskolen Tinius OlseUtstyr Fagskolen Alle skoler Utstyr/inventar nybygg/ombygg Alle skoler Tilpasning av undervisningslokaler Nytt sykehus - undervisning - prosjektering Hønefoss vgs Utbygging Åssiden vgs Hus B og E - rehabilitering Rosthaug vgs Rehab. undervisningsbygg Rosthaug vgs Verksted/lager/garasjer Rosthaug vgs Internat. Bevilging Strømsø vgs Temaskole Ringerike vgs Utvidelse/nybygg Kongsberg vgs Samlokalisering Strømsø vgs Elevtallsvekst Lier vgs Elevtallsvekst Røyken/Hurum Utvidelse/elevtallsvekst Alle bygg HMS Alle bygg Omrokkering Skolebygg Prisjustering Sum - prosjekter utdanning TANNHELSEFORETAKET Til foretakets disposisjon Sum tannhelse SAMFERDSEL Samferdselssektoren Fylkesveger Investeringer m/renterefusjonsordning Sum - prosjekter samferdsel TOTALSUM FINANSIERING Elevrefusjoner - elevpc Bruk av lånemidler opptatt tidligere år Salg av Ramfoss (salgssum utover budsjett 2017) Bruk av kapitalfond Overført fra driften Låneopptak Gjeld pr Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 50 av 91

52 Det vises til omtale under hvert sektorkapittel om de enkelte prosjekter 5.4 Selskaper med krav til økonomisk avkastning Vardar AS Buskerud fylkeskommune eier 100% av A-aksjene i Vardar AS som gir full styring med selskapet, herunder all rett til økonomisk avkastning. Fylkeskommunens investering i Vardar AS består dels av en aksjeinvestering og dels av en lånefordring. Ihht aksjonæravtale av 2005 mellom Buskerud fylkeskommune og kommunene i Buskerud eier kommunene 99% av aksjekapitalen i form av B-aksjer uten styringsrett eller rett til avkastning. Aksjonæravtalen regulerer videre at dersom det i fremtiden ikke lenger avholdes valg til Buskerud fylkesting, skal Buskerud fylkeskommune overføre sine aksjer vederlagsfritt til selskapet. Dvs kommunene overtar verdiene. Selskapets forretningsområder består av Vannkraft, Vindkraft Norge / Sverige, Vindkraft Utland og Bioenergi. I revidert eierstrategi har fylkestinget vedtatt at kjernevirksomhet skal være «Vannkraftproduksjon og eierskap i Glitre Energi AS». Selskapets verdijusterte egenkapital pr var beregnet til 3,3 mrd kr (3,5 mrd kr pr ); som en illustrasjon på virkelig nettoverdi på selskapet. I tillegg til aksjeinvesteringen, har fylkeskommunen en lånefordring pålydende 507,5 mill kr. Lånet er gitt som et ansvarlig lån som står tilbake for øvrige kreditorer. Rentesatsen varierer med markedsforholdene og utgjorde 4,29 % for Budsjettert rente pr er 6 mnd nibor (0,95%) + 3 %-poeng = 3,95%. Lånet løper avdragsfritt frem til Prognose på avkastning fra Vardar AS Renter 20,0 21,6 21,6 21,6 Utbytte 60,0 30,0 30,0 30,0 Sum (til driftsbudsjett) 80,0 51,6 51,6 51,6 Tabellen viser renter på ansvarlig lån og prognose for utbytte. Det er stor usikkerhet ved prognosene. Fylkesrådmannen viser til omtale av utbytte i økonomiplanen og har disponert økningen i denne økonomiplanen til økt egenfinansiering i investering (2018) og økt avdrag som følge av forventet pålegg i ny kommunelov fra 2019 (lovendring under behandling i Regjeringen etter mottatte høringssvar). Vardar AS fikk et resultat for 1. halvår 2017 på 29,4 mill kr (+9,7 mill kr pr ) etter skatt. Dette er en økning på 19,7 mill kr sammenliknet med samme periode i Resultatet er preget av negativ verdiutvikling på valutaderivater (euro/nok), dvs resultatet ville vært bedre uten valutabindinger. Prognoser for fremtidig resultater i Vardar er fortsatt preget av forventninger om lave kraftpriser. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 51 av 91

53 5.4.2 Ramfoss Kraftlag Buskerud fylkeskommune har solgt 6,83% av sin opprinnelig eierandel på 36 % i Ramfoss Kraftlag. Kraftlaget er et 27 samarbeid mellom Modum, Sigdal, Krødsherad og Buskerud fylkeskommune. Buskerud fylkeskommune har ikke ordinær styre- eller rådsplass etter forliket i 2003, men observatørplass. Redusert eierandel gir lavere løpende kraftinntekter. Disse er nedjustert i dette budsjettet fra 4 mill kr til 1 mill kr pr år. Den betydelige reduksjonen henger sammen med at en stor del av gjenværende eierandel er tilknyttet leveringsforpliktelse til offentlige gjeldsbrevkrafteiere (kommuner) til kostpris. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 52 av 91

