Kongsvinger kommune. Utredning for utbygging av to nye ungdomskoler i Kongsvinger sentrum. Rapport 02/ Bergen/Oslo

Transkript

1 Kongsvinger kommune Utredning for utbygging av to nye ungdomskoler i Kongsvinger sentrum Illustrasjon: HLM Arkitektur AS Rapport 02/ Bergen/Oslo Side 1

2 Sammendrag Dette notatet gir en analyse av konsekvenser for areal, fremdrift og økonomi ved utbygging av to nye ungdomsskoler i sentrum på henholdsvis Tråstad og Holt istedenfor en felles ungdomsskole på Tråstad. Analysen er utført av HLM arkitektur AS, Multiconsult ASA og HR Prosjekt AS. Det er forutsatt at skolene blir tilsvarende store med 360 elever på hver og dermed halvparten så store i elevantall som den skolen som er vist i forprosjektet på Tråstad med kapasitet på 720 elever. I forhold til arealvurderinger og økonomi er to alternativer vurdert. Det ene alternativet baserer seg på at kvalitet og innhold fra forprosjektet videreføres i de to nye skolene. Basert på dette angis hvilke kostnadskonsekvens dette får i forhold til vedtatt budsjettramme. I det andre alternativet er det vurdert hvilke konsekvenser det vil få for innhold og kvalitet i to skoler hvis man forholder seg til vedtatt budsjettramme. Analysen er utarbeidet på basis av kjente forhold pr april 2016 og det er gjort noen forutsetninger der hvor vi har ukjente forhold, for eksempel grunnforhold på Holt. Tallgrunnlaget er basert på kalkyle på bygningsdelnivå i forprosjektet utført av HLM arkitektur/multiconsult samt erfaringstall fra Norsk prisbok og erfaringstall fra HLM arkitektur/multiconsult i tilsvarende prosjekter. Tallene er basert på 2016 kr og det er tillagt lønns- og prisstigning frem til ferdigstillelse av prosjektene basert på tentativ fremdrift. Ved å bygge to skoler i sentrum og beholde kvalitet og innhold i skolene som forprosjektet, vil rammen måtte økes med ca. 62 mill eks mva for to nye skoler utbygd parallelt og ca. 72 mill eks mva hvis skolene bygges i kontinuitet, dvs rammen må økes henholdsvis til ca. 347 mill eks mva ved utbygging parallelt og ca. 358 mill eks mva ved utbygging i kontinuitet. Hvis opprinnelig budsjettramme skal beholdes vil kvalitet, areal og innhold reduseres vesentlig, og man vil få to skoler med tilsvarende areal som på Tråstad og Holt i dag. Mange av de kvalitetene som ligger i forprosjektet vil måtte kuttes, og det vil bli en utfordring å få til to fullverdige og gode skoler som tilfredsstiller kravet til morgendagens skole. Konkurranseform og fremdriftsmessige konsekvenser ved utbygging av to nye skoler er vurdert. Ved bygging av to skoler anbefales det samspill i tidligfasen og at det legges opp til en fremdrift som sikrer god brukermedvirkning. Ved parallell bygging vil begge skolene kunne stå ferdig til mars Hvorvidt man da skal flytte inn våren 2019 eller i løpet av sommeren må vurderes. Ved kontinuerlig bygging vil den ene skolen kunne stå ferdig til mars 2019 og den andre kan være klar til oppstart høsten Dette forutsetter at planlegging av den siste skolen starter i god tid før den første skolen ferdigstilles. Side 2

3 1.0 Innledning I henhold til kommunestyrets vedtak av , sak 014/16, ber kommunestyret administrasjonen utrede bygging av to ungdomsskoler i sentrum. Vedtaket lyder slik: Kommunestyret ber rådmannen utrede bygging av to nye skoler i sentrum. Utredningen skal gi et godt beslutningsgrunnlag for valg av fremtidig skolestruktur hvor viktige områder er: Innhold Kostnader Fremdrift Brukermedvirkning Konkurranseform Tidsfrist, mai 2016 Det har vært begrenset tid til å gjennomføre denne utredningen. Fokuset har derfor vært å få frem et grunnlag for å si noe om kostnader og innhold i de ulike alternativene, samt vurdere anbefalt konkurranseform og brukermedvirkning og framdrift i lys av dette. Tidsrammen som var satt har ikke gitt rom for å utarbeide skisser knyttet to nye skoler. I tidligere vedtak i kommunestyret er det satt en kostnadsramme på 250 mill eks mva i 2013 kr. Dette utgjør 286 mill NOK eks mva i 2016 kr, justert for lønns- og prisstigning i perioden. Med denne kostnadsrammen som utgangspunkt har prosjekteringsgruppen sammenlignet 3 alternativer. Alternativ 0 er forprosjektet som viser en skole for 720 elever, fremlagt til behandling i kommunestyret i sak 014/16. Alternativ 1 er to nye skoler, en på Tråstad og en på Holt. Her er det forutsatt samme innhold og kvalitet som er lagt til grunn i forprosjektet (alternativ 0). Her har vi sett på kostnadskonsekvens opp mot vedtatte kostnadsramme gitt at begge skolene skal ha likeverdig skolefaglig tilbud, innhold og kvalitet. Alternativ 2 er to skoler i sentrum hvor man bygger innenfor vedtatt kostnadsramme. Her har vi sett på hvilke konsekvenser dette har for innholdet i skolen mht skolefaglig tilbud, innhold og kvalitet. Alternativ 0, som er forprosjektet, er sammenligningsgrunnlaget for utredningen for to skoler i sentrum og kalles derfor 0-alternativet. Det politiske vedtaket har ikke gitt føringer for hva som skal legges til grunn i utredningen, verken mht antall elever, krav til standard, krav til brukermedvirkning etc. For å kunne sammenligne og gjøre en beslutning ut fra disse alternativene har det vært nødvendig å gjøre en del forutsetninger. Spesielt gjelder dette en skole på Holt hvor det ikke er gjort noe form for forarbeide. Side 3

