1. FORSLAG TIL VISJON

Transkript

1 Rektor og Direktør v/anne Selnes Deres ref.: Brev av 6. desember 2007 Vår ref.: Stavanger, 14. mars 2008 STRATEGI Innspill fra Det humanistiske fakultet Dette innspillet gis i hht brev fra rektor og direktør datert 6. desember Av bestillingen framgår det at fakultetet skal gi sine innspill til overordnet langtidsstrategi for institusjonen i tråd med følgende mal: 1. Forslag til visjon 2. Forslag til verdier 3. Forslag til mål og strategier for å nå målene Under punkt 3 er det bedt om at mål og strategier gis for områdene utdanning, forskning og innovasjon, formidling og organisasjon og ressurser. 1. FORSLAG TIL VISJON Universitetets visjon er: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente, vinne innsikt og finne visdom, til beste for samfunn, studenter og ansatte. Fakultetet er vel tilfreds med dagens visjon og foreslår at denne beholdes uendret. Fakultetets syn er at visjonen må brukes mer aktivt i det daglige (jfr forslag til overordnede strategier nedenfor). 2. FORSLAG TIL VERDIER Universitetets nåværende verdisett omfatter fire parvise verdier med tilhørende utdypinger. Verdisettet er nytenking og utvikling, integritet og troverdighet, internasjonal orientering og globalt ansvar og mangfold og fellesskap. Det humanistiske fakultet har vurdert verdiene hver for seg, som et samlet verdisett, og opp mot alternative begrep (som fleksibilitet/endringsevne, samfunnsansvar, kvalitet, relevans, samarbeid m.fl.). Fakultetet finner at dagens verdier: er dekkende for hva UiS ønsker og evner å stå for samsvarer med de verdier som praktiseres i dag greit kan knyttes til utdanning, forskning og utvikling og formidling er balansert i forhold til de naturvitenskaplige, samfunnsvitenskaplige og humanistiske perspektiver. Et verdisett bør være stabilt over tid. Det humanistiske fakultet foreslår at dagens verdisett får stå uendret. Fakultetet peker samtidig på at den utdypende tekst som er knyttet til verdiene Det humanistiske fakultet Ledergruppen 1

2 bør revideres med jevne mellomrom, slik at den fanger opp utviklingen i samfunnet og vitenskapene (eksempelvis slik at klimaproblematikken inngår i utdypingen av globalt ansvar). I fakultetets arbeid ble begrepene kvalitet og relevans trukket fram som spesielt interessante alternativer. Fakultetet går allikevel for å beholde verdiene uendret, idet kvalitet allerede står sentralt i universitetets lovpålagte formål, og siden kvalitetsreformen har innført at relevans ses som et aspekt av kvaliteten. Åtte verdibegrep er mye. Med mange verdier kan det bli lav oppmerksomhet på hver enkelt verdi. Fakultetet foreslår at det legges vekt på å holde verdiene i fokus også gjennom å knytte dem til utvikling i samfunnet. Når eksempelvis Kulturdepartementet nå har fastsatt 2008 som det nasjonale Mangfoldsåret kan dette knyttes opp mot vår tilsvarende verdi. Fakultetet mener at verdiene må få en mer sentral rolle (jfr forslag til overordnede strategier nedenfor). Fakultetet har vurdert verdisettets kvalitet og relevans. Slike verdisett domineres ofte av verdier som dels er opplagte ( det skulle bare mangle -verdier) og dels er allment aksepterte. Slike verdier bidrar lite i retning av kvalitet og relevans. Fakultetet er derfor meget tilfreds med at universitetets verdisett omfatter mangfold, globalt ansvar og fellesskap. Verdisettet har særpreg, samtidig som spesielt disse verdiene sikrer verdisettets samfunnsrelevans og kvalitet. Det humanistiske fakultet vil spesielt understreke at spesielt verdien mangfold, men også verdiene globalt ansvar og fellesskap er avgjørende for verdisettets kvalitet og relevans, slik at disse må skjermes særskilt i det videre arbeidet. 3. FORSLAG TIL MÅL OG STRATEGIER I fakultetets arbeid med Strategi kom det fram bred enighet om at dagens visjon og verdier er gjennomarbeidede, gode og velegnede for institusjonen. Kontakt med de andre fakultetene indikerer at dette synet er gjengs over hele virksomheten. Den brede samstemtheten kan i seg sjøl være god nok grunn til å rettferdiggjøre en sterkere oppfølging av visjon og verdier. Samtidig vet vi at både visjon og verdier bare kan bli noe annet enn tomme ord når de faktisk innvirker på hva vi gjør, gjennom våre beslutninger, prioriteringer og dag til dag operasjon. Det humanistiske fakultet mener at sentrale elementer i universitetets langsiktige mål og strategi må være å oppnå at visjon og verdier benyttes mye mer aktivt i beslutninger, prioriteringer, ressursallokeringer, tiltak og dag til dag operasjon. Vi ønsker rett og slett å kle visjonen og verdiene i arbeidstøy, og la dem få jobbe for sin eksistens. Slik aktivisering og operasjonalisering av visjonen og verdiene må være universitetets overordnede mål og strategi for perioden, og som andre mål og strategier må vurderes i forhold til. De overordnede mål og strategier må også være sentrale for hvordan vi skal oppfylle institusjonens lovpålagte hensikt. OVERORDNEDE MÅL OG STRATEGIER FOR UNIVERSITETET I STAVANGER Fakultetet mener at universitetets overordnede mål og strategier må være overordnet også i den forstand at de gjelder likt for hele virksomheten. Mål og strategier som tilpasses det enkelte fakultet må derfor ikke tas med blant institusjonens overordnede mål og strategier. Mål 1: Våre aktiviteter skal bidra stadig bedre til at vi nærmer oss vår visjon. 2