54 6 Vedlegg Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 53 av 91

55 6.1 Budsjettreglement Budsjettreglementet er utarbeidet etter Kommuneloven med tilhørende forskrift om årsbudsjett. Fellesbetegnelser og definisjoner I følgende fellesbetegnelser og definisjoner gjelder: Ansvar: Art: Tjeneste: Ansvarsområde: Sektor / Avdeling / Enhet Hvem bruker ressurser (kostnadssted) Hvilke typer ressurser brukes Hva produseres med ressursene To eller flere ansvar innen en sektor. Se definisjon i fylkesrådmannens interne delegasjonsreglement 1. Formål Budsjettreglementet fastlegger de overordnede prinsippene for økonomisk styring i Buskerud fylkeskommune. Økonomiplanen er overordnet alle andre interne planer, som f.eks. sektorplaner, bemanningsplaner, elevtall o.l. Avdelinger, enheter og foretak forutsettes å gjennomføre driften innenfor de rammer som vedtas i økonomiplanen, og må iverksette nødvendige tiltak for å oppnå dette. Fylkestinget vedtar fylkeskommunens årsbudsjett (drifts- og investeringsbudsjett) og økonomiplan. Sektorrammene (drift) bevilges netto (utgifter minus inntekter). Justering av rammer vedtatt av fylkestinget, kan kun foretas av fylkestinget selv. 2. Budsjettfullmakter Fullmakter gitt i dette reglementet, kan ikke brukes til å endre budsjettet i strid med prioriteringer eller sentrale forutsetninger fra fylkestingets side. Kun fylkestinget selv kan vedta låneopptak samt gi garantier. Fylkesutvalget, hovedutvalgene og andre politiske organer Fylkesutvalget, hovedutvalgene, styrene i foretak og andre politiske organ har følgende fullmakter innenfor sine ansvarsområder: Å fordele fylkestingets rammer på underordnede ansvar etter nettometoden Å omdisponere driftsutgifter Å disponere økte driftsinntekter til å styrke poster i driftsbudsjettet Myndighet til på investeringsbudsjettets utgiftsside å foreta en endring med 0-sum virkning innen sine ansvarsområder for inneværende budsjettår. Det forutsettes at finansieringsplanen og vesentlige forutsetninger for prosjektene sett under ett ikke endres og at det ikke fører til merutgifter kommende år. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 54 av 91

56 Fylkesrådmannen/hovedutvalget/styrene i foretak kan innenfor sine ansvarsområder foreta ytterligere økninger i investeringsbudsjettet når slike er inndekket ved driftsfinansiering og/eller mindre salgsinntekter i investeringsregnskapet. Hovedutvalget for samferdsel gis fullmakt til å omdisponere mellom budsjettene; veg, kollektivtransport og avdelingen. Administrasjonens myndighet Fylkesrådmannen/daglig leder i foretak kan omdisponere driftsutgifter innenfor avdelingsbudsjetter. Budsjetteringene må ikke medføre binding av utgifter i senere års budsjetter. Fylkesrådmannen/daglig leder i foretak gis fullmakt til å overføre beløp fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet for maskiner/utstyr over kr ,-, med levetid over tre år, og tiltak av investeringsmessig karakter som i samsvar med god kommunal regnskapsskikk, skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. Fylkesrådmannen/daglig leder i foretak gis fullmakt til å avsette til - / bruke av disposisjonsfond (budsjettskjema 1B) i de tilfeller politiske vedtak om utbetalinger ikke blir gjennomført i vedtaksåret. Fylkesrådmannen/daglig leder i foretak videredelegerer sine budsjettfullmakter slik de finner det formålstjenlig. Dersom ikke annet bestemmes av fylkesrådmann / daglig leder i det enkelte tilfelle gjelder følgende: Driftsbudsjettet for hver enkelt virksomhet vedtas med et nettobeløp. Innenfor områder har enhetsledere og eventuelle driftsstyrer fullmakt til o o Å fordele og omdisponere bevilgede beløp. Å styrke driftsutgifter ved tilsvarende økning av driftsinntekter i forhold til budsjettet (art 60-89). Den enkelte enhetshetsleder (driftsstyre) fordeler driftsbudsjett på artsgrupper etter følgende detaljeringsgrad: Artsgruppe Art UTGIFTER Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester (egenproduksjon) Kjøp av tjenester (erstatter egenproduksjon) Overføringsutgifter Avsetning til ubundet driftsfond (1b) INNTEKTER Salgs- og leieinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Bruk av ubundet driftsfond (1b) Av hensyn til den løpende økonomistyringen bør den enkelte enhet også fordele sitt budsjett på underposter (lokalbudsjettet). Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 55 av 91

57 Fylkesrådmannen/daglig leder i foretak har fullmakt til å godkjenne alle anbud (investeringsprosjekter) så fremt de er innenfor vedtatt budsjett. Hvis anbudssummen er over budsjett, må det fremmes sak til det politiske utvalg som har bevilgningsfullmakt. 3. Avvik mellom budsjett og regnskap ved årets slutt Dersom regnskapet viser avvik i forhold til budsjettrammene (netto), kan dette godskrives eller belastes ansvarlig sektor eller enhet. For enheter i sentraladministrasjonen styres dette av fylkesrådmannen. Det beløp som skal overføres på det enkelte ansvarsområde vedtas av fylkestinget i forbindelse med regnskapsavslutningen. Følgende hovedprinsipper legges til grunn: Mindreforbruk på mer enn 3% av netto ramme overføres ikke. Det er ingen grense for negativt avvik (merforbruk) Det gjøres unntak for «bundne midler» (politiske vedtak, prosjektmidler mm) Overføring betinger at mål- og resultatoppnåelse er oppfylt. Regnskapssjefen må bruke sin fullmakt til å stryke avsetninger og overførbare bevilgninger så langt det trengs for å unngå eller redusere et regnskapsmessig merforbruk ved regnskapsavslutningen (jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning 9). 4. Særskilt rapportering Avdelinger, virksomheter og foretak pålegges å rapportere til respektive politiske utvalg om særskilte forhold, f.eks. prognose om betydelige budsjettoverskridelser i den løpende drift, utenom de ordinære tertialrapportene. Kopi av slike rapporter skal sendes fylkesrådmannen og fylkesrevisor. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 56 av 91