4 Det er blant annet lagt til grunn følgende: Likt antall elever på Holt og Tråstad med 360 elever i hver skole Bruk av massivtre i bærekonstruksjoner Prosjektene BREEAM-sertifiseres Det er ikke er behov for utvidelse av hallkapasitet for kroppsøvingsfaget ved bygging av to nye ungdomsskoler i sentrum. 2.0 Tomteforhold 2.1 Tomt på Tråstad Tomten på Tråstad egner seg godt for bygging av skole. Det er utført geotekniske undersøkelser av tomten slik at grunnforholdene er godt kjent. Det ble utført geotekniske grunnundersøkelser i i forbindelse med utbyggingen av skolen den gang. I tillegg ble det utført grunnundersøkelser i forbindelse med planer om en kunstgressbane i Ved utredningen av en ny ungdomsskole på Tråstad gjennomførte Løvlien Georåd AS en ny grunnundersøkelse i Rapporten viser at det er generelt grunt til fjell og at tomten er godt egnet for bygging av skole på tomten. For tomten på Tråstad pågår reguleringen for en stor skole. Etter planen skal reguleringsplanen til sluttbehandling i kommmunestyret den 12. mai Hvis det skal bygges to skoler i sentrum vil arealet på skolen på Tråstad bli vesentlige mindre og komme innenfor det regulerte området. Prosjekteringsgruppen har sett på mulig plassering og størrelse på en skole for 360 elever på tomten. En utfordring med tomten på Tråstad er dagens veisystem og adkomst til friidrettsbanen på Skansesletta samt parkering i forbindelse med trening og arrangementer. Det er i forprosjektet foreslått å legge om veien slik at man separerer myke og harde trafikanter og fristiller området mellom skolen og gangveien langs Glomma for skoleområde. Ved bygging av to ungdomsskoler i sentrum bør dette også vurderes. Arealdisponering Alternativ 1 ny skole i 2 etasjer 4950 m2 Figur 1. Side 4

5 Figur 1 viser tentativ plassering for skole på Tråstad med tilknytning til dagens idrettshall på Tråstad. Den nye skolen vises som skravert bygg der dagens skolegård på Tråstad ligger. Den er her tenkt utført i to etasjer og med et areal i underkant av 5000m2 (alternativ 1). Tomten egner seg godt for en felles ungdomsskole for 720 elever eller en mindre skole for 360 elever. 2.2 Tomt på Holt Tomten på Holt er ikke detaljregulert og det er forutsatt at denne må detaljreguleres på lik linje med tomten på Tråstad. Det er ikke gjennomført grunnundersøkelser for tomten på Holt i nyere tid som er kjent. Det er gjort en vurdering ut fra NGUs berggrunnskart som viser at tomten består av elveavsetninger. Det er konferert med Løvlien Georåd AS den Eksisterende skole er utført i tunge betongkonstruksjoner og med en ny utbygging i massivtrekonstruksjoner antas det at en ny skole der hvor dagen skole er plassert kan gjennomføres uten ekstraordinære tiltak. Det anbefales likevel at det gjennomføres grunnundersøkelser hvis man vedtar en ny utbygging på tomten. Dagens skolebygg på Holt anses ikke å ha noen stor verdi for utvikling til andre formål. Det kan eventuelt ses på en alternativ bruk som aldersboliger, helsebygg, men dette er ikke vurdert i denne utredningen. Ved bygging av ny skole på Holt vil det derfor være formålstjenlig å rive dagens skole og bygge ny der hvor skolen ligger i dag. Resterende ubebygget tomt vil ha et utviklingspotensiale og en fremtidig verdi for kommunen. Tomteverdien vil reduseres hvis ny skole bygges ved siden av den eksisterende, areal beslaglegges og potensialet i eksisterende skolebygg er som nevnt begrenset. I de økonomiske betraktningene har vi derfor lagt inn kostnader for midlertidig skolelokaler på ca. 15 mill ved rivning og bygging av ny skole. Anslaget er basert på tidligere innhentet tilbud for midlertidig skole. Det er ikke gjennomført miljøkartlegging på eksisterende skole på Holt, men byggematerialer og måter ved skolens oppføring tilsier at det kan påregnes miljøfarlige materialer som må saneres. Dette være seg asbest, blypakninger, PCB i vinduer etc. Side 5

6 Arealdisponering Alt 1, ny skole i 2 etasjer, 4915 m2. Figur 2 Figur 2 viser tentativ plassering for skole på Holt. Den nye skolen vises som skravert bygg der dagens skolebygg ligger. Den er her tenkt utført i to etasjer og med et areal i overkant av 5000m2. Tomten egner seg godt for en skole for 360 elever. 3.0 Konsekvenser av de ulike alternativene mht arealer De tre alternativene som er vurdert vil gi ulike svar på hva man får av rom og funksjoner i de respektive skolebyggene. Dette er viktig å få belyst fordi det igjen sier noe om innholdet og fremtidsperspektiver. I dette kapitlet er det sett på hvilke konsekvenser de ulike alternativene har mht rom og funksjonsprogram. Konsekvensene mht innholdet og fremtidsperspektivene knyttet til dette er belyst i den politiske saken. Alternativ 0 er en felles ungdomsskole tilsvarende forprosjektet som ble fremlagt til kommunestyret i mars. Alternativ 1 er én skole på Holt og én skole på Tråstad. Det er forutsatt at skolene skal være likeverdige når det gjelder innhold og kvalitet, og det er sett på hvilke kostnadskonsekvenser dette eventuelt vil ha i forhold til kostnadsrammen som er gitt. Begge skolene er tenkt utført i massivtre slik som alternativ 0. Videre opprettholdes arealer for spesialiserte fag- og læringsarealer. For å ivareta opplæringsloven er det medtatt arealer for spesialpedagogisk avdeling på begge skolene. Alternativ 2 er én skole på Holt og én skole på Tråstad hvor vi har forholdt oss til budsjettrammen på 250 mill eks mva i 2013 kroner som utgjør ca. 286 mill eks mva i 2016 kr. Vi har sett på hvilken innvirkning dette har på arealene i skolen. Tidsrammen for den politiske bestillingen har ikke gitt rom for noen skisser i denne utredningen. I sammenligningen mellom de ulike alternativene er det tatt utgangspunkt i vedtatt rom og funksjonsprogram. Rom og funksjonsprogrammet, som er et resultat av bred brukermedvirking, Side 6

7 formulerer mål, retningslinjer og krav som skal sikre at Kongsvinger får et fremtidsretttet skolebygg som kan løse utfordringer i læreplanen over tid. Konsekvenser mht rom og funksjonsprogram er belyst i de ulike alternativene. Det er viktig å presisere at man i denne utredningen ikke har gått inn og optimalisert forprosjektet, men lagt til grunn det romprogrammet som lå i forprosjektet pr mars Usikkerhetsanalysen som er gjennomført for forprosjektet har identifisert en kuttliste. Gjennom en eventuell samspillfase med entreprenøren vil man optimalisere prosjektet både mht areal og kostnader. 3.1 En ny felles skole på Tråstad (alternativ 0) Innholdet i en ny felles skole dimensjonert for 720 elever på Tråstad er utfyllende beskrevet i forprosjektet og det henvises til dette dokumentet, samt saken som ble fremmet i mars Dette alternativet er således ikke behandlet videre i denne utredningen, men henvist til for å kunne sammenligne mot foreliggende forprosjekt. Tabell 1 viser arealer i forprosjektet knyttet til de ulike kategorier av rom og funksjoner. Arealoppsettet viser at forprosjektet har et areal på 8390m2 BTA. Fordelt på 720 elever gir dette 11,7 m2 pr elev. I tillegg er det i forprosjektet vist ulike alternativer for økt kapasitet for kroppsøvingsareler. Ett alternativ med et styrketreningsrom, ett alternativ med en hall på 23x23 og ett alternativ med en hall på 23x44m2. I saken som var til politisk behandling i mars 2016 ble det anbefalt å legge en hall på 23x23 inn som en opsjon i et evt anbud. Side 7

