RÅSHUSPARKEN/ Side 1 av 25

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERINGSPLAN FOR RÅSHUSPARKEN/ SOLPARKEN, SENTRUM Utarbeidet av Bodø kommune Dato: Side 1 av 25

2 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn Hensikten med planen Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Tidligere vedtak i saken Utbyggingsavtaler Krav om konsekvensutredning? Planprosessen Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Innspill til planarbeidet Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planer Temaplaner Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet og avgrensing Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Topografi, landskap og klimatiske forhold Kulturminner og kulturmiljø Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk Trafikkforhold Barns interesser Universell tilgjengelighet Teknisk infrastruktur Grunnforhold Støyforhold Luftforurensing Risiko og sårbarhet (eksisterende situasjon) Næring Analyser/ utredninger Beskrivelse av planforslaget Side 2 av 25

3 6.1 Planlagt arealbruk Bebyggelsens plassering og utforming Parkering Tilknytning til infrastruktur Trafikkløsning Miljøoppfølging Universell utforming Kollektivtilbud Kulturminner Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Rekkefølgebestemmelser Konsekvensutredning Virkninger/konsekvenser av planforslaget Overordnede planer Stedets karakter Byform og estetikk Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldsloven Uteområder Trafikkforhold Barns interesser Universell tilgjengelighet ROS Teknisk infrastruktur Økonomiske konsekvenser for kommunen Konsekvenser for næringsinteresser Interessemotsetninger Avveining av virkninger Side 3 av 25

4 1 Sammendrag Denne reguleringsplanen er utarbeidet av Bodø kommune selv med bakgrunn i vedtak i bystyret i sak 11/124 og sak 14/33 med flere. Planen er i overensstemmelse med kommuneplanens arealdel Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for opprusting og oppgradering av Rådhusparken og Solparken til et flerfunksjonelt og representativt offentlig byrom, en storstue for Bodøs befolkning, kombinert med et offentlig parkeringsanlegg i to plan under grunnen. Parkeringsanlegget er dimensjonert i forhold til dokumenterte parkeringsbehov knyttet til kulturkvartalet Stormen, nytt rådhus, andre bygg i bykjernen med frikjøp, samt offentlige parkeringsplasser som forsvinner som følge av opprusting av offentlige gater, plasser og parker i bykjernen. 2 Bakgrunn Planen er en oppfølging av bystyrets vedtak i sak om parkeringsanlegg i Bodø sentrum valg av løsning i møte 27. mars 2014 (sak 14/33), der administrasjonen bes om å arbeide videre med realisering av et offentlig parkeringsanlegg i Rådhusparken/Solparken med to underjordiske plan. Videre er det en oppfølging av vedtak i bystyret 8. september 2011 (sak 11/124) om prioritering av tiltak i parker/byrom plan for finansiering av Rådhusparken/Solparken. Fig. 1 Rådhusparken og Solparken Side 4 av 25

5 2.1 Hensikten med planen Detaljreguleringsplanen skal gi de nødvendige rammene for realisering av et offentlig parkeringsanlegg i to plan med størrelse inntil ca. 690 plasser under grunnen g i Rådhusparken/ Solparken, og etablering av plass /parkanleggg på bakkeplanet. Fig. 2 Parkeringsanlegg ca. 365 bilplasser (Rambøll) Fig. 3 Parkeringsanlegg ca. 690 bilplasser (Rambøll) Fig. 4 Idéskisse for mulig utforming av anlegg på bakkeplanet (Atelier Lorentzen Langkilde, Nye Bodø rådhus forprosjekt, mai 2015) Side 5 av 25

6 2.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er Bodø kommune selv. Planen er utarbeidet av teknisk avdeling. Planen bygger på Rambølls mulighetsstudie for parkeringsanlegg av Asplan Viak har vært engasjert til å utføre en trafikkanalyse. 2.3 Tidligere vedtak i saken I bystyrets møte , sak 11/124, Prioritering av tiltak i parker/uterom plan for finansiering av Rådhusparken/Solparken, ble det gjort slikt vedtak: 1) Bystyret vedtar å rehabilitere Rådhusparken / Solparken jfr denne saken med følgende finansiering Kommunalt frikjøpsfond kr Parkeringsfondet kr Kommunalt byforskjønningsfond kr budsjett kommunalteknisk kontor kr Ekstern finansiering kr ) Rådmannen får fullmakt til å søke om midler til opprustning av Solparken / Rådhusparken i tråd med finansieringsplanen i denne sak. 3) Det skal vurderes om bypakke Bodø skal bidra med 30 % (0,75 mill kr) til opparbeiding av miljøgate/ sykkelprioritering i Prinsens gate del av Prinsens gate mellom Solparken og Rådhusparken. 4) Det skal settes av midler til planlegging av solparken i budsjettet for ) Hvis manglende finansiering pga svikt i ekstern finansiering utover det som kan dekkes av de fond som er gitt i denne saken skal den tilbake til Bystyret for ny vurdering. I bystyrets møte , sak 13/24, Parkeringsanlegg under grunnen Rådhusparken/Solparken igangsetting av planlegging og føringer, ble det gjort slikt vedtak: 1) Formannskapet vedtar at det iverksettes et planarbeid for realisering av et parkeringsanlegg under grunnen i Rådhusparken/Solparken. 2) Parkeringsanlegget skal dekke parkeringsbehovet for bl.a. Stormen, Kulturkvartalet i Bodø, og erstatte Gågategarasje vest. 3) Parkeringsanlegget skal dimensjoneres for å dekke parkeringsbehov for planlagt nytt rådhus. 4) Parkeringsanlegget skal erstatte parkeringsplasser som må bort på grunn av oppgradering av parken. 5) Størrelse, atkomst, gjennomføringsmodeller her under samarbeid med Nordlandsmuseet og finansiering avklares i den videre prosessen. 6) Parkeringsanlegg med parkanlegg skal stå ferdig til mai ) Det avsettes kr , til planarbeidet, som finansieres ved forskuttering fra parkeringsfondet. 8) Det etableres alternative rømningsveier, slik at Stormens kapasitet kan utnyttes fullt ut. Og videre i bystyrets møte , sak 14/33, Parkeringsanlegg i Bodø sentrum valg av løsning, ble det gjort slikt vedtak: 1) Administrasjonen bes arbeide videre med realisering av et offentlig parkeringsanlegg i Rådhusparken/Solparken med to underjordiske plan med minimum 365 Side 6 av 25

