Forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel. Sel kommune

Transkript

1 Forslag til planprogram for kommuneplanens arealdel Sel kommune

2 INNHOLD Innledning 1. Formålet med planarbeidet 2. Rammer og retningslinjer for planarbeidet 2.1 Nasjonale rammer 2.2 Statlige og regionale retningslinjer for arealplanlegging 2.3 Regionale rammer 2.4 Kommunale planer 3. Hovedmoment i planarbeidet 3.1 Boligbygging og bosettingsmønster 3.2 Næringsvirksomhet 3.3 By utvikling 3.4 Stedsutvikling 3.5 Hytteutbygging 3.6 Samferdsel og kommunikasjon 3.7 Landbruk 3.8 Natur- og miljøvern 3.9 Kulturmiljø og kulturminner 3.10 Kraftutbygging 3.11 Samfunnssikkerhet og beredskap 3.12 Geologiske ressurser 3.13 Universell utforming 4. Konsekvensutredning av planen 4.1Metode 4.2 Krav til innspill 5. Planprosessen 5.1 Framdrift 5.2 Organisering og medvirkning i planprosessen 5.3 Organisering og medvirkning 2

3 Innledning Planprogrammet er det første formelle dokumentet i prosessen som fører fram til en ny plan i dette tilfellet en revidert arealdel av kommuneplanen. Planprogrammet skal avgrense hvilke problemstillinger som skal tas opp i planen og hvilke som skal avvente videre planlegging og utredning. Hjemmelen for planprogram i kommuneplanprosessen går fram av plan- og bygningslovens (pbl) 11-13: For kommuneplan skal det utarbeides planprogram etter reglene i 4-1. Forslaget til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart og kunngjøring av planarbeidet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse skal være minst seks uker. 1. Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å komme fram til en plan for langsiktig forvaltning av arealene i Sel kommune. Kommuneplanens arealdel skal være grunnlaget for arealpolitikken som skal føres. Planen skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk og skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. 3

4 2. Rammer og retningslinjer for planarbeidet 2.1 Nasjonale rammer St.meld. nr.25 ( ) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken: Meldingen inneholder mål, ambisjoner og rammer for et videre arbeid med distrikts- og regionalpolitiske utfordringer. St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal transportplan : Meldingen gir klarsignal for oppstart av anleggsarbeidene for ny E6 gjennom Gudbrandsdalen i perioden og fullføring i perioden Reguleringsplan for strekningen Nord-Fron grense-bredevangen er planlagt vedtatt i Reguleringsplan for strekningen Bredevangen-Otta er planlagt vedtatt i St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand: Meldingen legger vekt på at strandsoner, snaufjell og jordressurser skal vernes mot inngrep og utbygging. Den nasjonale arealpolitikken for areal og transport, for tettsteder, landskap, jordvern og hyttebygging går fram av dette dokumentet. Forvaltningsplan for de store verneområdene i Rondane Naturmangfoldloven Ny lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) trådte i kraft 1.juli 2009, med unntak av kap. IV i loven. Naturmangfoldloven erstatter blant annet naturvernloven. Formålet med loven er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. 2.2 Statlige og regionale retningslinjer for arealplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Kommunene har et ansvar for barn og unges oppvekstmiljø, og retningslinjene beskriver hvilke krav som settes til den kommunale planprosessen for å ivareta disse. I tillegg skal planlegging skje slik at barn og unge får anledning til å delta og bli hørt. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. 4