8 KONGSVINGER KOMMUNE - NY UNGDOMSSKOLE FORPROSJEKT Program pr. juni bruttoareal GENERELT LÆRINGSAREAL 8. trinn (inkl. auditorium 60 elever) 1230 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 9. trinn (inkl. auditorium 60 elever) 1300 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 10. trinn (bruker felles auditorium) 1300 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud Fremmedspråk - base 30 elever (innenfor generelt læringsareal) 0 SUM GENERELT LÆRINGSAREAL 3830 ELEVGARDEROBER MED TOALETT 8. trinn 0 inkl. i trinnareal 9. trinn 0 inkl. i trinnareal 10. trinn 0 inkl. i trinnareal SUM ELEVGARDEROBER MED TOALETT 0 SPESIALISERT FAG- OG LÆRINGSAREAL Skolebibliotek 190 inkl IKT Mat og helse 275 inkl kantinekjøkken 65 kvm Naturfag 300 Musikk og drama med støttefunksjoner 230 Kunst og håndverk med støttefunksjoner 350 SUM SPESIALISERT LÆRINGSAREAL 1345 SPESIALPEDAGOGISK AVDELING 5-10 elever Hjemmeområde med kjøkken / samlingsrom / stue (ADL) 0 Fellesareal (Verksted/treningsrom/fysioterapi) 0 Sanserom 0 Hvilerom 0 Elevgarderobe 0 Stellerom med dusj og toalett 0 Kontor, personalareal med garderobe 0 SUM BRUTTOAREAL SPESIALPEDAGOGISK AVDELING 175 hele avdelingen samlet FELLESAREAL Auditorium (120 elever) med lager korps og annet utstyr auditorier+felles elevtorg 2.etasje 465 Samlingsarena min. 250 personer (Kantine, Kunnskapstrapp, inngangsparti, sosialt ro 580 SUM FELLESAREAL 1315 AREAL STØTTEFUNKSJONER: Ledelse og administrasjon 215 inkl møterom Lærerarbeidsplasser 0 er inkl. i trinnareal Møterom 0 er inkl. i andre areal Personalrom 110 kan deles i flere rom Personalgarderober med toalett og dusj 120 inkl hvilerom-elev+w c Skolehelsetjeneste, PPT, logoped (sambruk) 50 Drift og lager 280 SUM AREAL STØTTEFUNKSJONER 775 SUM NETTOAREAL inkl. spes.ped.avdeling 7440 sum brutto progr.funksjoner Trapper/heis 260 Korridor-fellesareal 350 Teknisk 340 SUM BRUTTOAREAL SKOLE inkl. Spes.ped.avdeling 8390 Tabell 1 Arealskjema for alternativ 0 - forprosjektet Side 8

9 3.2 Arealkonsekvenser knyttet til alternativ 1 bygging av to nye skoler med tilsvarende innhold og kvalitet som utarbeidet forprosjekt I dette alternativet har vi beholdt tilsvarende kvalitet og innhold som ligger i forprosjektet, og sett på hvilke konsekvenser dette har mht arealer. I arealoppsettet for to nye skoler er tanken om egne fløyer for hvert trinn videreført. Hvert årstrinn har sin egen fløy med 4 klasserom, 3 grupperom, garderober og toalett og gode felles vrimlearealer som også er uformelle læringsarealer. Lærerarbeidsplasser for alle på trinnet, er integrert i trinnfløyen. Klasserommene er ca. 67 m2. Dette er noe større enn det som bygges andre steder, men en kvalitet som lærerne la stor vekt på i arbeidet med rom og funksjonsprogrammet. Arbeidstilsynets krav til størrelsen på lærerarbeidsplassen er hensyntatt. Det er også lagt til rette for funksjonelle og moderne rom for alle spesialfag, herunder naturfag, kunst og håndverk, mat og helse og musikk der man har vurdert arealbehovet ut fra timetall. For å gi et likeverdig tilbud er det øvingsrom for musikk, liten kultursal med scene, eget bibliotek og et lite kantinekjøkken i begge skolene. Den lille kultursalen er samtidig et auditorium for undervisning av en dobbel klasse. Man kunne i dette alternativet sett for seg at f.eks elevene på Tråstad kunne benytte seg av biblioteket ved Sentrum videregående skole i stedet for at det ble bygget et eget bibliotek på skolen. Et lett tilgjengelig bibliotek innenfor skolens areal vil være en viktig arena for fordypning som man vil få enda større fokus på fremover, og skal man ha et likevedig tilbud på de to skolene bør dette være på begge skolene. Det er her forutsatt at man setter av arealer til fremmedspråk på kun en av skolene, og her er det lagt til Holt. I forprosjektet ligger dette som en kapasitet innenfor de klasserommene som er prosjektert inn. Man kunne også tenke seg at man i dette alternativet kun opprettet en spesialpedagogisk avdeling på en av skolene. Men skal man følge opplæringsloven bør man ha et slikt tilbud på begge skolene, og det er det som er lagt til grunn. Arealet er imidlertid noe redusert. Videre er det ikke behov for utvidelse av idrettshalltilbudet siden dette dekkes opp av Tråstadhallen og Holthallen. Tabell 2 viser konsekvensene mht arealbehovet gitt at man skal bygge to skoler for 360 elever hver med samme innhold og kvalitet som ligger i forprosjektet. Skal man opprettholde de samme kvaliteter som ligger i forprosjektet på to skoler viser arealoppsettet at man må påregne et areal på Holt på ca m2 BTA og et areal på Tråstad på ca m2 BTA. Dette gir tilsammen en økning i areal på ca m2 i forhold til det som er lagt til grunn i forprosjektet for en felles skole på Tråstad. Arealoppsettet viser at man i dette alternativet får et areal pr elev på 13,8 m2 på Holt og 13,7 m2 på Tråstad. Økningen i areal pr elev er en konsekvens av at det er mindre antall elver i forhold til arealer for å ivareta et likeverdig innhold og kvalitet som for en skole på Tråstad. To skoler blir noe mindre arealeffektive. Muligheten for sambruk av arealer blir mindre enn ved en stor skole, og noen spesialrom vil ikke bli fullt utnyttet og har overkapasitet. Side 9