7 biloppstillingsplasser og reetablering av park over parkeringsanlegget. Anbud på P anlegget med minimumsløsning og opsjon på skalering opp til ca 690 biloppstillingsplasser innhentes før størrelsen på anlegget besluttes. 2) Parkeringsanlegget skal minimum dekke generelle parkeringsbehov for Bodø sentrum dekke parkeringskrav for det nye rådhuset dekke parkeringskrav for Kulturkvartalet Stormen erstatte biloppstillingsplasser som falt bort ved bygging i Kulturkvartalet. 3) Hovedpart av sykkelparkering til rådhusprosjektet søkes løst under Rådhusparken. 4) Parkeringsanlegget i Rådhusparken/Solparken innarbeides i økonomiplanen. 2.4 Utbyggingsavtaler Det er bestemt at Bodø kommunale Eiendommer KF tar ansvaret for utbyggingen av både parkeringsanlegget og parkanlegget. I og med at det er et kommunalt foretak som står ansvarlig, er det ikke nødvendig med en utbyggingsavtale. 2.5 Krav om konsekvensutredning? Det ble gjort en vurdering av om planarbeidet utløser krav om planprogram i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger ved varsling om oppstart av planarbeid i juni Det ble gjort følgende vurdering og konklusjon: «Spørsmålet om planarbeidet utløser krav om planprogram må vurderes i forhold til Forskrift om konsekvensutredninger, 2 (skal) og 3/ 4 (kan). 2: Tiltaket faller ikke inn under bokstav a d, eller bokstav g h. Når det gjelder punkt f er det ingen tiltak eller omfangskriterier etter vedlegg I som tiltaket faller inn under. 3 med henvisning til kriteriene i 4: Punkt a: Ikke relevant. Punkt b: Ingen relevante tiltak eller omfangskriterier etter vedlegg II. Punkt c: Ikke relevant. Punkt d (detaljregulering som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering): Spørsmålet om parkeringsanlegg under parken har ikke vært behandlet i kommunedelplanen, men så lenge parken opprettholdes er det ikke i strid med planen. Det kan imidlertid defineres som en endring, i og med at dette ikke er konkret avklart i kommunedelplanen. Planen omfattes dermed av 3, og må vurderes i forhold til kriteriene i 4. Vurderingen er at planen/tiltaket ikke innebærer vesentlige virkninger som faller inn under noen av kriteriene i 4. Tiltaket er knyttet til konkrete prosjekt (Stormen, nytt rådhus og utvikling av parken erstatning for plasser som må bort), og er lokalisert til bysentrum med god tilknytning til overordnet gatenett. Atkomst, trafikkløsning og eventuelle trafikktekniske tiltak utredes som en del av planutredningen/planbeskrivelsen. Punkt e: Ikke relevant. Konklusjon: Tiltaket omfattes av 3, detaljregulering som innebærer endering av kommunedelplanen, men innebærer ikke vesentlige virkninger som faller inn under noen av kriteriene i 4. Det er derfor ikke krav om planprogram.» Side 7 av 25

8 Kommuneplanens arealdel har i mellomtiden vært til behandling med vedtak i bystyret I denne planen er det avklart at det kan bygges parkeringsanlegg under kvartal 99 (foran fylkeshuset), Rådhusparken/Solparken og Anna Benoniparken (øst for Bankgata). Bystyret har vedtatt at Rådhusparken/Solparken skal realiseres først. 3 Planprosessen 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart Oppstart av planarbeid ble varslet ved brev av 27. juni og annonse i Avisa Nordland 28. juni Det er ikke avholdt åpent møte. Det har imidlertid vært en planprosess knyttet til utforming av Rådhusparken/Solparken høsten 2012/vinter Det ble opprettet en egen prosjektgruppe der Nordland fylkeskommune, Bodø kirkelige fellesråd, Nordlandsmuseet og flere avdelinger i Bodø kommune var representert. Det har også vært et møte der ulike interessegrupper var invitert. Til stede var representanter for politiske partier, Bodø næringsforum, Nordlandsmuseet, Bodø kirkelige fellesråd, Bodøsyklistene og Bodø arkitektgruppe til stede. Det foreligger referater fra alle møtene. I forbindelse med varsel om oppstart er det kommet innspill fra Nordland fylkeskommune, Bodø kirkelige fellesråd, Nordlandsnett og Bodø kommune, Kulturkontoret. Innspillene er referert og kommentert under. 3.2 Innspill til planarbeidet Nedenfor er innspillene oppsummert og kommentert. Fra Oppsummering Byplans kommentarer Nordland fylkeskommune Planfaglige innspill: Forutsetter først at atkomst til parkeringsanlegg skjer innenfor varslet planområde, alternativt at planområdet utvides. Atkomst er fra Prinsens gate innenfor planområdet. Regionale interesser i by og tettstedsutvikling: I Regional plan klimautfordringene i Nordland ( )er det satt mål på 30 % reduksjon i klimagassutslipp i forhold til I tråd med dette skal «Arealplanleggingen i Nordland fylke (skal) gjennom en effektiv arealbruk bidra til å minimere behovet for transport og utslipp av klimagasser. Innenfor by og tettstedsstrukturene skal kollektive reisetilbud utvikles for å øke andelen som reiser kollektivt.» Bl.a. heter det at «I den kommunale planleggingen skal det stimuleres til redusert bilbruk gjennom tiltak» Det vises videre til Kollektivplan Bodø , som både er en kommuneplan og en regional plan. I denne er det lagt føringer og forventninger til hvordan bl.a. parkeringshensyn og kollektivtrafikk skal ivaretas i Bodø sentrum. Dimensjonering av parkeringsanlegget er relatert til nybygg og parkeringsbestemmelsenes krav, samt offentlige p plasser som er eller skal fjernes som følge av opprusting av gater og plasser. Det vil derfor ikke være i strid med hverken klimamål eller i konflikt med Kollektivplanen. Side 8 av 25