5 Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Miljøverndepartementet arbeider for tiden med rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Formålet med retningslinjene er blant annet å sikre at planleggingen bidrar til en utvikling mot et stadig mer universelt utformet samfunn. I tillegg til å angi fysiske krav som skal etterstrebes i planleggingen, inneholder retningslinjene bestemmelser om ansvarsforhold og saksbehandling. Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag I Sel kommune gjelder dette Sjoa elv med sidevassdrag og nedslagsfeltet til Fryavassdraget og Atnavassdraget. 2.3 Regionale rammer Regional planstrategi Fylkesplan for Oppland: Mulighetenes Oppland ( ): Fylkesplanens retningslinjer for areal- og ressursbruk gjelder fortsatt og skal legges til grunn for kommunalt planarbeid. Disse retningslinjene gjelder for planlegging i de store naturområdene, for planlegging og utbygging i og langs vassdrag og for stedsforming. Nytt regionalt handlingsprogram for 2010 er vedtatt: regional planstrategi vedtok fylkestinget Jordvernstrategi for Oppland, vedtatt av fylkestinget : Formålet med strategien er å synliggjøre de regionale strategiene som ligger til grunn for virkeområdene til særlover for landbruket og for behandling av saker etter plan- og bygningsloven når det gjelder dyrka og dyrkbar jord. Strategien skal være et hjelpemiddel for å nå målet om en halvering av omdisponering av de mest verdifulle jordressursene innen Regional plan for Rondane Sølnkletten: Arbeidet med ny plan for dette området startet opp i 2007 etter bestilling fra Miljøverndepartmentet i brev til de berørte fylkeskommunene datert Arbeidet ventes ferdig i Kommunene, ulike organisasjoner og interesser i kommunene rundt Rondane og Sølnkletten, i alt 14 kommuner, har deltatt i planarbeidet. Miljøverndepartementet ba fylkeskommunene utarbeide en regional plan for en helhetlig forvaltning av fjellområdet som er ett av områdene definert som spesielt viktig for villreinens framtid i Norge. Planen skal fastsette en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med influensområder. Den vil være retningsgivende for 5

6 kommunal planlegging og gi føringer for statlig og fylkeskommunal sektorplanlegging. Planen vil være et ledd i oppfølgingen av regjeringens samlede politikk for fjellområdene. Det er en overordnet nasjonal målsetting at Norges unike fjellandskap skal tas vare på som leveområde for sårbare arter, regionalt og nasjonalt rekreasjonsområde og som næringsgrunnlag for levende bygder. Fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og gjensidig utfyller hverandre. Hovedformålet med planleggingen er; o Å komme fram til en langsiktig og helhetlig strategi for forvaltningen av prioriterte fjellområdene som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. o Å forene målene om lokal omstilling og utvikling med nasjonale mål om en helhetlig forvaltning av fjellområdene og sikring av villreinens leveområder. Siktemålet er en helhetlig planlegging som, gjennom å samordne hensynet til en forsvarlig villreinforvaltning og lokalsamfunnenes behov for utvikling, legger til rette for attraktive og gjensidig stimulerende miljøer. 2.4 Kommunale planer Følgende kommunale planer ligger til grunn for revideringsarbeidet: Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt Kommuneplanens arealdel, Kommunedelplaner for: Ula-Dovre grense, vedtatt Nord-Sel, vedtatt Horgen, vedtatt Otta, vedtatt Rapham, vedtatt Sandbumoen, vedtatt Sjoa, vedtatt Heidal, vedtatt Bjølstadskogen/Leirflaten, vedtatt Murudalen, vedtatt Samfunnsdelen til kommuneplanen skal ikke revideres nå. I ny plan- og bygningslov står det at innen ett år etter konstituering skal det nye kommunestyret vedta en planstrategi (pbl 10-1). Dette vil bli i Da vil både samfunnsdelen og arealdelen bli tatt opp til vurdering. 6

7 Hittil har kommunen hatt mange delplaner og hver enkelt kommunedelplan er blitt revidert for seg. Det foreslås nå at arealdelen erstatter alle delplanene, og at det ikke blir utarbeidet delplaner, hele kommunen vil da bli revidert under ett. Fordelene er blant annet at en vil få bedre sammenheng i arealbruken mellom de enkelte delplanområdene og arealdelen for resten av kommunen, og som en følge av dette blir det bare ett sett med bestemmelser. Områder kan framstilles som forstørrelser av kommuneplankartet. 7