3 Visjonen kan trekkes mer aktivt inn som føring i forhold til våre tiltak, aktiviteter, beslutninger og planer. Vi kan bruke visjonen aktivt eksempelvis gjennom å prioritere tiltak der det er vist at tiltaket fremmer visjonen (eksempelvis ved at tiltaket utfordrer det velkjente, utforsker det ukjente, eller er innsiktsgivende). Gjennom rapportene våre kan det synliggjøres hvilket bidrag den enkelte prosess, delprosess og enhet gir til oppnåelse av visjonen. Fakultetet foreslår følgende strategi for mål 1: Vi skal aktivt prioritere de tiltak og aktiviteter som bidrar positivt til visjonen. Mål 2: Våre verdier skal komme stadig bedre til syne i all vår virksomhet. Verdiene kan brukes i mye større grad enn i dag både i forhold til enkeltstående tiltak, aktiviteter, beslutninger og planer. Verdiene kan inngå som vurderingsaspekter og føringer i årsplan, treårig strategi og handlingsplan, og i våre faste rapporter. Fakultetet mener at gradvis forbedring er veien å gå for å nå dette målet. Både organisasjonen og den enkelte må bestrebe seg på å bringe verdiene mer aktivt inn i tenking og handling 1. Fakultetet foreslår følgende strategier for å nå mål 2: Våre verdier skal ha en sentral posisjon i universitetets interne styringsdialoger. Vår oppfatning av kvalitet må bygge på verdiene. De må derfor stå sentralt i kvalitetssystemet, som en selvfølgelig og integrert del av systemet. Verdiene skal i økende grad brukes i markedsføringen av universitetet. Vi skal aktivt prioritere de av planene, tiltakene og aktivitetene som fremmer verdiene våre. UNDERLIGGENDE MÅL OG STRATEGIER Når det gjelder de bestilte hovedområdene foreslår fakultetet følgende mål og strategier for universitetet: Utdanning Nye bachelorgrader må ta utgangspunkt først og framst i visjon, verdier og hva som etterspørres i samfunnet. Lavere grads programmer skal kvalifisere til opptak i de høgere gradene. Bachelor- og masterprogrammene bør utvikles i retning av større andel programmer med linjevalg eller spesialiseringsretninger. I tråd med Bolognaprosessen bør programnavnet formidle både faglig innhold/fundament og angi læringsutbytte mer konkret gjennom linje eller spesialiseringsbetegnelse. Masterprogrammenes moduloppbygging må i størst mulig grad være basert på et (ensartet) rammeverk som gjør det mulig å benytte modulene i flere programmer. Organisasjonen må utvikles i tettere samarbeid mellom sentrene og utdanningene. Profesjonsutdanningene skal ha gjennomgående profesjonsprofil fra bachelorgrad til master- og doktorgrad. Universitetet skal øke andelen av programmer som kombinerer institusjonens fremste kompetanser på tvers av fakulteter, sentre og institutter. 1 Under arbeidet med dette punktet ble følgende trukket fram som et eksempel: Kan universitetet fortsette å hakke på de små språkfagene når vi har mangfold og internasjonal orientering som verdier (og FN har bestemt at 2008 skal være det internasjonale språkåret)? 3