10 KONGSVINGER KOMMUNE - 2 SKOLER Alt. 0-forprosjekt Alt. 1 (2 skoler med kvaliteter som forprosjektet) FORPROSJEKT PROSJEKT u/hall HOLT TRÅSTAD Program pr. juni 2015 bruttoareal bruttoareal bruttoareal GENERELT LÆRINGSAREAL 8. trinn (inkl. auditorium 60 elever) 1230 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 650 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 650 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 9. trinn (inkl. auditorium 60 elever) 1300 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 650 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 650 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 10. trinn (bruker felles auditorium) 1300 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 650 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 650 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud Fremmedspråk - base 30 elever (innenfor generelt læringsareal) 0 65 SUM GENERELT LÆRINGSAREAL ELEVGARDEROBER MED TOALETT 8. trinn 0 inkl. i trinnareal 0 inkl. i trinnareal 0 inkl. i trinnareal 9. trinn 0 inkl. i trinnareal 0 inkl. i trinnareal 0 inkl. i trinnareal 10. trinn 0 inkl. i trinnareal 0 inkl. i trinnareal 0 inkl. i trinnareal SUM ELEVGARDEROBER MED TOALETT SPESIALISERT FAG- OG LÆRINGSAREAL Skolebibliotek 190 inkl IKT 120 inkl IKT 120 inkl IKT Mat og helse 275 inkl kantinekjøkken 65 kvm 230 inkl kantinekjøkken 30 kvm 230 inkl kantinekjøkken 30 kvm Naturfag Musikk og drama med støttefunksjoner Kunst og håndverk med støttefunksjoner SUM SPESIALISERT LÆRINGSAREAL SPESIALPEDAGOGISK AVDELING 5-10 elever Hjemmeområde med kjøkken / samlingsrom / stue (ADL) Fellesareal (Verksted/treningsrom/fysioterapi) Sanserom Hvilerom Elevgarderobe Stellerom med dusj og toalett Kontor, personalareal med garderobe SUM NETTOAREAL SPESIALPEDAGOGISK AVDELING 175 hele avdelingen samlet 110 hele avdelingen samlet 110 hele avdelingen samlet FELLESAREAL Auditorium (150sittep + scene) med lager korps og annet utstyr 270 skyvbart amfi 150 p 270 skyvbart amfi 150 p 270 skyvbart amfi 150 p 2 trinnauditorier+felles elevtorg 2.etasje Samlingsarena min. 250 personer (Kantine, Kunnskapstrapp, inngangs SUM FELLESAREAL AREAL STØTTEFUNKSJONER: Ledelse og administrasjon 215 inkl møterom 120 inkl møterom 120 inkl møterom Lærerarbeidsplasser 0 er inkl. i trinnareal 0 er inkl. i trinnareal 0 er inkl. i trinnareal Møterom 0 er inkl. i andre areal 0 er inkl. i andre areal 0 er inkl. i andre areal Personalrom 110 kan deles i flere rom 70 kan deles i flere rom 70 kan deles i flere rom Personalgarderober med toalett og dusj 120 inkl hvilerom-elev+wc 70 inkl hvilerom-elev+wc 70 inkl hvilerom-elev+wc Skolehelsetjeneste, PPT, logoped (sambruk) Drift og lager SUM AREAL STØTTEFUNKSJONER SUM NETTOAREAL inkl. spes.ped.avdeling 7440 sum brutto progr.funksjoner 4405 sum brutto progr.funksjoner 4340 sum brutto progr.funksjoner Trapper/heis Korridor-fellesareal Teknisk SUM BRUTTOAREAL SKOLE inkl. Spes.ped.avdeling elever elever elever Antall elever: ,7 m2 pr. elev 13,8 m2 pr. elev 13,7 m2 pr. elev Tabell 2 Arealskjema for to skoler med samme kvalitet som en felles skole på Tråstad Side 10

11 3.3 To nye skoler innenfor fast kostnadsramme I dette alternativet har vi sett på konsekvensen av å forholde oss til budsjettrammen på 250 mill eks mva i 2013 kroner som utgjør 286 mill i 2016 kroner justert for lønns- og prisstigning med 2,7% pr år. Her har vi hensyntatt allerede påløpte kostnader på ca. 26 mill slik at gjenstående beløp å bygge to skoler for vil være ca. 260 mill. Innenfor en ramme på 260 mill kr skal man i tillegg til entreprisekostnaden dekke prosjekteringskostnader, byggeledelse, inventar og utstyr, etc. Hensyntatt dette er det sett på hvor mange m2 man kan realisere innenfor en ramme på 260 mill kr fordelt på to skoler. En ramme på 260 mill fordelt på to skoler vil ha betydelige konsekvenser i kutt av arealer. Det er gjort en faglig vurdering av hvilke arealer som man minimum må ha, og hvilke som «er i spill». Arealoppsettet i tabell 3 viser en konsekvens av dette alternativet. For å holde totalarealet innenfor kostnadsrammen er arealene i klassetrinnene redusert. Størrelsen på undervisningsrommene er opprettholdt, men areal til elevgarderober og grupperom er redusert og felles vrimle- og studieareal i trinnfløyene er fjernet. Rammen gir heller ikke rom for bibliotek og kantinekjøkken. Disse arealene er fjernet fra begge skolene. Felles auditorier er det heller ikke rom for. Innenfor kostnadsrammen er det prioritert at begge skolene får arealer til spesialpedagogisk avdeling, fjf kravet i opplærinsgloven. Lærerarbeidsplassene ivaretar kravene fra arbeidstilsynet, men personalrommene i dette alternativet blir for små til å kunne samle alle ansatte samtidig. Fellesarealer, korridorer og lager er også minimert. Et felles auditorium med dobbel takhøyde, skyvbart amfi og scene (som i forprosjektet alt.0) er det ikke areal til. Den ene skolen kan få et scenerom i tilknytning til kunnskapstrappa, i den andre skolen er det prioritert et lite elevtorg og litt mer lagerplass. I forprosjektet er det hensyntatt at det vil være kapasitet for en innføringsklasse innenfor de klasserommene som er prosjektert. Ved to nye skoler innenfor en ramme på 260 mill vil det ikke være rom for et slikt areal, og man må evt finne løsninger andre steder. Bygging av to nye skoler innenfor en ramme på 260 mill kr viser at det må kuttes så mye i arealer at man vil få skoler på størrelse med Holt og Tråstad i dag. Kapasitetsutfordring er vurdert, og på en av skolene vil det føre til kapasitetsutfordring om man ikke regulerer kretsgrensene mellom Holt og Tråstad. Ved å ha en fleksibel sone vil kapasiteten være ivaretatt. Side 11