8 3.0 Hovedmoment i planarbeidet Dette kapittelet av planprogrammet brukes til å avklare hva som skal være hovedmomenter i revisjonsarbeidet. 3.1 Boligbygging og bosettingsmønster Situasjonen I dag er det tilgjengelig tomter i regulerte felt på Sandbumoen, Selsverket, Sel, Sjoa, Slettmorken, Bjølstadmo, Leirflaten, og Rosten. Det er i gjennomsnitt bygd ca. fem nye eneboliger i året. På Otta er det bygd flere leilighetsbygg de siste årene, og flere er under planlegging. Planen skal vise muligheter for boligbygging som står i forhold til forventet behov. Det skal tilrettelegges for boligbygging i regulerte felt og spredt boligbygging. En god tilrettelegging for boligbygging vil utløse større etterspørsel og dermed behov. Kommunen legger til grunn at behovet for areal til boligbygging i regulerte felt er dekket i Heidal og på Sjoa. På Sel vil behovet være dekket når det kommer på plass en reguleringsplan for det kommunale restarealet på Strand Utredningsbehov Det er behov for tilgjengelige tomter for boliger i nærheten av Otta. Ny E6 vil føre til økt behov for eneboliger, da en del eksisterende boliger må rives som følge av ny E6 uavhengig av trasealternativ. 3.2 Næringsvirksomhet Situasjonen Kommunen har ledig industriareal i Otta Kultur- og næringspark, ved Otta sentrum, på Sandbumoen, og på deler av Harildstadmoen i Heidal. Arealene på Sandbumoen og Harildstadmoen vil kreve reguleringsplan og noe mer tilrettelegging skal de være attraktive for nyetableringer Turistbedriftene i fjellområdene har avsatte arealer for utvidelser i eksisterende planer. Både for industriareal og areal til turistbedrifter mener en at arealet som er avsatt dekker behovet i planperioden. 8

9 Utredningsbehov Det må i planarbeidet avklares om det er behov for nye utbyggingsarealer til servicefunksjoner i forbindelse med ny E6. Kommunen må bidra til nødvendige planavklaringer i forbindelse med Jernbaneverkets utredning av og planer for en tømmerterminal nord for Otta. 3.3 By utvikling Otta er kommunesenteret i Sel og regionsenter for Nord-Gudbrandsdal. Otta by ligger strategisk til i møtet mellom Nord-Gudbrandsdalen og Ottadalen. Otta har vokst fram som en naturlig konsekvens av kommunikasjons- og samfunnsutviklingen, og har på grunn av sin strategiske beliggenhet, infrastruktur og tettstedsressurser, fortsatt betydelig potensiale for videre utvikling. En viktig utfordring framover vil være å videreutvikle Otta både som by, kommune- og regionsenter. Ny E6 vil gi andre forutsetninger enn før, det vil kunne føre med seg både muligheter og begrensninger. En renovering og utbygging av Otta stasjon/otta skysstasjon må til for å tilfredstille framtidige krav fra reisende og operatører til tilgjengelighet, komfort og universell utforming. Kommunen må i denne sammenhengen arbeide for å få anlagt en tverrforbindelse for gående øst/vest under eller over stasjonsområdet. Dette vil i sterkere grad knytte sammen bysentrumet. Sel kommune må i samarbeid med private grunneiere og næringsdrivende sikre nødvendig areal for en ønsket og nødvendig utvikling av stasjonsområdet. Utredningsbehov Videreutviklingen av byen Otta er en utfordring. I Otta området går jernbanen og E6 gjennom tettstedet. Det fører til byggegrenser og støysoner. Deler av tettstedsarealene er flomutsatte, andre er rasutsatte, og det er dyrket areal helt inn til tettstedet. Disse forholdene gjør at sentrum har en arealknapphet. Mål Videreutvikling av Otta som by og regionsenter. 9

10 3.4 Stedsutvikling I Sel kommune har vi tettstedene Bjølstadmo, Sjoa og Sel. Kommunen er opptatt av at disse skal framstå som attraktive boområder. Vi vil videreføre et kommunalt engasjement for stedsutvikling, bomiljø og funksjonelle tettstedsfunksjoner. 3.5 Hytteutbygging Situasjonen Sel kommune er en stor hyttekommune med ca hytter. De største konsentrasjonene er i Høvringenområdet med Putten/Skardsetrene og Mysuseter-Raphamn området. I Høvringen- Kampen området er det i tillegg ca 200 godkjente tomter som ikke er bebygd. Noen av disse tomtene er av ulike årsaker lite attraktive å bebygge, mens et ukjent antall ikke vil bli bebygd med det første. I kommunen er det også en del hytter på Horgen, Kampen, Kvernbru, Luseter og Sundtjønnhaugen. Det meste av hyttebyggingen i kommunen har til nå foregått på øst-siden av dalen. I kommuneplanarbeidet må en finne attraktive arealer for hyttebygging andre steder i kommunen. Mål Sel kommune har som strategisk mål å legge til rette for økt hyttebygging sammenlignet med de siste årene. Dette målet kan nås gjennom et tett samarbeid mellom kommunen og private grunneiere. På denne måten kan vi oppnå økt etterspørsel etter hyttetomter i kommunen. Potensialet for nye områder for hyttebygging ligger i hovedsak på østsida av Gudbrandsdalen og i Heidal. Avklaring av nye hytteområder i kommuneplanens arealdel skal legge til grunn ambisjonen som fortsatt å være en stor og attraktiv hyttekommune, kombinert med at vi følger opp overordna retningslinjer. Utredningsbehov I kommuneplanprosessen må det vurderes hvor framtidig hyttebygging skal skje. 10