58 6.2 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning STYRINGSARKET Generelt Mål: Lave og forutsigbare netto finansutgifter, lav risiko og høy likviditet. Lav risiko er viktigere enn høy avkastning (del 1-1, og 1-3). Fullmakt: Fylkesrådmannen har det daglige ansvaret for forvaltning av plasseringer og innlån (1-4). Plasseringer kan gjøres av to fullmaktshavere. Rapportering: Det rapporteres til fylkestinget i års- og tertialrapportene. I sammenheng med avleggelse av årsregnskapet utarbeides en egen rapport om finansforvaltningen til fylkestinget. Buskerud kommunerevisjon IKS vurderer forvaltningen. Vurderingen vedlegges finansrapporten til FT (1-5). Rammer for forvaltning av låneportefølje og låneopptak Låneopptak og låneforvaltning må gjøres med bakgrunn i fylkestingets vedtak om låneopptak (2-1). Ved låneopptak skal anbud benyttes. Hvis særlige grunner taler for det kan prinsippet om anbud fravikes (2-2.1). Minst 1/3 av låneporteføljen skal ha flytende rente (inntil ett år) og minst 1/3 skal ha fast rentetilknytning (over ett år). (2-2.3) Lån med forfall inntil 1 år fram i tid skal maksimalt utgjøre 60 % av den totale gjeldsporteføljen. Det er anledning til å bruke rentebytteavtaler (renteswapper) som alternativ til fastrenteavtaler. Gjennomsnittlig rentebindingstid skal være 1-6 år (2-2.3). Et enkelt lån skal ikke utgjøre mer enn 30 % av låneporteføljen, men det kan likevel være på inntil 400 mill kr. (2-2.3) Rammer for plassering av likviditet beregnet til driftsformål Maksimalgrensen for plassering utenfor konsernkontoen, er at forventet minimumssaldo på konsernkontoen ikke skal være lavere enn 40 mill kr i plasseringsperioden, etter at plasseringen er foretatt. I tillegg er øvre grense for plassering 200 mill kr (3-1.1). Plasseringene skal kunne gjøres tilgjengelige på konsernkontoen innen tre virkedager (3-1.2). Gjennomsnittlig rentebindingstid for plasseringer skal ikke overstige 18 måneder hensyntatt likvider plassert på konsernkontoen. (3-2). Fondsplasseringer kan kun foretas i norske obligasjons- og pengemarkedsfond. Fond kan inneholde inntil 20 % andel ansvarlige lån og inntil 20 % andel papirer med utenlandske utstedere, men det må ikke ligge noe valutarisiko i disse (3-1.2). Plasseringer i enkeltpapirer kan kun foretas i bankinnskudd og norske rentebærende papirer, men ikke ansvarlige lån og grunnfondsbevis (3-1.2). For direkte eie av verdipapirer settes ytterligere begrensninger i prosent av maksimal grense for plasseringer, samt maksimalbeløp pr. verdipapir, som vist i tabellen nedenfor. Uavhengig av %-grensene nedenfor kan likevel oppgitt maksbeløp plasseres i sektoren. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 57 av 91

59 Maksimalrammer pr. sektor: Sektorer Maks. % for sektoren Maks. beløp pr. papir a) Stat 100 % 50 mill kr b) Bank 100 % 50 mill kr c) Kommune/- 50 % 40 mill kr garanti d) Statsselskaper 40 % 40 mill kr e) Industri 25 % 30 mill kr a) Stat og statsgaranterte lån utstedt av norske statsforetak. b) Bankinnskudd og verdipapirer i finansinstitusjoner med forvaltningskapital over NOK 5 milliarder, og minimum egenkapital tilsvarende det til enhver tid gjeldende krav fra norske myndigheter, for tiden 8 %. c) Kommune/-garanti: Fylkeskommuner og kommuner, eller lån til virksomheter garantert av fylkeskommune eller kommune. d) Statsselskaper: Selskaper som er 100 % eid av staten. e) Industri: Det kan plasseres i rentebærende verdipapirer utstedt av industriselskaper som minimum er ratet med BBB (tilsvarer risikoen til gjennomsnittet av norske banker). Plasseringer i selskaper som ikke er ratet, kan gjøres etter særskilt vurdering av selskapene av fylkeskommunens kontakter i finansmarkedet, og av de som har fått fullmakt til å foreta plasseringer. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 58 av 91

60 INNLEDNING Reglementet er utarbeidet med utgangspunkt i forskrift fra Kommunal- og regionaldepartementet om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning, med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), 50 og 52. Reglementet omfatter også virksomhet i fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven $ 27. Del 1 i dokumentet inneholder målsettingen med finansforvaltningen, generelle rammer for forvaltningen herunder omtale av risiko, fullmakter og rutiner for rapportering. Del 2 omhandler låneopptak og forvaltning av låneporteføljen. Del 3 tar for seg rammer for plasseringer av likviditet beregnet for driftsformål (driftslikviditet), inkludert diverse fond og ubrukte lånemidler. Del 4 omhandler forvaltning av finansielle aktiva adskilt fra Buskerud fylkeskommunes likviditet beregnet til driftsformål. DEL 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1. Målsetting Målsettingen med finansforvaltningen i Buskerud fylkeskommune er lave og forutsigbare netto finansutgifter. Finansforvaltningen skal legge vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. For å oppnå dette skal forvaltningen baseres på følgende prinsipper: Innenfor overordnede rammer for forsvarlig risiko og likviditet, tilstrebe en forutsigbar og tilfredsstillende avkastning av de forvaltede midler. Tilsvarende tilstrebe en best mulig sammensetning av låneporteføljen. Porteføljen skal både ivareta krav til lavest mulig netto renteutgifter og krav til forutsigbarhet i renteutgiftene. Forvaltning av driftslikviditet, låneportefølje og gjennomføring av låneopptak skal sees i sammenheng. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, adskilt fra fylkeskommunens midler beregnet for driftsformål, skal skje etter de samme overordnede prinsippene som øvrig likviditet, men tilpasset midlenes tidsperspektiv. 2. Rammer for forvaltningen 2.1 Kontantstrømmer Ved forvaltning av driftslikviditet skal det tas hensyn til den forventede likviditetsutviklingen for fylkeskommunen. Ved opptak av nye lån og refinansiering av eksisterende lån skal det tas hensyn til utviklingen i likviditeten det nærmeste året, samt de langsiktige rammene i den vedtatte økonomiplanen. Ved forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, adskilt fra fylkeskommunens midler beregnet for driftsformål, bør man ta utgangspunkt i de langsiktige rammene i vedtatt økonomiplan. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 59 av 91