12 KONGSVINGER KOMMUNE - 2 SKOLER Alt. 0-forprosjekt Alt. 2 (2 skoler innenfor kostnadsrammen) FORPROSJEKT PROSJEKT u/hall HOLT TRÅSTAD Program pr. juni 2015 bruttoareal bruttoareal bruttoareal GENERELT LÆRINGSAREAL 8. trinn (inkl. auditorium 60 elever) 1230 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 550 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 550 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 9. trinn (inkl. auditorium 60 elever) 1300 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 550 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 550 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 10. trinn (bruker felles auditorium) 1300 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 550 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud 550 inkl. gard+lærerarb.pl.,eks.aud Fremmedspråk - base 30 elever (innenfor generelt læringsareal) SUM GENERELT LÆRINGSAREAL tot.12 undervisn.rom 1650 ELEVGARDEROBER MED TOALETT 8. trinn 0 inkl. i trinnareal 0 inkl. i trinnareal 0 inkl. i trinnareal 9. trinn 0 inkl. i trinnareal 0 inkl. i trinnareal 0 inkl. i trinnareal 10. trinn 0 inkl. i trinnareal 0 inkl. i trinnareal 0 inkl. i trinnareal SUM ELEVGARDEROBER MED TOALETT SPESIALISERT FAG- OG LÆRINGSAREAL Skolebibliotek 190 inkl IKT 0 0 Mat og helse 275 inkl kantinekjøkken 65 kvm rom eks kantinekjøkken rom eks kantinekjøkken Naturfag rom + forberedelse rom + forberedelse Musikk og drama med støttefunksjoner rom-ingen øvingsrom 80 1 rom-ingen øvingsrom Kunst og håndverk med støttefunksjoner rom + lager rom + lager SUM SPESIALISERT LÆRINGSAREAL SPESIALPEDAGOGISK AVDELING 5-10 elever Hjemmeområde med kjøkken / samlingsrom / stue (ADL) Fellesareal (Verksted/treningsrom/fysioterapi) Sanserom Hvilerom Elevgarderobe Stellerom med dusj og toalett Kontor, personalareal med garderobe SUM NETTOAREAL SPESIALPEDAGOGISK AVDELING 175 hele avdelingen samlet hele avdelingen samlet FELLESAREAL Auditorium (150sittep + scene) med lager korps og annet utstyr 270 skyvbart amfi 150 p 70 scenerom i tilknytning til kunnsk.tr 0 skyvbart amfi 150 p+scene 2 trinnauditorier+felles elevtorg 2.etasje kun ett mini-elevtorg 50 kun mini-elevtorg Samlingsarena min. 250 personer (Kantine, Kunnskapstrapp, inngangsp samling 150 pers i kunnsk.trapp 200 ikke felles kantineareal,kun kunns SUM FELLESAREAL AREAL STØTTEFUNKSJONER: Ledelse og administrasjon 215 inkl møterom 100 inkl møterom 100 inkl møterom Lærerarbeidsplasser 0 er inkl. i trinnareal 0 er inkl. i trinnareal 0 er inkl. i trinnareal Møterom 0 er inkl. i andre areal 0 er inkl. i andre areal 0 er inkl. i andre areal Personalrom 110 kan deles i flere rom 40 ikke plass til alle ansattte 40 ikke plass til alle Personalgarderober med toalett og dusj 120 inkl hvilerom-elev+wc 50 eks hvilerom-elev+wc 50 eks hvilerom-elev+wc Skolehelsetjeneste, PPT, logoped (sambruk) Drift og lager SUM AREAL STØTTEFUNKSJONER SUM NETTOAREAL inkl. spes.ped.avdeling 7440 sum brutto progr.funksjoner 3170 sum brutto progr.funksjoner 3170 sum brutto progr.funksjoner Trapper/heis Korridor-fellesareal Teknisk SUM BRUTTOAREAL SKOLE inkl. Spes.ped.avdeling elever elever elever Antall elever: ,7 m2 pr. elev 9,8 m2 pr. elev 9,8 m2 pr. elev Eksisterende Holt ungdomsskole 3420 m2 Eksisterende Tråstad ungdomsskole 3665 m2 + tekn.rom på tak Tabell 3 arealskjema for arealkonsekvens i forhold til fast kostnadsramme (alternativ 2) Side 12

13 4.0 Økonomiske konsekvenser av alternativ 1 Basert på forutgående vurderinger av arealer er det vurdert hvilke økonomiske konsekvenser bygging av to skoler med samme kvalitet som forprosjektet (alternativ 1) vil ha for Kongsvinger kommune. Det er i denne utredningen kun sett på investeringskostnader. Konsekvenser knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold, samt skolefaglig drift er belyst i saken. Ved vurdering av kostnadskonsekvenser for utbygging av to skoler kontra èn, er det i hovedsak følgende punkter som er sentrale: Forlenget gjennomføringstid medfører at poster som er tidsavhengige vil øke Kostnader som er påløpt i prosjektet fram til nå skal medtas og reduserer tilgjengelige investeringsmidler for to nye skoler En god del installasjoner vil måtte bygges dobbelt. Dette være seg ventilasjonsaggregater, elektrotavler, trafostasjoner, teknisk infrastruktur, utomhusarealer etc. Noen arealer vil bli dobbelt med hensyn til netto/brutto-faktor (korridorer, lager, tekniske rom etc.) Økte kostnader til spesialrom på to skoler Lønns- og prisstigning øker som følge av tidsforlengelse Det vil påløpe kostnader for midlertidig skole for Holt uavhengig om skolene bygges parallelt eller i kontinuitet. Hvis det kan bygges ny skole på Holt på annet sted enn der eksisterende skole står, vil det kunne gjøres besparelser på midlertidig skoleløsning, men som tidligere angitt vil dette redusere fremtidig potensiale for tomten på Holt. Det er gjennomført usikkerhetsanalyse for forprosjektet for den nye ungdomsskolen på Tråstad og det gjøres oppmerksom på at denne usikkerhetsanalysen kun er gyldig for dette prosjektet. Det forutsettes at det gjennomføres separate usikkerhetsanalyser for to nye skoler. Det vil være økt usikkerhet ved å kjøre to store skoleprosjekter samtidig, noe som bidrar til økt kostnad totalt sett for en parallell utbygging. En faktor som imidlertid kan telle positivt mht markedssituasjonen og pris er at man ved to mindre skoleprosjekter kan få større lokal konkurranse. I tillegg kommer andre usikkerhetsfaktorer inn som ikke er vurdert, som for eksempel grunnforholdene på Holt. Det vil derfor helt nødvendig å kjøre usikkerhetsanalyse for en ny situasjon om det skulle bli vedtatt. Vedlagte kalkyle viser hvordan kostnadsøkningen fremkommer. Det er ikke sett på forhold rundt finansiering. Dersom man skal ha samme kvalitet i to skoler som det som ligger i forprosjektet og skal bygge skolene parallelt, viser kostnadskalkylen en økning på ca 62 mill kr, eks mva, som er 21,5% økning. Bygger man skolene i kontinuitet medfører dette en kostnadsøkning på ca. 72 mill eks mva, som er 25,2% økning. Det er en økning i kostnader i forhold til forrige utredning i februar. Årsaken til dette er at man nå har gått mer i detalj og sett på konsekvenser mht areal, tomteforhold, fremdrift etc.. Side 13