9 Parkeringsbehov: Fylkeskommunen mener det er uklart hvilket behov Bodø sentrum har og vil få som følge av forventet byutvikling, og hvilket behov dette anlegget vil bidra til å løse. Fylkeskommunen har derfor ikke grunnlag for å vurdere om et slikt anlegg vil være i henhold til vesentlige regionale interesser, jfr. planene nevnt over og fylkesplanen. Fylkeskommunen mener videre det er uklart hvorvidt vedtatte øvrige reguleringsplaner som tilrettelegger for parkering i sentrum skal endres eller oppheves. Parkeringsvedtekter: Fylkeskommunen viser til at parkeringsbestemmelsene er under revisjon, og at parkeringsanlegg i sentrum bør sees i sammenheng med reviderte bestemmelser. Fylkeskommunen viser også til lokal forskrift om avgiftsparkering (soneparkeringssystem), og formålet med denne om å bidra til overføring av reiser fra bil til kollektiv transport. Reguleringsplanene for gågategarasje øst og vest er opphevet. Kommunens bestemmelser om parkeringsdekning er tatt inn som en generell bestemmelse til kommuneplanens arealdel , og kravene er redusert i forhold til tidligere vedtekt. På bakgrunn av innspillene over ber fylkeskommunen Bodø kommune utrede følgende forhold: Redegjørelse for parkeringsbehov i ulike deler av sentrum. Redegjørelse for antall eksisterende parkeringsplasser i sentrum, både over og under terreng. Vurdering av hvilke løsninger som på best mulig måte kan løse byens parkeringsbehov for ulike deler av sentrum, samt for sentrum som helhet. Dette bør sees i sammenheng planlagt utbygging av kollektivtilbud, jfr. fylkeskommunens samferdselsfaglig innspill. Vurdering av hvilke reguleringsplaner som tilrettelegger for fremtidig parkering i Bodø sentrum som skal videreføres, endres eller oppheves. Fylkeskommunen påpeker at dersom kommunen gjennom planprosessen ikke tilpasser antall parkeringsplasser i forhold til dokumenterte behov for parkering i sentrum, enten gjennom oppheving, endring eller tilpasning av gjeldende reguleringsplasser, vil dette kunne være i strid med vesentlige regionale interesser, noe som kan gi grunnlag for innsigelse. Kulturfaglig innspill: Planområdet utgjør sammen med Parkeringsanleggets størrelse er tilpasset dokumentert behov, og i tråd med langsiktig strategi for parkering i sentrumskjernen, jfr. kommuneplanens arealdel Hensynet til de vernede Side 9 av 25

10 omkringliggende bebyggelse domkirken, rådhuset, Nordlandsmuseet og posthuset en viktig offentlig plass og særdeles viktig kulturhistorisk miljø i Bodø. To av byggene er fredet, og området som helhet har både lokal, regional og nasjonal verdi. Er videre opptatt av plassering av atkomst, trappe og heishus og andre fysiske innretninger over bakken i forhold til det kulturhistoriske miljøet. Utformingen av selve parken/arealet på bakken er også viktig i den kulturhistoriske sammenhengen. byggene er ivaretatt. Bodø kirkelige fellesråd Nordlandsnett Kulturkontoret Samferdselsfaglige innspill: Det henvises til kommunens egne vedtak i overordnede planer relatert til klima, miljø og tilrettelegging for kollektivtrafikk, herunder Kollektivplanen og Bypakke Bodø. Fylkeskommunen påpeker at det generelt er slik at jo bedre kvaliteten på kollektivtilbudet er, og mindre tilrettelegging for bruk av bil, desto enklere vil det være for beslutningstakere å tilbakeføre økte inntekter fra kollektivtrafikken i form av bedre kollektivtilbud. Det er derfor nødvendig å støtte opp om den etablerte kollektivsatsingen. På denne bakgrunn påpekes to forhold som må utredes og ivaretas: 1. Fremkommelighet for kollektivtrafikken som følge av økte trafikkstrømmer i bykjernen. 2. Samspillet antall sentrumsnære parkeringsplasser og kollektivtilbudets attraktivitet. Har ingen konkrete innspill, men nevner forhold av betydning for Domkirka, og som de vil følge opp i høringen. Det gjelder: Utforming og bruk av Torvgata forbi domkirka. Utforming og bruk av Prinsens gate mellom domkirka og museet. Plassering av atkomst til det underjordiske parkeringsanlegget i forhold til domkirkekvartalet. Utforming av parkarealet i overgangen mellom rådhusparken og domkirkekvartalet. Det gjøres spesielt oppmerksom på høyspentkabel i Torvgata mellom Solparken og museet, og i Rensåsgata. Denne må ivaretas. Seksjon for idrett, friluftsliv og nærmiljø ser det som svært viktig at byens grønne arealer blir tatt vare på og tilrettelagt for bruk av byens befolkning Det vises til kommentarer ovenfor. Reguleringsplanen vil ikke ha noen påvirkning på fremkommeligheten for bybussene. Økt trafikk og kryssbelastning vil ikke berøre busstraseene. Det vises til trafikkanalysen. Forholdet til den vernede domkirken og parken rundt er et viktig hensyn som vil bli ivaretatt i planene for Rådhusparken/ Solparken. Tas hensyn til i planutformingen. Ivaretas så langt som mulig i planene, se planmaterialet. Side 10 av 25