61 2.2 Risikoformer og -profil Risikoprofilen for finansiell risiko skal være moderat med fokus på å minimere virkningen av endringer i finansmarkedene på fylkeskommunens finansielle stilling. Ved håndtering av de ulike formene for finansiell risiko skal følgende prinsipper legges til grunn (se definisjoner bakerst): Kredittrisiko skal i størst mulig grad reduseres ved at kravet til lav risiko er viktigere enn ønsket om høy avkastning. Dette oppnås ved å plassere i papirer av høy kvalitet som er utstedt av kjente og velrenommerte aktører i finansmarkedet. Likviditetsrisikoen skal være lav da fylkeskommunen på kort varsel må kunne benytte midlene til ordinær drift eller investeringer. Dette oppnås ved utarbeidelse av likviditetsbudsjett som følges opp ukentlig. Ved plasseringer i verdipapirer skal plasseringene kunne gjøres tilgjengelig på konsernkonto innen tre virkedager. Buskerud fylkeskommune kan eksponere seg for noe renterisiko, men innenfor finansreglementets grenser. Buskerud fylkeskommune skal ikke ta valutarisiko. Systematisk risiko skal være lav ved å binde rente på lån, bruke rentesikring, spre plasseringer og lån på ulik løpetid og, i den grad finansreglementets rammer tillater dette, i ulike markeder. Usystematisk risiko skal i størst mulig grad elimineres ved plassering i papirer av høy kvalitet og ved å spre plasseringene i forhold til de begrensningene som fremgår av dette reglementet. Ekstern og intern administrativ risiko skal være lav ved at Buskerud fylkeskommune kun benytter seg av solide, seriøse og velrenommerte forvaltere og informanter i finansmarkedet. Refinansieringsrisiko: Defineres som risikoen for at fylkeskommunen ikke klarer å få refinansiert korte lån på akseptable vilkår, eller risiko for at man ikke får refinansiert i det hele tatt i en periode. Dette må vurderes løpende. Fylkeskommuner/kommuner som har mye ledig likviditet å trekke på, samt høye likviditetslånsrammer, er bedre rustet for å ha en betydelig eksponering mot markedet for kortsiktige lån. 3. Krav til avkastning Kravet til avkastning må avveies mot den risiko som er akseptabel jfr. finansiell risiko i pkt. 2.2 ovenfor. Buskerud fylkeskommune lar kravet til lav risiko være viktigere enn ønsket om høy avkastning. Avkastningen på plasseringer måles mot renten i det korte pengemarkedet en måneds NIBOR. 4. Fullmakter og ansvarsforhold Fylkestinget skal vedta: Endringer i finansreglementet. Ramme for årets låneopptak. Rammer og fullmakter for forvaltning av finansielle aktiva adskilt fra midler beregnet til driftsformål. Fylkestinget selv skal påse at det er etablert betryggende rutiner for å vurdere finansiell risiko. Fylkesrådmannen har det daglige ansvaret for forvaltningen av plasseringer og innlån. Ansvaret omfatter: Myndighet til oppta lån, i henhold til vedtak i fylkestinget, undertegne prospekter, refinansiering/sammenslåing av løpende lån, godkjenne lånevilkår, binde rente og inngå avtaler om bruk av rentesikringsinstrumenter. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 60 av 91

62 Myndighet til å plassere driftslikviditet, inngå avtale om aktiv forvaltning, herunder gjennomføre anbudsrunde, velge forvalter og utarbeide forvaltningsmandat i henhold til rammene i dette reglementet. Fylkeskommunens forvaltning må samsvare med fylkeskommunens egen kunnskap om finans. 5. Rapportering og kontroll Rapportering skal gjøres til fylkestinget tre ganger i året i forbindelse med års- og tertialrapportene. Rapporteringen skal inneholde: - En beskrivelse og vurdering av fylkeskommunens finansielle risiko. - En nærmere beskrivelse av hvordan aktiva og passiva er sammensatt. - Vise markedsverdien for aktiva, både samlet og for hver gruppe av ulike typer aktiva. - Vise verdien for passiva, både samlet og for hver gruppe av ulike typer passiva. I tillegg skal rapportene opplyse om løpetiden for passiva, og om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder. - En beskrivelse av vesentlige markedsendringer og endringer i kommunens eller fylkeskommunens finansielle risiko, og det skal gis en vurdering av dette. - En beskrivelse av aktuelle markedsrenter fylkeskommunens egne rentebetingelser. Hvis det har oppstått avvik mellom kravene i finansreglementet og den faktiske forvaltningen, skal dette angis i rapportene. I sammenheng med avleggelse av årsregnskapet skal det utarbeides en egen rapport om finansforvaltningen til fylkestinget. Rapporten skal i prinsippet omfatte alle deler av fylkeskommunens finansforvaltning, herunder resultater, vurdering av instrumenter og forslag til endringer i reglementet. I tillegg skal det innhentes en uavhengig vurdering av finansforvaltningen i Buskerud fylkeskommune. Denne vurderingen skal gjøres av Buskerud Kommunerevisjon IKS eller annen uavhengig instans med tilstrekkelig faglig kompetanse. Vurderingen skal omfatte alle sider av finansforvaltningen som omfattes av dette reglementet. Vurderingen vedlegges administrasjonens rapport til fylkestinget. 6. Avvik fra reglementet Dersom det skjer vesentlige endringer i finansmarkedene, eller i fylkeskommunens økonomi, som gjør det nødvendig å foreta tilpasninger av fylkeskommunens eksponering i plasseringer og låneportefølje, kan fylkesrådmannen avvike fra dette reglementet. Fylkesrådmannen avgjør om avvik skal rapporteres utenom ordinær rapportering i tertial- og årsrapport. DEL 2. RAMMER FOR FORVALTNING AV LÅNEPORTEFØLJE OG LÅNEOPPTAK 1. Rammer for låneopptak Låneopptak gjennomføres i henhold til fylkestingets vedtak. Låneopptak kan ikke gjennomføres i utenlandsk valuta. 2. Forvaltning av låneporteføljen Forvaltningen av låneporteføljen skal sees i sammenheng med forvaltningen av Buskerud fylkeskommunes likviditet beregnet til driftsformål. 2.1 Tidspunkt for låneopptak, valg av låneinstrumenter, anbud Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 61 av 91