14 Kostnadoppsett for to skoler kontra èn: Alle tall eks mva Alt 0. Alt 1. Alt 2. Nr Beskrivelse En skole Tråstad for 720 elever Økt kostnad to skoler parallell bygging To skoler bygd i kontinuitet Kommentar til alt 1 og 2. 1 Rigg og drift Økte rigg og driftskostnader. Detaljprosjektering. Kran, stillaser, administrasjon, brakker etc 2 Bygning Mer yttervegger pr m2, brutt/netto-faktor øker Forutsatt samme kvaliteter som en skole 3 VVS Dobbelt opp med aggregater, infrastruktur etc 4 Elkraft Dobbelt opp med el-tavler, infrastruktur etc 5 Tele og automatisering Dobbelt opp med tavler og fordelinger etc 6 Andre anlegg Enn heis pr skole. 1-6 Huskostnad Utomhus Rivekostnader Antatt kostnad for å rive Holt som er ca 2/3 i størrelse av Tråstad. Behov for miljøsanering ikke utført på Holt. 1-7 Entreprisekostnad Prosjektering mill er påløpt. Utarb. Rev rom- og funksjonsprogram, skisse- og forprosjekt, anbudsunderlag, brukerprosesser. 830 Prosjektledelse eksternt Økt kostnad for prosjektledelse. En del av kostnad er tatt. 831 Byggeledelse Økt omfang byggeledelse (to byggeplasser) 832 Teknisk byggeledelse eksternt Øker med to byggeplasser, spesielt i kontinuitet. 833 Koordinator utførelse KU Øker med to byggeplasser, spesielt i kontinuitet. 834 Prosjektledelse internt Noe økning da noe av kostnaden er tatt. Lengre planleggingsfase etc 835 BREEAM-revisor Kostnad forpliktet 836 Konkurransehonorar Kostnad tatt og må medtas videre 837 Juryhonorar Kostnad tatt og må medtas videre 838 Frikjøp rektor Nye runder med brukerprosesser og kostnad tatt. 84 Generelle byggherrekostnader Økte kostnader for byggesaksgebyrer, tilkoblingsavgifter, forsikringer etc Arealavhengig. 87 Uavhengig kontroll Øker med to byggeplasser og i kontinuitet. 88 Anleggsbidrag trafo Må ha tilkobling to nye trafostasjoner 89 Usikkerhetsanalyse Nye usikkerhetsanalyser må utføres 8 Sum Generelle kostnader Byggekostnad Løst inventar og utstyr En god del utstyr vil bli dobbelt opp i to skoler 991 Kunstnerisk utsmykking % av byggekostnaden 9 Sum Spesielle kostnader Lønns-og prisstigning LPS vil øke som følge av utsettelse i tid (2,7% pr år) 1-9 Prosjektkostnad Identifiserte kutt i usikkerhet Usikkerhet Usikkerhet øker med to prosjekter Prosjektkostnad inkl. usikkerhet Midlertidig skole F-blokka og Holt Flytting Økt kostnad som følge av to skoler Budsjett Kostnadsøkning Prosentvis økning kostnad 21,5 % 25,2 % Side 14

15 Kommentarer knyttet til budsjettpostene: Post 1 Rigg og drift Det vil bli økte kostnader som følge av to byggeplasser, to administrasjoner hos entreprenørene, to brakkerigger, to byggekraner etc. slik at mye av kostnadene vil dobles. I posten er det medtatt kostnader for detaljprosjektering og evt en samspillsperiode. Post 2 Bygning For å opprettholde arealer for likt tilbud vil arealet for to skoler kontra en øke med ca 1500m2. Dette medfører økte kostnader for areal og yttervegger etc. Anslaget er konservativt. Post 3 VVS Post vil øke siden mye av sentrale installasjoner i de tekniske anleggene vil bli dobbelt. Dette være seg ventilasjonsaggregater, vanninntak, varmevekslere, pumpesystemer, tavler til styringssystemer etc. Post 4 Elektro Posten vil øke fordi man trenger to hovedinntak, flere elektrotavler, dobbelt opp med spredenett etc. Post 5 Tele og automatisering Posten vil øke siden man trenger to svakstrømstavler, to automatikksystemer etc. Post 6 andre anlegg Denne posten omfatter heiser. I hht arkitektens arealberegninger vil skolene bygges i to etasjer. Det er derfor medtatt to heiser, en i hver skole. Post 7 utomhus Kostnader for utomhus er vesentlig redusert i forhold til forprosjektet for en felles ungdomsskole. Ved bygging av to ungdomsskoler i sentrum vil det ligge et potensiale i å redusere utomhusarealet og utstyr som opparbeides. Usikkerhetsanalysen som er gjennomført for en felles skole på Tråstad viser også at det kan ligge et potensiale for innsparing i forprosjektet på dette punktet uten at dette går på bekostning av det skolefaglige eller forhold knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold. Post 8 Prosjektering Det er påløpt ca. 6 mill for utvikling og prosjektering så langt i prosjektet. For å kunne prosjektere frem to skoler er det medtatt en kostnad på 3,5 mill for pr skole, som har mindre areal enn en stor, og inkludert påløpte 6 mill utgjør dette 13 mill. Post 830 Prosjektledelse eksternt Her er det påløpt ca. 3,5 mill i perioden som må ivaretas i prosjektet videre. Med bygging av to skoler parallelt vil det måtte engasjeres to prosjektledere eksternt for å ivareta denne Side 15

16 oppgaven i prosjektperioden. Det antas at om man bygger parallelt med to prosjektledere eller en prosjektleder i kontinuitet vil kostnaden være tilnærmet lik. Post 831, 832, 833 og 835 Byggeledelse eksternt, koordinator utførelse og BREEAM-revisor Det må påregnes to byggeledere for å ivareta oppgavene på en tilfredsstillende måte og kostnaden vil være tilnærmet lik om man bygger parallelt med en byggeleder eller to i kontinuitet. Post 834 Prosjektledelse internt Her øker kostnaden som følge av utsettelse i tid og allerede påløpte kostnader som må ivaretas videre i budsjettet. Post 836 og 837 Dette er kostnader som er påløpt i tidligere år og som må medtas videre i budsjettet. Post 838 Frikjøp rektor Ved to skoler i sentrum vil det være nødvendig å ha brukermedvirkning og brukerprosesser på to skoler. Det er et krav fra Arbeidstilsynet om ansattes medvirkning ved søknad om rammetillatelse og skal dokumenteres. Noe av innspillene som er gitt tidligere kan nok benyttes, men vesentlige endringer må ivaretas og forankres hos brukere. Kostnader for frikjøp av rektor eller annen adekvat person bør medtas videre. Her er det allerede påløpt kostnader tilsvarende det som lå inne i budsjettet. Se for øvrig kapittel vedr brukermedvirkning. Post 84 Generelle byggherrekostnader Posten vil måtte økes som følge av at det blir to byggesaker. Noen av kostnadene vil doble seg som følge av faste kostnader og noen av disse kostnader vil øke som følge av at de er arealavhengig. Kostnaden vil være tilsvarende lik om man bygger parallelt eller i kontinuitet. Post 87, 88 og 89 Disse kostnaden vil doble seg som følge av to prosjekter. Kostnader i fbm nye trafoer er innhentet fra lokalt nettselskap. Post 911 møblering Her vil det måtte påregnes at en del utstyr og møblering vil bli dobbelt opp i forhold til to skoler slik at kostnadene vil øke noe. Post 991 Kunstnerisk utsmykking Posten vil øke som følge av at byggekostnaden øker. Det er medtatt 2% av byggekostnad for kunstnerisk utsmykking. Post for Lønns- og prisstigning Posten øker som følge av lenger tid frem til prosjektene er ferdigstilt. 2,7% LPS er lagt til grunn. Side 16