11 og tilreisende. Rådhusparken/Solparken har et potensiale til å bli et flott rekreasjons og aktivitetsanlegg. Parken må tilrettelegges med lav brukerterskel for alle aldersgrupper og mange aktivitetspunkter. Parken bør fungere som sosialt møtested og arena for integrering. Parken må utformes slik at mange aktiviteter kan foregå samtidig. Ved valg av aktivitetspunkter bør det tenkes på at aktivitetene i perioder kan komme til å pågå tilnærmet hele døgnet. Ved planlegging av infrastruktur i og rundt parken må trygge traseer og snarveier for syklende og gående vektlegges. Rådhusparken har de siste årene vokst fram som en av de viktigste areaene for store utendørsarrangementer i Bodø, og følgende må derfor tas hensyn til: Parken må tåle vekt belastning av store scenerigger og transportkjøretøy. Stort antall publikum ( ) Parken bør beplantes og bebygges på en slik måte at det ikke er i konflikt med siktlinjer og sikkerhet. Unngå nivåforskjeller og faste installasjoner Tilrettelegge med vann, strøm (64 amp. kurser) og avløp (toalett). 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Fylkeskommunale planer Følgende fylkeskommunale planer har betydning for dette planarbeidet: Fylkesplan for Nordland Regional plan klimautfordringene i Nordland ( ) Kollektiv plan for Bodø (Kommune og regionalplan for kollektivtransport i Bodø byområde) Kommuneplaner Kollektivplan for Bodø «Kollektivplanen er et felles plandokument for de offentlige myndighetene som har ansvar for utvikling og drift av kollektivtransporten i Bodø by og Saltenregionen. Det er en kombinert kommunedel og regionalplan for Nordland fylkeskommune og Bodø kommune. Planen skal også Side 11 av 25

12 være retningsgivende for Statens vegvesens og Jernbaneverkets innsats for å utvikle kollektivtrafikken i Bodø. Hensikten er å løfte kvaliteten på tilbudet og øke bruken av kollektivtransport i Bodø fra dagens meget lave markedsandel. Dette kan oppnås ved å gjøre tilbudet mer konkurransedyktig i forhold til bil, og mer tilgjengelig og attraktivt også for de som ikke kan eller vil bruke bil. Dette krever at de ulike etaters strategi og tiltak forsterkes og samordnes, slik at de trekker i samme retning mot felles mål, og slik at tiltakene er så kostnadseffektive som mulig. Et større kvalitetsløft krever også at kollektivtransporten tilføres større ressurser enn i dag. Derfor trengs det en plan for hvordan nye tilbud kan finansieres, og hvordan ressursene skal benyttes for å oppnå målene.» (Planens formål, s. 15) Kommuneplanens arealdel Rådhusparken og Solparken er disponert til friområde/park og parkeringsanlegg under grunnen. Om parkering i sentrum heter det i planbeskrivelsen: «Frikjøpsordningen innebærer at Bodø kommune må benytte fondet til etablering av nye offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg. I tillegg skal kravet til parkeringsdekning for Stormen konserthus og bibliotek løses, og plasser som fjernes erstattes. Byplan anbefaler at framtidig parkeringsbehov for utbygginger, offentlige og private, i bykjernen primært løses i større anlegg strategisk lokalisert inntil de viktigste samlevegene i sentrum, Sjøgata, Hålogalandsgata og Bankgata. Det foreslås derfor at det i kommuneplanens arealdel tilrettelegges for parkeringsanlegg under kvartal 99 (Foran fylkeshuset), Rådhusparken/Solparken og Anna Benoniparken (øst for Bankgata). Rekkefølge, størrelse og atkomstløsning mv. utredes gjennom egne saker og gjennom detaljregulering.» 4.2 Gjeldende reguleringsplaner Området er uregulert. 4.3 Tilgrensende planer Tilgrensende planer er: Detaljregulering for Nordlandsmuseet, Sentrum (2013) Detaljregulering for kvartal 60 (2010) Reguleringsplan for Plysjbyen (2009) 4.4 Temaplaner Følgende temaplaner har betydning for planområdet: Kommunedelplan Grønnstruktur i Bodø kommune, Del 1: Sentrum, Saltvern/Rønvik (mars 2002) Rådhusparken og Solparken er definert som kategori 1, Omdisponering må ikke forekomme. Handlingsplan for gjennomgående sykkelvegnett i Bodø (mai 2009) Prinsens gate er utpekt som en av hovedrutene for sykkel, rute 4. Forslag til tiltak er å fjerne parkering langs den ene siden. Kommuneplanens arealdel , Temaplan kulturminner (2014) Side 12 av 25

13 Domkirka og Nordlandsmuseet med tomtenee rundt er fredet etter Kulturminneloven. Plysjbyen i sør er regulert til bevaringsområde. Rådhuset, Postgården og husrekka mot m Kongenss gate vis à vis domkirka er vurdert som bevaringsverdig. 4.5 Statlige planretningslinjer/rammer/føringerr Mest aktuell for denne planen err Rikspolitiske retningslinjer for f samordnet areal og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for f barn og planlegging Rikspolitiske retningslinjer for f universell utforming. 5 Beskrivelsee av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet og avgrensing Planområdet ligger to kvartaler opp fra torvet og gågata i Bodø, og er omgitt av Rådhuset i nord, Bodø domkirke og Nordlandsmuseet i vest, bevart småhusbebyggelse (Plysjbyen)) i sør og nyere boligbebyggelse samt Postgården i øst. Fig. 5 Avgrensing av planområdet p 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Rådhusparken og Solparken er opparbeidet som park med plen, busker og trær. Gjennom parkene er det anlagt grusganger. I Rådhusparken er et basseng. I Solparken er en e musikkpaviljong i betong henvendt mot Rådhusparken. I sørvestre del av Solparken er det en statue s og et minnesmerke. Mellom Rådhusparken og Havnegata forbi Postgården er det en parkeringsplass med 40 bilplasser. De tilliggende gatenee er fylt opp med parkerte biler. Unntak er Kongens gate mellom rådhuset og Rådhusparken, som er opparbeidet som miljøgate med belegg av betongstein. Side 13 av 25