63 Tidspunktet for låneopptak vurderes med hensyn til forventet likviditetsutvikling og forventninger om renteutviklingen. Det må vurderes hvilke låneinstrumenter som skal benyttes. Råd innhentes fra fylkeskommunens kontakter i finansmarkedet. Markedets gunstigste betingelser søkes oppnådd gjennom en begrenset innhenting av konkurrerende lånetilbud fra ulike aktører i markedet. Hvis særlige grunner taler for det kan prinsippet om anbud fravikes. (Eksempel på et slikt tilfelle kan være forskuttering av statlige tilskudd, ved egenfinansiering av spesielle prosjekter eller i spesielle konkurransesituasjoner.) 2.2 Rammer for finansiering i sertifikatlån Lån med forfall inntil 1 år fram i tid skal maksimalt utgjøre 60 % av den totale gjeldsporteføljen. 2.2 Avdragsprofil Lån kan tas opp som serielån, annuitetslån eller bulletlån (lån uten avdrag). Størrelsen på årlige avdrag skal minimum være slik at gjenstående løpetid for samlet gjeldsbyrde ikke overstiger den veide levetiden for anleggsmidlene ved siste årsskifte, jfr. kommunelovens 50 nr. 7. Fylkesrådmannen må hvert år betale avdrag med et beløp minst tilsvarende vektingsreglene, slik at den samlede lånegjelden hvert år i realiteten minst reduseres i samsvar med kravet til minimumsavdrag. 2.3 Rentesikringsinstrumenter og rentebinding For å styre renterisiko kan det benyttes rentesikringsinstrumenter. Disse kan kun benyttes i kombinasjon med en underliggende låneavtale eller planlagt låneopptak som er vedtatt av fylkestinget. Minst 1/3 av låneporteføljen skal ha flytende rente (inntil ett år) og minst 1/3 skal ha fast rentetilknytning (over ett år). Gjennomsnittlig rentebindingstid skal være 1-6 år. Det er anledning til å bruke renteswapper (rentebytteavtaler) i rentebindingen. Et enkelt lån skal ikke utgjøre mer enn 30 % av fylkeskommunens samlede låneportefølje, men det kan likevel være på inntil 400 mill kr. 2.4 Kjøp av egne sertifikater og obligasjoner Buskerud fylkeskommune kan kjøpe egne utstedte sertifikater og obligasjoner som et ledd i styring av renterisiko. Dette må sees i sammenheng med forventet likviditetsutvikling. 3. Rapportering Rapportering gjennomføres i henhold til del 1, pkt. 5. DEL 3. RAMMER FOR PLASSERING AV LIKVIDITET BEREGNET TIL DRIFTSFORMÅL 1. Plasseringsramme og -instrumenter 1.1 Plasseringsramme Prognose for forventet likviditetsutvikling i budsjettåret er utgangspunktet for rammene for plassering av fylkeskommunens driftslikviditet. Maksimalgrensen for plassering utenfor konsernkontoen, er at kontoens forventede minimumssaldo ikke skal være lavere enn 40 mill kr i plasseringsperioden, etter at plasseringer er foretatt. I tillegg settes en øvre grense for totale plasseringer på 200 mill kr. Eventuelle kjøp av egne sertifikater og obligasjoner er ikke inkludert i grensen for plasseringer. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 62 av 91

64 1.2 Etikk Krav til etikk i plasseringene. Buskerud fylkeskommune legger følgende til grunn for valg av selskaper som det kan plasseres penger i, eller ta opp lån fra: - FNs Global Compact: 10 grunnleggende prinsipper for menneske- og arbeidstakerrettigheter samt miljø etablert på initiativ fra FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan. Samarbeidet spenner over et globalt nettverk av regjeringer, organisasjoner og virksomheter. - OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper: Et sett med felles retningslinjer og prinsipper som skal sikre samfunnsansvarlig forretningsdrift. Disse omfatter bl.a. korrupsjon, skatt, åpenhet, og miljø- og forbrukerforhold. - Ikke investere i selskaper som: o Produserer antipersonellminer o Bryter konvensjonen mot klasevåpen. o Driver produksjon, lagring og handel med ABC-våpen. o Produserer tobakksprodukter o Produserer pornografi 1.3 Plasseringsinstrumenter Plasseringer kan ikke gjøres i aksjer og/eller grunnfondsbevis. Plasseringene skal kunne gjøres tilgjengelig på konsernkonto innen tre virkedager. Plasseringer i fond Plassering kan kun foretas i norske obligasjons- og pengemarkedsfond som forvaltes av et velrenommert forvaltningsselskap, og som tilfredsstiller Kredittilsynets regelverk. Fond kan inneholde inntil 20 % andel ansvarlige lån. Fond kan ha inntil 20 % andel papirer med utenlandske utstedere, men det må ikke ligge noe valutarisiko i disse. Buskerud fylkeskommunes andel i fondet skal ikke overstige 10 %. Det skal ikke være begrensninger på uttak i fondet. Plasseringer i enkeltpapirer Buskerud fylkeskommune skal ikke plassere likviditet beregnet til driftsformål i andre instrumenter enn bankinnskudd og norske rentebærende papirer. Plassering kan gjøres som tidsinnskudd i norske spare- og forretningsbanker og utenlandske bankers avdelingskontorer i Norge. Plasseringer kan ikke gjøres i ansvarlige lån og grunnfondsbevis. For direkte eie av verdipapirer settes ytterligere begrensninger i prosent av maksimal grense for plasseringer, samt maksimalbeløp pr. verdipapir, som vist i tabellen nedenfor. Uavhengig av %- grensene nedenfor kan likevel oppgitt maksbeløp plasseres i sektoren. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 63 av 91