17 Post for usikkerhet Post for usikkerhet må økes siden det blir to adskilte prosjekter. Det bør utføres uavhengige usikkerhetsanalyser for hvert av prosjektene for å identifisere usikkerhetene og kvantifisering av beløp som må avsettes for å ha tilfredsstillende reserve i hvert av prosjektene. Post for midlertidig skole I dette kostnadsoppsettet er det forutsatt at man bygger ny skole på Tråstad først. Dette fordi det allerede er inngått leieavtale med Høyskolestiftelsen fra sommeren 2016 og frem til jul Disse leiearealene har kapasitet til å huse elevene ved Tråstad, men ikke kapasitet for elevene fra Holt. Kostnaden er på 12,7 mill eks mva. For midlertidig skole på Holt er det tidligere innhentet tilbud på en løsning med brakker. Dette er en kostnad på ca. 10 mill og ivaretar kun klasserom i byggeperioden. Kostnaden må nok økes for å ivareta andre funksjoner og prisstigning siden tilbud ble innhentet. Det er derfor medtatt en kostnad på ca. 15 mill for midlertidig løsning på Holt i byggeperioden. Figur 3 Figur 3 viser mulig plassering av midlertidig skole mellom eksisterende Holt skole og Holthallen. Side 17

18 5.0 Brukermedvirkning Uavhengig av valg av skolestruktur og hvilken løsning som besluttes vil det være behov for brukermedvirkning. Dette er et krav fra Arbeidstilsynet og skal dokumenteres ved søknad om rammetillatelse av tiltaket. Alle grunnskoler har ulike organ for brukermedvirkning. Skolen skal ha et samarbeidsutvalg, et skolemiljøutvalg, et elevråd, et foreldråd og et arbeidsutvalg for foreldrerådet. I Opplæringslova står det beskrevet hvordan de ulike organene for brukermedvirkning skal settes sammen og hva slags oppgaver de har Samarbeidsutvalg ved grunnskolar, Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a Elevråd ved grunnskolar. Elevrådet skal fremje fellesinteressene til elevane på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjeld nærmiljøet til elevane Foreldreråd ved grunnskolar. Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Alle disse organene vil være sentrale i brukermedvirkningen knyttet til nye skolebygg. I tillegg kommer andre rådsorganer som også har rett til å uttale seg, funksjonshemmedes råd, ungdomsrådet med flere. Arbeidstakernes rettigheter er ivaretatt i arbeidsmiljøloven. I tillegg til dette har kommunestyret i Kongsvinger vært tydelige på at skoleprosjektet skulle legge opp til en åpen prosess med god brukermedvirkning. Prosessene som er gjennomført på dette området i forprosjektet har ført til at både de ansatte og andre brukergrupper har kunnet påvirke utformingen på en god måte. Det er gjennomført ca. 40 brukermøter i forbindelse med utarbeidelse av skisseprosjekt og forprosjekt for en ny skole på Tråstad. Forprosjektet er derfor godt forankret hos ansatte, Ungdomsrådet, KKEiendom som driftsorganisasjon, eldrerådet, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, helsesøstertjenesten, PP-tjenesten, bibliotek etc. Ved en beslutning om to skoler i sentrum vil det være behov for ny brukerinvolvering siden skolene vil bli annerledes utformet. Noe av den brukerinvolveringen som er gjennomført gir imidlertid et godt grunnlag for videre bearbeiding av to skoler i sentrum. Hvis vedtaket blir to skoler i sentrum innenfor en budsjettramme på 250 mill i 2013 kroner eks mva vil det bli behov for vesentlige arealreduksjoner. Dette vil medføre mer omfattende brukerprosesser for å få forankret løsninger med vesentlig reduserte kvaliteter. I fremdriftsplaner i kap. 7.0 er det tatt hensyn til god brukermedvirkning i utarbeidelse av forprosjekt for to nye skoler. Side 18

19 I budsjettforslagene er det medtatt kostnader for brukermedvirkning og brukerkoordinator. For å ivareta brukerprosessene og få en god forankring er det viktig at det medtas kostnader for en brukerkoordinator slik det er utført i forprosjektet for en skole på Tråstad. 6.0 Konkurranseform 6.1 Innledning I forrige konkurranse var det besluttet at prosjektet skulle gjennomføres som en samspillsentreprise. Konkurranse ble avlyst som følge av en tilbyders innsigelse til konkurransen. Årsaken til dette var ikke entrepriseformen, men andre avvik i forhold til Lov om offentlige anskaffelser. Det ble derfor i kommunestyret våren 2015 besluttet å avlyse konkurransen og anskaffe prosjekteringsgruppe for gjennomføring av totalentreprise. I saken som ble fremmet i mars 2016 ble det gjort vurderinger i forhold til entrepriseform og anskaffelsesstrategi (konkurranseform). Det ble anbefalt å gjennomføre en samspillsentreprise med sen-partnering. Dette fordi byggherren selv har utviklet forprosjektet basert på revidert rom- og funksjonsprogram og foreliggende kravspesifikasjon. Dertsom man vedtar å bygge to ungdomsskoler er det flere entreprisemodeller og anskaffelsesstrategier som bør vurderes som et alternativ til dette. Nedenfor er det gjort rede for de mest aktuelle for bygging av to skoler i sentrum: 6.2 Entreprisemodeller Entreprisevalg er en av de viktigste beslutningen som gjøres i et prosjekt. Valg av entreprisemodell påvirker budsjett, tidsplanlegging og ikke minst risiko- og ansvarsfordelingen i prosjektet, noe som krever en god vurderingsprosess i byggherreorganisasjonen. I utgangspunktet er alle entreprisemodeller egnede, men det er bla. prosjektet, markedet og byggherreorganisasjonen som avgjør hvilke som er mest egnet. Selv de som er godt egnet vil ha risikoaspekter som må håndteres. To hovedorganiseringer etter Norsk Standard (NS) vurderes: Utførelsesentrepriser etter NS8405 Total- eller samspillsentreprise etter NS8407 Vanlige entrepriseformer etter NS8405 Delte entrepriser, hovedentreprise og generalentreprise Felles for disse entrepriserformene er at byggherren engasjerer selv arkitekt og rådgivere for utvikling av prosjektet med skisse- og forprosjekt og detaljprosjektering. I disse entrepriseformene har byggherren ansvar for all prosjektering, selv om noe prosjektering i byggefasen kan overlates til Side 19