14 Fig. 6 Bilder fra parkene I alle tilliggende gatene er det tillatt med biltrafikk. I alle gater unntatt Kongens gate er det kantparkering, jfr. punkt 5.6. Parkene er omgitt av fredet, vernet og verneverdig bebyggelse, jfr. punkt Topografi, landskap og klimatiske forhold Rådhusparken og Solparken ligger på et flatt platå på ca. kote 16. Solforholdene er gode i hele planområdet på grunn av størrelse og relativt lav og åpen bebyggelse særlig mot sør og vest. Dominerende vindretning i vinterhalvåret er østlig, mens den i sommerhalvåret er fra nord nordvest til sør sørvest. Vind fra sørvestlig retning gir normalt høyere vindhastigheter enn fra vest og nordvest. Nordlig vindretning i sommersesongen gir normalt lavere vindhastigheter, men gjerne lave temperaturer. Omkringliggende bebyggelse antas å skjerme noe mot nordlig og østlig vind. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Bodø domkirke og Nordlandsmuseet er fredet etter Kulturminneloven. Fredningen gjelder også arealene rundt bygningene. Bodø domkirke er tegnet av arkitektene Blakstad og Munthe Kaas, og er oppført i Den ble fredet i Museet er oppført i 1904, og ble fredet i Rådhuskvartalet er vedtatt som bevaringsverdig i Temaplan Kulturminner. Det gjelder hovedfløy (1962), biblioteksfløy (1967) og Norges bank bygget. Arkitekter for rådhuset er Blakstad og Munthe Kaas. Biblioteksfløyen forutsettes revet i prosjektet for nytt rådhus. Post og telegrafbygget er også tegnet av arkitektene Blakstad og Munthe Kaas, og er oppført i Fasade mot Rådhusparken og Solparken er vedtatt som bevaringsverdig i Temaplan Kulturminner. Side 14 av 25

15 Fasadene langs Kongens gate mot domkirken og Torvgata mot rådhuset er fra slutten av 1940 tallet og er bevaringsverdige i henhold til Temaplan Kulturminner. Bebyggelsen sør for Solparken er regulert til bevaring i reguleringsplanen for Plysjbyen (2009). 5.5 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk Både Rådhusparken og Solparken har stor rekreasjonsverdi. Bassenget i Rådhusparken brukes en god del på sommers tid. Det er ellers lite tilrettelagt for lek og aktiviteter. Parkene har et stort potensiale, særlig sett i forhold til fortetting med boliger i sentrum. 5.6 Trafikkforhold I alle tilliggende gater er det tillatt med biltrafikk, men med moderate trafikkmengder. Kongens gate mellom parken og rådhuset er opparbeidet som miljøgate. Trafikkmengdene er følgende: Kongens gate: 2000 ÅDT (2013) Prinsens gate: 1480 ÅDT (2013) Torvgata: 2280 ÅDT (sør for Parkveien, ingen målinger forbi parkene) Rensåsgata: Ingen målinger. Havnegata: Ingen målinger. I Prinsens gate, som skiller de to parkene, er det tosidig parkering. I Rensåsgata og Havnegata er det ensidig parkering og i Torvgata er det delvis ensidig og delvis tosidig parkering. Det er ikke kantparkering i Kongens gate mellom parken og rådhuset. Parkeringen er avgiftsbelagt. Nord for Prinsens gate er avgiftssone 1, mens Prinsens gate og sør for denne er sone 2. Fig. 7 Parkering Det er tosidig fortau/gangveg i Kongens gate, Prinsens gate og Torvgata. I Rensåsgata og Havnegata er det ensidig fortau. Det er registrert fotgjengerulykke med lettere skade i krysset Kongens gate/torvgata og Prinsens gate/havnegata. Det er registrert sykkelulykke med alvorlig skade i krysset Prinsens gate/havnegata. Det er god tilgang til kollektivtrafikk i Dronningens gate. Side 15 av 25

16 5.7 Barns interesser I dag er særlig Rådhusparken med bassenget benyttet av mindre barn om sommeren. Solparken er godkjent som supplerende lekeplass for ny bebyggelse i Rensåsgata Universell tilgjengelighet Terrenget er flatt med god tilgjengelighet fra alle kanter. 5.9 Teknisk infrastruktur Det går en 150 mm vannledning gjennom planområdet i Havnegata og forlengelsen av denne. Øvrige kommunaltekniske ledningsanlegg ligger i Rensåsgata, Kongens gate og nordre del av Torvgata. Fjernvarmeledning ligger i sørkanten av Solparken langs Rensåsgata Grunnforhold Det er foretatt grunnundersøkelser i 2013, og foreligger en rapport fra Rambøll datert Totalsonderingene indikerer faste masser ned til fjell. Det er ikke tatt opp prøver for klassifisering av løsmassene. Tykkelsen på løsmassene er mellom 4,6 m og mer enn 20,6 m Støyforhold Området ligger i gul flystøysone. Største trafikkbelastning er fra Kongens gate på ca ÅDT Luftforurensing Lav trafikkbelastning og klimatiske forhold gjør at luftforurensing antas å være minimal. Det er ingen spesielle forurensingskilder i nærheten Risiko og sårbarhet (eksisterende situasjon) Relevante risiko og sårbarhetsmomenter ved eksisterende situasjon er: Trafikk og parkering Det er biltrafikk forbi og mellom parkene i alle gatene, og kantparkering samt parkeringsplass foran posthuset. Det er registrert både fotgjenger og sykkelulykke, se pkt Næring Parkene har ingen direkte næringsmessig betydning. Parkeringsplass foran posthuset er offentlig tilgjengelig og betjener service og forretninger i området Analyser/ utredninger Det foreligger en mulighetsstudie for parkeringsanlegg under grunnen og grunnundersøkelse. I tilknytning til reguleringsarbeidet er det utført en trafikkanalyse, en oversikt over parkeringsbehov som danner i dimensjoneringsgrunnlaget for parkeringsanlegget, samt en vurdering av sceneplassering knyttet til store arrangementer. 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Reguleringsplanen har ett plankart for regulering på/over grunnen og ett kart for regulering under grunnen. Det stilles krav om at det skal utarbeides en samlet illustrasjonsplan for hele planområdet Side 16 av 25