65 Maksimalrammer pr. sektor: Sektorer Maks. % for sektoren Maks. beløp pr. papir a) Stat 100 % 50 mill kr b) Bank 100 % 50 mill kr c) Kommune/- 50 % 40 mill kr garanti d) Statsselskaper 40 % 40 mill kr e) Industri 25 % 30 mill kr a) Stat og statsgaranterte lån utstedt av norske statsforetak. b) Bankinnskudd og verdipapirer i finansinstitusjoner med forvaltningskapital over NOK 5 milliarder, og minimum egenkapital tilsvarende det til enhver tid gjeldende krav fra norske myndigheter, for tiden 8 %. c) Kommune/-garanti: Fylkeskommuner og kommuner, eller lån til virksomheter garantert av fylkeskommune eller kommune. d) Statsselskaper: Selskaper som er 100 % eid av staten. e) Industri: Det kan plasseres i rentebærende verdipapirer utstedt av industriselskaper som minimum er ratet med BBB (tilsvarer risikoen til gjennomsnittet av norske banker). Plasseringer i selskaper som ikke er ratet, kan gjøres etter særskilt vurdering av selskapene av fylkeskommunens kontakter i finansmarkedet, og av de som har fått fullmakt til å foreta plasseringer. 1.4 Rentesikringsinstrumenter Det kan ikke brukes rentesikringsinstrumenter i forvaltningen av likviditet beregnet til driftsformål. 1.5 Etiske retningslinjer for plasseringer Buskerud fylkeskommune skal tilstrebe å holde en høy etisk standard i sine plasseringer. Det forutsettes at alle forvaltere fylkeskommunen samarbeider med, investerer i selskaper som opererer innenfor nasjonale og internasjonale lover og regler. Videre legges det til grunn at vurderingene fra folkerettsrådet i Statens Petroleumsfond følges. 1.6 Aktiv forvaltning Buskerud fylkeskommune kan inngå avtale om aktiv forvaltning for deler av driftslikviditeten. For avtale om dette gjelder de samme begrensninger med hensyn til bruk av finansielle instrumenter som fremgår av pkt Avtale om aktiv forvaltning inngås med bakgrunn i et begrenset anbud blant forvaltere. Forvalteren som velges må tilfredsstille Kredittilsynets regelverk og vurderes i henhold til kriteriene i del 1, pkt Når avtale om aktiv forvaltning inngås, skal det utarbeides en egen forvaltningsinstruks. Avtale om aktiv forvaltning skal revurderes minimum hvert tredje år ved at det gjennomføres en begrenset anbudsrunde i markedet. Avtalen kan revurderes hyppigere hvis forvalteren(e) ikke oppnår forventede resultater. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 64 av 91

66 2. Rentebinding på plasseringene Gjennomsnittlig rentebindingstid for plasseringer skal ikke overstige 18 måneder, hensyntatt likvider plassert på konsernkontoen. 3. Rapportering Rapportering skjer i henhold til dette dokumentets del 1, pkt. 5. DEL 4. RAMMER FOR FORVALTNING AV FINANSIELLE AKTIVA ADSKILT FRA MIDLER BEREGNET FOR DRIFTSFORMÅL 1. Innledning Kontanter som genereres ved salg av eierandeler i selskaper og/eller tilbakebetaling av innskutt kapital/ansvarlig lån fra selskaper, som Buskerud fylkeskommune har eierandeler i, er midler som er adskilt fra fylkeskommunens driftslikviditet. Når slikt salg eller tilbakebetaling skjer skal fylkestinget vedta tidshorisont, ramme for forvaltningen og eventuell disponering av midlene i økonomiplanen. 2. Målsetting Ved forvaltning av midler, som er beskrevet under pkt. 1 ovenfor, skal det legges vekt på at midlene plasseres på en måte som ivaretar hensynet til risiko, avkastning, likviditet, etiske retningslinjer og bevaring av fylkeskommunens formuesverdier. 3. Plassering Fylkestinget skal i en egen sak vedta bruk av plasseringsinstrumenter og tidshorisont for forvaltningen av midlene. I saken til fylkestinget må minst følgende momenter vurderes: Definisjon av beløp og tidshorisont for midlene. Risikoprofil, hvilke aktiva det kan plasseres i og strategisk fordeling mellom disse. Avkastningskrav, herunder disponering av avkastningen, oppbygging av buffere og bevaring av de formuesverdier som skal forvaltes. Organisering av forvaltningen herunder bruk av aktiv forvaltning, fond osv. Ved valg av forvalter for avtale om aktiv forvaltning gjelder regelene i del 3, pkt.1.5, andre og tredje avsnitt. 4. Fullmakter og ansvarsforhold Hvis annet ikke vedtas av fylkestinget, gjelder reglene i del 1, pkt Rapportering og kontroll Hvis ikke annet vedtas av fylkestinget, gjelder reglene i del 1, pkt. 5. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 65 av 91

67 DEFINISJONER Finansiell risiko: Administrativ risiko: Kan deles inn i en intern og en ekstern risiko: Den eksterne risikoen er faren for at noe går galt på grunn av forhold hos aktørene som det handles med i markedet. Stikkord her er soliditet, eierforhold, kompetanse/bemanning, rutiner og kontroll. Den interne risikoen er at det internt ikke er tilstrekkelig kompetanse, ressurser eller egnede kontrollrutiner for finansforvaltningen. Kredittrisiko: Risikoen for at långiver ikke får tilbakebetalt sitt tilgodehavende ved forfall (konkursrisiko). Likviditetsrisiko: Risikoen for ikke å få omgjort plasseringer til likvider ved behov. I dette risikobegrepet inngår verdipapirets omsettelighet. Renterisiko: Risikoen for tap eller gevinst hvis renten endrer seg. I begrepet inngår kursrisiko/rentefølsomhet (durasjon/varighet), dvs. endring i det rentebærende papirets verdi ved endring av markedsrenten. Systematisk og usystematisk markedsrisiko er knyttet til generelle verdiendringer i et marked (systematisk) eller verdiendringer knyttet til et enkelt investeringsobjekt (usystematisk). Valutarisiko: Risiko for tap ved kursendringer mellom ulike valutaer i valutamarkedet. Rentesikringsinstrumenter: Finansielle instrumenter hvor låntaker gjør avtale med en finansinstitusjon om å regulere renten på et lån, for å styre renterisikoen. Eksempler på rentesikringsinstrumenter er rentebytteavtale (SWAP), rentetak, rentegulv, rentekorridor (collar), fremtidig renteavtale (FRA) og renteopsjon. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 66 av 91