11 3.6 Samferdsel og kommunikasjon Utbygging og vedlikehold av veinettet og jernbanen er av vesentlig betydning for samfunnsog næringsutviklinga i kommunen. Kommunen som lokal planmyndighet har en sentral rolle i planlegging knyttet til kommunale og private veier, samt fylkesveier og riksveier. I planperioden er særlig planprosesser knyttet til ny E6 og utbedringer av riksvei 15 viktige. Kommunen må i tillegg være en tilrettelegger og en pådriver for utbedring av fylkesveinettet i kommunen. De samme rollene må vi fylle for å sikre realisering av en renovering og utvikling av Otta stasjon og en tømmerterminal nord for Otta. 3.7 Landbruk Situasjonen Landbruket i Sel en viktig næring og omfatter store arealressurser. I arealdelen vil dette vises som LNFR-områder. Det er i hovedsak korn- og potetdyrking i hoveddalføret og i Ottadalen. Grasdyrking foregår i hele kommunen. Det er også omfattende grasproduksjon i fjellområdene. Mesteparten av jordbruksarealene i fjellet ligger i tilknytning til setergrender. Tradisjonell setring er det lite igjen av. Det er store arealer med produktiv skog i Sel. En del av skogarealet er tungdrevet og krever omfattende infrastruktur for å kunne utnyttes. Heidal med seterområder er ett nasjonalt viktig kulturlandskap, området er registrert i Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin Naturbase. Også Sagdalsgrenda og Grindstugugrenda har viktige kulturlandskapskvaliteter. Mål Arealplanen av kommuneplanen skal bidra til å sikre produksjonsgrunnlaget for landbruket i kommunen. Forvaltningen av landbrukets arealressurser skal være i tråd med regionale og sentrale retningslinjer. Utredningsbehov Det bør vurderes alternative dyrkningsområder fordi en del dyrka jord rundt Otta kan gå tapt når ny E6 blir bygd. 11

12 3.8 Natur- og miljøvern Temaet styres i stor grad gjennom sentrale vedtak og retningslinjer som legger føringer for lokal og regional planlegging. Arealdelen vil innarbeide de tema som er nevnt nedenfor. Verna områder Deler av kommunens areal ligger i Rondane nasjonalpark og Frydalen landskapsvernområde. I tillegg er det flere naturreservater i kommunen: Skottvatnet naturreservat (fuglebiotop), Sandbu naturreservat (edelløvskog), Bergdøldalen naturreservat (barskog), Kvitskriuprestein naturminne (kvartærgeologi jordpyramider) og Koloberget naturreservat (barskog). Etter plan- og bygningsloven er følgende område vernet: Nybruområdet (karakteristiske kvartærgeologiske forekomster av dødisgroper, terrassekanter og spylerenner. I området er det også mange fangstgraver som er automatisk fredet kulturminne). Utredningsbehov Det pågår en prosess for frivillig vern av skogen i Skogbygda ned mot Sjoa. Vassdrag og strandsoner Kommunen har følgende vassdrag som er verna: Sjoa elv med sidevassdrag Fryavassdraget (med Vålåsjøen, Furusjøen, Koltjønna Glitra og Ranglartjønn). Atnavassdraget (med Døråe, Illmannåe, vatna i Verkilsdalsbotnen, Musvordåe og Myldingtjønn). Atnavassdraget berører Sel kommune bare innenfor Rondane nasjonalpark der regelverket er utformet etter Naturvernloven. Sel kommune har i gjeldende arealplan og kommunedelplaner et forbud mot bygging i 50 meters beltet langs vassdrag. Ny plan- og bygningslov har innskjerpet at det skal tas særlige hensyn i 100-meterbeltet langs sjø og vassdrag. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø. Og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. Kommunen bidrar i arbeidet med forvaltningsplan for vannforekomster som har startet. Forvaltningsplanen skal tre i kraft fra 1. januar Viltområder og biologisk mangfold Temakart leveres fra Direktoratet for naturforvaltning. Løyper, stier og friluftsområder 12