4 Universitetet må i større grad utvikle undervisningskvaliteten gjennom utvikling av undervisningsformene og undervisningskompetansen. Undervisningen skal være nyskapende og basert på den foreliggende forskning. Øke bruken av studentaktive læringsformer, samt bruke viderekomne studenter mer aktivt i undervisning og studentassistanse på lavere nivå. Studentrekruttering og opptak så vel som undervisning må tilpasses for bedre å gjenspeile det flerkulturelle samfunn. Antallet nettbaserte programmer må økes. Fakultetenes kompetanse i markedsføring av egne programmer må forbedres. Forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Den nye universitets- og høgskoleloven introduserer det samlende begrepet forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Fakultetets syn er at også Universitetet i Stavanger må benytte det samlende begrepet i tilfeller der alle tre elementer berøres. Dette gjelder ikke minst tekst knyttet til strategier og handlingsplaner. I universitetets samlede virksomhet skal forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid stå like sentralt som undervisning. Universitetet må ha som mål å heve kvaliteten på universitetets forskning og faglige og kunstneriske utviklingsarbeid gjennom å heve de ansattes kompetanse. Målet bør omfatte videreføring og videreutvikling av programmer som forskerskoler, førstelektorprogrammet, mentorprogrammet og PhD-programmet. Vi skal være det nasjonale referansepunktet for spesialområdene våre, og skal ha mål om fagmiljøer på SFF-nivå. Universitetet skal styrke og profilere profesjonsrettet forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Universitetet skal styrke sin posisjon som kompetansebyggende aktør i samfunnet gjennom økt forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid i partnerskap med aktører i næringsliv og offentlig sektor. Universitetet skal sette mål for publiseringsnivå per vitenskaplig ansatt på kortere og lengre sikt. Universitetet skal ha etablerte forskningsgrupper innenfor alle prioriterte fagområder. Universitetet skal sette mål for antallet disputaser på kortere og lengre sikt. Formidling Muligheten til å påvirke egen ressurssituasjon er en viktig rammebetingelse for utøvelse av ledelse. Resultatbasert finansiering eller premiering kan gi økt mulighet til å påvirke egen ressurssituasjon. Det kan være et problem når denne muligheten finnes på to av de tre primære virkeområdene. Universitetet må arbeide for å sikre finansiering gjennom premiering av formidling. Formidlingsvirksomheten må innarbeides i ressursfordelingsmodellen og tas opp i budsjettdiskusjonene. Det må arbeides for premiering av formidlingsvirksomhet. Universitetet må videreutvikle systemet for dokumentasjon og registrering av formidlingsvirksomhet. 4

5 Universitetet skal produsere læremidler, fonogrammer og kunstneriske produksjoner. Universitetet støtter prinsippet om åpen tilgang til publikasjoner ( Open access ). Universitetet skal styrke sin rolle som formidler i samfunnet gjennom foredrag, utstillinger, konserter, forestillinger, kurs, og media. Som strategi for å nærme seg visjonen skal universitetet delta i samarbeidet for å gjennomføre Bjergstedvisjonen. Organisasjon og ressurser Universitetet må utvikle en organisasjon som ivaretar de vitenskaplig ansattes behov for velfungerende miljøer innen sin disiplin så vel som programmenes og profesjonsutdanningenes behov for tverrfaglighet. Utviklingsarbeidet må gjøres med den grundighet denne grunnleggende problemstillingen foreskriver. Universitetet som organisasjon skal være dimensjonert for, ut i fra, og knyttet til primæraktivitetene. Universitetet skal prioritere heltidsstudenten gjennom velferdstiltak, men også utvikle et attraktivt virtuelt universitetsområde, og utnytte de muligheter teknologien åpner i det enkelte fagområde. Vi skal forbedre vår innsikt i hva som er våre særtrekk, og utvikle og formidle de positive særtrekkene tydelig. Vi må rekruttere personell som er fleksible og som evner å omsette egendefinerte utfordringer i praksis, og som finner en god balanse mellom det individuelle og det kollektive. Vi må rekruttere vitenskaplig og administrativt personell slik at det flerkulturelle samfunn gjenspeiles bedre. Universitetet skal være et ledende læringsmiljø, og må selv være lærende og lyttende i alle ledd. Universitetet skal ha bygninger, studie- og arbeidsforhold som er tilpasset ambisjonene i organisasjonen. Universitetet skal stille strengere krav til fleksibilitet, utnyttelse, ressursbruk og nytteverdi i de sentrale virksomhetsprosessene 2. 2 Forsknings- og utviklingsprosessene, gjennomføringsprosessene, studentrelasjonene og de støttende prosesser. 5