17 på bakkeplan, som skal godkjennes av bystyret, og det gis føringer for denne planen i reguleringsbestemmelsene. Barn og unge skal gis anledning til aktiv medvirkning. På/over grunnen Solparken er gitt reguleringsformålet park, mens Rådhusparken er regulert til plass. Torvgata mellom Rensåsgata og Kongens gate er regulert til gang /sykkelveg. Deler av Kongens gate og Prinsens gate er regulert til gatetun. Øvrige gater og atkomst til garasje er regulert til kjøreveg. Fortauene har reguleringsformål fortau. Trappe og heishus for atkomst til parkeringsanlegget er vist med formål tekniske bygninger. Reguleringsbestemmelsene stiller krav til disse og tillater også at plasseringen kan justeres. Under grunnen Største utstrekning av parkeringsanlegg under grunnen er regulert til parkeringsanlegg. Fotgjengeratkomst under rådhuset er medtatt i reguleringsplanen for rådhuset. Tilknytning mellom denne og parkeringsanlegget er vist med symbol. Det samme gjelder tilknytning under grunnen til selve rådhuset. Reguleringsformål Planområdet er regulert til følgende formål, jfr. pbl 12 5: Park (o_gp) Plass (o_st) Parkeringsanlegg (o_sph) Tekniske bygninger (o_stb) Gang /sykkelveg (o_sgs) Fortau (o_sf) Gatetun (o_sgt) Kjøreveg (o_skv) 6.2 Bebyggelsens plassering og utforming Den eneste bebyggelsen som tillates er trapp/heis til parkeringsanlegget. Disse skal integreres best mulig i plassens og parkens utforming, og det legges stor vekt på arkitektonisk utforming. Det henvises til ideskissene i forprosjektet til nytt rådhus. Gangatkomst til trappe og heishus skal integreres i utformingen av parken og plassen, og sikres universell utforming. Dagens musikkpaviljong skal bort og inngår ikke i planen. For øvrig tillates installasjoner og anlegg som hører til innenfor reguleringsformålet. Det skal utarbeides en egen helhetlig illustrasjonsplan for parken/plassen som skal godkjennes av bystyret. I denne planen må det tas stilling til om eksisterende installasjoner skal videreføres, f.eks. hvalrossen. Reguleringsbestemmelsene stiller krav om at minnesmerket for 22. juli og for komponisten Fridtjov Anderssen skal inngå i det framtidige anlegget. Parkeringsgarasjen skal godkjennes av bystyret før gjennomføring, der det tas stilling til størrelse. Det stilles krav om at utforming av området skal legge til rette for store arrangement med mobil scene og nødvendig atkomst. Dette gir føring for dimensjonering av dekket over parkeringsanlegget. Side 17 av 25

18 Fig. 8 Ideskisse for rådhusplass (Atelier Lorentzen Langkilde, Nye Bodø rådhus forprosjekt, mai 2015) Tilrettelegging for store arrangement Rådhusparken/Solparken er tenkt som en «storstue» for byens befolkning, slik det er tradisjon for. Det gjelder 17. mai arrangement og andre arrangement som samler store menneskemengder. Byplan har i samråd med profesjonelle aktører gjort en vurdering av aktuell sceneplassering og logistikk for slike store arrangement. Det er sett på to alternativer: Alt. 1 scene inntil Kongens gate scenen henvender seg til plassen, med suplement av Solparken ved svært store arrangement tilkomst fra Kongens gate mulighet for å bruke rådhuset som bakareal god avstand til bebyggelsen sør for parken, kan styre lyden slik at belastningen blir begrenset plassen innrammet av domkirka og postgården, med Bodø rådhus som bakgrunn fast dekke for scene og publikumsareal Side 18 av 25

19 Alt. 2 scene inntil Prinsens gate henvendt mot rådhuset scenen henvender seg til plassen tilkomst fra Prinsens gate lyden rettet mot sentrum, ev. refleks fra rådhus plassen innrammet av rådhuset, domkirka, postgården og scenen; gir et fint utendørs rom kapasitet for inntil ved stenging av Kongens gate parken danner bakgrunn for scenen fast dekke for scene og publikumsareal Fig. 9 Ideskisser for plassering av mobil scene Øvrige forhold som må tas med i planleggingen er strømtilførsel, vann og avløp, belysning (lysmaster/armaturer vil alltid legg begrensing), plassering og løsning av trappe og heishus, tilstrekkelig plass for scene. Forhold som må avklares ved prosjektering av parkeringsanlegg og park/plass: dimensjonerende størrelse på mobil scene dimensjonerende (punkt)belastning scene dimensjonerende belastning for aktuelle kjøretøy Det anbefales at det planlegges for begge plasseringene, slik at det kan tilpasses type arrangement i fremtiden. Side 19 av 25

20 Fig. 9 Etter 22. juli 6.3 Parkering Reguleringsplanen gir ramme for det største antall bilplasser som er utredet, 690 plasser, jfr. bystyrets vedtak I et eget notat datert , som vedlegges planbeskrivelsen, har Byplan utredet grunnlaget for dimensjonering i henhold til bystyrevedtaket. Under er oppsummeringen vist. Minimum Maksimum 1. Nytt rådhus 59 bilplasser 94 bilplasser 2. Stormen 292 bilplasser 292 bilplasser 3. Andre bygg i bykjernen med frikjøp 30 bilplasser 30 bilplasser 4. Offentlige parkeringsplasser som er fjernet 72 bilplasser 72 bilplasser 5. Offentlige parkeringsplasser som forsvinner som 92 bilplasser 92 bilplasser følge av denne planen 6. Offentlige parkeringsplasser som forsvinner som 31 bilplasser 31 bilplasser følge av igangsatt planarbeid 7. Framtidig behov knyttet til frikjøp reserve 50 bilplasser 100 bilplasser Sum 626 bilplasser 711 bilplasser Merknad: Punkt 6 gjelder Nedre torv Punkt 7 er et meget moderat anslag basert på kjente prosjekter i oppstartfase eller under planlegging. Tjenestebiler for rådhuset er ikke inkluder i beregningen ovenfor, kun det som utløses av parkeringsbestemmelsene for kontorbygg. Antallet er rundt 30 biler. Garasjen må i tillegg dimensjoneres for sykler til nytt rådhus som ikke kan dekkes innenfor Rådhuskvartalet. Side 20 av 25