13 Et viktig grunnlag for å kunne utøve friluftsliv både for fastboende og turister er tilrettelagte løyper og stier. I kommunedelplanene er det registrert viktige stier og skiløyper. I ny arealdel vil disse bli videreført. I tillegg må planen avklare om det er deler av løypenettet som mangler på eksisterende kart. 3.9 Kulturmiljø og kulturminner Sel kommune er rik på kulturminner. Registrerte kulturminner ligger i Riksantikvarens database Askeladden som kan importeres til plankartene. En tar sikte på eget temakart som legges ved selve plankartet. Større områder med kulturminner vil bli vist som hensynssoner i planen. Pilgrimsleden inngår i dette Kraftutbygging I Sel kommune er det flere planer om bygging av kraftverk: Rosten kraftverk, i Rostengjelet, en utbygging vil gi en årsproduksjon på GWh. Søknaden ligger til konsesjonsbehandling hos NVE. Skjærungsåa, i Skjærungsåa nedenfor Putten sæter, en utbygging vil gi produksjon om vinteren på 1,1 GWh og om sommeren på 5,4 GWh. Søknaden ligger til konsesjonsbehandling hos NVE. Kraftutbygging i Nedre Otta: To ulike alternativ - Alternativ Pillarguri, inntaksdammen til Eidefossen kraftverk benyttes og vannet vil bli ført i en tunnel på ca 14,5 km til Einangen sør for Otta sentrum. Alternativ Pillarguri vil få en årlig produksjon på ca. 387 GWh. - Alternativ Åsåren, inntaket vil bli det samme som for Pillarguri. Åsåren berører en kortere elvestrekning, tunnelen vil bli på ca. 9,3 km. Alternativ Åsåren vil få en årlig produksjon på ca. 316 GWh. En kraftutbygging i Nedre Otta vil gi redusert vannføring i Otta fra Eidefossen dam til utløpet fra kraftverket. Hvor lang strekningen med redusert vannføring blir, avhenger av hvilket av de to alternativene som blir valgt. Søknaden om utbygging i Nedre Otta er i utredningsfasen. Kraftutbygging i Ula Søknaden om utbygging i Ula er i utredningsfasen. 13

14 Sel kommune stiller seg positiv til å bidra med planavklaringer i de tilfeller private grunneiere ønsker å utrede mulighetene for småkraftverk. Sel kommune ser det ikke som aktuelt å etablere vindkraft i kommunen Samfunnssikkerhet og beredskap En del kartlegging av fareområder foregår i regi av statlige fagdirektorat og data gjøres tilgjengelig for kommunen, men også en del kartlegging må gjøres lokalt. Områdene vil bli vist i eget temakart. Mest aktuelt er å vise naturrisiko i form av flomutsatte områder, rasutsatte områder, og radonutsatte områder. Støy utsatte områder skal også vises i planen. Det er under arbeid radonkart basert på gjennomførte målinger. Det er gjennomført faresone kartlegging i Sel kommune med fokus på bekker og vassdrag og bebyggelse i tilknytning til disse. Kommunens overordna ROS-analyse er revidert i Ny beredskapsplan med vedlegg etter lov om kommunal beredskapsplikt er under arbeid. Fornying av autorisasjon og sikkerhetsklarering i henhold til sikkerhetsloven er igangsatt Geologiske ressurser Disse råstoffene er såkalte ikke fornybare ressurser selv om gjenbruk etter hvert har blitt mer og mer vanlig. Steinindustrien er viktig i Sel kommune. I Norge er det ti særlig viktige norske natursteinsforekomster, to av disse er Ottaskifer og Ottakleber. Skifer er tradisjonelt en viktig bergart i Norge, og det er en stor produksjonsenhet på Otta. Det tas ut skifer på Pillarguritoppen, her bør det utarbeides en reguleringsplan. Klebersteinen har utmerkete varmelagringsevner og brukes derfor mye til ovner og peiser. I gamle dager var det en viktig bygningsstein, og ble blant annet brukt til Nidarosdomen. Det er registrert og regulert område for kleber på Pillarguri ved Otta. I tillegg er det i flere områder av kommunen uttak av grus og pukk. Kommunen mener det er riktig at det er uttak av grus flere steder i kommunen. Det gjør at man i alle deler av kommunen har et grusuttak i rimelig nærhet. Samtidig bør det ikke være for mange grustak i et område, da det gjør det vanskelig å få avsluttet uttak. Det er aktuelt å lage et eget temakart for geologiske ressurser. 14