68 6.3 Klima- og miljøfond en beskrivelse I sak om revidert økonomiplan 2017 vedtok fylkestinget: «Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å utrede muligheten og innretningen av et mulig klima- og miljøfond i BFK etter modell fra Akershus fylkeskommune. Saken bør også se på hvordan dette kan knyttes opp mot klimaregnskapet og kuttplan i tråd med tidligere vedtak. Saken legges frem før budsjettbehandling til høsten.» Miljøfond Akershus ble i 2008 opprettet som et beredskapsfond. Fondets størrelse var 32,4 mill kr. Fondet ble i 2009 endret til et miljøfond da forutsetningene som beredskapsfond ikke lengre var tilstede. Fondet skal bidra til å realisere følgende; «Akershus fylkeskommune intensiverer sitt arbeid med klima og miljøspørsmål, og er i ferd med realisere målet om å bli et foregangsfylke innenfor disse utfordrende områdene.» Som utgangspunkt skulle fondsmidlene brukes til både interne/husholderende og eksterne tiltak og samarbeid. Dette er nå endret, og fondet brukes nå kun til eksterne formål. Miljøfond Akershus er innrettet slik at alle «grønne» tiltak og prosjekter finansieres herfra. Eksempler på dette er; tilskuddsordning for ladeinfrastruktur, andre samferdselstiltak, hydrogenprosjekt, biogass samarbeid, kommunale miljøprosjekter, avfallshåndtering, stasjonær energi, etc. Alle uttak/tildelinger fra miljøfondet fordrer egen politisk saksbehandling. Miljøfond Akershus opererer med følgende innsatsområder for 2017; transport, avfallhåndtering og stasjonær energi. Innsatsområdene kan variere fra år til år, ihht Akershus fylkeskommune sitt hovedutvalg for plan, miljø og næring sine prioriteringer. Et sett med prinsipper ligger til grunn for tildeling av midler fra fondet. Dette er typisk; klimaeffekt, tiltaksutløsende effekt, kostnadsdekning i % og kroner, samt spredning på geografi/innsatsområder. Av saksfremlegg tilsendt fra Akershus fylkeskommune fremgår det at fondet har årlige påfyll, og at det er fylkestinget som anbefaler størrelsen. I samtale med Akershus fylkeskommune oppfatter vi at Miljøfond Akershus ikke er et fond, men heller en overbygning og budsjettpost for ulike typer grønne miljø- og klimatiltak. En samlepost som kan bidra til å tydeliggjøre fylkeskommunens miljøpolitiske profil og samlede innsats på klima og miljøområdet. I Buskerud fylkeskommune er tilsvarende støtte/tilskudd organisert gjennom ulike søkbare programområder/tilskuddsordninger som lyses ut gjennom portalen Regionalforvaltning.no. «Grønn vekst» og «Tilskudd til hurtigladestasjoner for elbiler i Buskerud 2017», - er eksempler på slike ordninger i Buskerud som ville naturlig vært del av et miljøfond på linje med det i Akershus. Disse støtteordningene finansieres i Buskerud direkte over de respektive sektorbudsjetter. Fylkesrådmannen har ikke funnet rom for å opprette et særskilt fond til dette formål. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 67 av 91

69 6.4 Nøkkeltall Om Buskerud Ringerike og Hole Norge Buskerud Drammensregionen Midt- Buskerud Hallingdal Kongsbergregionen Vestviken BEFOLKNING Folketall Folketallsvekst siste år (prosent) 0,9 0,7 1,0 0,7-0,2 0,2 0,5 0,9 Gjennomsnittsalder (år) 39,9 40,8 39,9 42,1 42,7 43,1 41,3 39,8 BEFOLKNING Forventet folketall Forventet vekst fra ,5 14,8 18,0 13,5 7,7 3,9 10,7 18,0 Forventet gj.snittsalder (år) 41,7 42,6 41,5 43,7 44,7 45,4 43,1 42,2 HØYESTE UTDANNING Grunnskole eller uoppgitt (andel) 26,9 29,1 31,1 29,4 34,5 28,9 24,0 26,3 Videregående skole (andel) 41,2 42,4 40,6 43,7 45,6 47,9 42,5 41,8 Universitet eller høgskole (andel) 31,9 28,5 28,3 26,8 19,9 23,1 33,5 31,9 SYSSELSATTE Antall sysselsatte Vekst i sysselsetting fra året før -2,3-2,6-2,8-2,5-2,9-1,3-3,1-2,3 Arbeidsledighetsrate ,0 2,8 3,8 2,9 2,6 1,3 2,4 2,5 VIRKSOMHETER Antall virksomheter Andel med under fem ansatte 82,3 83,6 82,0 83,0 86,7 84,7 83,6 84,7 Andel med over fem ansatte 17,7 16,4 18,0 17,0 13,3 15,3 16,4 15,3 NÆRINGSNM-2013 Total rangering (1 er best) Lønnsomhet (delindeks) - 6, Arbeidsplassvekst (delindeks) - 8, Nyetableringer (delindeks) - 2, Produktivitet - 3, Næringslivets størrelse INNOVASJONSGRAD Innovative foretak, rangert OM KILDENE: og BFK/PANDA, Prognoser fra 4M-alternativet SSB, NærinsgNM og Regional analyse for Buskerud 2016 Regionene er rangert, der 1 er best (av totalt 89 økonomiske regioner). Samlet rangering for regionene er beregnet med utgangspunkt i delindeksene. Fylket rangeres fra 1-19, der 1 er best (delindeks for fylket er beregnet slik at 0 er dårligst og 10 best). Innovasjonsgrad er beregnet som antall innovative foretak som andel av totalt antall foretak, rangert etter fylke og region (1 er best). For mer informasjon se Regionale analyser av Buskerud 2016 REGION KOMMUNE i BUSKERUD Drammen Drammensregione Øvre Eiker Nedre Eiker Ringerike Ringerike og Hole Hole Sigdal Midt-Buskerud Krødsherad Modum Flå Nes Gol Hallingdal Hemsedal Ål Hol Kongsberg Flesberg Kongsbergregione Rollag Nore og Uvdal Lier Vestviken Røyken Hurum Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 68 av 91