20 entreprenør. Det betyr at byggherren påtar seg mye ansvar for kvalitet, kostnad og tid, og det betyr dermed at her får byggherren nokså nøyaktig den kvalitet han forventer og som man derfor legger inn i kontraktene. Det forutsettes at byggherren har en tilstrekkelig kompetent organisasjon mht. styring, kontroll og organisering. Disse entrepriseformene anses ikke som aktuell med hensyn til tid og risiko. Entrepriseformer etter NS8407 Totalentreprise Byggherren har kontrakt med en entreprenør som igjen har kontrakt med arkitekt, rådgivere og samtlige andre entreprenører. I denne entrepriseformen har entreprenøren ansvar for prosjekteringen fra et bestemt tidspunkt eller en bestemt fase. Det betyr at entreprenøren påtar seg mer ansvar for kvalitet, kostnad og tid enn i de øvrige modellene. Kvaliteten er definert i funksjonsbeskrivelsen som byggherren har ansvaret for, jo bedre den er, jo riktigere blir kvaliteten. Byggherren slipper ansvar for koordinering mellom entreprenørene og mellom entreprenør og prosjekterende. Byggherren må utforme sin organisasjon særlig med tanke på kvalitetskontroll. En vesentlig fordel med totalentreprise kan være å utnytte entreprenørens egen kompetanse på hvordan skolen skal bygges for å oppnå forventet kvalitet og planlagt framdrift. Denne entreprisemodellen antas i mindre grad å være til gunstig for lokalt/regionalt næringsliv, selv om en totalentreprenør også vil være interessert i å engasjere "kortreiste" underentreprenører, særlig på fagområder der han selv ikke har kapasitet. En vesentlig utfordring ved totalentreprise er spørsmålet om valg av entreprenørens prosjekteringstjenester: skal han pålegges å benytte de prosjekterende som byggherren allerede har benyttet (minimum til og med forprosjekt) eller skal han stå fritt til å benytte sine egne rådgivere? Om han benytter egne rådgivere oppstår den fordel at nye øyne ser nye muligheter når det gjelder detaljløsninger, og entreprenørens egen kompetanse kan komme bedre til sin rett. På den annen side oppstår den ulempe at nye øyne fører til omkamper om spørsmål som er solid avklart i tidligere faser. Det finnes flere varianter av totalentrepriser, men fellesnevneren for alle er at byggherren utarbeider en kravspesifikasjon og tegningsunderlag som danner underlaget for totalentreprenørens tilbud. Alle modeller vil ikke bli behandlet videre. Samspillsentreprise I en samspillsentreprise kontraheres en samspillsgruppe bestående av de viktigste prosjekterende og utførende. Konkurransegrunnlaget inneholder særskilte kvalifikasjons- og tildelingskriterier for en slik entrepriseform. Samspillsgruppen (byggherre, entreprenør og rådgivere) har i samarbeid ansvaret for prosjekteringen frem mot en omforent målpris. Samspillskontrakter er blitt mer vanlig i markedet og det er stadig flere entreprenører/arkitekter/rådgiver som har erfaring og forståelse for Side 20

21 kontraktsformen. Den fremstår som en attraktiv kontraktsform som det antas at det vil være konkurranse om i markedet og denne kontraktsformen anses som aktuell for skoleprosjekter. Det er noen klare forutsetninger som ligger til grunn for at en slik modell skal gi et godt resultat. Det er spesielt knyttet til tidsplanen for å sikre reellt samspill mellom byggherre og entreprenør. Samspillmodellen hviler på grunntanken om at tidlig involvering av de sentrale aktørene i utviklingsfasen av prosjektet gir større muligheter for besparelser, verdiskapning og optimalisering av prosjektet. Det må avsettes tilstrekkelig tid og resursser for å ha en god og reell samspillsperiode. Samspillsentreprise er også en krevende konkurranseform som setter andre krav til partene enn ordinære entreprisemodeller, og det krever at byggherren innhar eller skaffer seg denne kompetansen. Tre hovedvarianter av samspillentrepriser 1. Samspill til totalentreprise Byggherre, brukere, prosjekterende, entreprenører og eventuelt forvaltere samarbeider i utvikling av prosjektet fra programmeringsfasen, til et forprosjekt med målpris. Da overtar samspillsgruppen ansvaret og det skrives totalentreprisekontrakt. 2. Samspill med åpen bok og incitament Byggherre, brukere, prosjekterende, entreprenører og eventuelt forvaltere samarbeider i utvikling av prosjektet fra programmeringsfasen, til et forprosjekt med målpris. Deretter utføres arbeidene videre som regningsarbeid og åpne bøker, med avtalt fordeling av over/underskridelse av målpris. Byggherren og samspillsentreprenøren deler risiko og ansvar etter en på forhånd avtalt fordeling. 3. Samspill sen fase (senpartnering) Dette er en variant av samspillsentreprise der man har utarbeidet et forprosjekt uten at entreprenører deltar i utarbeidelsen. Entreprenører anskaffes i en anbudskonkurranse med bakgrunn i det utarbeidede forprosjektet. Etter inngåelse av kontrakt gjennomføres en kort samspillsfase der prosjektet optimaliseres i samarbeid mellom byggherre, brukere, prosjekterende og entreprenører. Målpris fastsettes etter samspillsfasen basert på tillegg/fradrag fremkommet i samspillsfasen. Deretter kan man gjennomføre prosjektet enten som samspill til totalentreprise eller samspill med åpen bok og incitament. Benyttes en samspillsentreprise med åpen bok og incitament utføres arbeidene videre som regningsarbeid og åpne bøker, med avtalt fordeling av over/underskridelse av målpris. Byggherren og samspillsentreprenøren deler risiko og ansvar etter en på forhånd avtalt fordeling. Denne entrepriseformen anses ha liten risiko og man oppnår den kvaliteten som avtales og innenfor avtalt tidsfrist, men vil ikke ha fordelene med en tidlig involvering av utførende. 6.3 Vurdering av anskaffelser to nye ungdomsskoler i sentrum Utførelsentrepriser etter NS8405 anses ikke som aktuelle entrepriseformer spesielt med hensyn til tid og risiko. Det vil ha stor innvirkning på fremdrift og kostnad for å utvikle to skoler og detaljprosjektere disse. I tillegg vil byggherren ha risiko i forhold til feil og mangler i det prosjekterte underlaget. Fordelen er at byggherren styrer hva som skal utføres. Side 21