15 3.13 Universell utforming Universell utforming (UU) er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse. Universell utforming er nedfelt i formålsparagrafen i ny plan- og bygningslov. I 1-1 heter det at: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser. 15

16 4. Konsekvensutredning av planen Plan- og bygningslovens 4-2 annet ledd setter krav om konsekvensutredning: For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Det skal skilles mellom konsekvensutredning av planen som helhet og konsekvenser av bestemte utbyggingstiltak i planen. Det er utarbeidet forskrift til loven som gir nærmere regler og innhold og prosess ved konsekvensutredninger. 4.1Metode Utredningstema: 1. Landskapsbilde 2. Nærmiljø og friluftsliv 3. Naturmiljø 4. Naturressurser 5. Kulturminner og kulturmiljøer 6. Areal- og transportplanlegging 7. Øvrige vurderinger - Risiko- og sårbarhetsvurderinger 4.2 Krav til innspill Ved private innspill om nye byggeområder i arealdelen, stilles det krav til dokumentasjonen som skal følge innspillet, jfr. Forskrift om konsekvensutredning 6 femte ledd. Nye innspill bør så langt som mulig derfor gjøre rede for følgende: Områdebeskrivelse Størrelse i dekar, Nåværende arealbruk Foreslått ny arealbruk Ny arealbruk Vedlegg Kart i målestokk 1:5.000 eller bedre, kan tas ut fra kommunens kartside: 323&vwr=asv 16

17 5. Planprosessen 5.1 Framdrift Det er satt opp en fremdriftsplan med bakgrunn i informasjon om tidsfrister, prosesser og andre ting som det finnes kunnskap om. Aktivitet Tid Planprogram Høring/offentlig ettersyn år Fastsatt høsten Kommuneplan og konsekvensutredning Høring/offentlig ettersyn sommer Informasjon og medvirkning i planprosessen Sel kommune vil gjennomføre flere tiltak for å informere om planarbeidet: - Høring/offentlig ettersyn av planer, samt åpne møter vil bli annonsert - Sel kommunene vil informere om planen på åpne møter i forbindelse med høringer/offentlig ettersyn. Disse vil bli annonsert i avisene og på kommunens hjemmeside i forkant. 5.3 Organisering og medvirkning Muligheter for medvirkning Det finnes flere muligheter for å medvirke i planleggingen av kommuneplanens arealdel: Høring/offentlig ettersyn: Dette er den formelle medvirkningen etter plan- og bygingsloven. Alle som ønsker det kan komme med merknad i et offentlig ettersyn. Kommunen gir tilbakemelding til alle som kommer med merknad. Fram til kommuneplanen vedtas vil det bli minst to høringer/offentlige ettersyn: o Høring/offentlig ettersyn av forslag til planprogram. o Høring/offentlig ettersyn av forslag til kommuneplan med konsekvensutredning, Åpne møter: På åpnet møte vil det bli gitt mulighet til å komme med spørsmål og innspill Kontakt Spørsmål om planarbeidet kan rettes til Sel kommune, ved kommuneplanlegger. Innspill til planarbeidet sendes til: Sel kommune, Botten Hansensgate 9, 2670 Otta, eller på epost til: postmottak@sel.kommune.no 17