21 6.4 Tilknytning til infrastruktur Atkomst til parkeringsanlegg er vist på plankartet, og er fra Prinsens gate parallelt med Postgården. Tilknytning til kommunalteknisk infrastruktur, strøm og tele kan skje i tilliggende gater. 6.5 Trafikkløsning Kjøreatkomst til parkeringsanlegget er vist på plankartet, se pkt Det er utført en trafikkanalyse som har vurdert de trafikale konsekvensene av parkeringsgarasjen og dessuten ulike sperretiltak av gatene rundt. Det er sett på flere scenarier for stenging, og omfatter Torvgata, Kongens gate og Prinsens gate forbi og mellom parkene. Det er særlig to hensyn som ligger bak scenariene: god atkomst og avvikling av trafikk inn og ut av parkeringsanlegget sett i forhold til minst mulig ulemper for gatene rundt, herunder kollektivtrafikken best mulig skjerming av parkene i forhold til trafikk inntil disse og som deler opp det grønne området (parkene og kvartalene med domkirka og museet) Ønsket er å optimalisere disse hensyn. Analysen er utført av Asplan Viak, Sandvika. Rapporten vedlegges. Konklusjoner og anbefalinger i trafikkanalysen P anlegget og trafikkavvikling Beregnet trafikk synes å samsvare med en utnyttelse av garasjeplassene opp mot %, inklusive noe utleie. Belegget kan kalibreres ved å justere takst og tidsprofil på plasser i og utenfor den nye garasjen og ved inndragning av gateplasser. Dette bygger på antagelser om at etterspørselen vil være god. I foreliggende beregning er parkeringstrafikken lagt til dagens trafikk med en største timebelastning på kjt/t (ut og inn). Parkeringstrafikken er i sin helhet regnet som nyskapt trafikk, noe som betyr at konsekvensene er noe overvurdert. Med dette grunnlaget ser det ut til at avviklingen i krysset Prinsens gate/bankgata vil fungere, også når parkeringstrafikken i sin helhet styres inn og ut av krysset med Bankgata. Det er imidlertid kort avstand mellom kryssene, så vi ser ikke bort fra at det tidvis kan stå kø tilbake til Kongens gate. Signalregulering i krysset med Kongens gate kan bidra til å forebygge blokkering. Belastningsgraden i krysset med Kongens gate synes å være liten. Signalregulering i krysset Bankgata/Prinsens gate kan supplere, da som et trafikksikkerhetstiltak. Gatesperrer eller ikke Gatestenging vil ha konsekvenser både der det stenges og i nabogatene. Før en vedtar sperrer bør en derfor kjenne konsekvensene både for trafikk og miljø. Ut fra gatebruksplanen vurderer vi både Dronningens gate og Kongens gate som mer sårbare for trafikk enn Prinsens gate. Det gjelder både hensynet til bosatte (støy mv) og hensynet til god framkommelighet for bussene. Prinsens gate framstår mer som en samlegate med til dels stor trafikk i øst (sykehuset) og lavere i vest. Den vil tåle mer trafikk enn i dag. Økt bruk av Prinsens gate vil samtidig bidra til en avlastning av Sjøgata. Side 21 av 25

22 Stenging av Prinsens gate (vest for parken) frarådes, da det vil motivere for økt bruk av andre gater, i første rekke Kongens gate og Dronningens gate, men også Parkveien (også en boliggate). Vi foreslår i stedet at parkeringen fjernes på parkkvartalet og at gata gis en ny utforming (shared space el l). Iht gatebruksplanen bør det settes av plass til syklistene, og krysset Bankgata/Prinsens gate bør legges bedre til rette for fotgjenger og syklister. Vi ser nytten av å stenge Torvgata på domkirkekvartalet og/eller sør for Prinsens gate. Det vil kunne bidra til knytte rådhusparken til domkirka, og dessuten legge til rette for en «grønn akse» mellom skoleområdet og sentrum. Belastningen i Bankgata øker, anslagsvis med 125 biler i maks timen (begge veier), noe som neppe vil være kritisk. Trafikkøkningen vil ikke i liten grad berøre gater med busstrafikk. Stengning av Kongens gate vil neppe være påkrevet av hensyn til parken, da dagens løsning med shared space forbi rådhuset synes å fungere. Ønsker en likevel redusert trafikk, kan det være et alternativ å blinde Kongens gate i vest, mot Hålogalands gate (jf gatebruksplanen). Om rådhusutbyggingen motiverer for andre løsninger, kan det eventuelt tas som en egen sak. Ut fra dette foreslås følgende trafikkløsning i planforslaget: Kongens gate: Det tillates gjennomgående biltrafikk, men gata mellom rådhuset og rådhusplassen reguleres til gatetun, såkalt shared space, der biltrafikken skal skje på premissene tid de myke trafikkantene. Dette oppnås gjennom valg av belegg og utforming, jfr. dagens utforming. Det tillates ikke parkering innenfor gatetunet. Prinsens gate: Foreslås regulert på samme måte som Kongens gate, med gatetun mellom rådhusplassen og Solparken. Torvgata: Foreslås regulert til gang /sykkelveg mellom Rensåsgata og Kongens gate. Her tillates hverken biltrafikk eller parkering. Havnegata: Foreslås opprettholdt som kjøregate med ensidig fortau mellom Prinsens gate og Kongens gate, og at det legges til rette for kantparkering for korttidsbesøk. Envegsregulering kan vurderes. Rensåsgata: Opprettholdes som kjøregate som i dag. 6.6 Miljøoppfølging Det foreslås ikke krav ut over det som lov og forskrifter krever. 6.7 Universell utforming Det stilles krav om at både park, plass og parkeringsanlegg skal oppfylle krav til universell utforming, og situasjonen er gunstig for gjennomføring av dette. 6.8 Kollektivtilbud Planområdet har en god plassering i forhold til bussrutene. Det vurderes ikke å være konflikt mellom det nye parkeringsanlegget og bussavviklingen. Parkeringsanlegget vil føre til økt trafikk i Prinsens gate og Bankgata, men med lysregulering som planlagt i krysset Bankgata/Kongens gate vil trafikkøkningen ikke forsinke bussene. Lysreguleringen vil prioritere bussene. Side 22 av 25