70 Økonomi Figurene viser prosentvis fordeling av inntekter og utgifter på fylkeskommunens budsjett for Skatt og rammetilskudd utgjør ca 84% av inntektene, mens lønn- og sosiale kostnader utgjør 46% av kostnadene på sektorenes driftsbudsjett. Utgiftsfordeling (prosent) Overføringer 10% Inntektsfordeling (prosent) Øvrige inntekter; 489; 14% Kapitalinntekter ; 103; 3% Fylkesskatt; 1722; 48% Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjo n 21% Lønn- og sosiale kostnader 46% Rammetilskudd ; 1294; 36% Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduks jon 23% Utdanning og samferdsel er de største tjenesteområdene og får i 2018 tildelt ca 81% av det samlede driftsbudsjettet for tjenesteytelser. Investeringsbudsjettet er også i all hovedsak tildelt disse tjenesteområdene Samferdsel; 770; 28% Netto driftsutgifter pr sektor (mill kr og prosent) Sentraladmini strasjon; 263; 10% Investeringsutgifter pr sektor (mill kr og prosent) Fellestjeneste r; 54; 13% Utvikling; 144; 5% Tannhelse; 119; 4% Utdanning; 1449; 53% Samferdsel; 231; 56% Utdanning; 120; 29% Tannhelse; 4; 1% Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 69 av 91

71 Utdanning Elevtallsutvikling Befolkningstall, 15 åringer, og åringer Kommune/år åringer åringer åringer i Svelvik åringer i Svelvik Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB) 2016 (blanding av HHMH og MMMM), SSB faktisk folketall Kommunesammenslåinger ikke hensyntatt. Kun Buskeruds 21 kommuner. Fra 2020 blir Svelvik en del av Buskerudregionen. Nøkkeltall videregående skole Antall elevplasser i videregående skoler Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Resultat 2016 Resultat 2017 Måltall Antall elever i videregående skoler Ledige plasser pr 01.10, < 600 Ledig kapasitet i % 7,1 7,2 6,3 7,2 7.0 < 7% Andel elever inntatt på primært ønsket programområde % 89,2 90,4 90,3 90,1 90,2 > 89 Kilde: Lokal VIGO (datasystem for inntak av og rapportering om elever og lærlinger, søkere til skole og læreplass og formidling av lærlinger og lærekandidater) Tall for 2017 er foreløpige tall som vil endre seg litt etter endelig rapportering av elevtall. Nøkkeltall opplæring i bedrift Fagopplæring Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Resultat 2016 Måltall 2017 Antall fag- og svenneprøver >1.350 Andel beståtte fag- og svenneprøver 2) 89,3 90,5 91,1 89,7 > 93,0 Antall kompetanseprøver Andel beståtte kompetanseprøver , ,4 > 98,0 Andel brutte lærekontrakter 5,6 6,2 4,9 6,0 < 5,5 Andel brutte opplæringskontrakter 15,0 9,9 11,9 13,9 < 12,0 Antall løpende lærekontrakter Antall inngåtte nye lærekontrakter Antall løpende opplæringskontrakter Antall inngåtte nye opplæringskontrakter Ant søkere u/læreplass el/annet tilbud Antall elever i fagopplæring vg3 i skole Kilde: 1) Lokal VIGO. 2) SSB/KOSTRA. Nøkkeltall opplæring i bedrift for 2017 først klar på nyåret Resultattall videregående skole %-andel pr fullførtkode for elever som fullførte skoleåret (elever ved skoleslutt) Resultat 2014/15 Resultat 2015/16 2) Resultat 2016/17 Måltall 2017 Andel elever Bestått (Alle årstrinn) 1) 81,3 80,1 80,7 > 83,0 Andel elever Ikke bestått (Alle årstrinn) 7,5 7,0 5,9 - Andel elever Mangler fag (Alle årstrinn) 5,1 4,5 4,9 - Andel elever Holder på (Alle årstrinn) 3,0 5,3 5,6 - Andel elever Alternativ plan (Alle årstrinn) 3,1 3,0 2,9 - Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 70 av 91

72 Kilde: Skoleadministrativt system Extens. Inkluderer elever som fullførte vgs eller holder på. Elever som sluttet underveis ikke medtatt. 1) Måltallet inkluderer også elever med alternativ plan. 2) Korrigerte tall til skoleslutt juni Gjennomføring av videregående opplæring Kilde: Skoleporten. Gjennomføring vil si gjennomføring av opplæring i skole og i bedrift for elever/lærlinger som har påbegynt videregående opplæring. Frem til 2016 var elever med alternativ opplæringsplan og lærekandidater (som fullfører sin planlagte opplæring) ikke regnet med i offisiell gjennomføringsstatistikk. Fra 2016 har gjennomføringsindikatoren blitt utvidet med én kategori, «Fullført med planlagt grunnkompetanse». Oppmeldinger til privatisteksamen Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016 Vår 2017 Høst 2017 Eksamensseksjonen 1) Seks privatisteneheter Totalt pr semester Totalt hele året ) Samtlige privatisteksamener gjennomføres fra og med høste 2017 på privatistenheter. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 71 av 91

73 Samferdsel Buskerud har ca 1943 km fylkesveg, av dette er 125 km gang- og sykkelveg. Figuren nedenfor viser andel veglengde og trafikkarbeid pr. kommune. Trafikkarbeid er et mål på omfanget av trafikken, og betegner det arbeidet som blir utført av ett eller flere kjøretøy under en transport fra et sted til et annet. Trafikkarbeidet måles vanligvis i kjøretøykilometer. Trafikkmengde fordelt på vegnettet Prosent av veglengde Trafikkintervall (kjøretøy/døgn) Prosent av veglengde 2016 Prosent av veglengde 2012 Vedlikeholdsforfallet på fylkesvegnettet var beregnet til å være 2310 mill.kr (2017-tall) ved inngangen til Dette inkluderer også kostander til standardoppgradering av bruer, samt noe standardheving av vegnettet. Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan Side 72 av 91