23 6.9 Kulturminner Atkomsten til parkeringsanlegget vil være i god avstand fra de fredede byggene, Bodø domkirke og Nordlandsmuseet, og vil ikke være i konflikt med vernet. Det forutsettes at detaljplanene for plass og park gjøres med respekt for både de fredede (Bodø domkirke, Nordlandsmuseet) og bevaringsverdige byggene (Rådhuset og Postgården) Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Planforslaget vil gi økt trafikk i Prinsens gate og Bankgata. Trafikken vurderes ikke å kreve avbøtende tiltak. Den største risikoen vurderes å være i anleggsfasen, og reguleringsbestemmelsenes 2.5 stiller krav om egen plan anleggsfasen som skal godkjennes av Bodø kommune, Byteknikk Rekkefølgebestemmelser Reguleringsbestemmelsenes 4 angir rekkefølgebestemmelser. Viktigst er det at det stilles krav om at en samlet illustrasjonsplan for hele planområdet skal være godkjent av bystyret før det kan gis igangsettingstillatelse for parkeringsgarasjen. 7 Konsekvensutredning Det er ikke stilt krav om planprogram og konsekvensutredning etter forskriften. Begrunnelsen er gitt i punkt Virkninger/konsekvenser av planforslaget 8.1 Overordnede planer Reguleringsplanen er i tråd med kommuneplanens arealdel, og bidrar til å realisere målsettingene og tiltakene i denne. 8.2 Stedets karakter Endringen av Rådhusparken til en plass vil endre stedets karakter, men vil samtidig fremheve viktigheten av nytt rådhus som storstue for Bodø by og kommune. Det grønne preget ivaretas i randsonen og Solparken. 8.3 Byform og estetikk Både gatemønsteret og åpenheten opprettholdes, slik at byformen ikke endres. Det en klar intensjon om at opprustingen skal gi et både estetisk og bruksmessig stor løft for området, og reguleringsbestemmelsene gir føringer for dette. 8.4 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Reguleringsplanen vil ikke ha noen negativ påvirkning på de fredede og vernede byggene rundt parkene, snarere fremheve disse. Minnesmerkene for 22. juli og Fridtjof Anderssen videreføres. Musikkpaviljongen er ikke definert som bevaringsverdig, selv om den har en viss kulturhistorisk verdi. Den forutsettes fjernet for å åpne opp sammenhengen mellom rådhusplassen og Solparken. Side 23 av 25

24 8.5 Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldsloven Det er ikke registrert sårbar eller spesielt verdifull flora eller fauna innenfor planområdet. Kommunen vurderer derfor at kunnskapsgrunnlaget og føre var prinsippet i loven ( 8 og 9) er ivaretatt. Solparken skal forbli park, og deler av eksisterende vegetasjon forutsettes tatt vare på. De planlagte tiltakene berører dermed ikke naturmangfold. Øvrige paragrafer i kap. II kommer derved ikke til anvendelse. 8.6 Uteområder En vesentlig hensikt med planen er å øke attraktiviteten og bruken av området som friområde for opphold, rekreasjon og lek. 8.7 Trafikkforhold Trafikkmønsteret blir endret ved gjennomføring av planen. På den ene siden blir det økt trafikk i Prinsens gate og Bankgata utenfor området, og på den andre siden vil området bli bedre skjermet med stengingen av Torvgata for biltrafikk og utformingen av Kongens gate og Prinsens gate ved parkene. Det antas også at et nytt parkeringsanlegg her vil avlaste Sjøgata i noen grad. Summen av konsekvensene vurderes som liten til middels positiv. Kollektivtilbudet vurderes ikke å bli negativt påvirket fordi parkeringsanlegget løser dokumentert nye parkeringsbehov i henhold til parkeringsbestemmelsenes krav, samt eksisterende offentlige parkeringsplasser som nylig er fjernet elles skal bort. Tiltaket vil heller ikke ha negativ påvirkning på selve trafikkavviklingen for bybussene. 8.8 Barns interesser Barn og unge er en viktig målgruppe for utforming av området, som i følge reguleringsbestemmelsene skal opparbeides som familiepark hvor aktiviteter for alle aldersgrupper skal integreres. Området mangler i dag i stor grad slike kvaliteter, og konsekvensen vil være middels til stor positiv. 8.9 Universell tilgjengelighet Det stilles krav om at både parkeringsanlegget og anlegget på bakken skal gis universell utforming som integrerer alle ROS I følge ROS analysen er gjennomføringsfasen den mest risikofylte. Det stilles i reguleringsbestemmelsene krav om egen plan for denne fasen som skal identifisere risikomomentene og beskrive og iverksette avbøtende tiltak. Da området er både åpent og oversiktlig antas det at de negative konsekvensene vil være små til middels Teknisk infrastruktur Både kommunaltekniske anlegg og annen forsyning kan tilknyttes i området, og gjennomføring vurderes å ha ubetydelig virkning Økonomiske konsekvenser for kommunen Gjennomføring av både garasjeanlegget og arbeidene på bakken må helt eller delvis finansieres av Bodø kommune. Side 24 av 25

25 8.13 Konsekvenser for næringsinteresser Garasjeanlegget, med sin plassering og gode tilgjengelighet, antas å styrke tilgjengeligheten og slik ha positive konsekvenser for næringslivet i bykjernen. Opprusting av området vil i tillegg bidra til et mer attraktivt bysentrum med positive ringvirkninger for handel og service Interessemotsetninger En stor del av grunnlaget for parkeringsanlegget er knyttet til kulturkvartalet Stormen. Avstanden i forhold til Nerbyen er større enn til kvartal 99, som ville være alternativ lokalisering. Garasjeanlegget er samtidig også knyttet til nytt rådhus, hvor det ikke er mulig å løse full dekning på egen grunn, og andre byggetiltak og tapte offentlige parkeringsplasser nærmere planområdet. Plasseringen er gjort ut fra en helhetsvurdering, og nedfelt i bystyrevedtak, jfr. bystyrets vedtak , sak 14/33. Det vurderes ikke å være en reell interessemotsetning i forhold til kollektivtrafikk, da parkeringsanlegget som nevnt løser dokumenterte parkeringskrav Avveining av virkninger Summen av virkningene vurderes som å ha stor positiv konsekvens for sentrums funksjonalitet og attraktivitet. Vedlegg: Parkering Rådhusparken mulighetsstudie, Rambøll Rådhusparken/Solparken, grunnlag for dimensjonering av parkeringsanlegg, Byplan Trafikkanalyse Solparken/Rådhusparken, Asplan Viak Risiko og sårbarhetsanalyse, Byplan Side 25 av 25